Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olav Gunnar Ballo (SV) (ordfører for saken): I juni 1994 vedtok Stortinget lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Loven skulle ha gyldighet for medisinsk bruk av bioteknologi på mennesker og erstattet lov 12. juni 1987 nr. 68 om kunstig befruktning.

Lovens formål lyder som følger:

«Formålet med denne loven er å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.»

Denne formålsparagrafen stod en samlet sosialkomite bak den gang loven ble vedtatt, og jeg er glad for å kunne si at det er en samlet sosialkomite som fortsatt slutter seg til lovens formål.

Uavhengig av standpunkt til selve innholdet i loven må det også være riktig å si at det er en klar styrke at det finnes en lov på området. Loven er framtidsrettet, og den sikrer at man har etiske retningslinjer å forholde seg til, hvor man finner disse retningslinjene innenfor en juridisk ramme. Dette er ikke noen selvfølge. Det er ikke alle land som har en lov på området, og i en del land vil det fortsatt være uklarheter på området som vi har debattert flere ganger i denne salen, og som vi fikk lovgivning på allerede i 1994.

Bioteknologiloven inneholder reguleringsbestemmelser knyttet til en rekke områder. Det ene er kunstig befruktning. Flertallet har ved denne gjennomgangen konsekvent brukt begrepet «assistert befruktning», og etter saksordførerens syn bør man når man fremmer loven på nytt, se på om man ikke skal bruke begrepet «assistert befruktning» istedenfor «kunstig befruktning». Videre inneholder loven formuleringer og lovreguleringer knyttet til preimplantasjonsdiagnostikk. Vi vil i debatten her i dag se at dette er ett av de temaene som det er ulike syn på, og som man vil berøre nærmere. Det samme gjelder fosterdiagnostikk, som loven også regulerer, likeledes genetiske undersøkelser etter fødselen. Når det gjelder de to områdene knyttet til fosterdiagnostikk, vil spesielt ultralyd være et område der det kan være ulike syn i komiteen, og der man har sett behov for en regulering. Når det gjelder genetiske undersøkelser etter fødselen, vil jeg komme nærmere inn på synspunkter knyttet til oppsøkende genetisk veiledning. Loven regulerer også genterapi og styring av kontrollen med selve lovverket.

Jeg vil her trekke frem en del momenter i den opprinnelige loven slik som den forelå. Det var regulering av vilkårene for bruk av donorsæd. Ved inseminasjon kunne det benyttes, men ikke ved in vitro fertilisering. Sædgiver skulle ha rett til å forbli anonym, og det ble også stilt krav til samlivsform; kvinnen skulle være gift eller være samboer med en mann i ekteskapslignende forhold. Det ble gitt vilkår for undersøkelsen av det befruktede egget før implantasjon, altså en regulering av vilkårene for såkalt preimplantasjonsdiagnostikk. Selve begrepet «preimplantasjonsdiagnostikk» ble også definert i loven som en genetisk undersøkelse av et befruktet egg før det ble satt inn i livmoren. Ved alvorlig kjønnsbunden arvelig sykdom skulle det være lovlig til på visse gitte vilkår å undersøke sæden før bruk. Befruktede egg ble kun tillatt tilbakeført til den kvinnen de stammet fra. Det ble slått fast at det skulle være forbud mot forskning på befruktede egg. Bruk av fosterdiagnostikk ble regulert ved forbud mot informasjon om kjønn før utgangen av 12. svangerskapsuke ved bruk av ultralyd. Genetiske undersøkelser etter fødselen ble regulert med stor vekt på personvernhensyn, og bruken av genterapi ble regulert.

Jeg har i forbindelse med at vi har behandlet loven og evaluert den, sett litt på konstellasjonene i 1994, da man vedtok den opprinnelige loven og den formuleringen jeg refererte til. Det er interessant å se at konstellasjonene fortsatt i stor grad er de samme mellom de ulike partiene. De politiske skillelinjene er kanskje ikke tradisjonelle langs en politisk akse, men de politiske partiene har stort sett det samme syn i dag som de hadde den gang.

Ved gjennomgangen i komiteen har komiteen landet på at man går inn for at kjønnsceller, altså befruktede egg, skal kunne fryses ned i fem år, mens det tidligere var tre år. Det er for så vidt avvikende fra det Regjeringen foreslo. Man tillater også at ubefruktede egg skal kunne nedfryses, fordi teknologien i dag muliggjør det uten at det blir skade på egget. Man tillater også forskning på ubefruktede egg.

Man tilrår at Regjeringen tilrettelegger for tillatelse til autotransplantasjon av eggstokkvev og eggceller. Det var en problemstilling da teknologien ikke muliggjorde det når det gjaldt eggstokkvev i 1994, men det er en metode som er aktuell i dag. Men forutsetningen er altså fra flertallets side at vevet skal tilbakeføres til den kvinnen som vevet er hentet fra. Det er en problemstilling som er aktuell i forbindelse med f.eks. kreftbehandling, der kjønnsceller kan bli bestrålt, eller man kan oppleve at det gis cellegift og ulike former for behandling der kjønnsvev kan bli skadet. Uttak før slik behandling og tilbakeføring senere kan muliggjøre at en kvinne som ellers ville ha blitt steril, likevel vil kunne få barn.

Flertallet består av regjeringspartiene, SV og Senterpartiet, og de går inn for at det fortsatt skal være forbud mot transplantasjon av egg og eggstoffvev til en annen kvinne enn den vevet ble hentet fra, ut fra prinsippet om en klar definisjon av biologisk opphav, uten skille mellom biologisk mor og såkalt livmormor.

Et flertall bestående av alle partier utenom Arbeiderpartiet går inn for at man ikke lenger skal ha anonym sædgivning, men at donor skal være kjent, og at man skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav. Retten til å benytte sædgiver skal også være lov ved in vitro-fertilisering, ikke bare ved inseminering, går komiteen inn for.

Komiteen ber også Regjeringen om å legge til rette for at det etableres sædbanker ved godkjente behandlingsinstitusjoner, og at det gjennomføres en informasjonskampanje som kan virke rekrutterende for nasjonale donorer til slike banker.

Metoden ICSI – intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, som forkortelsen står for – har vært en prøveordning i Norge, mens den har vært en godkjent permanent ordning i en del andre land. Flertallet i komiteen, alle partier utenom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, går inn for at man beholder ordningen som en prøveordning inntil Regjeringen finner å kunne godkjenne den på permanent grunnlag. Det foretas i dag en god del studier av metoden i Norge for å se om det kan være avvik ved den metoden kontra den tradisjonelle in vitro-fertiliseringsmetoden. Flertallet finner det rimelig at man må være sikker på at det ikke vil være økt fare for avvik hos fosteret før man gir endelig godkjenning. Flertallet mener også at man dermed ikke bør gi godkjenning til uthenting av sæd fra testikler eller bitestikler før man er sikker på at selve grunnmetoden er en sikker metode. Det vil altså være Regjeringen som avgjør når disse metodene eventuelt skal godkjennes permanent.

I tillegg går flertallet, bestående av regjeringspartiene, Senterpartiet og SV, inn for en videreføring av forbudet mot forskning på overtallige befruktede egg. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet går inn for å oppheve forbudet. De to partiene foreslår at det skal være lov til å forske på overtallige befruktede egg, og at man skal tillate terapeutisk kloning.

Jeg har i den resterende delen av mitt innlegg tenkt å bruke tiden på å gå inn på en del av argumentasjonen for det som er flertallets syn. Jeg går ut fra at man fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet behørig vil synliggjøre mindretallets argumenter.

Når det gjelder forbudet mot forskning på befruktede egg, vet vi at det er en av de sakene som har vært debattert mest i media, og som kanskje er et av de største stridsspørsmålene knyttet til evaluering av bioteknologiloven.

SV har gjennomgående hatt det syn at livet også i sin begynnelse har krav på et vern, og at det ikke skal være et middel for andres liv, men et mål i seg selv. Det synet deles av regjeringspartiene og av Senterpartiet. Dersom det ubefruktede egget i sin videre celledeling skal forskes på, brytes det prinsippet. Komiteen har i liten grad berørt lov om selvbestemt abort når man har drøftet det standpunktet. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet har vært inne på det i en merknad. Men det er helt bevisst fra min side – som saksordfører – at jeg ikke har kommet inn på det. Men jeg legger merke til at noen kobler de to sakene. Man sier at når man kan gå inn for lov om selvbestemt abort, må en logisk konsekvens av det være at man tillater forskning på befruktede egg, fordi man da har fjernet rettsvernet for det ufødte liv frem til utgangen av 12. svangerskapsuke, slik Fremskrittspartiet beskriver det i sin merknad. Her kan det være ulike syn blant de ulike partiene som utgjør flertallet, men jeg vil si fra mitt ståsted at det å skulle sidestille forskning på fostre med kvinnens rett til selv å bestemme over sitt eget svangerskap, synes jeg blir en feilkobling. Det blir en kortslutning. Etter mitt syn må det at man gjennom loven søker å tvinge en kvinne til å gjennomføre et svangerskap, fremstå som svært vanskelig. Derimot må det være helt rimelig å lovregulere hva slags rettigheter og hva slags plikter som skal gjelde, knyttet opp mot forskning på et liv i sin begynnelse. Det er to forskjellige problemstillinger.

Man vil også se at komiteens flertall har en betraktning om at der mors og fosterets interesser skal avveies, skal hensynet til mor veie tyngst. Jeg vil ikke bruke det som et argument, for jeg vet at det er ulike syn i de ulike partiene når det gjelder lov om selvbestemt abort. Men den type avveining vil man likevel kunne ha i et svangerskap, mens man ikke har det når det gjelder forskning på et befruktet egg.

Når det gjelder preimplantasjonsdiagnostikk, har flertallet i komiteen – alle partier utenom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – tatt til orde for at man bør se på lovformuleringene som pr. dato gjelder. Grunnen til det er at slik formuleringene er å forstå i dag, er det en teoretisk mulighet for å gjennomføre den typen diagnostikk. Men fordi det i dag er å regne som forskningsmetoder, vil man likevel ikke kunne gjøre det. Når flertallet ikke aksepterer at det forskes på befruktede egg, vil en logisk konsekvens av det være at man heller ikke tar i bruk metoder som flertallet er imot. Derfor bør man se på og eventuelt endre loven på dette området.

