Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for saka): I dag har vi sjansen til å proklamera at vi vil ha ein offensiv, målretta og miljøvenleg by- og tettstadspolitikk. Byar og tettstader har funksjonar som servicestader og møteplassar, ikkje berre for innbyggjarane i dei kommunane det gjeld, men også som knutepunkt for kommunane rundt desse stadene. Som saksordførar er eg glad for at eit breitt fleirtal står bak hovudprinsippa i meldinga, og eg vil takka for godt miljø – for å halda meg i terminologien – og samarbeid i komiteen i denne saka.

Mange finn det å bu i by som det beste bualternativet. Her finn folk eit mangfald av kulturelle tilbod, utdanningstilbod, arbeid, variert tenestetilbod, ulike lag og organisasjonar, og mange kulturar møtest.

Tett bustadmønster gir ei rekkje utfordringar i høve til by- og arealplanlegging, utbyggingsstrukturar, gode bumiljø, bevaring av grøne areal og etablering av nye. Ein byutviklingspolitikk som stimulerer til heilskapleg tenking og planlegging i høve til bustad, arbeidsplassar, kulturtilbod, miljøvenleg energibruk og kollektivtransport vil løysa mange av dei miljøutfordringane byane har.

Komiteen viser til at Planlovutvalet i si første delutgreiing har gjort framlegg om ei rekkje tiltak for å gjera planarbeidet enklare og meir effektivt. Ein samla komite sluttar seg til målsettinga for dette arbeidet, og komiteen vil understreka at lover, retningsliner og forskrifter for plan- og byggesaker må vera klåre. Då vil godkjennande styresmakter, planleggjarar og dei som leverer inn søknad om godkjenning av aktuelle prosjekt, kunna ha ei felles forståing av kva krav som blir stilte til berekraftig by- og tettstadsutvikling.

Komiteen meiner at kommunane må ha høg plankompetanse, der ulike faggrupper som kan vurdera ulike aspekt ved byutviklinga, blir trekte inn i planarbeidet.

Komiteen meiner vidare at eit godt kollektivtilbod som fører til at ein større del av innbyggjarane reiser med kollektive, miljøvenlege transportmiddel i staden for å bruka personbil, er viktig både for å redusera klimautsleppa og for å betra bymiljøet.

Komiteen er kjend med at luftkvaliteten i mange byar er dårleg, spesielt gjeld dette på kalde og tørre vinterdagar med mykje svevestøv. Dette skapar problem for mange menneske og spesielt for dei som har luftvegsplager og allergi. Arbeidet med å gjera luftkvaliteten betre må difor ha høg prioritet.

Eit fleirtal i komiteen er kjent med at fleire norske byar har hatt kampanjar mot å kjøra med piggdekk, for å redusera mengda av helsefarleg asfaltstøv. Det har gitt gode resultat, og det bør vurderast om det skal innførast permanent avgift på bruk av piggdekk eller piggdekkforbod i større byar. Rein luft er viktig både for trivnad og helse.

Arbeidet med å redusera støy må intensiverast. Eit fleirtal i komiteen sluttar seg til det nasjonale målet om at støyplaga skal reduserast med 25 pst. innan 2010. Det er i denne samanhengen overlag viktig å hindra at nye støykjelder blir oppretta.

I byar og tettstader er det eit stort potensial for enøktiltak. I område der bustader og bustadkompleks ligg tett, ligg det godt til rette for system med fjernvarme av ulike slag og vannbårne varmesystem baserte på fornybare energikjelder. Dei mange store bygningane som finst eller blir reiste i byar og tettstader, er òg stader der det kan monterast energieffektive system for oppvarming.

Komiteen vil streka under at det er kommunane og dei regionale styresmaktene i samvirke med staten som har hovudansvaret for utviklinga i byområda og tettstadene. For Kristeleg Folkeparti er det viktig at lovverket blir brukt til miljøvenleg byutvikling. Dei føringane vi legg i dag gjennom behandlinga av stortingsmeldinga «Bedre miljø i byer og tettsteder» er ein start på endå meir berekraftig utvikling i byane.

Med dette tilrår eg innstillinga frå komiteen.

Rolf Terje Klungland (A): Miljøutfordringene i samfunnet er relativt sett store. Miljøspørsmålene har kommet på dagsordenen etter hvert som velstanden har økt og vitenskapen har utviklet seg.

Det er et bredt ønske i komiteen om å gjøre noe med miljøet i byene og tettstedene våre. Også her finner vi likevel forskjellige holdninger i forhold til hva en mener er best i det lange løp. Flertallet, bestående av regjeringspartiene og SV, vil pålegge en permanent avgift for bruk av piggdekk i byene. Arbeiderpartiet mener at dette må bestemmes av hver enkelt by dersom de har problemer med miljøet. Vi mener også at miljøavgiften ikke bør være permanent. Det er med en viss overraskelse vi registrerer hva partiene som gikk til valg på lavere avgifter, nå gjør. Løftene sitter jammen langt inne!

Videre vil Senterpartiet og SV gi kollektivtransporten forkjørsrett i lyskryss, mens Arbeiderpartiet og SV vil ha en forsøksordning med å prøve ut gratis buss. Dette er forsøkt i andre byer i Europa, bl.a. i Hasselt i Belgia. Situasjonen i byen var i 1995 at bysentrum var i ferd med å bli kvalt av økende biltrafikk og massiv forurensning. Trafikkulykkene ble flere, og folk flyttet ut av byen. Det ble også lagt planer om milliardinvesteringer i nye motorveier. Det politiske flertallet i byen bestemte seg for å sette i gang tiltak for å bedre miljøet. I stedet for å bygge vei gikk det offentlige inn med midler til kollektivtrafikk, og la samtidig forholdene til rette for gående og syklende. Den utløsende effekten for et bedre miljø kom likevel med gratis buss. Hvert år siden prosjektet startet, har passasjertrafikken økt kraftig. Trafikken i sentrum er redusert med 16 pst., handelen har økt kraftig, restaurantene opplever gylne tider, og miljøet er radikalt forandret.

