Statsråd Einar Steensnæs: Elektrisiteten er svært viktig i Norge. Gjennom sterk satsing på vannkraft og utbygging av et landsomfattende overføringsnett har elektrisiteten lenge vært bærebjelken i den norske energiforsyningen. Elektrisiteten har lagt grunnlaget for en stor kraftkrevende industri. Tidligere tiders rike tilgang til vannkraft har også gjort at den i dag brukes til oppvarming i stor skala.

Forrige gang en energiminister stod på denne talerstolen og redegjorde for en bekymringsfull kraftsituasjon, var i tørråret 1996. I år har vi igjen opplevd en sterk prisoppgang på elektrisitet som følge av en svært tørr høst og tidlig vinter. Dagens situasjon er til dels mer anstrengt enn i 1996 og viser også hvor sårbare vi er blitt overfor svikt i vannkraftproduksjonen.

Jeg har stor forståelse for at mange reagerer sterkt på de økte strømprisene, og det er nok ikke til å komme fra at det vil bli høye strømregninger for mange en tid framover. For enkelte vil strømregningen bli en særlig tyngende utgiftsbyrde. Noen av disse har også små muligheter for å redusere forbruket av strøm for på den måten å redusere utgiftene. For å kompensere for økte strømpriser for grupper med liten betalingsevne har Regjeringen derfor besluttet å øke støtten til lys og varme for alders-, uføre- og etterlattepensjonister som mottar bostøtte. Ordningen vil omfatte om lag 75 000 husstander. Jeg viser her til den informasjon som Kommunal- og regionaldepartementet sendte ut i forrige uke.

Jeg synes det er positivt at bl.a. energiselskapene og forbrukermyndighetene tar initiativ i forhold til kunder som kan få betalingsproblemer med strømregningene neste år. Imidlertid er det grunn til å advare mot ordninger som innebærer urimelig høy rente på betalingsutsettelser. Det gjør bare en vanskelig situasjon enda verre. Jeg har for øvrig tatt initiativ til et møte med kraftbransjen for å drøfte hva som kan gjøres for å lette betalingsproblemer som kan oppstå for forbrukere med liten betalingsevne. Mange kraftselskap har allerede vurdert slike tiltak, og noen samarbeider også med sosialkontoret om målrettede ordninger. Regjeringen vil følge nøye situasjonen for strømkundene framover på grunn av høye strømpriser og vurdere ytterligere tiltak som kan avhjelpe situasjonen for kunder med lav betalingsevne. For øvrig vil jeg fortsette samarbeidet med kraftselskapene for å finne fleksible og målrettede løsninger.

En elektrisitetsproduksjon som i all hovedsak er basert på vannkraft, gir Norge en klar miljømessig fordel. Men en elektrisitetsforsyning som er sterkt avhengig av nedbøren, gjør oss også svært utsatt for variasjoner i været. Produksjonen i det norske vannkraftsystemet i et normalår er anslått til om lag 118 TWh, mens produksjonen er beregnet å kunne variere så mye som fra 90 TWh til 150 TWh pr. år. Spennvidden i årsproduksjonen er altså så stor som halvparten av årsproduksjonen i et normalår. Dette representerer en betydelig usikkerhet i elektrisitetsforsyningen.

Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år, er et grunnleggende forhold ved dagens energiforsyning, som krever særlig oppmerksomhet. Det andre grunnleggende forholdet er at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket. Veksten har i tillegg vært avtakende. For eksempel økte samlet produksjonskapasitet med bare om lag 4 TWh fra 1990 til 2001. Samtidig har veksten i bruken av elektrisitet vært betydelig. Forbruket av elektrisitet økte med om lag 19 TWh fra 1990 til 2001.

Den lave økningen i produksjonskapasiteten i forhold til forbruket av elektrisitet har ført til at Norge har et klart større kraftforbruk enn hva vi selv kan produsere i år med normal nedbør. Utviklingen gjennom de senere årene har derfor gjort at energiforsyningen er blitt mer og mer sårbar for tørrår.

Vi er avhengige av at kraftutvekslingen i og utenfor Norden fungerer godt. Det felles nordiske kraftmarkedet er viktig for forsyningssikkerheten i Norge. Men også i Norden som helhet er vannkraftens andel av produksjonen så stor at variasjoner i tilsig fra år til år kan skape betydelige problemer i forhold til en sikker energiforsyning. Det som har skjedd de siste månedene, illustrerer dette.

Utover i første halvår av 2002 var magasinfyllingen i de nordiske kraftmagasinene gjennomgående i overkant av normalnivå. Magasinfyllingen økte gjennom sommeren fram til begynnelsen av august.

Som regel ligger magasinfyllingen om lag uendret fra månedsskiftet juli/august fram til midten av oktober til tross for at kraftforbruket øker betydelig i denne perioden. En viktig årsak til dette er at tilsiget til vannmagasinene i denne perioden normalt er høyt. I år falt imidlertid magasinfyllingen både i Norge og Sverige sterkt i denne perioden. På grunn av tidlig vinter og lite nedbør siden sommeren har det sterke fallet i magasinfyllingen fortsatt fra midten av oktober og fram til nå. Utviklingen har ført til at magasinfyllingen både i Norge og Sverige har kommet under minimumsnivåene for tilsvarende uker de siste ti årene.

Fra august til og med november var tilsiget til kraftmagasinene det klart laveste som er registrert i de siste 70 årene. Svikten i tilsiget er beregnet til over 15 TWh. I tillegg har den nordiske vannkraftproduksjonen vært noe høyere enn normalt. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at produksjons- og overføringskapasitet i andre deler av det nordiske kraftmarkedet i høst ikke har vært utnyttet som en kunne forvente.

I Norge var den gjennomsnittlige magasinfyllingen ved inngangen til uke 50 drøyt 57 pst. Dette er over 20 prosentpoeng lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Det er store variasjoner i magasinfyllingen i ulike deler av Norge. Situasjonen vurderes å være spesielt bekymringsfull i området mellom Sauda i Rogaland og Orkdal i Sør-Trøndelag.

I tørråret 1996 hadde Norge nesten like lav magasinfylling på tilsvarende tidspunkt. Dagens situasjon er imidlertid klart vanskeligere. Dette er bl.a. knyttet til at forbruket av kraft nå er høyere enn i 1996, samtidig som produksjonskapasiteten er om lag den samme. Videre har høsten i Sør-Norge vært ekstremt tørr, og vinteren har kommet tidlig. Dette betyr at bidrag fra elvekraftverk er på et lavt nivå, og at grunnvannstanden er lav, noe som vil gi et lavt tilsig til alle magasiner gjennom vinteren. Siste del av høsten 1996 var relativt mild og nedbørrik. Dette gjorde at situasjonen bedret seg utover høsten 1996.