Jeg vil påpeke at preimplantasjonsdiagnostikkbegrepet regulerer det befruktede egget. Det regulerer altså ikke sæden. Når det gjelder alvorlig kjønnsbundet sykdom, kan man tenke seg at man vil kunne se på sæden og på den måten regulere det uten å gå inn på preimplantasjonsdiagnostiske metoder. Men det er noe vi vil ha mulighet til å komme tilbake til i forbindelse med at Regjeringen legger fram sitt forslag til endring av loven. Her er for så vidt tilnærmingen fra komiteens flertall annerledes enn Regjeringens. Regjeringen argumenterer inntil videre for at man kunne ha beholdt loven som den er, mens vi gir en tilbakemelding om at den bør se på en lovendring her.

Jeg har lagt merke til at det har vært en stor diskusjon omkring fosterdiagnostikk og bruken av ultralyd i svangerskapet. Jeg registrerer også at mindretallet – komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet –

«finner det også som et paradoks at Regjeringen i meldingen legger opp til en praksis der en ikke skal kunne undersøke, diagnostisere og eventuelt behandle fosteret, noe en ikke ville kunne akseptere i forhold til det fødte liv».

Jeg kan ikke med min beste vilje – og flertallet kan heller ikke med sin beste vilje – se at det Regjeringen har lagt opp til med en regulering av bruk av ultralyd i svangerskapet, skulle være å ikke gi mulighet til å «undersøke, diagnostisere og eventuelt behandle fosteret», snarere tvert imot. Hensikten må jo nettopp være å sikre så vel den gravides som fosterets helse i svangerskapet, og å sikre kvaliteten på ultralydundersøkelsene slik at det ivaretas. Jeg går ut fra at mindretallet vil utdype sitt syn ut fra denne merknaden, for jeg kan ikke finne at det er grunnlag for den typen formulering ut fra det Regjeringen har lagt fram. Flertallet i komiteen understreker jo nettopp intensjonen ved bruk av ultralyd som et hjelpemiddel i svangerskapet, og at informasjon ikke skal holdes tilbake.

Komiteen har også kommet inn på bruken av gentester etter fødsel. Et flertall i komiteen er klar på at oppsøkende genetisk veiledning ikke bør tas i bruk dersom man ikke har samtykke til det. Muligheten for å gjøre undersøkelser videre i familien forutsetter at den enkelte har gitt sin støtte til det etter at man selv har vært undersøkt, og at taushetsplikten dermed ikke brytes. Man har bedt om at Regjeringen ser på de formuleringer som i dag ligger inne i forhold til lov om bioteknologi, ut fra de endringene som ble gjort i 2000.

Jeg ser at tiden min går ut. Jeg har vært nødt til å forkorte innlegget mitt en del, men jeg skal komme tilbake til en del enkeltheter senere.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Britt Hildeng (A): Det kan være vanskelig å få tak i hva saksordføreren og regjeringspartiene egentlig mener om ultralydundersøkelse, og i hvilken utstrekning det legges opp til en innstramning. Etter en artikkel i Aftenposten for noen dager siden, og basert på saksordførers fremstilling, kan en få inntrykk av at meldingen, og flertallet i komiteen, ikke legger opp til noen vesentlig innstramning i så måte slik at helsepersonell, som i dag, skal kunne informere og vurdere om de funn som gjøres i forbindelse med ultralydundsøkelser.

I dag gis ultralydundersøkelser som kjent som en rutineundersøkelse ved 16.–18. uke. Samtidig får ca. 40 pst. av gravide av ulike årsaker ultralydundersøkelser tidligere i graviditeten, og da hos undersøkende helsepersonell. Det er uklart om slike undersøkelser fortsatt skal kunne gis av jordmødre og leger i forbindelse med svangerskapskontrollen, og hvilket ansvar dette personellet har for informasjon og veiledning. For å oppklare hva flertallet mener, kan saksordfører definere hvorvidt flertallssynet innebærer en innstramning? Og i tilfelle det gjør det, hva konkret består denne innstramningen i? Hva konkret er det helsepersonell i dag gjør, og hvilke undersøkelser er det som i dag gis, som vil bli endret etter flertallets syn?

Olav Gunnar Ballo (SV): Når det gjelder den frivillige undersøkelsen i svangerskapet, står det ganske presist i innstillingen fra flertallet:

«… vil denne tjenesten fritt kunne tilbys av alle innenfor helsetjenesten så lenge det er faglig forsvarlig.»

Det betyr jo at det i praksis ikke vil være noen innskrenkninger knyttet til den undersøkelsen, slik som flertallet uttrykker det. Slik som mindretallet – medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – derimot uttrykker det, legger man begrensninger på den undersøkelsen, for man skriver:

«… helsepersonell som har nødvendig kompetanse til å gjennomføre screeningundersøkelsen i uke 16–18, også må inneha kompetansen til å kunne vurdere eventuelle fosteravvik, og dersom slike foreligger, også være i stand til å gi den gravide og hennes pårørende adekvat informasjon …»

Det som har vært et poeng for flertallet, har vært at man ikke må stille så strenge faglige krav til den som gjennomfører den frivillige undersøkelsen, at det vil være sterkt begrenset hvem som har de faglige kvalifikasjonene. Hvis man derimot stiller så strenge krav som mindretallet her gjør, vil man kunne legge begrensninger på den undersøkelsen. Det det har vært et poeng å innskrenke, er nettopp muligheten til den høyere spesialiserte undersøkelsen. Altså: Dersom det foreligger mistanke om fosteravvik eller om noe galt i svangerskapet som kan ha behandlingsmessige konsekvenser, skal man sikre et faglig innhold i denne undersøkelsen. Det gjør at førsteinstansen ikke bør stå for denne undersøkelsen med mindre vedkommende har de faglige kvalifikasjoner. Det er etter mitt og flertallets syn en fornuftig innskrenkning, for det er på samme måte helsevesenet for øvrig er bygd opp: Hvis det er behov for spesialistkompetanse på noen områder, så skal man henvise til spesialist og ikke forestå de videre tiltak selv. Det er ikke noen andre begrensninger som ligger i det enn det. Det betyr også at man har en godkjenningsordning knyttet til den instansen som så skal forestå undersøkelsen. Rent konkret kan det altså bety at den gynekologiske avdelingen må sikre seg noen som har høy nok kompetanse på ultralyd for å få godkjenning. Det vil sannsynligvis være de fleste gynekologiske avdelinger i landet som har det, så altså ingen dramatisk innskrenkning med hensyn til tilgjengelighet for ultralydundersøkelser.

John I. Alvheim (FrP): Saksordfører, representanten Olav Gunnar Ballo, skriver følgende i en flertallsmerknad i innstillingen:

«Flertallet mener at en åpning for forskning på overtallige befruktede egg vil kunne medvirke til at det hentes ut flere egg enn de som behøves til in vitro fertilisering, for å ha egg til overs for forskning.»

Dette er en meget grov påstand, og en insinuasjon mot våre fagfolk som driver med kunstig befruktning.

Mitt spørsmål til representanten Olav Gunnar Ballo er: Har representanten virkelig belegg for å skrive dette?

Olav Gunnar Ballo (SV): Dersom man ved uthenting av egg som skal brukes ved in vitro-fertilisering, kun har det for øye at eggene skal tjene til å kunne gjøre kvinnen gravid, vil det ikke være noen fare for motstridende forhold. Da vil man bare ta ut det antall egg som det vil være behov for. Etter hvert som teknologien blir bedre, kan man redusere uttak av antall egg, og man kan redusere antall befruktede egg, fordi man rett og slett ikke trenger flere. Men det er klart at i det øyeblikket man lager en innretning i loven som går ut på at de eggene som uthentes, i teorien i hvert fall, skal tjene to formål: det ene at de skal befruktes med tanke på tilbakeføring, og det andre at de også skal ha det formål å kunne tjene forskningen, så er det jo helt åpenbart – og jeg vil trekke det så langt som å si at man må være direkte naiv hvis man ikke ser det – at et slikt motsetningsfylt forhold vil kunne føre til uthenting av flere egg. Jeg vil si at vi som nasjonalforsamling vil fremstå som naive hvis vi ikke lovregulerer det, slik at ikke forskerne selv alene skal bestemme premissene for dette.

Det er helt tydelig at representanten Alvheim og jeg har helt forskjellige syn på hva forskningen vil kunne bringe det til dersom de får for frie hender på dette området. Jeg har absolutt grunn til å tro at man ville hente ut flere egg enn strengt tatt nødvendig hvis man ikke lovregulerte muligheten for det. Så ja, jeg tror at forskningen veldig fort vil dra det så langt som det er mulig, og at vi faktisk er nødt til å sette grensene.

Britt Hildeng (A): Jeg finner det fortsatt vanskelig å forstå hva flertallet egentlig ser som de framtidige ultralydundersøkelsene, og hva som er forskjellen i forhold til de som er i dag. En kunne ut fra saksordførers utlegning få en følelse av at det var en underkjenning av de undersøkelser og den veiledning som gjøres av dagens helsepersonell. Jeg tror at både kvinner og helsepersonell er tilfredse og føler seg trygg på den veiledning og den informasjon de får i forbindelse med ultralydundersøkelser i dag.

Jeg vil spørre om det er slik at saksordfører og flertallet mener at det helsepersonell som i dag gir, og som gjennom lengre tid har gitt, veiledning og informasjon, ikke innehar tilstrekkelig kompetanse? Og hvis det er slik at dette skal endres, hva er det som konkret – for det fikk jeg ikke svar på, føler jeg – skal utgå av det som dagens helsepersonell gjør av undersøkelser, informasjon og veiledning?

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg oppfatter at representanten Hildeng stiller et helt konkret spørsmål: Om jeg mener – andre i flertallet må svare for sin del – at det finnes helsepersonell som i dag gjennomfører ultralyd, som ikke har den nødvendige kompetansen til å gjennomføre det? Til det vil jeg svare et klart ja. Det finnes en rekke helsepersonell som i dag gjennomfører ultralydundersøkelser, som ikke burde ha gjort det i det hele tatt. Det har vært gjennomført ultralydundersøkelser i regi av allmennpraktikere i mange år i dette landet – jeg har selv gjennomført ultralydundersøkelser på et tidspunkt der teknologien var ny, og der man brukte den til f.eks. å se om det var fosteraktivitet ved mistanke om en spontanabort. Til dels brukte vi ultralydundersøkelser til å se på tverrsnittet av hodet for å vurdere terminbestemmelse. Jeg tror jeg må si i ettertid at en del av de undersøkelsene vi gjennomførte den gang, burde vi ha overlatt til spesialist, og det burde ikke engang ha vært kjøpt inn sånt utstyr i allmennpraksis.

