Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til olje- og energiministeren:
«Kraftprognoser viser at dersom ikke
noe gjøres i forhold til kraftbalansen, utover Regjeringens
varslede tiltak, vil vi med et tørrår
i 2010 ha et underskudd på ca. 43 TWh. Olje- og
energiministeren har uttalt et ønske om mer import av strøm
til Norge. Grunnen er at vi ikke er selvforsynt med energi.
Kan statsråden redegjøre
for hvilke kraftkilder den importerte energien kommer fra, og hvilke
miljøkonsekvenser en fremtidig kraftimport vil innebære?»
Statsråd Einar Steensnæs: Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere
det enkelte år, er ett grunnleggende forhold ved dagens
energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet. I år
har vi til fulle fått oppleve hvor sårbar den
norske elektrisitetsproduksjonen er for variasjonene i
nedbøren. Det andre grunnleggende forholdet er
at det gjennom mange år har vært en svak vekst i
produksjons- og overføringskapasiteten i forhold til veksten
i forbruket. I de nærmeste årene er det grunn
til å regne med at kraftbalansen vil bli strammere enn
den er i dag.
Regjeringen ser det som helt avgjørende
at det nå legges opp til en politikk som bedrer sikkerheten
i energiforsyningen på lengre sikt. Et slikt
arbeid er allerede igangsatt, og det forberedes en melding til Stortinget
som sammenfatter vurderingene på dette området.
På bakgrunn av de erfaringer vi gjør
oss denne vinteren, vil det være viktig å følge
opp med både en faglig evaluering
og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet.
Særlig vil det være viktig å utrede
om hensynet til forsyningssikkerheten kan ivaretas på en bedre
måte enn i dag. I denne sammenheng er det også naturlig å se
på om det er behov for justeringer i lovgivningen. Det
er for tidlig å konkludere med hvilke tiltak som kan være
aktuelle for å bedre sikkerheten i energiforsyningen,
men målet for gjennomgangen er å sikre tilstrekkelig
energi til enhver tid til akseptable priser til både industri,
offentlig forvaltning og private husholdninger.
Representanten Klungland viser til import av
strøm som et aktuelt tiltak. Med den norske vannkraftavhengigheten
er det uten tvil en fordel å være tilkoblet
et større og mer stabilt marked enn det norske. Dette gjelder
overføringsforbindelser til Norden og til andre
europeiske land. Miljøvirkningene av utvekslingen over
slike forbindelser vil imidlertid variere. Både
atomkraft- og kullkraftverk og andre mindre
miljøvennlige energiproduksjoner vil selvfølgelig
være involvert i dette.
Jeg vil imidlertid understreke at vi bør
ha som mål å øke energiproduksjonen i Norge
og dermed redusere avhengigheten av en slik import. I store deler
av 1990-tallet hadde Norge nettoeksport av kraft på grunn
av rikelig nedbør.
Jeg ser det derfor som nødvendig med
omfattende tiltak over et bredt felt for å bedre
kraftbalansen. Politikken må basere seg på innsats
på en rekke områder, som til sammen kan bidra
til en ønsket utvikling på lang sikt.
I tillegg til å styrke overføringskapasiteten
vil elementer i en slik politikk bl.a. være satsing
på energisparing, nye fornybare energikilder, opprustning
og utvidelser av vannkraftanlegg samt økt bruk av naturgass – både
den innenlandske bruk av gass direkte
til ulike formål og i gasskraftverk med CO2-håndtering.
Rolf Terje Klungland (A): I energispørsmål
og miljøspørsmål
er det viktig å se framover, spesielt sett i forhold
til de opplevelsene vi har hatt i vinter.
Norge importerer altså dansk
kullkraft, polsk brunkull, og på TV 2 i går
var det et innslag om at vi importerer atomkraft fra anlegg som
det i Tsjernobyl. Jeg skal derfor gjenta spørsmålet
mitt, for jeg følte at statsråden svarte på energispørsmål:
Kan statsråden redegjøre for hvilke kraftkilder
den importerte energien kommer fra, og hvilke miljøkonsekvenser
en framtidig kraftimport vil innebære? Det er jo i forhold
til det at en må vurdere hvilke tiltak som skal settes
i gang i Norge, f.eks. om en skal bygge gasskraftverk. Her har aktørene
etterlyst klare svar.
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder innslaget i TV 2,
som jeg kommenterte uten å vite hva som kom foran,
vil jeg bare vise til at over den norske
grensen kommer det bare vannkraft til den norske
elektrisitetsproduksjonen. Derimot importerer Finland betydelige mengder
av kraft fra kjernekraftverk, men dette kommer hele det
nordiske markedet til gode. Elektronene er imidlertid like
uansett, så det vi må se på når
det gjelder hvilke typer energi som kommer inn til Norge, er faktisk hvilke
typer energi som importeres til det nordiske elmarkedet. Og da er
det, som jeg sa i mitt første svar, både kullkraftverk,
vannkraftverk og atomkraftverk som er inne.
Vårt mål er å gjøre
oss mindre avhengige av dette. I de siste 25 årene
har vi bare hatt fire år med import
av kraft. Det sier litt om den gunstige posisjonen vi
har hatt. Vi må sørge for at vi har den samme
gunstige posisjonen framover, slik at Norden blir mer en eksportør
av kraft enn en importør av kraft.
Rolf Terje Klungland (A): Kraftprognoser viser altså at med
Regjeringens politikk kan vi risikere å få en situasjon
med underskudd på 43 TWh i 2010. Statsråden sa også i
sitt første svar at han regnet med et strammere marked
i dag. For Arbeiderpartiet virker
det ikke som om situasjonen tas helt på alvor
av statsråden og Regjeringen, og spesielt ikke
i forhold til diskusjonen om energipriser. For et strammere marked
vil jo nødvendigvis også bety økte
energipriser. Men spørsmålet blir om vi skal føre
en «skit i Norge, leve Toten»-politikk,
at vi ikke skal se de internasjonale forpliktelsene som
vi faktisk har på miljøområdet. I den
sammenheng mener vi at det ikke er noen
tvil om at utvikling av gassproduksjon
i Norge, også til energiformål, vil
være det beste. For statsråden er jo heller ikke
imot produksjon av gass.
Statsråd Einar Steensnæs: Det er riktig. Regjeringen jobber målbevisst
for å introdusere gasskraftverk i den norske
og nordiske elektrisitetsproduksjonen, men det er riktignok gasskraftverk
med CO2-håndtering. Derimot er det gitt tre konsesjoner,
som også representanten Klungland kjenner til,
hvor man har anledning til å produsere for det nordiske
elmarkedet. Dette er konvensjonelle gasskraftverk uten CO2-håndtering,
som har fått konsesjon på bakgrunn av
den tidligere arbeiderpartiregjeringens betingelser. De
betingelsene er de samme i dag som de alltid har vært.
Denne regjeringen har altså ikke endret
noe på dette. Men jeg er enig med representanten Klungland
i at vi må unngå at vi i 2010 er i en situasjon
hvor vi har en mangel på 40–50 TWh. Det
er Regjeringens politikk å sørge for mer kraft
inn i markedet, slik at vi unngår dette underskuddet og
samtidig sikrer oss i tørrårssituasjoner med bedre
kabling mot utlandet.