Presidenten: Første taler er Grethe Fossli – for sakens ordfører.

Grethe Fossli (A): Denne saken omfatter statens eierskap i tre bedrifter. Det er henholdsvis Raufoss ASA, NOAH Holding AS og Moxy Trucks AS.

I saken om Raufoss ASA ber Næringsdepartementet om fullmakt fra Stortinget til å kunne ta standpunkt til styrets forslag om vedtak knyttet til salget av virksomhetene i Raufoss ASA og fullmakt til på sikt å avvikle statens eierskap i den resterende delen av Raufoss-konsernet, etter plan fra styret og i samråd med øvrige aksjonærer.

Saken om NOAH Holding gjelder salg av virksomheten i Brevik til Norcem AS og fullmakt til å kunne redusere statens eierandeler i NOAH Holding AS ned mot null, eventuelt at hele eller deler av virksomheten på Langøya selges til private.

Til slutt er det fullmakt fra Stortinget til å forlenge løpetiden for den statlige garantien for driftskreditt på 30 mill. kr til Moxy Trucks AS med 12 måneder fram til 31. desember 2003.

For å ta det prinsipielle først: For ikke lenge siden behandlet Stortinget eierskapsmeldingen. I forbindelse med behandling av denne sa et stort flertall i komiteen følgende:

«Flertallet kan ikke se at Regjeringen har gitt et fullgodt svar på hvordan en skal få best mulig forvaltning av statens eierinteresser. Flertallet vil derfor be om at det blir satt ned et utvalg for å se på hvordan man på en bedre måte kan organisere det statlige eierskapet. Dette utvalget bør arbeide raskt.»

I tillegg vedtok flertallet å be Regjeringen nedsette et hurtigarbeidende utvalg for å få en bred gjennomgang med sikte på en bedre organisering og forvaltning av det statlige eierskapet. Vi har registrert at Regjeringen har nedsatt utvalget, og at de har fått en frist til 1. mars 2004. Dette mener vi ikke er særlig hurtigarbeidende. Med den farten Regjeringen nå legger fram saker om endringer av eierstruktur i og salg av statlige bedrifter, kan resultatet bli at de fleste bedriftene kan være solgt før utvalget er ferdig, hvis vi ikke stopper det i Stortinget.

Det er en svært utilfredsstillende frist som er satt, og vi ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for en bedre forvaltning av det statlige eierskapet, slik at Stortinget kan behandle denne i løpet av våren 2004. Vi forutsetter at Regjeringen følger opp dette.

Så til sakene. Et stort flertall i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, støtter forslaget om å forlenge løpetiden for den statlige garantien til Moxy Trucks. Når det gjelder NOAH Holding, støtter et flertall forslaget om å selge anlegget i Brevik til Norcem. Et eventuelt salg av virksomheten på Langøya i Holmestrand er så lite begrunnet og utredet i proposisjonen at vi fra Arbeiderpartiets side ikke kan støtte dette slik saken foreligger. Dersom Regjeringen får mer konkrete planer, må de komme tilbake til Stortinget med en sak.

Så er det Raufoss ASA. Arbeiderpartiet er med i flertallet som vil gi Regjeringen fullmakt til å vurdere og eventuelt godkjenne styrets forslag til vedtak om salg av virksomheter i Raufoss ASA. Bakgrunnen for vår støtte er at det kun har vært positive signaler fra alle miljøer på Raufoss, noe som har vært avgjørende for oss. I den forbindelse har vi gjennom flere møter med Raufoss-miljøet og de to berørte kommunene blitt orientert om planene for opprettelse av et innovasjonsselskap i regionen. Mange har påpekt at mangel på næringsutvikling er et problem for Innlands-Norge, og at nettopp et slikt industrimiljø som Raufoss bør være et sted hvor næringsutvikling og innovasjon bør stå sentralt.

Vi fra Arbeiderpartiet har hele tiden vært klare til å gå inn for etableringen av et slikt selskap, men så at det ikke var mulig å få flertall for et slikt forslag i Stortinget. Vi har derfor valgt å bli med på å be Regjeringen vurdere å delta i opprettelsen av dette innovasjonsselskapet. Fra Arbeiderpartiets side vil vi anmode Regjeringen på det sterkeste om å følge opp denne saken. Det bør kunne gi Regjeringen et godt kort i arbeidet for næringsutvikling i et ellers vanskelig område av landet og i en vanskelig tid for norsk industri. Vi trenger alle de gode kreftene vi kan nå, og dem bør Regjeringen støtte.

Ivar Kristiansen (H): Representanten Fossli har på en grei måte redegjort for komiteens arbeid. La meg bare først si at denne saken på mange måter illustrerer nødvendigheten og viktigheten av at Regjeringen har de nødvendige fullmakter til å håndtere skiftende situasjoner også i selskaper hvor staten er en tung eier, eller har eierinteresser, hvor vi ofte ser at tiden innhenter det som kan bære preg av å ha en slags langsiktig politisk horisont. Det dokumenteres tydelig i alle de tre berørte selskaper i denne prosessen. Det dokumenterer på ingen måte noe slags politisk ønske – enkelte henviser til at dette på mange måter bærer preg av et slags privatiseringsønske som sådant – selv om det korrekt nok både er ønskelig og nødvendig. Det vi må gjennomføre, er en nødvendig prosess for å få et redusert statlig eierskap i norsk næringsliv og i norsk næringsutvikling, samtidig som vi må styrke betingelsene for det private eierskapet. Når det gjelder disse tre selskapene, har på mange måter den økonomiske situasjonen gjort at utviklingen, ledet av styret og generalforsamlingen, er kommet til et vendepunkt der man må fatte nødvendige beslutninger som berører lokalsamfunn, ansatte og eiere. Og staten er en tung eier i alle disse selskapene.

Som Grethe Fossli var inne på, er det i store trekk en enstemmig komite som står bak de fleste løsningene. Det er i saken om NOAH Holding AS man skiller lag, faktisk når det gjelder å gi den nødvendige fullmakt som Regjeringen ber om, til enten å selge seg ned og helt ut eller til å gå for en privatiseringsløsning av denne delen av NOAHs anlegg på Langøya som i dag går godt økonomisk. Også på dette punkt har heldigvis Regjeringen fått flertall, denne gang ved hjelp av Fremskrittspartiet.

Når det gjelder NOAH først, er man kommet frem til en god løsning ved at Norcem overtar anlegget i Brevik. Jeg tror at i disse saker, som i andre saker, er det statlige nivået på eierskapet i utgangspunktet ikke noen garanti for økonomisk suksess. Det er ikke avgjørende verken av hensyn til den jobb som skal gjøres, eller for å trygge arbeidsplassene. Tvert imot.

Når det gjelder avfallshåndtering – problemavfall, uorganisk eller organisk – får det være mer enn nok at staten setter betingelser og standarder for hvordan dette skal håndteres, og ikke som vi har sett i dette tilfellet, at man indirekte også har bidratt til at andre som kunne ha vært aktører på dette området, nærmest har blitt bedt om å redusere sitt engasjement og sitt tempo av hensyn til det store statlige engasjementet, noe som ender med at når man faser ut sitt eierskap i NOAH og eventuelt fatter dagens beslutning om Brevik, sitter man igjen med et ganske betydelig økonomisk tap på statens hånd. Men min konklusjon er at dette i dag får en god løsning fra Stortingets side.

Når det gjelder Moxy, vises det også til utviking. Selv om man har vist til en betydelig utvikling i omorganisering og produksjon for i år, er fortsatt de økonomiske problemene rundt bedriften betydelige. Jeg er glad for at man nå konkluderer med å videreføre den garantien på 30 mill. kr, slik at man får bortimot ett års videre siktemål i arbeidet med å få faset inn ny og økt egenkapital, samtidig som man ser på andre eierskapsløsninger som kan være til det beste for selskapet, for markedet og ikke minst for de ansatte.