Dessverre er dette tilfellet rundt omkring en del steder den dag i dag. Det betyr at man må sikre kvaliteten også ved den frivillige undersøkelsen, noe flertallet har slått fast. Det må selvsagt være slik at man ikke skaper en falsk trygghet hos den gravide og dens familie. Slik sett er det Britt Hildeng her sier, nemlig at kvinnen føler seg trygg, ikke noe mål på den reelle tryggheten. Det kan godt tenkes at mange føler seg trygge uten at den som gjennomfører undersøkelsen, nødvendigvis besitter kompetanse. Derfor gir flertallet uttrykk for to ting her: Det ene er at man må sikre en kvalitet på den undersøkelsen som skal skje ved mistanke om fosteravvik, som kvalitetsmessig er god nok. Det kan det da umulig være noe galt i? Skal vi ikke være opptatt av kvaliteten i helsevesenet? Det andre som flertallet påpeker, er at vi også må sikre kvaliteten ved den frivillige undersøkelsen. Én ting er at vi aksepterer at de som gjennomfører denne undersøkelsen pr. dato, inntil videre skal kunne gjøre det, men man må samtidig være opptatt av at den kvaliteten over tid blir bedre. Man kan godt gå inn i en diskusjon om ordbruk med hensyn til kvaliteten til helsepersonell, men vår oppgave er å sikre at den kvaliteten blir bedre på alle områder.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Britt Hildeng (A): Med utviklingen av bioteknologi og den medisinske bruken av den åpnes nye kunnskapsområder og nye muligheter for å fravriste naturen dens hemmeligheter. Nå, som så mange ganger tidligere når kunnskapsbarrierer brytes, møtes utviklingen med motstand og redsel for det nye.

Allerede i Det gamle testamentet ble mennesket advart mot kunnskapen – treet i Edens hage. Ikke spis av kunnskapens tre, formante Gud Adam – for i kunnskapen lå kimen til syndefallet. Når mennesket erobret kunnskap, mistet det sin uskyld. Men med kunnskapen kom også menneskets frigjøring og evne til å erobre naturen. Syndefallet innebar også at mennesket fikk evnen til å skille rett fra galt, ondt fra godt. Men menneskets frigjøring innebærer også et moralsk ansvar for dets handlinger, og dermed et ansvar for å bruke kunnskapen til menneskets beste.

Regjeringen ønsker ut fra etiske vurderinger å legge seg på et føre var-prinsipp i forhold til denne kunnskapsutviklingen for å hindre sorteringssamfunnet.

Regjeringens føre var-prinsipp blir konkretisert gjennom en rekke lovforbud som vil begrense vår kunnskapsutvikling på et felt som vil ha stor betydning for den enkeltes livskvalitet. Men også det å avstå fra eller å holde tilbake kunnskap innebærer etiske dilemmaer, og kan forstås som overgrep overfor de mennesker som kunne vært hjulpet til et bedre liv.

Vi er enig med Regjeringen i at genteknologien stiller oss overfor nye dilemmaer, og vi er ydmyke overfor at dette er vanskelige spørsmål. Men vi kan ikke gjennom forbud fri oss fra etiske dilemmaer. Disse må løses gjennom holdninger basert på humanistiske verdier og grunnleggende respekt for menneskeverdet og den enkeltes rett til et verdig liv.

Redselen for sorteringssamfunnet beskrives, og misbruk av kunnskap kan virkeliggjøre et slikt scenario. Men meldingens totale fravær av spørsmål om utvikling av holdninger og praksis i forhold til funksjonshemmede blir for meg et tankekors. Funksjonshemmede i dag møter daglig diskriminering og systematisk utestenging fra deltakelse i samfunnet fordi det ikke blir lagt til rette for det, eller gjort mulig. I sin praksis blir dette et element i holdningsskaping som vi alle burde føle et ansvar for å gjøre noe med. Gjennom bioteknologien stilles vi overfor valgmuligheter vi aldri før har hatt. Regjeringen løser dette i stor utstrekning gjennom en forbudslinje. Imidlertid har disse valgene så store konsekvenser for alle at valgene ikke kan gjøres av forskere, politikere eller politiske flertallskonstellasjoner alene.

Valgene må treffes i åpenhet og i dialog. De må være basert på bredt aksepterte verdier og spilleregler samt innsikt og forståelse av teknologiens både muligheter og risiki. Det grunnleggende må være at bioteknologi skal anvendes til det beste for mennesker og samfunn og den levende natur.

Det er knyttet store forventninger til fremtidens muligheter for genterapi. Foreløpig er bruken på et utprøvende stadium. Forskningen er imidlertid intens over hele verden, og forhåpningene til hva det kan bety, er store, og en ser muligheter for å behandle uhelbredelige sykdommer, som f.eks. Parkinson og Alzheimer.

Tilnærmingen til disse behandlingsmuligheter baserer seg på stamcelleforskning. Stamcellelinjer kan utvikles på grunnlag av adulte stamceller, på grunnlag av befruktede egg og på grunnlag av somatisk kjernetransplantasjon.

Regjeringen foreslår forbud på så vel forskning på befruktet egg som på terapeutisk kloning. Arbeiderpartiet går imot slike forbud, og mener at vi, i likhet med de fleste andre land, må stimulere denne forskningen som skal kunne gi muligheter til å helbrede alvorlige sykdommer.

Regjeringspartienes forbudslinje, forstår jeg, er basert på en holdning om at livet starter ved unnfangelsen, og at det befruktede egget har sitt eget menneskeved. Allikevel administrerer Kristelig Folkeparti dagens abortlovgivning, og har gjennom mange år akseptert destruksjon av overtallige egg. For Arbeiderpartiet er utgangspunktet at hvert enkelt menneske er unikt og uerstattelig. Mennesket kan aldri betraktes som et middel. Mennesket er et mål i seg selv, og kan aldri tillegges ulik verdi uansett individenes varierende egenskaper.

Spørsmålet blir så: Når oppstår det menneskelige liv, og når i utviklingen av mennesket inntreffer den tilstanden som gir oss objektiv beskyttelse som individ og menneske? Jeg vil hevde at det er en forskjell på et befruktet egg – et embryo, en celleklump – og et født menneske. Vi har også en tradisjon for ikke å betrakte et befruktet egg som et nytt liv med krav på objektiv rettsbeskyttelse, siden vi gjennom mange år har destruert overtallige befruktede egg.

For oss framstår forbud mot forskning på befruktet egg som problematisk dobbeltmoral, i og med at vi bruker resultatene av slik forskning fra andre land. Hadde vi ikke tatt denne forskningen i bruk, kunne vi heller ikke ha hjulpet kvinner som søker hjelp for sin eller mannens manglende evne til reproduksjon. Det må også være et tankekors at samtidig som vi vil si ja til de mulighetene stamcelleforskningen åpner for å gi levende mennesker et bedre liv, skal vi forby forskning som kan lede oss dit.

Arbeiderpartiet går i likhet med Bioteknologinemndas flertall inn for at det skal åpnes for forskning på befruktet egg. Vi går også inn for somatisk kjernetransplantasjon, eller det som noe mer tendensiøst kalles terapeutisk kloning.

I de senere år har vi utviklet tilbud om behandling av ufrivillig barnløshet. Ufrivillig barnløshet er en sykdom, en funksjonsdefekt eller en følgetilstand etter en sykdom – noe som en mener rammer 10–15 pst. av den unge befolkningen. Det er derfor av stor betydning at Norge har tilfredsstillende behandlingsmuligheter for dette. Imidlertid har Norge meget strenge regler for slik behandling, noe som fører til at metoder som tilbys i andre land, ikke er en del av det norske behandlingstilbudet. Disse restriksjonene oppleves som urimelige, men opplevelsen av urimelighet kan også bidra til å undergrave norske lover og regler ved at ufrivillig barnløse reiser til utlandet for å få behandling der.

Arbeiderpartiet går inn for å godkjenne mikroinjeksjon som tilbud til ufrivillig barnløse, og peker på at ca. en tredjedel av barn født etter assistert befruktning, er et resultat av denne metoden. Vi mener også – i likhet med Lægeforeningen – at mikroinjeksjon kombinert med uthenting av spermier fra testikler og bitestikler bør tillates, slik det også er i våre naboland. Det er et poeng i denne sammenheng at behov for sæd vil minske, og at mange menn med tette sædledere vil kunne bli fedre.

Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde et reelt tilbud om assistert befruktning, og ser mulighetene for det som små dersom en ikke viderefører anonymitetsprinsippet i forbindelse med sæddonasjon. Vi har selv ikke klart å etablere egen sædbank og importerer derfor sæd fra Danmark. Der gjelder anonymitetsprinsippet, og vi er redd for at opphevelsen av dette vil stoppe denne importen og dermed drastisk redusere tilbud om behandling av ufrivillig barnløse.

Opphevelse av anonymiteten begrunnes ut fra barnets rettigheter. Rettigheter og hva som er barnets beste, er ikke noe som eksisterer uavhengig av tid og sted, men er et produkt av sosiale prosesser. Barns primære relasjoner består først og fremst av de omsorgspersoner som omgir dem. Det er gjennom slike relasjoner at deres identitet skapes. Det er derfor vanskelig å hevde at de mest betydningsfulle andre avsløres gjennom genene.

Eggdonasjon er tillatt i de fleste europeiske land, og det er en kjent behandling for barnløse. Arbeiderpartiet mener at eggdonasjon og sæddonasjon bør behandles likt, og viser til at eggdonasjon er å hjelpe kvinner som ikke selv er befruktningsdyktige, eller som er bærere av alvorlige arvelige sykdommer. Arbeiderpartiet vil derfor at det på bestemte vilkår åpnes for eggdonasjon. Arbeiderpartiet er videre enig i at nedfrysningstiden på befruktet egg utvides til fem år, og at det åpnes for forskning på ubefruktede egg.

