Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Signe Øye (A) (ordfører for sakene): Vinteren har vært lang og kald, og kraftreservene har vært lave. Det har resultert i høye strømpriser, ja, til tider svært høye strømpriser. Strømregningene som nå kommer, er mye høyere enn normalt. Mange husholdninger klarer en slik uventet høy regning, men mange får problemer. Derfor vil Stortinget i kveld vedta er rekke forslag som vil være til god hjelp for dem som nå har fått problemer med å betale strømregningen.

De tiltakene som kommunalkomiteen nå behandler, er både strakstiltak og nye varige tiltak innenfor bostøtteordningen. Mer langsiktige vedtak som mer tilgang til strøm, tilskudd til varmepumper, flere energisparende tiltak m.m., behandles i energi- og miljøkomiteen og vil ikke bli berørt.

Arbeiderpartiet er meget tilfreds med at det nå ser ut til at vi får gjennomslag for nesten alle de forslagene som vi har fremmet. Det er bra.

Regjeringens løsning når det gjelder de høye strømregningene som nå er kommet, var å gi et beløp på kun 700 kr til de 106 000 husstandene som er berettiget til bostøtte i dag. Det var ikke mye i forhold til lovnadene fra statsrådene, bl.a. i TV-debatter. Derfor mener nå hele komiteen at dette er altfor lite og ikke står i forhold til den ekstra økningen på strømregningene som nå er kommet. Det er derfor gledelig at en samlet komite nå er enig om å heve dette beløpet fra 700 kr til 2 500 kr. Dette innebærer nemlig at 73 500 alderspensjonister og uføretrygdede samt 32 500 barnefamilier, vesentlig, automatisk får en sjekk i posten rundt månedsskifte, uten å måtte foreta seg noe. Det er en målrettet ordning, lite byråkratisk, og pengene kommer raskt ut til dem som trenger dem.

Men her stopper dessverre enigheten i komiteen i forhold til tiltakene i bostøtteordningen.

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enige om at inntektsgrensene, altså hvor mye du kan tjene for å få bostøtte, er altfor lave. Inntektsgrensen for å få bostøtte for en familie med to voksne og ett barn var i 2002 slik at familien samlet ikke kunne tjene over 157 000 kr. Tilsvarende var grensen for en enslig forsørger med ett barn 143 600 kr. Ved å heve disse beløpsgrensene vil flere barnefamilier med svært lave inntekter og høye boutgifter komme inn under ordningen. Derfor vil et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gå inn for å øke inntektsgrensene med 30 000 kr i forhold til grensene pr. 31. desember 2002. Det var det samme forslaget som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ble nedstemt på i budsjettet for i år. Nå har Fremskrittspartiet skiftet side, slik at det blir flertall, og ingen ting er bedre enn det.

Når Regjeringen sier at grensene er hevet noe for noen fra 2002 til 2003, er dette en godt bevart hemmelighet som ikke framkommer i noen dokumenter. Men nå skal det ikke være noen tvil lenger. Grensene skal i forhold til i fjor økes med 30 000 kr for alle fra 2. tertial i år. Det vil etter Regjeringens beregninger gi bostøtte til ca. 12 000 nye barnefamilier med svært lave inntekter.

Arbeiderpartiet mener dette er god fordelingspolitikk, og det vil være til stor hjelp for mange barnefamilier med lave inntekter som har problemer med å få betalt husleia. I brev til komiteen for ikke mer enn to måneder siden har kommunalministeren beregnet dette til å koste 180 mill. kr på årsbasis, og dermed 120 mill. kr fra 2. tertial. Det bevilges nå.

Det er riktig som det er hevdet, at utbetaling av bostøtte til disse nye barnefamiliene først vil skje etter sommerferien, men kommunene må kunne håndtere en slik utfordring. Nå er det viktig å få ordningen på plass.

Regjeringen viser til at den tidligere ordningen med at boligen skulle være finansiert i Husbanken for at en kunne få bostøtte, fra årsskiftet nå er avviklet for barnefamilier. Det er Arbeiderpartiet enig i, men fortsatt er det et slikt krav for andre grupper som får bostøtte. Slik det er nå, er dette en forskjellsbehandling, og det ville vært interessant å høre hva statsråden mener om det.

I dag er det slik at alderspensjonister, uføretrygdede og etterlattepensjonister i tillegg til vanlig bostøtte får et tilskudd til lys og varme fordelt etter hvor i landet de bor. Det får ikke barnefamiliene. Dette mener Arbeiderpartiet er urettferdig. Derfor går Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i innstillingen inn for at støtte til lys og varme også skal innføres som en permanent ordning for barnefamiliene nå. Men her svikter Fremskrittspartiet.

Likevel er det gledelig at Fremskrittspartiet støtter et forslag om i hvert fall å gå inn for en midlertidig ordning med støtte til lys og varme også for barnefamilier for første tertial i år. Det koster 31,5 mill. kr og kan utbetales umiddelbart.

Komiteen innser at selv om vi nå gir støtte til store grupper og utvider disse gruppene vesentlig, vil det fortsatt være mange som vil få problemer med de høye strømregningene som nå daler ned i postkassene med korte betalingsfrister.

Selv om mange vil prøve å mestre de økte utgiftene, vil noen måtte trenge hjelp gjennom kommunen. Dette er en ekstraordinær situasjon, forhåpentligvis av tidsmessig avgrensning, og som er påført dem utenfra. I en slik situasjon mener en samlet komite at det ikke er rimelig at det stilles krav om å kvitte seg med bil, hytte, barns sparekontoer osv. for å få hjelp gjennom kommunen. Derfor ber komiteen sosialministeren gjennom rundskriv å presisere fortolkningen av sosialtjenestelovens bestemmelser om økonomisk stønad. Sosialtjenesteloven gir nok rom for en slik tolkning i dag også, men det er grunn til å tro at praktiseringen er forskjellig rundt omkring i kommunene. Derfor er det behov for en presisering gjennom et rundskriv til kommunene nå.

Men skal vi få til denne muligheten som vi ber kommunene om nå, må kommunene være sikre på at det følger penger med. Derfor er det merkelig at Høyre og Kristelig Folkeparti, som er enige i at sosialministeren skal sende rundskriv til kommunene, ikke kan være med på å bevilge penger nå, slik at det vises vilje fra Stortinget til å gi kommunene denne muligheten vi ber om. For det må være helt klart at med den økonomien kommunene har, kan vi ikke pålegge dem å være mer romslige overfor noen grupper uten at det vil gå ut over andre. Det mener Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet at det ikke skal gjøre, og vi vil gå inn for en bevilgning til kommunene allerede nå. Disse partiene har forskjellige forslag til en slik bevilgning i innstillingen, men vil subsidiært støtte Arbeiderpartiets forslag på 130 mill. kr.

En enstemmig komite ber Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legge fram en vurdering av hvordan kommunenes økonomiske situasjon påvirkes av de økte strømprisene, herunder økte kostnader til sosialhjelp.

Så til forslagene. For Arbeiderpartiet har det vært av stor betydning å få flertall for tiltak som kan hjelpe dem som trenger hjelp nå. Det er lagt ut et fellesforslag fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet om å bevilge 130 mill. kr til kommunene over skjønnsposten, samt bevilgninger til bostøtte på 151,5 mill. kr. Denne posten på 151,5 mill. kr inneholder 120 mill. kr for å øke inntektsgrensene med 30 000 kr, samt 31,5 mill. kr til tilskudd til lys og varme for første tertial 2003 som et engangstilskudd til de 32 500 barnefamiliene som i dag ikke får et slikt tilskudd.

Som en konsekvens av det tar ikke Arbeiderpartiet opp sitt mindretallsforslag, forslag nr. 1, fordi dette forslaget har samme bevilgningsbeløp til kommunene som fellesforslaget, 130 mill. kr. Men jeg tar opp forslag nr.8, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten har tatt opp det forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Peter Gitmark (H): Hvorfor forandrer Arbeiderpartiet gjentatte ganger sin politikk, fra posisjon til opposisjon? Hvorfor foreslo Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for 2001 å fjerne støtten til lys og varme gjennom bostøtten når partiet to år etter synes denne ordningen er meget viktig? Er det fordi partiet beveger seg mot å bli et populistparti?

Hvorfor foreslo Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for 2002 redusert bostøtte til alle utenfor de fire største byene, når de ett år etter sier at bostøtten er en treffsikker ordning som må økes for alle? Er det fordi Arbeiderpartiet har blitt et populistparti?

Og hvordan henger det sammen at Arbeiderpartiet advarte, ja, iherdig kjempet mot kostnader som ikke kom i budsjettet, når partiet halvannet år etter er pådriver for å øke statens utgifter med en halv milliard kr utenom budsjettet? Er det fordi Arbeiderpartiet har blitt et populistparti?

Signe Øye (A): Nei, Arbeiderpartiet er ikke et populistisk parti. Vi fører en økonomisk politikk som vi kan stå for. Vårt forslag til budsjett var på lik linje med eller kanskje enda strammere enn Regjeringens, som ble vedtatt her i Stortinget. Vi fører en målrettet økonomisk politikk, og vi mener at ordningene i bostøtten er målrettede tiltak. Vi mener at hvis vi skal gi noe til noen, må dette være målrettet, slik at de som trenger det, får det. Det er en helt annen politikk enn den Høyre fører, der skattelette står øverst på menyen.

Vi mener at de tiltakene i bostøtteordningen som vi nå får flertall for, er de samme ordningene som vi gikk inn for i budsjettet for 2003. Da fikk vi dessverre ikke flertall for dem. Nå er vi glad for at vi kan få dette igjennom.

Når det gjelder den halve milliarden, vil Arbeiderpartiet dekke inn dette i revidert nasjonalbudsjett. Nå er det snakk om å bevilge 130 mill. kr til kommunene. I vårt alternative budsjett for 2003 var bevilgningen til kommunene 3 milliarder kr mer enn det Regjeringen foreslo. Da mener jeg at det nå er urimelig å hevde at vi ikke har tenkt å finne inndekning for de midlene som vi nå går inn for å bevilge.

Per Sandberg (FrP): Representanten Øye sa i sitt innlegg på et punkt at Fremskrittspartiet sviktet. Fremskrittspartiet sviktet! Etter min oppfatning har Fremskrittspartiet beveget seg ganske betraktelig i disse sakene rett og slett for å ta ansvar for alle de menneskene som er kommet i et uføre på grunn av den politikken som er ført av Arbeiderpartiet gjennom tiår. Arbeiderpartiet har gjort klienter av en hel masse mennesker i dette landet, og nå står vi overfor en situasjon der vi er nødt til å tilbakeføre pengene på en eller annen måte. Det er trist.

Representanten Øye var også i sin svarreplikk i sted inne på at Arbeiderpartiet hadde så mye mer penger til kommunene i sitt alternative budsjett. Jeg registrerte at representanten Øye nevnte 3 milliarder kr mer til kommunene. I dag ligger det altså på bordet et forslag fra Fremskrittspartiet om en tilleggsbevilgning til kommunene på 500 mill. kr, og det stemmer Arbeiderpartiet imot.

Jeg tror faktisk, i likhet med forrige replikant, at Arbeiderpartiet nå beveger seg langt inn i populistenes rekker. De har nå i over et år skreket på mer penger til kommunesektoren. Det er ikke mer enn en uke siden at Arbeiderpartiet var sterkt på banen i forhold til at kommunene manglet midler. Her har Arbeiderpartiet mulighet til å gi mer midler til kommunene, men de sier altså nei. Er det det at Arbeiderpartiet er veldig opptatt av stramhet i budsjettene, som gjør at de nå ikke vil være med Fremskrittspartiet på å bevilge 500 millioner kr til kommunene? Eller er det rett og slett populismen som rår, at de bare snakker i store ord når det passer dem selv? Og i forhold til det representanten Øye sa i sted: Hvor i revidert ønsker Arbeiderpartiet å dekke inn den halve milliarden som de står bak i dag?

Signe Øye (A): Ja, Arbeiderpartiet mener at Fremskrittspartiet, selv om de også skal få mye ros for denne innstillingen, har sviktet på ett område. Det gjelder innføring av en permanent ordning om støtte til lys og varme for barnefamiliene. Det er helt klart en urettferdighet at barnefamiliene ikke skal få den samme muligheten til slik støtte som pensjonister og uføretrygdede. Men vi er glade for at Fremskrittspartiet er med på å øke inntektsgrensen i bostøtteordningen med 30 000 kr, og at vi også nå klarer å innføre et tilskudd til lys og varme for første tertial. Det er dog litt.

Så sier representanten Sandberg at det er populisme å bevilge penger til kommunene nå. Men da vil jeg minne om at det er Fremskrittspartiet som uten å vite spesielt mye om hvordan behovet vil bli i kommunene, nå vil bevilge 500 mill. kr. Vi mener det er «tenk på et tall». Vi legger derfor inn 130 mill. kr nå, samtidig som vi ber om at statsråden kommer tilbake i revidert med et mer eksakt tall, i tråd med det det er bruk for, for jeg tror at ingen av oss pr. dato vet hvor mye kommunene kommer til å måtte yte i ekstra sosialhjelp.

Karin Andersen (SV): SV er veldig glad for at Arbeiderpartiet nå lytter til hvordan det går med folk når strømregningen blir veldig høy. Jeg merker meg at noen synes det er populisme. Jeg oppfatter det som å ta folk på alvor, og at Arbeiderpartiet er langt mer lydhørt overfor folk som har problemer nå, enn det de var for kort tid siden. Det synes jeg er positivt og fortjener ros.

Det er ingen tvil om at det som nå skjer, er en del av den «store» politikken. Både regimet på energimarkedet og at forskjellene i samfunnet har økt, er jo grunner til at vi nå opplever at strømprisene svinger og til dels blir kraftig høye. Det er veldig mange som har veldig dårlig råd og ikke kan makte en regning som er et par tusenlapper høyere enn det den bruker å være.

Så hørte jeg at representanten Øye i innlegget sitt var veldig opptatt av at vi nå skulle finne målrettede tiltak. Jeg er enig i det, i denne akutte situasjonen. Men er Arbeiderpartiet og representanten Signe Øye enig med SV i at det her må en kraftig omlegging til, både når det gjelder energipolitikken og når det gjelder en mer rettferdig fordeling, slik at forskjellene mellom folk blir mindre? Da vil vi både få et strømregime der folk ikke blir så avhengige av strøm til oppvarming og kan være tryggere på hvordan regningen ser ut, og vi vil få færre som får så dårlig råd at de ikke tåler noen svingninger på dette området. Jeg har lyst til å utfordre Arbeiderpartiet litt på det, slik at man ikke – for å si det slik – havner i den høyrepolitikken som sier at man skal la markedet styre det meste, og at man skal gå inn for en skattelettepolitikk, og så skal man ha en målrettet politikk, altså en type veldedighetspolitikk, overfor dem som får det vanskelig. Det er SV dypt uenig i, og vi håper at Arbeiderpartiet er enig med oss i det.

Signe Øye (A): Arbeiderpartiet og SV er nok enige på mange områder i denne innstillingen.

Jeg mener at Arbeiderpartiet tar folk på alvor og også er lydhøre. Jeg viser til at vi nå har kommet med flere tiltak som gjør at det blir lettere å klare de høye strømregningene.

Vi mener også at det er altfor store forskjeller i dette samfunnet, og at vi må ha en mer rettferdig fordeling. Det kan bl.a. gjøres gjennom skattepolitikken. Vi mener at skal vi gi skattelette, er det viktig at vi prioriterer dem som tjener minst.

