Stortinget - Møte onsdag den 19. februar 2003 kl. 10

Dato: 19.02.2003

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 10

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

«Norsk Hydro legger ned sin leteavdeling i Harstad etter 23 års sammenhengende drift. Leteaktiviteten skal nå samles i Oslo, og 25 arbeidsplasser med høy kompetanse blir borte i Harstad. Begrunnelsen for denne sentraliseringen er at det er mer kostnadseffektivt å drive fra Oslo.

Frykter ikke statsråden at en slik sentralisering vil være til skade for den framtidige petroleumsaktiviteten i nord, og hva vil statsråden ev. gjøre for å forhindre at denne nedleggelsen finner sted?»

Statsråd Einar Steensnæs: Som et svar på de utfordringer Norsk Hydro står overfor både nasjonalt og internasjonalt, har Hydro valgt å samle sitt letemiljø på Kjørbo utenfor Oslo. For Harstad-kontoret vil dette, så langt jeg kjenner til, føre til en reduksjon fra 14 til 4 faglige stillinger. I tillegg vil de 11 administrasjonsstillingene som i dag er ved kontoret, forsvinne.

Jeg skjønner godt bekymringene for at en slik nedbemanning kan varsle en reduksjon i den framtidige oljeaktiviteten i nord. Det er imidlertid ikke grunnlag for å tolke omorganiseringen på en slik måte.

Omorganiseringen vil ifølge Hydro gjøre det mulig å utnytte kompetansen innen leting på en mer effektiv måte i forhold til potensialet i hele Hydros globale portefølje. Organisasjonen som etableres på Kjørbo, vil ha ansvaret for hele Hydros leteaktivitet, både nasjonalt og internasjonalt. Som et selskap i en konkurranseutsatt posisjon må Hydro ha anledning til å omorganisere for å tilpasse seg nye utfordringer. Det er nødvendigvis et ansvar for selskapet selv å vurdere organiseringen og omfanget på sin leteavdeling. Den betydelige reduksjonen i bemanningen ved kontoret i Harstad er likevel beklagelig, men også letemiljøene ved samtlige andre av Hydros kontorer vil nå bli redusert som følge av denne omorganiseringen.

Jeg legger for min del til grunn at denne omorganiseringen ikke vil være til skade for den framtidige petroleumsaktiviteten i nord, og håper at en slik effektivisering kan bidra til en mer offensiv leteaktivitet for Hydro på norsk kontinentalsokkel generelt.

Det er viktig at Hydro og andre oljeselskaper har fagmiljøer i Nord-Norge. Med rette forventes det at Nord-Norge skal kunne merke økt aktivitet på land i ulik næringsvirksomhet etter hvert som oljeaktiviteten flytter nordover. Harstad har i denne sammenheng et kompetansemiljø og en sentral rolle å spille i dette opplegget. Regjeringen ønsker å tilrettelegge for en slik utvikling med Harstad som et viktig kompetansemiljø. Men en videre utbygging av petroleumsmiljøene i nord forutsetter, ifølge Hydro, nye utbygginger her.

Regjeringen tar på alvor de utfordringene næringen står overfor med en del skuffende leteresultater i den senere tid. En av hovedutfordringene for å oppnå den langsiktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og også for å øke aktiviteten i de nordlige delene av sokkelen, er å gi industrien tilgang til nytt prospektivt leteareal. Vi har den senere tid tatt klare grep for å effektivisere leteaktiviteten både i modne og umodne områder på sokkelen.

Jeg har tillit til at disse tiltakene kan føre til en fornyet leteaktivitet på norsk kontinentalsokkel, og håper at dette igjen vil føre til nye funn og utbygginger som vil skape nye arbeidsplasser også i Nord-Norge.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må vel innrømme at jeg ikke er særlig imponert over det engasjement som statsråden legger for dagen når det gjelder å sikre Hydros tilstedeværelse i nord, i Harstad. Jeg synes ikke det nytter å si at man regner med at de kanskje kommer tilbake en gang.

Det som har skjedd her, synes jeg er dramatisk – riktignok har jeg fått opplyst andre tall når det gjelder de nedlagte arbeidsplassene, enn det statsråden har, men det kan vi diskutere senere. Samme dag som Hydro vedtok flytting fra Harstad, la Hydro fram sine beste resultat noensinne, og det harmonerer dårlig med det statsråden sier om behovet for omorganisering og effektivisering.

Det satses også på en videre petroleumsaktivitet i nord, og nordnorske støttespillere har gjort at man har kommet langt i det arbeidet. Men Nord-Norge kan ikke bli sittende igjen bare med problemene. Dette er alvorlig for den videre utvinningen. Hva sier statsråden til det?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har i mitt svar lagt avgjørende vekt på at framtidig petroleumsaktivitet skal baseres på en jevn sysselsetting, og at Nord-Norge skal få merke at petroleumsaktiviteten etter hvert flyttes nordover. Det må være en sammenheng mellom steder der petroleumsaktiviteten utvikles og de økte sysselsettingsvirkningene som dette får på aktiviteter i land.

Jeg legger for min del stor vekt på et nært samarbeid mellom industrien og myndighetene. Næringen vil om kort tid bli invitert til å nominere arealer i 18. konsesjonsrunde med forslag som de vurderer som særlig attraktive. Denne runden er planlagt utlyst i løpet av høsten 2003. Vi har også gående en utredning om konsekvenser for helårig petroleumsaktivitet i området mellom Lofoten og Barentshavet. Det vil også legge viktige føringer for den framtidige petroleumsvirksomheten i de nordligste områdene.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen for svaret.

Betyr det statsråden nå sier, at det som har skjedd, i framtiden får konsekvenser for selskapets aktivitet i nord? Og betyr det at statsråden vil vurdere strengere krav til selskapenes tilstedeværelse ved senere tildelinger av konsesjoner i nord og andre steder?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg legger ikke skjul på at jeg forventer at selskapene har en politikk som også kommuniserer i forhold til de forventninger og krav som finnes både i det nordnorske næringslivet og i det nordnorske miljøet generelt, om at det skal vises i aktiviteter i land når det er oljevirksomhet utenfor kysten av Nord-Norge. Hvorvidt det skal nedfelles i formelle krav eller kan formuleres på annen måte, ser jeg for min del ikke som avgjørende. Det viktigste er at næringen skjønner at dette er den forventning det politiske miljø har til oljeselskapene.