Sigbjørn Molvik (SV) (ordfører for saken): Jeg er glad for å kunne si at en samlet sosialkomite i denne saka legger fram en enstemmig innstilling for Stortinget. Dermed skulle det endelige klarsignalet være gitt for å starte bygginga av en ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim. Dette er et lenge etterlengtet prosjekt, som vil være av stor betydning både for de sykehusansatte, for studenter og lærere ved de høyere utdanningsinstitusjonene i byen og sjølsagt aller mest for pasientene, både i Trondheimsområdet og i hele Helseregion Midt-Norge.

Spørsmålet om ny universitetsklinikk i Trondheim har en lang forhistorie som jeg ikke skal komme mye inn på her, men nøye meg med å vise til at Stortinget våren 2001 sluttet seg til et forslag fra daværende regjering Stoltenberg om å foreta en utredning av en alternativ plassering på Dragvoll i Trondheim før en eventuell byggestart på Øya.

Sluttrapporten fra denne utredninga foreligger nå, og det er på bakgrunn av den at en samlet sosialkomite slutter seg til Regjeringas konklusjon om ikke å omgjøre den tidligere beslutningen om at den nye universitetsklinikken i Trondheim skal ligge på Øya.

Etter komiteens syn utgjør sluttrapporten et godt beslutningsgrunnlag, og den belyser alle viktige og relevante problemstillinger knyttet til lokaliseringsspørsmålet på en god måte. Når komiteen har konkludert med å holde fast ved Øya som plassering av det nye sykehuset, er det flere grunner til det. Jeg skal komme inn på noen av dem.

Komiteen har lagt vekt på at Øya-alternativet er kommet mye lenger i plan- og prosjekteringsarbeidet og er betydelig bedre kvalitetssikret enn hva tilfellet er for Dragvoll. Det betyr også at det er stor usikkerhet knyttet til kostnader når det gjelder planlegging og framdrift ved en eventuell utbygging på Dragvoll. Dette ville kunne innebære en betydelig utsettelse av byggestarten – og dermed også av ferdigstillelsen. Av hensyn til den vanskelige driftssituasjonen i nåværende nedslitte lokaler og det prekære behovet for større arealer finner ikke komiteen en slik utsettelse akseptabel. Dette var også en hovedargumentasjon i de mange høringsuttalelsene som kom inn i saka.

Fordi pasienter og ansatte ved sykehuset trenger et moderne sykehus så raskt som mulig, var det viktig for komiteen å finne en løsning som gjør det mulig gradvis å ta i bruk deler av utbygginga underveis før hele prosjektet er ferdigstilt, og en slik mulighet er det bare Øya som gir. Ved en eventuell bygging på Dragvoll ville en måtte bruke de nåværende gamle og nedslitte lokalene ennå i mange, mange år – helt til hele det nye prosjektet var ferdig.

Det var også avgjørende for komiteen å ivareta den viktige funksjonen et universitetssykehus har – og skal ha – for undervisning og forskning. I en slik sammenheng er en tett samlokalisering mellom universitetssykehuset og Det medisinske fakultetet helt avgjørende for å legge til rette for et optimalt samarbeid. Den geografiske nærheten mellom Det medisinske fakultetet, teknologimiljøet på Gløshaugen i Trondheim og sykehuset på Øya er en viktig årsak til de gode resultatene dette samarbeidet kan vise til. Komiteen ønsker ved å velge Øya å legge til rette for at dette kan fortsette og utvikles videre.

En innvending som fra forskjellig hold har vært reist mot Øya som lokaliseringssted, er arealspørsmålet. Øya har et begrenset areal, og i så måte har Dragvoll et fortrinn. Når komiteen likevel ender opp med å anbefale Øya, er det med bakgrunn i at de tilgjengelige arealene – til tross for sine begrensninger – ikke vil være til hinder verken for den planlagte bygginga eller for eventuelle framtidige utvidelser.

Komiteen har også lagt vekt på at å plassere en så stor arbeidsplass som et sykehus i utkanten av byen – slik Dragvoll er – ville gå på tvers av lokalt vedtatte planer om byutvikling i Trondheim.

Når det gjelder kostnadene, vil bygginga kunne starte opp innenfor de tidligere vedtatte kostnadsrammer på 4, 538 milliarder kr.

Det har tidligere vært en del usikkerhet omkring hvorvidt et pasienthotell og et teknisk forsyningssenter skal inngå i fase 1 av utbygginga. En samlet komite foreslår derfor i innstillinga at både pasienthotell og teknisk forsyningssenter kan igangsettes, og at disse skal inngå i fase 1 av prosjektet. Stortinget ber videre Regjeringa komme tilbake til finansiering av disse formålene på en slik måte at dette verken forsinker byggestarten eller framdrifta av fase 1.

Komiteen er sterkt opptatt av psykiatriens plass i det nye sykehuset. I den forbindelse er det et mål å bygge ned det skarpe skillet som ofte har vært mellom somatikk og psykiatri. Det er derfor enighet i komiteen om at et psykiatrisenter skal være en del av utbyggingsprosjektet, og man foreslår at det utredes på hvilken måte dette senteret kan inkluderes i fase 2. Dette er viktig å få til også av hensyn til den integrerte legeutdanninga NTNU driver, der ulike spesialområder supplerer hverandre.