Når det gjelder energipolitikken, er ikke Arbeiderpartiet og SV enige på alle områder. Vi mener at vi skal ha sparetiltak, og at vi skal ta i bruk alternativ energi. Men vi mener også at vi bør få mer kraft på markedet. Det ville sannsynligvis ha gitt en annen pris på den strømmen som vi nå må kjøpe fra bl.a. Tyskland. Det blir kanskje et paradoks at vi nå kjøper kullkraft fra Tyskland og aksepterer det, men dersom vi snakker om å bygge CO2-gasskraftverk i Norge, er ikke det akseptabelt.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og SV på veldig mange områder i denne innstillingen er enige. Jeg tror vi har klart å gjøre et løft, ikke bare i en presset situasjon, men et løft som kommer til å merkes for dem som i overskuelig framtid vil ha det dårligst.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg tror vi i denne salen svært raskt vil kunne bli enige om at prisene på elektrisk kraft har nådd uvante høyder den siste tiden. Videre er vi helt enige om at det nå er mange husholdninger her i landet som har og som vil få problemer med å betale de høye strømregningene. Det gjelder selvfølgelig spesielt husholdninger med lave inntekter. For å møte denne akutte situasjonen raskt har Regjeringen foreslått å utbetale et engangsbeløp gjennom bostøtten til de 106 000 husholdningene som i dag kommer inn under bostøtteordningen, og som har svært lave inntekter. Et viktig poeng her er altså at man foreslår å øke tilskuddet til de 73 000 husstandene som allerede har fått støtte til lys og varme gjennom bostøtten, samt å utvide dette til også å gjelde de 32 500 husstandene som i dag ikke er berettiget til en slik støtte. Dette vil i all hovedsak gjelde barnefamilier med svært lave inntekter.

Jeg er i likhet med en enstemmig kommunalkomite enig med Regjeringen i at en utvidelse av ordningen må gjøres enkel, slik at de som har sterkest behov for tilskudd, får rask hjelp med å kunne betale strømregningen. Videre er vi opptatt av at man finner frem til ordninger som er mest mulig treffsikre, uten at man etablerer nye byråkratiske strukturer. Da vil det også være mulig med utbetalinger, som Regjeringen har lovet, allerede rundt månedsskiftet februar/mars, slik at de som aller mest trenger denne håndsrekningen, får den nå når de trenger den som mest.

Fra Høyres side er vi enig i at 2 500 kr til alle bostøttemottakere vil være et betydelig bidrag til veldig mange av de husstandene som er sterkest rammet av høye strømpriser. Dette er et treffsikkert tiltak for dem som har kombinasjonen lave inntekter og høye boutgifter. Dette opplegget, som ligger som forslag til vedtak i Stortingets møte, vil ha en totalkostnad på 265 mill. kr, eller 190 mill. kr mer enn hva som lå i Regjeringens opprinnelige forslag.

Videre er komiteen samlet om å be Regjeringen gjennom rundskriv oppfordre kommunene til å vise den fleksibilitet som lov om sosiale tjenester gir rom for. Dette vil kunne gi kommunene noe høyere sosialutgifter, selv om mange husstander nå får god hjelp via engangstilskuddet over bostøtten. Den totale effekten av dette vil vi først se senere på våren, og den naturlige anledningen til å se nærmere på dette vil være gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Videre kan det være grunn til å understreke også det poeng at Regjeringen i løpet av året også vil legge frem en mer helhetlig gjennomgang av boligpolitikken, bestilt av Stortinget. I denne boligmeldingen vil bl.a. bostøtten stå i fokus, og det er svært gode grunner til å diskutere mer grunnleggende endringer i både strukturer og satser i den sammenhengen. Diskusjonen nå vil dreie seg om hvor stort omfanget av den akutte hjelpen skal være. Fra regjeringspartienes fraksjon i kommunalkomiteen er anbefalingen til Stortinget helt klar. Vi er med på forslaget om å bevilge 2 500 kr til de 106 000 husstandene som får bostøtte, og det er en hjelp som vil være på konto om få dager.

Så er det vårt ønske at vi i sammenheng med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett får mulighet til å vurdere innretningen på og eventuelt omfanget av ytterligere tiltak for å avhjelpe virkningen av en litt kald og ekstraordinært strømfattig vinter.

Mange kommuner har tøffe økonomiske vilkår for tiden, og det ville vært ønskelig å ha størst mulig handlefrihet til å vurdere hvor skoen trykker mest utpå våren når det er tid for revidert budsjett.

For regjeringspartiene betyr dette at vi vil stemme for komiteens innstilling, dog med unntak av forslaget om en økning av overslagsbevilgningen for bostøtte på kapittel 580 post 70.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eit fleirtal, alle minus regjeringspartia, foreslår i dag å løyve 130 mill. kr til kommunesektoren, og har ein ganske forpliktande merknad om å støtte opp om kommuneøkonomien i revidert nasjonalbudsjett. Regjeringspartia sine representantar i komiteen foreslår null i denne omgangen og har ein etter mi meining lite forpliktande merknad om den økonomiske situasjonen i kommunesektoren. Men eg er glad for at Høgre òg meiner at kommunane må vise den fleksibiliteten som lov om sosiale tenester gir rom for. No er det òg slik at auken i straumprisen nok vi bli mest merkbar i april månad. Då er det all grunn til å tru at kommunane må stille enda meir opp for dei som har eit lågt inntektsgrunnlag.

Mitt spørsmål til representanten Hogsnes blir: Ser representanten Hogsnes at denne situasjonen kan bli dramatisk for kommunesektoren gjennom anslått store utbetalingar i samband med sosialhjelp? Og kan eg oppfatte representanten slik at Høgre vil vere villig til å vere med på å kompensere for dokumenterte meirutgifter for kommunane fullt ut, eller er det slik at representanten Hogsnes ikkje er sikker på om kommunane vil få meirutgifter som følgje av desse stønadskostnadene? Eg er litt usikker på det, ettersom eg la merke til at representanten Hogsnes sa at kommunane vil få noko høgare utgifter til sosialhjelp.

Hans Kristian Hogsnes (H): Som jeg forsøkte å gi klart uttrykk for i mitt innlegg, tror jeg nok vi i dag ser konturene av at kommunene vil få merutgifter. Hvor mye det blir snakk om, og i hvilket omfang de enkelte kommuner vil gå inn i denne problemstillingen, gjenstår å se, og vi holder åpent for å se dette i sammenheng i revidert budsjett. Den handlefriheten ønsker vi oss, det å kunne se hvor skoen trykker mest: Er det her vi skal bruke ressursene, eller vil det være andre områder hvor vi bør revidere budsjettet mer? Jeg tror vi kan diskutere til langt på kveld utsiktene for kommuneøkonomien. Vårt poeng er at vi mener at det er feil å binde oss opp nå, om vi snakker om 500 mill. kr, 300 mill. kr eller 130 mill. kr. Det vi ber om, er en frihet til å kunne se dette i en mer total sammenheng når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett. Om situasjonen er dramatisk? Ja, noen steder kan den fortone seg dramatisk. Rapporter fra andre steder tyder på at man har god kontroll på situasjonen. Dette vil vi få en bedre helhet i lenger ut på våren.

Karin Andersen (SV): Høyre liker å si at de er mest opptatt av individet, og at man skal fokusere på det. I denne saka har det vel nesten som aldri før vært gitt løfter til individene. Jeg står her med et ark foran meg, der jeg har skrevet ut hva de ulike partiene har sagt på TV om saka. For eksempel Jan Petersen, som er leder i Høyre, sier at vi må hjelpe dem som virkelig trenger det, gjennom det Regjeringen nå foreslår, og ved individuell hjelp på sosialkontoret. Det oppfatter jeg skulle være en forsikring til den enkelte om at de faktisk fikk hjelp. Men det er en realitet at det Regjeringen foreslo, på ingen måte sikret det, verken gjennom bostøtteordningen eller gjennom sosialkontorene. Når regjeringspartiene nå har blitt med på forslaget om at kommunene må ha noen unntaksfortolkninger av sosialhelsetjenesteloven, er jo det en erkjennelse av at det faktisk var nødvendig for å møte de individuelle behov.

Men det vi også vet, er at kommunesektoren har lite penger, og i den grad de ikke har penger og ikke får klar beskjed om at de også får det, vil kommunene sjølsagt måtte tolke dette svært strengt. Ser ikke representanten Hogsnes at man ved å være så tilbakeholden overfor kommunene med å gi dem et signal nå om at det kommer mer penger, er med på å forhindre den hjelpen som også hans partileder har stått på TV og lovt det enkelte menneske som får problemer med strømregningen, og at det vil være vanskelig å oppfylle dette løftet uten at man samtidig sikrer at de som skal betale ut denne sosialhjelpen, faktisk har noen penger å betale med?

Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg er ikke enig i den konklusjonen representanten Andersen nå trekker. Jeg vil påstå at vi fra regjeringshold er svært individorientert. Det er nemlig det dette handler om, hvordan det enkelte menneske både opplever situasjonen og klarer å mestre situasjonen. Da tror jeg at det er viktig å være tydelig på at vi her snakker om å gi en håndfast hjelp til dem som trenger det mest. Det må skje raskt, og det må skje ubyråkratisk. Det betyr at vi må stå fast ved løftet om at utbetalinger vil komme til de definerte gruppene allerede i månedsskiftet februar/mars. Da vil vi sikre hjelp til dem som trenger det mest.

Så foreligger da adgangen til å se dette i et helhetsbilde, å se hvordan den kommunale økonomien totalt utvikler seg. De som nå er klare til å trekke helt bastante konklusjoner og nedfelle det i helt konkrete tall allerede nå, vil jeg si er dristige. Vi velger å be om å få adgang til å se på dette i en helhet når vi behandler revidert.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det kunne vera freistande å spørja Hans Kristian Hogsnes om han kan finna noko anna eksempel på at ein ved løyvingar i Stortinget kan tru at 700 kr, som Regjeringa har føreslått i sin proposisjon, rekk så langt. Det skal eg lata vera, for det har regjeringspartia i Stortinget innsett: 700 kr er altfor lite, og dei stiller opp på fleirtalet sitt beløp på 2 500 kr. Det er bra.

Men så er det noko forunderleg over det som Hans Kristian Hogsnes i dag seier når det gjeld kommunane sin situasjon. Han seier at kommunane kan koma til å få høgare sosialutgifter. Men han er ikkje oppteken av korleis kommunane skal handtera dette, han er oppteken av at regjeringspartia skal ha opning for å ha handlefridom i det reviderte budsjettet. Han har erfaring som ordførar. Trur han at ordførarane kan forhalda seg til ei vurdering som skal gjerast i revidert budsjett, utan i det heile å få melding om at det kjem pengar, i det rundskrivet som no skal sendast ut?

Eg synest det er oppsiktsvekkjande at ein tidlegare ordførar ikkje innser, når vi her ber om ei presisering, som òg regjeringspartia er med på, og dermed veit at kommunane må betala ut ekstra midlar, at vi må vera innstilte på å stilla opp med pengar. Beløpet kjenner ingen, men det som i dag får fleirtal, er iallfall eit signal om at her stiller Stortinget opp, her skuvar vi ikkje berre problema føre oss.

Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg tror det ligger i det jeg sa i mitt innlegg, og i den erkjennelsen at det er et bredt flertall i denne salen for å gi 2 500 kr til hver av bostøttemottakerne, at vi synes 700 kr var i knappeste laget i denne situasjonen. Derfor er vi villig til å ta det ansvaret her i salen.

Men like mye som jeg stoler på at denne salen senere på året vil ønske å se den økonomiske situasjonen i en helhet, stoler jeg på, med min kunnskap om Kommune-Norge, at kommunene også ønsker noe av denne friheten. Jeg tror de færreste kommuner i dag er i stand til å si helt eksakt hvordan denne situasjonen vil være om et halvt år, og hvor store uttellinger vi her snakker om. Jeg stoler på kommunenes evne til å husholdere, og jeg har lang erfaring med at de fleste kommuner her i landet er meget gode på å vite hva som er best for sine innbyggere, og er i stand til å prioritere dem som trenger den ekstra håndsrekningen som kan komme på tale når situasjonen er ekstraordinær. Så svaret på spørsmålet er at den frihet jeg ber om for Stortinget, den tror jeg faktisk også Kommune-Norge ønsker. De vet at Stortinget vil stille opp hvis situasjonen er ekstraordinær, men jeg tror ingen i dag kan si med sikkerhet omfanget av det. Det er den diskusjonen vi ber om at en tar under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Per Sandberg (FrP): Jeg synes denne debatten og saken er et vitnesbyrd om at ikke alt er så bra i dette landet. Vi er blitt oss forelagt at Norge er verdens beste land å bo i. For to dager siden fikk vi rapport om at ikke noe land i Europa hadde så stor fattigdom blant barn. Det synes jeg noe av debatten her også kan peiles inn på. For det er litt trist at Stortinget er nødt til å ha slike debatter og gjøre slike bevilgninger fordi vi har presset økonomien til folk i dette landet så hardt at de ikke tåler uforutsette økonomiske utfordringer. Den grunnleggende årsaken til det er jo at vi gjennom tiår har bygd opp et så høyt, svært og bredt skatte- og avgiftsregime, som er så usolidarisk i forhold til dem som har minst. Men når vi prøver å skape en debatt om skatte- og avgiftspolitikken, snakker vi om at vi skal flå de rike. Debatten om skatte- og avgiftspolitikken må dreies i en annen retning. Derfor har Fremskrittspartiet også fremmet et forslag i tilknytning til skatte- og avgiftspolitikken, som jeg i hvert fall håper at regjeringspartiene kan støtte.

La oss nå se på hvordan skatte- og avgiftspolitikken slår ut for dem som har minst. For det er ikke tvil om at det vi ser i dag, at det nå er nesten 200 000 mennesker, og kanskje flere, som må få et håndslag fra Stortinget for å komme seg gjennom hverdagen, er et resultat av at flertallet i denne salen har skapt et energiregime som har gjort at prisene på strøm er kjempehøye. Jeg har lyttet med interesse på både SV og Senterpartiet i denne debatten gjennom dagene som har gått. SV og Senterpartiet skulle juble over at vi har høye strømpriser. De har jo fått viljen sin. Senterpartiet og SV har jo ønsket seg høye strømpriser, og nå har de fått det. Og så prøver altså Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet å kalle det fordelingspolitikk. Dette har ingenting med fordelingspolitikk å gjøre. Dette er et resultat av en feilslått fordelingspolitikk. For alt har i 10–20 år dreid seg om på hvilken måte vi skal greie å fylle opp den norske statskassen fortest mulig på folks bekostning. Det er derfor Fremskrittspartiet ikke kan stå og være vitne til den situasjonen som har oppstått. Og så må man gjerne si at Fremskrittspartiet opptrer populistisk. Hvis det er populistisk å ta ansvar for at flertallet i denne salen har sørget for at folk har kommet opp i et uføre, ja så vil jeg gjerne være populist. For det er dette det handler om.

Så vil jeg selvfølgelig også vise til at Fremskrittspartiet hadde et forslag som ble avvist realitetsbehandlet av denne salen, et forslag der vi foreslo å ta bort moms og avgift på elektrisitet i seks måneder. Det hadde nådd alle sammen. Da hadde vi ikke trengt å ha noen diskusjon om hvorvidt vi når alle dem som får problemer med de høye strømregningene. Det forslaget ville sannsynligvis ha kostet mellom 3 og 4 milliarder kr. Men det er heller ikke noe problem å finne inndekning for det, for tall viser, uansett hva departement og regjering måtte komme med av konsekvensanalyser, at staten på grunn av de høye strømprisene får en svær økning i inntektene. Bare det i seg selv er jo et paradoks, at staten skal tjene voldsomt på høye strømpriser, folk får økte utgifter som de ikke greier, og så må vi stå her i dag og gi almisser til det norske folk. Jeg etterlyser en bredere debatt om hvordan den feilslåtte politikken gjennom tiår nå slår ut for det fattige norske folk. Bare det at folk kan karakteriseres som fattige når de tjener 200 000 kr i året i Norge, er jo for meg latterlig, men slik har det altså blitt. Det burde selvfølgelig være slik at en kunne brødfø seg selv og sin familie med en inntekt på 200 000–250 000 kr. Slik er det dessverre ikke lenger. Derfor har altså Fremskrittspartiet vært villig til å bli med på en engangsutbetaling på 2 500 kr. Vi har et eget forslag på 3 500 kr, som jeg registrerer at vi ikke får noen støtte for i det hele tatt, selv om undersøkelser viser at 2 500 kr på langt nær er nok i forhold til den «trøkken» som folk får, gjennom den strømregningen de nå mottar.