I 1997 var det 300 000 bussreiser i Hasselt årlig. I løpet av det første året økte antallet passasjerer med over åtte ganger, til 2,7 mill. I dag er det ca. 3,5 mill. passasjerer i året, altså mer enn en tidobling av passasjergrunnlaget i løpet av fem år.

Kristiansand by skal nå starte en bussmetrobane, og gratis buss var en viktig valgkampsak i Vest-Agder. Samtlige partier som representerer fylket på Stortinget, altså Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, mente da at gratis buss var veldig interessant og noe som det måtte arbeides videre med. Jeg må si at jeg ikke har merket så mye til det arbeidet fra de andre partiene. Nå viser det seg at det bare er Arbeiderpartiet og SV som følger opp løftet om en forsøksordning med gratis buss. En kan godt spørre hvor løftene fra de andre partiene har blitt av.

Meldingen vi behandler i dag, er full av fromme ønsker. I miljøpolitikken trengs det mer enn fromme ønsker, det trengs handling. Vi i Arbeiderpartiet venter spent på den videre oppfølgingen fra Regjeringen.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Øyvind Halleraker (H): Det gode byliv er nærmest blitt et begrep i enkelte kretser etter at Samarbeidsregjeringen lanserte denne lettere omskrivningen av det erkjente sosiologiske begrepet «det gode liv».

Miljøet i byer og tettsteder er viktig for folk. Søken etter en mer urban livsførsel med bylivets kvaliteter har vært utslagsgivende når norske byer og tettsteder i de siste tiår har opplevd en såpass sterk vekst i antall innbyggere og arbeidsplasser. Det er her det skapes flest arbeidsplasser, og det er hit folk flytter for å oppleve flere tilbud og større mangfold innenfor mange områder.

Norge, som jo nærmest var et atypisk land i så henseende, hadde en svært desentralisert bosetting og virksomhet knyttet til ressursgrunnlaget. Byer og tettsteder har som hovedregel dannet seg som en markedsplass for sitt nære omland. Det er en viktig kjensgjerning som det er grunn til å minne om.

Jeg kjenner faktisk bare én by i Norge som ikke har hatt en slik bakgrunn i tradisjonell forstand, nemlig Bergen. Bergen var i mange hundre år by for det meste av Norge fra Lindesnes til Nordkapp, basert på handel med fisk i særlig grad. Handelstradisjonene plasserer også Bergen i en slik rolle som hansastad og som utadvendt europeisk by. Den dag i dag er det mulig å spore en type kontinental bykultur i Bergen, som de lenge var alene om i Norge.

Men tiden innhenter de fleste, bykulturen har fått fornyet utbredelse og fokus, vi urbaniseres mer eller mindre alle sammen, og blir på den måten også mer like våre brødre og søstre ute i Europa, som for øvrig alltid har hatt en definert by-/tettstedstruktur, med klare grenser mot sitt desentraliserte omland.

Derfor er det helt på sin plass når Samarbeidsregjeringen tar denne utviklingen på alvor og gjennom sin stortingsmelding om miljøet i byer og tettsteder fokuserer på byens kvaliteter og muligheter, men også problemer og utfordringer. Da blir det et overordnet mål at byene blir levende og pulserende, og et sted der boliger, sosialt liv så vel som kulturliv og næringsvirksomhet har en like naturlig plass.

Samarbeidet med private om utbyggingsopplegg og planløsninger blir svært viktig. Menneskene påvirkes av de omgivelser planleggeren og utbyggeren former, så vel følelsesmessig som sosialt. Derfor er hensynet til bevisst utforming viktig. Arkitekten og planleggeren har et viktig ansvar for å utvikle byens historiske tradisjon, egenart og bærekraft.

Dette er kanskje den viktigste forutsetning for å skape et godt miljø i byer og tettsteder. Det gjelder selvfølgelig både bygningsmassen og grøntstrukturen, som begge deler er viktige ingredienser i identitetsdannelse for byens innbyggere.

Like viktig er kanskje holdninger og hensynet til forurensing, så vel visuell som støymessig av ulik decibel. Men også holdninger til andre forurensningsproblemer, som saksordføreren på en utmerket måte trakk opp, er selvfølgelig viktige. For å sikre byenes og tettstedenes pulserende liv er det også viktig med fokus på tilgjengelighet og framkommelighet, som selvfølgelig er et «must» for en by. Dette er alle viktige forutsetninger for en by eller et tettsteds funksjonalitet, eller som selve utgangspunktet for å utvikle det gode byliv. Da blir miljøvennlige byer og tettsteder viktige, fordi alt som kan samles under dette begrepet, skaper trivsel, enten det nå gjelder arealutnyttelsen i trivelige bytun som boligområder, eller en rasjonell vegstruktur og et velfungerende og attraktivt kollektivtilbud.

Her er det mange områder å ta fatt på, noe Regjeringens melding legger stor vekt på. Det er også i tråd med Regjeringens øvrige politikk at kommunene må få stor frihet og innflytelse som ansvarlig areal- og eiendomsmyndighetsutøver i eget lokalmiljø.

Avslutningsvis, la oss avlive myten én gang for alle: By står ikke mot land, heller ikke i denne saken. By og land har ulike funksjoner i den nasjonale arbeidsfordelingen og er gjensidig avhengig av hverandre. Livskraftige byer og tettsteder er nødvendige for sine respektive omland i alle deler av landet.