Arbeiderpartiet er videre enig med Regjeringen i å opprettholde dagens regulering av preimplantasjonsdiagnostikk i bioteknologiloven kapittel 4, og mener samtidig at kunnskapsfeltet på dette området bør styrkes.

Regjeringen foreslår innstramninger i mulighetene for å få ultralydundersøkelser ved graviditet. Gravide er tilfreds med dagens praksis når det gjelder ultralyd, og ser det som en trygghetsskapende faktor. Regjeringens forslag til innstramninger med hensyn til informasjon om de funn som gjøres, vil kunne skape usikkerhet og unødvendig dramatikk for den gravide.

Etter vår forståelse har det helsepersonell som i dag gjennomfører screeningundersøkelser, også kompetanse til å kunne vurdere eventuelle fosteravvik. Dersom slike foreligger, vil de også være i stand til å gi den gravide og hennes pårørende adekvat informasjon om de medisinske konsekvensene av de funn som gjøres, og vil også kunne vurdere hvorvidt vedkommende bør henvises til annen instans med spesialkompetanse på området eller la den videre behandling skje der primærdiagnosen ble stilt.

Regjeringen er redd for konsekvensene av fosterdiagnostikk og tidlig kunnskap om fosteret. Igjen er det grunn til å peke på at kunnskap kan brukes og misbrukes. Det er derfor viktig å understreke at målet med all fostermedisin er å diagnostisere tilstander med tanke på å kurere eller helbrede en sykdomstilstand der det er mulig.

Kunnskapen om eventuelle avvik er av betydning for å kunne forberede foreldre og helsepersonell som skal ta hånd om den nyfødte. På den måten kan fosterdiagnostikken gjøre prognosen for barnet og den fødende bedre enn den ville vært uten denne kunnskapen.

Eirin Faldet hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Beate Heieren Hundhammer (H): Arbeiderpartiet går inn for å tillate eggdonasjon. Det er bred aksept blant de fleste for å hjelpe en kvinne til å bære frem sitt eget barn. Eggdonasjon vil gjøre det å være gravid og føde til et mål i seg selv. På denne bakgrunn kan det være naturlig å spørre om Arbeiderpartiet mener at samfunnet har like stort ansvar for å hjelpe en kvinne til å bli gravid og føde, som å hjelpe henne til å få et eget barn.

Som et alternativ til eggdonasjon går Arbeiderpartiet også inn for transplantasjon av eggstokkvev. Det kan gjøres ved å fjerne eggstokk fra en levende kvinne eller fra en død eller døende kvinne. Begge deler stiller en rekke etiske spørsmål.

Hvilke av disse to alternativ ser Arbeiderpartiet for seg – eller går de inn for begge? Hvilke betraktninger gjør Arbeiderpartiet seg rundt at friske kvinner skal donere bort en eggstokk, med de fysiske endringer som det vil medføre? Og ved transplantasjon fra en død kvinne: Hvilke tanker gjør Arbeiderpartiet seg rundt den problemstilling at den biologiske mor er død ved unnfangelse av et nytt liv?

Britt Hildeng (A): Arbeiderpartiet ser det som et mål å hjelpe kvinner som er ufrivillig barnløse og som er ufruktbare. Vi ser dette som en sykdom – det kan være en konsekvens av en sykdom – og i så måte føler vi at når vi har kunnskapen, har faktisk samfunnet og vårt helsevesen et ansvar for å gi disse kvinnene en behandling.

Vi har lenge hjulpet menn som ikke har vært befruktningsdyktige, gjennom å akseptere sæddonasjon. Arbeiderpartiet ser ikke de prinsipielle forskjellene mellom eggdonasjon og sæddonasjon, og mener at også menn som er gift med kvinner som ikke er befruktningsdyktige, skal ha muligheter for å bli biologisk far til eget barn når det er mulig.

Når det gjelder spørsmålet om biologisk mor, er det selvfølgelig en diskusjon om hva som er det viktige. Når et egg implanteres og vokser i en mor, er det klart at en vil få et spesielt forhold til det barnet som vokser i en, og det vil selvfølgelig også bety at en i enda sterkere utstrekning føler et sosialt ansvar for det barnet som vokser opp. (Presidenten klubber.)

De avveiningene som skal gjøres, hvorvidt det er genene, biologien, eller om det er det sosiale sikkerhetsnettet rundt et barn som er det viktige, (presidenten klubber) er det tydeligvis ulike vurderinger av, og kanskje er det i bunn og grunn et eksistensielt spørsmål.

Presidenten: Presidenten må bare understreke taletiden, ikke for å være slem, men fordi tiden går så fort.

John I. Alvheim (FrP): Det har i de seneste år vært en økende interesse i den norske befolkning for å spore opp og gå tilbake til sine røtter og sitt biologiske opphav, ikke minst ser vi en økning blant bortadopterte barn som søker å finne tilbake til sitt biologiske opphav.

Arbeiderpartiet skriver i sine merknader i innstillingen følgende:

«Disse medlemmer er av den oppfatning at den lange praksis med anonyme sædgivere ikke har ført til problemer for dem som er født ved denne metoden.»

Mitt spørsmål til representanten Britt Hildeng er da: Kan Arbeiderpartiet dokumentere det som her er skrevet inn i merknaden, eller er det bare synsing? Personlig kjenner jeg i hvert fall to par hvor tilfellet har vært problematisk, med ganske alvorlige mentale forstyrrelser fordi barna ikke har kunnet finne tilbake til sitt biologiske opphav.

Britt Hildeng (A): Representanten spør om dokumentasjon av at det ikke har ført til noen problemer. En kan i hvert fall erfare at når det gjelder de barna som har vokst opp etter assistert befruktning, er det ikke noen motsatt dokumentasjon, noen dokumentasjon om at de ikke har greid seg bra.

Som jeg sa i mitt innlegg, tror jeg vi skal ha som utgangspunkt at begge syn ønsker barnets beste. Men det er en diskusjon om hva som er barnets beste. Nå ble jo dette med sæddonasjon også prøvd inn for FN av Barneombudet her i Norge. Men FN kunne ikke gi noe svar på hva som var barnets beste. Og jeg tror faktisk vi må leve med de avveiningene. Men jeg tror som sagt at når vi ønsker å opprettholde anonymiteten, er det ut fra at vi ønsker et reelt tilbud til de som er ufrivillig barnløse. Dernest er det vår mening at barnets beste er knyttet til oppvekstvilkår, den tryggheten de føler når de vokser opp. Jeg tror kanskje spørsmålet om ikke-anonymitet eller spørsmålet om åpenhet kanskje kunne bringe inn en ny utrygghet, en annen type utrygghet i forhold til barnet som det ikke er sikkert er til barnets beste.

Olav Gunnar Ballo (SV): Det er greit å diskutere reell uenighet der hvor den er, og få klargjort de ulike partienes standpunkter. Men jeg merker meg at en del av merknadene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er merknader der man kan diskutere om uenigheten er reell.

Jeg har lyst til å sitere to av de merknadene. I den ene står det:

«Disse medlemmer er også sterkt uenig i at utviklingsfeil som påvises på fosteret før 12. svangerskapsuke, ikke skal meddeles kvinnen.»

Jeg vil stille Britt Hildeng et helt konkret spørsmål i forhold til den merknaden: Hvor finner Britt Hildeng at flertallet uttrykker at funn som gjøres før, ikke skal meddeles, hvis vi da ser bort fra det med kjønn, som jo regjeringen Harlem Brundtland selv foreslo i 1994? Det er det ene. Det andre man skriver er:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mener at ultralyd ikke må forbys som en metode for avdekking av feil hos fosteret.»

Hvor i flertallets merknader finner Britt Hildeng at flertallet vil forby ultralyd som metode? Dette er helt konkrete spørsmål som det må være mulig å svare på.

Den tredje problemstillingen er

«Disse medlemmer finner det meningsløst at bruk av ultralyd over et visst antall skal straffes med takstøkning.»

En takstøkning innebærer at man får bedre betalt for en undersøkelse, så det er en merkelig form for straff. Men jeg vil spørre Britt Hildeng hvor man i flertallets merknader finner at begrepet «takstøkning» er brukt, og spesielt at det skulle økes?

Britt Hildeng (A): Som flertall, så mindretall! Som flertallet har mindretallet tatt utgangspunkt i den meldingen som foreligger. Her går det bl.a. fram at man ønsker å øke betalingen dersom en har flere ultralydundersøkelser i graviditeten. Det er utgangspunktet. Hvis flertallet er av den oppfatning, er det vanskelig å se hvorfor flertallet ikke har vært med på de merknadene som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har gitt.

Det samme i forhold til de andre. De merknadene som saksordfører her refererte, ble gitt på bakgrunn av tolkninger av den innstramningen som vi mener å lese i meldingen fra Regjeringen. Hvis flertallet her ikke synes å lese de innstramningene, er det vanskelig å forstå hvorfor de da ikke har vært med på de merknadene som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har kommet med.

Presidenten: Vil Britt Hildeng ta opp forslagene?

Britt Hildeng (A): Jeg vil ta opp de forslagene som vi står bak!

Presidenten: Representanten Hildeng har da tatt opp de forslagene hun refererte til.

Replikkordskiftet er over.

Bent Høie (H): Retten til liv er grunnleggende. Høyre mener at menneskelivet har en ukrenkelig egenverdi. Menneskelivet kan ikke vurderes i forhold til andre mål. Lovgivningen og medisinsk-etiske spørsmål knyttet til livets begynnelse, opprettholdelse og livsprosess vil stadig endre seg, men for Høyre skal det være etikken som setter grenser for bruken av teknologien, ikke omvendt.

Her går to av hovedskillene i debatten – for det første menneskesynet og viljen til å sette etiske grenser for teknologien. Flertallet legger til grunn at ingen individer skal reduseres til et middel for andre individer, siden hvert liv er et mål i seg selv. Mindretallet setter etter min oppfatning samfunnets mål om å behandle syke mennesker foran på en slik måte at et liv kun kan bli redusert til et middel, ikke et mål i seg selv.