Vi foreslår også 500 mill. kr til kommunesektoren gjennom skjønnsmidlene, for vi tror det blir mest treffsikkert i denne sammenhengen. Det er for å signalisere – som det også har vært sagt tidligere her i dag – at det ikke nytter å instruere sosialtjenesten og kommunene om å betale strømregningen for folk, uten at kommunene vet om de har penger disponibelt. Og det gjør vi nå. Men jeg viser da til fellesforslaget, forslag nr. 8, der vi, i forhold til våre egne forslag, som vel vil falle, vil være med på en engangsbevilgning på 130 mill. kr til kommunesektoren, samt at vi er med på en midlertidig utvidelse av sjablonen for lys og varme.

Jeg vil avslutningsvis fremme Fremskrittspartiets forslag i Innst.S nr. 126, men jeg gjør oppmerksom på at i forslag nr. 6 skal Post 70 strykes, for det er en del av fellesforslaget, nr. 8.

Jørgen Kosmo hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Per Sandberg har tatt opp de forslag han refererte til, samt rettet forslag nr. 6.

Det blir replikkordskifte.

Signe Øye (A): Fremskrittspartiet vil ikke være med på å gi barnefamiliene en permanent ordning med støtte til lys og varme, slik alders- og uførepensjonistene har. Nå sier representanten Sandberg at det ikke er et eneste land i Europa som har så stor fattigdom blant barn som Norge har. Men hvorfor går ikke da Fremskrittspartiet inn for dette forslaget, for det er jo helt målrettet i forhold til barnefamilier. Dette ville gitt store muligheter for akkurat denne gruppen og være en vesentlig håndsrekning. Da snakker Fremskrittspartiet hele tiden om skattelettelser. Men Fremskrittspartiet vet at når man snakker om skattelettelser, er det en tusenlapp til dem som tjener veldig lite, mens det er ti tusen, ja enda mer, det er i hundretusenklassen til dem som tjener ganske mye. Det er en lite målrettet ordning for å hjelpe den gruppen som representanten Sandberg nå var så opptatt av.

Og hvis Fremskrittspartiet er bekymret for at det er fattigdom i Norge, og at det er noen som har det dårlig, hvorfor reduserer da Fremskrittspartiet dagpengene til de arbeidsledige, som de gjorde i desember? Er ikke det en gruppe som man da burde bekymre seg for?

Fremskrittspartiet snakker om at de er så opptatt av å ha et lite byråkrati, og at alt skal være lett å håndtere, men når Fremskrittspartiet skal bevilge penger, som vi nå ser i dag, så er skjønnstilskuddet den beste måten, mener de, å bevilge disse pengene gjennom. Jeg tror at det er en byråkratisk ordning, og at man burde ha bevilget det gjennom innbyggertilskuddet. Det viser at partiet ikke har samstemmighet mellom ord og handling – eller hva mener representanten?

Per Sandberg (FrP): Jeg registrerte at representanten Øye måtte lete lenge for å finne ord og argumenter for å sette fast undertegnede. Når det gjelder permanent ordning for lys og varme, har vi sagt at vi blir med på ett tertial. For som det er sagt tidligere, vi får en boligmelding. Hvis det er slik at vi skal inn med noen nye ordninger som skal gjøres permanente, ønsker Fremskrittspartiet å ta det i forbindelse med en bredere vurdering. Men vi er med på det ene tertialet.

Så er det også interessant, i forhold til det at representanten Øye ble utfordret tidligere i dag, at Arbeiderpartiet jo selv har et ønske om å fjerne hele ordningen. Da er det merkelig at representanten Øye står her og skal forsvare den. Det er et paradoks. Arbeiderpartiet angriper Fremskrittspartiet fordi vi ikke vil gjøre ordningen permanent, og så ønsker de selv å fjerne den. Latterlig!

Vi skal gjerne ta debatten, og vi skal gjerne ta debatten om arbeidsledige, men Fremskrittspartiet er altså mer opptatt av å få de folkene som Arbeiderpartiet har slengt ut i arbeidsledighet, i arbeid, enn å holde dem på tiltak og i ledighet. Og det er jo den politikken som har slått feil. Arbeiderpartiets politikk har sørget for at folk flest går ut i arbeidsledighet, og da må vi få dem i arbeid. Det er Fremskrittspartiet opptatt av.

Man må gjerne si at når man putter penger i skjønnstilskuddet, så blir det et byråkrati, men det byråkratiet eksisterer. Det er der. Og da må vi sysselsette det byråkratiet som er der. Ordningen ligger der, og da skulle det ikke være så vanskelig å ta den i bruk heller, når de får midler å jobbe med.

Og i forhold til skattelette: Jeg vet ikke hvilke tall representanten Øye sikter til, men i forhold til Fremskrittspartiets alternative budsjett er det snakk om atskillig mer enn tusen kroner i skattelette til dem som tjener minst. Der snakker vi om titusener av kroner i skatte- og avgiftslettelse for dem som tjener minst. Og hadde vi gjennomført bare deler av det, hadde vi faktisk sluppet å ha den diskusjonen vi har her i dag, om at folk som har minst, ikke klarer å betale strømregningen sin.

Peter Gitmark (H): Fremskrittspartiet har sine egne økonomiske modeller og sammenhenger. Denne gangen har Fremskrittspartiet lenge snakket om statens enorme ekstrainntekter som følge av økt strømpris. Og partiets forslag til å bruke disse pengene har haglet. Som sannhetsvitne har Fremskrittspartiet brukt Techno Consult AS. Samtidig vet Fremskrittspartiet at Finansdepartementet har anslått nettovirkningen for statens økte inntekter som følge av økt strømpris til null. Står Fremskrittspartiet fast ved Techno Consults beregninger på 11 milliarder kr i økte statlige inntekter? Og betyr det noe for Fremskrittspartiet at prognosene for samlet skatteinngang for 2003 er 3–4 milliarder kr mindre, og for merverdiavgift ca. 2 milliarder kr mindre enn anslått? Eller er det nok for partiet at en liten sektor kanskje har muligheter for økte inntekter i år?

Per Sandberg (FrP): Det blir akkurat like vanskelig for meg som det blir for representantene fra regjeringspartiene å gi anslag over økte eller tapte inntekter for staten inneværende år. Men det at det kan vises til at det blir tapte inntekter på andre områder enn det som går på elektrisitet, er en ny argumentasjon fra regjeringspartiene for å komme i land i forhold til det de har sagt tidligere.

Ja, jeg står fast på det jeg sa. Jeg vil ikke anslå noe tall, men det vi viser til i merknadene, er 11 milliarder kr. Så er det mulig at det kan bli 10 milliarder kr. Det kan bli 7 milliarder kr. Men poenget er at de forslagene som Fremskrittspartiet har lagt på bordet, vil koste 1 milliard kr totalt. Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at de økte inntektene staten vil få på strømprisene inneværende år, vil passere 1 milliard kr i løpet av året.

Heikki Holmås (SV): Jeg så en FrP-er som hadde en mappe, og på utsiden av den mappen var det et klistremerke. På det klistremerket stod det ett ord, som var FrP-sloganet. «Trygghet» stod det. «Trygghet» prøvde Fremskrittspartiet å selge som sitt slagord. Så går de løs på flertallet her på Stortinget for den energipolitikken som har ført til at vi kommer i den situasjonen vi er i nå, med kjempehøye strømpriser i år.

Men hvem var det som innførte det strømregimet som gjør at strømprisene svinger mer enn noensinne? Jo, det var Fremskrittspartiet. De liberaliserte energimarkedet, og det fører ikke til trygghet for folk. Det fører til mer utrygghet. Markedet skviser ut de folkene som ikke har råd til å betale for seg. Markedet skviser ut fattige barnefamilier. Det er flere fattige, og Fremskrittspartiet burde begynne å tenke på hvordan vi kan gjøre noe med det. Hvis vi skal gjøre noe med det, er det f.eks. ved å vedta forslag som går på gratis skole til barn. Det er forslag som sørger for at vi har en stabil energipris. Det er forslag som går på å sørge for ikke å kutte i overføringene til skolefritidsordningen, men gjøre den gratis. Da er det viktig å huske på at Fremskrittspartiet har stått for den endringen i kraftmarkedet som har ført til de strømprisene vi har i dag, samtidig som de har vært med på å sørge for flertall for de to siste års budsjetter sammen med Regjeringen. Per Sandberg kan ikke komme her og late som om ansvaret ligger på noen annen.

Jeg vil stille Sandberg et spørsmål helt til slutt. Sandberg sier at han ikke vil gå med på noe mer enn en midlertidig ordning for å sørge for at barnefamilier, som han var så opptatt av, skulle få dekket strømutgiftene sine. Men kan Per Sandberg gi meg én god grunn for at barnefamilier skal være den eneste gruppen som ikke får en sånn type tillegg, når alle uføre og gamle får det?

Per Sandberg (FrP): Sannheten er faktisk den at Fremskrittspartiet gir atskillig mer i bevilgninger også til barnefamiliene. Vi gir 500 mill. kr til kommunesektoren som kan utbetales gjennom sosialtjenesten i den enkelte kommune til barnefamilier og andre som måtte få strømregninger som de ikke greier. 500 mill. kr ønsker altså SV å stemme imot, etter det jeg har registrert. Det vil ikke SV være med på.

Det med kraftprisene er interessant, og jeg skal ærlig innrømme at Fremskrittspartiet var det partiet som stod i spissen for å liberalisere energimarkedet, og det var en suksess. Det var en suksess! Prisene gikk ned. Folk fikk lavere pris. Men det som har blitt gjort i ettertid, er det representanten Holmås’ parti og andre har stått for. De har ikke sørget for å supplere med nok kraft. SV har sagt nei til enhver energiutbygging. De snakker kun om alternative energikilder, og det er OK. Men det er ikke OK i dag. Fortsatt er det mangel på kraft, og uansett alternative kilder greier vi aldri å opprettholde nok kraftproduksjon i forhold til etterspørselen. Derfor har prisen gått opp, slik den har gjort nå. Det er et paradoks, men jeg har ikke noe problem med å stå for det, og Fremskrittspartiet er stolt over å ha liberalisert kraftmarkedet. Får vi nå utbygd mer i Norge, gjerne i form av vindmøller, men også i form av gasskraft, vil vi få mer kraftproduksjon, og da vil prisene automatisk gå ned igjen. Her er SV den største sperren, og som jeg sa i mitt hovedinnlegg, burde SV og Holmås ha jublet i dag, når vi har fått de høye strømprisene som de har ønsket seg i 20 år.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Holmås (SV): Vi fremmet et av de forslagene som ligger her til behandling, som går ut på å sørge for å gjøre noe med krisen på strømmarkedet, som skulle hjelpe folk. Dagen etter kom Regjeringen med 700 kr til 106 000 mennesker. Men det var vi som sørget for å dra i gang den debatten som vi nå har her i Stortinget.

En deregulering av energimarkedet kommer til å føre til høyere grad av ustabilitet i energimarkedet og større svingninger i strømprisen. Dette er faktisk ikke etterpåklokskap fra en SV-er. Dette er klokskap fra SV-ere, og i og for seg arbeiderpartifolk også, i debatten for 12 år siden da den nye, nå gamle, loven ble laget. Den nye loven har hemmet satsingen på miljøvennlige energikilder. Vi har ønsket en stabil, litt høyere pris, men dette energimarkedet har skapt utrygghet for folk. For mange har sagt, og ministeren kommer sikkert til å si det, og Per Sandberg sa det: Et fritt og liberalisert strømmarked har gitt billigere strøm i løpet av de siste årene. Det gir billigere strøm på sikt, hevdes det. Men folk lever altså ikke på sikt. Folk lever nå. Med et liberalisert strømmarked opplever folk at prisene stiger til høyder som vi aldri har opplevd før. Folk skjønner ikke at dette er lurt, og det er det ikke heller.

Dette kan fremdeles bli historien om en regjering som løp fra løftene sine så fort de bare kunne. Men vi i SV kommer ikke til å la dem dø i synden, for da strømprisene nådde toppen, stod regjeringspartiene på fjernsynet og sa: Ingen skal behøve å være redd for å ikke få hjelp – får dere trøbbel med å betale strømmen, gå på sosialkontorene. Bortsett fra at det må være åpenbart for alle, for Regjeringen også, at det er noe galt med et strømmarked som sender folk på sosialkontorene, har historien etter dette vært ganske pinlig. 700 kr hadde Regjeringen til 106 000 bostøttemottakere. Det er puslete, for folk som ikke ville få bostøtte, falt helt utenfor. Vi har ment at alle måtte holde løftene som ble lovet, for hvis vi ikke holder løftene alle sammen, rammer det alle oss som sitter på Stortinget, og vi ødelegger troverdigheten vår fullstendig. Problemet er nemlig det at bostøtten ikke går til alle dem som trenger det. Den går ikke til enslige uten barn, ikke til familier uten barn. I tillegg har 32 500 barnefamilier ikke fått dekket utgiftene til strøm, for sjablonen er forbeholdt gamle og uføre. I tillegg til det er det mange barnefamilier som tjener for mye penger, slik at de ikke kommer inn under bostøtteordningen, som Arbeiderpartiet nevnte. Disse må gå på sosialkontoret. På sosialkontoret finnes det ingen ekstra penger til dem, for det er strenge regler. Regjeringen hadde ingenting til disse familiene, ikke Arbeiderpartiet heller da de kom med sine oppslag i mediene. Men vi har kjempet for at barnefamilier skal få komme inn under sjablonen. Derfor er vi glade for å få flertall for at de skal få de 31,5 mill. kronene i den første terminen som kommer nå, og vi vil be Regjeringen vurdere å gjøre den ordningen permanent.

Vi har fått til at Regjeringen nå må presisere overfor kommunene at de må være romslige og hjelpe flere enn de har gjort til nå på sosialkontorene. Folk skal ikke behøve å måtte ta sparepengene til ungene sine for å betale strømregningen. Vi er glade for at vi har fått Regjeringen med på dette, men de må sende penger. Vi er glade for at vi har klart å skaffe flertall for at kommunene skal få flere penger til å få dekket strømutgiftene, men det må gå fort. Vi tror at 130 mill. kr er for lite, og vi synes at det blir delt ut på en for byråkratisk måte, når dette tar veien gjennom skjønnsmidlene og ikke direkte til kommunene, slik som vi ville. Vi er glade for at vi kan være med på å gi 12 000 nye barnefamilier bostøtteordning som en permanent løsning fra nå av og utover.

Så får vi se om det er nok. Hvis det ikke er det, skal det iallfall ikke stå på oss for å få på plass de pengene som trengs for å lappe på det systemet som Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti innførte i 1991, og som vi nå ser konsekvensene av.

Så en ting helt til slutt. I løpet av denne prosessen har jeg skjønt at Fremskrittspartiet er mer opptatt av å spille politikk enn å få på plass politiske løsninger som kan hjelpe folk, for det er ingen tvil om at den ordningen som vi nå går inn på, ved å gi penger via skjønnet, gir mer byråkrati enn den løsningen som vi og de andre partiene ville ha. De var ikke villige til å sikre flertall for den løsningen som vi valgte, enda dette ville gitt mer penger til kommunene fort og på en effektiv, stabil og trygg måte, som ville gitt rom for kommunene til å hjelpe folk nå.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kari Lise Holmberg (H): Samtlige partier her på Stortinget tar den ekstraordinære strømsituasjonen så på alvor at vi i kveld bevilger 2 500 ekstraordinære kroner til de mest vanskeligstilte husholdningene. Det er bra. Det er også bra at bostøtteordningen er treffsikker. Fra Høyres side vil vi også presisere at statsbudsjettet for 2003, i tillegg til denne engangsstønaden, har to nye ordninger som letter situasjonen for husholdninger med svak økonomi. For det første blir inntektsgrensene for tildeling av bostøtte hevet med inntil 16 300 kr. For det andre har bostøtteordningen blitt utvidet, og 5 000 nye barnefamilier vil motta bostøtte med om lag 7 700 kr pr. termin. Dette er også tiltak som virker og er forutsigbare, og som hjelper dem som trenger det mest.