Øyvind Vaksdal (FrP): Skal vi ha livskraftige og trivelige byer, er det avgjørende at vi har et samspill og en balanse mellom næringsinteresser og miljøinteresser. Det er derfor viktig å huske på at det er byene som har bruk for handelen, og ikke handelen som har bruk for byene. Vi har den senere tid hatt en utvikling der store deler av den handelsvirksomhet man tidligere hadde i sentrumsområder, nå er flyttet til kjøpesentra utenfor sentrum. Dette har bl.a. sin bakgrunn i vanskeligere tilgjengelighet i sentrumsområdene mange steder. Gågater, grøntanlegg, parker og bilfrie soner er selvfølgelig positivt for opplevelsen i byområder, men flere steder der dette er overdrevet, har det medført at handelen i stor grad har stoppet opp. Miljøvernernes ønske om bilfrie sentrumsområder har derfor mange steder medført økt bruk av bil, altså stikk i strid med målsettingen.

Bymiljømeldingen og flertallet i komiteen fokuserer mye på kollektivtransport, samtidig som bruk av personbil nærmest blir sett på som et onde. Fremskrittspartiet mener forholdene også må legges til rette for bruk av personbil. Nyere personbiler er blitt støysvake og har stadig mindre utslipp. Dette, i tillegg til at mange foretrekker å bruke bilen til sine transportoppdrag, gjør at vi ikke ser noen grunn til å begrense bilbruken verken i eller utenfor tettbygd strøk. Vi ønsker i stedet å gjøre det mer lettvint å bruke bil og vil derfor arbeide for videreutvikling både av veianlegg og parkeringskapasitet også i tettbygde strøk.

Jeg er svært tilfreds med at en enstemmig komite har satt fokus på tilgjengeligheten for funksjonshemmede i byer og tettsteder. Jeg er imidlertid noe forundret over komiteens flertall når det gjelder å få redusert mengden av asfaltstøv. Komiteens flertall skriver i innstillingen at de «er kjent med at fleire norske byar har hatt kampanjar» for å få redusert mengden av dette helsefarlige støvet. De skriver videre at dette har gitt gode resultater, og så konkluderer de med at de ønsker en vurdering av å innføre permanent avgift på bruk av piggdekk, alternativt et piggdekkforbud, i større byer. Her har vi altså et eksempel på en kampanje som har vært frivillig, og som har virket etter hensikten og gitt gode resultater, og så konkluderer en med avgifter og forbud. Det er meg komplett ubegripelig, og jeg mistenker flertallet nok en gang for å ville bidra til at enda mer av bilistenes penger skal finne veien til en eller annen offentlig kasse. Noen annen forklaring på dette finner jeg ikke.

Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg starta med å ta opp forslaga Arbeidarpartiet og SV står saman om, og forslaga frå SV.

Eg takkar saksordføraren for innsatsen, og startar med å seia at det er mange velmeinte ord og mange gode ønske i bymiljømeldinga og innstillinga frå komiteen. Men problemet er at det blir veldig mange ord, og når ein kjem til det konkrete, trekkjer ein seg. Komiteen er einige om at ein skal ha ein offensiv by- og tettstadpolitikk, einige om at kollektivtransporten skal vera sentral, einige om at ein skal dempa presset på nære friluftsområde og jordbruksområde, einige om at ein skal satsa på fortetting og meir på å utvikla grøntområde, leikeplassar og parkar, einige om at ein skal redusera bruken av privatbil, einige om å ta vare på kulturminne og kulturmiljø, redusera støy frå trafikken og redusera klimagassutsleppa og energiforbruket – berre for å nemna nokre av ønskemåla. Men så er problemstillinga at når ein skal bevega seg frå desse gode ønska og over til praksis, ramlar partia av lasset. Arbeidarpartiet listar opp ein del av dei forslaga som regjeringspartia ikkje ville vera med på, som ville sikra nokre av dei måla som ein har i meldinga, men som altså ikkje eit fleirtal sluttar seg til. SV har ein del andre forslag som er konkrete i forhold til dei ønskemåla som står i bymiljømeldinga, og som komiteen innstiller på, men med ein gong det blir konkret, stikk ein halen mellom beina og seier: Nei, me kan ikkje vera konkrete. Eit par eksempel på det: kollektivtransporten, som nettopp blei behandla i Stortinget òg, i samband med kollektivmeldinga. Ei rekkje SV-forslag som går konkret inn og sikrar dei målsetjingane som ligg i bymiljømeldinga, blir ikkje vedtekne eller følgde opp. I innstillinga om bymiljømeldinga er SV med på eit forslag som går på at ein ber Regjeringa om å ta nye bybaneinitiativ, f.eks. På Nord-Jæren, der eg kjem frå, har det lege planar om bybane lenge, men ein ventar på planleggingsmidlar for å koma vidare i prosessen, slik at ein kan realisera det ønskemålet ein har, at kollektivtransporten skal ha ein sentral plass. Men så lenge ein ikkje har pengar til dette, eller ønskjer å vera konkret, blir det berre fine ord.

Det same kan ein seia om det som òg statsråden uttrykkjer i ei pressemelding, i forhold til ein offensiv for å redusera plager frå støykjelder. Når me frå Stortinget si side forsøker å vera konkrete, f.eks. i forhold til Grorud, som Arbeidarpartiet og SV har foreslått å laga om til ei miljøsone – der bur det 120 000 menneske, ein kan ofte ikkje gå ut på grunn av luftforureining, og det er store helseplager på grunn av støy – når me ber om tilslutning til ein politikk for å gjera noko der, seier ein nei, det må me koma tilbake til. Samtidig seier ein at ein skal satsa på miljø og redusera støy frå trafikken. Det blir med andre ord noko luftig og lite konkret.

