Anita Apelthun Sæle (KrF) (ordførar for saka): Forslagsstillarane frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet peikar i denne saka på, som riktig er, at Odda og Indre Hardanger har problem: Folketalet går ned og industriarbeidsplassar er lagde ned. Men vi snakkar om eit av dei vakraste områda i Noreg – det er håp, og det blomstrar framleis i Hardanger. Nærings- og distriktspolitiske tiltak som kan halda oppe næringsverksemd og busetjing i distrikta, er viktig. Derfor har også Odda kommune hatt omstillingsstatus frå 1996 og vorte tilført 17 mill. kr ekstra frå staten. Det er også viktig å peika på at av dei 133 oppsagde ved Odda Smelteverk, er det 18 personar som i haust var registrerte som heilt ledige.

Gode rammevilkår for næringslivet og nyskaping er viktig. I ein ECON-rapport som kom for eit par–tre år sidan, konkluderte ein med at 80 pst. av dei bedriftene som skal gje oss arbeidsplassar om 20 år, enno ikkje er skapte. Berre delvis klaff på denne prognosen er ei stor utfordring. Vi må uansett skapa eit enklare og næringsvenleg Noreg for å få vekst i distrikta generelt, og i Hardanger spesielt.

Kristeleg Folkeparti vil også understreka den nye fridomen fylkeskommunane har fått, når dei no som regionale utviklingsaktørar disponerer midlane til distriktsutvikling. For Hordaland sitt vedkomande dreier det seg om ca. 60 mill. kr, og i tillegg vil dei ni kommunane i Hordaland som fekk høgare arbeidsgjevaravgift, få noko kompensasjon for dette også i 2003. Det gjev Hordaland større armrom.

Ein kan ikkje snakka om busetnad og næringsliv i Hardanger utan å understreka trongen for rassikring, for utbetring og oppgradering av vegnettet, utbygging av breiband og digital kommunikasjon, og ikkje minst samanbinding av fjordbygdene med bru og veg. Underteikna vil framheva at bru over Hardangerfjorden ville ha vore svært viktig for næringslivet i regionen, og eg er glad for at eit fleirtal i komiteen understrekar det. Og for å seia det slik: Siste ord er ikkje sagt før brua er opna.

Jondalstunnelen er også svært viktig. For Odda-samfunnet vil han betra vegsambandet mot Bergen vesentleg. Eg er glad for at planleggingsarbeidet no er starta.

Til sist vil eg understreka at lågare rente og næringsretta skattelette er viktig også for Indre Hardanger og bør bidra til optimisme og framtidsvon. Eg viser til at Regjeringa på nyåret har varsla ei sak om den statlege verkemiddelpolitikken, og eg anbefaler at den saka som vi no handsamar, vert lagd ved protokollen.

Eg tek opp forslaget der Kristeleg Folkeparti er medforslagsstillar.

Presidenten: Anita Apelthun Sæle har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er snart omme. Presidenten foreslår at møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet.

– Det anses vedtatt.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg viser til at Arbeiderpartiet, i likhet med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i innstillingen har uttrykt bekymring for den svekkelsen som vi nå ser av industrien og annen konkurranseutsatt virksomhet. Vi mener at det er behov for en mer offensiv politikk for å møte denne situasjonen. Vi viser også til den situasjonen som er i Odda, hvor man ifølge forslagsstillerne har mistet om lag 800 industriarbeidsplasser de siste 20 år.

Vi mener at det er viktig å kunne disponere virkemidler som kan bidra til at industribedrifter kan legge om produksjonen og videreføres som lønnsomme og mer miljøvennlige bedrifter. For å kunne møte denne type utfordringer som vi her ser, fremmer disse partiene to forslag, som utgjør komiteens innstilling, hvor vi ber Regjeringen om å tilrettelegge en akuttberedskap som kan tiltre overfor næringsliv og lokalsamfunn ved omfattende nedlegging av arbeidsplasser. Og vi ber om at Regjeringen legger til rette for utvikling av nye arbeidsplasser i områder som er rammet av omfattende nedlegging av arbeidsplasser, og gjør greie for disse tiltakene i den varslede stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken.

For øvrig viser jeg til innstillingen.

