Inge Ryan (SV): Jeg ønsker å stille
følgende spørsmål til barne- og familieminister
Dåvøy:
«SVs inntrykk er at svært
mange er fornøyd med det arbeidet Forbrukerrådet
gjør. Etter 1. juli i år ble
det foretatt en omorganisering av Forbrukerrådet, der styret
får større myndighet. Administrasjonen
legger 19. november fram et forslag for styret der det foreslås å redusere
antall kontor fra 19 til 10. Dette vil bety en betydelig
svekkelse mht. nærhet og lokalkunnskap.
Mener statsråden at en ev.
halvering av dagens forbrukerkontor er bra for innbyggerne og den
samlede regionalpolitikken?»
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg deler SVs inntrykk av at svært
mange er fornøyd med det arbeidet Forbrukerrådet gjør.
Organisasjonen fyller en viktig rolle som talerør for forbrukerne,
og de driver også en omfattende rådgivnings-
og informasjonsvirksomhet.
Forbrukerrådet har i dag kontor i alle
fylker, riktignok med ett felles for Oslo og Akershus,
og i et fylke er det også to kontorer. Kontorene
bidrar til å gjøre organisasjonen synlig i mange
regioner av landet. På den annen side er kontorene
små, og dermed relativt sårbare. Videre er det
kostnadskrevende med mange
små enheter spredd over hele landet. Jeg er kjent
med at styret i Forbrukerrådet for tiden vurderer hvordan
det forbrukerpolitiske arbeidet best kan ivaretas, gitt den ressursrammen
organisasjonen disponerer.
Som forbrukerminister finner jeg det riktig å avvente å kommentere
eventuelle omorganiseringsforslag inntil styret har behandlet saken.
Jeg er heller ikke før nå kjent med
administrasjonens innstilling, som Ryan her henviser til. Det vil
være viktig når styret har hatt sitt møte, å se
på premisser og begrunnelser for styrets konklusjon, som
jeg ennå ikke kjenner. Spørsmålet
handler etter min mening ikke primært
om antall kontorer, men om hvordan tilbudet til forbrukerne best
kan ivaretas. Jeg vil her peke på at nesten alle
henvendelsene til Forbrukerrådet i dag skjer via telefon
og andre fjernkommunikasjonsmidler.
Forbrukerrådet er, så vidt
jeg kan bedømme, i ferd med å foreta en nødvendig
og positiv modernisering av organisasjonen, der ny informasjonsteknologi
og nye og bedre serviceløsninger vil stå sentralt.
Ønskeligheten av lokal tilstedeværelse, slik dagens forbrukerkontor
fungerer, må veies opp mot andre hensyn, som økonomi
og kvalitet på tjenestetilbudet. Det er i dette perspektiv
og ikke primært i en distriktspolitisk tautrekking
at spørsmålet om antall og plassering av lokalkontorene
hører hjemme.
Jeg kan ikke gi noe nærmere
svar på representanten Ryans spørsmål
før jeg har sett styrets vurdering, håndtering
og resultat.
Inge Ryan (SV): I mitt eget fylke, Nord-Trøndelag, tok
jeg en liten sjekkerunde i forbindelse med spørretimespørsmålet.
Det er et lite fylke, med 130 000 innbyggere.
Kontoret der har 5 000 henvendelser pr. år, av
dem skjer 1 000 ved direkte oppmøte på kontoret.
Likeens får også 20–30 skoleklasser
informasjon om forbrukerpolitikk fra dette kontoret. Jeg mener
at det viser at nærhet, det at man har kontorene lokalisert
mange steder i landet, er viktig, når man vet at 1 000
henvendelser faktisk skjer ved oppmøte på kontoret
og også i forhold til det jeg har nevnt om skoleklasser.
Deler statsråden det synet at det
har en viss betydning å ha kontorene spredd utover, at ikke alle
syns det er greit å ta kontakt pr. telefon? Og likedan,
er det ikke viktig at man har kunnskaper om lokale forhold
når man skal svare på en del spørsmål?
Vi vet jo at man f.eks. i Nord-Trøndelag har langt mer
detaljert kunnskap om ulike lokale forhold enn om man
ringer eller henvender seg til Oslo, til et landsdekkende
kontor, der det vil være vanskeligere å ha
den type oversikt.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er enig med SVs representant i at det er
viktig at vi har kontorer spredd over hele landet. Jeg
vet ikke så veldig mye om Forbrukerrådets
planer pr. i dag, men jeg har likevel lyst til å si
at materiell også kan bringes ut via andre kanaler
i dag. Internett spiller en viktig rolle i denne sammenheng.
De har også fra Forbrukerrådet i år
lansert en ny nettportal som gir en oversiktlig inngang til svært
mye godt forbrukerstoff på nettet. En annen kanal, som
jeg har tatt til orde for, kan være de offentlige
servicekontorene, som vi har svært mange av i hele
landet, og Forbrukerrådet har selv kommet til at de offentlige
servicekontorene kan spille en rolle i informasjonssammenheng. Vi
ser derfor at Forbrukerrådets kontorstruktur i noen
sammenhenger kanskje kan kompenseres ved at man søker et
tettere samarbeid med de offentlige servicekontorene,
og da vil jo noe av den informasjonen faktisk komme enda
nærmere brukerne i dag. Det er litt av dette bildet vi også må ha
med, og som jeg vet at styret også jobber med.
Inge Ryan (SV): Jeg er glad for at statsråden ønsker fleksible
løsninger for forbrukerkontorene, bl.a. med de offentlige
servicekontorene. Jeg er helt enig. Det som imidlertid bekymrer
meg, er at det er et ganske stort tempo når det
gjelder den omorganisering som skjer i forhold til at man nå bygger
ned en struktur som er velfungerende. Jeg har et spørsmål
til statsråden: Er hun villig til å følge nøye
med, slik at hun ikke gjør en del forhastede
ting nå? Statsråden er tross alt den øverst
ansvarlige for forbrukerpolitikk i landet, og jeg håper
og vil be om at man følger nøye med,
slik at man ikke finner fram til en del forhastede løsninger.
Vi i SV er i hvert fall villig til å bruke noe
mer penger i lag med Regjeringa dersom det er det som er problemet
for å få gode løsninger og
en desentralisert struktur. Vil statsråden følge nøye
med i denne saken, slik at det ikke skjer noe forhastet
som vil være uheldig for forbrukerne og for landet som
helhet?
Statsråd Laila Dåvøy: Svaret på det er ja. Denne saken kan
man egentlig ikke si er veldig forhastet, den har vært
diskutert i flere år, og allerede i fjor stod det en god del
i Barne- og familiedepartementets budsjett om dette. Jeg
svarte også på spørsmål
i forbindelse med budsjettdebatten i Stortinget i desember, der
jeg også ble spurt om antall forbrukerkontor.
Det vi skal være klar over, er at i de nye vedtektene for
det nye styret så heter det at store endringer i forbrukerkontorene
skal forelegges en grundig politisk behandling. Det vil også bli
gjort dersom styret i dette tilfellet kan komme til å foreslå nedleggelse av
kontorer. Likevel sa jeg i den debatten i desember i fjor
at det er viktig, i tråd med den utviklingen vi har hatt, også å se
på en modernisering og en organisasjonsstruktur og andre
måter å jobbe på, og hvis vi her har
en del strukturer i kommunene våre som kan brukes
til at kanskje noe av informasjonen kommer noe nærmere
brukerne, synes jeg faktisk det vil være en enda
bedre utvikling enn å ha status quo, men jeg
skal følge godt med.