Når det gjelder Raufoss, er man også kommet i en situasjon der det er helt tydelig at det er et timeglass som er i ferd med å renne ut. Jeg er også der glad for den konklusjonen som det ser ut til at Stortinget kommer til i dag, der man blir gitt de nødvendige fullmakter til å gå veien videre rundt oppkjøp av selskapet. Vi har i dag fått med oss gjennom sakspapirene hvem som er aktør, i hvilken retning selskapets forretningsidé skal videreutvikles, og muligheten for å trygge arbeidsplassene i Raufoss ved at Euralcom kommer inn som ny eier av hoveddelen av Raufoss ASA-konsernet.

Komiteen var for bare en ukes tid siden på befaring i og rundt bedriften, og det er ingen tvil om at det industriclusteret vi får presentert på Raufoss, vil vi gjøre alt vi kan for å prøve å beholde og videreutvikle. Vi har altfor få slike innovative industrimiljøer i Norge. Selv om vi vil sette spørsmålstegn ved om den økonomiske styrken til Euralcom er tung og god nok, tror jeg vi alle sammen er trygge på at i dagens situasjon må dette være det eneste og rette valg for å bringe bedriften videre, slik at man kan rendyrke de prosessene rundt bildelproduksjon som man er i gang med, og sørge for at man får videreutviklet de engasjementene man har, i sitt videre samarbeid med General Motors-konsernet og gjennom etablering av en ny fabrikk i Canada.

Når det gjelder det som står i komitemerknadene, er det en enstemmig komite som ber Regjeringen vurdere å delta i et innovasjonsselskap i Raufoss-regionen. Jeg tror ikke det er noen stor politisk uenighet om formuleringen. Diskusjonen var på mange måter konsentrert rundt hva slags økonomiske ressurser som ved en eventuell handel vil bli liggende igjen i etterkant av de transaksjonene som må foretas. Og da usikkerheten både rundt det som ligger i miljøopprydding og andre forhold, er så vidt stor som den er, tror jeg det var den beste og nærmeste formulering som det var mulig å lande på.

Til slutt bare noen få ord om det vedtaket som ble fattet i juni 2002 i forbindelse med eierskapsmeldingen, som alle partiene med unntak av regjeringspartiene var med på, og som vi i dag er med på å skulle følge opp.

Jeg er ikke så sikker på hvor mye dette spørsmålet har med denne saken å gjøre. Jeg tror – hvis vi tenker oss om – at den har svært lite med denne saken å gjøre. Men det var en omfattende marsjordre som stortingsflertallet påla Regjeringen, og det er helt korrekt at i forbindelse med den omfattende oppgaven som ble pålagt Regjeringen, ble det også bedt om at utvalget skulle jobbe hurtig. Det er et tungt, omfattende og solid mandat Reinertsen-utvalget, som for øvrig også er meget tungt sammensatt, har fått, og det er særdeles omfattende og kompliserte spørsmål utvalget er i gang med å jobbe med. Jeg ser også med interesse at et par av partiene nå i innstillingen ber om at dette utvalget også skal få seg pålagt et par tilleggsoppgaver.

Jeg klarer ikke helt å annamme det inntrykket som blir prøvd skapt om at det arbeidet man har tatt fatt på, ikke går fort nok. Men vi tar til etterretning det ønsket som nå på nytt er kommet fra komiteen, om at dette arbeidet må munne ut i en stortingsbehandling våren 2004. Det kan og må – det går jeg ut fra – føre til at den høringsrunden som normalt et slikt arbeid skulle være en del av, får et noe redusert omfang. Men det bør i alle fall ikke munne ut i at det viktige og nødvendige arbeidet som Reinertsen-utvalget nå er i gang med, får en slags desimert utgivelse, for da har vi ikke oppnådd noe, verken opposisjonen eller regjeringspartiene, av det vi egentlig ønsket med denne saken.

Øystein Hedstrøm (FrP): Stortinget behandler i dag en samleproposisjon. I to av de tre eierskapssakene – Raufoss ASA og NOAH Holding AS – dreier det seg om å avvikle eller redusere de statlige eierandelene, mens den tredje saken dreier seg om å forlenge den statlige driftskredittgarantien i Moxy Trucks AS.

For å ta Raufoss først: Det er inngått en prinsippavtale mellom Euralcom og styret i Raufoss om konsernets samlede industrielle virksomheter, i form av et innmatsalg. Stortinget gir i dag fullmakt til salg, mens aksjonærene tar endelig stilling til salgsforslaget på en ekstraordinær generalforsamling innen utløpet av januar måned.

Styret og ledelsen har lenge jobbet for å finne frem til en industriell løsning, slik at virksomheten kan ha en fremtid på Toten. De par siste årene har Raufoss avviklet og solgt en rekke virksomheter, slik at selskapet i dag fremstår som en fokusert leverandør av hjulopphengskomponenter i aluminium med produksjonsvirksomhet på Raufoss, og en ny fabrikk under etablering i Montreal i Canada. I tillegg har selskapet beholdt koblingsfabrikken på Raufoss med produktene bremserørskoblinger og vann- og gasskoblinger.

Ett bør være klinkende klart: Skal Raufoss kunne lykkes med å opprettholde og videreutvikle en lønnsom konkurranseutsatt industri med basis i industrikompetansen på Raufoss, må bedriften kunne benytte det nasjonale kompetansenettverket innenfor lettmetall og forming av materialer samt være i stand til å bli en global aktør innenfor sine kjerneområder. Dette vil kreve en betydelig internasjonal vekst. Det omsetningsvolumet selskapet kan oppnå gjennom egen vekst, vil være vesentlig for lite til å kunne bære kostnader ved å være til stede i det globale markedet for bildelleverandører samt kostnadene til kontinuerlig produktutvikling. Man har vært realister og innsett at det er nødvendig å bli en global aktør med betydelig større omsetning for å kunne overleve.

Ved behandlingen av eierskapsmeldingen i fjor vår presenterte styret tre utviklingsmuligheter. Ett alternativ kunne være at Raufoss kjøper opp andre aktører i det internasjonale marked, noe som ville kreve betydelig tilførsel av ny egenkapital. Andre alternativer kunne være at Raufoss kjøpes opp av eller fusjoneres med én eller flere passende aktører.

Det har vært en utbredt oppfatning at dagens eiere ikke har vært innstilt på å skyte inn frisk kapital i selskapet. En løsning med en ny aksjeemisjon rettet mot andre i markedet har også vært vurdert som lite realistisk. En overdragelse til Euralcom fremstår derfor, slik saken står i dag, som den eneste realistiske muligheten. Alternativet kunne i verste fall betydd en konkurs eller styrt avvikling. Og selv om Raufoss nå forsvinner som merkenavn, kan en innlemmelse i Euralcom-konsernet åpne for betydelige muligheter.

Selv om vi i Norge ikke har noen bilindustri av betydning, ligger langt unna de store kundene og har høyere lønnskostnader enn konkurrentene, eksporterer norske produsenter bildeler for mer enn 4 milliarder kr i året. Enkelte nisjer innenfor bildelproduksjonen, også av det vi finner på Raufoss, tiltrekker seg både kunder og investorer. Og Euralcom er et holdingselskap som eier en rekke industribedrifter over hele Europa og i Brasil. De satser mye på aluminiumsprodukter. Følgelig blir selskapene komplementære og kan ta ut synergieffekter fra hverandre. Det er selvfølgelig svært interessant for Euralcom å få bedre tilgang til og kunne styrke sin posisjon i det nordamerikanske markedet. Raufoss er i ferd med å bygge opp en fabrikk i Canada som skal forsyne det amerikanske markedet med hjuloppheng. Denne satsingen baserer seg som kjent på en storordre fra amerikanske General Motors.

