Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Ivar Kristiansen (H): Silja Ekeland, som er ordfører for denne saken, er dessverre blitt syk, og jeg stiller opp som verdig innbytter for henne i denne saken, som hun har jobbet aktivt med.

Det er et interessant forslag forslagsstillerne har lagt frem i Dokument nr. 8:11, som nok på mange måter var foranlediget av den vanskelige situasjonen som Think-fabrikken i Aurskog havnet i. Ford Motor Company kjøpte som kjent elbilprodusenten Think for over tre år siden. Ford besluttet høsten 2002 å avslutte sitt engasjement i Think. Både en arbeidsgruppe, med representanter fra selskapet og de ansatte, og en aksjonsgruppe jobber for at Think skal bli drevet videre i Norge som en ledende produsent av elektriske biler.

Komiteen mener at Norge som miljønasjon har et ansvar for å være et foregangsland når det gjelder bruk av 0-utslippsbiler. Gjennom de tiltak som allerede er satt i verk, har Norge vist at man er langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi.

Samferdselsdepartementet vil fra 1. mars neste år sette i gang en forsøksordning med at elbiler får benytte kollektivfeltet. Regjeringen vil også utrede den såkalte Californiamodellen, som innebærer at man setter krav til bilbransjen om at en bestemt del av salget skal være 0-utslippsbiler og biler med lite utslipp. Finansdepartementet vil også vurdere hvordan merverdiavgiftsfritaket kan utvides til å gjelde utleie og leasing av elbiler. Komiteen ber Regjeringen om å foreta en snarlig vurdering av fritak for merverdiavgift på utleie og leasing av elbiler.

Grunnen til at Regjeringen ikke har gått inn for totalt fritak for firmabilbeskatning, er at det vil bryte med prinsippet om at naturalytelser skal beskattes på samme måte som lønn. Myndighetene har allerede redusert avgiftsgrunnlaget ned to prisklasser ved bruk av elbil som firmabil.

Det er heller ikke flertall i Stortinget for forslaget om at offentlig forvaltning skal pålegges å kjøpe 0-utslippsbiler. Innkjøp i offentlig forvaltning skal være en desentralisert oppgave. For ikke å utøve utilbørlig innkjøpsmakt bør derfor hver enkelt etat avgjøre hvilke biler som til enhver tid skal kjøpes inn, og etatene skal selvfølgelig vurdere nytteverdi og hensiktsmessighet på eget grunnlag. Regjeringen besluttet eksempelvis nettopp av denne grunn i sommer å gi opp sin sentrale innkjøpsavtale med Microsoft. Man så at en sentral innkjøpsavtale på dette felt førte til en for stor innkjøpsmakt, som igjen påvirket konkurransesituasjonen i markedet. Både innkjøp av programvare og biler skal derfor være en desentralisert oppgave. De enkelte fagdepartementer kan likevel oppfordre sine underetater til å velge 0-utslippsbiler der det er hensiktsmessig, og der det er en praktisk løsning.

La meg til slutt bare få si at norske myndigheter har lagt til rette for bruk av elbiler i Norge gjennom en rekke ekstraordinære tiltak: gratis offentlig parkering, fritak for bomavgift, fritak for engangsavgift og årsavgift, redusert avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som firmabil, innføring av 0-sats for elbil. Hvis det mot formodning er noen i debatten som skulle gjøre et forsiktig forsøk på å fremstille det som om norske myndigheter på dette området er sinker, er det således overhodet ikke korrekt. Norge er på dette området et foregangsland, kanskje det aller fremste på denne arenaen.

Grethe Fossli (A): En skal ikke stikke under stol at problemene ved Think-fabrikken i Aurskog-Høland er årsaken til at det ble fart i noen av oss når det gjelder å fremme forslag om tiltak for å legge til rette for økt bruk av 0-utslippsbiler i Norge. Det burde vært slik at Norge, som har produksjon av kanskje verdens beste elbil, hadde lagt forholdene bedre til rette for bruk av slike biler. Selv om mye er gjort – for det er det – kan en antakeligvis gjøre mye mer, og det er det vi har påpekt i dette Dokument nr. 8-forslaget, der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller.

