Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil 3 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sylvia Brustad (A) (ordfører for saken): Det var med stor undring jeg hørte Karin Andersen i den forrige debatten påstå at mitt engasjement for gasskraft skulle bety at vi kjempet for dyr strøm. Hvor den logikken hører hjemme, aner ikke jeg, for det betyr faktisk det stikk motsatte. Dessuten synes jeg også det er ganske freidig av SV å kritisere Arbeiderpartiet for å kjempe for dyr strøm, vi som har brukt hele denne vinteren og tidligere perioder til å kjempe mot dyr strøm for å få strømregningene ned. Og det er særlig freidig av et parti som står ganske alene om faktisk å ønske høyere strømpriser. Jeg måtte bare si dette.

Derimot synes jeg det forslaget vi nå skal behandle, om å se på om det går an å finne differensierte systemer som gjør at man får et mer rettferdig system, er mer interessant. Det er et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, som står bak innstillinga om å be Regjeringa utrede ulike modeller for differensierte avgifter på strøm og legge fram eventuelle forslag om dette i revidert nasjonalbudsjett i vår.

Jeg mener, i likhet med et flertall, at det er verdt å se på om en kan finne modeller som gjør at en kan få et mer rettferdig system. Her er det litt ulike innfallsvinkler i forhold til det, men Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har for sin del bl.a. sagt at en f.eks. kan vurdere differensiert avgift med en lavere avgift for lavt forbruk og høyere avgift for høyere forbruk. En kan vurdere et fritak i elavgifta, eller et bunnfradrag for et fast antall kWh. Det går an å vurdere ulik avgift for boliger, fritidshus og hytter. Det går an å se på differensiert pris til ulike tider av døgnet ved innføring av toveiskommunikasjon, eller det kan være helt andre modeller. Dette ønsker vi at Regjeringa nå ser på, og at vi får tatt stilling til dette i revidert nasjonalbudsjett.

Med disse ordene vil jeg anbefale innstillinga.

Leif Frode Onarheim (H): Spørsmålet om toprissystem for strøm har vært vurdert en rekke ganger, bl.a. av regjeringen Jagland i 1996, og av daværende senterpartistatsråder Arnstad og Restad i 1999. Konklusjoner fra dette arbeidet har vist at de ordninger som hittil har vært utredet, har liten treffsikkerhet i forhold til inntektsfordeling og i forhold til å dempe forbruket av elektrisitet.

I energimeldingen til regjeringen Bondevik ble, som jeg nevnte, de administrative kostnadene ved et toprissystem for strøm vurdert, og de ble funnet å være uforholdsmessig store i forhold til de eventuelle fordelingsmessige gevinstene som kunne oppnås. Det ble isteden foreslått at uheldige fordelingsvirkninger av økt elavgift ble kompensert ved økt minstefradrag, klassefradrag og økt minstepensjon/bostøtte.

I 2000 avgav en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet rapporten «Vurdering av en progressiv el-avgift» til Finansdepartementet. Arbeidsgruppen frarådet innføring av en progressiv elavgift. Denne konklusjonen ble støttet av regjeringen Stoltenberg i budsjettet for 2001.

En progressiv elavgift vil kunne gi utilsiktede fordelingsvirkninger. Eksempelvis er elforbruket gjennomsnittlig høyere i familier med flere barn og i husholdninger bosatt i hus med stort oppvarmingsbehov, f.eks. i våningshus, og forbruket er også høyere i spredtbygde strøk enn i byene. Forslaget vil derfor kunne ramme småbarnsfamilier og befolkningen i distriktene i form av økte elavgifter.

Når det nå er vanskelig både å beregne fordelingsvirkningen av en avgift på forhånd og å kartlegge den i ettertid, skyldes dette at et gode påvirker alle konsumenter. Fordelingsvirkningene må hele tiden vurderes opp mot kostnadene ved å innføre differensieringen.

Men nå er det jo slik at det alltid er nye momenter som kan komme til, og de vurderinger som er gjort, behøver ikke alltid å være 100 pst. korrekte. Derfor vil Regjeringen igjen presentere en utredning som viser konsekvensene av et toprissystem på elektrisk kraft gjennom differensiert elavgift. På denne basis ønsker også regjeringspartiene å støtte I og II i innstillingen, idet statsråden allerede har bebudet at man vil se på dette i forbindelse med revidert statsbudsjett.