Ved behandlingen av eierskapsmeldingen var det flere politiske partier som mente at produktspekteret ved Raufoss kunne gjøre selskapet utsatt for slakting. Foreløpig er det heldigvis ingen ting som tyder på det. Ser vi på den strategien som Euralcom har valgt ved sine investeringer i bildelproduksjon i flere europeiske land, er det nettopp det motsatte som er tilfellet. Deres strategi er tilsynelatende å la bedriftene fortsette utviklingen og produksjonen av det de er flinke til, og heller hente ut fordelene ved å knytte forskjellige produsenter sammen i et industrielt nettverk.

Det som vil være avgjørende på sikt for om Euralcom vil være interessert i å satse på Toten, vil selvfølgelig være at man har en tilstrekkelig konkurransedyktig produksjon. Høy kompetanse og sterk konsentrasjon på området produktutvikling har styrket posisjonen som en betydelig leverandør innen de aktuelle nisjene av systemer og komponenter til den globale laste- og personbilindustrien. Når dette nå settes inn i en større sammenheng med en eierstruktur som gjør at Raufoss blir en del av et globalt nettverk innen bilindustrien, åpnes nye muligheter. Dette kan gi gode industrielle løsninger og samtidig løse en stram finansiell situasjon. Likevel er det lett å se at produksjonen på Raufoss kan få det tøft. Man vil bli presset mellom internasjonale krav om stadig lavere pris og høy kvalitet på produktene og det særnorske kostnadsnivået. La oss håpe at man har muskler til å klare fremtidige utfordringer når det gjelder både produktutvikling og fortløpende modernisering av produksjonen.

Fremskrittspartiet er etter en helhetlig vurdering kommet til at vi vil støtte Regjeringens forslag om fullmakt til ny eierstruktur og gi mulighet til å avvikle statens eierskap i den resterende delen av Raufoss-konsernet.

Fremskrittspartiet støtter også Regjeringens forslag når det gjelder salg av anlegget til NOAH Holding i Brevik til Norcem AS, og å gi muligheter til å redusere statens andeler i virksomheten på Langøya. Det foreligger ikke lenger noen vektig begrunnelse for at staten skal være eier, etter vårt syn. Det staten skal sørge for, er at Norge følger opp sine internasjonale forpliktelser med hensyn til innenlandsk behandlingskapasitet for spesialavfall.

Når det gjelder Moxy Trucks, vil heller ikke Fremskrittspartiet denne gangen støtte Regjeringens forslag om en forlengelse av den statlige garantien for driftskreditt. Vi har i alle år som det har vært aktuelt, motsatt oss forslag både om statlig aksjekapital og om garantier for virksomheten. Og i rapporten fra Hartmark Consulting fra desember 2000, som var en uavhengig gjennomgang og vurdering av situasjonen i og planene for Moxy Trucks, sier man at selskapet har et godt produkt, har et betydelig salg og kan etableres som et lønnsomt selskap. Hvis det er og har vært riktig, burde det ikke være noe problem å få private til å engasjere seg, mener vi.

Til slutt noen kommentarer til innstillingens I. Hele komiteen stiller seg bak forslaget om en bedre forvaltning av det statlige eierskap og en plan for å styrke det private eierskap. Dette er en direkte oppfølging av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets forslag og resonnementer som fremkom ved behandlingen av eierskapsmeldingen.

Mangelen på en nasjonal næringsstrategi har allerede medført en betydelig filialisering av norsk næringsliv. Staten vil i Norge være en betydelig eier i norske virksomheter også i tiden som kommer. Det er viktig å profesjonalisere det statlige eierskapet. Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å bygge mest mulig vanntette skott mellom myndighetsrollen og den forretningsmessige rollen, som vi gjerne ser lagt til forskjellige fond, basert på egne styrer, vedtekter og forretningsmessighet.

Videre er det viktig å bedre mulighetene for private næringsinvesteringer gjennom å sikre internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår. Derfor bør Statseierskapsutvalget ha høy fremdrift i sitt arbeid, fordi det haster med å få frem en helhetlig plan for å styrke det private eierskapet og en bedre organisering av statens eierinteresser. Det haster med å få frem en helhetlig eierskapsstrategi, som inneholder langtrekkende virkemidler for å ivareta et nasjonalt eierskap. Vi kan ikke ha det som i dag, når man ved et nedsalg ser at verdiene forsvinner ut helt planløst til oljefondet, uten særlige ringvirkninger for norsk næringsliv. Dette må endres, og det haster!

Inge Ryan (SV): Da vi hadde åpen høring om eierskapsmeldinga, sa administrerende direktør i Kongsberg-gruppen, Korsøen, at staten har vært en meget god eier, og at staten var en eier han også ønsket å ha i framtida. Det syntes vi var et usedvanlig positivt og interessant utsagn fra en våre fremste næringslivsledere.

Men når vi får saken fra Regjeringa, virker det som om man har abdisert helt i forhold til å ha eierskap i norsk næringsliv. Man vil nesten ikke gjøre noen innsats for at man i framtida skal kunne ha et sterkt norsk eierskap. Man vil kvitte seg med det, enten det er på Raufoss, eller det er innenfor avfallshåndtering, som vi i dag har til behandling. For oss i SV er det ganske uforståelig. Vi mener at i stedet for at man resignerer når ting stritter imot, bør man heller ta seg sjøl i nakken og prøve å forbedre seg og sørge for at man blir enda dyktigere til å gjøre jobben sin, slik at disse bedriftene lønnsomme, og at man sikrer arbeidsplassene.

Denne debatten handler derfor om litt mer enn tre bedrifter. Den handler litt om ideologi, og om staten skal ha et ansvar i forhold til å sikre viktige arbeidsplasser og å utvikle viktig næringsliv i Norge. Derfor går vi i SV mot nedsalget i Raufoss og likeens i forhold til NOAH. Når det gjelder Moxy Trucks og denne garantien, er vi med på Regjeringens forslag om å forlenge garantien på Moxy Trucks.

Til slutt vil jeg ta opp et forhold. Det gjelder ansatte som i dag opplever eierskifte, og som føler utrygghet og usikkerhet i forbindelse med det. Vi ønsker oss et opplegg med regler og lover for hvordan man skal kunne håndtere ansatte ved eierskifte, slik at man får klarere kjøreregler som er med på å sikre de ansattes rettigheter. Det vil føre til mindre uro, og det vil føre til – tror vi – et langt bedre klima når slike prosesser pågår.

Helt til slutt vil jeg ta opp de to forslagene som SV har fremmet.

Presidenten: Representanten Ryan har tatt opp de forslag han refererte til.

Olaf Gjedrem (KrF): Det har stor betyding korleis ein forvaltar og organiserer statleg eigarskap i forhold til framtidig verdiskaping. For å bidra til best mogleg framtidig verdiskaping, bør statlege eigarskap vera mest mogleg optimalt innretta. Statlege eigarskap må vera spesielt grunngjevne for at staten skal binda kapital. Elles bør ein vurdera å selja seg ut. Ein bør vurdera å redusera omfanget av den statlege eigarskapen og forvalta og organisera den statlege eigarskapen på ein god måte. Det er av stor verdi å skapa rom for meir privat eigarskap i Noreg gjennom andre tiltak for å stimulera eigarskapsmiljø og for å betra rammeføresetnadene for norsk eigarskap.