Så kan vi altså spørre oss selv: Hvorfor er det ikke flere som kjører rundt i slike biler? Hvorfor er det ikke slik at offentlige etater og kommuner osv. bruker 0-utslippsbiler i stedet for bensin- og dieseldrevne biler, som forurenser? Det er mange årsaker til dette, bl.a. har nok ikke markedsføringen vært god nok, og vi har ikke presset nok på at en bør gå til innkjøp av slike biler. De kommunene som har tatt i bruk 0-utslippsbiler, har gode erfaringer og bør være foregangskommuner og gi sine reaksjoner til andre kommuner.

De siste ukene har det vært ganske kaldt her på østlandsområdet, og når det er kaldt, merker vi forurensningen bedre. Det blir vanskeligere å puste, spesielt for dem som har problemer fra før av. Byene er sterkest utsatt. Et eksempel er Drammen, som for noen år siden faktisk måtte etablere et varslingssystem som gav beskjed om når det var så sterkt forurenset luft at det var farlig å gå ut for enkelte. De har også gått inn med tiltak for å stimulere folk til å kjøpe 0-utslippsbiler, som et av tiltakene for å redusere forurensningen i byen.

Vi som står bak dette Dokument nr. 8-forslaget, hadde håpet at Regjeringen hadde vært mer offensiv i denne saken, både for å fremme bruk av 0-utslippsbiler, redusere forurensing og beholde et spennende og flott teknologisk miljø i Aurskog-Høland.

Sist jeg hadde kontakt med aksjonsgruppen Think Nå, kunne de opplyse at de fremdeles hadde mulige investorer som var interessert, og som bl.a. ventet på behandlingen av denne saken i Stortinget. Vi har et håp om at denne bedriften kan bevares, og at den nye Think-modellen, som faktisk står ferdig i produksjonslinja oppe i Aurskog-Høland, snart kan rulle rundt på veiene, både her i Norge og i andre land.

Det er mulighet for et marked for denne bilen. Det er den eneste elbilen som er godkjent både i USA og i Europa, og det burde være grunnlag for et større salg dersom de rette investorene får hånd om saken, og dersom vi som nasjon er offensive når det gjelder å legge til rette for det. Selv om Regjeringen gjennom brevet fra næringsministeren har gitt positive signaler på enkelte områder, noe også finansministeren har bidratt til – håper vi at den enda en gang ser på de forslag som den ikke har vært positiv til, og at vi når vi går inn i et nytt år, ser at produksjonen i Aurskog-Høland igjen er i gang.

Så til en sak som gjelder en av merknadene i innstillingen. Det går på dette med et eventuelt fond for tilbakebetaling av deler av kjøpesummen til privatpersoner som kjøper 0-utslippsbil. Der sier komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti at dette kan være i strid med EØS-avtalen. Vi er litt usikre på det og ber Regjeringen vurdere å utrede denne saken nærmere, for det kan være slik at dette er et miljøtiltak og derfor ikke i strid med EØS-avtalen.

Øystein Hedstrøm (FrP): Ford har satset store ressurser på utvikling og produksjon av elbiler i Norge. Når selskapet nå kaster kortene, er det etter å ha satset anslagsvis 1 milliard kr på produksjon av 1 000 Think-biler, eller sagt noe annerledes: investert 1 mill. kr pr. bil. Det offentlige har også bidratt med flere hundre millioner kroner gjennom ulike tilskudds- og støtteordninger. I tillegg kommer alle eksklusive ordninger ved bruk av elbiler i form av de mange avgiftsfritak og gratisordninger.

Myndighetene har alt i dag lagt svært godt til rette for produksjon og utvikling. Det er knapt noe norsk produkt som har så mange særordninger og får så mye statsstøtte som elbilen Think. Og nye tiltak vurderes. 0-utslippsbiler skal nå få benytte kollektivfeltet, og Regjeringen vil utrede den såkalte Californiamodellen, i tillegg til å vurdere hvordan et merverdiavgiftsfritak kan utvides til å omfatte utleie og leasing av elbiler.