Flertallet legger for det andre til grunn at en gjennom en åpen og demokratisk prosess setter de etiske grensene for forskningen. Norge må på et selvstendig grunnlag ta denne debatten. Så må vi selvfølgelig arbeide for et internasjonalt regelverk som i størst mulig grad følger opp dette.

Mindretallet mener også at det må settes etiske grenser, men sier i sin merknad:

«… Norge bør ikke være så restriktiv at den hemmer utviklingen i våre fagmiljø og dermed reduserer muligheten for de behandlingstilbud teknologien kan gi til egne borgere med alvorlige lidelser.»

Men da er det absolutt grunn til å stille spørsmål om ikke et slikt utgangspunkt fører til at alle etiske grenser for forskningen vil bli overlatt til avveininger i det lukkede rom og til forskerne selv. Det vil alltid være noen land som ikke setter grenser, eller som flytter grensene i takt med den teknologiske utviklingen. Det betyr at det mest liberale landet til enhver tid skal få lov til å sette grensene, og flytte dem.

Flertallet sier klart ja til å videreføre forbudet mot forskning på befruktede egg. Et befruktet egg er en spire til menneskeliv. Det inneholder alle egenskaper som skal til for å bli et nytt menneske. Det er ikke bare i den kristne tro at mennesket har en verdi ut over en ren nytteverdi. Også i en humanistisk tradisjon tillegges mennesket en egenverdi som er ukrenkelig. Ved å ta i bruk befruktede egg i forskningen gis disse kun en verdi som nytte for andre. Derfor vil forslaget om å åpne for forskning på befruktede egg være en radikal instrumentalisering av menneskeverdet til det påbegynte liv.

Det forundrer meg at mindretallet ikke ser at dette forbudet faktisk står seg bedre i dag enn det gjorde da det ble innført. Den gang trodde en at forskningen først og fremst ville lykkes ved å forske på stamceller fra befruktede egg. Imidlertid har en i det siste sett at gjennombruddene først kommer på forskning på adulte stamceller. Dermed har det etiske dilemmaet i avveiningen mellom hensynet til det befruktede egget og muligheten til å behandle et sykt menneske økt. Vi vet i dag at det finnes et alternativ som ikke krever de samme etiske avveiningene. Derfor er det gledelig at Regjeringen allerede har begynt å satse på denne type forskning og vil følge opp dette videre. Her har Norge mulighet til å vise at det går an å ligge i forkant, både i form av en klar etisk lovgivning og satsing på en fremtidsrettet medisinsk forskning.

Terapeutisk kloning er ikke regulert med lov i Norge i dag. Terapeutisk kloning vil bety at pasienten f.eks. kan få friske celler av sin nyproduserte eneggede tvilling. I fremtiden kan en kanskje på denne måten behandle alvorlige sykdommer som Parkinson og Alzheimer. Men Regjeringen har foreslått å etablere et forbud mot dette i bioteknologiloven. En rekke andre land, som f.eks. Storbritannia, har åpnet for dette. Terapeutisk kloning vil innebære at en skaper en spire til liv ut fra en ren nyttevurdering, men også at en starter på en prosess som kan føre til kloning av allerede fødte individer, reproduktiv kloning. I Norge anbefaler Lekfolkpanelet enstemmig ikke å tillate terapeutisk kloning.

På Internett tilbyr allerede Clonaid.com menneskelig kloning. «To order now» er en av pekerne på siden. Forskningsdirektøren i selskapet sier: Hvem ville i dag bli opprørt over tanken på å bringe tilbake til livet et 10 måneder gammelt barn som døde på grunn av et uhell? Teknologien gjør det mulig, foreldrene ønsker det.

Det viser at med den tilnærmingen mindretallet har f.eks. i forhold til terapeutisk kloning, raskt føres opp i nye problemstillinger som også mindretallet tar klart avstand fra. Men forskningsdirektørens argumenter er de samme: Teknologien tillater det, enkeltmennesker mener det vil lindre deres smerter.

I bioteknologiloven berøres ofte problemstillingen det ufødte livs og barns rettigheter opp mot deres foreldres behov og ønsker. Som utgangspunkt i et liberalt samfunn kan vi si at foreldre og kommende foreldre som regel vil gjøre valg som er til det beste for seg og sin familie. Men vi ser også i sterkere grad at teknologien åpner for at det voksne mennesket kan foreta valg som får store konsekvenser for det ufødte liv, ut fra et egoistisk hensyn eller en faglig prestisje, som når en kvinne på 58 år lar seg behandle for å blir gravid.

I så måte blir det i dagens Vårt Land referert til tidligere helseminister Werner Christie som meget klokt har sagt: I mange samtaler kommer det opp at våre kommende medmennesker ikke kommer til orde. De må ha hjelp fra oss her og nå til å komme til orde.

Hvis jeg skal se etter en rettesnor som dagens helseminister har brukt i arbeidet med denne saken, må det være akkurat dette: I meldingen har han latt våre kommende medmennesker komme til orde.

Werner Christies uttalelse kom i forbindelse med at han har tvilt seg fram til at han er enig med Regjeringen i å oppheve sæddonors anonymitet. Dette er et standpunkt som nå støttes av alle partier, med unntak av Arbeiderpartiet.

Det er lett å tenke at dette vil føre til at det blir vanskelig å få donorer til å stille opp og dermed gjøre det vanskeligere for det barnløse paret. Med hvilken rett fjerner samfunnet barnets mulighet til å få denne informasjonen hvis de selv ønsker det? Vi vet av erfaring, spesielt fra adoptivbarn, at behovet for å finne sine røtter, sitt biologiske opphav, er et grunnlegende behov for mennesket. Det er et klart uttrykk for at vi ikke ser på oss selv bare som individer, men også som et resultat av en sammenheng som er større enn oss selv.

Utfordringen med å få tak i donorer må vi møte offensivt, bl.a. ved å samarbeide med de landene som har samme regelverk som oss selv.

Fordi alt menneskelig liv har samme menneskeverd, uavhengig av kjennetegn og egenskaper, mener Høyre at lovregler må utformes slik at sortering av menneskelig liv ut fra egenskaper ikke skal forekomme. Denne stortingsmeldingen er et viktig bidrag til å forberede oss mot et økt press i retning av et sorteringssamfunn. Lovgivningen må ligge i forkant av den teknologiske utviklingen.

Preimplantasjonsdiagnostikk, eller analyse av det befruktede eggets egenskaper, er i dag forbudt i Norge gjennom forbudet mot forskning på befruktede egg. Flertallet ber Regjeringen i odelstingsproposisjonen komme tilbake med en ytterligere presisering av dette forbudet. Det er en metode som en argumenterer for, gjennom et ønske om å sortere ut egg med sykdommer som ikke er forenlig med liv. Men idet en åpner opp for dette, vil en straks få diskusjonen om hvor denne grensen går. Er kvinnen bærer av en alvorlig, arvelig kjønnsbundet sykdom, er det i dag adgang til gjennom kombinasjon av kunstig inseminasjon og behandling av sæd å sikre at barnet blir ei jente. Dette er fullt ut tillatt i Norge i dag.

Kartlegging av genetiske forhold som gir økt sykdomsrisiko, vil medføre etiske problemer når det gjelder hvem som skal ha tilgang til slik informasjon. Høyre vil at den enkelte skal ha rett til å få adgang til, så vel som til å slippe å få, informasjon om egen genetisk disposisjon for sykdommer. I innstillingen tar dagens flertall en omkamp på spørsmålet om oppsøkende genetisk virksomhet. Dette er et prinsipielt standpunkt, hvor flertallspartiene ikke har behov for en evaluering. I høringen til forskriften har Bioteknologinemnda, Statens råd for funksjonshemmede, De nasjonale forskningsetiske komiteer og Datatilsynet påpekt at de var imot lovgivningen som det daværende Odelstinget gikk inn for. Dette er etter vår vurdering god nok grunn til å be Regjeringen allerede nå komme tilbake med en lovendring.

Dagens debatt er etter min oppfatning et bevis på at politikken kan ligge i forkant av utviklingen. Den er også et bevis på at samfunnet er i stand til å ta politiske og etiske debatter på områder som er så kompliserte at en kanskje skulle tro at det var vanskelig. Ikke minst har Bioteknologinemnda en del av æren for muligheten til å ta denne debatten. I så måte gir dagens debatt grunn til optimisme på samfunnsdebattens vegne.

Jeg vil avslutningsvis takke saksordfører Olav Gunnar Ballo for en utmerket jobb. Han har i innstillingen med egne ord gjort vanskelige problemstillinger mer tilgjengelige, ikke minst for oss under arbeidet, men også for dem som skal lese den i etterkant.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Asmund Kristoffersen (A): Representanten Høie var inne på anonymitetsprinsippet for sæddonorer. Som det allerede er klargjort, ønsker Arbeiderpartiet å opprettholde et reelt tilbud om kunstig befruktning ved hjelp av sæddonasjon, og at prinsippet om anonymitet opprettholdes. Vi vet at sæd som brukes ved kunstig inseminasjon her i landet, for det meste er importert fra Danmark, og at sæddonor er anonym. En opphevelse av anonymitetsprinsippet vil mest sannsynlig stoppe den importen og sette sterke begrensninger for behandlingsmåten. Dette synet delte Høyre fullt ut da Odelstinget vedtok bioteknologiloven, som har vært grunnlag for dagens praksis. Jeg konstaterer derfor med en viss undring at Høyre nå inntar det stikk motsatte standpunkt. Selv om vi i dag kommer til å vedta at vi legger til rette for å opprette sædbanker i Norge, må jeg spørre representanten Høie: Tror Høie og Høyre at vi i Norge kan opprettholde et reelt tilbud om kunstig befruktning når anonymitetsprinsippet fjernes?

Bent Høie (H): Ja, det er riktig at Høyre var imot å oppheve anonymitet for sædgivere på samme tidspunkt som også Arbeiderpartiets tidligere statsråd, Werner Christie, var det. Men på samme måte som Werner Christie har vi tvilt oss og debattert oss fram til et annet standpunkt. Det vil en også se i en rekke av de andre standpunktene som vi tar i dag. Det har vært en lang og grundig prosess i partiet i forbindelse med partiets prinsipprogram, som har endt i en rekke nye og etter min oppfatning riktige etiske standpunkt i forhold til dette, fordi vi velger å legge vekt på det ufødte menneskets rett til selv å ta en avgjørelse når det gjelder ønsket om å kjenne sitt biologiske opphav. Vi mener det er feil og et overgrep fra samfunnets side å fjerne enkeltmenneskets mulighet til å gjøre dette.