Øyvind Vaksdal (FrP): Forslaget om differensiert elavgift er blitt tatt opp og vurdert ved flere anledninger i de senere år, som også representanten Onarheim nevnte. Det er imidlertid vanskelig å finne et system for dette som er både treffsikkert og rettferdig.

Ut fra vårt politiske ståsted hadde vi helst sett at elavgiften hadde blitt fjernet i sin helhet. Jeg viser i den forbindelse til vårt alternative statsbudsjett for inneværende år, der vi foreslo mer enn en halvering av elavgiften, men som vi dessverre ikke fikk gjennomslag for.

Vi har også flere ganger foreslått tilbakeføring av statens ekstraordinære inntekter i vinter som følge av økningen i strømprisene, men heller ikke her oppnådd støtte fra noen andre partier. Siste gang vi foreslo dette, var i januar, og da ville Stortinget ikke engang behandle forslaget.

Et toprissystem basert på differensiert avgift kan i utgangspunktet se tilforlatelig ut. Men utredninger har vist at dette har liten treffsikkerhet, og det er stor usikkerhet om dette i det hele tatt vil ha noen innflytelse på kraftforbruket. Det er i tillegg mange praktiske vanskeligheter med en slik differensiering, noe som også kom fram under komitehøringen. En innføring av et toprissystem basert på differensiert avgift er administrativt komplisert og kan gi incentiver til såkalte kreative tiltak for å unngå det progressive leddet. En kan eksempelvis installere flere strømmålere, og en kan dele opp husstanden. En slik ordning vil heller ikke ta hensyn til det reelle kraftbehovet i husholdningen og kan derfor slå svært uheldig ut for store familier. I tillegg kan en slik ordning slå uheldig ut for dem som i dag ikke har mulighet for annet enn oppvarming basert på strøm, og heller ikke har mulighet for installasjon av alternative oppvarmingsmuligheter.

Fremskrittspartiet vil likevel støtte at Regjeringen får en mulighet til å utrede ulike modeller for differensierte avgifter på strøm og komme tilbake til dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, dette selvfølgelig under forutsetning av at de svakhetene i et slikt system som jeg tidligere har nevnt, blir skikkelig gjennomgått, og at man forhåpentligvis kan finne løsninger på dette.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det var vel flere enn jeg som fikk hakeslepp torsdag morgen i forrige uke da vi fikk se komiteens leder, representanten Bror Yngve Rahm, som argumenterte på TV 2-nyhetene for betydningen av å utrede et toprissystem på strøm. Årsaken til overraskelsen kan man med enkelhet lese i komiteens innstilling, der regjeringspartiene ikke står bak flertallets forslag om å be Regjeringen foreta en slik utredning fram mot framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2003. Men det er naturligvis gledelig at de nå slutter seg til forslaget. Det er vi som opprinnelig utgjorde flertallet, veldig glade for.

På TV 2-nyhetene gikk for så vidt komitelederen enda ett skritt videre, han argumenterte også for hvorfor et toprissystem er en god idé, og jeg siterer:

«Det er en god idé fordi det kan selvfølgelig bidra til at vi får fordelt strømforbruket litt, vi får redusert strømforbruket. Og ikke minst kan det slå positivt ut på strømregningene til folk når de kommer.»

Det var kanskje for oss forslagsstillerne den mest positive nyheten i innslaget på TV 2. Utredningsforslaget hadde jo uansett flertallet bak seg, men det at komiteens leder også leverer argumenter for hvorfor det er en god idé å innføre et slikt system, er svært gledelig. Det er derfor med forventning vi ser fram til statsrådenes oppfølging i forbindelse med revidert.