Kari Lise Holmberg (H): Det er ingen tvil om at forslagsstillerne har tatt opp et tema som er høyst relevant og svært aktuelt. Over det ganske land er mangt et lokalsamfunn opptatt av og bekymret for industrien sin. Årets stramme budsjett er et mottiltak, fordi sterk kronekurs, et høyt rentenivå og et høyt lønnsnivå svekker landets konkurransemuligheter. Vi ser nå at årtiers utvikling rammer eksportindustrien. Særlig den tradisjonelle industrien opplever nedbygging og tap av arbeidsplasser, noe som helt klart skaper store vansker og mye usikkerhet i de lokalmiljøene som rammes.

Som i Odda og Indre Hardanger er man i alle industrielle lokalmiljøer opptatt av industriens muligheter og framtidig utvikling. Odda har da også hatt omstillingsstatus siden 1996, og har til nå mottatt 17 mill. kr fra staten. I tillegg har lokale myndigheter bidratt med tilsvarende beløp. Det er positivt at Odda har prioritert industriell knoppskyting og nyskapende næringsutvikling. Når bare 18 av 133 oppsagte i dag er registrert arbeidsledige, må prosjektet sies å være vellykket.

Av miljøhensyn gjennomføres en omlegging av produksjonen ved Odda Smelteverk. Siden prosessindustrien av konkurransehensyn er unntatt fra CO2-avgift, har ikke industrien statlige økonomiske incentiver for klimagassreduksjoner før et nytt kvotesystem trer i kraft. I St. meld. nr. 15 for 2001–2002, tilleggsmelding til stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk, er det imidlertid tilrådd nye virkemidler som vi mener kan være relevante for dette aktuelle prosjektet.

De regional- og distriktspolitiske virkemidlene er nå desentralisert. Det er større lokal frihet til å tilpasse virkemiddelbruk til regionale forhold. Vi ser det som helt riktig at fylkeskommunen nå i langt større grad enn tidligere kan prioritere geografiske områder som de mener bør få økt oppmerksomhet.

Jeg synes det er viktig å få sagt at bedriftsrettet økonomisk støtte i seg selv vil kunne gi negativ konkurransevridning overfor andre norske bedrifter som lager konkurrerende produkter. Utvikling av næringsvirksomhet og opprettholdelse av industriarbeidsplasser må ses i et langt mer helhetlig og overordnet perspektiv enn kun selektive tiltak. For Høyre er det viktig å legge til rette for bedre rammebetingelser for hele næringslivet i Norge. Vi vil fortsatt redusere skatter og avgifter og forenkle skjemaveldet. Regjeringen vil fremme innovasjon og nyskaping. Overordnede rammevilkår er avgjørende viktig for næringsliv og industri i hele landet, og spesielle lokale tiltak må derfor ses i sammenheng med den generelle forbedringen som Regjeringen har gjennomført, og som Regjeringen fortsatt vil gjennomføre.

Per Sandberg (FrP): Det er et likhetstrekk mellom den saken vi behandler nå, og den vi behandlet i sted. Vi fører på den ene siden en politikk – og har gjort det i mange, mange år – som medfører at industrien og næringslivet før eller senere møter veggen, og så blir alle politikerne veldig opptatt av å finne medisin og reparere de skadevirkningene som har oppstått på grunn av en villet politikk. Altså: Vi legger rammevilkår ikke bare i forhold til lover og regler, men også i forhold til skatte- og avgiftspolitikken, infrastrukturpolitikken – en manglende infrastrukturpolitikk – som medfører at mange lokalsamfunn har kommet i den situasjonen som Odda er i. Jeg synes at vi bør være litt mer generelle i forhold til de virkemidlene vi skal ta i bruk. Jeg synes det er helt ok at en setter søkelyset på ett samfunn, i dette tilfellet Odda, som da på en måte kan legge malen også for den videre debatt. Men det er ikke bare Odda som sliter med disse problemene – de vil etter hvert oppstå i større og større grad over det ganske land hvis vi ikke tar grep som gjør at industrien kan ha en framtid, og gir rammevilkår slik at den kan være med og konkurrere.