Til tross for alt dette har Ford Motor valgt å trekke seg ut. Man har konkludert med at bilen ikke har et tilstrekkelig markedspotensial. Bilen har begrenset batterikapasitet selv med ny batteriteknologi. Den har kun to seter, og den blir for kostbar å produsere, mener Ford. Etter bruk av 1 milliard kr over fire–fem år har man altså valgt å satse på hybridbiler og brenselceller i stedet.

Vi har ingen tradisjon for eller langvarig erfaring med bilproduksjon her i landet. Troll ble produsert i noen få eksemplarer etter krigen før det tok slutt. Vi har også Moxy-dumperne på Fræna, som hele tiden har vært avhengig av tilskudd og garantier fra staten, i tillegg til Think i Aurskog.

Ingenting hadde vært bedre enn at man hadde lyktes med en konkurransedyktig bilindustri i Norge som også bedret vår miljøprofil. Men her er det viktig å skille mellom norsk produksjon av elbiler og elbiler og miljø generelt. Poenget er at selv om det skulle vise seg å være miljømessig korrekt og nødvendig å kvotere elbiler, er det ikke sikkert at det er liv laga å produsere dem i Norge.

Det viktigste nå, i tillegg til de rammebetingelsene som alt er tilgjengelige, er å få private krefter med betydelig kompetanse og kapital til å satse på produksjon. De må da være villig til å satse betydelige beløp og ha evnen til å finne ut om det foreligger realistiske muligheter i et internasjonalt marked. Ett element i dette vil være hvilken teknologi det vil være riktig å satse på for å være konkurransedyktig i miljømarkedet for biler.

Heldigvis har det meldt seg flere seriøse interessenter til en mulig overtakelse av bilprodusenten i Aurskog. Men det er en rekke spørsmål som må avklares under marsjen fremover. Blant annet har det vært problemer knyttet til rettighetene til varemerket Think og til patentene til plaststøpeprosessene. En ny eier må også ha tålmodighet og tid til å vente på godkjenninger og tilpasninger i forhold til den nye batteriteknologien som eventuelt skal brukes i denne bilen. Det må gjøres betydelige investeringer basert på langsiktighet, fordi det kan ta tid før man kan få inntekter fra produksjonen.

Fremskrittspartiet er av den oppfatning at skal Think ha muligheter til å oppnå en bedriftsøkonomisk lønnsom produksjon, er det en forutsetning at en eller flere av investorene har tilstrekkelig kapital og kompetanse og er villig til å satse langsiktig på bedriften. Dette er det aller viktigste. Når de private investorer er på plass, og man har avdekket behovene, kan det være aktuelt å vurdere virkemidlene. Også Fremskrittspartiet er villig til å vurdere en offentlig medvirkning i en overgangsperiode, hvis man har en rimelig grad av sikkerhet for at produksjonen står på egne ben lenger frem i tid.

Siri Hall Arnøy (SV): Representanten Kristiansen nevnte at dette forslaget er foranlediget av situasjonen rundt fabrikken Think i Aurskog-Høland, og det er riktig nok. Men la meg først gå litt inn på hvorfor jeg mener det er riktig å legge så godt til rette for bruk av 0-utslippsbiler i Norge som det vi som forslagsstillere legger opp til.

Selv om jeg, ikke minst som Akershus-representant, er opptatt av arbeidsplassene i Aurskog-Høland, er det ikke Think som er den det er viktigst å ta hensyn til i denne saken. For meg er det viktigere at min bestemor på 80 år skal kunne gå ut på vinterdager. Vi har en situasjon med luftforurensning og støv i byene som gjør dette forslaget helt nødvendig, som gjør at det er nødvendig å få introdusert alternativer til de mest forurensende bilene i bykjernen f.eks.

Selvfølgelig kan man si at i et miljøperspektiv kan man trekke inn hvor strømmen kommer fra og det ene med det andre, i forhold til de store globale miljøeffektene av bruk av 0-utslippsbiler. Men for folk i f.eks. Oslo er det utvilsomt at bedringen av deres lokale miljø, av den lufta de puster inn, vil være enorm med økt bruk av 0-utslippsbiler. Det er det perspektivet vi må starte med her.