Ellers er dette med topris, eller differensiert elavgift, som det står i forslaget, et godt, gammelt SV-forslag, og vi synes det er svært hyggelig at ideen nå har fått gjenklang hos det politiske flertallet. Vi synes faktisk at det skal være en forskjell på avgifter for den strømmen som skal dekke basisforbruket, og den strømmen som går til varmekablene i oppkjørselen til hytta på Hafjell. Det er mer sosialt rettferdig, og det er også i tråd med en tankegang om at strøm er et fellesgode som vi alle skal kunne nyte godt av. Men for at vi ikke skal få overforbruk av fellesgodet, er det nødvendig med progressive avgifter, sånn at overforbruk blir straffet hardere. Slik kan vi motvirke «The Tragedy of the Commons», allmenningens tragedie, for å referere til Garrett Hardins gamle klassiker, på strømmarkedet, utkobling og svartlegging, et sammenbrudd fordi forbruket blir for høyt.

De fleste er kjent med at California nettopp har hatt dette problemet, en kraftkrise som førte til utkobling og mørklegging. For å motvirke krisen innførte California i 2001 et progressivt prissystem ut fra prinsippet «those who use more will pay more». Dette systemet innebærer et femprissystem med en progressiv elavgift på toppen.

Dette eksempelet viser at differensierte priser er mulig, og at det faktisk er gjennomført andre steder i verden. I og for seg kan man faktisk si at vi har et toprissystem på elavgift i Norge allerede nå, ut fra at mange storforbrukere faktisk har fritak for avgiftene.

Når nå i tillegg Toll- og avgiftsdirektoratet går inn for at innkrevingen av elavgift skal overflyttes fra kraftselskapene til nettselskapene, er også en viktig praktisk innvending mot systemet fjernet – hvis Regjeringen følger opp, naturligvis. Selv om man bytter kraftleverandør, kan man ikke på samme måte bytte nettselskap. Hvis vi i tillegg kan få på plass en sterkere satsing på toveiskommunikasjon i strømnettet, vil forholdene ligge enda bedre til rette for en mer finmasket differensiering i elavgiften enn bare en enkelt todeling.

Det er her jeg setter spørsmålstegn ved om statsråden har gjort hjemmeleksen sin. Departementet har nemlig svart komiteen et krystallklart nei på spørsmålet om NVE har vurdert den samfunnsøkonomiske nytten ved en progressiv prising eller progressive avgifter ved en sterkere satsing på utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Mitt spørsmål er altså: Har statsråden nå skjønt hva det er jeg spør om, og har han tenkt å tilkjennegi at han nå vil foreta en vurdering av den samfunnsøkonomiske nytten ved toveiskommunikasjon i strømnettet?

Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta ordet, i og med at representantene Vaksdal og Onarheim faktisk har sagt det som jeg kan stå inne for. Jeg kunne i realiteten ha fått lånt deres manuskripter, så hadde det blitt understreket tre ganger.

Jeg vil allikevel bare ta ordet veldig kort for å replisere litt til Vaggen Malvik, som rosende, om enn kanskje med en litt underliggende ironisk tanke, henviste til et innslag på nyhetene på torsdag og min argumentasjon der. Det er etter min oppfatning ikke noe, verken i innstillingen eller i det som framkommer, som i og for seg svekker det som framkom på TV 2. Det er nettopp fordi jeg tror alle er enige om at dette er en ordning som kan ha sine positive effekter, bl.a. i form av fordeling på strømforbruk og også i forhold til pris på strøm til den enkelte forbruker.

Det er i og for seg ikke målet som er problemet her, men hvordan man rent praktisk skal kunne håndtere dette. Det er iallfall flere utredninger som har konkludert med at det er svært vanskelig å få en ordning som fungerer på en tilfredsstillende måte i forhold til treffsikkerheten, som Vaksdal var inne på, og kostnadene ved å administrere ordningen. Vi vet at ut fra de modeller man har jobbet seg gjennom så langt, ser det ut til å slå skeivt ut sosialt i forhold til enkelte brukergrupper som i perioder av livet vil ha behov for ekstra mye strøm, og som kanskje kan karakteriseres som grupper som har behov for å ha relativt rimelig strøm. Jeg tenker på barnefamilier og en del eldre mennesker med store, eldre hus som kanskje er uisolerte osv. Vi har en fordelingsproblematikk knyttet opp til dette. Det har faktisk ikke vært mulig å finne modeller så langt som har kunnet møte det.

