Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken): Det er nå over 20 år siden ulykken utenfor Gamvik i Finnmark, og to granskingskommisjoner har forsøkt å få rede på hva som egentlig skjedde denne dramatiske dagen, 11. mars 1982.

Det er viktig for oss å få brakt klarhet i denne saken, ikke minst av hensyn til de pårørende og berørte. Det har dukket opp nye forhold, og det foreligger ulike fortolkninger av de observasjoner som er gjort tidligere. Det er hovedårsaken til at man nå ønsker å ha ytterligere en gransking av denne saken. Det er grunnen til at det foreslås at Stortinget ber Presidentskapet oppnevne en ny granskingskommisjon for å gå gjennom både omstendighetene rundt selve ulykken og myndighetenes håndtering av disse granskingene.

Det er forutsatt at alle sider av saken blir belyst. Det er forutsatt at den kommisjonen som nedsettes, gis full informasjonstilgang på alle områder. Det er forutsatt at kommisjonen sammensettes av mennesker med bred erfaring og høy kompetanse, naturligvis, innen alle de aktuelle fagområder, og vi antar at juridisk kompetanse på høyt nivå vil inngå i denne kommisjonen. Videre forutsettes det at sammensetning og mandat vil bli utformet i nær kontakt med de parlamentariske lederne, og – endelig – at det blir satt en rimelig frist for når dette arbeidet skal være ferdig.

La meg også få si at det ikke er helt vanlig at det er Stortinget som oppnevner slike kommisjoner. Det er bare i ekstraordinære tilfeller, når tungtveiende hensyn tilsier det, at Stortinget påtar seg denne oppgaven. Terskelen for at Stortinget skal påta seg en slik rolle og en slik oppgave, bør og skal ligge svært høyt. Hovedregelen er – og må være – at det er regjeringen som oppnevner kommisjoner som skal granske forhold i forvaltningen. Men her står vi altså overfor en spesiell sak: to tidligere granskinger i tillegg til at det er stor uro og usikkerhet rundt denne saken. Så for å få ro og for å få en kvalifisert og god gransking av dette har komiteen enstemmig gått inn for at Stortinget skal oppnevne en slik kommisjon.

I Dokument nr. 8-forslaget er det foreslått at det skal oppnevnes to uavhengige granskingskommisjoner – den ene for Mehamn-ulykken, og den andre for forliset til «Utvik Senior». Når det gjelder «Utvik Senior», ønsker ikke komiteen å foreslå at Stortinget oppnevner en slik granskingskommisjon nå, fordi det allerede er nedsatt en granskingskommisjon av Regjeringen. Vi anser det derfor ikke naturlig eller aktuelt å ta et slikt grep nå. Stortinget vil allikevel følge også den saken, og forutsetter at granskingskommisjonens rapport framlegges for Stortinget på en egnet måte.

Martin Engeset (H): Jeg er glad for at det nå vil bli et stort flertall, kanskje enstemmig oppslutning, for å oppnevne en ny granskingskommisjon knyttet til den tragiske ulykken for 20 år siden i Mehamn. I forbindelse med at det for noen tid tilbake dukket opp nye opplysninger knyttet til denne saken bl.a. fra personer som stod frem og fortalte om ting som ikke tidligere var allment kjent, tok Regjeringen et raskt og etter min oppfatning meget godt initiativ til oppnevning av en granskingskommisjon. I dagene som fulgte, utviklet det seg imidlertid en diskusjon om det var Stortinget eller Regjeringen som burde eller skulle oppnevne en slik kommisjon. Jeg er glad for at det i denne innstillingen ligger en så tydelig presisering av at hovedregelen må være at det er regjeringen som oppnevner granskingskommisjoner, og at hele komiteen stiller seg bak dette. Det siteres jo også fra det såkalte Frøiland-utvalgets innstilling, hvor det heter:

«Som hovedregel bør Stortinget derfor bare oppnevne granskingskommisjoner der dette fremstår som absolutt nødvendig ut fra tungtveiende politiske hensyn, eller for å få avklart, bekreftet eller avvist alvorlige mistanker som har slått rot i offentligheten.»