Videre må vi konstatere at utviklingen når det gjelder forbruk og tilsig i de andre nordiske landene, har vært som i Norge. Dette innebærer at kraftbalansen også i Sverige nå er strammere enn tidligere. Dagens situasjon i kraftmarkedet gir derfor grunn til bekymring.

Det har vært hevdet at problemene i kraftmarkedet nå skyldes at produsentene har holdt høy produksjon for å utnytte eksportmulighetene. Nå er det selvsagt slik at kraftselskapene ønsker å utnytte ressursene i vannmagasinene best mulig og få høyest mulig inntekt fra kraftproduksjonen. Men når produsentene tar sine produksjonsbeslutninger, vil det alltid være stor usikkerhet om framtidig tilsig og framtidige priser.

I etterkant vil det alltid være lett å kritisere forløpet til produksjonen. Men jeg vil også minne om at det bare er to år siden det var betydelig kritikk, og det ble også stilt spørsmål i Stortinget om hvorvidt enkelte produsenter hadde produsert for lite på høsten, og dermed bidrog til overløp og økt flomfare. Det er grunn til å understreke behovet for at alle aktører i kraftforsyningen tar sitt ansvar i denne spesielle situasjonen, slik at all tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet kan utnyttes i størst mulig utstrekning. Dette er også understreket i møter i departementet med NVE og Statnett.

Det er likevel ikke slik at kraftprodusentene velger hvor kraften skal flyte. Kraftprodusentene får heller ikke en særskilt pris for kraft som går ut av landet. Alle kraftselgere i Norden omsetter sin kraft til en pris på den nordiske kraftbørsen. Hvordan kraften faktisk flyter, avhenger av forholdet mellom forbruk og produksjon i ulike deler av Norden og kapasiteten i overføringssystemet.

Utviklingen i kraftmarkedet har ført til at prisene på elektrisitet omsatt på kortsiktige kontrakter over børs i løpet av de siste ukene har steget meget sterkt. Denne utviklingen er felles for alle de nordiske landene, altså ikke bare Norge. Den sterke prisøkningen er nå også i ferd med å slå igjennom i prisene til næringsliv og husholdninger.

Det er ikke mer enn drøyt halvannet år siden Stortinget drøftet viktige sider ved kraftmarkedet, der det også ble gitt klare signaler om hvilke situasjoner som kunne oppstå. Jeg vil i denne forbindelse sitere fra stortingsmeldingen «Om vasskrafta og kraftbalansen» som var til behandling, lagt fram av daværende olje- og energiminister Akselsen. I denne meldingen heter det:

«Med eit alvorleg tørrår i dei naraste åra må ein rekna med ein kraftig prisauke på elektrisitet både i Noreg og i dei andre nordiske landa.»

Og videre:

«Prisauken i eit tørrår kan komma brått. Ein må vidare rekna med at marknadstilhøva kan vera ustabile og at det kan verta sterke svingingar i prisane.»

Det er en slik situasjon vi er i nå.

Hvor anstrengt situasjonen blir i vinter, er svært avhengig av hvordan temperaturene blir i de store forbruksområdene for elektrisitet i Norden. Blir det en mild vinter, er det en god mulighet for en relativt rask tilbakevending til mer normale markedsforhold. Om det på den annen side blir en streng og lang vinter, vil situasjonen kunne bli alvorlig. Hvor alvorlig situasjonen i tilfelle vil kunne bli, vil bl.a. være avhengig av hvor raskt forbruk og produksjon reagerer på høye priser.

Det er derfor viktig at prismekanismen får lov til å virke, selv om det kan innebære at en i perioder må akseptere høye priser. Høyere priser mobiliserer alle typer ressurser som på kort sikt motvirker svikten i vannkraftproduksjonen. Det gjelder andre typer elproduksjon i våre naboland og andre energibærere som olje og ved. Høyere strømpriser stimulerer også til fornuftig energisparing hos næringsliv og husholdninger. Jeg vil også si at dette kan stimulere en fornuftig installasjon av nye fornybare energikilder som etter hvert vil bli introdusert mer og mer i den norske energiforsyningen.

Varmekraftproduksjonen har økt i både Sverige, Danmark og Finland. Anlegg som tidligere har vært lagt i møllpose, dvs. tatt ut av produksjon av markedsmessige forhold, er nå startet opp igjen. De høye prisene har også gitt økt import fra land utenfor Norden.

Når det gjelder tiltak for forbrukere med liten betalingsevne, viser jeg til det jeg sa i begynnelsen av min redegjørelse.

Jeg ser det som viktig at det i denne situasjonen også legges vekt på å gjennomføre de energiomleggings- og energisparingstiltak som er fornuftige i et langsiktig perspektiv. Slike tiltak vil kunne bidra til at vi får en mer fornuftig energibruk også på sikt.

Men det vil også være viktig og nødvendig med forbruksreduserende tiltak av mer kortsiktig karakter. Reduksjonen hos store forbrukere, særlig i kraftintensiv industri, gir et betydelig bidrag til å stabilisere situasjonen. Kraftintensiv industri har mulighet til å selge kraft i markedet hvis de reduserer virksomheten i vinter, og jeg går ut fra at ved fortsatt høye priser vil flere bedrifter vurdere sitt kraftforbruk i vinter. Slike endringer i produksjonsmønsteret kan imidlertid være problematiske i forhold til sysselsettingen, og jeg vil understreke at det er den enkelte bedrift som ut fra en helhetsvurdering tar beslutningen om salg av kraft.

Teknologiske løsninger som toveiskommunikasjon legger til rette for mer fleksibilitet i forbruket. Dette er imidlertid først og fremst et virkemiddel for å avhjelpe effektknapphet, og ikke energiknapphet som vi i dag har på grunn av lav magasinfylling. Timesmåling, kombinert med en kraftkontrakt som følger markedsprisen, vil likevel kunne motivere kundene til å redusere forbruket i perioder med høy pris sammenliknet med en sluttbruker uten timesmåling. Timesmåling kan derfor gi økt bevissthet rundt forbruket, men dette vil altså i større grad være tidsforskyvning av forbruk enn reduksjon av forbruk. Myndighetene har en aktiv prosess i gang for å vurdere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å innføre toveiskommunikasjon. NVE er for tiden engasjert i omfattende prosjekter, hvorav ett er i samarbeid med bransjen, bl.a. har to nettselskaper fått tilsagn om økt inntektsramme for å dekke installasjon av toveiskommunikasjon for til sammen 10 000 sluttbrukere innen oktober 2003.

Det er usikkert hvor raskt og i hvilket omfang det vil skje noe med forbruket som følge av høyere priser. Det har vært en klar avdemping av strømbruken i de siste ukene til tross for at temperaturene har vært lave for årstiden. Særlig gjelder dette forbruket i kraftintensiv industri og i elektrokjeler. Men det er for tidlig å si sikkert om dette er varige endringer i forbruksutviklingen.