Samtidig har statsråden, Einar Steensnæs, i brev til komiteen gitt uttrykk for at han til tross for at dette har vært gjennomgått mange ganger av ulike regjeringer, ikke vil motsette seg å vurdere på nytt muligheter for hvordan man kan etablere en ordning med toprissystem og på den måten også unngå de problemstillinger jeg her har pekt på i forhold til administrasjon, kostnader, sosial fordelingseffekt osv. På det grunnlaget har altså regjeringsfraksjonen allikevel funnet at vi kan støtte dette forslaget som ligger her, og at statsråden kommer tilbake med eventuelle forslag til modeller, dersom det skulle være mulig å få det fram.

Inger S. Enger (Sp): Det er veldig fint at en samlet energi- og miljøkomite i dag har stilt seg bak en utredning om differensiert elavgift, eller som det heter på folkemunne, topris på strøm. Denne saken har Senterpartiet kjempet for i mange år, men det har vært vanskelig å få gehør for den – ikke blant folk flest, for de synes det er en god sak, som de skjønner. Folk flest synes det er rimelig at en skal betale mer for luksus enn for nødvendig forbruk. Det var fagfolk som mente at det var vanskelig å gjennomføre. Som også representanten Onarheim nevnte, var det diverse utredninger som gikk imot dette. Desto gledeligere er det altså at en samlet komite går inn for at det skal utredes.

For mange år siden var det noe som het normalpris på strøm. Dersom husholdningene brukte mer, ble det kalt overforbruk og betalt deretter. Det gikk altså før. Men heldigvis, kan en nesten si, har den alvorlige situasjonen på strømmarkedet gjort slikt inntrykk på hele det politiske miljøet at forslaget om topris endelig kommer videre.

Et toprissystem på strøm skal hindre at nødvendig forbruk blir for dyrt. Samtidig skal det stimulere til å unngå sløsing med strøm. Et prissystem der husholdninger kan kjøpe et normalforbruk av strøm til en overkommelig pris, mens et høyere forbruk skal være dyrere, vil være rettferdig. Det vil også stimulere til strømsparing.

Forbruket av elektrisk kraft har økt jevnt de seinere årene, og ca. 40 pst. av forbruket i husholdningene i Norge går til romoppvarming. Slik sett skiller Norge seg ut fra de fleste land, ved at vi altså i stor grad bruker elektrisitet til oppvarming. Vi skal også være klar over at mange husstander er ensidig avhengig av strøm som oppvarmingskilde. Det gjør norske husholdninger spesielt sårbare for prissvingninger i elektrisitetsmarkedet. Det er derfor viktig at vi også er nøye med og flinkere til å gå over til andre former, som f.eks. vannbåren varme, for potensialet for strømsparing er stort. I tillegg til at vi sparer strøm ,vil det ha den viktige effekten at det blir lønnsomt å gå over til varmepumper, bioenergi, spillvarme osv.

Å få utredet ulike modeller for differensierte avgifter på strøm er viktig. Regjeringen har fått ganske kort tid på seg. Allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett skal det eventuelle forslaget legges fram. Det blir spennende å se hva som kommer ut av dette. Vi vet jo at i andre land opereres det med mange priser på strøm. Avgifter kan graderes fra null på basisforbruk, mens de kan være høye for stort forbruk. I forslaget er det listet opp ulike kriterier. Det er mange elementer som er aktuelle. Jeg skal bare nevne noen få:

• Forbruksavgiften må innrettes slik at det lønner seg for alle å spare elektrisitet.

• Avgiften må fastsettes slik at det ikke blir interessant for husholdninger å installere flere strømmålere i samme bolig.

• Nettselskapene bør trolig overta innkreving av elavgiften.

• Avgiften bør beregnes på stipulert strømforbruk, slik at den blir synlig hele året.

Her er det mange elementer som det er aktuelt å trekke inn. I likhet med flere her ser jeg fram til å få Regjeringens forslag til nærmere utforming av denne ordningen i forbindelse med revidert budsjett i juni.

