Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Grethe Fossli (A) (ordfører for saken): Representantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Lodve Solholm har i Dokument nr. 8:97 fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å fjerne nåværende bestemmelser vedrørende konsesjonsplikt for helårsboliger.»

Nå kunne vi ha fått en forrykende debatt om boplikten. Men, under arbeidet med saken bad næringskomiteen om en vurdering av forslaget av landbruksministeren. I hans svarbrev av 2. mai dette år fremkom det at departementet planla å sende på høring en rekke forslag til endringer i konsesjonsloven, og at en av disse endringene var knyttet til boplikten. Som det fremgår av merknadene, er komiteen senere blitt orientert av regjeringspartiene om at forslagene ble sendt ut på høring 15. mai i år. Dette har ført til at flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, har valgt å avvente debatten om boplikt til det eventuelt kommer en sak fra Regjeringen.

I og med at dette er en omdiskutert sak, jf. den siste tids debatt, og at saken nå er sendt på høring, foreslår vi ikke å bifalle forslaget fra Fremskrittspartiet. Siden det således ikke er kjent hvordan flertallet ville forholde seg til spørsmålet om boplikt, vil jeg som ordfører for saken ikke gå inn og diskutere boplikt eller ei. Flertallet er også blitt enige om at siden det er et så bredt flertall, er det saksordfører som skal ha ordet i saken, og de øvrige partiene, bortsett fra Fremskrittspartiet, avstår fra å delta i debatten.

Presidenten: Det høres jo effektivt ut!

Øystein Hedstrøm (FrP): Gjennom en endring i virkeområdet for konsesjonsloven i 1983 ble kommunene gitt mulighet til å innføre en lokal forskrift om konsesjonsplikt ved erverv som gjelder fast eiendom som er eller har vært brukt til helårsbolig. I årene som har gått, har dette regelverket bidratt til å skape store problemer for lokalbefolkningen. Selv om loven sikkert har hatt en god intensjon, har ingen av oss kunnet unnlate å registrere gjennom et betydelig antall medieoppslag de negative konsekvenser og virkninger i kjølvannet av dette regelverket.

Fremskrittspartiet vil hevde at hele denne ordningen er avleggs, fordi den rett og slett ikke bidrar til å sikre fast bosetting i den grad politikerne ønsker og har ønsket, men heller skaper splid, uvennskap, angiveri og et dårlig bomiljø i mange av de områdene der boplikten er innført. Vi vil derfor hevde at ordningen med boplikt bør oppheves snarest mulig. Det blir etter hvert mer og mer urealistisk å tro at man kan tvinge særlig mange til å bo på en plass som passer politiske myndigheter.

Professor Normann Aanesland og hans kollega Olaf Holm har utarbeidet en undersøkelse om de økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser av boplikt, som er vedtatt i 76 norske kommuner, hovedsakelig på Østlandet og Sørlandet. Konklusjonene er klare: Ingen kan hevde at den økonomiske nytten med boplikt er større enn ulempene for de kommunene det gjelder. Det er ingen tvil om at «boplikten er et offentlig tyveri i milliardklassen», slår de to forskerne fast. De beskriver også hvordan boplikten fungerer, og hvordan intensjonene bak innføringen av boplikten omgås. Man tar for seg eksempler på lokalt fiendskap, angiveri og store økonomiske tap i kjølvannet av boplikten.

Dagens Næringsliv beregnet at tapet for boligeierne i Lillesand kommune alene var på 1,94 milliarder kr. Fordelt på Lillesands snaue 9 000 innbyggere beløper tapet seg i snitt til nær en kvart million kroner pr. hode.