Med den anstrengte situasjonen er det viktig med det nære samarbeidet mellom sentralnettselskapene og tilsynsmyndighetene i Norden. De nordiske systemansvarlige nettselskaper arbeider for å utnytte det samlede system på en best mulig måte, og de bidrar til den mobiliseringen av ledig produksjonskapasitet og overføringsforbindelser til Norden som skjer nå.

Den nordiske elbørsen Nord Pool spiller en viktig rolle i det nordiske markedet og for en effektiv utnyttelse av systemet. I den nåværende situasjonen er det helt avgjørende å ha en effektiv kraftbørs som har tillit i markedet.

Det er også lagt opp til nær kontakt med myndighetene i andre nordiske land. Jeg vil i den forbindelse vise til det møtet jeg hadde i forrige uke med Sveriges næringsminister, hvor vi drøftet situasjonen. Vi var enige om at all tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet må utnyttes i størst mulig utstrekning. Bedrifter, offentlig forvaltning og husholdninger må utnytte de muligheter de har til en fornuftig energisparing.

Fagdirektoratet NVE og nett- og systemforetaket Statnett følger utviklingen nøye og vurderer hvilke tiltak som er hensiktsmessige.

Siden magasinbeholdningen er ekstra lav i enkelte områder, har Statnett med virkning fra i går, 16. desember 2002, delt Norge inn i fire elspotområder. Vanligvis er Norge delt inn i to elspotområder, med skille ved Dovre. De to nye elspotområdene går fra Sauda i Rogaland til Fardal i Sogn og Fjordane, og fra Fardal til Orkdal i Sør-Trøndelag.

Bakgrunnen for denne delingen er at Statnett har vurdert situasjonen i disse områdene slik at dersom dagens kjøremønster beholdes, kan enkelte kraftverk kjøre tom utpå ettervinteren. De nye elspotområdene betyr høyere spotpriser i disse områdene dersom ønsket transport av kraft til områdene er høyere enn kapasitetsgrensen i nettet, dvs. priser som er tilpasset markedssituasjonen i områdene. Dette vil bidra til at magasiner og overføringsnett utnyttes best mulig, samtidig som høyere priser stimulerer til redusert forbruk i disse områdene.

Jeg vil understreke at etablering av lokale prisområder verken er spesielt dramatisk eller noe nytt virkemiddel, men et markedsmessig virkemiddel Statnett som systemansvarlig i henhold til NVEs forskrifter kan benytte i slike situasjoner som det vi nå står overfor. Eksempelvis var Nord-Vestlandet et eget prisområde sist vinter.

Jeg ser det videre som viktig at forbrukerne får god informasjon om hvilke tiltak som kan være hensiktsmessig å gjennomføre. Det er åpenbart betydelig usikkerhet blant publikum om situasjonen i kraftmarkedet, og presseoppslagene har vel noe forskjellig innhold og kvalitet i så måte. Regjeringen setter nå inn ekstraordinære tiltak for å nå fram med god informasjon til publikum. Det settes av 20 mill. kr til dette formålet. NVE vil utpå nyåret gå ut med et bredt anlagt informasjonstiltak rettet mot ulike typer forbrukere. Kampanjen skal være praktisk, informativ og målrettet i forhold til situasjonen i kraftmarkedet utover vinteren og våren. Denne kampanjen kommer i tillegg til den bredt anlagte informasjonsvirksomheten som Enova driver som en del av den miljøvennlige energiomleggingen.

Kraftutvekslingen i det nordiske kraftmarkedet er viktig for en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Et varig samarbeid om kraftmarkedet gir oss en sikrere kraftforsyning enn vi ellers ville hatt. Norge er i dag avhengig av import fra våre naboland i år med normale tilsigsforhold.

I lys av at kraftutvekslingen er av stor betydning for oss, er det viktig at det i Norge ikke gjennomføres tiltak som kunne sette det nordiske kraftmarkedet i fare. Departementet vil i denne forbindelse vise til at Bondevik I-regjeringen i energimeldingen trakk opp en strategi som baserte seg på at det er et kraftmarked og en krafthandel mellom landene. Dette er også befestet gjennom nordiske samarbeidserklæringer. Et viktig mål er derfor å jobbe for et mer effektivt og sikkert nordisk kraftmarked. Det vil også tjene den norske forsyningssikkerheten.

Jeg vil understreke at når vi etter hvert vil få en bedre balanse i kraftmarkedet med mer normale priser, betyr ikke det at faren for alvorlige tørrårsproblemer i den nordiske energiforsyningen er over. Det er grunn til å regne med at evnen til å mestre en svikt i elektrisitetsproduksjonen kan bli ytterligere svekket i de nærmeste årene. Utbyggingstiden i kraftsektoren er lang, og de prosjektene som vil bli fullført i de nærmeste årene, vil gi relativt liten produksjonstilvekst. Situasjonen blir i tillegg forverret av at også de andre nordiske landene har en svak vekst i produksjonen i forhold til veksten i forbruket.

La meg understreke at denne regjeringen ser det som helt avgjørende at det legges opp til en politikk som bedrer sikkerheten i energiforsyningen på lengre sikt. Forsyningssikkerheten må få større oppmerksomhet og mer ressurser uten at det skal gå på bekostning av miljøkrav og effektivitet. Men det vil være nødvendig med omfattende tiltak. Politikken må basere seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt.

Det arbeides med nye overføringsforbindelser mellom Norge og Nederland og Norge og England. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til disse prosjektene i dag, og endelige beslutninger er ikke tatt. De nye overføringsforbindelsene kan redusere mye av vår sårbarhet for tørrår.

Regjeringens politikk vil ta utgangspunkt i hovedlinjene i energipolitikken slik de er trukket opp i energimeldingen, og i rammene for Regjeringens energipolitikk slik de er nedfelt i Sem-erklæringen.

Sentralt i denne politikken står omleggingen av energiforbruk og -produksjon. Energiomleggingen består av tre deler – det skal spares energi, det skal skje en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og det skal produseres flere kilowattimer fra nye fornybare energikilder. Enova er Regjeringens viktigste redskap i dette arbeidet.

Om lag 70 pst. av det norske oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Denne situasjonen gjør at det er innen oppvarming vi har de største mulighetene for en omlegging. Regjeringen vil videreføre satsingen på vannbåren varme og har nylig lagt fram en strategi for dette. Et sentralt mål for Regjeringen er at bruken av vannbåren varme basert på nye fornybare energikilder skal økes med 4 TWh innen 2010.