Harald T. Nesvik (FrP): Selv om Høyre liker å betegne seg som et konservativt parti, har Høyre og Fremskrittspartiet i helsepolitikken stort sett hatt sammenfallende interesser når det gjelder å stimulere til forskning og bedre medisinske behandlingsmetoder. Er det slik å forstå at Høyre nå har endret denne politikken, i og med at Høyre er med i det flertallet, i hvert fall når man ser på merknadene, som vil regulere hvor mange ultralydundersøkelser som skal være tillatt under graviditeten, og dermed frata fagekspertisen å bruke dette hjelpemiddelet der man finner det nødvendig? Kan representanten Bent Høie gi en begrunnelse for dette standpunktet?

Og videre: Det påpekes fra mindretallets side i innstillingen at man ønsker at det skal kunne åpnes for forskning på befruktede egg. Flertallet går imot dette. Representanten Ballo, som også er med i dette flertallet, var inne på at det befruktede egget er livets begynnelse. Representanten Høie var også inne på at det er begynnelsen på et liv. Spørsmålet mitt er da følgende: Ser representanten Høie det etiske dilemmaet ved at man synes det er helt greit at de overtallige befruktede eggene blir destruert, og på den måten tatt livet av, hvis man ser på det som et liv? Med bakgrunn i dette må jo representanten Høie også være uenig i dagens lov om selvbestemt abort innenfor 12. svangerskapsuke. Hvis ikke, vil representanten Høie, slik flertallet også sier i sine merknader, rett og slett ikke anse dette for å være et fullverdig liv, og det må ikke være drap å ta livet av et foster i 12. svangerskapsuke. Er det slik å forstå at dette er Høyres og representanten Høies syn?

Bent Høie (H): Når det gjelder det første spørsmålet, vil representanten Beate Heieren Hundhammer svare godt på det i sitt innlegg, så jeg hopper over det. De to andre spørsmålene vil jeg prøve å gi et bedre svar på.

Når det gjelder forskning på overtallige befruktede egg, er det etter min oppfatning helt riktig at destruering av overtallige befruktede egg er et etisk dilemma, og derfor bør vi også legge til rette for at det blir færrest mulig overtallige befruktede egg for å redusere det dilemmaet. For det andre er det etter min oppfatning slik at hvis en starter forskning på disse befruktede eggene, vil det etiske dilemmaet øke.

Når det gjelder spørsmålet om abortloven, mener jeg at det ikke er en relevant innvending. Abortloven sier ikke at fosteret før 12. uke ikke har en egenverdi. Den sier derimot at kvinnens situasjon kan være så vanskelig at det finnes moralske og forsvarlige grunner til å ta abort. Derfor har Stortinget i abortloven valgt å gi kvinnen selv mulighet til å foreta denne avveiningen, en avveining som jeg tror ikke er enkel, nettopp fordi kvinnen har en oppfatning av fosterets egenverdi. Mindretallet i komiteen trekker privatiseringen av denne vanskelige avveiningen til det spesielle standpunkt at denne spiren til liv i andre sammenhenger ikke har en egenverdi, og dermed kan reduseres til et middel for andre. Det er selvsagt en etisk kortslutning. Men da må det være lov til spørre replikanten tilbake: Mener han dermed også at denne spiren til liv skal fratas arverett, som den har i dagens lovgivning, f.eks. ved fordeling av farsarven?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

John I. Alvheim (FrP): De genetiske forskningsmiljøene og våre genetiske spesialister vil nok ha en vond dag i dag når de leser den foreliggende innstilling.

Med adresse direkte til helseministeren vil jeg innledningsvis personlig få lov å gi uttrykk for at St.meld. nr. 14 var faglig vanskelig tilgjengelig for en ikke-fagperson. Gen- og bioteknologien er komplisert og vanskelig i seg selv. Det burde derfor vært mulig å fremlegge meldingen på en noe mer folkelig, forståelig måte for politikerne på Stortinget, hvor de aller fleste ikke er medisinske fagpersoner. Det kan neppe være forsvarlig å kreve at Stortinget skal ta standpunkt til metoder og teknikker i denne teknologien en knapt skjønner innholdet i og rekkevidden av. I så måte har saksordfører, som også er lege, vært til stor hjelp for komiteen når det gjelder å folkeliggjøre enkelte spesifikke ting i meldingen. Et fundamentalistisk føre var-prinsipp vil på sikt hemme forskning og medisinsk-teknisk utvikling på dette feltet, noe som igjen hindrer at norske pasienter får de resultatene som denne teknologien kan frembringe.

Et sentralt element i stortingsmeldingens verdigrunnlag er vektlegging av menneskeverdet. Den relativt beskjedne vektleggingen av autonomi harmonerer imidlertid ikke helt med vektleggingen av menneskeverdet som normativt grunnlag og avviker bl.a. fra Helsinkideklarasjonen, der hensynet til det enkelte menneske rangerer klart foran hensynet til samfunnet.

Meldingen og flertallsinnstillingen legger grunnlaget for en senere bebudet lovproposisjon hvor den nåværende bioteknologilov skal evalueres og revideres. Slik jeg ser det, vil den foreliggende innstilling føre til en betydelig innstramming av den nåværende bioteknologilov, som kanskje blir en av de mest restriktive lover i hele Europa. Det overrasker meg ikke at en helseminister fra Kristelig Folkeparti med sitt spesielle abortsyn legger opp til en restriktiv lovgivning både når det gjelder forskning på befruktede egg, kunstig befruktning, fosterdiagnostikk og genterapi. Jeg respekterer faktisk det, selv om jeg er svært uenig på flere områder. Mer forundret er jeg imidlertid over at Sosialistisk Venstreparti inngår i flertallsinnstillingen, et parti med et meget liberalt abortsyn, der kvinnen alene bestemmer fosterets skjebne frem til 12. svangerskapsuke. Meldingen og innstillingen mener jeg faktisk er et forsøk på en omkamp på abortlovgivningen. Føre var-prinsippet kan være fornuftig, men i den foreliggende stortingsmelding er dette prinsippet trukket for langt, hvis en senere lovgivning skal ta hensyn til det som står i flertallsinnstillingen om forskning. Jeg tenker her i særlig grad på forbudet mot forskning på befruktede egg og terapeutisk kloning for fremskaffelse av stamceller til dyrking av vevceller og gentesting på fødte mennesker og nødvendig informasjon rundt dette.

Enkeltmenneskets etiske ståsted vil være foranderlig. Det gjelder også den etiske standpunkttagen til gen- og bioteknologien. Stortinget har overfor enkeltborgere i dette land et ansvar for å tilrettelegge for forskning og medisinsk-teknisk utvikling. Dette ansvar gjelder også i forhold til den nye teknologien og den mulighet denne teknologien kan gi både når det gjelder forebygging og behandling av alvorlige lidelser.

Fremskrittspartiet har på en rekke områder i stortingsmeldingen kommet til andre konklusjoner enn hva flertallet har gjort. Dette fordi Fremskrittspartiet i utgangspunktet har et positivt syn på den nye teknologien. Vi ser muligheter denne teknologien kan gi menneskene, men vi er også oppmerksom på at teknologien kan misbrukes. Det er viktig både for debatten her og for selve saken at vi som stortingsrepresentanter har respekt for hverandres ulike syn på de problemstillinger som er trukket opp i meldingen.

Fremskrittspartiet er enig i at tilbudet om kunstig befruktning i og utenfor livmoren kun skal tilbys ektepar og samboere med et relativt stabilt forhold. Fremskrittspartiet er også enig i at det fortsatt skal være forbud mot eggdonasjon, dette av hensyn til barnets identitet. Fremskrittspartiet er også enig i at sædgivers anonymitet skal oppheves, og endelig er partiet enig i at det ikke skal være tillatt å transplantere organer som produserer kjønnsceller, fra en person til en annen, idet man da legger opp til å endre arveanlegget.

Fremskrittspartiet mener at mikroinjeksjon kombinert med uthenting av sædceller fra bitestikkel og testikkel bør godkjennes som vanlig behandlingsform. Det samme standpunktet tar partiet til modning av ubefruktede egg utenfor kroppen, den såkalte IVM-metoden. Metodene er i bruk i flere europeiske land uten at en har nok sikker dokumentasjon på at disse teknikker gir skader på barnet. Fremskrittspartiet mener også at det bør være tillatt å fryse ned eggstoffvev i det øyemed å redde kvinnens forplantningsevne ved sykdom, på linje med at menn får frosset ned sæd ved ulike kreftsykdommer.

Det er etter Fremskrittspartiets mening unødig og meningsløst byråkrati å forlange skriftlig samtykke for hvert forsøk ved kunstig befruktning i tilfeller hvor partnerforholdet ikke er endret.

Både meldingen og flertallsinnstillingen er særlig restriktiv i forhold til fosterdiagnostikk og preimplantasjonsteknikk. Istedenfor en innstramming burde den nye lovgivningen gått inn for en liberalisering av fosterdiagnostikken, eksempelvis ved å sette ned aldersgrensen for fostervannsprøve fra 38 år til 35 år. En betydelig innstramming i fosterdiagnostikken vil det da også være om den kommende lovproposisjon skulle følge flertallet i Bioteknologinemnda, som uttaler at fosterdiagnostikk bare bør tillates når det kan gi mulighet for behandling av foster eller i forbindelse med påvisning av tilstander som er uforenlig med liv. Det er for øvrig en merkelig uttalelse fra Bioteknologinemnda. Hvordan kan en få disse opplysningene hvis en ikke tillater forskning på fosteret?

Fremskrittspartiet er også særdeles bekymret over den restriktive holdingen meldingen legger opp til, og som flertallet følger opp, når det gjelder ultralydundersøkelse før 12. svangerskapsuke. Fremskrittspartiet avviser denne innskrenkningen i bruk av ultralyd ved svangerskapskontroller og begrunner dette med at det må være en fordel for kvinnen å få informasjon om fosterets tilstand så tidlig som mulig i svangerskapet for å kunne treffe det riktige valg i forhold til abort.