Eit anna forslag – det er mogleg at det er så godt at ein skulle kunna koma på det sjølv i neste omgang – går på, slik ein har gjort ein del plassar, offensivt å gå ut for å få bygd over motorvegen og bruka det til tomteareal. Rundt omkring i det ganske land er det mange aksjonsgrupper som jobbar for nettopp det. Problemet er at dei ikkje finn interessentar som vil bruka tomtene, fordi det blir for dyrt. Norske Boligbyggelags Landsforbund sa dette konkret på høyringa, at staten må bidra med midlar til dette dersom det skal bli realisert. Det er eit enkelt grep – det kjem til å kosta litt, men ikkje all verda – som reduserer støyen for tusenvis av menneske, som reduserer helseplagene, og som tek i bruk areal og på den måten hindrar press på friområde og jordbruksareal. Desse konkrete forslaga er ein altså ikkje villig til å gå inn i og sjå på i det heile, og det skuffar SV. Det er altså det konkrete som blir det vanskelege.

Så kan ein òg seia at mange av desse luftige tinga som blir presenterte i bymiljømeldinga, fører til at ein må auka innsatsen på planleggingssida. Men straks Arbeidarpartiet og SV går inn på formuleringar som seier noko om kommuneøkonomi, ramlar ein av lasset. Heilt konsekvent er det slik at alt som kostar pengar, vil ein ikkje ta i. Og det er jo klart at dersom ein ikkje er villig til å gå inn på tiltak som kostar pengar, blir det rett og slett berre tome ord, og då blir bymiljømeldinga valtaler og valflesk utan konkret innhald som materialiserer seg i konkrete miljøtiltak.

SV kjem også i spørsmål knytte til bymiljøet, som i klimapolitikken, til å stilla med offensive og konkrete forslag – slik me gjer i samband med bymiljømeldinga – og invitera til å vera med og danna fleirtal saman med Regjeringa. Regjeringa hadde sjansen i forhold til dei forslaga me hadde i samband med bymiljømeldinga. Der ønskte dei ikkje å gjera det. Det betyr at Regjeringa ikkje var villig til å følgja opp den offensive bymiljøpolitikken som SV ønskjer seg på dette området, men me, som er landets fremste parti for miljø, har ikkje gitt oss.

Inger S. Enger (Sp): I meldinga om bedre miljø i byer og tettsteder som vi nå behandler, tas det til orde for ei utvikling som ivaretar det gode liv i byer og tettsteder og positive kvaliteter ved å bo sentralt. Byene og tettstedene bør i framtida være tette, funksjonelle, mangfoldige og i større grad basert på miljøvennlig transport. Grøntstrukturene, det biologiske mangfold og viktige kulturmiljøer skal sikres som en forutsetning ved tettere byutvikling. Og det er ikke vanskelig for noen å slutte seg til dette. Men det bør også være et viktig mål for norsk regionalpolitikk at folketilveksten i byene begrenses. Man skal ha tette byer, men man må begrense tilveksten. Det vil minske både pressproblemene i byene, og det vil hindre fraflytting fra distriktene. Byer og landdistrikt er gjensidig avhengige av hverandre, og en balansert utvikling er viktig både menneskelig sett og ut fra samfunnsøkonomiske betraktninger.

Kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle for utvikling av byer og tettsteder gjennom ansvaret for arealplanlegginga. Byområdene skal utvikles med utgangspunkt i samordnede areal- og transportplaner i et regionalt perspektiv. De rikspolitiske retningslinjene for slik planlegging skal revideres, og prinsippene i denne meldinga vil danne grunnlag for revisjonen. Dette kan sikkert være riktig, men samtidig kan en ikke uten videre regne med at de rikspolitiske retningslinjene er like godt egnet i mer spredtbygde områder.

Klungland var i sitt innlegg veldig opptatt av kollektivtrafikken, og jeg har egentlig bare tenkt å trekke fram ett enkelt tema her, og det gjelder transport, altså framkommelighet. For at folk skal bruke kollektivtransport – og det bør en jo i størst mulig grad gjøre – må det legges til rette for det. Overgang til mer kollektiv transport vil gi gode miljøeffekter på flere områder.

Vi mener det er behov for at en mye større del av lokaltrafikken i byene må over på kollektive transportmidler. Det er ulike virkemidler som kan tas i bruk for å få til en slik overgang. Noen vil være meget økonomisk krevende, og det vil ta lang tid å få opp tiltakene. Jeg tenker da på bygging av baner osv. Men raske løsninger kan f.eks. være å legge til rette for flere kollektivfelt, å la kollektivtrafikk få prioritet i lyskryss og å øke rutefrekvensen på kollektivmidler. Det vil koste, men det kan være samfunnsøkonomisk nødvendig og helt riktig.

Denne stortingsmeldinga inneholder som de fleste andre massevis av gode intensjoner, og i dette tilfellet altså om å forbedre miljøet i byer og tettsteder. Det er bra, men det koster penger. Jeg må få si til representanten Langeland at ikke bare SV og Arbeiderpartiet, men også Senterpartiet er svært opptatt av at vi må ha penger til dette.

Gjennomføringa av intensjonene krever økt plankompetanse og ekstra offentlig innsats. Det vil være nødvendig med store investeringer for å få det til. Dette blir det umulig for kommuner og regionale myndigheter å utføre dersom det ikke tilføres midler som er i samsvar med oppgavene. Slik kan det dessverre komme til å gå med den dystre utviklinga som det nå legges opp til i kommuneøkonomien. Det ville være synd dersom disse gode intensjonene som vi har i denne meldinga, bare blir skrivebordsarbeid.

May Britt Vihovde (V): Denne stortingsmeldinga inneheld ei god og heilskapleg vurdering av kva som må til for å fremja betre miljø og bukvalitet i byar og tettstader. Venstre, og eg vil tru ikkje minst Venstres lokallag rundt omkring i landet, vil heilhjarta slutta seg til hovuddelane i meldinga. Den inneheld nettopp dei verkemidla som skal til for å utvikla intime og menneskevenlege byar og nærmiljø. Venstre slåst lokalt for dette over heile landet.

Meldinga representerer eit oppgjer med over 50 års by- og tettstadsutvikling i Noreg, og ikkje minst eit oppgjer med dei siste 50 års livsstilsideal – eit ideal først og fremst henta frå California på 1950-talet, med einebustader i store bustadfelt og eigen bil. Byane blei utvikla med eit klart skilje mellom bustad, arbeidsplass og fritidsaktivitetar.