Regjeringen har også som mål å bygge ut vindkraftanlegg med en produksjon på 3 TWh innen 2010. Vindkraftprosjekter får offentlig støtte slik at de kan gi et viktig tilskudd til energiforsyningen. NVE har allerede gitt konsesjon til prosjekter som til sammen kan gi om lag 1,7 TWh vindkraft pr. år dersom de blir realisert.

Jeg vil også vise til at sentrale sider ved energipolitikken nylig er lagt fram for Stortinget i gassmeldingen. I denne meldingen trekker Regjeringen opp hovedlinjene i en politikk for økt bruk av gass i Norge. I en langsiktig strategi for bedret forsyningssikkerhet kan også bruk av gass gi viktige bidrag til fleksibiliteten, både når det gjelder direkte bruk av gass til energiformål, og når det gjelder gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte.

Den aktuelle situasjonen gjør det nødvendig å utfordre nordmenns oppfatning av at elektrisitet skal være billig – uansett. Det blir nå gjort en betydelig innsats for å mobilisere ledige ressurser og for å spare på strømmen. De store myndighetstiltakene ligger imidlertid i å bidra til å endre produksjon og forbruk på varig basis. Samtidig som vi gjør det som kan gjøres for å mobilisere alle ressurser på kort sikt, må vi arbeide for å få til en mer robust energiforsyning enn det vi har i dag.

Presidenten: Presidenten vil foreslå at det åpnes for en kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og eventuelt et avsluttende innlegg fra olje- og energiministeren.

– Ingen innvendinger er kommet mot denne framgangsmåte, og den anses vedtatt.

Sylvia Brustad (A): Situasjonen vi står overfor i kraftmarkedet, er alvorlig. Selv om det ikke skulle komme til å bli nødvendig med strømrasjoneringer utover vinteren, er det alvorlig når prisene blir så høye som nå og som de er varslet å bli også utover vinteren. Det rammer både den enkelte forbruker og også industrien. Selv om prisene bestemmes av markedet, kan ikke vi som politikere fraskrive oss et ansvar for situasjonen, slik jeg synes statsråden nå i for stor grad gjør.

Den viktigste grunnen til at vi er i den situasjonen vi er i i dag, er at det ikke er nok tilgang på kraft. Strømforbruket øker, mens det gjøres lite og ingenting for å øke produksjonen. Det viktigste vi kan gjøre for å unngå å komme opp i lignende situasjoner i framtida, er å sørge for at det blir produsert mer kraft. I tillegg må vi sette inn tiltak som gjør at økninga i forbruket blir mindre.

Mye kan gjøres for å få mer kraft ut på markedet. Her må satsinga på alternativ energi stå sentralt. Da må det en langt mer offensiv linje til enn det Regjeringa legger opp til, for å få fortgang i dette arbeidet. Innføring av teknologinøytrale støtteordninger og pliktige grønne sertifikater for ny fornybar energi må stå sentralt i en slik strategi. Vi må med skuffelse konstatere at Regjeringa ikke går inn for dette, som både miljøorganisasjoner og kraftbransjen støtter.

At Norge ikke er selvforsynt med kraft verken i slike ekstreme situasjoner som vi opplever nå, eller i et normalår, resulterer i at vi gjør oss avhengige av import av forurensende kullkraft og atomkraft. Det er en underlig situasjon for energinasjonen Norge. Jeg vil derfor tillate meg å minne om at den forrige Bondevik-regjeringa valgte å gå av på spørsmålet om å få mer kraft inn i markedet. Det er fortsatt et klart flertall som ønsker å ta i bruk naturgassen til energiformål, og som også ønsker at vi så snart som mulig skal klare å utvikle gasskraftverk med såkalt CO2-håndtering. Men jeg registrerer med skuffelse at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har sørget for at også dette er skjøvet ut i tid, ved det kraftige kuttet på forskning som nettopp nå er vedtatt her i Stortinget. Dette er ikke å ta energipolitiske grep for å løse energisituasjonen på sikt. Dette er en energipolitikk som kan bidra til å gjøre den situasjonen vi nå er i, permanent. Statsråden er opptatt av at han ikke kan gjøre noe med været. Ja, det er jo riktig. Men statsråden kan jo ta andre grep – og jeg synes ikke de grepene statsråden her har vist til, er gode nok for å møte den situasjonen vi nå er inne i.

Med de prisene vi nå opplever, vet vi at det er mange som kommer til å få problemer med å betale strømregninga si neste år. Vi har et ansvar for å finne ordninger som gjør at folk greier å ta hånd om strømregninga. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet i dag har fremmet et Dokument nr. 8-forslag om innføring av statlige låne- eller garantiordninger, slik at folk slipper å ta opp dyre forbrukslån for å betale regninga. Vi foreslår også at satsene for lys og varme i bostøtten må bringes mer i samsvar med de reelle utgiftsøkningene og gjelde for alle som mottar bostøtte. Regjeringas vedtak om å øke bostøtten vil ifølge oppslag i media bare gi økt støtte på om lag 450 kr i året. Det mange strømkunder kommer til å oppleve i april, er en økning i strømregninga på om lag 4 000–5000 kr. Da monner det lite med å gi økninger på 450 kr i året, som dessuten også bare noen få får ta del i. Og når disse pengene i tillegg skal tas innenfor rammen av bostøtten, så betyr det at en tar med den ene hånden og gir med den andre.

Vårt forslag vil derfor hjelpe langt flere enn det Regjeringa legger opp til, og i tillegg ønsker vi også at det åpnes for månedlige betalingsordninger. Jeg håper at stortingsflertallet vil støtte dette og gi det en rask behandling, slik at ordningene vi foreslår, kan tre i kraft snarest.

Det er positivt at det legges opp til en informasjonskampanje. Vi har ikke noe imot det. Men det løser ikke problemet som mange mennesker kommer til å få i januar og april, og derfor må det altså mer offensive grep til.

Avslutningsvis må jeg si at jeg håper jeg hørte feil med hensyn til det statsråden sa om – om han ikke akkurat oppfordret til det – at den kraftkrevende eller kraftintensive industrien skulle stenges, og så hørte jeg ikke at statsråden advarte mot dette. Vi har allerede nå sett en del eksempler på at så skjer, og folk mister jobben og har i tillegg ingen garanti for at de får arbeidsledighetstrygd. Hva er egentlig Regjeringas og statsrådens holdning til dette spørsmålet?

Leif Frode Onarheim (H): Jeg takker for statsrådens redegjørelse. Det er viktig at det gis en forklaring på den raske prisstigningen vi har hatt på strøm. Det er ikke overraskende at strømprisene har preget nyhetsbildet de senere uker. Prisstigningen har skjedd så raskt og vært så stor at strømregningen for mange har blitt en økonomisk trussel.