Bekymringen for at genetisk fosterdiagnostikk skal føre til endringer i synet på menneskeverdet, har vært diskutert i Norge de siste 30 år. Det er så langt ikke dokumentert at den fosterdiagnostikk som har vært utført i Norge, har gitt denne negative effekten, eksempelvis har funksjonshemmedes rettigheter aldri stått sterkere i Norge enn nettopp i dag. I denne sammenheng vil jeg også påpeke at kvinnens og familiens menneskeverd også må tillegges vekt i sammenheng med en diskusjon om genetisk fosterdiagnostikk. I særlig grad synes jeg at menneskeverdet til kvinnen overhodet ikke vektlegges når meldingen og flertallet her legger opp til et forbud mot forskning på befruktede egg, noe som gjør preimplantasjonsdiagnostikken umulig, og en kan derfor risikere at befruktede egg med en dominant sykdomsfaktor for fosteret som er uforenlig med liv, implanteres i livmoren og dermed påfører kvinnen og familien stor belastning, som kunne vært unngått om man hadde tillatt denne teknikken. Har flertallet ingen moralske skrupler i denne sammenheng? Fremskrittspartiet mener både av hensyn til fosteret og kvinnen at det bør etableres en fagkompetanse for preimplantasjonsdiagnostikk ett eller flere steder i Norge.

Genetiske undersøkelser etter fødselen blir mer og mer aktuelt også i vårt land. Når det gjelder oppbevaring og behandling av genetiske resultater, mener Fremskrittspartiet at disse må behandles på samme måte som andre medisinske undersøkelser, og en trenger ikke noen ekstra lovgivning i så måte. Medisinske undersøkelser generelt er underlagt streng taushetsplikt, og det samme vil selvfølgelig bli tilfellet for genetiske undersøkelser og resultater.

Når det gjelder genetiske undersøkelser som nødvendiggjør informasjon til nærmeste familie ved påvist disposisjon for alvorlig arvelig sykdom, ble dette regulert i 1999 i § 6 i den nåværende lov om bioteknologi, og den skal evalueres etter en femårsperiode, dvs. i 2005. Flertallets forsøk på omkamp på lovendringen fra 1999 avviser Fremskrittspartiet kontant, og det bør også helseministeren gjøre. Retten til å vite må gå foran retten til ikke å vite i denne sammenheng. Fremskrittspartiet er selvfølgelig enig i at genetiske opplysninger ikke skal være tillatt utlevert til forsikringsselskaper og finansinstitusjoner, og heller ikke til arbeidsgivere uten pasientens samtykke.

Fremskrittspartiet er også enig i at genterapi så langt ikke har gitt de forventede resultater. En bør likevel ikke legge opp til en lovgivning som forhindrer slik terapi om utviklingen på kort eller lengre sikt skulle bli allment brukt. Jeg er ikke enig med Regjeringen og flertallet i at genterapi kun kan utføres ved alvorlig sykdom uten at alvorlig sykdom er nærmere definert. Slik jeg ser det, kan også alvorlig sykdom defineres som sterkt redusert livskvalitet som er kronisk. For disse pasientene er også eksperimentell behandling viktig og kan ha en positiv virkning på pasientenes livsmot, velvære og mentale tilstand.

Fremskrittspartiet mener at rollen til den nåværende bioteknologinemnd bør vurderes grundig. Hvilken funksjon, hvilken avgjørelsesmyndighet skal nemnda ha i spesifikke faglig-etiske spørsmål? Bioteknologinemnda bør etter Fremskrittspartiets mening høres i enhver sak innen gen- og bioteknologi før den legges frem for Stortinget. Én endring bør i alle fall etter Fremskrittspartiets mening foretas, nemlig at Bioteknologinemnda fritt og selvstendig kan møte til høring i sosialkomiteen i enhver sak der denne problematikken diskuteres og behandles. Skjer det ikke noe med Bioteknologinemndas myndighets- og ansvarsområde, mener Fremskrittspartiet faktisk at en bør vurdere å legge ned hele nemnda og overføre dens arbeidsområde til et annet offentlig faglig organ.

Til slutt tar jeg opp de forslag Fremskrittspartiet har i innstillingen.

Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunn Olsen (A): Fremskrittspartiet ved representanten Alvheim har vist et prisverdig engasjement overfor ufrivillig barnløse i saken om kunstig befruktning. Men så synes jeg det stopper litt opp. Fremskrittspartiet er for mikroinjeksjon av sæd i egg, men er ikke for eggdonasjon, og er for anonyme sædgivere. Mener ikke representanten Alvheim at dette vil føre til at det blir vanskeligere å bli far uten å være biologisk far, og at det nå kan bli helt umulig å få sædgivere? Synes representanten Alvheim at det på en måte er helt greit for en familie når barna til den anonyme sædgiveren, som etter hvert sjøl kanskje har blitt familiefar, står på trappa etter 16 år for å kreve genkartet til sin biologiske fars familie? Tror representanten Alvheim at det bare er til det gode for barnet, eller for den 16-åringen, at man da f.eks. finner ut at far har en alvorlig mental forstyrrelse, slik representanten sjøl bruker som et eksempel?

John I. Alvheim (FrP): Skrekkeksemplet med den 58-årige norske kvinnen som nå har blitt gravid ved hjelp av eggdonasjon, burde gi oss noe å tenke over alle sammen. Der settes foreldrenes egoisme i høysetet, og barnets beste kommer langt, langt nede. Som foreldre forstår vi kanskje dette mye bedre enn om vi ikke hadde vært foreldre. Det må være ett holdepunkt i livet for et barn som fødes til verden, nemlig at man har sin biologiske mor intakt.

Så er det jo ikke riktig som representanten Gunn Olsen sier, at barnet kan «kreve» noe av sæddonor. Det kan ikke kreve noe som helst. Det eneste man har krav på, er å få vite hvem vedkommende er. Donoren har ingen forpliktelse overfor dette barnet overhodet. Det mentale problemet oppe i dette gjelder for mange av de barna som er født på denne måten i dag, og som ikke har muligheter til å finne frem til sitt biologiske opphav. Der er det til dels alvorlige mentale problemer i enkelte hjem rundt omkring i vårt land.

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Teknologien blir stadig mer finmasket, og vi får etter hvert flere muligheter til å avdekke stadig flere funksjonshemninger eller avvik. Hvordan kan vi i framtida med full rett fortsatt kunne kalle oss et humant samfunn dersom vi velger bort menneskebarn som er litt annerledes?

Fremskrittspartiet kritiserer Regjeringa for å føre en restriktiv linje for bruk av ultralydundersøkelse under svangerskap. Høyre og regjeringspartiene ønsker ikke å bidra til å skape et sorteringssamfunn. Som politikere har vi et ansvar for å skape et samfunn som stadig utfordrer oss nettopp på det å ha større respekt for dem som er annerledes. Etter å ha sett programmet Puls her om dagen, der to familier med Downs syndrom-barn stod fram og fortalte åpent om livet på godt og vondt, er jeg trygg på at den holdningen mot sorteringssamfunnet som regjeringspartiene og flertallet har, er riktig. Det var et sterkt program, der det kom klart fram at faren for at barnet ville blitt valgt bort, var stor dersom foreldrene i forkant hadde fått informasjon og blitt stilt overfor et valg. I dag uttrykker de samme foreldrene lettelse og glede over at de på grunn av uvitenhet ikke ble stilt i den situasjonen at de måtte ta et slikt valg.

Forskning på arvelige genfeil er kommet langt, og all erfaring tilsier at vi om kort tid vil kunne luke ut foster der det kan vises til at barnet i framtida vil kunne utvikle f.eks. arvelige hjerteproblemer, kreft eller andre genetiske sykdommer. Fremskrittspartiet vil utøve forskning på befruktede egg og åpne for preimplantasjonsteknikk for på den måten å finne arvelige genfeil på fostrene. Ønsker representanten Alvheim og Fremskrittspartiet et sorteringssamfunn i framtida, der alle de barna som er annerledes, kan lukes ut?

John I. Alvheim (FrP): En skal være forsiktig med å la seg fornærme som sentral politiker. Men selve spørsmålet fra representanten Nørve kunne jeg ha unnvært. Fremskrittspartiet står sammen med hele komiteen i en fellesmerknad hvor vi nettopp understreker at vi ikke skal ha et sorteringssamfunn, men at vi skal ha et samfunn for alle. Det burde egentlig være svar nok. Men vi skal ikke se bort fra at for enkelte foreldre – en mor eller et ektepar – kan et alvorlig avvik som ikke er forenlig med liv, være en for stor belastning å bli påført. Det er den muligheten vi får hvis vi hadde gått inn for preimplantasjonsteknikken. Da kunne vi unngått å påføre et ektepar eller en enslig kvinne den utrolige belastningen det må være å føde et barn med slike sykdommer som er uforenlig med liv. Det er også en side ved dette som vi ikke må glemme.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Det går som en rød tråd gjennom stortingsmeldingen at det skal legges til rette for et samfunn der funksjonshemmede har samme menneskeverd som andre og samme rett til å leve opp.

Genetiske tester åpner for å behandle og kurere mange sykdommer. For Kristelig Folkeparti er det en forutsetning at en kan forebygge sykdom eller redusere utviklingen av den sykdommen det testes for. Genetiske tester er svært sensitive opplysninger om den enkeltes arveanlegg som ikke må komme på avveie.

Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet ikke er med i merknaden hvor det sies at man ønsker et restriktivt lovverk for bruk av genetisk informasjon utenfor helsetjenesten. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som ikke gir en klar støtte til opprettholdelsen av forbudet i forsikringssammenheng. Ser ikke Fremskrittspartiet at dette kan føre til diskriminering av funksjonshemmede? Frykter ikke Fremskrittspartiet at noen kan la være å teste seg i frykt for å bli nektet forsikring? Hvordan rimer dette med personvernet, som Fremskrittspartiet normalt er svært opptatt av?

John I. Alvheim (FrP): Det må være en ren inkurie at vi ikke er med i den merknaden. I alt det vi tidligere har skrevet i forbindelse med behandling av gen- og bioteknologi, også siste gang dette var oppe i Odelstinget, har vi stått for dette synet. Jeg har gjentatt dette i mitt innlegg her i dag, så det burde ikke være noen tvil om at vi er like restriktive når det gjelder disse opplysningene, som flertallet er i sin merknad.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Dette er en stor dag for alle som vil sette grenser i kampen for menneskeverdet, som vil legge føre var-prinsippet til grunn for all forskning, og som vil ha et samfunn der en ikke sorterer ut individer som er annerledes.