Som saksordfører er jeg glad for at det er en samlet og enstemmig sosialkomite som anbefaler Stortinget å gjøre de vedtak som ligger i tilrådinga. For en så stor og viktig sak er det en styrke.

Jeg vil til slutt understreke det sterke behovet for å få på plass en moderne og tidsmessig universitetsklinikk i Trondheim, både for regionen som helhet og med funksjon som lokalsykehus for Trondheimsområdet, og jeg forutsetter derfor at den utbygginga som Stortinget i dag vil gjøre vedtak om, kan komme i gang så raskt som det praktisk er mulig.

Asmund Kristoffersen (A): Stortinget vil i dag fatte et vedtak som betyr et godt steg framover for Helse-Norge, ikke minst for befolkningen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, men også for landet ellers, som i framtiden vil nyte godt av et bedre universitetssykehus enn det vi har i dag.

Nå vil Helse Midt-Norge RHF få et samlet ansvar for prosjektet, dvs. styringsansvar og fullmakt til inngåelse av kontrakter innenfor de rammer vi nå fastsetter. Helsedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet får fullmakt til å sette i gang fase 1 i prosjektet.

Denne fasen har en kostnadsramme på 4,538 milliarder kr regnet i 2000-kroner. I tillegg til denne kostnadsrammen til fase 1 kommer byggingen av et pasienthotell og teknisk forsyningssenter, til anslått kostnad på 179,1 mill. kr.

Komiteen har vært tydelig på at disse to prosjektene skal inngå i fase 1 i utbyggingen, noe jeg finner grunn til å understreke.

Denne nye universitetsklinikken skal avløse en bygningsmasse som har vokst helt siden 1902 uten noen helhetlig plan og utbyggingsstrategi for det som nå er universitetsklinikkens oppgaver. Det er åpenbart at denne bygningsmassen ikke er egnet for dagens diagnostiserings- og behandlingsmetoder, og heller ikke til å møte de utfordringer som ligger i framtiden. Naturlig nok er vedlikeholdskostnader og fornyelser holdt på et minimumsnivå i flere år i forventning om nye bygg.

Nå kommer det, og det har av hensyn til både pasienter og personale vært åpenbare grunner til å komme i gang med bygging nå. Øya er også i denne sammenheng et meget godt alternativ for plassering av sykehuset.

Jeg mener også at den gode utviklingen det eksisterende universitetssykehuset har hatt, også skyldes det nære samarbeidet sykehuset har hatt med Det medisinske fakultet og teknologimiljøet på Gløshaugen. I dette samarbeidet har geografisk nærhet hatt stor betydning. Dette legges det nå til rette for å videreføre ved plassering på Øya.

Når Stortinget i dag behandler bygging av ny universitetsklinikk igjen, henger dette sammen med behovet for vurdering av alternativ plassering på Dragvoll-området ut fra flere forhold.

Nå er dette utredningsarbeidet gjort. Selv om plassering på Dragvoll ville ha vært et fullgodt alternativ både økonomisk og faglig sett, kan et enstemmig storting i dag velge den opprinnelige plassering i trygg forvissning om at vi gjør et riktig og godt valg.

Jeg vil avslutningsvis understreke psykiatriens plass i den nye universitetsklinikken. Derfor er det viktig at vi i dag gir et entydig signal i forbindelse med videre utredning av fase 2, der et psykiatrisenter må innpasses og inkluderes.

Det er god grunn – slik også saksordføreren var inne på – til å bygge ned eksisterende skiller mellom psykiatri og somatikk. Jeg antar at dette blir ivaretatt i den videre planlegging og prosjektering.

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Kjært barn har mange navn: RIT 2000, RIT «Lekkert», Helsebygg Midt-Norge. Og ny universitetsklinikk i Trondheim, St.prp. nr. 53 for 2001-2002, som vi nå behandler, er forankret i gjentatte tidligere stortingsvedtak.

Personlig har jeg som tidligere fylkeskommunal helsepolitiker i Møre og Romsdal og i regionen hatt anledning til å følge prosjektet fra unnfangelsen, gjennom planarbeidet og fram til oppstart nå.

Helseregion Midt-Norge trenger sårt et framtidsrettet regionsykehus som i tråd med dagens medisinske og teknologiske utvikling blir i stand til å sette pasientenes behov i sentrum.

Det er derfor viktig at en videre utredning av fase 2, der en skal vurdere om det finnes alternativer, eventuelt mulige forbedringer, ikke bidrar til ytterligere uheldig forsinking av totalprosjektet, og at en unngår ytterligere politisk tautrekking og komplikasjoner underveis.

Driftssituasjonen ved dagens universitetssykehus er svært presset, sett så vel fra pasientens som de ansattes side, og vi vet at dagens St. Olavs Hospital driver med dispensasjon fra tilsynsmyndighetene i påvente av nye lokaler.