Vi gjør av og til beregninger av hvor mye et menneskeliv er verdt. Hvor mye skal man f.eks. bruke på å forebygge trafikkulykker? Hvor mye er det verdt å investere i en vei hvis man kan regne med at så mange ulykker forhindres? Men det er også snakk om at hundrevis av mennesker sannsynligvis dør tidligere enn de ellers hadde gjort, på grunn av luftkvaliteten i dette landet. Da blir det etter mitt skjønn på samme måte riktig å se på 0-utslippsbiler også som et tiltak som faktisk dreier seg om menneskers helse, som dreier seg om lokalt luftmiljø og om å gi folk et bedre liv.

Så har representanten Fossli etter mitt skjønn gjort svært godt rede for selve forslaget. Jeg skal ikke gjenta alt det hun sa i sitt utmerkede innlegg, men jeg vil litt innom det representanten Hedstrøm var inne på når det gjaldt Fords rolle. Det er riktig som representanten Hedstrøm sa, at Ford har satset store summer på produksjon og utvikling av elbilen Think i Norge. Det Ford ikke har gjort, er å satse store summer på markedsføring av den samme elbilen. Det forundrer meg jo litt at enkelte av de partiene som stadig prediker markedsøkonomiens fortreffelighet, mener at en produsent har satset nok når de har fått et produkt ut av fabrikkhallen, uavhengig av om de har forsøkt å få det solgt eller ikke. Folk jeg har snakket med, har forsøkt å få kjøpt elbil uten å få muligheten til det, og det blir litt søkt å si at markedet ikke vil ha det, når det folk opplever, er at produktet er så utilgjengelig på markedet som det denne elbilen har vært. Det dreier seg om formålet for produksjonen. Det dreier seg om at mye av Fords motivasjon har vært eksport til California for å fylle opp sin kvote i forhold til den lovgivningen som det en periode så ut til at man skulle ha der. Det er for langt å ta hele den debatten nå før juleferien, men jeg vil holde fast ved at det er umulig å se om Think som sådan er liv laga før vi har sett bilen markedsført også på det norske markedet.

For SVs del vil vi også holde fast ved at vi ønsker 0-utslippsbiler introdusert. Det er ikke snakk om at vi ønsker å subsidiere Think som sådan for at en norsk produsent av 0-utslippsbiler skal utkonkurrere de allerede eksisterende produsentene av 0-utslippsbiler på det norske markedet. Det er snakk om at vi ønsker at disse bilene og andre typer 0-utslippsbiler skal produseres fordi vi ønsker dem inn som et alternativ.

Til slutt: Noen har også vært inne på hybridbiler og andre alternativer. Det kan godt hende at elbilen f.eks., som det er snakk om i Thinks tilfelle, er en overgangsordning. Det er ikke sikkert det er den teknologien vi skal ha om ti år. Men det som er sikkert, er at det er en bil det er mulig å kjøre på norske veier i dag – i hvert fall hvis man har førerkort, noe jeg ikke har – mens disse hybridbilene ikke er et alternativ som kan tas i bruk pr. i dag. Min bestemor nærmer seg 80 år, for henne er de neste ti årene ganske viktige. Det er klart at vi kan godt se at det er andre teknologier vi skal bruke om ti år. Det er derfor vi snakker om 0-utslippsbiler og å legge til rette for dette. Men vi kan ikke utsette å gjøre noe på disse områdene som dreier seg om luftkvalitet f.eks., fordi vi tror vi kan gjøre det enda litt bedre om ti år. Det holder ikke.

Olaf Gjedrem (KrF): Fyrst tek eg opp det forslaget som er fremja av Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti.

Dei siste åra er det sett i verk ei rekkje tiltak for å fremja auka sal og bruk av elektriske bilar i Noreg, som t.d. fritak for meirverdiavgift ved kjøp av bil, fritak for årsavgift, fritak for bompengar og for eingongsavgift, og elektriske bilar parkerer gratis ved alle offentlege arbeidsplassar.