I innstillinga til eigarskapsmeldinga blei det gjort framlegg om å setja ned eit utval som skulle sjå nærare på korleis ein på ein betre måte kan organisera den statlege eigarskapen. Ein bad òg Regjeringa setja ned eit hurtigarbeidande utval for å få ein brei gjennomgang med sikte på ei betre organisering og forvalting av den statlege eigarskapen. Dette er eit omfattande og krevjande arbeid. Statseigarskapsutvalet er sett ned og skal koma med si innstilling innan 1. mars 2004. I innstillinga tilrår komiteen at Regjeringa legg fram ei sak for Stortinget om betre forvalting av den statlege eigarskapen og ein plan for å styrkja den private eigarskapen, slik at denne kan handsamast i Stortinget i vårsesjonen 2004.

I denne samanhengen er det viktig å vera klar over og ha forståing for at utfordringane som næringslivet står overfor, er mange og omfattande. Det er snakk om globalisering, internasjonalisering, kostnadsreduksjon, utflytting, lønsvekst, høg kronekurs og høgt rentenivå. Denne situasjonen fordrar ein omfattande gjennomgang av mange forhold, og dette er noko Regjeringa skal taka på seg å leggja fram, gjennom ein handlingsplan for ein heilskapleg innovasjonspolitikk som vil leggja til rette for kreativitet, nyetableringar og næringsutvikling. Dette tilseier at me må vera grundige, men likevel arbeida på ein måte som gjer at løysingane kjem næringslivet til gode.

Så til dei bedriftene det gjeld: Raufoss, Moxy og NOAH. Grunnen til at spørsmålet om eigarskapsendring for desse no er teke opp, er at det har oppstått situasjonar som m.a. aktualiserer sal av eigardelar eller utvatning av den statlege eigarskapen. Derfor har Regjeringa bedt om fullmakt til å setja i verk nødvendige tiltak i samband med staten sin eigarskap.

Eg vil gje honnør til næringsministeren for å ha teke eit rett initiativ, og eg er glad for at komiteen sluttar sterkt opp om dei tilrådingane og dei fullmaktene som Regjeringa ber om. Eg har god tru på at desse tre eigarskapmiljøa kan vidareførast på ein positiv måte, med den nyorienteringa som dette vedtaket legg opp til.

Det inntrykket me fekk ved besøk på Raufoss siste veke, var veldig positivt. Eg håper at òg staten i framtida kan vera ein viktig medspelar og sikra at dette miljøet blir ført vidare på eit fornuftig og stabilt nivå.

Marit Arnstad (Sp): Jeg skal kort berøre tre forhold knyttet til den saken som i dag behandles, og starter med det mer generelle bildet.

En del av de merknadene som komiteen kommer med i dagens innstilling omkring eierskap, og spørsmålet om å styrke det private eierskapet, må ses på bakgrunn av debatten om eierskapsmeldingen i juni i fjor. I forbindelse med eierskapsmeldingen var det et flertall i Stortinget som uttrykte en frustrasjon over mangelen på nasjonal næringsstrategi og nasjonal eierskapsstrategi. Det var også noe av bakgrunnen for at flertallet bad om at det måtte legges fram en plan for å styrke det private eierskapet, og en plan for en bedre forvaltning av det statlige eierskapet, slik at Stortinget fikk en mulighet til å drøfte det.

Så er vi da i den situasjonen at det stadig kommer enkeltsaker der det er spørsmål om eierskap, mens vi samtidig ser at det vi ønsket som et hurtigarbeidende utvalg skal bruke tiden helt fram til 1. mars 2004 til å legge fram en innstilling, og deretter skal det forberedes en sak fra Regjeringens side. Det er vanskelig å se at det kan forenes med definisjonen av et hurtigarbeidende utvalg. Det er snart trekvart år siden Stortinget vedtok at man skulle komme tilbake med den type plan til drøfting for Stortinget, og det tok nesten et halvt år før departementet fikk opprettet det statseierskapsutvalget. Da synes jeg det er merkverdig at representanten Kristiansen her i dag antyder at det kan være opposisjonen og flertallet i Stortinget sin feil dersom utvalget til sjuende og sist kommer til å få vanskelige arbeidsvilkår, eller kommer til å få knappe muligheter til å gjennomføre høringsrunder. Det burde han sjølsagt ha tenkt på når Regjeringen brukte såpass lang tid til faktisk å få opprettet utvalget.

Jeg synes det er viktig at flertallet i dag gjentar akkurat de kravene til Regjeringen. Det er viktig nå at Stortinget får mulighet til å drøfte hvordan man kan ha en bedre forvaltning av det statlige eierskapet vi sitter med, og hvordan man kan styrke det private eierskapet i årene framover. Jeg tror det kommer til å bli uhyre viktig, ikke minst når man i løpet av sist høst så at en del bedrifter sliter. Man ser også at en del muligheter, som man kanskje kunne ha brukt til å styrke norsk næringsliv på de områdene der vi er best, ikke blir brukt. Jeg tenker f.eks. på at vi bokstavelig talt har hatt ABB til salgs sist høst. Spørsmålet er om ikke staten Norge også burde ha sett på det som en mulighet til å kjøpe noe som kunne ha vært viktig i forhold til norske næringslivsstrategier. Jeg synes det er viktig å nevne disse elementene, fordi de er viktige i forhold til det forslaget flertallet her kommer med, og de merknadene som innstillingen har på de punktene.

Når det gjelder Senterpartiet, kommer vi ikke til å kunne stemme for at staten får fullmakt til en full avvikling av sitt eierskap i Raufoss. Jeg ser en del av de elementene som er knyttet til den situasjonen Raufoss er oppe i. Jeg ser også at det har vært vanskelige avveininger, ikke minst lokalt, men fra Senterpartiets side er vi ikke klare for å gi fullmakt til en full avvikling av eierskapet. Vi mener fortsatt at det burde være mulig for staten å kunne sitte med en eierandel på inntil 34 pst., uavhengig av hvilke allianser Raufoss inngår i tiden framover.

Når det i dag allikevel blir flertall for å gi fullmakt til en full avvikling av det statlige eierskapet, er det overmåte viktig at man gir mulighet til å opprette et innovasjonsselskap der også staten deltar, et selskap som kan gi nye muligheter for næringsutvikling i regionen. Vi stiller oss for så vidt forsiktige til komiteens anmodninger på det punktet, men jeg vil i likhet med Arbeiderpartiets representant understreke at vi fra Senterpartiets side ser det som uhyre viktig og som en forutsetning at staten kan delta i opprettelsen av den type innovasjonsselskap, og bidra til videre utvikling i regionen på bakgrunn av de nye forholdene.

Når det gjelder NOAH, er det enighet i komiteen om det som går på nedsalg i forhold til Brevik. Men jeg må si at i likhet med det Arbeiderpartiet og SV står for her, er også Senterpartiet svært kritisk til at man nesten uten begrunnelse i proposisjonen skal bidra til å kunne selge ut virksomheter på Langøya ved Holmestrand uten at det er gjort noen grundigere forberedelser knyttet til det.

For øvrig vil Senterpartiet støtte IV, som angår garantier for forlenget driftskreditt til Moxy Trucks.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Arbeidet med eierskapsspørsmål foregår nå på to plan. På det ene og mer overordentlige planet jobber vi med å følge opp Stortingets behandling av eierskapsmeldingen, bl.a. når det gjelder en bedre forvaltning og organisering av det statlige eierskapet. På det andre planet må vi som eiere løpende ta stilling til aktuelle enkeltsaker, som i denne samleproposisjonen som vi i dag behandler her i Stortinget.