Denne meldinga inneheld ei rekkje verkeleg gode tiltak, med knutepunktutvikling, klok og tilpassa fortetting, ivaretaking av miljø og historie, kollektivtiltak og ei gjenerobring av byen sitt historiske sentrum. Alt er glimrande tiltak og representerer ei heilskapstenking alle lokalsamfunn i Noreg bør følgja.

Problemet er at areal- og stadsutviklinga dei fleste plassar i Noreg framleis går i feil retning. Byane flyt utover i minst like stort tempo som tidlegare, det blir lagt stadig meir til rette for eit bilbasert innkjøpsmønster, 1 pst. av kulturminna i landet blir borte kvart år, og det biologiske mangfaldet i byggjesonene er under stadig press.

God byutvikling viser seg å vera lett å gå inn for i overordna planar, men langt vanskelegare å gå inn for i praksis i rekkja av einskildsaker rundt omkring i kommunane. Det har vist seg å vera eit område det har vore lett for mange parti å meina noko om – det gjeld også opptil fleire av dei partia som dannar fleirtal for denne meldinga her i kveld – men langt vanskelegare verkeleg å ha vilje til å gjennomføra.

Det er først og fremst dei folkevalde rundt omkring i kommunane som har ansvaret for ei god og menneskevenleg by- og tettstadsutvikling. Stadsutvikling er ein kulturkamp som blir kjempa i kvar einskildsak rundt omkring i norske kommunar. Slik sett vil resultata ved kommunevala til neste år vera mykje viktigare for utviklinga enn det vi vedtek her på Stortinget. By- og tettstadsutvikling er då også eit område der det er store forskjellar mellom partia i mange kommunar.

Staten si oppgåve blir først og fremst å ta vare på eit overordna ansvar for kultur og miljø. Eit godt og kreativt eksempel på dette som har hatt stor betydning, er kjøpesenterstoppen som blei innført av Venstres miljøvernminister; Guro Fjellanger, under den førre Bondevik-regjeringa.

Eit område der statens innsats er heilt avgjerande, er i forhold til satsinga på kollektivtrafikk. Ei auka satsing på kollektivtrafikk og utbygging av fleire sykkelstigar er heilt avgjerande for å utvikla meir miljøvenlege byområde. Her har storting og regjering eit stort ansvar. At Regjeringa tar sitt ansvar, viser det grunnlaget denne regjeringa er bygd på, nemleg Sem-erklæringa.

Staten bør også gå inn i gode einskildprosjekt rundt i kommunane. Miljøbyprosjekta har vist seg å gi gode resultat, og erfaringane frå desse bør nyttast og vidareførast. Eg vil spesielt trekkja fram statens avtale med Oslo kommune om eit forpliktande samarbeid om betre miljø i Groruddalen.

Mange lokale velforeiningar gjer òg ein kjempeinnsats for å setja fokus på sitt eige nærmiljø – og ønskjer aktivt å vera med på å vidareutvikla dette.

Dette er gode tiltak som det er viktig at det offentlege stiller opp for, både med økonomiske ressursar og med støtte til planlegging og vidareutvikling. Den frivillige innsatsen for å vidareutvikla nærmiljø i miljøvenleg retning er ein viktig kapital å ta vare på.

Elles registrerer eg at SV også i samband med denne meldinga har ei rekkje forslag knytte direkte til neste års budsjett. Det blir spennande å sjå korleis Sosialistisk Venstreparti vil prioritera mellom masse gode tiltak når budsjettet blir lagt fram.

Eg vil òg minna om at dei første 5 millionane til bybanen i Bergen var det faktisk denne regjeringa som kom med. Det viser at denne regjeringa gjer, og vil gjera ein god innsats for bybanen.

Til slutt: For ei som ikkje er fødd og oppvaksen i byen, men som har vandra rundt i Bergens gater og i det gamle miljøet i Bergen, er det òg viktig å ta med seg den historiske ballasten, det å bli betre kjent med byen og den historiske bakgrunnen. Ei lita påminning i desse travle tider er kanskje at representantane, når dei har litt betre tid, tek seg ein tur til Bymuseet og opp til Frognerparken for å bli kjent med Oslo bys historie.

Statsråd Børge Brende: I forhold til den debatten som nå pågår, vil jeg si at det ikke koster mer å drive god planlegging enn å drive dårlig planlegging. Denne bymiljømeldingen tar faktisk opp mange spørsmål, om hvordan vi skal få til bedre og mer miljøvennlige byer gjennom en mye bedre og mer bevisst planleggingsprosess i kommunene, fylkene og også fra statens side. Jeg synes det var viktig at vi fra Regjeringens side fikk fremlagt en sak om bedre miljø i byer og tettsteder samtidig som kollektivmeldingen kom. Jeg synes det er flott at komiteen har fått avgitt innstilling knyttet til denne meldingen i en travel vårsesjon. Det gir viktige signaler nå i forhold til bedre arealplanlegging. Denne saken har ligget altfor lenge, og vi har nå fått stadfestet at det er et klart flertall i Stortinget for at vi skal ha tettere og mer miljøvennlige byer i årene fremover.

Det er mye som er mulig å få til også innenfor de rammene vi har. Tenk på hva som er mulig i forhold til å ta vare på det biologiske mangfoldet gjennom bedre kartlegging, og det at man også er mer bevisst på å ta vare på dette når man regulerer. Det er også mulig å ta bedre vare på marka og grøntdragene hvis man har et bevisst forhold til det.

Forrige fredag vernet Regjeringen flere områder bare i Oslomarka, opprettet flere naturreservater og verneområder for å ta vare på det biologiske mangfoldet på veldig viktige områder for folk flest i et oppland med 1 mill. brukere. Og mer kommer også på de punktene der.