Trass i tiltaka har ikkje salet og bruken av elbilar teke seg opp i den grad som me ynskjer. Det kan ha si årsak i at det framleis er noko dyrt å gå til innkjøp av elbil, sjølv om det er gjeve kraftige avgiftsreduksjonar. Det kan vera at den avgrensa køyrelengda som desse bilane enno har, er eit negativt element i denne samanhengen, og dessutan at marknadsføringa av elbilar som produkt ikkje har vore tilstrekkeleg.

Offentlege etatar og private bedrifter har ikkje kjøpt inn så mange elbilar som ein hadde trudd og håpa. Det har også vore liten tendens til leasing av desse bilane. Leasing av elbilar er i motsetning til kjøp ikkje friteke for meirverdiavgift. Dermed blir det ofte store utgifter for den enkelte etat og bedrift dersom ein vel elbil framfor bensin- eller dieselbil.

Som miljønasjon har Noreg eit ansvar for å vera eit føregangsland når det gjeld bruk av 0-utsleppsbilar. Spesielt i byane er utsleppa frå biltrafikken betydelege og skjemmande. Då kan elbilar vera eit vesentleg element for å få reinare luft. Gjennom dei tiltaka som alt er sette i verk i Noreg, har me vist at me ligg langt framme når det gjeld å ta i bruk ny, miljøvennleg teknologi. Likevel er det mogleg å få til fleire tiltak for å få fleire til å nytta 0-utsleppsbilar.

Frå 1. mars 2003 set Samferdselsdepartementet i gang ei forsøksordning med at elbilar får nytta kollektivfelt. Regjeringa vil vidare greia ut den såkalla Californiamodellen som inneber at ein set krav til bilbransjen om at ein bestemt del av salet skal vera 0-utsleppsbilar og bilar med lite utslepp.

Finansdepartementet vil vurdera korleis fritaket frå meirverdiavgift kan utvidast til også å gjelda utleige og leasing av elbilar. Eg er godt fornøgd med at Stortinget i dag vil vedta å be Regjeringa om å gjera ein slik gjennomgang.

Eit totalt fritak for firmabilskattlegging vil bryta med prinsippet om at naturalytingar skal skattleggjast på same måten som løn. Men styresmaktene har allereie redusert avgiftsgrunnlaget ned to prisklassar ved bruk av elbil som firmabil. Innkjøp i offentleg forvalting bør vera ei desentralisert oppgåve. Samtidig bør dei enkelte fagdepartementa etter Kristeleg Folkeparti si meining oppmoda sine underliggjande etatar til å velja 0-utsleppsbilar der det er praktisk mogleg.

Me i Kristeleg Folkepart håpar på at Regjeringa si positive haldning til 0-utsleppsbilar vil medverka til at Think-bilproduksjonen kan vidareførast i Noreg.

Presidenten: Olaf Gjedrem har tatt opp det forslag han refererte til.

Marit Arnstad (Sp): Som tidligere talere har vært inne på, kan det være mange ulike årsaker til at det har vært vanskelig å få framgang i produksjonen av Think-biler i Aurskog-Høland, og til den utviklingen man har sett det siste året.

Jeg tror, i likhet med det særlig representanten Hall Arnøy var inne på, at det finnes veldig mange gode årsaker, ut fra et miljømessig synspunkt, til å fortsette en utvikling av den typen biler. Jeg har lyst til å minne om at det er ganske mange næringspolitiske tiltak av en viss størrelse i Norge som vi har brukt mange år på å klare å utvikle, der det også er brukt en stor andel offentlige og private midler før man har fått utviklet produktet. Det betyr ikke at ikke produktet har blitt godt. Noen ganger har det faktisk blitt en meget god forretningsmulighet ut av et produkt selv om både stat og private har brukt mye ressurser på utviklingen av produktet.

Senterpartiet er fortsatt av den oppfatning at utvikling av elbilen Think i Norge kan være både god næringspolitikk og god miljøpolitikk for landet Norge, og at det er nødvendig for oss nå i en vanskelig situasjon for Think-produksjonen i Aurskog å prøve å stimulere til en videre utvikling av produktet og ikke minst markedsføringen av produktet elbilen Think. På lang sikt kan det vise seg å være god forretning og bidra til godt miljø.