Viktige spørsmål innenfor medisinsk etikk er blitt politisk klarlagt takket være konstruktivt samarbeid med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og ikke minst med saksordfører Olav Gunnar Ballo.

For Kristelig Folkeparti har alle mennesker sin egenverdi uavhengig av utviklingsstadium. Derfor kan aldri mennesket bli et middel for andre. Vi vil at det fortsatt skal være forbudt å forske på befruktede egg og cellelinjer hentet fra befruktede egg.

Kristelig Folkeparti er svært glad for at flertallet vil verne om det aller svakeste og mest hjelpeløse av alt menneskeliv, det befruktede egget. Flertallet vil hindre at vi beveger oss i en retning av et sorteringssamfunn.

Kristelig Folkeparti ser det store potensialet som ligger i forskning på stamceller. Slik forskning kan føre til at det raskere utvikles behandling for uhelbredelig sykdom. Vi er svært positive til stamcelleforskning. Utviklingen går raskt, og en behøver ikke lenger bruke spirende menneskeliv eller terapeutisk kloning for å utvikle stamceller. Disse kan hentes fra fødte personer og forskes på.

Tidlig i mai fikk vi høre en nyhet som gikk verden over. Norske forskere har utført en medisinsk sensasjon. De har klart å omskape hudceller til andre celler uten kloning eller bruk av stamceller. Metoden kan bli fremtidens middel mot diabetes, Parkinsons sykdom og kreft. Dette er fantastisk. Nå er det viktig at vi satser videre på slik forskning parallelt med forskning på adulte stamceller.

Som en konsekvens av at flertallet er imot forskning på befruktede egg og vil verne mot sortering, bør en vurdere et forbud mot preimplantasjonsdiagnostikk. Denne metoden krever bruk av flere befruktede egg før en velger det som settes inn i livmoren.

Det har vært mye feilinformasjon om ultralyd. La meg slå fast at alle gravide skal fortsatt få tilbud om ultralyd i uke 18 som ledd i svangerskapskontrollen for å vite om fødselstermin, morkakens plassering, og om en venter mer enn ett barn. Dersom en i en slik situasjon oppdager avvik, har kvinnen etter pasientrettighetsloven krav på å få informasjon om funnene på en skånsom måte. Helsepersonell skal ta hensyn til begrensninger i egen kompetanse og henvise til spesialist. Det er viktig at den som gir informasjon, er kvalifisert både til å tolke funnene og til å formidle dette videre. Dette er en kvalitetssikring som er fremtidsrettet.

Ved risiko for alvorlige, arvelige sykdommer eller utviklingsavvik tillates fosterdiagnostikk for å gi mulighet for å behandle lidelser som fosteret har.

Kristelig Folkeparti er glad for at sædgiver ikke lenger skal være anonym. Vi mener barn bør ha rett til å kjenne sitt opphav. De likestilles med adoptivbarn, og vedtaket er i pakt med FN-konvensjonen.

I forrige periode ble det åpnet opp for oppsøkende genetisk virksomhet. Pasientens slektninger kan få opplysninger om sykdommer uten at de har bedt om det, eller at pasienten ønsker det. Dette kan bryte tillitsforholdet til legene.

Utkast til forskrifter er på høring og vekker motstand både fra Datatilsynet, Bioteknologinemnda og Statens råd for funksjonshemmede. Kristelig Folkeparti støtter flertallet i at en alt nå strammer til. Enkeltmenneskets ønske om ikke å vite må respekteres. Det skal være forbudt å be om og gi opplysninger til f.eks. forsikringsselskap. Både personvern og rettssikkerheten blir best ivaretatt på denne måten, og en hindrer diskriminering på bakgrunn av genetiske egenskaper.

Meldingen handler om å lage et samfunn der alle er like mye verd.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gunn Olsen (A): I Norge skal det altså fortsatt være lov å bli kunstig befruktet med sæd fra en sædgiver, men ikke med egg fra en eggiver. Så tror jeg de fleste av oss kan unnvære sensasjoner om 58-årige damer som reiser til USA for å få egg. Det er vel også derfor vi har regulert loven, ved en aldersgrense. Men er det ikke slik at representanten Woie Duesund og Kristelig Folkeparti er engstelig for at nasjonale restriksjoner for barnløse vil føre til slike eksempler, at folk reiser f.eks. til USA for å få egg? Synes representanten Woie Duesund at det er god likestillingspolitikk å tillate kunstig befruktning med sæd, men ikke med egg?

Gunhild Woie Duesund (A): Jeg tror det alltid vil være slik at noen vil greie å omgå et regelverk, at noen vil kjøpe seg ut av en vanskelig situasjon. Det må aldri være slik at det hindrer oss i å lage regler for Norge som er gode for oss. For Kristelig Folkeparti er det viktig at en ikke sorterer bort uønskede barn.

For oss er det viktig at en ikke velger ut ut fra arveegenskaper, og vi mener at eggdonasjon gir et annet biologisk opphav enn ved sæddonasjon, som er et enklere inngrep. Ved eggdonasjon må kvinnen behandles med hormoner. I forbindelse med eggdonasjon kan det bli vanskelig å vite hva det er som er en biologisk mor, og hva som er den sosiale mor. Vi ønsker at det skal være avklart, at det skal være den biologiske mor. Det må heller ikke bli sånn at en gjør det så enkelt at det nærmest blir en menneskerett å få barn. Så vi skiller mellom sæddonor og eggdonor.

John I. Alvheim (FrP): Jeg sa i mitt første innlegg at meldingen bærer preg av at den er fremsatt av en helseminister fra Kristelig Folkeparti, og at meldingen er en indirekte omkamp på abortloven. Jeg sa videre at jeg respekterte et slikt syn.

Jeg må allikevel få lov å trekke frem et moralsk paradoks som Kristelig Folkeparti må stå overfor i denne sammenheng, nemlig, som det går frem av meldingen: Skal Norge og vårt behandlingsapparat kunne ta i bruk medisinske landevinninger som er fremforsket eksempelvis på befruktede egg utenfor landets grenser? Da er mitt spørsmål til representanten Åse Gunhild Woie Duesund: Smaker ikke dette av dobbeltmoral?

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er omme, men presidenten foreslår at vi fortsetter ut replikkordskiftet med representanten Woie Duesund før pause. – Det anses vedtatt.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Som jeg sa, må alle regjeringer administrere lover som de egentlig er uenig i. Kristelig Folkeparti er fremdeles imot abortloven, men det dreier seg om to forskjellige saker.

I denne saken dreier det seg om regulering av bruken av befruktede egg, fosterdiagnostikk og kunstig befruktning, og det er andre spørsmål enn det som gjelder abort. Det foreslås ingen endringer i abortlovgivningen. Jeg synes det er veldig positivt at flertallet i dag snakker om menneskevern for det spirende liv, og at vi ikke ønsker å ha et samfunn hvor en velger bort mennesker som er annerledes. Jeg synes ikke det er noen dobbeltmoral.

Så til det at vi skulle følge den lovgivningen som er i andre land. Som medlem av nasjonalforsamlingen mener jeg det er viktig at vi er med og setter standarden for de norske lovene, og at vi ikke følger den lovgivningen som kanskje alltid er mer liberal enn vår. Jeg ser det er behov for verdivalg, og det har flertallet gjort i dag. Det er jeg stolt over, det er jeg glad for, og jeg skulle ønske flere hadde vært med på det.

Britt Hildeng (A): Representanten Woie Duesund sa at hun beklaget den feilinformasjon som var gitt om ultralyd. For oss som da prøver å tolke regjeringspartienes synspunkter, er det vanskelig å få tak i hva de egentlig mener.

Representanten sier at i forbindelse med ultralyd skal helsepersonell selvfølgelig gi informasjon om de funnene som gjøres, og om nødvendig henvise til spesialist. Er ikke det det som helsepersonell gjør i dag, dersom de mener at det er nødvendig?

Man prøver på den ene siden å fremstille regjeringspartienes synspunkter som om det er det samme som det lovgivningen uttrykker i dag. På den annen side sier man at man foretar en innstramning. Det ordet brukes også helt klart i meldingen. Jeg vil da spørre, for at man ikke skal drive med feilinformasjon, men få litt klarhet i hva regjeringspartiene egentlig står for: Hva er det som vil være forskjellen med den innstramningen? Hva vil den bestå i i forhold til dagens lovgivning? Og hva er det dagens helsepersonell gjør som de ikke vil kunne gjøre etter de innstramningene som regjeringspartiene mener at det vil bli?

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Jeg tror at noe av det viktigste som Regjeringen er opptatt av, er å ha en kvalitetssikring, være sikker på at det en har funnet, er det riktige, og at en ikke er med og skaper falsk trygghet. Det skal være slik som i dag, at man skal få tilbud om en ultralydkontroll, som normalt skjer i 16.–18. uke, for å få vite fødselsterminen, morkakas plassering og om en venter mer enn ett barn.

Så er det jo, som representanten Hildeng sa, slik i dag at hvis en fastlege finner noe som han ikke selv har kunnskap til å kunne informere om, henvises man til en spesialist. Det samme er det regjeringspartiene og flertallet vil i dag. Da skal en henvise til en som har spesiell kompetanse og spesiell erfaring til å kunne lese de påviste funn og informere om funnene. Det er en kvalitetssikring som vi er opptatt av.

Så er det også slik at ved mistanke om store utviklingsavvik eller hvis det foreligger konkret risiko for alvorlig, arvelig sykdom, kan en tilby fostervannsdiagnostikk, slik at en har mulighet til å forebygge, behandle eller forbedre barnets tilstand. Vi ønsker ikke at det skal være slik at en sorterer bort noen. Mange ganger vil det være barn med Downs syndrom. Jeg tror faktisk at de har noe å lære oss når det gjelder livskvalitet og livsglede.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Møtet heves, og kveldsmøte settes kl. 18. Første taler på kveldens møte er Ola D. Gløtvold.

Behandlingen av sak nr. 4 fortsatte på kveldsmøtet.