Statsråd Einar Steensnæs: La meg bare innledningsvis bemerke at jeg tror ikke noe annet tiltak – kanskje bortsett fra tilskuddsordningen til varmepumper og pelletskaminer og energistyringssystemer – har fått en større oppmerksomhet i pressen denne vinteren når det gjelder å bedre situasjonen i kraftmarkedet, enn nettopp dette tiltaket om et toprissystem på strøm.

I forhold til de forventninger som nå stilles, må jeg også si, under henvisning til det representantene Vaggen Malvik og Inger S. Enger nå sa når det gjaldt glede over at dette forslaget om et toprissystem på el nå har fått et gjennomslag: Spørsmålet om differensiert elavgift er blitt tatt opp og vurdert ved flere anledninger de senere årene. Første gang var etter den anstrengte situasjonen i kraftmarkedet i 1996 – da Jens Stoltenberg var energiminister – med lite tilsig til vannkraftverkene og høye kraftpriser. Spørsmålet ble også drøftet i tilknytning til St. meld. nr. 29 for 1998-99, energimeldingen, som ble lagt fram av daværende statsråd Arnstad – bare som en kommentar til at dette har Senterpartiet kjempet for i mange år, som representanten Inger S. Enger sa.

Etter dette ble det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe for å se på saken. Man ville gjøre dette grundig. I rapporten, som heter «Vurdering av progressiv el-avgift», av juni 2000, framhevet arbeidsgruppen at et progressivt avgiftssystem ville medføre store administrative kostnader. Kontrollkostnadene ville også være høye, fordi det må påregnes stor aktivitet hos forbrukerne for å unngå det progressive leddet, f.eks. gjennom å splitte opp strømforbruket på flere målere, slik som også representanten Vaksdal har vist til.

Utredningene viser også at en progressiv elavgift ville kunne gi utilsiktede fordelingsvirkninger. Eksempelvis er elforbruket gjennomsnittlig høyere i familier med flere barn og i husholdninger bosatt i hus med stort oppvarmingsbehov, f.eks. våningshus. Forbruket er også høyere i spredtbebygde områder enn i byene. I rapporten ble det konkludert med at det ikke bør innføres en differensiert elavgift. Hovedpunktene i denne rapporten ble det redegjort for i statsbudsjettet for 2001. En samlet finanskomite tok i Budsjett-innst. S. nr. 1 for 2000-2001 redegjørelsen om en progressiv elavgift til orientering. Stortinget hadde ingen merknader til dette.

Nå ber altså Stortinget Regjeringen om å utrede ulike modeller for avgifter på strøm og eventuelt legge fram forslag om dette i revidert nasjonalbudsjett for 2003. Det vil jeg gjøre.

Det er flere mulige utforminger av en slik differensiert elavgift. De viktigste skillelinjene er knyttet opp mot graden av differensiering og antall ledd i en differensiert avgift. I tillegg ser jeg at komiteen i sin innstilling peker på et mulig tilleggskriterium basert på ulik avgift for boliger og fritidshus og hytter. De berørte departementene er nå i gang med å forberede en tilbakemelding til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett på disse punktene.

Jeg ser også i komiteinnstillingen at differensiert pris over døgnet er trukket fram som en modell i denne sammenheng. Her vil jeg vise til svar på Dokument nr. 8:139 for 2001-2002, om toveiskommunikasjon, som Stortinget nettopp har drøftet.

Jeg har uttalt meg positivt om en ny gjennomgang av et system med differensiert elavgift. Jeg tror det er nyttig for å minne om de argumenter og innvendinger som har vært, men også for å se på nye muligheter som kan ha dukket opp. Men jeg er nødt til å vise til de innvendinger som er framkommet tidligere til slike løsninger, og som en bakgrunn for å kunne lete etter en ordning uten de ulemper som har heftet ved tidligere forslag. En videre diskusjon av dette får vi ta når det foreligger en slik gjennomgang, i revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg vil nok en gang få lov å uttrykke min glede over at regjeringspartiene nå har sluttet seg til forslaget om å utrede nærmere dette med topris på elavgiften, selv om jeg heller ikke i denne saken kan fri meg helt fra det bildet jeg får på netthinnen av en regjering som blir drevet fra skanse til skanse i disse strømsakene. Det skal vi også komme tilbake til når det gjelder støtteordninger, i en senere debatt.