En gradvis innflytting i nye arealer etter hvert som sentrene ferdigstilles på Øya, vil derfor avhjelpe en vanskelig driftssituasjon i dagens nedslitte lokaler. Det betyr at avgjørelsen om at universitetssykehuset skal bygges på Øya, er riktig, og at løsningen vil gi en etterlengtet arealøkning også på kort sikt.

En kan stille spørsmål om hvorvidt det var riktig å stoppe prosjektet for å utrede alternativ plassering på Dragvoll. Og det er fremdeles usikkert hvor store ekstra kostnader utredningen av Dragvoll har medført i tillegg til forsinket byggestart. Det som er mulig å slå fast så langt, er at utsettelsen har vist at de fleste som har uttalt seg i prosessen, har bidratt positivt til fordel for Øya, som det nå innstilles på.

Fase 1, som skal stå ferdig i 2005, utgjør ca. 44 pst. av det planlagte totalarealet. Det inkluderer to kliniske sentre: Nevrosenteret og Kvinne-Barnsenteret, samt Laboratoriesenteret. I tillegg ber komiteen om at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med kostnadsramme for pasienthotell og teknisk forsyningssenter på en slik måte at en unngår ytterligere forsinkelser for byggestart og framdrift av fase 1. Dette er viktig.

Kropp og sjel henger tett sammen ved utvikling og behandling av sykdom. Likevel har vi i årenes løp skapt kunstige skiller mellom behandlingssted og behandling av psykiatriske og somatiske sykdommer. Morgendagens sykehus vil stå overfor andre og mer kompliserte utfordringer enn dagens. Jeg tenker da spesielt på det å se somatiske og psykiske plager samlet.

Vi opplever i dag blandingsproblemer innen rus og psykiatri. Dette er problemer som ofte utløser eller utløses av andre somatiske sykdommer. Samtidig opplever vi at stadig flere eldre får stilt feil diagnose fordi de plages av symptomer som ligner Alzheimers sykdom eller annen primær hjernesykdom. Det viser seg at problemene ofte kan ha helt andre årsaker, som ernæringssvikt, infeksjoner eller ulike former for organsvikt.

Kyndig psykiatrisk kompetanse, lett tilgjengelig, sammen med spesialister innen ulike somatiske spesialiteter, spesielt i utredningsfasen, vil bedre kunne se hele mennesket og gi pasienten rett diagnose og raskere behandling. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komite har bedt Regjeringa sørge for utredning av hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 av utbyggingen. På den måten bidrar Stortinget til å forme et regionsykehus for morgendagen og i tråd med utviklingen.

Det er svært viktig å tenke nytt. Det er viktig å se hele mennesket når det skal behandles, det være seg for somatiske eller psykiske plager, som ofte går hånd i hånd. En må derfor i framtida jobbe målbevisst for bedre å samordne psykiatrisk og somatisk utredning og behandling på en måte som sikrer at foreldede barrierer brytes.

Høyre er tilfreds med innstillingen som foreligger fra en samlet og enstemmig sosialkomite.

Finn Martin Vallersnes hadde her tatt over presidentplassen.

John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder): Som meddelt av saksordfører har komiteen lagt fram en enstemmig innstillingen, og jeg vil gjerne bemerke at saksordføreren her har gjort en meget god jobb.

Byggingen av nytt universitetssykehus i Trondheim har hatt en lang og trang fødsel, og jeg er glad for at vi endelig kan gjøre et sluttvedtak om at byggingen nå skal påbegynnes. Regionsykehuset i Trondheim har en nedslitt bygningsmasse som etter dagens krav er lite egnet for moderne sykehusdrift. Jeg legger imidlertid ikke skjul på at Fremskrittspartiet har vært noe skeptisk til sykehusprosjektet på Øya og til sentermodellen. Vi har vært skeptisk til tomtevalget, fordi tomtearealet rundt det bygget som nå reises, til dels er sterkt begrenset med tanke på fremtidens muligheter for utvidelser, som da må skje ved ekspropriering av privat grunn og privat eiendom. Fremskrittspartiet var derfor enig i at det ble gjort en utredning om alternativt tomtevalg på Dragvoll. Nevnte utredning, som også var preget av tidsnød, hadde mange usikkerhetsmomenter i seg både med hensyn til byggestart, ferdigstillelse og ikke minst innsparing ved å flytte prosjektet fra Øya til Dragvoll. Fremskrittspartiet er derfor enig i at en nå velger Øya, og har merket seg at dette er også brukerorganisasjonene og de fleste høringsinstansene enig i.

En annen skepsis som Fremskrittspartiet har hatt, og fortsatt delvis har, gjelder valget av den såkalte sentermodellen, som flere utredninger har slått fast kan bli en kostbar driftsmodell. Jeg er derfor glad for at man også i Dragvoll-utredningen bemerker dette, og at Regjeringen og Helse Midt-Norge vil se på en korrigering av sentermodellen som fører til lavere driftskostnader og personalbesparelse, særlig når det gjelder anestesi- og intensivpersonell.