Men SV har i en rekke sammenhenger talt imot lave strømpriser. Meg bekjent ønsker SV egentlig dyrere strøm, for SV har i ulike sammenhenger argumentert for en høyere strømpris. Ett eksempel er at i Budsjett-innst. S. nr. 1 fra høsten 2001 er en del av SVs skatteopplegg at miljøavgifter som CO2-avgiften og elavgiften økes markert. Hvis SV ønsker markert høyere elavgift og strømpris, er da SVs bekymring for strømprisene populisme i en ekstrem situasjon? Eller for å spørre på en annen måte: Hvor mye høyere strømpris er egentlig akseptabelt for SV?

Heikki Holmås (SV): Det er riktig at vi foreslo høyere strømpris. Vi foreslo i og for seg å øke strømavgiften med 1 øre pr. kilowattime i det budsjettet vi er inne i nå. Dette ville gitt oss 680 mill. kr på årsbasis, men for den vanlige strømkunde som har et strømforbruk på omtrent 20 000 kilowattimer, ville det betydd 200 kr i året. Hvis man ser på folk rundt omkring, sliter de med strømpriser som er mye, mye høyere enn det. Hele poenget i denne strømdebatten er at vi av miljøhensyn har vært tilhengere av å få opp prisene på strøm. Vi har villet ha strømprisen høyere enn det den har ligget på de siste årene. Det er nettopp for å gjøre det lønnsomt å få utvunnet den miljøvennlige energien – for å gjøre det lønnsomt å investere i større grad av utnytting av alternative energikilder som i dag ikke kommer på banen. Og for å få til det trenger man en høyere og mer stabil pris. Men poenget er det siste som jeg sier: stabil pris. Når man vet hva man må betale, er det mye lettere å planlegge. Det som har skjedd denne vinteren, er helt ekstraordinært, nemlig at folk har fått fordoblet strømprisene sine i forhold til i fjor. Akkurat det samme er tilfellet for mitt vedkommende, i den leiligheten jeg bor i. Jeg brukte mindre strøm i år enn i fjor, og likevel betaler jeg omtrent det dobbelte av den strømregningen som jeg hadde i fjor.

Det har aldri vært SVs mening at folk skulle betale det dobbelte i strømpris og få den strømprisen som et sjokkslag midt i trynet. Ansvaret for at det skjer, er det faktisk Høyre som må ta, sammen med de andre partiene som dannet flertall for den endringen av energimarkedet som skjedde på begynnelsen av 1990-tallet.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg må si det blir høyst underlig når representanten Holmås fra denne talerstol nærmest gir Fremskrittspartiet skylden for de strømprisene som flere har hatt problemer med i vinter.

Hvis det er noe parti i denne sal som må ta sin del av skylden for de høye strømprisene vi har hatt, er det nettopp SV. Fremskrittspartiet har derimot i en årrekke advart mot den ubalansen som etter hvert har oppstått i det norske energimarkedet.

Nå skal ikke denne debatten bli noen energipolitisk debatt, men vi kan ikke slå det fra oss at markedet ikke har fått fungere slik hensikten var etter energiloven i 1991 og 1992. Det har ikke vært mulig å bygge ut ny kapasitet, og det har oppstått en enorm ubalanse i det norske energimarkedet. Vi har sett hvordan utviklingen har vært, og vi kunne ha reagert før. Fremskrittspartiet advarte mot denne ubalansen, men ingen ville høre på partiet.

Og så har vi altså SV, som gang på gang har satt seg imot enhver økning av kapasiteten, som har vært imot gasskraft, og som på toppen av det hele til enhver tid har vært på hogget for å gjøre strømprisene maksimalt høye gjennom å heve bl.a. elavgiften.

Fremskrittspartiet foreslo å fjerne elavgiften fra 1. januar til 30. april og å fjerne momsen. Det ville ha vært noe som virkelig kunne ha hjulpet et bredt lag av det norske folk når det gjelder de strømprisene som vi har hatt i det siste.

Jeg vil da spørre representanten fra SV: Hva vil SV gjøre for at vi ikke skal få disse problemene med høye strømpriser år etter år? Det er det som er problemet. Vi kan ikke hvert år her på Stortinget ha til behandling saker som gjelder slike akutte situasjoner.

Heikki Holmås (SV): Torbjørn Andersen nevnte i sitt innlegg at vi har fått gjennomslag for vår politikk, og nå ser vi resultatene. Men alvorlig talt, problemet vårt er at vi inntil i dag ikke har fått gjennomslag for vår politikk. Vi har ikke fått gjennomslag for å støtte opp om folks mulighet til å investere i miljøvennlig energi og gjenvinnbar energi. I dag har vi fått flertall for bruken av pellets, at folk skal få støtte til å kjøpe inn pelletsovner, noe som for mange ville bidra til at man ved oppvarmingen av huset ville bli mindre avhengig av strøm. Vi har ikke fått gjennomslag for en storstilt satsing på alternativ energi, som ville gitt mer kraft til kraftmarkedet og bidratt til at folk gikk over til strømsparing i egne hus ved å bruke andre energikilder til oppvarming av huset.

Norge er det land i verden som i størst grad bruker strøm til oppvarming av hus, og våre forslag har hele tiden gått på å finne fram til miljøvennlige alternativer for å skaffe strøm, samtidig som vi ville gjøre folk mindre avhengig av strøm til å varme opp huset sitt.

Og så har vi vært for et toprissystem. Vi har vært for et toprissystem på strøm som gjør at det skal være billig strøm for dem som trenger det, og dyrere strøm for dem som sløser med energi eller bruker mye energi, og som ville hatt råd til å investere i andre systemer for strømsparing.

Gasskraftverk har Torbjørn Andersen fått gjennomslag for. Gasskraftverk er det mulig å bygge for dem som vil det. Men hva er saken? Det lønner seg ikke for dem. Det lønner seg ikke å bygge gasskraftverk. Så istedenfor å vri hodet rundt for å sørge for å komme med størst mulig utslipp i tiden som kommer, burde Torbjørn Andersen være med på våre forslag om å skaffe mer strøm på en mer miljøvennlig måte, og dermed løse problemet for folk.

Presidenten: Enkelte av antydningene til andre representanter burde kanskje ha vært formulert på en annen måte hvis det skal høve seg i en stortingssal.

Peter Gitmark (H): Det hender at representanten Heikki Holmås blir paradoksenes taler. På den ene siden kan man si at miljøhensyn gjør at det er ok med høy strømpris, men på den andre siden, hvis markedet gir en høy strømpris, er det feil. Er det noen forskjell på en høy pris ut fra miljøhensyn og en markedsstyrt høy pris? For strømkundene, for oss som forbrukere, for vanskeligere stilte, har jeg vanskelig for å se at det finnes en forskjell.

Og så til spørsmålet om stabil pris. Hva hjelper det folk at prisen er stabil, når den er stabilt høy? Jeg vet at jeg langt heller kunne tenke meg en strømpris som på årsbasis, over et tidsrom, var lavest mulig. Det betyr lite at man én måned eller ett kvartal har lavere pris, med representanten Holmås sine markedsreguleringer, framfor å få en stabilt høy pris. Det er tross alt den høye prisen som gjør at det blir vanskelig for folk, og ikke en lav pris over lengre tid.

Heikki Holmås (SV): Markedsfanen Peter Gitmark vil helt sikkert være enig med meg når jeg sier at hvis man har en litt høyere marginalpris på strøm, vil det helt åpenbart gjøre det mulig for folk som satser på alternativ energi, å komme på banen med alternative energikilder. Det er et av poengene med å sørge for en litt høyere pris på marginen. Men så kommer fordelingsbiten inn, som vi er tilhengere av, nemlig å lage et toprissystem som gjør at det blir billig for folk å bruke en del energi, men dyrt for dem som varmer opp innkjørselen til hytta og garasjen på Hafjell med strøm, som egentlig burde gått til dem som trenger det mest. De mener jeg burde betale for det.

Jeg skjønner godt at representanten Peter Gitmark ikke bekymrer seg over svingningene i strømprisen, men han tjener altså 600 000 kr året. Det gjør ikke vanlige folk. Vanlige folk bekymrer seg over store svingninger i strømprisen, for det skaper ustabilitet. Får jeg råd til å feire jul med ungene mine i år, eller kommer strømprisen til å stige i år som i fjor? Det er klart at folk stiller seg det spørsmålet. Og det vi har lyst til, er å ha et stabilt strømmarked med stabile priser, som gjør det forutsigbart for folk å foreta investeringer i miljøvennlige løsninger, og så vil vi ha et toprissystem som sørger for å gjøre det dyrt for dem som sløser, og billig for dem som bruker den strømmen som trengs. Og vi har fått flertall for en slik utredning. Og det var pinadø på tide, for det har vi prøvd å få gjennomslag for i mange år.

Presidenten: Et øyeblikk! Det er to ting: For det første må det kunne gå an å være litt forsiktig med ordbruken. Jeg synes begrepet «pinadø» for å illustrere hva man mener, ikke hører hjemme her.

For det andre lurer presidenten på om de forslagene SV har, skal fremmes eller de bortfalle.

Heikki Holmås (SV): Ja, ordet «pinadø» var kanskje dumt. Men forslagene vil jeg herved fremme på en skikkelig måte.

Presidenten: Presidenten skal ikke uttale seg om hvorvidt det var dumt eller ei.

Replikkordskiftet er dermed omme.

Ivar Østberg (KrF): Foregående taler har i hvert fall rett i én ting: at det er en helt ekstraordinær situasjon vi er oppe i.

Det er rett at markedet ikke løser alle problemer, men markedet fungerer. Det er jo nettopp derfor vi har høye priser. Konkurransen har over lang tid vært med på å gi oss lave priser. Når det er knapphet på energi, får vi høye priser. Men vi må ikke overlate alt til dette markedet. Derfor er det vi tar grep i den ekstraordinære situasjonen i dag, og derfor vil også Stortinget diskutere disse spørsmålene i tiden som kommer.

Kristelig Folkeparti har siden økningen i strømprisene hatt som målsetting at folk i dette landet ikke skulle behøve å fryse som følge av høye strømpriser. Det ville være uverdig i verdens rikeste land. Vi har på denne bakgrunn gått ut og sagt at folk som av økonomiske grunner ikke vil være i stand til å betale strømregningen, skal få hjelp. Det står vi ved.

Vi mener imidlertid at det er av stor betydning at hjelpen kommer nå. Det er i disse dager strømregningene forfaller til betaling. Derfor må vi satse på en løsning som krever minimalt med byråkrati, og penger ut til folk som trenger det, omgående. Å iverksette tiltak som skal ha effekt til høsten, slik deler av opposisjonens forslag går ut på, er nytteløst. Vi i Kristelig Folkeparti er derfor svært glade for at et enstemmig storting ser ut til å samle seg om en engangsutbetaling på 2 500 kr til de 106 000 husstander som i dag mottar bostøtte.

Denne utbetalingen har etter vår mening en sosial profil som er svært treffsikker fordi den retter seg mot dem som har kombinasjonen av lave inntekter og høye boutgifter. Dette er et løft for dem som sliter økonomisk, og det kommer i tillegg til andre tiltak Regjeringen har iverksatt i kampen mot fattigdom. At opposisjonen til og med vil gå lenger enn oss, er gledelig, men nye takter fra deler av den kanten. Vi vet nemlig at forskjellene i Norge økte under de siste arbeiderpartiregjeringene. Det er derfor grunn til å lure på hvorfor det er i opposisjon og ikke i posisjon disse spørsmålene blir viktige for Arbeiderpartiet.

Kristelig Folkeparti vil framheve at forslaget om 2 500 kr til bostøttemottakere krever minimalt med administrasjonskostnader, da den støtten utbetales gjennom Husbanken til dem som allerede er registrert i systemet. Det er nemlig et viktig poeng for Kristelig Folkeparti at pengene som nå blir øremerket til strømregninger, ikke forsvinner på veien til dem som virkelig trenger denne hjelpen. Å spare kommunene for ekstra byråkrati midt i budsjettåret er også viktig. Med denne ordningen kan pengene sendes direkte til innbyggerne i løpet av de nærmeste dagene.

Til tross for den sosiale profilen som ligger til grunn for engangsutbetalingene, risikerer vi imidlertid at det vil være noen med betalingsproblemer som ikke fanges opp av denne ordningen. Kristelig Folkeparti vil derfor poengtere at sosialtjenesteloven i denne situasjonen må fungere som det sikkerhetsnett den er ment å være. Vi har stor tro på at kommunene rundt om i landet forvalter dette lovverket etter beste skjønn. Likevel: For å sikre at vi sentralt og lokalt har samme målsetting i denne situasjonen, er vi glade for at Regjeringen nå vil sende ut et rundskriv som oppfordrer kommunene til å vise den fleksibilitet som lov om sosiale tjenester gir rom for knyttet opp til de betalingsproblemer som kan ha oppstått som følge av situasjonen på energimarkedet. Spesielt er det i denne sammenheng viktig å påpeke at det ikke er rimelig å kreve eiendommer solgt. Det er heller ikke det normale at barns sparepenger brukes til familiens strømutgifter, men det er ikke urimelig at barnetrygd også brukes til lys og varme. Barnetrygden er nemlig ment som tilskudd til barnefamilienes driftsutgifter, og ikke til oppbygging av formue.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Aud Gaundal (A): Det er hevdet fra Kommune-Norge at vi på Stortinget pålegger kommunene oppgaver – og å løse oppgavene – uten at det følger med penger. I Kongsberg kommune betalte sosialkontoret ut 1,4 mill. kr i støtte i januar i 2002. Det var på nivå med tidligere år. I januar i år var utbetalingene på 2,2 mill. kr. Antallet som har bedt om hjelp på sosialkontoret, har økt med 30 pst. Situasjonen på arbeidsmarkedet og det faktum at Regjeringa har økt inntektsgrensen for å motta arbeidsledighetstrygd, er noen av forklaringene, sier sosialsjefen til pressen den 18. januar. Økningen i strømprisen vil ikke merkes før rundt påsketider, og han frykter at utbetalingene av sosialhjelp vil eksplodere.

Da statsråd Steensnæs fra Kristelig Folkeparti gikk ut og sa at folk som ikke greide regningene sine, måtte gå på sosialkontoret, går jeg ut fra at han regnet med at de skulle få en positiv behandling. Det vil også innbefatte at norske kommuner får en ekstra kostnad. Nå har vi hørt at Høyres representant i kommunalkomiteen har innsett at det blir økte utgifter. Spørsmålet mitt blir: Erkjenner Kristelig Folkeparti også det? Er det slik at man i forbindelse med revidert budsjett vil komme til et positivt resultat i forhold til kommunenes reelle utgifter til sosialhjelp?

Ivar Østberg (KrF): Kommune-Norge sliter med en ubalanse i økonomien. Kommune-Norge har lenge, før strømprisene økte, pekt på at inntektene ikke er i samsvar med utgiftene, som øker mer enn inntektene. Regjeringen har sagt, både i forbindelse med fjorårets kommuneproposisjon og i forbindelse med budsjettet, at den vil gjøre noe med dette – at det er nødvendig å gripe tak i dette. Regjeringen har sagt, og vi kommer til å understreke det med de vedtak vi skal fatte senere i kveld, at den vil se på denne situasjonen i forbindelse med revidert budsjett. Da vil vi selvfølgelig ikke bare se på det, men man vil analysere dette og få de reelle tallene. Flere av dem som har foreslått disse tallene, har sagt at det er «tenk på et tall». Vi synes det er uklokt å komme med «tenk på et tall» og foreslå noe, men vi har selvfølgelig erkjent realitetene, og vi ønsker å bidra med nødvendig økonomi til kommunene slik at de skal klare denne situasjonen. Men lov om sosial omsorg er ingen ny lov for kommunene, og for kommunene er det viktigst at vi holder folk i arbeid.