Dette er en viktig presisering, slik at vi kan legge det til grunn også i årene som kommer i forhold til andre saker. For ikke å havne i den situasjon at et så viktig arbeid skulle få en veldig dårlig start ved at man fikk en litt uverdig politisk krangel om det var Stortinget eller Regjeringen som burde og skulle oppnevne kommisjonen, ble vi enige om i komiteen at det var fornuftig i situasjonen slik den var, at man burde la dette bli en stortingsoppnevnt kommisjon. Jeg tror det er veldig viktig at Stortinget er svært tilbakeholdent med å begynne å diskutere navn i forhold til hvem som bør være med i denne kommisjonen, og det legger heller ikke innstillingen opp til. Men jeg vil i hvert fall bare gi det råd når Presidentskapet skal sette sammen kommisjonen – i tillegg til det saksordføreren, Engebretsen, gav uttrykk for i forhold til hvilken kompetanse som burde være med – at det er maktpåliggende at de pårørende sikres deltakelse i kommisjonen, slik at også de kan ha tillit til det arbeidet som gjøres.

Ågot Valle (SV) (komiteens leder):Vi i SV er sjølsagt veldig glad for at det nå blir en stortingsoppnevnt granskingskommisjon – ikke glad på egne vegne, men på de pårørendes vegne, på de vitnenes vegne som sier de har sett ting de ikke er blitt trodd på, og på Finnmarks vegne. Så er vi også helt enig i at stortingsoppnevnte granskingskommisjoner ikke skal være noe som skjer ofte. Men det understreker jo også at det er et stort alvor bak akkurat denne saken at Stortinget oppnevner granskingskommisjon.

Det er ingen tvil om at det har vært en verkebyll her over mange år. Det har vært en verkebyll hos de pårørende, hos vitnene, i Finnmark, og bakteppet kan vi også tenke oss kan være den kalde krigen. Begge de talerne som har hatt ordet til nå, har sagt at her har det kommet fram nye vitner. Derfor kan det sjølsagt ikke utelukkes at årsaken er en annen enn det flyhavarikommisjonen kom til. Det kan heller ikke utelukkes at det denne dagen var britiske Harrier-fly øst for den 24. lengdegrad. Det er derfor viktig at alle aspekter av denne ulykken og håndteringen av den granskes, at sannheten kommer fram, og at den kommer fram i denne omgangen. Det tror jeg er utrolig viktig. Derfor er det viktig at man har et bredt mandat, at man på fritt grunnlag kan vurdere de konklusjonene som tidligere flyhavarikommisjoner har kommet til, og myndighetenes eventuelle – og jeg understreker eventuelle – rolle i dette.

Så gjelder det «Utvik Senior»-forliset. Vi i SV mente nok at det samme grunnlaget som for å granske Mehamn-ulykken på nytt, også var til stede her, og at Stortinget skulle oppnevne en kommisjon. Men med en granskingskommisjon i gang allerede, ville dette bli både uryddig og litt kjelkete. Derfor er jeg også veldig glad for at komiteen sier så tydelig at den gjerne vil ha rapporten tilbake igjen, så vi kan få en stortingsdebatt rundt dette, altså at Stortinget involverer seg i den rapporten, hva den nå måtte komme til.