Jeg er enig med forskerne i den beskrivelsen de gir av situasjonen. Dette er faktisk et reelt tap for samfunnet, fordi boplikten reduserer eiendomsverdiene så kraftig. I tillegg kommer en rekke andre utilsiktede effekter av boplikten. Mange blir sittende på gårder de ville ha solgt dersom det ikke var boplikt. Disse pengene ville i mange tilfeller ha blitt reinvestert i lokalsamfunnet. Ved boplikt skjer ikke det i særlig grad. Pendlingen øker, noe som er realøkonomisk uheldig. Videre opplever vi at investeringene i boplikteiendommer blir lavere enn om de var fritidseiendommer. Forskerne antyder riktignok at boplikten kan fungere i enkelte små lokalsamfunn, men for de fleste kommuner gjør den det ikke.

Vi mener kommunene for det første må stille seg spørsmålet om det er flertall for boplikt i befolkningen, dernest om det er vilje til at noen skal miste formuene sine uten noen form for erstatning. Og videre: Vil virkelig kommunene ha et angiversamfunn der det er kontroll med hvor folk sover om natten?

Det er også et spørsmål om den økonomiske nytten er større enn ulempene. Er den f.eks. det i Lillesand kommune, som er svært mye omtalt i denne sammenheng? Undersøkelsen fra Aanesland og Holm viser at der er det det motsatte som er tilfellet.

Fremskrittspartiet mener erfaringene med bopliktkommunene er at boplikt skaper flere problemer enn den løser. Min klare mening er at hele systemet med både konsesjons- og bo- og driveplikt har så mange svakheter i seg at det bør liberaliseres eller avskaffes i sin helhet. Et konsesjonslovverk som hjemler at lokalpolitikere nærmest kan utøve tvangsbosetting og i ytterste konsekvens tvinge folk til å selge sin private eiendom, vil vi karakterisere som et høyst upassende offentlig inngrep i et demokratisk land.

Boplikt og konsesjonslovgivning skaper også et betydelig byråkrati med påfølgende problemer i befolkningen. Man kan være fristet til å spørre: Burde det ikke være slik at ethvert demokratisk land skulle utvise respekt for den private eiendomsretten samt la innbyggerne i landet selv få bestemme fritt hvor de vil bo eller eie en bolig? I denne saken er det bare Fremskrittspartiet som i praksis viser respekt for det som burde være helt selvfølgelige demokratiske rettigheter og friheter.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, som er referert i innstillingen.

Siden det ikke er replikkadgang, vil jeg i tillegg ta opp en dagsaktuell sak fra nettet. Nationen og Dagens Næringsliv informerer om at ESA er opptatt av bo- og driveplikten, og at det kan bli en sak i internasjonale organer. Så hvis statsråden skal ha ordet, kunne det være greit å få hans kommentarer til det.

Presidenten: Øystein Hedstrøm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Lars Sponheim: Siden Stortinget har mange saker og en lang dag i dag, skal jeg avgrense innlegget mitt til først å gi uttrykk for at jeg er enig i den flertallskonklusjonen som ligger til grunn i dag. Det ligger i dag ute et høringsutkast som nå sikkert er til debatt i mange deler av samfunnet vårt, omkring konsesjonsloven og om bopliktspørsmål, og vi vil få rik anledning til å diskutere disse spørsmålene ved en senere anledning.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet fra representanten Hedstrøm, vil jeg si at departementet har mottatt to brev, hvor ESA stiller en rekke spørsmål som er knyttet til innholdet i konsesjonsloven. Spørsmålene tar altså sikte på å avklare opplysninger som gir ESA grunn til eventuelt å reise kritikk mot reglene. Departementet har besvart spørsmålene og avventer nå ESAs vurderinger, og vi har grunn til å tro at de vil være klare en gang ut på høsten. Dessuten har departementet mottatt varsel fra ESA om at noen har fremmet en klage på et vedtak om bo- og driveplikt som gjelder en landbrukseiendom. Departementet har bedt om å få oversendt klagen, men ESA har foreløpig ikke oversendt den til departementet. La meg få tilføye at Regjeringen legger til grunn, slik som tilfellet var da vi gikk inn i EØS-avtalen i 1994, at de reglene vi har på dette området, ikke diskriminerer mellom norske borgere og EØS-borgere for øvrig, og at det derfor er mulig å opprettholde dette regelverket innenfor EØS.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.