Ingen bør bli særlig overrasket om den såkalte kostnadsramme for fase 1 i utbyggingen vil overstige kalkylen på 4,5 milliarder kr, idet dette byggeprosjektet forutsetter drift, riving og bygging på samme tid og over relativt lang tid. Det er etter min mening derfor viktig at departementet via Helse Midt-Norge nøye følger opp investeringskostnadene under utbyggingen av fase 1. Fremskrittspartiet vil imidlertid bemerke at investeringskostnadene i et såpass stort og komplisert bygg ikke er det vesentligste, men at sykehuset får en utforming når det gjelder tekniske løsninger som gjør det mulig med kostnadseffektiv drift.

Jeg vil avslutningsvis vise til en enstemmig merknad, hvor komiteen understreker at det skarpe skillet en i dag har mellom psykiatri og somatikk, må bygges ned, og man foreslår i den sammenheng at det utredes hvordan et psykiatrisenter kan inkluderes i fase 2 i prosjektet for universitetsklinikk i Trondheim. Jeg ser det slik at fremdeles har psykiatrien litt for mye preg av særomsorg, noe som virker stigmatiserende for mennesker med psykiske lidelser. Det ville derfor være en fordel om man kunne inkorporere psykiatrien i det øvrige helsevesenet på linje med andre spesialiteter, som eksempelvis geriatri, nevrologi osv.

Helt til slutt vil jeg henstille til Helse Midt-Norge via helseministeren at man prøver å skjerme de innlagte pasientene under byggefasen. Vi har noe tilsvarende, om ikke i samme størrelsesorden, ved Vestfold Sentralsykehus, hvor man har bygd over flere år. Denne byggeperioden og byggeutførelsen har vært til meget stor sjenanse og slitasje for de enkelte pasienter som har vært innlagt der, over lang tid. Når man starter på Øya, må man så godt som mulig prøve å gjøre noe med dette for å skjerme pasientene på en best mulig måte, slik at det ikke fører til tilleggsproblemer for de enkelte pasientene.

Ola D. Gløtvold (Sp): Det er gledelig at Stortinget i dag kan gjøre vedtak om igangsetting av bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim. Dette har vært en relativt langvarig sak. I forkant av vedtaket i dag foreligger to avtaler med Sør-Trøndelag fylkeskommune som ansvarlig utbygger. Etter at lov om helseforetak kom, er det altså Helse Midt-Norge som nå skal ha hovedansvaret, og vi har fått en utredning av alternative lokaliseringsområder. Øya var hele tiden inne i de opprinnelige planene, men så foreslo helseminister Tore Tønne i sin tid at man også skulle utrede lokalisering på Dragvoll. Det som har kommet ut av den undersøkelsen, er en utredning som har vært på høring, der de aller fleste sentrale interesser har sagt at Øya bør velges. Det gjelder bl.a. uttalelser fra Helse Midt-Norge, St. Olavs Hospital selv, NTNU, Trondheim kommune, Høgskolen i Sør-Trøndelag, fylkeslegen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det er viktige og tunge høringsinstanser i denne sammenheng. Ikke minst vil det være riktig å si at en byggeprosess med alt det som skulle gjøres av tekniske utredninger og vedtak, ville med en utbygging på Dragvoll utsette dette enda mer enn hva vi nå kanskje har sett i denne siste fasen.

Første byggetrinn har en kostnadsramme på drøyt 4,5 milliarder kr målt i 2000-kroner. Så vet vi også at det i forbindelse med første byggetrinn, eller fase 1, er snakk om pasienthotell og teknisk forsyningssenter til ca. 180 mill. kr. En samlet komite går sterkt inn for at framdriften og utbyggingen av dette skal inngå i fase 1, og jeg håper at det vil skje uten at det vil bety noen utsettelse av prosjektet.

Den vurderingen som ble gjort av Dragvoll, har tatt sin tid. Den har også kostet en del ressurser. Det er ikke beregnet av departementet. Men ifølge Dagbladet av 15. april i år har denne vurderingen av Dragvoll kostet mellom 50 og 100 mill. kr, pluss at det har ført til en del problemer både for fagmiljøet, for RiT og for en del av de private operatører som en vel også er avhengig av for å føre opp et så stort utbyggingsprosjekt som ny universitetsklinikk i Trondheim er.

Jeg vil også, i likhet med de foregående talere, si at alt i alt er Øya-prosjektet det beste. Det er en samlet komite som anbefaler det i dag. Øya har en del pre, bl.a. at en kan bruke den bygningsmassen som er på stedet hele tiden, en kan få tatt i bruk deler av utbyggingen som inngår i fase 1 før ferdigstillelse av hele prosjektet. Det er viktig ikke minst for pasientene. At det også skaper problemer at en skal drive anleggs- og bygningsarbeid i et område der en samtidig skal ha full sykehusdrift, er helt klart, og det må være en klar forutsetning at en prøver å gjøre dette så skånsomt som mulig, slik at det er mulig å drive full sykehusaktivitet samtidig i de gamle lokalene.