Bedriftene lever sitt eget liv – jeg holdt på å si – uavhengig av både regjering og storting. De er avhengige av en økonomi. De er avhengige av den globale utviklingen, hvordan markedet utvikler seg, kundenes behov, mulighetene for samarbeid med andre og den innovasjonsforskning og utvikling som for øvrig foregår.

En aktiv og interessert eier må alltid være beredt til å ta stilling til en del av disse forhold, som også impliserer selskapsmessige endringer. Skal vi følge opp de overordnede målene for eierskap om å sikre selskapene en god industriell utvikling og utvikle statens verdier, krever dette i tillegg til stram og god eierstyring også en stor grad av fleksibilitet. Nærings- og handelsdepartementet må derfor som eier følge opp selskapenes utvikling og løpende legge frem saker for Stortinget der dette er påkrevd etter dagens forvaltningsopplegg.

De tre selskapene som vi i dag behandler, har på forskjellige vis til dels lidd store tap. De må avskrive tap i flere hundre millioner kroner-klassen. Så det er ikke bare gulleggene man har engasjert seg i. Det slo meg da representanten Arnstad snakket om å kjøpe ABB.

Det er problemer som må løses. Det er spørsmål som må avklares, og spørsmål av denne art kan ikke vente. Det å stemme imot er en rettighet man definitivt har, men det er jo ikke helt uinteressant å høre hva man har å sette inn i stedet. I disse tilfellene kan jeg i realiteten ikke se noe annet enn å koble dem intravenøst til statskassen for å få dette til. Man trenger nemlig en økonomisk sikkerhet for å kunne drifte denne type selskap.

Hva angår Raufoss ASA, har flertallet sluttet seg til forslaget i proposisjonen. Vi må dessverre innse at det er betydelige verdier som i de senere år har blitt satt inn i Raufoss, gjennom delprivatisering og børsnotering i 1990, salget av aluminiumsvirksomheten til Hydro i 1996-1997 og salget av aksjeposten i Nammo AS til staten i år 2000. Alt dette er i det alt vesentlige tapt. Det er penger som er borte.

En avtale med Euralcom vil kunne videreføre satsing på nye anlegg for produksjon av aluminium og hjulkomponenter på Raufoss og i Canada. Men den er altså ennå ikke ferdig fremforhandlet. Den såkalte due diligence-prosessen, med en grundig teknisk og juridisk gjennomgang av Raufoss ASA, har tatt lengre tid enn det var forutsatt. Det er fortsatt usikkert om og eventuelt i hvilket omfang det vil bli midler som kan tilbakeføres til aksjonærene, i hvert fall når det vil kunne skje. Vi gjør klokt i, i dag i hvert fall, ikke å anta at dette blir veldig store beløp. For øvrig må det antas at det vil ta relativt lang tid.

Raufoss" børsverdi, som er en indikasjon på markedsvurderingen av den restverdien som ligger i Raufoss, ligger pr. i dag på i overkant av 40 mill. kr. I 1996 var den børsnoterte verdien på Raufoss ca. 800 mill. kr. Så det har rent mye av skattebetalernes penger i havet siden den gang.

Forslaget om at staten skal delta i et nytt innovasjonsselskap i Raufoss-regionen med statens mulige inntekter fra salg eller eventuelt avvikling av Raufoss ASA, tror jeg man gjør klokt i å utsette til man har sett hva som blir resultatet. Når det er sagt, må det ikke være slik at fravær av restverdi skal være avgjørende for om man skal engasjere seg næringspolitisk i dette området. Man bør i grunnen ha det motsatte utgangspunkt. For dess mindre det er igjen, dess dårligere tyder det på at det har gått. Staten har en forpliktelse til å gå inn i de regioner som kommer i trøbbel, knyttet til nedlegging av hjørnestensbedrifter. Men i dette tilfellet er det jo for å ivareta arbeidsplassene at vi gjør det vi gjør.

Det ligger også – det vil jeg ikke unnlate å nevne – en betydelig miljøforpliktelse av udefinert størrelse knyttet til både utslipp til og deponi i Mjøsa etter hundreårige gamle synder. Dette kan bli kostnadskrevende problemstillinger, som langt kan overgå det som blir statens andel ved et eventuelt salg. Dette vil det ta tid å klarlegge. Som jeg har sagt i proposisjonen, forutsetter jeg at staten som aksjonær med 51 pst. skal ta sin relative andel av dette, og da ligger det i det at også de private aksjonærene har et ansvar i så måte.

I saken om NOAH Holding AS har flertallet sluttet seg til salget av Brevik-anlegget og gitt Regjeringen fullmakt til å redusere sin eierandel i resten av selskapet, eventuelt at hele eller deler av virksomheten på Langøya ved Holmestrand selges. NOAHs virksomhet er nå kommet over i en ordinær driftsfase, og det synes hensiktsmessig å avvikle den statlige eierandelen ved å få inn langsiktige, strategiske industrielle eiere til å delta i utviklingen av et anlegg for å behandle spesialavfall. I forkant av gjennomføringen av en slik prosess må Langøyas betydning for behandling av uorganisk avfall, forurenset grunn og forurensede sedimenter naturligvis avklares nærmere. Det bør eventuelt også vurderes å sikre Langøya som et friluftsområde en gang i fremtiden når deponiene måtte være fylt opp.

Styret i NOAH Holding AS har i forståelse med alle selskapets aksjonærer arbeidet med sikte på salg av virksomheten. Betydelige midler er satset på utvikling av Brevik-anlegget, og det meste vil nå måtte avskrives. Brevik-anlegget utgjør en miljømessig og industriell god løsning for organisk spesialavfall i Norge. Gjennom salget til Norcem blir anlegget videreført. Samtidig har styret jobbet for å få frem en eierløsning hva angår virksomheten knyttet til uorganisk spesialavfall og deponi på Langøya, der de økonomiske resultatene har vært gode de senere år. Selskapets minoritetsaksjonærer ønsker en industriell løsning gjennomført ved et salg. For å oppnå gode løsninger for NOAH Langøya er det viktig å fokusere på drift, slik at det kan etableres et langsiktig eierskap. Ingen av dagens aksjonærer synes villige til å bidra med mer kapital. Aksjonærene i NOAH er tjent med at en eventuell salgsprosess skjer på det riktige tidspunkt og på en måte som er god for å oppnå en best mulig pris, samtidig som interessene til kjøper og selskapets kreditorer blir ivaretatt. Den salgsfullmakten Regjeringen får i dag vil bidra til å sikre den nødvendige fleksibiliteten.

Som næringskomiteen ble skriftlig orientert om tidligere i måneden, er det nå prinsipiell enighet om at Spilka Gruppen i Ålesund, som fra før av eier 51 pst. av aksjene i Moxy Trucks, overtar statens gjenværende aksjer i Moxy for den nette sum av 1 kr. Spilka vil konvertere lån til ny egenkapital i Moxy og søke å tilføre selskapet frisk egenkapital. Det er en del av avtalen. Forlengelsen av den statlige garantien for en driftskreditt på 30 mill. kr, som komiteens flertall støtter, er en nødvendig forutsetning for gjennomføring av dette salgsopplegget.

Moxy Trucks har ikke hatt en lett utvikling. Planlagte resultatforbedringer har tatt lengre tid enn forutsatt. Moxy har mye gjeld og trenger styrket finansiering for nødvendig produksjonsvekst. Garantien vil gi Moxy bedre grunnlag for å styrke kapitalgrunnlaget og videreføre innsatsen for å komme over på lønnsom drift. Vi kan gjennom dette konstatere at av de 50 mill. kr som staten gikk inn med i ny egenkapital i april 2001, sitter vi igjen med 25,5 mill. kr som vi fikk i det første salget, og så den ene kronen som vi nå har i vente.