Det er i forbindelse med strømprisene blitt fremsatt påstander om at liberaliseringen av kraftmarkedet, dvs. innføring av markedspriser, seg selv fører til høyere priser. Dette er selvsagt ikke riktig. Imidlertid er det riktig at hvis det først og fremst er etterspørselen som er overlatt markedet, mens tilbudssiden generelt preges av liten tilførsel av dyr elektrisitet, da vil vi kunne få sterk prisøkning i ekstremt tørre ettersomrer. Utfordringen for Norge, som er en stormakt på energiområdet, er derfor å styrke tilbudssiden i markedet samtidig som det satses på enøktiltak for å begrense veksten i strømforbruket.

Statsråden pekte riktig på at vi er en del av et nordisk, til dels et europeisk, kraftmarked. Dette skal kunne dekke opp forbruket i knapphetsperioder i vårt marked, mens vi kan bidra til energiforbruket i nabolandene i andre perioder. Det er imidlertid slik at særlig Sverige, som ligger nær oss, som også statsråden sa, også har hatt unormalt lite nedbør og derfor er i samme situasjon som oss. Annen kraft som importeres, vil i stor grad være basert på kullkraft, noe som ikke er særlig miljøvennlig.

Statsråden var også inne på den store variasjonen i produksjonen i det norske vannkraftsystemet. Med en variasjon fra 90 TWh til 150 TWh er det åpenbart at strømleveransene er sårbare for værvariasjoner og lite nedbør.

Jeg tror det nå er viktig å ta utfordringen på alvor. Det betyr bl.a. å vurdere nøye og å stimulere til effektivisering av eksisterende kraftverk, vurdere konsesjon til utvidelse og opprustning av vannkraftanlegg slik at de ikke kommer i konflikt med vitale naturinteresser, og gi tillatelse til bygging av mikrokraftverk der det ligger godt til rette for det.

Når det gjelder de tre planlagte gasskraftverk som har skapt så mye diskusjon her i Stortinget, så har de fortsatt konsesjon for bygging. Det er opp til eierne selv å vurdere om bygging av ett eller flere av disse prosjekter tilfredsstiller eiernes krav til lønnsomhet. Det er viktig å peke på at det også er nødvendig å se på nettkapasiteten både innenlands og i utlandet for å sikre at det ikke er flaskehalser i dette opplegget.

Det satses betydelige midler på å få utviklet nye fornybare energikilder. Det er mange interessante prosjekter. Men jeg tror at vi skal være så realistiske at vi innser at slike prosjekter ikke vil kunne tilføre nødvendige mengder elektrisitet i de aller nærmeste år. Det er nok sannsynlig at fossile energibærere vil måtte spille en stor rolle i vår kraftforsyning i en god tid fremover. Derfor er forskning og utvikling av ny teknologi for å redusere utslippsproblemene i eventuelle gasskraftverk så viktig. Det kan synes urealistisk å komme frem til økonomisk gjennomførbare prosesser på dette området innenfor akseptable tidsrammer.

Heldigvis viser historien oss at dyktige forskere plutselig kan se lyset, og komme opp med uventede løsninger. Det må være lov å være litt optimistisk. Vi kan ikke vente på slike gjennombrudd, men starte planleggingen av ny kapasitet så raskt som mulig.

Jeg slutter meg for øvrig til statsrådens redegjørelse.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil først av alt takke statsråden for redegjørelsen, selv om jeg ikke ble særlig imponert over innholdet. Statsrådens strakstiltak synes jeg var puslete greier, og selv om han nå tilsynelatende har forstått årsaken til prisøkningen, mangler det totalt tiltak for å øke strømproduksjonen.

Situasjonen på strømmarkedet er for tiden svært alvorlig. Dette skyldes først og fremst at vi gjennom mange år har hatt en jevn økning av forbruket, selv om flertallet i denne salen har hatt som målsetting å begrense det. Samtidig har vi hatt svært liten økning i produksjonen av strøm, noe som også statsråden var inne på. Det har både denne regjeringen og tidligere regjeringer ansvaret for. Dette skaper en situasjon med ubalanse i markedet og en nærmest eksplosiv utvikling i strømprisene. Vi har gjennom mange år advart mot at en slik situasjon vil oppstå, men vi har dessverre talt for døve ører.

Statsråden sier selv at man i et såkalt normalår vil mangle 7 TWh, som vi må importere fra bl.a. kullkraftverk og kjernekraftverk. Regjeringen og stortingsflertallet har dessverre hatt en klokkertro på at såkalte alternative energikilder skal kunne avhjelpe situasjonen, til tross for at dette ikke engang vil dekke dagens underskudd, for ikke å si morgendagens, med de mest forsiktige fremskrivninger.

Det folk flest er opptatt av om dagen, er selvfølgelig både forsyningssituasjonen og strømprisen. For to uker siden ble vi fortalt gjennom media at det kunne komme på tale med strømrasjonering og utkoplinger. Nå ser det heldigvis ikke ut til at dette blir noe av, og at en i alle fall noenlunde har kontroll med denne delen av situasjonen.

Strømprisen er dessverre totalt ute av kontroll, og stortingsflertallets mangeårige politiske ørkenvandring gjør at mangelen på strøm i markedet presser prisene opp. Det er nesten utrolig at vi i Norge, med de aller beste forutsetninger for å tilby billig energi, har klart å rote det til på en slik måte. Istedenfor å legge forholdene til rette for økt strømproduksjon skal man fortsatt stikke hodet i sanden og håpe på at folk flest skal bruke mindre strøm.

Jeg synes det er utrolig at statsråden ikke tar noen som helst selvkritikk. Han og Regjeringen har åpenbart ført en feilslått politikk på dette området. Og denne politikk eller, rettere sagt, mangel på politikk har de dessverre fått flertallet med seg på. Det er oppsiktsvekkende at statsråden ikke forstår alvoret i situasjonen, når vi ser at stadig flere må gå på sosialkontoret for å få hjelp med strømregningen. Samtidig sitter altså statsråden rolig og ser på at den rikeste staten i verden håver inn store ekstrainntekter som følge av økningen i strømprisen. En avis antydet forleden dag at ekstrainntektene kunne bli helt opp mot 10 milliarder kr.

Det viktigste for å få balanse i markedet – og derav en normalisering av prisen – er selvfølgelig å øke strømproduksjonen. Det er imidlertid et faktum at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har vist handlekraft, og som har arbeidet for dette gjennom mange år. Vi støttet full utbygging av Øvre Otta-vassdraget, mens resultatet ble halv utbygging. Vi var det eneste partiet som ville bygge ut i Saltfjellet/Svartisen, som resten av Stortinget gikk imot, inkludert Det norske Arbeiderparti. Vi står helt alene på utbyggernes side når det gjelder bygging av små kraftverk. Her sier både Regjeringen og stortingsflertallet mye fint, men når det kommer til stykket, er det dessverre bare tomme ord. Vi har også tatt til orde for opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk. Her er det et enormt potensial. Vi er selvfølgelig også tilhengere av å bruke gass til kraftproduksjon. Problemet er bare at vi står helt alene. Ingenting skjer.