Det er også viktig at en har et samarbeid med forsknings- og utdanningsmiljøene i Trondheim. Den geografiske nærhet som er mellom Øya, Det medisinske fakultet og teknologimiljøet på Gløshaugen, skulle tilsi at en får til dette. Ved siden av det er det grunn til å minne om at Høgskolen i Sør-Trøndelag har bedt om et noe større areal for sin tilstedeværelse i dette byggeprosjektet på Øya. Det gjelder et areal utover det de har fått nå, bl.a. med bakgrunn i at studiet for radiografer skal inn her, og de trenger avansert teknisk utstyr som de da må kunne klare å få brukt i en samhandling med St. Olavs Hospital. Samtidig er det også slik at Høgskolen i Sør-Trøndelag skal overta en del av den bedriftsinterne spesialutdanningen ved sykehuset. Dette gjør at en må få det arealbehovet som Høgskolen i Sør-Trøndelag påpeker, inn i utbyggingen nå.

Jeg vil, som tidligere talere har påpekt, si at det er viktig at en får et godt og nært forhold mellom somatikken og psykiatrien i et slikt stort utbyggingsprosjekt. Det er viktig for pasientene, ikke minst i forhold til bl.a. geriatri, hvor man gjerne har et nært forhold mellom somatiske lidelser og psykiske lidelser. Det er også viktig i forbindelse med rusbehandling bl.a., og det er viktig i forhold til den integrerte legeutdanningen som NTNU driver, som har begge disse spesialområdene i seg, og da er det viktig at en har en stor, tung institusjon som kan samordne dette, der folk kan få både utdanning og praksis samtidig.

Med disse ord vil jeg anbefale at denne utbyggingen skjer, og at en tar hensyn til de tre romertallsforslagene som en enstemmig komite legger fram i dag.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Med fredagens prinsessebryllup i friskt minne er det en glede å kunne konstatere at nok en stor begivenhet ser ut til å kunne finne sted i Midt-Norge: igangsetting av utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim.

Vårt politiske system forutsetter at meninger brytes. Da er det også positivt å registrere at man etter grundig behandling av komplekse saker kan komme til bred tverrpolitisk enighet, slik dette kommer til uttrykk i sosialkomiteens enstemmige innstilling om at fase 1 av ny universitetsklinikk i Trondheim nå skal realiseres.

Utredningen av mulig alternativ lokalisering ble som forutsatt ferdigstilt før årsskiftet. I den påfølgende høringsrunden var det gjennomgående bred oppslutning om at utbyggingen bør igangsettes på eksisterende sykehusområde på Øya. Denne brede enigheten har vært et sentralt moment, både ved Regjeringens og jeg forstår ved komiteens behandling av saken, og danner et meget godt utgangspunkt for den realiseringsfase som prosjektet nå går inn i.

Det har vært reist spørsmål om hvorvidt det har vært riktig å ta denne ekstrarunden med utredning av alternativ lokalisering og prosjekt. Manglende igangsetting av utbyggingen har medført en del uro og usikkerhet, og en del utsettelseskostnader.

Jeg legger til grunn at utsettelsen vil kunne gagne prosjektet. Resultatene både fra utredning og høringsrunde har vært nyttig kunnskap i denne siste beslutningsrunden. Vi har nå et bedre grunnlag for å fatte endelig beslutning om plassering og realisering, og har i større grad enn tidligere fått synliggjort en stor grad av konsensus blant de involverte miljøene.

Universitetsklinikken er et integrert sykehus- og universitetsprosjekt. Bred enighet blant brukerinstitusjonene om igangsetting av fase 1 på Øya lover godt for et aktivt og godt samarbeid mellom brukermiljøene på sykehussiden og på universitets- og høgskolesiden.

Gjennom Dragvoll-utredningen har det dessuten fremkommet verdifulle erkjennelser, som i kombinasjon med det idégrunnlaget prosjektet har vært tuftet på, vil kunne nyttiggjøres inn mot å få til et best mulig og driftsøkonomisk godt prosjekt på Øya. En sentral forutsetning i forslaget som er lagt fram for Stortinget, er nettopp at det settes noen nye premisser også for Øya-prosjektet.

Jeg har merket meg komiteens merknader når det gjelder realisering av pasienthotell og teknisk forsyningssentral, og er positiv til at også disse formålene kan igangsettes slik at fremdriften for fase 1 ikke forsinkes ytterligere. Jeg har videre merket meg komiteens merknader når det gjelder mulige driftsmessige innsparinger som følge av en revurdering av sentermodellen, og er selvsagt enig i at dette området krever særskilt oppmerksomhet. Jeg minner om at en sentral forutsetning i det foreslåtte opplegget er at en modifisert modell skal legges til grunn for prosjektet med vekt på å finne bedre faglige og driftsøkonomiske løsninger enn opprinnelig planlagt. Dette arbeidet er allerede påbegynt i prosjektorganisasjonen og vil inngå i oppdraget som vil bli formidlet overfor Helse Midt-Norge etter stortingsbehandlingen her i dag.

Komiteen er sterkt opptatt av psykiatriens plass ved byggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim. I denne forbindelse understreker komiteen at et skarpt skille mellom psykiatri og somatikk må bygges ned. Også av hensyn til den integrerte legeutdanningen som NTNU driver, der ulike spesialområder supplerer hverandre, er det etter komiteens mening viktig å finne løsninger som tar hensyn til dette.