Med dette vedtaket vil Moxy etter svært mange år under statlig eierskap nå bli en helt privateid bedrift med en tidsbegrenset statlig garanti. Det skal definitivt bli interessant å følge med Moxy videre. Jeg tror at de har et godt produkt, og at det er et marked for det. Det er en bedrift som kan gå videre med de rette eiere, og jeg oppfatter dem som interesserte, og at de har den nødvendige kapitalstruktur for å kunne ta bedriften videre.

I kgl. res. 15. november 2002 ble det såkalte Statseierskapsutvalget nedsatt. Utvalget har fått i mandat å gjennomgå og vurdere organiseringen av det statlige eierskapet i selskap hvor staten er hel- eller deleier, og hvor virksomheten hovedsakelig er av forretningsmessig art. På grunnlag av utvalgets utredning skal Regjeringen så gå til Stortinget med en egen sak om ulike modeller for en profesjonell utøving av statens eierskap – jeg holdt nesten på å si – fordi Stortinget skal slippe å ha denne type debatter.

Jeg har merket meg at Stortinget ønsker at arbeidet i tilknytning til Statseierskapsutvalget skal ha en fremdrift som gjør det mulig for Stortinget å behandle saken våren 2004. Jeg vil naturligvis gjøre mitt ytterste for å få dette til og vil drøfte med utvalgets leder hvordan arbeidet kan legges opp på dette grunnlag. Jeg kan imidlertid ikke unnlate å påpeke at det er et meget omfattende utredningsarbeid vi her har satt i gang. Det dreier seg om meget store verdier for staten, og det dreier seg definitivt om komplekse konstitusjonelle og forvaltningsrettslige problemstillinger. Vi har ikke lov til å fare lettvint over slike spørsmål. I tillegg kommer at en offentlig utredning skal, som det har vært nevnt, ut på høring. Vi kan forkorte noen av høringsfristene, men det er helt åpenbart at det ville være klart å foretrekke at utredningen lå til grunn for det arbeidet som skal gjøres. Jeg innrømmer fullt ut at nedsetting av utvalget kunne ha vært gjort en måneds tid før, eller sågar halvannen, muligens. På den annen side kan jeg ikke se at det skal være avgjørende for den tidshorisonten man skal jobbe under.

Representanten Arnstad var i særlig grad opptatt av den tidshorisonten de hadde fått i forhold til nedsettelse av et offentlig utvalg. Jeg har ved gjennomgåing av tidligere tiders rekord på dette området funnet at det er svært få NOUer som er lagt frem på så kort tid som det her vil bli gjort. Mitt ansvar blir imidlertid å legge frem en sak for Stortinget, og så får jeg se hvor mye av det arbeidet som kan legges til grunn, avhengig av om det er ferdig eller ei. Men når vi skal vurdere organiseringen av eierskap som utgjør flere hundre milliarder kr, synes jeg det ville være veldig synd hvis grunnlaget skulle være så tynt at man på en måte ikke mener at det er tilstrekkelig til å ta stilling til noe så alvorlig. Det er alvorlig å skulle flytte ut eierskapet fra direkte konstitusjonell styring under storting og regjering til andre forvaltningsorganer. Jeg har for så vidt også sett på utviklingen i en del av disse selskapene som vi har under departemental forvaltning, herunder Folketrygdfondet og andre, og den forvaltningen vi har hatt av dem. Det gir ikke noe entydig svar på hva som er best, men jeg synes definitivt det er interessant å utrede det. For egen del har jeg på ingen måte i forkant konkludert med hva som vil være anbefalelsesverdig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Grethe Fossli (A): Jeg har fulgt Raufoss-miljøet i mange år, siden den gang vi i fagbevegelsen kalte det for «militære bedrifter», og det var kun en liten produksjon som foregikk der i forhold til nå. Dette miljøet har utviklet seg, og det har blitt et område med masse kunnskap og med et stort engasjement. Så, i den vanskelige situasjonen som er på Raufoss, har de gitt en utstrakt hånd ved å komme med ideen om et innovasjonsselskap – til et Industri-Norge som sliter, og til et Innenlands-Norge som sliter enda mer.

Regjeringen har ikke i den senere tiden fått spesielt skryt for sitt engasjement for industrien. Både finansministeren og næringsministeren har sagt at det ikke er så farlig med de nedleggelsene som er, for det kommer nye bedrifter. Men disse nye må ha hjelp, og jeg synes at statsrådens omtale av forslaget om å delta i et nytt innovasjonsselskap i Raufoss-miljøet, var meget ullen. Fra Arbeiderpartiets side valgte vi ikke å fremme et eget forslag, men ble med på et flertallsforslag fordi vi syntes at regjeringspartiene her i Stortinget var positive til en slik opprettelse. Jeg sporer ikke en slik positiv holdning i statsrådens innlegg, og jeg vil gjerne få hans kommentar til om Regjeringen i det hele tatt vurderer og ønsker å være med i et slikt innovasjonsselskap.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er i denne sammenhengen, som i så mange andre: Man hører det man vil høre.

Når det gjelder etablering av et innovasjonsselskap i dette området, synes jeg ideen knyttet til det, er god. Det som jeg stiller spørsmål ved, er hvorfor man skal koble det opp mot en mulig gevinst ved salg av Raufoss. Hvis nå det blir kroner null, følger det da av det at da gjør man det ikke? Etter mitt skjønn må man se på de konkrete forhold knyttet til dette området, og det kan godt tenkes at man ikke har tid til å vente til denne salgsprosessen er ferdig, før man gjør noe for dette.

Ideen – jeg holdt på å si alle ideer – knyttet til det å utløse innovasjonskraft, nyskaping og utvikling, er meget god. Dette er et sterkt industrielt cluster som det definitivt er grunn til å gå videre med. Jeg er fullstendig klar over all den kompetansen som er akkumulert i dette området fra 1896, da man begynte produksjonen, og den må føres videre. Om det gjøres best ved at man venter til man har fått greie på om det er 10 eller 20 eller ingen millioner igjen ved salg av Raufoss, er det jeg egentlig stiller spørsmål ved. Jeg synes man fortløpende skal vurdere om man skal sette i verk andre tiltak og ikke sitte og vente på dette.

Representanten Fossli sa at Regjeringen – og det var særlig finansministeren og næringsministeren – ikke hadde fått spesielt mye skryt for sin industri- og næringspolitikk. Da tenker muligens representanten på de delene av politikken som vi har videreført fra den forrige regjering, og der har hun muligens et poeng.

Øystein Hedstrøm (FrP): Næringskomiteen har lenge vært opptatt av at man skal ha en helhetlig plan for å styrke det private eierskap i Norge, og vi har også sett behovet for å profesjonalisere statens eget eierskap. Vi vet jo hva som skjer: Enkelte bedrifter legges nå ned, forvitrer eller flytter ut sin virksomhet. Det siste, store eksemplet på det er vår skipsfart, der offshorevirksomheter nå flagger ut. Det hele er bekymringsfullt, fordi det er en næring som har bevist sin fortreffelighet i mange år. Allikevel er dette i ferd med å skje. Det er bekymringsfullt, og det er vi alle opptatt av. Men det står selvfølgelig ikke i motstrid til at man skal kunne åpne for å selge enkelte virksomheter der staten er engasjert og også er hovedaksjonær, når det er fornuftig å gjøre det.