Det aller viktigste på kort sikt er å få prisene ned på et nivå folk kan leve med. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi mer enn en halvering av elavgiften, men fikk dessverre ikke gjennomslag. Det er avgjørende at vi nå finner løsninger. Med det mener jeg først og fremst avgiftsreduksjoner, slik at i alle fall de som har minst, slipper den uverdige situasjonen å måtte gå på sosialkontoret for å få hjelp med strømregningen.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg må først få replisera litt til Framstegspartiet, som ser ut til å ha gløymt at dei faktisk er det partiet som er støtteparti for Regjeringa og for ein budsjettpolitikk som m.a. fører til at folk ikkje har råd til å betala straumrekninga si. Eg synest det hadde vore på sin plass at Framstegspartiet iallfall var såpass at dei tok det ansvaret dei har vore med på å ta i forhold til budsjettbehandlinga.

Så til sjølve saka. Lat meg starta med å takka for utgreiinga. Eg synest nok – sameleis som Framstegspartiet og Arbeidarpartiet – at ho var noko tam, og det var ikkje noko særleg nytt. Det at ein skal informera, er jo fornuftig, men det burde ein jo hatt fart på for lenge sia. Og det at straumen ikkje nødvendigvis skal bli billegare, er SV for så vidt òg einig i.

Det verkar som om hovudproblemet nettopp er at statsråden ikkje har noko pengar. Trass i at staten no håvar inn milliardar av kroner på grunn av den høge straumprisen, har ikkje statsråden nokon pengar å bruka, for han har fått ramma gjennom m.a. samarbeidet med Framstegspartiet, noko som gjer det umogleg med konkrete tiltak som vil kosta pengar. Der ligg etter mi meining noko av hovudutfordringa. Og som me veit, har Regjeringa i samarbeid med Framstegspartiet kutta på det som er hjartesaka, CO2-frie gasskraftverk. Dei strategiane som Regjeringa har hatt, er anten for veike eller har på ein måte sjølve slått beina under det i det samarbeidet dei har lagt opp til i budsjettsamanheng.

I Stavanger Aftenblad i går stod det om ein familie som halverte energibruken sin gjennom forholdsvis enkle ting – og gjennom noko som kosta pengar. Det eine var at ein tetta vindauge og dører, og det andre var at ein installerte jord- og vassbasert varmepumpe. Det kosta ein god del pengar, og det er ikkje alle som har råd til det – i alle fall ikkje dei 75 000 personane som no ikkje har råd til å betala straumrekninga. Derfor er det behov for offensive tiltak for å få folk til å vera mindre avhengige av straum og på den måten kunna medverka til å redusera straumrekninga si. På den måten vil ein òg kunna frigjera kraft, straum i marknaden, slik at ein slepp presset på det som Stortinget fleire gonger har vedteke, altså å byggja ut gasskraftverk, men dette skjer ikkje. Det presset kan ein ta vekk, heile saka om vasskraftutbygging òg, dersom ein hushalderar med den energien som ein faktisk har i dag.

SV hadde i sitt budsjettforslag ei rekkje tiltak og forslag som går nettopp inn i den kategorien. Me har òg mange gonger fremja forslag om eit toprissystem. Finansdepartementet seier at nei, det er heilt umogleg. Og stort sett alle regjeringar som me har hatt iallfall sidan 1997, har sagt at ja vel, då er det umogleg. Men korfor har ein klart dette i Belgia, i Italia, i Nederland og i USA? Korfor klarar me ikkje å få til eit toprissystem eller eit treprissystem, som dei visstnok har i Belgia, i Noreg? Det er underleg at ein ikkje klarar å gripa dei ballane som bl.a. SV spelar opp.

Korfor kan ein ikkje gjera det som dei gjer i Sverige for å redusera straumrekninga og forbruket, gje 20 000 kr i støtte til installasjon av vassboren varme? Korfor kan ein ikkje gje støtte til installasjon av varmepumper? I Sverige får ein 8 000 svenske kroner. Korfor klarar me ikkje noko slikt i Noreg? Korfor kan ein ikkje få støtte til pelletskamin og solfangar? Dette er tiltak som aktivt ville føra til at folk blei mindre avhengige av straum, at dei fekk lågare straumrekning og på den måten òg bidrog til kraftbalansen, som Høgre og Arbeidarpartiet skrik om til kvar tid.

Ein har òg moglegheit til å ha ei heilt anna satsing på bioenergi. Der er svenskane i front. Noreg heng etter. Det er ikkje på grunn av at norske myndigheiter ikkje gjer nokon ting, men dei gjer ikkje nok. Det er eit potensial på felt etter felt: vindkraft, som statsråden var inne på, byggjekrav, tiltakspakke for fjernvarme, reduksjon i overføringstariffen, som Regjeringa riktignok har gått inn på. Det er ei rekkje tiltak som kan gjera at folk får ei lågare straumrekning. Spørsmålet er berre om Regjeringa vil, og om dei vil skaffa seg det fleirtalet dei treng for å få ned straumrekningane til folk. SV er altså klar til å bidra til det. Men så langt vel Regjeringa billigare sprit og skattelette for rikfolk, gjennom samarbeidet med Framstegspartiet.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil takke statsråden for en fyldig og god redegjørelse om situasjonen i kraftmarkedet.

Det er mange forhold som har bidratt til den situasjonen som vi befinner oss i nå. Vi har hatt en ekstremt nedbørfattig høst og en tidlig vinter, som i sum har gjort fyllingsgraden i magasinene svært liten i forhold til hva som var forventet. I tillegg har aktørene i markedet i sommer eksportert mye kraft, kanskje uvanlig mye, og overføringskapasiteten har også vært begrenset.

En hovedgrunn til den situasjonen vi nå opplever, er selvfølgelig værmessige forhold, både i forhold til krafttilgang og priser i markedet, noe som mange forbrukere nå opplever som svært vanskelig.

Den ekstrabelastning som påføres mange strømforbrukere, kan medføre at både næringsliv og privatkunder kan få problemer med å betale regningene sine. Det er noe som vi selvsagt må ta alvorlig. Jeg er glad for de signalene som har kommet fra Regjeringen om avbøtende tiltak for de svakeste brukergruppene.