Etter vår mening er topris, progressiv prising av avgifter viktig i forhold til å stimulere til strømsparing. Det er viktig fordi det gir større sosial rettferdighet. Det er også viktig i forhold til å stimulere ytterligere til energiomlegging, bort fra direktevirkende elektrisitet som oppvarmingskilde.

Jeg synes imidlertid at statsråden ikke gav noe svar på det spørsmålet som jeg utfordret ham på i mitt innlegg, koblingen mellom topris, progressiv prising og en sterkere utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Det er et faktum at komiteen har fått svar om at den samfunnsøkonomiske nytten ved progressiv prisstigning i forhold til toveiskommunikasjon i strømnettet ikke – jeg understreker ikke – er vurdert, og at det heller ikke er noe som vil bli vurdert i EBLs storskalaforsøk i Buskerud Nett og Skagerrak Nett. Det er altså opp til departementet å foreta den samfunnsøkonomiske kost-nyttevurderingen av hvordan dette kan ses i sammenheng. Her synes jeg at statsråden bør komme med et svar på om han forstår problemstillingen, om statsråden nå kan si at han ønsker å tilkjennegi at han vil foreta en slik kost-nyttevurdering for å se hvordan en sterkere utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet kan legge til rette for en mer progressiv prising av avgiftene, uten at det medfører de praktiske ulempene som man tidligere har hatt som innvendinger mot topris på strøm.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tror jeg forstod hva Ingvild Vaggen Malvik sa. Jeg er positiv, tror jeg, til den problemstillingen, for det vil være en mulighet for å kunne koble de to viktige hensynene sammen, uavhengig av om dette er med i premissene for de forsøkene som nå gjøres. Så det tror jeg at jeg skal kunne ta vare på.

Det er forskjell på å gi tilslutning til å utrede og til det å forhåndskonkludere på hva man må komme ut med. Jeg skjønner at det er ulike forventninger i Stortinget til det. Noen har stor tro på at dette skal kunne realiseres uten de skjevvirkninger som tidligere er blitt identifisert. Det er jeg helt åpen for å se fordomsfritt på, slik at vi får fram alle mulige nye modeller som kan gi oss treffsikkerhet både i forhold til inntektsfordeling og i forhold til å dempe forbruket av elektrisitet. Det jeg vil be om, er at man er villig til å se på realitetene i det som blir forelagt, at man ser nøye på de ulike avveiningene og er villig til å trekke de nødvendige konklusjoner ut fra det. Hvis man har det utgangspunktet, kan jeg ikke skjønne annet enn at regjering og storting uten problemer kan forenes om en felles konklusjon.

Fra min side er det lagt opp til en ny gjennomgang for å se på om ny teknologi og nye muligheter kan føre oss fram til andre konklusjoner enn den som tidligere regjeringer med tilslutning fra tidligere storting har kommet fram til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Berit Brørby (A): Det er ikke ofte jeg er hjertens enig med statsråd Steensnæs, men det er jeg faktisk om de forbehold han tar i denne saken.

Det er mye å si om energipolitikken som vi har ført i Norge de seneste årene. Det kan vel ikke være noen tvil om at det er den politiske unnfallenheten hele Stortinget – jeg understreker: hele Stortinget – har vist, som har ført til de høye prisene.

Forslaget om topris på strøm er etter min mening et system det blir svært vanskelig å håndtere. Regjeringen må gjerne utrede og utrede. Det har alle partiene nå sagt noe om. Men det er slik at en rekke regjeringer tidligere også har utredet og utredet, uten at det har kommet til noe konkret forslag. Det er det en grunn til.

En innføring av et toprissystem betyr at det må settes en grense for x antall kilowattimer som skal få en lav pris, og det betyr at x antall kilowattimer over et visst nivå skal få en høyere pris. Mange som mener at det er rettferdig å innføre et toprissystem, en lav pris og en høy pris, lever nok i den tro at det er akkurat deres eget forbruk som alltid vil komme inn under den laveste grensen. Slik kommer det ikke til å være. Skal man f.eks. unngå å belaste barnefamiliene med en høyere strømpris, må grensen settes høyt, for et gjennomsnittlig forbruk for en barnefamilie er 27 000 kWt i året. Alminnelig forsyning, som en rekke bedrifter får, hva slags grense skal man ha for dem? Det er et annet spørsmål.