Jeg er ikke så sikker på at dette, som representanten Hedstrøm var inne på, er en produksjon som kanskje kan gjøres bedre andre steder enn i Norge. Jeg tror tvert imot at man i dette tilfellet kan stå foran den situasjon, som man har gjort det til dels i andre utvalgte bransjer, at den kunnskapen som er utviklet i Norge, gjør at det nettopp kan være i Norge man har muligheten til å utvikle produktet videre. Det viktigste man nå har sett i Aurskog-Høland, er nettopp den kunnskapen og kompetansen som er bygd opp omkring utviklingen av elbilen.

Jeg synes vi gjennom det forslaget som er lagt fram, og gjennom den innstillingen som i dag blir behandlet, har kommet et stykke på vei når det gjelder videre tiltak. Jeg synes det er viktig at man skal vurdere momsfritaket på leasing av elbiler. Jeg synes det er viktig at man nå skal vurdere Californiamodellen. Jeg synes også det er viktig at elbilen etter 1. mars får mulighet til å bruke kollektivfeltet.

Når det imidlertid gjelder et par av de forslagene som er reist i den offentlige debatt, synes jeg det er en smule merkverdig at vi ikke kan samle oss i et flertall i denne salen om å gå lenger enn det som kommer fram i dagens innstilling. Det ene gjelder spørsmålet om at offentlige etater i økt grad tar i bruk elbil. Jeg synes det er vanskelig å forstå argumentasjonen om at det skal være en utilbørlig bruk av markedsmakt fra det offentliges side, all den tid vi vet at det offentlige jo nettopp har inngått en avtale med Norwegian Air for å sørge for at statens ansatte flyr med det selskapet når de er ute og reiser. Det er bruk av markedsmakt, og det ble også markedsført fra Regjeringens side som bruk av markedsmakt i forhold til flyselskapene. Da synes jeg det er merkelig at det skal kunne gjøres på ett område, men at man ikke skal kunne gjøre det på et annet område.

Et annet forslag som også har vært framme i debatten, som heller ikke får tilslutning i dag, er spørsmålet om å fjerne firmabilbeskatningen når det gjelder elbiler. Etter min mening er den argumentasjonen som her framføres fra Regjeringens side som noe som skulle gjøre det vanskelig å gjennomføre et slikt tiltak, nemlig at det vil bryte med naturalytelsesforskriften, en rent formalistisk argumentasjon, fordi den forskriften er så omfattende at egentlig kunne alt man gjør av eventuelle fritak, bryte med den forskriften. Men poenget er at hvis det var politisk vilje til det, ville man selvsagt kunne fritatt den typen biler for firmabilbeskatning, uten at det hadde vært nødvendig å gjøre det til et større problem i forhold til forskriften, og uten at det hadde fått presedens på andre områder.

Jeg synes altså at vi har kommet et stykke på vei med det forslaget til vedtak som i dag foreligger, men jeg hadde ønsket at vi hadde kommet lenger i forhold til en del av de konkrete tiltakene. Men jeg håper at det som nedfelles i dagens innstilling, iallfall gjør det interessant for dem som er mulige private investorer, i tiden framover å satse videre på elbilproduksjon i Norge.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Norske myndigheter har som kjent allerede lagt til rette både for bruk og produksjon av elektriske biler i Norge gjennom en rekke ekstraordinære tiltak. Finansiering over statlige budsjetter har vært benyttet helt fra oppstarten i 1990, hovedsakelig fra SND. Ved årsskiftet 1998/1999 hadde staten bidratt til investeringsfinansiering med til sammen 143 mill. kr i form av statlige tilskudd og lån. I tillegg er 32 mill. kr utbetalt av offentlig partner i OFU-sammenheng. Det har videre blitt arbeidet med, og gjennomført, en rekke tiltak for å fremme økt bruk av elbil i Norge, herunder fritak for årsavgift og engangsavgift, fritak for bompenger, gratis parkering på offentlige parkeringsplasser, redusert avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som firmabil, ned to prisklasser, og fra juli 2001 ble nullsats på omsetning av elbiler innført. Fra 1. mars 2003 vil det bli åpnet for elbil i kollektivfeltene.