Som statsråden har redegjort for, føres det en aktiv politikk for å sikre energiforsyningen. La meg kort nevne noen enkelttiltak: Satsing på energisparing og nye fornybare energikilder – Enova har som mål å frigjøre 10 TWh årlig i ny produksjon og sparing innen 2010 – det legges til rette for mer bruk av naturgass innenlands, opprustning, modernisering og utvidelse av eksisterende kraftverk innenfor miljømessige rammer ut fra det at vi mener at eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre og bruken av minikraft økes. Saksbehandlingen for disse er gjennom denne regjeringen forenklet. Til slutt ønsker vi å framskynde gasskraftverk med CO2-håndtering. Til tross for hva Jens Stoltenberg måtte ha uttalt på Tabloid i går, om at budsjettforliket med Fremskrittspartiet representerer en bråstopp i satsing på dette området, er det selvfølgelig ikke sant. Den prosessen går videre.

Å sikre energiforsyningen er ikke gjort over natten. Det er et resultat av en langsiktig politikk, hvor mange tiltak skal spille sammen. Den debatten som nå pågår, kan lett skape inntrykk av at man med enkle grep kan snu utviklingen svært raskt, og at prisen på elektrisk kraft dermed skal gå ned med nesten umiddelbar virkning. Slik er det selvsagt ikke, og det vet også de godt, de politiske aktørene som i disse dager på mer eller mindre populistiske måter forsøker å slå politisk mynt på en for tiden vanskelig situasjon og forsøker å skape inntrykk av at med en annen regjering ville alt vært så meget bedre. Jeg må si at jeg synes Arbeiderpartiet i så måte har ført an i den strategien.

Sannheten er imidlertid at med Arbeiderpartiets politikk de siste årene ville det ikke blitt tilført mer kraft i markedet enn det som vi har tilgang til nå. Vi er faktisk enige om hovedlinjene i energipolitikken. Den store vannkraftutbyggingsepoke er over, målsettingen om alternativ energibruk og enøk samler Arbeiderpartiet og den sittende regjering, og for Kristelig Folkepartis vedkommende har vi stort sett bare vært uenige med Arbeiderpartiet om gasskraftverkpolitikken. Men vedtakene om bygging av disse tre kraftverkene ligger faktisk fast allerede. At disse ikke er bygd, kan ikke Regjeringen klandres for. Det er altså selskapene selv som så langt ikke har funnet prosjektene regningssvarende. Disse ville uansett ikke ha avhjulpet den akutte situasjonen som vi opplever pr. i dag, men de kan selvsagt bidra til mer stabil krafttilgang i framtiden.

Det er fra Arbeiderpartiet lagt inn forslag om etablering av et system for toveiskommunikasjon. Dette forslaget skal behandles i komiteen. Jeg skal derfor ikke forskuttere resultatet av den behandlingen nå. Det er imidlertid viktig å minne om at et slikt system ikke vil påvirke forbruket eller prisene i særlig grad. Det er også grunn til å anta at kostnadene ved innføring av et slikt system vil innebære betydelige summer. Derimot vil dette kunne virke positivt inn på effektbalansen, altså forsyningsdyktigheten, og er således et interessant innspill fra Arbeiderpartiets side.

I Kristelig Folkeparti er vi bekymret for situasjonen i dagens kraftmarked. Vi er også bekymret for framtidens forsyningssikkerhet dersom ikke nødvendige grep tas for å styrke denne. Det er tatt viktige initiativ fra Regjeringens side, men flere må til. Jeg vil understreke at enkle, populistiske utspill ikke bidrar til å finne de konstruktive svarene som vi nå trenger. De forslagene Arbeiderpartiet har kommet med, er viktige, men de fleste er allerede på en eller annen måte ivaretatt opp gjennom årene av ulike regjeringer, inklusiv den sittende.

Avslutningsvis vil jeg poengtere at vi ikke bare har en kraftkrise. Dagens situasjon viser med all tydelighet at vi også har en forbrukskrise, kanskje først og fremst en forbrukskrise. Det er i sannhet en like krevende utfordring å håndtere.

Inger S. Enger (Sp): Jeg vil takke for redegjørelsen. Den var grei. En kan vel i grunnen si at den var mer forutsigbar enn strømprisene har vært i høst. Det er liten tvil om at alle – også deler av kraftbransjen – mener at strømmen er blitt for dyr. Så er det å finne gode løsninger, både på kort og lang sikt.

Beregninger viser at vanlige husholdninger kan få opptil 1 000 kr i økning i strømregningen pr. måned. Det vil bety 4 000–5 000 kr i merutgift i løpet av svært kort tid. Dersom det bare er prisen som skal regulere strømforbruket, betyr det at de med mest penger kan fortsette å forbruke, mens de med dårlig råd får store problemer. Her trengs det ulike former for tilskudd eller billige lån, slik at de som rammes hardest, kan få hjelp i en akutt vanskelig situasjon. Derfor var det greit at statsråden nevnte at det var tatt hensyn til dette.

Dessuten kan strømprisen differensieres. Det vil påvirke folks vaner. Det kan f.eks. bli billigere å bruke strøm om natta. Dessuten går det an å innføre – jeg vil nesten si gjeninnføre – begrepet «to-pris» på strøm. Det er av mange hevdet at det er altfor vanskelig. Men nå har også deler av kraftmarkedet – de mest forbrukerorienterte, vil jeg tro – gått ut og sagt at dette er mulig. Det er veldig bra, og jeg kan herved røpe at SV og Senterpartiet i morgen fremmer et Dokument nr. 8-forslag som går på akkurat dette med to-pris på strøm.

Ellers vil jeg bruke resten av innlegget til å snakke om andre forslag som Senterpartiet mener er viktige i denne sammenheng, hvis det kommer i tillegg til at vi sjølsagt mener at kraftverk skal rustes opp, og at det skal bygges småkraftverk en rekke steder.

Så til forslagene: Det første går på mer styring av kraftmarkedet i form av krav til magasinfylling. Det andre omhandler økt satsing på alternativ energi.

I hele høst har det vært kjent at magasinfyllinga var unormalt lav for årstida. Senterpartiet, ved Enoksen, tok på dette tidspunkt, en gang i oktober, opp i Stortingets spørretime spørsmålet om eksportbegrensende tiltak. Statsråden avviste da at det skulle være behov for slike tiltak. Det begynner å bli ganske lenge siden nå, og det eneste som har skjedd siden den gang, er vel at det ikke har kommet mer vann i magasinene. For, som tidligere nevnt, realiteten er dyrere og dyrere strøm og større og større bekymring for tomme magasiner. Jeg må forresten nevne at da jeg i en replikk til statsråden under budsjettbehandlinga sist uke bemerket at Norge hadde en netto eksport på kraft så seint som 17. november, ble jeg forklart at det var ikke slik det foregikk. Vi hadde et felles kraftmarked i de nordiske land. Jeg visste for så vidt det, men i går kunne vi lese i Aftenposten om at nå var landet vårt delt i fire elspotsoner, og selgere og kjøpere må spesifikt anmelde hvilket område de kjøper kraft til. Poenget med dette var å få til styring, og «dette systemet skal redusere faren for lokale kraft-underskudd». Når det går an å få til slike reguleringer gjennom landsdeler, skulle en nesten tro at det kunne gjennomføres mellom land innenfor et felles nordisk marked også – hvis en vil.