Det kan heller ikke være slik at det skal være forbud mot å ha flere strømmålere. Mange hus har utleieleiligheter i kjellerne. De har allerede i utgangspunktet delt opp strømmen. Men det må heller ikke bli slik at en husholdning kan ha flere målere for dermed alltid pr. måler å komme under den satte kilowattgrensen som vil være den magiske grensen for den laveste prisen. Med andre ord: Det må ikke bli slik i energipolitikken at vi med et eventuelt toprissystem går tilbake til å pålegge kraftselskapene store administrative funksjoner og kontrollfunksjoner som de igjen får ekstra kostnader med, og som igjen må veltes over på forbrukerne.

Jeg mener at et toprissystem åpner for gråsoner og muligheter for store tilpasninger. Regjeringen må gjerne utrede og utrede, men jeg vil la meg overraske stort om Regjeringen greier å finne et system for topris på strøm som vil oppleves som rettferdig av forbrukeren når det kommer til stykket. Jeg for min del tror rett og slett ikke at dette har noe særlig for seg.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg har sete stille og følgt med i debatten som medlemene i komiteen og statsråden har teke del i.

Eg hadde i utgangspunktet ikkje tenkt å seia noko, men når representanten Brørby kjem opp og dømmer det forslaget som Arbeidarpartiet og andre har gått inn for å utgreia, nord og ned fordi ein del arbeidarpartiregjeringar sannsynlegvis ikkje har fått det til, blei det nødvendig å ta ordet.

Det må jo ikkje vera slik at om ein ikkje har fått til noko før, skal ein la vera å prøva å få det til. I California har ein dette, i Belgia har ein dette, i Nord-Italia har ein dette. Det er altså andre stader der ein har klart å gjera dette. Då forundrar det meg verkeleg at ein representant frå Arbeidarpartiet kjem opp og seier at dette er så umogeleg at ein berre kan gløyma det. Sånn opplever eg denne sidekommentaren frå Arbeidarpartiet.

Hugs på at dette har ein samla komite gått inn for. Først var det Framstegspartiet, Arbeidarpartiet og SV, og så hengde regjeringspartia seg på.

Det ein kan gjera for å sikra at ein ikkje går i dei same fellene som representanten Brørby tydelegvis har erfaring med, er eventuelt å setja ned eit breitt utval, slik som miljørørsla har bedt om, ikkje berre interdepartementalt, men eit utval som går gjennom dette skikkeleg, der miljørørsla, bustadbyggjelag og alle dei som kan ha interesse av å gå inn i og sjå på ei differensiert prising, er med. Det er noko av det som eg meiner at statsråden må vurdera og gje ei tilbakemelding på når han kjem tilbake til Stortinget i samband med revidert. Eg meiner at dette er ein av dei tinga som han må svara på, og det reknar eg med at han gjer. Men ein må altså ikkje gjera som representanten Brørby, dømma ei sak nord og ned fordi andre ikkje har fått det til før. Det blir heilt feil. Her må ein forsøkja å laga system som blir rettferdige, som kan redusera folks straumavhengigheit og folks straumrekning. Det burde òg Arbeidarpartiets representant vera interessert i.

Statsråd Einar Steensnæs: Bare for å unngå misforståelser: Det Stortinget har bedt om, er en vurdering av et såkalt toprissystem for strøm, en differensiert elavgift, som skal legges fram for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Jeg kommer ikke til å ta noe initiativ til å sette ned et eget utvalg for dette. Tiden strekker overhodet ikke til til det. Så Stortinget må bestemme seg. Det som ligger i innstillingen, er at dette skal legges fram i revidert nasjonalbudsjett. Det ligger allerede meget stramme tidsføringer på det arbeidet som skal gjøres, og det tillater ikke andre arbeidsformer enn den som kan foregå i og mellom departementene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8