Vi har en intensjonsavtale på Raufoss mellom Raufoss og Euralcom, og man har en due diligence-gjennomgang. Men man har ingen garantier for at Euralcom virkelig vil realisere dette. De får nå tilgang til regnskaper, avtaler og hva det nå måtte være, og ser om disse tallene stemmer overens med den informasjonen de tidligere har fått. Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvis det nå viser seg at det ikke er samsvar, og Euralcom, selv om det kanskje er lite sannsynlig, trekker seg tilbake, har man da noen plan B fra Regjeringens side, slik at man ikke står helt handlingslammet tilbake hvis det skulle bli en realitet?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er selvfølgelig helt riktig det som Hedstrøm sier når han refererer til eierskapsmeldingen, knyttet til det å få en helhetlig plan for forvaltning av det statlige eierskap, og understreker behovet for å styrke det private eierskap. Jeg vil si at på lang sikt er det kanskje det siste punktet som er det absolutt viktigste, og det vil det da bli flere anledninger til også i oppfølgingen av Skauge-utvalget, ikke minst når det gjelder hvordan vi håndterer formuesbeskatningen, som har stor betydning for muligheten for å bygge opp privat kapital som kan gå inn i bedrifter.

Så sier representanten Hedstrøm at det ikke foreligger noen garantier knyttet til den intensjonsavtalen som er gjort, og hva den vil kunne bringe i fremtiden. Nei, det er altså slik, som i det forslitte uttrykket, at det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden. Men jeg velger nå ikke å tenke på hva som er alternativet til dette. Nå ønsker jeg å sette gjennomføringskraften inn på å realisere det som ligger der, med det jeg oppfatter som å være en industrielt kompetent eier, og prøve å få det på plass. Hva som måtte være av plan B og C, vil jeg måtte ta opp på det tidspunktet det blir aktuelt. Jeg har absolutt tro på at dette går. Jeg oppfatter styret som å ha tro på det vi kjører på, og det er det jeg setter inn alle krefter på å kunne realisere, av hensyn til statens verdier på den ene siden – men der er det jo ikke så mye igjen, så der er det ikke så mye å ivareta – og av hensyn til det industrielle miljøet og de ansatte i disse bedriftene. Jeg har i realiteten marginale økonomiske interesser isolert sett på statens hånd å ivareta. Så lenge man snakker om en børsverdi på 40 mill. kr, staten eier 50 pst., og det ligger inne betydelige miljøforpliktelser, er det andre ting som er «driven» i å få dette til, og det er det jeg konsentrerer meg om.

Inge Ryan (SV): Jeg har tre spørsmål til næringsministeren. Spørsmål 1: Er det slik at Regjeringa nå vil prioritere arbeidet med å rydde opp etter gamle miljøsynder på Raufoss? Spørsmål 2: Er det slik å forstå at næringsministeren vil bli en aktiv pådriver i å få til innovasjonsselskapet på Raufoss, at han tar Stortingets anmodning seriøst og jobber aktivt for å få et slikt innovasjonsselskap på plass? Og spørsmål 3: Statsråden har i mange sammenhenger opptrådt som en selger av statlig eiendom. Den siste antydningen var at han i hvert fall i enkelte stunder vurderer, så vidt jeg forstår, å selge Statkraft. Er det slik at statsråd Gabrielsen har en ambisjon om i sin tid som statsråd å få solgt mest mulig statlig eiendom, slik at han kan gå av som den statsråden som var best i klassen på det området?

Nå er det vel ikke noe problem, kanskje, at prisen alltid blir så høy. Når vi har hørt at Moxy Trucks AS skal selges for en krone, vil ikke de salgene som statsråden foretar, føre til noen store problemer for Norges Bank eller Finansdepartementet eller hvem det skulle bli.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det var tre spørsmål. Først miljøsaken knyttet til Raufoss, og om Regjeringen vil være en pådriver: Regjeringen er en pådriver, og det er tilstrekkelig å nevne navnet på miljøvernministeren for at det kommer relativt langt frem i bevisstheten hos de fleste. Når det gjelder det som er knyttet til forhistorien på Raufoss, er det selskapet selv som må foreta den opprydningen basert på den dialogen de har med miljøvernmyndighetene, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er miljøsynderen som skal betale for dette, og i dette selskapet eier altså staten 50 pst.

Så i forhold til dette med innovasjonsselskap, om statsråden vil være en aktiv pådriver. Ja, la meg snu på flisa og si at det er interessant å se at det er flere som begynner å engasjere seg i forhold til dette. Vi sa for ca. tre måneder siden at vi i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 skal legge frem en helhetlig innovasjonsplan, som ikke bare gjelder for Raufoss og det området, men som gjelder fra Lindesnes til Nordkapp, for å utløse alle de gode ideene som vi har i forhold til å føre videre den kompetansen som ligger i mange både clustere og bedrifter. Så der kan representanten Ryan være helt sikker på at statsråden vil være en drivende kraft.

Så spørsmålet knyttet til Statkraft. Representanten Ryan mistenkte statsråden for «i enkelte stunder» å ville selge ut Statkraft. Jeg har ingen aktuelle planer om nedsalg, utsalg, fusjoner pr. i dag, knyttet til Statkraft. Vi jobber med én sak, som vi annonserte overfor Stortinget i fjor vår, nemlig å omgjøre Statkraft fra statsforetak til aksjeselskap, for at Statkraft skal få de samme kommersielle betingelsene i markedet som andre aktører og ikke være utstyrt med en ekstra tursekk full av gråstein. Det er mitt anliggende pr. i dag – intet annet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Av hensyn til avviklingen av formiddagens møte vil presidenten nå foreslå at de resterende inntegnede talere får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Thore A. Nistad (FrP): Jeg vil få lov til å si litt om Raufoss ASA. Forretningsområdet til det som er igjen av Raufoss ASA, er i dag bremserørskoblingsprodukter, aluminium hjuloppheng til bilindustrien samt komponenter og systemer til vann- og gassindustrien. De viktigste markedene i dag er europeisk nyttekjøretøy- og personbilindustri.

Resultatet i Raufoss-konsernet har dessverre i den senere tiden vært svakt. Det har vært preget av lav lønnsomhet og betydelige regnskapsmessige tap. Konsernet har fra og med 1996 hatt 246 mill. kr i akkumulert underskudd etter skatt. Selskapets finansielle situasjon og svake inntjening innebærer at det er behov for å få på plass en langsiktig finansiell løsning for selskapet. Prinsippavtalen med det nederlandske Euralcom, målt til dagens børskurs, priser egenkapitalen til mellom 90 og 100 mill. kr. Sammenlignet med verdiene i 1990 og i 1996-97, som statsråden nevnte tidligere, er verdiene i dag bare en åttedel. Partene er enige om en verdsettelse av selskapet for salg til i størrelsesorden 400 mill. kr basert på totalvirksomhetsverdien.

Styrets opplegg innebærer en ny eierstruktur med internasjonal vinkling og industriell og finansiell styrke til å videreføre den vesentligste delen av Raufoss-konsernets aktiviteter. Særlig viktig er gjennomføringen av selskapets kapitalkrevende satsing på chassiskontrakten med General Motors. En ny flott fabrikk på Raufoss er i produksjon, og et nytt anlegg i Canada kommer i produksjon i 2003.

Denne utviklingen gir ekstra store utfordringer for utformingen av den norske næringspolitikken, og det er svært viktig å føre en aktiv politikk for nyskaping og legge til rette for kreativitet, ideer og nyetableringer. Det er her ideen om et innovasjonsselskap på Raufoss er spennende og fremtidsrettet tenkning.

Raufoss har gjennom de siste årene gjennomgått store forandringer, men tross alle disse endringer har det hittil gått bra, og det har stort sett vært suksess på de områdene hvor det har vært forandringer, og det håper vi også at det vil bli med det nye selskapet. Samtidig håper jeg at Regjeringen hurtigst mulig kommer tilbake til Stortinget med opprettelsen av et innovasjonsselskap. For det er dette selskapet som Raufoss og innlandet så sårt trenger i fremtiden.

