Svein Flåtten (H) (ordfører for saken): Finanskomiteen har behandlet Dokument nr. 8:99, forslag fra Gjermund Hagesæter om gevinstbeskatning i sameieforhold.

Bakgrunnen for forslaget er at deltakere i et sameie som driver næring, ifølge skatteloven §§ 10-40 til 10-45 er å anse som et ansvarlig selskap, og at denne bestemmelsen også gjelder enkelte andre sameier hvor sameietingens bruk er rettet mot andre enn sameierne selv. Den logiske følge av dette er at man i spesielle tilfeller ved oppløsningen av sameier kan bli beskattet uten egentlig selv å ha foretatt noe reelt salg. Forslagsstiller oppfatter det som urimelig og uforutsigbart at man kan bli beskattet før salg er foretatt, og foreslår at loven endres slik at denne type situasjon ikke kan oppstå.

Komiteens flertall i denne saken har vært opptatt av betydningen av og begrunnelsen for sondringen mellom såkalt nettoligning og bruttoligning av sameier i eksisterende skattelovgivning og at visse sameier behandles likt med nettolignede selskaper, mens andre bruttolignes.

Hovedregelen i skatteloven er at sameier som ligger nært opp til selskapsformen i omfang og aktivitet, blir nettolignet for å hindre grensedragningsproblematikk som f.eks. at ansvarlige selskaper blir skattetilpasset som sameier. Det er under slike omstendigheter at en kan få de skatteposisjoner som forslagsstiller peker på i sitt forslag.

Her er det imidlertid også viktig å peke på og presisere at skattereglene i dag er slik at det er sameiernes bruk av sameietingen som er avgjørende for hvordan man lignes og beskattes. Reglene om nettoligning – som kan medføre den gevinstbeskatningen som forslagsstiller er inne på – kommer derfor ikke til anvendelse der sameietingen bare benyttes av sameierne selv. Det er derfor slik at netto- eller bruttoligning av sameier beror på en konkret vurdering fra skattemyndighetene i hvert enkelt tilfelle. Det er altså bruken av sameietingen som er avgjørende for vurderingen, slik også finansministeren påpeker i brevet til komiteen som er vedlagt innstillingen.

Det er allerede i dag hjemmel i skatteloven for å unnta særlige grupper fra reglene om nettoligning, og finansministeren har da også i sitt svarbrev til komiteen presisert og pekt på at det kan være grunn til å se nærmere på praktiseringen av hvilke sameieforhold denne nettoligningen skal anvendes for. Endringer i dette regelverket og i praktiseringen av det kan gjennomføres uten lovendringer, og det er på den bakgrunn at et flertall i komiteen slutter seg til en merknad om å be departementet komme tilbake til Stortinget med en orientering om hvilke endringer i praktiseringen en vil foreta.

Skattebestemmelsene for sameier i skatteloven er ikke umiddelbart sammenlignbare med bestemmelsene i selskapslovgivningen, slik mindretallet anfører i sine merknader. Og når mindretallet anviser som en farbar vei for å avhjelpe situasjonen at skattyter selv skal avgjøre hvilke skatteregler som skal gjelde i forbindelse med denne type kompliserte transaksjoner mellom eiere i sameier, er det grunn til å advare sterkt mot det. Det ville faktisk være et nytt prinsipp i skattelovgivningen at skattytere selv gjør vurderinger av skatteregler i kompliserte eierforhold med bindende virkning for egen beskatning.

Slik sett synes flertallets syn, at Stortinget forelegges en orientering om hvilke endringer man vil foreta innenfor det eksisterende regelverk, og at forslaget vedlegges protokollen, som en mer egnet måte å tilnærme seg det problem som er beskrevet i dette Dokument nr. 8-forslaget.

Gjermund Hagesæter (FrP): Framstegspartiet er opptatt av å få til eit enklare og meir føreseieleg skattesystem enn det vi har i dag. Vi ønskjer eit skattesystem der ein kan bruke ressursane til å skape verdiar – ikkje til skatteplanlegging. Vi ønskjer også eit skattesystem der skattlegging berre skjer ved gevinst.

Det er nettopp det denne saka dreier seg om. Her har vi nemleg ein skatteregel som medfører at skatt blir pålagt utan at vedkomande har mottatt noka form for kompensasjon eller økonomisk gevinst. Eg kan nemne eit eksempel: Eit selskap har ein verdi av 10 mill. kr. A eig 99 pst., og B eig 1 pst. B ønskjer å selje seg ut, og A ønskjer å kjøpe denne andelen for det den er verd, altså 100 000 kr. Då er det sjølvsagt logisk at B må skatte av gevinsten, av salssummen på 100 000 kr som han får for andelen sin. Det vil dei fleste forstå. Men det som ikkje er logisk, er at A, som altså ikkje har selt nokon ting, men berre har kjøpt ein andel til 100 000 kr, og som heller ikkje har blitt rikare på nokon måte, må skatte for andelen sin på 9,9 mill. kr. Dette er altså ein skatt som fort kan kome opp i både 2 og 2,5 mill. kr, avhengig av inngangsverdien, og som blir pålagt utan at vedkommande har selt noko som helst av selskapet, og utan at vedkommande har motteke ein einaste krone i forteneste. Dette er urimeleg. Og det blir endå meir urimeleg når vi veit at det er fullt mogleg å tilpasse seg desse skattereglane. Dersom A, i staden for å kjøpe andelen sjølv, opprettar eit aksjeselskap som er heileigd av A, og lar aksjeselskapet kjøpe denne andelen, så vil ein altså sleppe skattlegging på sin andel på 9,9 mill. kr.

Det er det som er det urimelege i dette, altså at ein har ein regel som er komplisert, vanskeleg å kjenne til, men som ein lett kan tilpasse seg dersom ein har ressursar til det og dersom ein kjenner regelen.

Dersom ein har 99 pst. av aksjane i eit aksjeselskap, og ein kjøper den siste prosenten, så fører jo ikkje det til noka form for skattlegging av dei 99 pst. ein har frå før.

Eg har vanskeleg for å forstå at regjeringspartia ønskjer å forsvare denne klart urimelege skatteregelen. Dette er òg ein regel som kan medføre store tilpassingskostnader, og som det også er vanskeleg å ha oversikt over. Finansministeren skriv i sitt brev til komiteen at det er viktig å setje seg godt inn i skattereglane for slike disposisjonar. Det er sjølvsagt riktig. Men eg har fått konkrete eksempel i denne saka som viser at sjølv forretningsadvokatar ikkje kjenner til regelen. Det er forretningsdrivande som har teke kontakt med advokat for å få bistand i ein salsprosess, og ein har altså ikkje fått opplyst om denne veldig spesielle regelen. Det er klart at når denne regelen er så komplisert og særeigen at forretningsadvokatar ikkje kjenner til den, er det sjølvsagt vanskeleg for folk flest å kjenne til den.

Ei endring av skatteloven på dette punktet vil derfor gjere skatteloven meir oversiktleg og mindre komplisert. Ein vil då få ein meir rettferdig regel ved at ein berre blir skattlagd når ein har motteke ein gevinst, og det vil leggje betre til rette for at skattytarane kan bruke sine ressursar på verdiskaping og mindre på skatteplanlegging.

På bakgrunn av denne gjennomgangen vil eg på nytt fremje Framstegspartiet og Kystpartiets forslag frå finanskomiteen.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.