Karin Andersen (SV): Det er vel ingen partier som har lovt så konkret som Kristelig Folkeparti har gjort i denne saken. Ved flere anledninger har både parlamentarisk leder i Kristelig Folkeparti og statsråd Steensnæs fra Kristelig Folkeparti sagt til folk at de skal skru på strømmen, ha det varmt nok, dette skal vi ordne. Derfor var skuffelsen veldig stor da proposisjonen kom til Stortinget, og det viste seg at man hadde så lite å by på. Jeg er glad for at behandlingen i Stortinget har resultert i at vi har fått en bedre løsning, men jeg er likevel veldig i stuss om hva Kristelig Folkeparti egentlig mener om denne saken. For eksempel når det gjelder barnefamiliene, ville det vært langt flere som ikke hadde hatt behov for å gå på sosialkontoret hvis de nå hadde fått et fast tilskudd til lys og varme. Det er riktig at de ville fått pengene i høst, men det ville gitt dem mulighet til å kunne ringe til e-verket og si: Vi får penger i høst, kan vi få en utsettelse? De kunne gått på sosialkontoret og fått et lån, slik at de kunne greid å betale strømregningen sin nå. Så det er veldig underlig å oppleve at Kristelig Folkeparti ikke er med på det, når de erkjenner problemet, som de sier.

Så sier de: Hvorfor forandrer politikken seg fra posisjon til opposisjon. Ja, det lurer jeg jammen på når det gjelder Kristelig Folkeparti også. Men ikke nok med det, den forandrer seg fra posisjon til posisjon. For den forrige Bondevik-regjeringen hadde som mål å redusere forskjellene i Norge. Det skjønner jeg at representanten Østberg er opptatt av. Er det slik at han ikke kjenner til at den regjeringen han støtter, ikke er enig i at det er et problem at forskjellene i Norge øker, men tvert imot mener at det er greit, og at man skal sette inn målrettede tiltak overfor dem som har det verst, noe som etter mitt syn ligner på det gamle veldedighetssystemet?

Ivar Østberg (KrF): Vi har lovet konkret, sa representanten Andersen. Og ja, vi har lovet konkret, for det ble skapt en situasjon hvor gamle mennesker var livredde for å ha på strøm, og de frøs. Det ble hausset opp en stemning via media, hvor det var helt nødvendig å gå ut og være konkret og love at ingen skal være redd for å ha på strømmen for å ha det varmt nok, slik at man slipper å fryse. Her var det nødvendig å være konkret. Og som jeg har gitt uttrykk for i mitt innlegg, så vil vi holde det løftet.

I posisjon deltar vi i å gjøre noe for barnefamiliene. Vi har bl.a. i 2003-budsjettet, som en del av Samarbeidsregjeringen, gjennomført den største økningen noen sinne ved å fjerne kravet om at boligen må være finansiert gjennom Husbanken. Dette medfører at bl.a. 5 000 nye barnefamilier får omkring 25 000 kr i bostøtte pr. år.

Jo, vi følger opp. Vi har fulgt opp sjablonen som andre partier har villet fjerne med sine forslag. Samtidig er vi opptatt av at det ikke skal gå tapt arbeidsplasser i dette landet. Derfor må vi også føre en stram politikk, og derfor er vi nødt til å målrette innsatsen mot dem som trenger det mest. Det er ikke almisser, men det er god politikk.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det var nødvendig i ein opphaussa mediesituasjon å vera konkret, seier representanten Østberg. Og så strekar han under at det som Kristeleg Folkeparti er med på i dag, fortel at hjelpa kjem no.

Det var bra at både statsråd Steensnæs og parlamentarisk leiar i Kristeleg Folkeparti var konkrete. Men det er dess meir overraskande at Kristeleg Folkeparti i dag framstiller det som om dei no har kvittert ut overfor alle dei som hadde bruk for hjelp i ein ekstraordinær situasjon. Det synest faktisk som om Kristeleg Folkeparti, av alle, harselerer over at det er parti i denne salen som òg vil gjere sjablonen som gjeld lys og varme, permanent for barnefamiliane. Det er oppsiktsvekkjande. Og det er ikkje mindre oppsiktsvekkjande at Ivar Østberg her framstiller det som om dei forslaga som ligg her i dag, er spørsmål om eit anten – eller, anten auka bustøtte eller meir pengar til kommunane.

Det er då faktisk spørsmål om begge delar. Det er altså nødvendig med eit ekstra rundskriv til kommunane. Og det er eit fleirtal her som òg vil stilla opp med pengar. Det framstiller Ivar Østberg som om pengane forsvinn på vegen. Dette er nye tonar frå han som er saksordførar for kommuneproposisjonen, og som i ein annan samanheng snakkar om at kommunane må få så mykje frie inntekter som mogleg, så dei kan bruka dei der dei trengst mest. Det er òg nye signal i forholdet mellom oppgåver og midlar.

Ivar Østberg (KrF): Stortinget har bestilt en boligmelding, og man vil i boligmeldingen bl.a. ha en bred gjennomgang når det gjelder bostøtten, og se dette i en helhetlig sammenheng. Det vil være naturlig at både sjablonen og andre forhold ved bostøtten drøftes og gjennomgås i den meldingen, og at vi får en seriøs debatt.

Når det gjelder kommunenes eventuelle behov for tilleggsbevilgninger, vil vi komme tilbake til dette i forbindelse med revidert budsjett. Vi er med på, sammen med alle andre partier, å be om dette. Jeg kan ikke skjønne at det skulle være nye signaler. Jeg opplever at vi nettopp ved å være med på en høyere bevilgning enn de 700 kr, nemlig 2 500 kr, har tatt høyde for den akutte situasjonen mange mennesker har kommet i.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen):Den ekstraordinære situasjonen vi har i vinter, viser at ei einsidig tru på marknadskreftene slår feil.

Senterpartiet sitt engasjement går langs tre liner:

• hjelp til dei som ikkje klarar ei akutt vanskeleg straumrekning

• samfunnsstyring over kraftressursane

• stimulering til ein meir fornuftig energibruk

Dei to siste punkta kjem vi tilbake til ved behandlinga av diverse forslag i energikomiteen.

Senterpartiet er svært nøgd med at eit breitt fleirtal no står bak ei eingongsutbetaling i bustøtte på 2 500 kr, samt at inntektsgrensene for å ha rett til bustøtte vert auka i forhold til i 2002 med 30 000 kr. Vi synest òg det er bra at sjablonen for lys og varme mellombels vert utvida til å gjelda barnefamiliar for eitt tertial, men vi vonar at dette i neste omgang kan gjerast permanent.

Vi har vore opptekne av at òg dei som fell utanfor bustøtteordninga, må få hjelp i denne spesielle situasjonen. Vi sette søkjelyset på dette tidleg i januar, både i Stortingets spørjetime og i skriftlege spørsmål til Regjeringa. Vi meinte – og meiner – at kommunane her har ei sentral rolle når det gjeld å nå dei som ikkje kjem inn under generelle ordningar. Det meinte tydelegvis òg representantar for Regjeringa. Folk fekk klare råd om å venda seg til sosialkontora. Men der møtte mange av dei sosialsjefar som frå sine folkevalde i fleire av kommunane hadde fått melding om å vera ekstra påhaldne med utbetalingane i 2003, som følgje av ein svært stram kommuneøkonomi. Regjeringa viste til ei løysing som dei måtte veta ikkje ville halda.

Senterpartiet er glad for at det i kveld vert fleirtal for ei straksløyving til kommunane. Vi hadde gjerne sett at denne løyvinga vart på 300 mill. kr, men vi er sjølvsagt med på å sikra fleirtal for det nest beste. Vi synest det er bra at Arbeidarpartiet etter kvart har hatt eit så sterkt engasjement for at kommunane òg skulle få eit strakstilskot no.

Komiteen bestiller eit ekstraordinært rundskriv. Det er uvanleg at eit samla storting går til eit slikt steg. I denne situasjonen er det heilt nødvendig med eit rundskriv som presiserer at kommunane mellombels skal sjå vekk frå krav om sal av eigedelar, eller at sparepengane til ungane skal nyttast til å betala ei ekstra høg straumrekning.

Haldninga vår er at ei så klar melding om ei raus praktisering av sosialtenestelova må følgjast opp med pengar no. Det er sjølvsagt ikkje gitt nokon å rekna ut akkurat kva meirutgift dette vil innebera for kommunane, men det synest heilt klart at ei meirutgift vil det verta. Vi ser for oss ein andregong i høve til dette. Vi er med på å sikra ei eingongsløyving på 130 mill. kr i dag. Det er for å syta for samsvar mellom det å påleggja kommunane oppgåver og det å følgja opp med midlar. Så vil ein i neste omgang vurdera i revidert budsjett kva som vart dei endelege kostnadene. Og vi vil ikkje stoppa med å be Regjeringa om ei slik vurdering, men føreset òg at det som måtte verta resultatet av den vurderinga, vert følgt opp med ytterlegare løyvingar. Den ekstraordinære situasjonen som vi har i år, må òg innebera at ein ikkje skal trekkja midlar frå kommunane på andre område.

Asmund Kristoffersen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Peter Gitmark (H): Senterpartiet gjør det igjen: De villeder og lurer befolkningen.

Hvorfor fremstiller representanten Meltveit Kleppa og resten av opposisjonen det slik at de vil heve inntektsgrensen for bostøtte med 30 000 kr, når de vet at Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 økte denne grensen med inntil – jeg må påpeke inntil – 16 300 kr? Hvorfor da bruke tall for 2002? Hvorfor bruker representanten Meltveit Kleppa tall som hun vet er feil?

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det var uvanleg sterke ord frå ein elles mild sørlending.

Det som Senterpartiet her gjer, er at vi i lag med Arbeidarpartiet og SV fremjar på nytt igjen det forslaget som vi fremja i samband med budsjettet for 2003. Eg registrerte ikkje på noko tidspunkt i budsjetthandsaminga at vi vart skulda korkje for å villeia eller for å lura befolkninga. Eg er overraska over at Regjeringa har gjort så lite for å få fram at ho for nokre av dei som no får bustøtte, har føreteke ein auke. Det er jo gledeleg, og eg reknar med at kommunalministeren kjem til å gå meir inn i det no, slik at Stortinget får del i det.

Eg vil senda sjølve skuldinga «villeder og lurer» i retur til Høgre. Det er faktisk slik at Høgre i dag er med på å bestilla eit rundskriv som inneber auka utgifter for kommunane. Dei står her og veit at slik er det, men dei vil ikkje vera med og løyva meir pengar til kommunane slik at kommunane kan følgja dette opp. Dersom dei skal det – og det vert dei jo nøydde til når det kjem eit rundskriv – vert dei altså nøydde til anten å leggja på eigendelane i kommunane eller å kutta i andre utgifter i kommunane. Om det er luring, får Høgre vurdera sjølv. Men at det er villeiande slik Høgre framstiller det i dag, kan det ikkje vera tvil om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Erna Solberg: Denne vinteren har vist hvor sårbar elektrisitetsforsyningen er for lite nedbør. Det er altså ikke markedet som sørger for at vi har lite strøm, men det er faktisk mangelen på nedbør som sørger for at vi har lite strøm.

Tilsiget til kraftmagasinene høsten 2002 var de laveste som er registrert siden målingene startet i 1931. Det er altså et historisk perspektiv over dette, som man må ta innover seg. Samtidig fikk vi en tidlig vinter i de største forbruksområdene i Norden, og prisene økte raskt til et svært høyt nivå. Selv om det nå har vært en periode med mildere vær, ligger kraftprisene fortsatt på et relativt høyt nivå. Vi vet at tilsiget fortsatt er dårlig, og at det kan komme vanskeligere perioder fremover.

Etter at kraftprisen på kraftbørsen var oppe i 80 øre/kWh i midten av januar, har prisene i flere uker ligget på mellom 30 og 40 øre/kWh. Dette er om lag det dobbelte av hva prisene normalt har vært om vinteren de senere årene. Kalde perioder kan komme til å bringe prisene en del opp igjen, mens mer normale temperaturer antakelig vil gi relativt stabile priser, på det nivået en ser i dag. Utviklingen frem mot våren er svært avhengig av temperaturene for resten av vinteren, og når snøsmeltingen kommer i fjellet. Selv om det er en sen påske, bør vi altså be om en tidlig vår.

Regjeringen har i St.prp. nr. 41 lagt frem forslag om å utbetale et engangsbeløp på 700 kr til de husholdningene som mottok bostøtte i tredje termin 2002, for å kompensere for økningen i strømprisene. Dette forslaget ble lagt frem i uke 2. Vi sa samtidig med at vi la frem dette forslaget, at vi skulle følge med i utviklingen, men at vi mente det var behov for et strakstiltak. Jeg vil samtidig gjøre oppmerksom på at uke 2 var den uken de høyeste prisene var rapportert i markedet, og vi foretok en vurdering basert ikke bare på økonomisk bæreevne i forhold til at vi må ha et stramt budsjett, men også at man skulle gi en andel av en dekning av et gjennomsnittsforbruk som var basert på den typen husstander som får bostøtte, som altså har et betydelig lavere gjennomsnittsforbruk fordi de har mindre leiligheter, enn det som er gjennomsnittsforbruket ellers.

Vi mener at bostøtten er en svært målrettet og treffsikker ordning for dem som har dårligst råd over et lengre tidsrom av sitt liv. Den omfatter 106 000 husholdninger med svært lave inntekter. Vi har valgt å foreslå et enkelt system fordi vi skulle gjøre dette hurtig, med lik kompensasjon for alle gruppene i bostøtteordningen for å kunne foreta utbetalinger raskt til lave administrative kostnader. Vi kunne gjort det vanskeligere, noe som hadde gitt bedre treffsikkerhet, med mer penger til dem som hadde barn f.eks., og annet, men vi valgte altså et meget enkelt og sjablonmessig system for å redusere kostnadene og for å kunne gjøre dette raskest mulig.

Jeg har merket meg at flertallet i Stortinget foreslår å øke engangsbeløpet til kompensasjon for økte strømpriser til 2 500 kr. Jeg mener at 2 500 kr vil være et betydelig bidrag til kompensasjon for økte strømutgifter til disse husholdningene, som har lavere gjennomsnittlig forbruk enn gjennomsnittshusholdningene ellers har i Norge. Jeg har samtidig lyst til å understreke at vi i Regjeringen føler oss ikke tusjert over at våre partier på Stortinget er med på dette, for vi har sagt at vi skulle følge med i situasjonen, og situasjonen med høye kraftpriser har vart lenger enn det vi kunne forutse på det tidspunktet da vi lagde strakstiltak i uke 2.

Det er imidlertid også flertall for å øke inntektsgrensene i bostøtteordningen for barnefamilier med 30 000 kr samt at alle i bostøtteordningen heretter skal motta tillegg for lys og varme. Det er mulig at vi ikke har vært flinke til å sende ut pressemeldinger og fortelle om alle detaljene og endringene vi har gjort i satsene. Men det er slik at vi har en betydelig økning i satsene fordi det var en betydelig innsats på bostøtten i budsjettet, hvor litt under halvparten av økningen i bostøtten ble brukt til å utvide ordningen for barnefamilier. Så brukte vi litt av det som kom i tillegg, til en økning for dem som allerede har lys og varme, med en høyere sjablon enn tidligere, og så har vi justert alle satsene internt i ordningen, som bidrar til at inntektsgrensen er gått opp.

Det denne regjeringen har gjort på dette området, står altså i sterk kontrast til det opplegget vi arvet fra Stoltenberg-regjeringen i fjor høst, hvor det reelt sett var et kutt for alle andre bostøttemottakere enn dem som bodde i de største byene i Norge, og hvor regjeringen Bondevik bidrog med å øke sjablonen for strøm og varme den gang, slik at det for dem som fikk strøm og varme, likevel ville være et positivt resultat.

Jeg har merket meg at man nå ønsker å gjøre endringer i tillegget for lys og varme, slik at alle kan få det. Jeg er ikke uenig i at det kan være en god satsing, at det kan være riktig fremover. Men jeg føler at det kanskje er litt rart at dette er et område som ingen hadde forslag om i høst. Mens alle har vært opptatt av at vi skal gjøre noe, se ting i sammenheng og få en mer målrettet og treffsikker ordning innenfor bostøtten, var det ingen som på det tidspunktet hadde forslag om å utvide. Men man hadde forslag om å fjerne arealgrensen på 40 m2, slik at de som var under den grensen, skulle komme inn. Kanskje også de i dag har like store problemer med strømregningen sin?