Departementet vil nå sette i gang et arbeid for å gjennomgå planene for fase 2. I dette arbeidet vil det også legges vekt på å utrede hvordan et psykiatrisenter kan innpasses i utbyggingsprosjektet. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet når rammer og retningslinjer for denne delen av utbyggingsprosjektet er klarlagt.

Planlegging og utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim er en stor og viktig, men også en vanskelig sak. Prosjektet har sin spesielle og langvarige forhistorie, bl.a. relatert til kostnadsøkninger, stedsvalg og utbyggingsmodell. Den ekstrarunden som nå er gjennomført, gjør at prosjektet framstår som mer robust og med større grad av læring. Jeg nevner at ved Stortingets gjennomgang av Nytt Rikshospital-prosjektet var det å tillate seg læring underveis i prosessen et helt sentralt poeng.

Nå er fremdrift for utbyggingen sentralt. Et stort og grundig forarbeid ligger til grunn for proposisjonen som er fremmet for Stortinget. Med det vedtaket Stortinget inviteres til å fatte i dag, kan vi omsider komme i gang med selve realiseringen av dette store og viktige utbyggingsprosjektet. Det trengs et nytt og moderne sykehus i Trondheim. Grunnlaget er nå lagt.

Gunhild Øyangen (A): Det er et etterlengtet vedtak som blir fattet i Stortinget i dag, når Stortinget gir sin endelige tilslutning til bygging av ny universitetsklinikk på Øya i Trondheim.

De nåværende bygningene er nedslitte, tungdrevne og under all kritikk når det gjelder arbeidsmiljø. Slike sykehus er ikke et rikt land verdig. Slike sykehus er ikke egnet til pasientbehandling. Slike sykehus er ikke egnet til å skape gode vilkår for rekruttering av nøkkelpersonell. Slike sykehus er ikke egnet til god, faglig utvikling. Det er derfor et løft for pasientene i Midt-Norge og for det medisinske miljø i regionen når spaden endelig kan settes i jorda, slik at en moderne og tidsmessig universitetsklinikk kan realiseres.

Jeg vil gi ros til de lokale politikerne og særlig til våre fremste fylkespolitikere som har kjempet en lang og utrettelig kamp for et godt, spesialisert helsetilbud for mennesker i regionen og for et velfungerende lokalsykehus for pasienter i Trondheim. Jeg vil også gi ros til helseminister Høybråten som har bekreftet Tore Tønnes vedtak om at lokalisering skulle skje på Øya etter en utredning av et Dragvoll-alternativ. Det er bra at Regjeringen ikke lot seg friste til en ny ørkenvandring ved å satse på et usikkert alternativ, til stor skade for det medisinske miljø og for pasientene i Midt-Norge. Det er svært bra at nesten enstemmige uttalelser fra ansvarlige myndigheter lokalt, ansattes organisasjoner og pasientorganisasjoner om en lokalisering på Øya nå blir lagt til grunn. Etter mitt syn ville det vært direkte oppsiktsvekkende om sentrale myndigheter skulle overkjøre Trondheim kommune som reguleringsmyndighet i en så stor lokaliseringssak. Det ville også vært direkte oppsiktsvekkende hvis en skulle se bort fra alle tunge høringsuttalelser lokalt.

Sosialkomiteen har også gjort en god jobb med saken. Det er svært bra at det blir slått fast at det i tilknytning til fase 1 blir realisert et pasienthotell og et teknisk forsyningssenter. Dette er fremkommet etter sterke ønsker fra lokalt hold. Jeg vil også understreke, i likhet med komiteen, at et psykiatrisenter må inkluderes i fase 2 i prosjektet.

Det er også positivt at Høgskolen i Sør-Trøndelag sine behov for arealer blir vurdert, ikke minst av hensyn til sambruk av kostbart utstyr og faglig utveksling. Lokalisering til Øya sikrer også en fortsatt sterk faglig utveksling mellom det medisinske og det teknologiske miljø i Trondheim, slik Stortinget også tidligere har understreket.

Øystein Djupedal (SV): La meg med henvisning til statsrådens innledning bare fastslå at dagens vedtak er nok større for Trondheim enn prinsessebryllupet, selv om det var en hyggelig begivenhet som det var flott å være til stede på, selv for en republikaner.

Dette er en stor dag for Trondheim, det er en stor dag for Midt-Norge, og det er en stor dag for Sør-Trøndelag, men ikke minst er det en stor og viktig beslutning man skal ta for pasienter, for ansatte og for helsepolitikken i de tre midtnorske fylkene.