Torstein Rudihagen (A): Statleg nedsal kan aldri bli eit mål i seg sjølv. Eg kan ikkje forstå anna enn at statleg eigarskap, så sant han blir utøvd bevisst og profesjonelt, vil vere noko av det beste både for Noreg og norske bedrifter, og vere med og sikre norsk verksemd her i landet. Når vi da likevel går for nedsal i Raufoss ASA, er det, som Grethe Fossli var inne på, på bakgrunn av nokså eintydig positive signal frå miljøet, både i bedriftene og hos dei tilsette, om at ein i høve til den situasjonen som Raufoss er i no, kanskje totalt sett har kome fram til ei god løysing. Så får vi sjå kva denne intensjonsavtalen med Euralcom vil føre til.

Det eg vil fokusere på, er det generelle problemet som både Raufoss ASA, næringsmiljøet på Raufoss og anna konkurranseutsett næringsliv står overfor. Dei deltek på mange måtar i ein internasjonal meisterskap kvar einaste dag – ein meisterskap som dei faktisk er avhengige av å vinne, iallfall på sine område. Regjeringa møter stort sett dette med følgjande svar: Det skal vere eit stramt budsjett, og det skal vere skatte- og avgiftslettar. Og ein refererer til at det jo er det næringslivet ønskjer. Ja, eg har òg høyrt det, men samtidig møter eg eit næringsliv, bl.a. på Raufoss, som seier at det i tillegg er behov for noko meir målretta næringspolitiske verkemiddel.

SND har fått kutt på sine område. Mange av dei gode programma som dei hadde, har blitt kraftig reduserte og borte. I ein slik situasjon er det i alle fall veldig viktig med ei sterk satsing på forsking og utdanning og samhandling mellom dette og næringsverksemd. I samband med salet har Raufoss ASA, Oppland fylkeskommune og SIVA teke initiativ til eit innovasjonsselskap for innlandet der dei ønskjer å bruke eventuelle frigjorde midlar for å styrkje nettopp ei nødvendig nyskaping i innlandet. Det er òg eit sterkt regionalt engasjement bak dette, og for SIVA vil ei slik etablering vere med og skape ein effektiv og god struktur for SIVAs nyskapingsaktivitet i innlandet.

Elles har jo òg Raufoss-miljøet i dag spennande linkar mot Noregs leiande teknologimiljø, bl.a. ved at SINTEF har gått inn på eigarsida i teknologiselskapet til Raufoss ASA. No var næringsministeren innom dette og uttrykte ein god vilje. Men eg håper inderleg at det blir meir enn ein god vilje. Her må det eit aktivt statleg engasjement til. Næringsministeren seier at det er klokt å utsetje dette, men det er eg ueinig i. Uansett salet her er det nødvendig at staten går inn og får dette innovasjonsselskapet på plass. Det er mi oppfordring til næringsministeren.

Svein Flåtten (H): Det er til nå bevilget i alt over 300 mill. kr på forskjellige måter til NOAH AS, og mye er tapt, særlig på Brevik-prosjektet. Det er derfor gledelig at det nå er et stort flertall for å selge ut virksomheten i Brevik, som har vært svært lite vellykket. Det er bare SV som vil fortsette å la staten eie et slikt tapssluk, som utvilsomt har satt også arbeidsplassene ved Langøya i Holmestrand i fare, der virksomheten foreløpig går godt.

Det hevdes i merknadene fra SV at det ikke er noen automatisk motsetning mellom offentlig eie og god bedriftsutvikling. Det er mulig, men en rekke erfaringer med statlig eierskap – hvorav vi faktisk behandler tre her i dag – viser at man fort kan komme på slike tanker. Det er oppsiktsvekkende at man ikke ønsker å legge til rette for en bedriftsstruktur i NOAH som sikrer arbeidsplassene ved den lønnsomme delen på Langøya. Tapene har i Brevik vært av en slik størrelse, og vil på grunn av inngåtte avtaler også i fremtiden bli av en slik størrelse at de ville vært veldig uheldige for den videre virksomheten ute på Langøya. Resonnementer om at fremtidig avkastning vil være innenfor rekkevidde om man får 25 mill. kr for noe man har investert 400 mill. kr i og taper et tosifret millionbeløp på hvert år, er nokså avanserte økonomiske betraktninger.

Jeg har oppfattet det slik at man går mot statlig salg av Brevik-avdelingen av rent ideologiske grunner. Det synes jeg er greit, men det hadde vært greiere hvis man i stedet for å pakke det inn i uforståelige argumenter og uholdbare økonomiske resonnementer, kanskje sa klarere fra om det.

Regjeringen har også bedt om fullmakt til å strukturere om resten av NOAH Holding og får flertall for dette. Dette er meget viktig for den videre utviklingen i Holmestrand ute på Langøya. I den situasjonen selskapet har vært i, har det vært en stor usikkerhet ved Brevik-prosjektet. Ved å få inn mer privat kapital, som forhåpentligvis vurderer risiko på andre måter, tror jeg vi kan hindre lignende prosjekter, og vi kan også trygge arbeidsplassene.

I hele vinter har det i denne salen fra både saksordførerens parti og fra SV vært luftet betydelige bekymringer for norske industriarbeidsplasser. I denne situasjonen og i denne saken har man som eier og ansvarlig for de samme industriarbeidsplasser en helt konkret anledning til å være med på omstrukturering av eksisterende industri som kan sikre et betydelig antall arbeidsplasser, der løsninger er anbefalt av et ansvarlig styre og av finansielle rådgivere. Jeg må si at da er det overraskende å registrere at de samme kritikere av industripolitikken ikke ønsker å delta i konkrete løsninger for de arbeidsplassene som de er opptatt av, men heller velger å risikoutsette både statens midler og arbeidsplassene.

Berit Brørby (A): Det er egentlig litt historisk, synes jeg, at Raufoss ASA i dag ikke lenger skal være på statens hender. 106 års statlig eierskap er altså over med det vi i dag kommer til å vedta.

Det som nå sies fra komiteens side om et innovasjonssenter, velger jeg å se positivt på, selv om jeg har hørt næringsministeren – og som vi sier på Hadeland: Det drar litt etter med ham akkurat i det spørsmålet. Men jeg ser på det som et skritt nærmere for å få et innovasjonsselskap på Raufoss på plass. Det kan virke betryggende, og etter min mening kan altså ikke Regjeringen komme tilbake og si: Dette er ikke vår sak, for det ble ikke penger igjen ved salget av Raufoss ASA. Staten har i over 100 år bygd opp industrimiljøet på Raufoss og har vært en god eier. Det er først de senere årene at det med staten som eier har skrantet litt.

Jeg mener at staten har et ansvar for utviklingen av Innlands-Norge. Oppland fylke og SIVA har sammen med ordførerne i regionen tatt initiativ til at et innovasjonsselskap skal komme på plass i innlandet. Om det blir frigjorte midler av salget av Raufoss ASA, burde de etter min mening selvsagt gå til ny kapital i et slikt innovasjonsselskap. Det er mye som tyder på – etter det jeg hørte næringsministeren si – at det blir nærmere null kroner igjen, men det må ikke hindre Regjeringen i neste omgang å gå inn med midler til et slikt innovasjonsselskap. Jeg mener faktisk at Regjeringens ambisjon bør være minst 100 mill. kr. Det skulle være unødvendig å fortelle næringsministeren om de utfordringer hele innlandet står overfor, med økende ledighet og et stort behov – og jeg understreker, stort behov – for næringsutvikling. Jeg forventer faktisk en positiv oppfølging, og ikke minst – jeg ber næringsministeren merke seg det: Hele distriktet venter på svar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.