Fremskrittspartiet har i sin generelle politikk lagt opp til økt vekst. Men så er det beklageligvis slik at Stortinget har lagt seg på en handlingsregel som sier at i Norge skal vi ikke ha vekst, fordi det er så viktig med et stramt budsjett. Og da har vi ikke muligheter til å ta i bruk virkemidler for å legge forholdene bedre til rette for norsk næringsliv og norsk industri, i særdeleshet ikke konkurranseutsatt næringsliv, for vi må forholde oss til en ramme som er vedtatt av flertallet i denne salen for alle år framover. Det Norge trenger, er jo et gedigent løft innenlands både i forhold til skattelettelser og avgiftslettelser, for selv om en her gjennom to år har kommet godt på vei, er det veldig mye mer å gå på. Vi må gjøre et massivt løft på infrastruktur, og i særdeleshet er det viktig for det området den saken som vi behandler nå, omhandler. Og da er det beklagelig at Fremskrittspartiet ikke får med seg Stortinget på det løftet på infrastruktur – på veg, på tunnel m.m. og også bredbånd. Det er helt ok å diskutere statlige virkemidler, og det kommer forhåpentligvis en melding i løpet av året slik at vi kan få en bredere debatt rundt det. Men jeg tror vi skal ta oss litt i vare for å diskutere kun reparasjonsmidler, altså midler som kommer i etterkant for eventuelt å vedta arbeidsplasser. Det er ikke sånn at framtiden eller arbeidsplassene eller lokalsamfunnene kan vedtas. De må skapes, og da må vi gjøre det som står i vår makt for at lokalsamfunnene kan skape seg selv, og for at næringslivet kan skape nye arbeidsplasser. Den situasjonen er ikke til stede i dag.

Vi ser i hvert fall som sagt fram til at vi får hele virkemiddelapparatet til behandling og vurdering i Stortinget, og vi vil i den sammenhengen også videreføre det som vi har gjort i alle år, og legge på plass bl.a. et såkornfond. Det er klart at det er mulig for næringslivet å gå inn og hente risikokapital for eventuelt å få til verdiskapende arbeidsplasser eller revitalisere lokalsamfunnene. Det motsatte skjer nå, vi legger lokalsamfunnene brakk i og med at rammevilkårene er så stramme som de er.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Odda-samfunnet har bidratt til den generelle velstandsutviklingen i landet vårt på en særlig måte som et veldig stort industristed i mange tiår. Samtidig er et samfunn som Odda veldig sårbart, fordi der er noen store bedrifter med mange arbeidsplasser. Odda har mistet mer enn 800 industriarbeidsplasser de siste 20 årene, og det er bekymringer i den forbindelse som ligger til grunn for Dokument nr. 8-forslaget. Etter at dette forslaget ble fremmet 18. juni 2002 – det begynner å bli lenge siden – har den negative utviklingen for norsk næringsliv virkelig skutt fart. Det siste halvåret er om lag 2000 industriarbeidsplasser gått tapt hver måned. Det er derfor dessverre god grunn til å tro at andre lokalsamfunn vil få tilsvarende problemer som dem Odda-samfunnet opplever. Senterpartiet mener derfor at det er behov for en akuttberedskap, og som det går fram av innstillingen, ber Senterpartiet, sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,

«Regjeringa om å tilretteleggje ein akuttberedskap som kan tiltre overfor næringsliv og lokalsamfunn ved omfattande nedlegging av arbeidsplassar».

Indre Hardanger med Odda har i mange år hatt en negativ folketallsutvikling, og det som har skjedd ved bedriften i Odda, har særlig bidratt til dette. Derfor synes jeg det er nødvendig å nevne en rapport fra Helse Vest som faktisk konkluderer med at sykehuset i Odda skal legges ned. Og uten å si mer om det triste signalet til hele regionen, er det tydelig at nok et kraftsentrum i Odda faktisk står i fare for å forsvinne. Men det er det ikke konjunkturene som skaper. Dette er jo en villet sentraliseringspolitikk fra Regjeringens side. En skal altså effektivisere for 2 milliarder kr i helseforetakene til neste år, og her er det distriktene som taper.

Regjeringspartienes passive rolle til dette Dokument nr. 8-forslaget understreker etter Senterpartiets syn Regjeringens manglende vilje til å ta på alvor den negative utviklingen som hele denne regionen opplever, og som tilsvarende lokalsamfunn – som Per Sandberg understreket – kommer til å oppleve i tiden framover.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP): De tre minuttene skal jeg vie til det samferdselstiltak som kanskje kan gi nettopp regionen og ikke minst Odda-samfunnet størst forhåpninger om en ny og bedre fremtid, nemlig Jondalstunnelen. Det er vel for denne regionen som for mange andre regioner med tilsvarende problemstilling, at varig bedring i samferdselstiltakene er noe av det som skal til for å gi nytt mot, ny optimisme og ikke minst ny etablering av sårt tiltrengte arbeidsplasser.