Men voksende byer og tettsteder kan fremme miljøkvaliteter dersom vi er villig til å utvikle mer konsentrerte byer og bystrukturer. Bare se på hva man kan få til gjennom litt kreativitet. Jeg kan nevne de to kornsiloene på Cuba på Grünerløkka, som ble til hybler for studenter – et veldig bra prosjekt. Jeg synes også det har vært andre spennende tanker som har vært oppe her når det gjelder å kunne greie å få til fortetning innenfor rammene av dagens bymønster, uten at det går på bekostning av parker og grøntareal. Det blir en kjempeutfordring. Da er transformasjon av gamle industriområder også helt avgjørende.

Vi må dempe presset på grøntareal og nære frilufts- og rekreasjonsområder. Vi må sette klare grenser mot kystnære områder og verdifulle jordbruksareal. Vi må ta bedre vare på kulturminnene våre. 1 pst. av kulturminnene forsvinner hvert år på grunn av dårlig oppfølging. Kulturminner er en viktig bit også av det å ferdes i by. Å styrke kollektivtransporten er avgjørende, slik at den blir ryggraden i transportsystemet og i utviklingsmønsteret. Der har Regjeringen lagt opp til milliardsatsing utover det som har ligget fra før av.

Med stortingsmeldingen om bedre miljø i byer og tettsteder legger Regjeringen opp til å stimulere til helhetlig tenkning og planlegging som positivt utnytter samspillet mellom byutvikling, miljø og helse, kultur og næringsutvikling. Jeg er glad for at et bredt flertall slutter seg til prinsippene i meldingen.

Det er et mål å satse på fortetting og utvikling av områder innenfor de eksisterende by- og tettstedsgrensene. Sentrumsområdene kan og bør utnyttes på en mer effektiv og miljøvennlig måte ved å ta gamle industriområder, havneområder og gamle trafikkområder i ny og moderne bruk.

For å stimulere til nye løsninger vil jeg invitere til gjennomføring av pilotprosjekter, som f.eks. utprøving av miljøsoner i særlig miljøbelastede områder. Her kan man med utgangspunkt i et mål om å gjøre noe med lokal luftforurensning og støy også gjøre noe med nedslitte grøntområder, forfalne offentlige rom, trafikkfarlige områder, dårlig tilgjengelighet og glemte kulturminner – gjøre et forfallent kvartal om til en lokal miljøperle.

Bare se på de utfordringene vi har på støysiden: Over 500 000 nordmenn sliter virkelig med støyproblemer, og nå må vi starte et langsiktig og forpliktende arbeid for at vi skal nå målsettingen om en 25 pst. reduksjon i støyen frem til 2010, noe Regjeringen også vil følge opp.

Jeg vil komme tilbake til disse problemstillingene i forbindelse med fremleggelsen av meldingen om rikets miljøtilstand til høsten.

Det er viktig å se utbygging i sammenheng med kollektivtilbudet. Utbygging nær kollektivtransporten er viktig for å sikre en effektiv og miljøvennlig transport. Dette er også et positivt virkemiddel for å redusere behovet for bruk av privatbil. Kollektivtransporten spiller en viktig rolle i byområdene både i forhold til fremkommelighet, luftkvalitet og klima.

Jeg tror jeg avslutter der, så jeg ikke pådrar meg presidentens ytterligere frustrasjoner her i kveld, selv om det er mye som kunne ha vært sagt utover dette i denne sakens anledning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A): Som jeg nevnte i mitt innlegg, er det en stor grad av enighet i meldingen som nå ligger til behandling. Vi er enige om at kommunene skal få en større rådgiverrolle i forhold til forskjellige ting. Vi er enige om at planprosessene skal bedres, og vi er enige om at spesielle bygg og byer og steder skal vernes. Så langt – så godt. Men når det kommer til det økonomiske spørsmålet, bakker altså flertallet ut og vil ikke følge opp i forhold til at kommunene som faktisk allerede har en trang økonomi, blir pålagt ytterligere oppgaver uten at det skal følge med penger. Vi går allikevel ut fra at Regjeringen er klar over dette og vil komme tilbake til det i den videre prosessen.

Arbeiderpartiet og SV vil også ha en forsøksordning med å prøve ut gratis buss i noen byer. Det er forsøkt i andre byer i Europa, med suksess. Situasjonen i Hasselt i Belgia var veldig lik den situasjonen som Kristiansand nå er i, der det er økende biltrafikk og stor forurensning – trafikkulykkene øker, og det er lite trivelig i byen. Den utløsende effekten for å bedre miljøet var at de satte inn gratis buss. Dette førte til en radikal økning av passasjerer.

I valgkampen lovte kandidatene fra Høyre og Kristelig Folkeparti at dette skulle følges opp i Stortinget. Vil Regjeringen følge opp de løftene som ble gitt i Vest-Agder i valgkampen?

Statsråd Børge Brende: Jeg tilhører dem som velger å ta budsjettspørsmål i forbindelse med budsjettbehandlingen, og ikke først og fremst i forbindelse med meldingen og andre løpende vedtak i løpet av året i Stortinget. Men jeg forstår at det er en dyd som er på vei tilbake, og det er nok tidligere medlemmer av finanskomiteen som har en hang til å henge seg opp i det. Men jeg tror nok at vi bør erkjenne at i forbindelse med meldinger, legger vi prinsipper, og så er det Regjeringens oppgave å følge opp intensjonene i det som er vedtakene i forbindelse med de årlige budsjettprosessene. For dette skal jo henge sammen.