Når det gjelder vurdering av fremtidige tiltak for å øke 0-utslippsteknologi i transportsektoren, vil Regjeringen ved Miljøverndepartementet utrede muligheten for bruk av den såkalte Californiamodellen eller tilsvarende i Norge. Modellen setter krav til bilbransjen om at en bestemt del av salget skal være 0-utslippsbiler. Samferdselsministeren har nylig møtt bilbransjen for å drøfte dette, og vil nedsette et ekspertutvalg som skal utrede mulige tiltak for å øke bruken av denne type kjøretøy. Alle forslag om kvantumsregulert innføring av 0-utslippsteknologi i transportsektoren krever grundig analyse og må vurderes i lys av EØS-avtalen.

Regjeringen støtter ikke forslaget om å frita elbil som firmabil fra fordelsbeskatning. Samtidig er innkjøp i statlig/offentlig sektor i prinsippet et desentralisert ansvar. Alle statlige/offentlige oppdragsgivere skal som hoved-regel følge innkjøpsregelverket, som krever at alle offentlige anskaffelser skal skje etter åpen og fri konkurranse og på en slik måte at det ikke gis fortrinnsrett til enkeltleverandører på teknisk eller nasjonalt grunnlag. Fagdepartementene kan likevel oppfordre sine underetater til å velge 0-utslippsbiler der det er praktisk mulig.

En opprettelse av et fond for å gi direkte støtte til privatkjøpere av elbiler kan sidestilles med direkte subsidiering av produksjonen av elbiler. Den foreslåtte refusjonsordningen kan derfor være i konflikt med EØS-avtalen. Jeg vil derfor frarå at man går inn på slike ordninger, også ut fra de betydelige økonomiske uttellinger dette vil innebære for myndighetene.

Finansdepartementet vil foreta en vurdering av hvordan en eventuell utvidelse av momsfritaket for omsetning av elbiler til også å omfatte utleie og leasing av elbiler kan utformes.

Representanten Fossli sa i sitt innlegg at Regjeringen burde ha gjort mer. Nå vil det vel alltid være slik sett fra Stortingets side at en regjering kunne ha gjort mer, og det uttrykket brukes også når man mener at man skulle ha gjort noe annet. Jeg opplevde det stort sett slik at det i denne saken var noe annet man ønsket skulle bli gjort innledningsvis enn det som ble gjort, og jeg registrerte en del intervjuer med relativt indignerte medlemmer av næringskomiteen som sågar mente at næringsministeren var umoralsk når han ikke gikk inn i dette med en åpen lommebok.

Min holdning til saken hva gjelder Think, har hele tiden vært at i den grad man skal videreføre produksjonen av bil i Norge, det være seg elektriske eller andre, må man ha industrielle eiere som både har teknologi og kapital. Det er det som skal til. Det har vi også etter mitt skjønn lagt til rette for gjennom de næringspolitiske og finanspolitiske tiltak vi har gjort av budsjettmessig art, slik at enhver næringsdrift skal kunne bli lønnsom, gitt at man gjør dette på fornuftig vis. Det har vi signalisert helt klart til Ford fra dag én. Det har Ford innrettet seg etter, og etter mitt skjønn var det den eneste mulige farbare vei for at man muligens kunne komme frem til en løsning.

Nå er det slik at jeg har hatt et møte med Ford i dag kl. 09.00. Og før representantene spiser sin middag, hvis de gjør det til alminnelig middagstid, tror jeg nyhetene vil ha meldt at det har kommet en løsning for Ford. Jeg har opplevd Ford i den prosessen vi nå har vært gjennom, som en seriøs industriell partner som har vært genuint opptatt av å videreføre produksjonen av Think Nordic. Jeg oppfatter dem som romslige i alle de konsultasjoner de har hatt med aktuelle investorer, men de har vært opptatt av to ting som etter mitt skjønn er helt avgjørende, nemlig at man har kompetente eiere og eiere som har kapital. Det er all mulig grunn til å tro at Ford har funnet det, og at de vil kunne si litt mer om det senere på dagen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.