Så tilbake til Senterpartiets Dokument nr. 8-forslag om minstekrav til magasinfylling i vannkraftverk. Forbrukerne trenger forutsigbarhet når det gjelder å være sikret å få kjøpt en nødvendighetsvare som strøm er. Dessuten må prisen være forutsigbar. Til nå har kraftprodusentene fritt kunnet disponere det vannet som skulle bli grunnlag for vinterens kraftforsyning, til eksport utover sommeren og høsten. Og vi kjenner resultatet av dette. Senterpartiet ønsker å forhindre at vi får slike tilstander igjen, og har altså levert inn et forslag om å innføre krav til magasinfylling til ulike tider i året.

Strømmen produsert av norske fossefall er et fellesgode som vi alle skal nyte godt av. Men sjølsagt er det viktig å vri noe av strømforbruket over på alternative energikilder. Enova ville være et veldig viktig redskap her, men bevilgningene til Enova er dessverre ikke slik som vi kunne ønske.

Oppvarming bør i liten grad skje ved bruk av strøm. Det burde være sjølsagt, og mange har jo fyrt med ved i mange år. Men det er utrolig at det i dette landet også er mange hus som er bygd uten piper. Dessuten bør en vel erkjenne at vedfyring ikke alltid er like gunstig. Men andre former for ny fornybar energi kan brukes. Jeg tenker spesielt på varmepumper og biobrensel. Det var derfor hyggelig at statsråden i budsjettdebatten bad om at et forslag om en låne- og tilskuddsordning for installasjon av vann- og luftbåren varme måtte oversendes Regjeringa for videre arbeid. Det haster med å komme fram til gode ordninger for folk flest.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil takke Stortinget for en interessant debatt. Eller, skal jeg bruke representanten Inger Engers beskrivelse: en grei debatt, men forutsigbar. Det som er viktig, er at vi får en bred oppslutning om og forståelse av det som vår energipolitikk bygger på, nemlig energiloven og det nordiske kraftmarkedet. Jeg har merket meg Inger Engers synspunkter, og også hennes forslag, som jeg sikkert får anledning til å komme tilbake til.

Vi trenger mer energi, vi trenger mer ny fornybar energi, vi trenger energisparing, og vi trenger å ruste opp vannkraftanlegg som kan levere flere TWh, rett og slett ved at en får nye rørgater, nye kraftlinjer, nye generatorer og nye turbiner. Og en trenger en bedre kabling mot utlandet innen det nordiske kraftmarkedet og bedre kraftlinjer, større kapasitet på kraftlinjene i landet vårt. Vi trenger også gasskraftverk med CO2-håndtering som kan gi oss – riktignok på lengre sikt – en sikrere energiforsyning.

Jeg vil i grunnen anbefale Stortinget å lese debatten fra 1996. Det var lærerikt for meg. Jeg tror det også vil være lærerikt for representanten Sylvia Brustad. Det er mye som minner om debatten i dag, men bare med forskjellige folk i de ulike rollene. I dag står jeg som ansvarlig minister, den gang var det Jens Stoltenberg. Men argumentene, anklagene og bekymringen var tilsvarende.

Det vises bl.a. til at gasskraftverkene ville ha stilt oss i en bedre situasjon i dag dersom de var blitt bygd. Jeg minner om at det er gitt tre konsesjoner. Denne regjeringen har ikke lagt hindringer i veien for at de som innehar disse tre konsesjonene, når som helst kan bygge dem. Det har vært en kontinuerlig prosess, men eierne har kommet til den konklusjon at det ikke er lønnsomt å bygge.

Så er Jens Stoltenberg i NRK den 27. november og karakteriserer dette budsjettkuttet på forskning på gasskraftverk med CO2-håndtering som meget alvorlig. Da vil jeg minne om at den satsingen som vi nå har på FoU på CO2-frie gasskraftverk, i år er høyere enn det Stoltenberg-regjeringen hadde i sitt budsjettforslag. Også neste år vil satsingen være fullt på høyde med det Stoltenberg-regjeringen foreslo, så hans utsagn om at budsjettkuttet er meget alvorlig, er en ganske besynderlig karakteristikk av hans egne budsjetter.

Så sier Sylvia Brustad at omfanget av bostøtten når det gjelder lys og varme, er for liten, og at Arbeiderpartiet ønsker å øke den. Jeg vil minne om at Arbeiderpartiet i budsjettet for 2000 ville avskaffe støtten til lys og varme. Men det fikk altså Bondevik I på plass igjen. Nå økes bostøtteordningen med om lag 176 mill. kr, til 1,9 milliarder kr for 2003. Det er om lag 105 000 hustander som mottar en slik støtte.

Jeg sa i min redegjørelse at jeg nøye vil følge situasjonen for de strømkunder som vil kunne få problemer på grunn av de høye strømprisene. Jeg bebudet også at jeg om nødvendig vil komme med nye tiltak overfor disse gruppene.

Jeg kan ikke bekrefte at staten vil håve inn de store beløpene som det her snakkes om. Finansdepartementet har bl.a. vist til at kraftselskapene vil få reduserte overskudd. Jeg vil si til Sylvia Brustad: Vi har gjennomgått Arbeiderpartiets politikk på energisektoren de to siste årene og har en interessant rapport til henne, hvis hun vil se den. Den viser i det store og hele at man med Arbeiderpartiets politikk ikke ville få én eneste ny kilowattime eller én øre i reduserte strømpriser i dagens situasjon. Heller ikke på lengre sikt ville vi få en bedre situasjon med den politikken Arbeiderpartiet har lagt opp til, snarere tvert imot, fordi man med Arbeiderpartiets politikk når det gjelder nye fornybare energikilder, ville få færre kilowattimer enn det man vil få med Regjeringens politikk.

Representanten Langelands forslag om støtte til energiomlegging er godt i utgangspunktet. Men noe er også lønnsomt for forbrukerne, og noe kan forbrukerne selv gjennom hensiktsmessig informasjon ta initiativ til. Men vi skal se på alle konstruktive forslag som er med på å innføre nye fornybare energikilder. Der har vi en felles målsetting.

Og så til Inger S. Enger: Toprissystem for strøm er utredet av flere regjeringer. Jeg vil anbefale henne å snakke litt med Marit Arnstad, som satt i sentrumsregjeringen og vurderte også dette spørsmålet. Hun kom til at det ikke var hensiktsmessig.

Presidenten: Debatten om redegjørelsen er avsluttet.

Presidenten vil foreslå at olje- og energiministerens redegjørelse om den aktuelle situasjonen i det nordiske kraftmarkedet vedlegges protokollen.

– Det anses vedtatt.