Det har vært en lang og kronglete vei fram til dette vedtaket. På mange måter er det nesten litt paradoksalt når man tenker på de høye bølgene som til tider har vært, at det nå er en samstemt komite som legger fram sin innstilling, og at dagens debatt på mange måter er uten nerve, og det er en stor styrke for en så viktig sak som dette. Det viser at de lange og kronglete prosessene tross alt har vært viktige, og det viser også at den siste utsettelsen som kom rett før sommeren i fjor, var nødvendig, rett og slett fordi prosessen med alternativ utredning av Dragvoll har feid all tvil til side om at Øya er det beste stedsvalget. Hvis man ikke hadde gjort denne ekstra runden, ville nok mange hatt en nagende tvil om at det kanskje likevel hadde vært bedre på Dragvoll. Denne utredningen slår jo ikke entydig fast at Dragvoll hadde vært et dårligere valg, men høringsrunden og prosessen rundt dette har vist at Øya har så mange åpenbare fordeler at komiteen enstemmig har sluttet opp om dette. Det er en beslutning jeg hilser velkommen.

Det som også har vært klart i lang tid, er at dagens sykehus har vært svært uegnet til moderne pasientbehandling, at det har vært modent for renovasjon, og at bygningsmassen til dels er meget nedslitt. Dagens vedtak betyr at vi vil kunne klare å realisere et moderne sykehus i Midt-Norge, som befolkningen der sårt trenger.

Usikkerheten i denne kronglete prosessen har til dels vært knyttet til mange forskjellige forhold. Den har vært knyttet til hvilken modell man skulle velge, til det som heter sentermodellen, til stedsvalget, som jeg har vært inne på, og den har også gått på kostnader knyttet til dette prosjektet. Jeg føler meg ganske trygg på, selv om kostnader selvfølgelig bestandig vil være usikre, at man nå har fått et så godt grep på dette at de tall som legges frem for Stortinget, i stor grad er det som vil bli realiteten. Dette prosjektet er jo med all respekt utredet oppad og nedad. Man har også en meget kompetent stab i Trondheim, som har gjort det den kan for å få fram de rette tallene.

Det som er viktig med så store utbyggingsprosjekter som vi her står foran, er at vi ikke opplever det samme som vi har opplevd når det gjelder andre store utbyggingsprosjekt, nemlig at man stadig vekk får nye overskridelser som stiller hele prosjektet i miskreditt. Da er det mer ryddig og mer redelig at alle tall – om de er aldri så store – kommer på bordet i forkant, slik at både besluttende myndigheter og ikke minst alle andre vet hva man har å forholde seg til. Mitt sterke ønske og håp er at vi i denne prosessen har fått dette til, og at de tall som i dag forelegges Stortinget, er de tall – også justert for kronekurs framover – som er riktige.

Øya framstår i denne prosessen som det naturlige stedsvalg ut fra mange ulike begrunnelser, selv om også Øya har åpenbare ulemper. Jeg regner jo med at statsråden i den videre prosess sammen med Helse Midt-Norge vil sørge for at de ulemper som åpenbart vil være til stede, både for ansatte og pasienter, når man bygger en ny universitetsklinikk samtidig som man skal drive et sykehus, gjøres minst mulig. Jeg er oppmerksom på at dette har vært et viktig tema også under prosjekteringen av sykehuset. Jeg regner med at man fokuserer sterkt på dette også i framtiden, slik at man sørger for at ulempene minimaliseres, og at man på den måten sørger for at sykehuset kan drives normalt og uten store ulemper også for pasientene som måtte være der.

Jeg vil også gi ros til saksordføreren og til sosialkomiteen for en meget ryddig behandling. Jeg vil kanskje ikke bruke ordet oppsiktsvekkende, men det er svært gledelig at man etter en så lang og kronglete prosess som dette har vært, samles enstemmig om et så viktig vedtak.

Det er også svært gledelig at man her har slått fast at det er sentermodellen som skal legges til grunn. Det er gledelig at man i fase 1 har fått inkludert både pasienthotell og teknisk forsyningssenter. Det er også svært gledelig at man løfter fram psykiatrien i fase 2 og ber statsråden – om ikke direkte, så i hvert fall indirekte – om at psykiatrien inkluderes i fase 2. På den måten unngår man den stemoderlige behandlingen som ofte blir psykiatrien til del.

Den utredningen man ber om i III-forslaget, har allerede gjennom denne debatten i realiteten fått sin konklusjon. Sosialkomiteen mener at dette skal inkluderes i fase 2. Det er jeg svært tilfreds med.

La meg også få lov til å si at jeg synes det er positivt at komiteen har tatt høyde for at man har bruk for et større areal ved Høgskolen i Sør-Trøndelag hvis den samlokaliseres på Øya. Denne høgskolen har også bruk for nye lokaler. Det har vært en sak som Stortinget ved ulike anledninger har hatt til behandling. Når nå dette kan samlokaliseres på Øya, og man i tillegg kan gi dem mulighet til større areal, vil det være til stort gagn for pasienter i Midt-Norge og for helseutdanningen i Midt-Norge.

Dette er altså en stor dag for Midt-Norge. Det vedtaket vi gjør i dag, vil legge grunnlaget for en lang og omstendelig prosess. Jeg tar vel ikke mye feil om jeg sier at også denne saken vil komme tilbake til Stortinget i ulike fasetter gjennom mange år. Men det viktigste vedtaket gjøres i dag. Nå legges grunnlaget for at man skal få en ny, moderne universitetsklinikk i Trondheim og Midt-Norge. Det vil være til stort gagn for innbyggerne i denne regionen.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folkeparti vil gratulere det regionale Helseforetak Midt-Norge – og ikke minst Trondheim kommune – med startskuddet for en ny universitetsklinikk.