I forrige uke hadde representanten Signe Øye et spørsmål i spørretimen om de som har delt omsorg, hvor ikke begge parter kan få bostøtteordning. Det forslaget var ikke prioritert før jul, da de kanskje også ville vært verdige det. Spørsmålet er: Er dagens tidspunkt, hvor vi skal snakke om midlertidig kompensasjon, det riktige tidspunktet for å velge hvor de varige løsningene fra endringen i bostøtteordningen skal være? Nei, det synes jeg ikke, særlig ikke når vi vet at vi til høsten får en stortingsmelding som går gjennom hele bostøtteordningen. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet holder fast ved at vi faktisk kan se ting i sammenheng, særlig når vi gjør varige endringer.

For øvrig vil jeg honorere Arbeiderpartiet for at de er konsekvente, selv om konsekvensen er litt annerledes enn tidligere. For to år siden var de konsekvente i likebehandlingen. Da foreslo de å fjerne lys og varme-tillegget for alle pensjonister og uføre. Der hadde man fått likebehandling. At den konsekvensen nå blir den andre veien, får være så sin sak, men de store ordene, synes jeg blir litt rare, tatt i betraktning at strømutgifter har vært et problem for uføre og pensjonister, og hvor Stoltenberg-regjeringen foreslo en kraftig innstramming, som de fikk nedstemt i Stortinget.

Søknadsfristen for første termin er gått ut. Flertallet har bevilget penger til to utbetalinger i 2003. Den tredje terminen i 2003 utbetales altså i januar 2004 og belastes bostøttebudsjettet for 2004. For å unngå en ekstrautbetaling av bostøtte frikoblet fra de innarbeidede søknadsprosedyrene i kommunene og i Husbanken, som vil gi betydelig mer administrative merutgifter, vil jeg samordne utbetalingene knyttet til regelverksforandringene med andreterminsutbetalingen i september og knytte dette til innføringen av månedlig utbetaling av bostøtte. Forbedringene skal imidlertid beregnes fra første termin, men utbetales i september.

Jeg mener det er uheldig at vi endrer regelverket i bostøtten flere ganger etter at budsjettet for 2003 er vedtatt. Det kommer til å medføre økte administrasjonsutgifter for kommuner og stat. Kommunenes boligkontor og kommunenes sosialkontor vil få en stor pågang av nye bostøttesøkere som de må veilede, registrere, kontrollere og sjekke nøye. Med denne ordningen blir det økt saksbehandling i kommunene. Det kommer også til å bli økte administrative kostnader for Husbanken, langt utover det Regjeringen hadde lagt inn for å kompensere for en veldig enkel engangsutkjøring av ekstrabevilgningen.

Regjeringen har tidligere varslet at den vil gjennomføre en kartlegging av konsekvensene for kommuneøkonomien når det gjelder slike økninger i strømprisene som vi har hatt denne vinteren. Det sa vi før vi fremla den proposisjonen som er til behandling nå. Vi kommer til å legge frem resultatene av denne kartleggingen i kommuneproposisjonen for 2004 og i revidert nasjonalbudsjett.

Jeg har likevel lyst til å understreke at når man nå bare diskuterer én utgiftsside, må vi ta innover oss at det for øyeblikket faktisk er ganske mange andre utfordringer for kommunesektoren og for hele budsjettet. Det er enkelt å by opp utgifter på statsbudsjettet i en politisk konkurranse når det er uavhengig av inntekten. Hovedgrunnen til at regjeringspartiene ikke har kunnet gå lenger, er at vi klart ser perspektiver for et revidert nasjonalbudsjett som er meget vanskelig å sy sammen innenfor de økonomiske rammene som dette stortingsflertallet har ment man skal ha. Fortsatt holdes stramheten i budsjettet, og for hvert enkelt vedtak som man byr opp her, kommer det vonde og vanskelige kutt som Stortinget må ta stilling til når revidert nasjonalbudsjett legges frem. Da kan det jo være at det hadde vært bedre å vente noe med å overby alle bevilgningene på dette tidspunktet av året, til man så hvem som må betale regningen, for det er ikke sikkert at alt er sosialt rettferdig når man ser hvem som må betale regningen til slutt. Vi vet f.eks. fra tidligere at Arbeiderpartiets hang til å bruke avgiftsøkninger som betaling har en meget urettferdig slagside.

Presidenten: Da blir det – ikke overraskende – replikkordskifte.

Signe Øye (A): Siden mange har vært så opptatt av at Stoltenberg-regjeringen fjernet sjablongbeløpet for lys og varme, tror jeg at jeg må få lov til å minne Stortinget, inklusiv statsråden, om hva som virkelig hendte. Det var vi som foreslo det. Men det var også slik at det var Arbeiderpartiet, sammen med sentrumspartiene, som inngikk forlik i det stortinget. Da kom disse midlene på plass igjen, akkurat slik som regjeringspartiene her i Stortinget nå tilfører mer penger til pensjonistene enn det Regjeringen foreslo. Verre var det altså ikke.

Statsråden er vel kjent med at mange i hennes regjering har vært ute i media med svært høy profil og sagt at eldre ikke skal behøve å fryse, at folk skal få hjelp, at det bare er å slå på varmen, og at sosialministeren har sagt at det bare er å gå på sosialkontoret, så vil man få dekket regningen. Men hva skjer så når Regjeringen kommer til Stortinget? Jo, Regjeringen kommer til Stortinget med et forslag om 700 kr pr. husstand. Det er ubegripelig lavt. Det er derfor bra at regjeringspartiene her i huset nekter å være med på et så puslete tiltak, og at de nå har vært med på nesten å firedoble beløpet. Mener statsråden virkelig at 700 kr er tilstrekkelig, etter alle de forventningene som var skapt?

I innstillingen ber Høyre og Kristelig Folkeparti om at man skal «følge nøye med» og «vurdere behovet for økte overføringer til kommunene». Da må jeg spørre statsråden: Er det overhodet tvil hos statsråden om at kommunene kommer til å trenge økte overføringer som en følge av de økte strømregningene?

Statsråd Erna Solberg: Det er mulig at representanten Øye ikke mente det så slentrende som det hørtes ut da hun sa at man hadde «høy profil» og hadde sagt at folk ikke skulle dø av kulde.

Jeg mener faktisk at det på det tidspunktet og i den debatten var meget viktig at man gikk ut med det sosiale signalet til eldre mennesker at det ikke var en slik strømkrise at de måtte skru av strømmen, noe som kunne bidra til at de fikk betydelig dårligere helse. Jeg synes ikke vi skal snakke så slentrende om det, bl.a. fordi eldre mennesker av og til bare mottar bruddstykker av informasjon. Det gjør veldig mange andre også, men de eldre overreagerer på den type budskap. Derfor var det uhyre viktig at man satte foten ned og gav veldig klar beskjed om at det var hjelp å få. Når man har gått gjennom flere eksempler på folk som faktisk har spart mye strøm, og som var i en kritisk situasjon, har det vist seg at de ikke nødvendigvis hadde betalingsproblemer. Det viste seg også at enkelte av dem ikke engang fyrte med strøm, men hadde annen form for oppvarming. Det viser seg ofte at eldre mennesker kan ha mye penger på bok og likevel setter i gang med å spare i en form for misforstått samfunnslojalitet om at de skal dra hele lasset for et Norge som kanskje ikke har spart nok strøm. Jeg synes ikke at det går an å omtale det at både Jon Lilletun og energiministeren var ute med ganske klare signaler om dette, på en slik måte. De sa ikke at det bare var å gå på sosialkontoret, så ville man få dekket regningen. Nei, de sa at de som hadde store problemer, kunne gå på sosialkontoret for å få dekket regningen. Det er veldig vesentlig at vi har en sosiallovgivning som faktisk sier det.

Vi har en sosiallovgivning som sier noe om langsiktig hjelp, og vi har en sosiallovgivning som sier noe om kortsiktig hjelp. Det er andre krav til å få hjelp for kortsiktige, økonomiske problemer enn det er for de langsiktige problemene.

Per Sandberg (FrP): Jeg synes statsråden hadde mange vise ord i sitt innlegg, men kanskje veldig lite konkret. Det jeg tenker på, er det statsråden var inne på når det gjelder andre muligheter for å nå fram til de familiene og de menneskene som måtte få problemer med uforutsette utgifter, som strømregningen har blitt.

Fremskrittspartiet har to forslag, forslagene nr. 4 og 5. I forslag nr. 5 ber vi Regjeringen analysere konsekvensene av norsk skatte- og avgiftspolitikk overfor trygdede og lavtlønnede, og vi ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med det i en egen, egnet sak. Jeg lurer på om statsråden kunne kommentere dette. Kunne det kanskje også vært et ønske for Regjeringen å få til en slik analyse, slik at vi på en bedre måte senere kan se hvilke tiltak vi skal komme med overfor de menneskene som ikke greier å eksistere på egen inntekt, men som må leve på håp og tro om at Stortinget en gang iblant kommer med almisser for at de skal komme seg gjennom hverdagen.

Statsråden var også inne på – litt skremmende kanskje i forhold til revidert – at det kommer kutt på områder som kanskje vil oppleves som usosiale. Jeg vil gjerne be statsråden se litt nøyere på det overfor Stortinget allerede nå hvis det er mulig.

Og så en siste sak som går på det statsråden sa om årsaken til høye strømpriser. Slik som jeg forstod statsråden, var det været som fikk skylden. I mitt hovedinnlegg var jeg også inne på dette med manglende produksjon, og jeg tror nok at vi i større grad skal se på det. Hadde det vært slik at Høyre – og Regjeringen – hadde vært med på en større produksjon tidligere, hadde vi kanskje ikke stått overfor den situasjonen som vi har nå.

Statsråd Erna Solberg: La meg begynne med det siste.

Ja, det trengs mer energi i Norge. Det trengs mer energi av forskjellige typer, også energi som er uavhengig av regn. Denne regjeringen har sagt klart at det er behov for å satse på alternative energikilder som ikke er avhengige av nedbørsmengde, for vi trenger å gjøre grunnlaget vårt mindre sårbart.

Så vil det være en forskjell på hva regjeringspartiene sier er viktig i forhold til dette. Noen av oss mener at vi må ha gasskraftverk, og det er også Regjeringens utgangspunkt. Vi har gitt tillatelse til de tre gasskraftverkene som det har vært søkt om. Men det er fremdeles ikke lønnsomhet i de prosjektene. Det skyldes en kombinasjon av prisen på elektrisitet og gassprisen. Det er liksom krysspunktet mellom disse som i dag gjør at dette ikke er kommersielt lønnsomt. Selv om jeg ønsker meg mer energi av denne typen, så har jeg ikke tenkt å subsidiere gasskraftverk for å få det realisert.

Så til spørsmålet om revidert nasjonalbudsjett. Det vi ikke ser noe av, er det Per Sandberg sier finnes, nemlig høyere skatteinntekter på grunn av høyere elektrisitetspriser. I øyeblikket er det svikt i skattetall, og det er svikt i momsinngang. Det er svikt i mye av det som ligger inne som grunnlagstall for revidert nasjonalbudsjett, så vi får håpe at de to–tre neste månedene – før vi er ferdig med det – gir en annen type utsikt. Det er altså ikke slik at man tar av sparepengene sine og betaler strømregningen, og så bruker penger akkurat slik som før. Julehandelen gikk mye dårligere enn det de fleste hadde forutsatt, fordi folk hadde begynt å se at de ville få ekstra utgifter som de var nødt til å planlegge ut fra. Handelen går også dårligere i øyeblikket, og det er en konsekvens av at det er stor inndragning av normal kjøpekraft for å betale disse høye strømregningene. Det gir altså effekt på budsjettet totalt sett hvis vi får betydelig lavere skatteinntekter.

Heikki Holmås (SV): For så vidt over et døgn siden besøkte vi den rikeste Høyre-ordføreren i hele landet, og han gav faktisk oss i opposisjonen rett. Han sa at magasinene burde vært fullere da vi gikk denne vinteren i møte, og at det burde vært ført en politikk som sørget for at den kraften vi produserer her i landet, faktisk ville komme innbyggerne til gode. Det er ikke akkurat noen hjelp i at vi har et så dønn liberalisert kraftmarked som vi har, noe som faktisk innebærer at en del kraftverk spekulerte i – og dermed skapte utrygghet for folk – at det skulle regne senere på høsten. De gamblet med vanlige folks strømregning som de visste at de uansett kunne trekke inn igjen i form av økte priser senere på høsten.

Jeg vil si én ting om den politikken som føres på stadig flere områder, på boligmarkedet og i strøm- og energimarkedet. Når man lar markedet styre, slik som Regjeringen – Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – vil, blir det flere som faller utenfor. Det blir flere som kommer inn under Regjeringens slagord om å hjelpe dem som trenger det mest. Da må fellesskapet betale mer, penger som ikke går i lommene til dem som lider under høye boligpriser og under høye strømpriser, men som går i lommene til andre som tjener på de samme prisene.

Da er spørsmålet: Synes statsråden det er greit at flere folk som har vært utenfor sosialsystemet lenge, kommer tilbake til sosialkontoret – som på sosialkontoret på Kongsvinger – som en følge av at vi velger markedsløsninger som støter flere folk ut, slik at de kommer i den posisjonen at de trenger hjelp mest?

Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å understreke at energiministeren har varslet om en gjennomgang av energiloven, nettopp for å se på den situasjonen som oppstod ved at det var solgt for mye strøm i forhold til behovene våre i løpet av vinteren, og for å se på om det skal innføres andre typer mekanismer. Men man skal tenke godt gjennom hvordan man i så fall foretar endringer, og hvilke virkninger de har.

Jeg har lyst til å minne om at vi i flere perioder de siste årene har vært nettoimportør av energi i dette landet. Vi har altså vært avhengige av dette markedet for å dekke vårt behov. Hvis vi ikke hadde hatt denne energien tilgjengelig, ville regningen vært høyere for oss alle. Vi har hatt maksimal produksjon, og vi har produsert mye mer enn det vi har gjort i et normalår i Norge de siste tre årene, fordi det har vært mye nedbør. Så er vi i en situasjon der vi godt kan kritisere energiselskapene i ettertid og si at man skulle tenkt annerledes. Man må kanskje vurdere hvilke politikkinstrumenter som skal brukes til dette. Men vi er altså i en situasjon hvor vi har fått mindre nedbør – det har ikke kommet så lite nedbør på 70 år – og da er det også mye etterpåklokskap i en slik vurdering. Det kan godt tenkes at hvis man hadde hatt mekanismer, ville man likevel solgt ganske mye ut en tid fordi man hadde beregnet at det skulle komme mye nedbør. Det er fint å være etterpåklok, men etterpåklokskap er ikke nødvendigvis klokskap.

Det er altså ikke slik at økt liberalisering de ti siste årene har gitt flere sosialklienter. Nei, den økte liberaliseringen de siste ti årene har gitt færre sosialklienter. Utgiftene ved sosialkontorene i norske kommuner har de siste ti årene faktisk gått ned. Forklaringen er ikke liberaliseringen, men at vi har hatt en oppgangsperiode i forhold til sysselsettingen i arbeidsmarkedet. Det er ingen tvil om at det nå er to faktorer som kommer til å bidra til flere sosialklienter, det ene er de høye strømprisene, og det andre er økt arbeidsledighet. Men det er ikke markedet som skaper den økte arbeidsledigheten.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråden framstiller det som om det er manglande nedbør som har skapt denne situasjonen, og at dette er ein vinter som vi ikkje kjem til å få igjen. Senterpartiet er glad for at i den ekstraordinære situasjonen som er i år, er det mange som ser at det er nødvendig å ta dette på alvor og læra noko, og at det er nødvendig å ta andre debattar enn berre denne eine som går på vêret. Det er nødvendig med ein debatt om offentleg eigarskap over kraftressursane, krav til magasinfylling, til toprissystem, tovegskommunikasjon, og ikkje minst til forsking og stimuli til å ta i bruk alternativ energi både for hushald og bedrifter. Eg håpar inderleg at òg desse signala når inn i regjeringskvartalet og vert følgde opp der.