Modulf Aukan (KrF): Det er eit nytt trekk at Stortinget sjølv oppnemner granskingskommisjonar. Det vanlege har vore at det er ei oppgåve som ligg til regjeringa. Kristeleg Folkeparti er samd i dei vurderingane som ligg i Frøiland-utvalet, som òg fleire har vore inne på her, om at terskelen for at Stortinget set ned ein granskingskommisjon, skal liggja høgt, og at ein bør halda fast på at det er regjeringa som skal oppnemna kommisjonar som skal granska forhold i forvaltinga. Kristeleg Folkeparti meiner at det var eit prisverdig initiativ som vart teke av Regjeringa til så fort å oppnemna ein granskingskommisjon, straks etter dei nye oppslaga i media om Mehamn-ulukka. Det tyder på at ho tok saka alvorleg og ønskte å fremja den eigentlege sanninga i denne saka. For Kristeleg Folkeparti er det derimot ikkje det viktigaste kven som set ned ein kommisjon for å granska Mehamn-ulukka. Det viktigaste for oss er at denne kommisjonen må ha tillit i befolkninga. Når målet for kommisjonen er å finna sanninga bak ein så omdiskutert flytragedie, er kommisjonen heilt avhengig av å ha tillit. Denne kommisjonen skal m.a. sjå om det var framande jetfly – kampfly – uvêr eller menneskjeleg svikt som var årsak til ulukka. Kan hende kjem det ikkje fram ny kunnskap eller nye sanningar, men om ein fekk strid allereie om oppnemninga, som det har vore tale om her, ville denne kommisjonen fått ein veldig dårleg start, og det ville ha vore grunn til å så tvil om kommisjonen sin vilje til å søkja sanninga i ei så vanskeleg og tragisk sak.

To flyhavarikommisjonar har ikkje klart å skapa ro om at årsaka til ulukka er funnen. Kristeleg Folkeparti håpar derfor at den nye granskinga kjem fram til eit resultat som vekkjer tillit, og som fjernar den tvilen som i over 20 år har prega saka. I det høvet er Kristeleg Folkeparti glad for at forsvarssjef Frisvold har oppheva teieplikta som Forsvaret sitt personell har hatt i Mehamn-saka. Kristeleg Folkeparti har òg merka seg at Widerøe vil stilla sin ekspertise til disposisjon for granskinga.

Presidentskapet skal no utforma mandat og velja medlemer til kommisjonen. Kristeleg Folkeparti håpar at mandatet og samansetjinga vert slik at det vekkjer tillit. Kristeleg Folkeparti vil ikkje her kommentera samansetjinga ytterlegare, berre streka under det sentrale i at dei personane som vert nemnde opp, er uavhengige, og at dei har nødvendig integritet. Det er ikkje avgjerande kven som nemner opp kommisjonen, om det er Regjeringa eller Stortinget. Det avgjerande er kven som sit i ein slik kommisjon.

Når det gjeld forliset til «Utvik Senior», er ein kommisjon allereie oppnemnd av Regjeringa, og han er i gang med arbeidet sitt. Kristeleg Folkeparti meiner derfor at det ikkje er nødvendig å setja ned ein ny granskingskommisjon for denne ulukka. Når rapporten frå denne kommisjonen er klar, må han – som det vart sagt her tidlegare, og som det står i innstillinga – verta lagd fram for Stortinget.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er enig med de foregående talere som har sagt at det kun er rent unntaksvis at Stortinget bør oppnevne granskingskommisjoner av denne art. Jeg er derfor særdeles glad for at en enstemmig komite gir tilslutning til Dokument nr. 8-forslaget og fremmer forslag om at Stortinget skal granske Mehamn-ulykken.

Dette er ikke en hvilken som helst ulykke. Det er, som det også er sagt av tidligere talere, over 20 år siden denne ulykken skjedde. Men til tross for den lange tiden som har gått, har det aldri blitt ro omkring hendelsesforløpet i denne saken. Det er derfor ikke bare nødvendig å finne fram til årsaken til ulykken. Årsaken er det først og fremst Regjeringen som har ansvar for å få avdekket gjennom etterforsking, ved hjelp av kommisjoner som skal granske årsak. Det er imidlertid i aller høyeste grad nødvendig å få avklart myndighetenes håndtering av disse sakene – ikke bare Mehamn-saken, men også forliset til «Utvik Senior». Det ansvaret er det, på bakgrunn av de opplysninger som er kommet fram, kun Stortinget som kan ta, og jeg er derfor glad for at det er blitt enstemmighet om dette.