Som jeg sa innledningsvis, mener jeg det er mulig å gjøre veldig mye bra også innenfor de rammene man har. Kommunene disponerer vel noe slikt som 200 milliarder kr, og det er ganske mye penger. Jeg har selv vært kommunalråd i seks år og sittet i bygningsrådet i minst like mange år, og jeg vet forskjellen på god og dårlig planlegging. Det ser jeg også når jeg reiser rundt omkring i Norge. Kristiansand er nevnt som et eksempel her, hvor man har foretatt en fantastisk transformasjon av havneområdet, hvor man til og med har fått en strand og badeplass midt i byen, og hvor man også har fått et grøntområde, som er veldig positivt. Det er det denne meldingen går ut på, at vi nå må ha visjoner for grønnere og mer miljøvennlige byer.

Når det gjelder løfter som har vært gitt i Vest-Agder i valgkampen om gratis buss, må jeg si at jeg har nok med å holde meg oppdatert på de løftene som er gitt på nasjonalt nivå. Det som fremgår av kolletivmeldingen, og som i alle fall er mitt syn, er at det er viktig å øke tilgjengeligheten – altså avgangsfrekvensen på kollektive tilbud – og jeg synes også det er viktig å ruste opp det materiellet man har, fremfor å tilby gratis ordninger.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er mogleg at nokon oppfatta mitt første innlegg som litt negativt, derfor skal eg begynna denne replikken med å vera positiv til to tiltak, som delvis er inne i denne saka.

Det eine går på dette bybaneprosjektet som ein har klart å koma i gang med i Bergen. Det synest eg er positivt. Men det er også mange andre prosjekt på bybanar, bl.a. på Nord-Jæren, som gjer det nødvendig å auka innsatsen på dette området. Det andre dreiar seg om eit forslag – som SV i si tid var med på – om eit kulturminnefond, som òg har betydning i forhold til den problematikken me her snakkar om. Dette er noko som Stortinget tre eller fire gonger har vedteke som ein aldri har klart å koma med – men som denne regjeringa har kome med, og som tek vare på noko av intensjonen i bymiljømeldinga.

Eg har lyst til å utfordra statsråden på det meir konkrete. Eg synest at det står veldig mykje bra i bymiljømeldinga. Komiteen har formulert mykje bra – altså ein brote med ønskemål, kor flott det skal bli osv., men når ein kjem til det konkrete, enten det gjeld kollektivmeldinga, bymiljømeldinga eller budsjettet, så ramlar ein litt av lasset. Lat oss f.eks. ta dette med overbygging av motorvegar som gjer noko med støyen og luftforureininga, og som reduserer helse- og støyproblema til folk. Det kan gjerast i eit spleiselagsystem, f.eks. mellom bustadbyggjelag, Vegvesenet og kommunane. Kva er det som gjer at statsråden og regjeringspartia er negative til å gå inn i dette, når ein faktisk kan spara grøntområde og jordbruksareal?

Til slutt: Kvifor er det slik at ein ikkje vil vera med på å gjera Groruddalen til ei miljøsone når ein veit kor mange folk som bur der, og når ein veit kor store helse- og miljøproblem det er i området?

Statsråd Børge Brende: Jeg vil først takke for hyggelige ord når det gjelder meldingen vi har fremlagt knyttet til bedre arealplanlegging i byer og tettsteder. Den burde vært fremlagt for Stortinget for lenge siden. Det er også viktige prinsipper som blir fastslått her i forhold til at miljøet skal prioriteres i forbindelse med planleggingen. Miljøverndepartementet er jo øverste planmyndighet i Norge, og disse prinsippene som nå er fastslått fra komiteen, vil også være førende for de avgjørelsene som vil bli fattet fra vår side i disse sakene. Det er derfor vi har fått den utkvittert. Det ligger faktisk mye makt og myndighet i forhold til det å drive god planlegging rundt omkring i kommunene.

Jeg synes det er fint at man også understreker den positive holdningen som vi har vist i forhold til bybaner og ikke minst i forhold til kulturminnefondet som vi nå har fått etablert, og som forhåpentligvis kan vokse i årene fremover.

Når det gjelder den konkrete budsjettmessige oppfølging av det som fremgår av meldingen, synes jeg det er naturlig å ta det i forbindelse med de årlige budsjettene. Nå kan ikke jeg love at vi til høsten – sammen med alt det andre som er prioritert – vil innfri disse ønskene. Noen av dem håper jeg vi får til i løpet av de nærmeste årene, for det er viktig å gjøre våre byer mer miljøvennlige enn i dag. En del av det er også enkle tiltak. Jeg nevnte transformasjon, og jeg nevnte kornsiloer. Representanten Langeland var inne på overbygging av motorveier. Det synes jeg er et spennende initiativ. Jeg har ingen penger jeg kan love bort her og nå, men jeg kan love at vi skal gå inn i dette og se på hvilke muligheter det åpner for. For det er mangel på areal i byene. Vi skal greie å holde dem innenfor dagens rammer, og ikke utvide dem slik at det blir mer behov for bilbruk og mindre attraktivt med kollektiv transport. Så må vi passe på at denne fortettingen ikke skjer på grøntarealenes, parkenes og markas bekostning. Dette er noe vi må ta med oss. Dette er en spennende tanke, for da utnytter man et rom som i dag ikke er utnyttet til noe.

Heidi Sørensen (SV): Meldingen om bymiljø er til dels poetisk og vakker i sin omtale av alt som er bra, og hvor flott det skal bli i norske byer. Når vi kommer til virkemidlene og hvordan vi skal gjennomføre dette, er den dessverre langt mindre musikalsk.

Jeg har lyst til å ta opp to ting i forhold til de utfordringene vi står overfor. Det første handler om kollektivtrafikken. Det slås fast i bymiljømeldingen at kollektivtrafikken skal være ryggraden i transportsystemet i norske byer. Av en eller annen kuriøs grunn er det målet ikke gjentatt i kollektivmeldingen. Det burde det kanskje vært. Kan statsråden oppklare det? Men hva mener man med «ryggraden»? Hvis jeg sier at jeg har som mål at minst 40 pst. av alle reiser som blir foretatt i en by, skal skje med kollektivtransport, har vi da nådd målet om at kollektivtransporten er ryggraden? Eller må vi gå enda høyere? Hva tenker statsråden om det?