Prosessen for å få dette til har vært lang. Jeg legger ikke skjul på at Kristelig Folkeparti har vært skeptisk til de økonomiske prognosene som tidligere ble lagt fram. Vi fryktet et byggeprosjekt med store økonomiske overskridelser. At fase 1 av Øya-prosjektet nå er kvalitetssikret med et sannsynlighetsnivå på 85 pst., finner vi betryggende.

Da utredningen av en utbygging på Dragvoll ble lagt fram, så det ut til at en kunne spare nærmere 1 milliard kr. Det som ikke kom tydelig fram med en gang, var at en flytting av universitetsaktivitetene fra Dragvoll til Øya ville gi et investeringsbehov på nesten 1 milliard kr i nye bygninger. Så en kan vel si at vinninga går opp i spinninga.

I tillegg til at en ikke ville spare penger på Dragvoll-alternativet, var det flere usikkerhetsmomenter, som f.eks. tidspunkt for byggestart og ferdigstillelse.

I likhet med de andre partiene som støtter utbyggingen av ny universitetsklinikk på Øya, har det betydd mye for Kristelig Folkeparti at alle brukerorganisasjoner har ønsket dette alternativet. For brukerne er det viktig at en kan ta i bruk deler av utbyggingen som inngår i fase 1, før hele prosjektet er ferdig utbygd. Jeg tenker bl.a. på Kvinne-Barnsenteret. En slik mulighet er det bare en utbygging på Øya som gir.

Kristelig Folkeparti støtter at en også inkluderer et pasienthotell og teknisk forsyningssenter i fase 1. Et pasienthotell kan bidra til at en slipper å ha pasienter i korridorene.

Dragvoll-utredningen har ikke vært bortkastet. Nye ideer har framkommet, og en vil nå ha forbedringer av den sentermodellen som lå til grunn for utbyggingen på Øya. Reduserte driftskostnader på grunn av dette bør legges fram for Stortinget.

Det er viktig å merke seg at en enstemmig sosialkomite minner om at psykiatrien ikke må nedprioriteres og må inkluderes i fase 2.

En tett samlokalisering og et bredt samarbeid med Det medisinske fakultet, Høgskolen i Sør-Trøndelag og teknologimiljøet på Gløshaugen vil gjøre det spennende og attraktivt å utdanne helsepersonell i en ny universitetsklinikk i Trondheim.

Morten Lund (Sp): Planene for hundreårsjubileet til St. Olavs Hospital legges fram i dag. Det er flott at jubileet kan skje i trygg forvissning om at byggingen nå kan starte på Øya. Det hadde vært bedre om prosessen hadde kommet et og et halv år lenger, for så lang har forsinkelsen blitt.

Den siste omkampen synes jeg var unyttig og unødvendig. Jeg mener at det er det verste eksempel som jeg kjenner til, på at sentralmakten har brøytet seg fram i forhold til lokale vedtak, lokale interesser og vedtak som Stortinget har fattet. Når konklusjonene blir som de blir, unngår vi at våre demokratiske beslutningsprosesser settes i et så uheldig lys som vi kunne ha opplevd om stedsvalget var blitt omgjort gjennom den spontanutredningen som statsråd Tønne foreslo, og som stortingsflertallet sluttet seg til.

Ekstrarunden viser at det er meget bred enighet om stedsvalget. Den viser at planene som forelå, var meget nøkterne. De mange ønskene om økt areal og bedre standard som nå har kommet fram i denne runden, tolker i hvert fall jeg som et uttrykk for at Sør-Trøndelag fylkeskommune har kjørt en stram planprosess, der tanken på pasientene og driftskostnadene har vært de førende.

Jeg er glad for at det er en enstemmig komite som har åpnet for at det kan foretas nødvendige forbedringer underveis. Og jeg tror det må være slik i et kjempeprosjekt der planlegging og utbygging må gå over mange år. Samtidig vil jeg uttrykket et håp om at denne åpenheten i forhold til å vurdere forbedringer ikke oppfattes som invitasjon til nye omkamper.

Jeg tror den ekstrarunden som nå er gjennomført, ikke minst har synliggjort behovet for fasthet i ledelse og gjennomføring. En utsettelse på minst et og et halvt år er meget kostbar, ikke bare for byggherren. Det er svært mange ansatte og pasienter som er berørt. Også i næringslivet har virkningene vært store – og de vil bli store. Usikkerheten har vært stor, og verdifulle ressurser er brukt på å argumentere for de hovedsyn som man følte har vært trukket i tvil av de øverste myndighetene i landet.

Denne omkampen har altså skapt en bredere enighet om plassering og framdrift enn det som det har vært skapt inntrykk av gjennom media tidligere. Det er noe som også statsråden var inne på i sitt innlegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3

Kari Lise Holmberg gjeninntok her presidentplassen.