I forhold til «Utvik Senior»-saken, har jeg overhodet ingen grunn til å være i tvil om at den kommisjonen som Regjeringen har oppnevnt, vil gjøre det som er mulig for å komme fram til årsaken til forliset. Når det fra min side ble fremmet forslag om at Stortinget også i «Utvik Senior»-saken skulle oppnevne en egen granskingskommisjon, er det på ingen måte uttrykk for mistillit til Regjeringens arbeid i forhold til å finne årsaken. Men også i denne saken er det dessverre et faktum at den konklusjonen som den første granskingskommisjonen kom fram til, etter min oppfatning umulig kan stemme. Det er også kommet fram opplysninger i det siste som tilsier at stedet der forliset skjedde, er et langt annet enn det den første kommisjonen kom fram til – et ulykkessted som for øvrig ble justert ganske kort tid etter at kommisjonen hadde lagt fram sin rapport da de etterlatte på eget initiativ fant vrakrestene fra båten. Dette tilsier også at myndighetenes håndtering av denne saken bør undersøkes grundig. Jeg forutsetter at Justisdepartementet gjør det, og jeg forutsetter også at Stortinget vil komme til å se grundig på denne saken når den måtte komme til Stortinget.

Det er, som tidligere talere har sagt, avgjørende at den kommisjonen som nå skal oppnevnes, går grundig til verks og har en habilitet som tilsier at når den avslutter sitt arbeid, har man – uavhengig av hva slags resultat man kommer fram til, og hva slags konklusjon arbeidet måtte gi – klart å skape ro omkring en betent sak, hvor det over altfor lang tid har vært usikkerhet, både i forhold til de pårørende og i forhold til de mange vitnene som aldri har kunnet slå seg til ro med det resultat saken gav i første omgang.

Carl I. Hagen (FrP): Når også Fremskrittspartiet er med på denne enstemmige innstillingen, er det først og fremst fordi vi ønsker ro omkring Mehamn-ulykken. Vi ønsker at en kommisjon skal gå så grundig til verks og være så bredt sammensatt at alle kan ha tillit til det resultatet som til slutt måtte komme ut av arbeidet.

Det har allerede vært to kommisjoner som har arbeidet med denne saken. Det er gjennomført grundige undersøkelser, og det foreligger derfor masse materiale. Men det er altså blitt slik at store grupper ikke har tillit til de konklusjonene som har fremkommet. Det er for at alle skal kunne ha tillit til at man har funnet det endelige svaret, at også vi mener det er nødvendig med en ny kommisjon.

Det har også sammenheng med at Regjeringen gjorde kjent at den hadde til hensikt å oppnevne en kommisjon. Når det da ble nødvendig at Stortinget gjorde dette istedenfor Regjeringen, skyldtes det at enkelte gav uttrykk for at man ikke ville ha tillit til konklusjoner fra en regjeringsoppnevnt kommisjon, og da ville selvsagt det arbeidet vært dødfødt.

Det har vært et krav at Stortinget skal sørge for at det blir nedsatt en uavhengig og bredt sammensatt kommisjon, og for om mulig å bidra til at man kan få ro og fred omkring denne ulykken, er også vi med på dette. Det er viktig at befolkningen generelt har tillit til det arbeidet som utføres, og den konklusjonen man da kommer frem til. Jeg er sikker på at Presidentskapet i sitt arbeid med mandat og sammensetning kommer til å gjøre det som er nødvendig for at dette blir en kommisjon med full habilitet og uavhengighet, slik at alle kan ha tillit til det som fremkommer.

Når det gjelder den andre delen av Dokument nr. 8-forslaget, om «Utvik Senior», synes vi det ville kunne virket som mistillit til den kommisjonen som er i arbeid, hvis Stortinget på dette tidspunkt skulle ta initiativ til enda en kommisjon. Vi mener det er forsvarlig og nødvendig å avvente den kommisjonens arbeid og er derfor innstilt på at det arbeidet skal til Stortinget på en egnet måte. Det er først tidspunktet for eventuelt å gå inn i realitetene i den andre delen av Dokument nr. 8-forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.