Så bestiller komiteen i dag eit rundskriv om ein mellombels rausare praksis i forhold til sosialtenestelova når det gjeld dei uføresett høge straumrekningane. Er statsråden komfortabel med at ho her bidreg til å påleggja kommunane meirutgifter – heilt klart – men ikkje er villig til å følgja opp med pengar? Ser ho at ho kan få den skuldinga imot seg at Regjeringa her faktisk driv med ansvarsfråskriving? Regjeringspartia er i Stortinget med på å bestilla eit slikt rundskriv, men dei stiller ikkje opp med midlar i det heile.

Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å understreke at jeg ikke har sagt at vi ikke kan komme til å få igjen en slik vinter som vi har hatt. Jeg har sagt at det er 70 år siden det har vært så lite nedbør. Nå har jeg et kurs i sannsynlighetsberegning fra mine studier, og jeg har lært det at selv om det er liten sannsynlighet for at dette kommer igjen basert på historiske faktorer, kan det faktisk komme neste år også. Det er en av tilfeldighetene. Det hender at noen vinner i Lotto to ganger etter hverandre også. Jeg ville aldri sagt at jeg kan garantere for at dette ikke vil dukke opp. Vi vet faktisk at den magasinfyllingen som er nå, gjør at det er fare for at det også neste år, hvis vi ikke får bra med regn i år, kan komme kritiske situasjoner. Vi må være klar over at det er den situasjonen vi er oppe i.

Når det gjelder rundskrivet, har jeg lyst til å si at Regjeringen har varslet tidligere at vi ville sende ut et rundskriv. Da det ble klart at Stortinget også ville legge føringer for dette rundskrivet, sendte vi ikke ut noe før Stortinget hadde ferdigbehandlet det. Det ville virket litt rart hvis det kom ut et rundskriv få dager før Stortinget hadde behandlet og eventuelt lagt føringer for et slikt rundskriv. Jeg har lyst til å understreke at sosiallovens rammer altså er at man skal være fleksibel i vurderingen. Det er forskjell mellom de som har varige økonomiske problemer, og de som har kortsiktige hjelpebehov, i forhold til i hvilken grad kommunene stiller krav om å realisere bl.a. eiendeler. Det kan ut fra debatten synes som om det er behov for å rydde opp i den praksisen som har vært, og gi sterkere føringer, fordi det er ganske mange som kommer i en vanskelig situasjon. Derfor er regjeringspartiene med på det flertallet sier, og Regjeringen stiller seg bak det.

Så er spørsmålet: Vil dette medføre mer utbetalt? I noen kommuner kan det bety at det blir høyere utbetaling, fordi de har praktisert strengere. I andre kommuner vet jeg faktisk om eksempler hvor man har praktisert innenfor det som dette regelverket legger opp til. Det har vært mye skjønnstolkning, og dette klarer opp i skjønnstolkningen. Vi kommer tilbake til kommuneøkonomien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som vi har sagt siden nyttårsskiftet at vi vil gjøre. Men vi må faktisk se dette området i sammenheng med mer enn én faktor. Men hvis Magnhild Meltveit Kleppa legger seg på det ene prinsippet at Stortinget alltid skal kompensere, så er jeg veldig glad som kommunalminister.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg er litt forundra over at statsråden ikkje ser at positive fråsegner frå medlemmer av Regjeringa og regjeringspartia i media skapte store forventningar i folket om kva dei kunne få i hjelp frå det offentlege. Men eg skal la det liggje no.

Eg er oppteken av kommuneøkonomien, slik som svært mange andre her. Meiner verkeleg statsråden at det er rett å påleggje kommunane eit større økonomisk ansvar utan at staten no vil sende med ein sjekk? Og dersom statsråden ikkje meiner det, vil ho at kommunane skal få full kompensasjon for sine ekstrakostnader når me får betre oversikt i samband med revidert nasjonalbudsjett? Eller vil ho framleis stå på at kommunane skal ta det økonomiske ansvaret aleine?

Eg lurer vidare på om Regjeringa ser alvoret i denne situasjonen. Eg vil minne om at statsråd Steensnæs den 16. oktober i fjor gjekk ut og meinte at oppslaga i media om at me risikerte ein auke i prisen på straum på 30 pst., var å ta for hardt i. Den gongen låg straumprisen på 24 øre. Me veit no at auken har vore formidabel sidan den gongen, og det var statsråden sjølv inne på. Min konklusjon er at Regjeringa ikkje såg at det var ei krise på gang. På denne bakgrunnen kan eg forstå at Regjeringa ved statsråd Solberg foreslo puslete tiltak. Forstod ikkje statsråden, enda dette var varsla mykje tidlegare, alt i fjor haust, alvoret i saka da ho utarbeidde sin proposisjon i veke to?

Statsråd Erna Solberg: Når det gjelder spørsmålet om vi velter et større økonomisk ansvar over på kommunene gjennom det rundskrivet som kommer, eller om det på en måte er å presisere en tolkning som allerede ligger i sosialloven, så tror jeg vi kan diskutere nyanser på det. Det er en del kommuner som tolker det som nå ligger inne fra flertallet i komiteen, som å være slik de praktiserer dette ut fra rimelighetshensyn og sosialloven.

På spørsmålet om vi påfører et større økonomisk ansvar vil jeg svare at ja, i forhold til at kommunene kanskje har snevret inn disse grensene – og mange kommuner har gjort det – så gjør vi det. Uansett er det sikkert at problemet knyttet til høye strømpriser kommer til å medføre økte utgifter i kommunesektoren. Det er ingen tvil om at det blir flere kunder på sosialkontorene, og at det blir flere kommunene må hjelpe. I så måte har vi hele tiden sagt at den saken skal vi summere opp når vi kommer til revidert nasjonalbudsjett, og så må vi se på den totale økonomiske situasjonen til slutt. Det er også andre forhold som er vel så faretruende for kommuneøkonomien, og som dreier seg om større ting, f.eks. svikten i skatteinntektene. Derfor er det vanskelig å si at akkurat på dette området skal vi kompensere eller skrive ut en blankofullmakt på hva som måtte komme i kommunesektoren. Vi må få lov til å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett. Da har vi en oversikt over hvor mye de økte utgiftene faktisk har vært ut fra vurderingene som er gjort, og så må vi selvfølgelig gjøre det slik at hele budsjettet kommer i balanse.

Så til spørsmålet om Regjeringen ser alvoret i situasjonen. Jeg har ikke sett annet enn alvorstyngede representanter for Regjeringen omtale dette i flere måneder. Vi ser absolutt alvoret og hvor vanskelig det er for enkeltpersoner å gjøre noe med problemet. Men jeg har lyst til å gjøre Stortinget oppmerksom på, som jeg også har gjort tidligere, at det er en ganske vanskelig økonomisk situasjon vi går inn i, med nedgangstider i norsk økonomi. Vi har bedrift på bedrift som flagger ut, og vi må begynne å se sammenhengen mellom det vi sier den ene timen i denne salen, og det vi sier i den neste – hvis ikke, klarer vi ikke å lage god velferd for folk flest i dette landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Me er kjende med at det er mange som har fått store problem med å handtere utgiftene sine i samband med straumrekningane. Derfor er det viktig at Stortinget no tar eit raskt og effektivt grep for å avhjelpe den vanskelege situasjonen for folk som har fått ei straumrekning som dei slit med å betale. Ute i befolkninga er det nok skapt ei urealistisk forventing til kva slags hjelp folk får til å dekkje straumrekninga.

Som det tidlegare har vore nemnt i debatten, har det gjennom media og i fleire TV-debattar kome fram at fleire sentrale politikarar nærmast lova full hjelp i denne situasjonen. No er det slik at folk som har ei straumrekning dei slit med å betale, ikkje utan vidare kan få henne betalt av sosialkontoret. For å ha rett til sosialhjelp må vedkomande leggje fram dokumentasjon både på inntekter og utgifter. Mange av dei som oppsøkjer kommunane, vil derfor ikkje fylle dei kriteria som er sette gjennom lova om sosiale tenester. Derfor er det så veldig viktig no å få ei rask presisering av lova, slik at kommunane ikkje praktiserer lova så strengt at det blir stilt krav om sal av eigedelar, bruk av sparepengar til barna m.m., før hjelp kan bli gitt.

Eit slikt rundskriv til kommunane må sendast ut fort, slik at det ikkje blir ulik praktisering av lova frå kommune til kommune, og eg registrerer med tilfredsheit at statsråden bekreftar at det skal skje.

Det er altså brei politisk einigheit om at folk med dårleg råd må få hjelp. Mykje av denne hjelpa vil kommunane få ansvaret for. Derfor meiner Arbeidarpartiet og eit fleirtal at kommunane må få tilført meir midlar, og eg er glad for at det står eit fleirtal bak det forslaget som allereie no signaliserer auka overføringar til kommunane med 130 mill. kr. Dette er viktig. Kommunane må få avklart at midlar vil kome. Dersom så ikkje skjer, vil det føre til forskjellsbehandling avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Det handlar òg om eit tillitsforhold mellom staten, altså Stortinget, og kommunane.

For meg er det uforståeleg at ikkje regjeringspartia Høgre og Kristeleg Folkeparti no vil vere med på å talfeste eit beløp til kommunesektoren, ikkje minst på bakgrunn av det som tidlegare har vore nemnt, at både olje- og energiministeren og Kristeleg Folkeparti sin parlamentariske leiar tidleg oppmoda folk til å oppsøkje kommunane for å få hjelp. Det kan derfor tyde på at dette er eit døme på mangel på samsvar mellom liv og lære. Arbeidarpartiet meiner at dersom det viser seg at dei kommunale utgiftene til forbrukarane blir større enn det Stortinget i dag legg opp til, må Regjeringa følgje opp saka og kome tilbake med forslag om meir midlar i revidert nasjonalbudsjett.

Denne debatten har i lange periodar handla om pris på energi, liberalisering, marknadskrefter, ubalanse i kraftmarknaden m.m. Det er vel og bra, men saka handlar først og fremst om å hjelpe dei som no har store vanskar med å betale straumrekninga sine. Så kan ein godt erkjenne at det at me no har høge prisar på energi, kan ha si årsak i dei momenta som har vore debatterte i dag. Men dette er ikkje interessant i denne samanhengen.

Eg er veldig glad for at eit fleirtal no tek eit godt grep som er treffsikkert i forhold til dei som er mest vanskelegstilte, altså folk som har problem med å betale straumrekninga si, og folk som har låge inntekter frå før.

Karin Andersen (SV): Vi i SV er veldig glade for at vi nå har fått på plass en ordning der vi bevilger ca. en halv milliard kroner i støtte til dem som har problemer med å betale strømregningen. Jeg må innrømme at løsningen satt veldig langt inne, særlig på bakgrunn av de uttalelsene som Regjeringen og regjeringspartiene kom med da denne situasjonen ble tydelig. Jeg er uenig med statsråden når hun sier at situasjonen ble hausset opp av en stemning i media. Det er en realitet at folk har fått så høye strømregninger at de ikke kan betale dem. Det er heller ikke slik at Regjeringen tok forbehold om at det bare var de som hadde dårlig råd, som skulle få hjelp. Tvert imot. Jeg har nøyaktig utskrift av hva som er blitt sagt i TV-debatter om dette, og der er ikke disse forbeholdene med. Det står: Bruk den strømmen som er nødvendig, så setter Regjeringen i gang tiltak. Ha det varmt nok. Det skal bli ordna. Ingen trenger å være redde for at de ikke kan betale strømregningen. Regjeringen tar ansvar. Bostøtten vil hjelpe over 100 000. De som faller utenfor den, skal også få hjelp på sosialkontoret.

Det er ikke tatt slike forbehold. Jeg mener at det bør tas slike forbehold, men det ble ikke gjort. Derfor er det ikke så rart at forventningene ble høye og skuffelsen stor da Regjeringen kom med sine forslag.

Så er statsråden litt i stuss om hvorfor vi er villige til å gå inn for noen endringer i bostøtten nå. Ja, det er ikke så underlig, for det er tydelig for alle og enhver at i den situasjonen vi er i nå, er det urimelig at barnefamiliene, som kanskje har det største behovet for å bruke strøm, er de som ikke får tilskudd til lys og varme. Hvis vi ikke har skjønt det før, har vi skjønt det nå. Vi i SV er også forholdsvis trygge på at vi kan gå for endringer i ordningene raskt. Vi ønsket at vi skulle få bostøtteordningene opp til debatt i år, nettopp fordi vi vet hvor viktige de er for folk som har dårlig råd. Derfor ville ikke vi vente i enda svært lang tid til Regjeringen får lagt fram sin melding om boligpolitikken.

Så har jeg en liten visitt til Høyre, for representanten Gitmark hadde i en av sine replikker en merkelig tilnærming til det som nå har skjedd. Realiteten er jo at regjeringspartiene har vært med på en ganske sterk økning utover det Regjeringen har foreslått, men samtidig finner representanten Gitmark det betimelig å gå opp og snakke om populistisk uansvarlighet hos de partiene som har lyst til å bevilge litt mer enn det Høyre nå er med på. Jeg syns på en måte det gjør det veldig useriøst, for det er en realitet at vi nå har måttet gå mye lenger enn det Regjeringen har gjort. Og det har Høyre vært med på. Det har Kristelig Folkeparti vært med på, for de har sett at det har vært nødvendig. Det er kanskje slik at når realitetene kommer innover oss og man blir nødt til å forholde seg til det, dreier ikke dette seg om populisme, men det dreier seg om å ta folk på alvor og hjelpe dem når de ikke greier seg, i tråd med de løftene man sjøl har gitt. Jeg er glad for at Høyre har vært med på disse endringene, men jeg er ganske skuffet over at man da velger å kalle andre for populister.

Så til kommunene: Kommunene må få en ekstraordinær bevilgning til de utgiftene de får som følge av økte sosialhjelpsutgifter. Vi stoler ikke på at Regjeringen ikke regner disse utgiftene bort i det store regnestykket. Vi har den erfaring med denne regjeringen at uansett i hvor stor grad kommunene beviser at de har høyere utgifter enn inntekter, så bryr ikke denne kommunalministeren seg særlig mye om det, for poenget er å spare. Derfor mener vi at Stortinget bør sikre at det kommer penger til kommunene nå.

Så til slutt: I energi- og miljøkomiteen er det i dag gjort en del positive vedtak. Noe av det positive med denne debatten er at man i hvert fall prøver å se framover og prøver å finne bedre løsninger enn dem vi har nå. Et av de tiltakene man er blitt enige om, er at det skal bli mulig for mange flere å få støtte til å bli mindre avhengig av strøm. Men søknadsfristen er dessverre nå satt til 15. mars. Derfor vil jeg si til alle som trenger en pelletsbrenner eller en varmepumpe: løp og søk nå. Søknadsfristen går ut den 15. mars.

Pål Kårbø (KrF): Lat meg starta med å seia at Kristeleg Folkeparti er glad for at det no vert sett i verk nokre tiltak for dei som har kome dårlegast ut etter den spesielle straumsituasjonen vi har vore gjennom denne vinteren. Vi har alle fått merka den auka straumkostnaden gjennom straumrekninga som vi har teke imot dei siste vekene.

For alle har denne auken vore slik at vi har merka han i lommeboka. Likevel er eg oppteken av at det må vera nyansar i denne debatten, og at ordet «krise» ikkje vert brukt altfor ofte. For dei som i utgangspunktet har ein økonomi som akkurat går i balanse, er denne prisauken dramatisk, men for dei fleste andre vil eg karakterisera prisauken som ubehageleg.

Det er difor viktig at alle tiltaka som det vert gjort vedtak om i denne salen, har ei god innretning, slik at dei kjem dei med størst behov til gode.