Jeg registrerer også at regjeringspartiene ikke står sammen med SV når vi foreslår å ta fatt i noe som kanskje er det mest identitetsskapende for alle norske byer. De har faktisk det til felles at nesten alle av dem ligger ved siden av en elv. Og i overgangen, i det vi kaller de blågrønne strukturene – det skulle kle denne regjeringen å være opptatt av dette – så finnes også mye av det biologiske mangfoldet og det spennende kulturlandskapet.

Vi har etterlyst en handlingsplan for nettopp å ta vare på dette. Bare ett eksempel, fra Groruddalen: Alnaelva alene har flere verneverdige arter enn de fleste norske nasjonalparker. Klarer vi å ta vare på den, har vi gjort noe.

Og kan også statsråden svare meg: Syns han at Groruddalen er egnet som en sånn miljøsone?

Statsråd Børge Brende: Når representanten Sørensen innledet med å si at meldingen som Regjeringen har fremlagt, er både «poetisk og vakker», skjønte jeg det kom noe spennende etter det. At representanten Sørensen var glad for at det stod at kollektivtransporten skal være ryggraden i transportsystemene rundt byene, er også positivt. Hun savnet imidlertid denne omtalen i kollektivmeldingen, og det får jeg ta til etterretning. Men intensjonene i kollektivmeldingen er akkurat de samme, selv om man ikke har valgt akkurat de samme ordene. Jeg mener at både denne meldingen og kollektivmeldingen varsler en økt satsing på kollektivtrafikken i byene. Det er helt nødvendig for å kunne få ned luftforurensning og få ned støy. Og det tror jeg det er enighet om på Stortinget. Men hvordan vi skal greie å innfase den nødvendige økonomiske satsingen på det, får de årlige statsbudsjettene vise, og den evnen vi har til å prioritere dette opp.

I forhold til miljøsoner og de store byene er det ikke slik at de store byene bare har fine elver som renner gjennom, men de er også vendt ut mot kysten, mot havet eller fjorden. Så det å ta vare på både det biologiske mangfoldet og vannkvaliteten og vannspeil er viktig. Det arbeidet som den forrige regjeringen også stod for i Groruddalen, vil vi videreføre; det er som en stor norsk by i seg selv. Det har miljøkvaliteter allerede i dag, men dem må vi kunne bygge videre på også i tiden fremover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingmar Ljones (KrF): Representanten Klungland omtala vurderinga av høve til å innføra piggdekkavgift eller piggdekkforbod. Det omtala han som å påleggja bilistane ei ny avgift. Representanten må diverre ha misforstått, for det er heilt fritt om bilistane vil kjøra med piggdekk og eventuelt betala, eller velja det riktige alternativet, nemleg å kjøra piggfritt. Det kostar ingen ting, det sparar miljøet, det reduserer slitasjen på vegane, og det er tryggare i trafikken. Alle ting talar til fordel for å kjøra piggfritt. Altså: ingen pålegg om avgift, men ei god ordning.

Det er litt interessant å nemna at i Oslo innførde dei piggdekkavgift, og det gav så godt resultat at dei kunne avvikla avgifta, og der var det, av alle parti, Arbeidarpartiet som var pådrivar for å få innført nettopp piggdekkavgifta.

For meg er dette ei helsesak. Med utgangspunkt i møte med barn og unge med astma, som mange dagar i året ikkje kan gå ut fordi det er ein del bilistar som brukar piggdekk, fightar eg gjerne for å redusera piggbruken.

Representanten Langeland hadde ei fin opplisting av ein del av dei mange positive elementa i meldinga. Eg synest det lovar veldig godt når han vil gå lenger enn det som meldinga og innstillinga tilseier. Det legg til rette for eit godt samarbeid, der vi altså kan gå vidare i ei så viktig sak og leggja viktige føringar for utviklinga i byar og tettstader.

Vi støttar at det skal leggjast til rette for miljøsoner, og det er heilt naturleg at det skjer etter eit lokalt initiativ gjennom bydelen og gjennom bystyret. No blir det lagt til rette for å kunna oppretta slike miljøsoner, så eg reknar med at det er mange som vil ta den utfordringa.

Kollektivsatsinga har fått brei omtale i meldinga. Det er vel få område som er omtala så mange gonger, men så er kollektivsatsinga også viktig for eit pulserande bysamfunn, og det er eit miljøriktig initiativ i høve til byane.

Representanten Enger viste til det som er omtala på side 7 i innstillinga, om kollektivfelt og å gje kollektivtrafikken prioritet i lyskryssa. Den merknaden fekk ikkje støtte frå regjeringsfraksjonen. Men i kollektivmeldinga har dei same partia nettopp støtta dette. Årsaka her er at då denne merknaden blei ført inn i starten, var det ei anna formulering, og då kunne vi ikkje slutta oss til den. Så blei merknaden endra, men ved ein glipp er vi ikkje med i den. Representanten og dei andre kan gjerne føya inn at regjeringspartia også støttar merknaden på side 7 høgre spalte.

Kommuneøkonomien står alltid sentralt. Ikkje noko skulle vera meir triveleg om vi her også kunne leggja føringar for det arbeidet som finanskomiteen skal gjera. Men i staden for å ta opp ein kamp om økonomien akkurat her er vi meir opptekne av føringane vidare. Eg snakka med ein rådmann, og han sa at forslaget for planavdelinga var eit godt forslag, f.eks. å kunna få litt anna samansetjing av faggruppene på planavdelinga. Han sa at det treng ikkje kosta noko som helst ekstra, men «vi treng dette sparket». Eg trur mange av kommunane får eit godt incitament til no å leggja til rette for tiltak som ikkje nødvendigvis treng kosta pengar. Men vi må også vera klar over at kostar det noko, må det takast opp i neste omgang.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.