Da er det altså slik at det finnes et prosjekt som ikke er langt unna, og det er også slik at det er viktig at vi her fra Stortinget gir mest mulig klare og entydige signaler om at dette prosjektet – Jondalstunnelen – vil vi forsøke å skaffe nødvendig statlig finansiering for så klart og så fort som råd er. Det er trolig det samferdselsprosjekt som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt i hele regionen Hordaland, og det er også det samferdselsprosjektet hvor staten slipper rimeligst. Det er snakk om en statlig medvirkning på 50 mill. kr i en totalprosjektering på ca. 350 mill. kr, hvor også kommunene i området, Odda kommune, Kvam kommune på den andre siden av fjorden og Jondal kommune på den andre siden av fjellet, bidrar med midler selv om de egentlig har en nokså tom kommunekasse. Så viktig og så avgjørende er det for dem.

Da er det viktig at det blir gitt entydige signaler herfra. Det var i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett iallfall entydige signaler fra et flertall om forsert planlegging av prosjektet. Det er gjentatt i budsjettet for 2003. Så var det ulike signaler i Samferdselsdepartementets budsjett når det gjaldt kroneutmålingen. Vi ser også i denne innstillingen at det spriker litt. De som var med og delte ut kroner i statsbudsjettet for 2003, er ikke med og deler ut kroner i denne sammenheng, men iallfall gleder vi i Fremskrittspartiet oss over at det er et flertall i komiteen – et flertall som også representerer flertallet i Stortinget – som peker på at et av de viktige tiltakene med langsiktig virkning for denne regionen i Hordaland er nettopp Jondalstunnelen. Den er ikke langt unna. Og det beste signalet man kan gi til regionen om at her er det liv laga og her er det mulig å drive næringsvirksomhet også i fremtiden, uavhengig av den nedbyggingen som har skjedd på den store hjørnesteinsbedriften, er å få på plass tunnelen. Det koster lite for staten, men det gir en enorm ringvirkning.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg skal ikke holde noe langt innlegg. Jeg forstår at det er ønske om å begrense debatten.

Jeg slutter meg stort sett til Rune Skjælaaens innlegg. Jeg hadde bare lyst til å si at da vi fremmet dette Dokument nr. 8-forslaget for en del måneder siden, var det to ting vi ønsket å få svar på. Det ene var om det er slik at når man har lokalsamfunn som storsamfunnet har hatt et veldig klart ønske om å forme i én bestemt retning – i Oddas tilfelle i retning av et ensidig industrisamfunn, fordi det var i storsamfunnets interesse den gangen industrien der ble utviklet – har storsamfunnet også et særskilt ansvar i en situasjon hvor konjunkturene snur og det ikke lenger er mulig å ha et samfunn basert så ensidig på industri som det Odda-samfunnet har vært. Det andre var om flertallet i denne salen og Regjeringen har noen strategi for å møte den situasjonen som denne type samfunn er i, utover det å la markedskreftene og konjunkturene få råde. Jeg er ikke så sikker på at de svarene som er gitt her i dag, vil være beroligende for folk i Odda, som synes at framtiden ser vanskelig ut.

Det vi opplever her, er at summen av de strukturelle endringene som er gjort i Norge over mange år, og som er et resultat av den politikken som er ført de siste årene, i Oddas tilfelle møtes og får full effekt. Man ser at man er rammet både av svekkede vilkår for industrien og tradisjonelle næringsveier på Vestlandet, av svak kommuneøkonomi, og nå ser man også ut til å bli rammet av nedskjæringer i helsesektoren. Og når alle disse tre tingene inntreffer samtidig, er det klart at det er vanskelig for et lokalsamfunn med 7 000–8 000 innbyggere ikke å komme inn i en alvorlig nedgangsperiode. Samtidig er det slik at selv om vi ikke har fått gode nok svar på de spørsmålene vi stilte, og må fortsette å stille dem, har jeg lyst til å nevnte et par konkrete ting som det går an å gjøre, og som jeg håper det vil være mulig å få samlet støtte til i denne salen framover. Det ene, som allerede har vært nevnt her, er Jondalstunnelen, og det andre er å sørge for at de forslagene som nå har kommet fra et utvalg i Helse Vest om å nedlegge Odda sjukehus, ikke blir virkeliggjort.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Kari Lise Holmberg gjeninntok her presidentplassen.