Difor er Kristeleg Folkeparti glad for at alle bustønadsmottakarane no vert tildelte ein eingongsstønad på 2 500 kr. Denne summen vil vera ei viktig medfinansiering for å dekkja den ekstra store straumrekninga for den enkelte. Det er òg avgjerande at summen vert utbetalt så raskt som mogleg, for det er no hjelpa trengst.

I tillegg er det viktig at det vert gjort tiltak for dei som ikkje kjem inn under kriteria for bustønad, men som likevel har økonomiske utfordringar som følgje av straumrekninga. Eg er difor glad for at Regjeringa har varsla at ho vil senda ut eit rundskriv til kommunane der det vert presisert at sosialtenestelova òg skal nyttast for dei som er komne i eit eingongsuføre når det gjeld straumrekninga.

Regjeringspartia har òg lova at dei vil koma tilbake til ei vurdering av konsekvensane for kommunane når det gjeld straumprisar. Som kjent vert dette gjort i revidert nasjonalbudsjett til våren.

Til slutt vil eg seia at vi alle i kvardagen vil oppleva at vi får uventa kostnader innimellom, t.d. når det gjeld bilen, eller når det gjeld renta. Min tanke er følgjande: Er det slik at fordi alle no får desse uventa kostnadene samtidig, vert det kollektive fokuset på kostnadene så sterkt? Er det slik at ein ekstraordinær kostnad for den enkelte vert verre når alle får han samtidig?

Difor er eg oppteken av at vi alle skal vera oss bevisst ansvaret vårt og ikkje bidra til å gjera situasjonen rundt straumprisane verre enn han er.

Jørgen Kosmo hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Peter Gitmark (H): Spørsmålet mitt til representanten Meltveit Kleppa var enkelt. Men svaret jeg fikk, var dessverre bare en dårlig innpakket hersketeknikk. Jeg spør derfor igjen: Hvorfor bruker Senterpartiet tall de vet er feil?

For representanten Karin Andersen er det visstnok ikke populisme når man fjerner, eller forsøker å fjerne, lys og varme i statsbudsjettet for 2001 og bostøtten reduseres for alle utenom i de fire største byene i statsbudsjettet for 2002, for så å snakke om økning og styrking av de samme to ordninger ett til to år etter og kalle dem satsingsområder.

Og hvordan kan Arbeiderpartiet først advare mot å bruke penger utenom budsjettene for så, mindre enn to år etter, å være pådriver når det gjelder utgifter utenfor budsjettbehandlingen på over 500 mill. kr?

For meg er dette populisme. Jeg forventer ikke å få svar nå heller, slik jeg heller ikke fikk svar i stad.

Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å presisere hva jeg sa når det gjaldt spørsmål om i hvilken situasjon det var hausset opp. Det var på et tidspunkt hvor energikrisen var veldig sterkt fokusert, og hvor det faktisk av sosialfaglige grunner var viktig å modifisere hvilke signaler som ble sendt ut, ikke fordi det ikke var slik at regningen kom til å være vanskelig, men det var også veldig viktig å gi klare, enkle signaler til personer som overreagerte ved å slå av strømmen. Det dreide seg om å sørge for at folk ikke sparte på strømmen på en måte som gjorde at det gikk ut over liv og helse. Og det var sterke signaler om at noen gjorde det, fordi det var veldig sterk fokusering på at vi var på vei mot strømrasjonering, at prisene kom til å bli ekstreme. Jeg må minne om at i uke to var det varslet priser på 140 øre pr. kWh. Vi så aldri det realisert i markedet, men folk opplevde det sånn at det var det som ble sagt. Da får man også være klar over at ikke alt blir 100 pst. riktig når folk sier noe i en TV-debatt, ikke minst fordi det var viktig å gi dette grunnleggende signalet.

Når man ser på de rapportene som er kommet, bl.a. fra de sosialarbeiderne som har vært rundt i Oslo kommune, der de daglig har gått på besøk til eldre og skrudd opp strømmen, som så har skrudd den ned igjen, ser man det er en utfordring, hvilke signaler det er. Det er mulig at Oddvar Stenstrøm fremstår som mer troverdig for dem enn de sosialarbeiderne som har vært rundt.

Så er det påstanden om at vi aldri gir penger. Det er altså ikke fordi vi sparer, men det er fordi vi bryr oss om at vi skal beholde jobbene i dette landet. Vi skal beholde konkurranseevnen for konkurranseutsatt næringsliv. Vi skal bidra til at vi ikke får en enda mer ekstrem sentralisering enn det vi allerede har. Da er vi altså nødt til å holde igjen på pengebruken i offentlig sektor. Det holder ikke å være opptatt av stramt budsjett den dagen budsjettet vedtas, og så begynne med å bevilge litt mer i dag, litt mer i morgen, litt mer i forrige uke, slik vi holder på med å gjøre for øyeblikket, for summen, når vi aldri ser hva vi må kutte for å komme i balanse, kommer til å føre til en veldig vanskelig situasjon. Og det kan faktisk være at det er andre grupper og andre tiltak som hadde vært høyere prioritert i det valget hvert enkelt parti står overfor når budsjettregningen til slutt kommer, at man da opplever at man har låst seg inn i en politisk situasjon som gjør at man har mistet sin egen handlefrihet til å prioritere de viktigste områdene.

Det er det varslet jeg gir. Når vi holder igjen på å bruke mye penger nå, er det fordi vi er i en økonomisk situasjon hvor vi må ta konsekvensene av de vedtakene som fattes her i kveld, i revidert nasjonalbudsjett. Og det kan bli tøft.

Presidenten: Det er en rekke representanter som har tegnet seg til treminuttersinnlegg. Presidenten vil på ingen måte avskjære noen fra å ta ordet, men presidenten synes hver enkelt representant bør tenke over om ikke det meste etter hvert er blitt sagt.

Signe Øye (A): Jeg skal prøve å ikke forlenge debatten, men det er et par ting som ikke kan stå uimotsagt.

Først til representanten Gitmark, som advarer Arbeiderpartiet mot å bruke penger utenom budsjettet. Men hva er det Regjeringen gjør? Den sender en proposisjon til Stortinget og viser til revidert nasjonalbudsjett. Der er det allerede nå bevilget 265 mill. kr. I tillegg har vi fått 50 mill. kr til varmepumper, og det er all grunn til å tro at det vil komme flere proposisjoner. Arbeiderpartiet skal nok sørge for at vi finner inndekning i revidert nasjonalbudsjett for de pengene vi nå bevilger her i kveld.

Statsråden har i debatten prøvd å unnskylde seg med at forslaget som var sendt til Stortinget, kom tidlig, man hadde ikke helt kontroll, vinteren ble lang osv., men det blir for enkelt. Man hadde vel ikke til hensikt å komme med flere proposisjoner gjennom vinteren?

Så til heving av inntektsgrensene. Det er blitt hevdet i debatten fra statsråden og andre at inntektsgrensene er høyere i år enn i fjor. Det er bra. Men hvorfor stemte da regjeringspartiene imot vårt forslag om å heve grensene i budsjettet for 2003? Og hvorfor stemmer de samme partiene imot nå? Eller er det faktisk slik at det nok er noen som har fått hevet inntektsgrensene sine noe, men det er langt fra tilfellet for alle, og at summene er ganske mye mindre enn det som er blitt hevdet fra denne talerstolen? Da er det lett å forstå for oss hvorfor regjeringspartiene ikke stemmer sammen med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet om en økning av inntektsgrensene på 30 000 kr nå.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er lett å forstå statsrådens uro i forhold til ei delvis budsjettbehandling så raskt etter at budsjettet er vedteke i Stortinget. Det må òg då vera rett å minna om at det faktisk er representantar frå Regjeringa sjølv som har medverka til det, både ved fremjinga av dei forslaga dei har kome med, som er så ufullstendige, og med dei signala dei har gitt til folk.

No vart det kjent i går at ifølgje KS hadde over 60 pst. av kommunane underskot i fjor. Vi veit at 80 pst. av kommunane melde kutt i tenestetilbodet i forhold til budsjettet for 2003. Halvparten melde kutt i skule. Mange kommunar varslar reduksjon i sosialhjelpssatsane.

Då medlemmer av Regjeringa kom med sine sterke oppfordringar, følgde folk opp og tok dei på alvor, dei oppsøkte sosialkontora, og mange vart avviste. Det er jo dette som gjer at stortingsfleirtalet på denne måten finn at ein må ta fatt i situasjonen òg i forhold til å sikra kommunane når eit ekstraordinært rundskriv her vert bestilt.

Regjeringa har varsla eit rundskriv, seier statsråden. Det er bra. Det er vel så langt eigentleg ei godt bevart hemmelegheit, men det er fint at dei no venta og òg fekk med Stortingets signal. Det skulle elles berre mangla!

Så høyrer eg at eg får kritikk, framleis frå Høgre, i forhold til dette forslaget om heving av inntektsgrensene med 30 000 kr. Til det er å seia at eg har ikkje andre tal å halda meg til. Det er ikkje opplyst noko i budsjettet for 2003 om at Regjeringa hevar inntektsgrensene, og det har heller ikkje vorte sagt så mykje om dette i dag. For Senterpartiet handlar dette om å ta kommunane på alvor. Det handlar om å ta ordførarane og dei tilsette på alvor. Det handlar om å ta på alvor dei som slit med straumrekningane sine og som ikkje kjem inn under bustønadsordninga, og som har følgt opp fordi dei har vorte oppfordra av Regjeringa til å venda seg til kommunane.

Vi ynskjer ikkje fleire sosialklientar. Vi ynskjer heller ikkje byråkratiske ordningar i kommunane, men når vi ber om eit rundskriv for å handtera situasjonen som medfører meirutgifter, handlar det faktisk òg om at det skal vera samsvar mellom det vi seier og det vi gjer.

Karin Andersen (SV): Statsråden har helt rett i at det nok var mange som sparte strøm uten at det var fordi at de ikke hadde råd til å betale strømregningen. Likevel er det heller ingen tvil om at det var behov for å spare strøm i vinter, ellers hadde situasjonen vært langt mer alvorlig.

Det vi har vært opptatt av, er at når man gir klare, enkle løfter, så skal de holdes! Det kan ikke være slik at man sitter og sier én ting, og så sier man: Nei, dette gjorde vi bare for at folk ikke skulle skru av for mange panelovner – vi hadde ikke tenkt å hjelpe dere likevel! Vi ville bare ha dere til å skru på ovnen! Slik kan det jo ikke være. Slik hadde det blitt hvis ikke Stortinget hadde grepet fatt i det Regjeringen la fram, og gjort det mye bedre.

Så til det som dreier seg om kommunene og den regningen som skal dekkes inn til slutt. Ja, det er riktig at man må ha balanse i dette. Men det er slik at når man skal fordele de store pengene, finner man først ut hva man synes er viktigst, og så sørger man for at det er penger til det først. Og der er det ingen tvil om at SV og Regjeringen har et svært ulikt syn.

Vi mener altså at hvis man hadde prioritert kommunesektoren med mer penger enn det man har gjort til nå, hadde man hatt mer rom til å takle slike svingninger som dem vi ser nå. Hvis man også hadde tillagt bostøtteordningen mer vekt, hadde det vært gode muligheter i den. Og hvis man hadde ført en generell politikk for mindre forskjeller, hadde det vært flere som hadde klart regningen når den kommer. Dette dreier seg om hovedinnretningen på politikken.

Det er ikke bare i denne saken Regjeringen sjøl har fremmet tilleggsbevilgninger. Vi har også fått en ganske stor tilleggsbevilgning nå – og det er bra – som dreier seg om Aetat, og som så vidt jeg husker, er på 166 mill. kr. Rett etter at vi har vedtatt budsjettet, kommer Regjeringen og sier at her trengs det mer penger både til tiltak og til ansatte i Aetat. – Så det blir litt merkelig at det bare er Regjeringen som kan holde på slik og komme på lure ting rett etter at de har lagt fram og fått vedtatt et budsjett, mens ingen andre skal kunne gripe fatt i akutte situasjoner.

Så til slutt: Det lyser ikke akkurat av representanten Gitmark at han synes det vi gjør i dag, er bra. Det hadde jeg ønsket meg, fordi det er en realitet at denne Regjeringen mente at lys og varme var en god ordning. Den er på plass nå. Vi får til og med økt den. Det er på det rene at statsråden i hvert fall da hun satt i kommunalkomiteen, var veldig opptatt av å styrke bostøtten. Det får vi gjort nå. Hva er det som er så galt med at vi nå får styrket støtten til dem som trenger det mest?

Heikki Holmås (SV): Et kort spørsmål og en kort kommentar. Den korte kommentaren går til Peter Gitmark, for jeg synes han er vel stor i munnen når han angriper Senterpartiet for å operere med feil tall i denne saken.

Det står helt klart og tydelig i budsjettproposisjonen som Regjeringen la fram, at man legger opp til visse endringer i satser o.l. på grunnlag av ordinær prisutvikling, lønnsdannelse osv. Dette regner vi med er tatt inn i den overslagsbevilgningen som vi ble invitert til å ta stilling til her i Stortinget. Når komiteen da stiller spørsmål om hva en økning på 30 000 kr betyr, regner vi med å få et svar – altså hva den økningen betyr utover de ordinære pengene. Derfor skjønner jeg ikke at Gitmark kan være så utrolig påståelig og si at her er det Senterpartiet og vi andre som opererer med feil tall.

Spørsmålet går på en oppklaring fra statsråden. Slik jeg forstod statsråden i hennes innlegg, sa hun veldig klart at når vi skal bevilge penger i forbindelse med regelendringer i bostøtten, f.eks. for annen termin, er budsjettvirkningen i år kun én termin, fordi utbetalingene til tredje termin kommer i begynnelsen av neste år. Dette er det etter min oppfatning aldri blitt lagt veldig vekt på i de svarene som er gitt til Stortinget når vi har stilt spørsmål om hva slags helårsvirkning de forslagene vi kommer med, har, og eventuelt hva slags terminvirkning de vil ha nå. Så det er klart at her er det snakk om størrelsen på bevilgningene, som er det vi vedtar her, mens det vi diskuterer, er helt konkrete regelendringer. Hvis statsråden mener at de tallene som vi her opererer med, er feil, håper jeg at hun kommer tilbake til Stortinget med det senere. Det er jo ingen tvil om hva det er Stortinget ønsker å vedta i denne saken.

Statsråd Erna Solberg: Det jeg redegjorde for i mitt innlegg, var hvordan vi skal klare å utbetale alle de pengene Stortinget bevilger, men vi klarer ikke å gjøre det slik at maiutbetalingen har regelendringene i seg. Det blir en etterskuddsvis betaling i september for de regelendringene, fordi hele registreringen av maiutbetalingen er gjennomført. Alle nye grupper som kommer inn, vil ikke kunne komme inn før i september, men de vil da få etterbetalt det de skulle hatt i mai, slik at de får en høyere utbetaling i september enn det som er normalt. Så vi har lagt opp til å bruke opp de pengene som Stortinget nå bevilger, også når det gjelder de regelendringene som regjeringspartiene ikke er med på, men jeg følte et behov for å varsle her i salen at det teknisk blir meget vanskelig å få gjort dette i forbindelse med utbetalingene i mai, siden hele registreringen for utbetalingen i mai er gjennomført, og det ville medført et relativt stort byråkrati å foreta ny registrering. Men alle skal få penger i løpet av året tilsvarende det de har rett til fra den første utbetalingen i år, og det er altså i mai.

Presidenten: Heikki Holmås har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Heikki Holmås (SV): Da forstår jeg det dit hen at statsråden mener at den eneste regelendringen som gjennomføres fra første termin, i utgangspunktet er den biten som går på lys og varme. Er det slik at statsråden forstår det på en annen måte?

Statsråd Erna Solberg: Jeg vil ikke garantere over bordet her. Jeg tror at det er sånn, men jeg tror faktisk vi må en runde etterpå for å finne ut om alt det tekniske er inne. Men så lenge det er en sjablong, burde det være mulig å gjøre det, for det er jo allerede registrerte bostøttemottakere, og det er bare sjablongmessig betalt.

Presidenten: Presidenten regner med at det klares opp i det etterpå. Vi trenger ikke gjøre det her i salen.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.