Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Siri A. Meling (H) (ordfører for saken): Dokument nr. 8:32 for 2002-2003 omhandler forslag om innføring av støttetiltak for folk som vil bli mindre avhengige av strøm.

Et flertall i komiteen viser til St.prp. nr. 42 for 2002-2003 om bevilgning til tiltak rettet mot å redusere elforbruket, som ligger til behandling i Stortinget i dag, samt det svar som er gitt fra Kommunal- og regionaldepartementet som skisserer låneordninger for energirettede tiltak.

Med disse henvisningene mener komiteens flertall at intensjonen bak forslaget i Dokument nr. 8:32 for 2002-2003 er ivaretatt, og det foreslås herved at forslaget vedlegges protokollen.

Synnøve Konglevoll (A): Da vi behandlet klimameldinga i fjor vår, var vi på komitereise til Sverige. Det var en lærerik tur på mange måter, og én av de tingene som vi snakket om på den turen, var at svenskene har mer bioenergi enn vi har i Norge, fordi de har en grunnleggende infrastruktur som er mye bedre utbygd, nemlig vannbåren varme. Har man infrastrukturen for vannbåren varme på plass, så har man også på plass grunnlaget for et fleksibelt oppvarmingssystem. Og en av grunnene til at man har blitt så mye mer provosert over høye strømpriser i Norge, er nettopp at så mange er avhengige av strøm til oppvarming av boligen sin.

SV skryter ofte av Sverige, og det er det god grunn til. Men vi må heller ikke glemme at svenskene, i motsetning til oss, har bygd atomkraftverk. Da våre forgjengere bygde landet på 1960-tallet – uten pipe, men med panelovn – så var det fordi man mente at det var miljøvennlig. Men etter som forbruket av elektrisitet har økt, har det blitt tydeligere og tydeligere at også produksjon og bruk av strøm har miljøkonsekvenser. Og i dag ser vi at det gjør at de som kun har panelovner og ikke noen andre alternativer, er veldig sårbare den dagen strømprisene går opp. Jeg er helt enig i det som er et veldig viktig premiss i forslaget til SV, nemlig at det å bruke strøm til oppvarming er å bruke en høyverdig energikilde når en ofte kunne ha brukt andre energikilder, f.eks. bioenergi.

Vi i Arbeiderpartiet er enige med forslagsstillerne i at det er viktig å gi støtteordninger som gjør folk mindre avhengige av strøm til oppvarming. Og da Stortinget behandlet energimeldinga, fremmet vi forslag både om satsing på varmepumpe og økt satsing på bioenergi. Vi støtter altså intensjonene i forslaget til SV. Når det gjelder varmepumpe, har jo Regjeringa fremmet en egen sak om støttetiltak som vi skal behandle seinere i dag. Utover det mener vi at dette er en sak som vi bør behandle i forbindelse med statsbudsjettet. Sverige er et fint land med en sosialdemokratisk regjering, og det kan hende at akkurat de tiltakene de har foreslått, er det beste, men det kan også hende at akkurat de tingene de foreslår, ikke er den beste løsninga her i Norge.

Vi ber derfor om at Regjeringa kommer tilbake i statsbudsjettet med forslag om hvordan dette kan gjøres. Blant annet bør den vurdere de innspillene som vi har fått fra Norsk Fjernvarmeforening. De viser at garantiordninger som gjør at bankene kan gi lavere rente til dem som ønsker å installere vannbåren varme, er et bedre virkemiddel enn tilskudd. I tillegg må dette også ses i sammenheng med spørsmålet om grønne sertifikater, som Stortinget skal behandle i forbindelse med gassmeldinga. Vi utfordrer regjeringspartiene til å komme tilbake til dette i statsbudsjettet, sånn at vi i Stortinget kan se de ulike forslagene i en større helhet.

Hvis vi vil, har vi gode muligheter til å gjøre folk mindre strømavhengige enn i dag. Arbeiderpartiet ønsker, slik vi sier i Innst. S. nr. 133 når det gjelder støtte til varmepumper, som vi skal behandle seinere i dag, at ordningen «må også være permanent». Vi ber Regjeringa også vurdere støtte til rentbrennende ovner.

Arbeiderpartiet vil legge til rette for økt satsing på fornybar energi, herunder bioenergi. Arbeiderpartiet mener at Regjeringa også må vurdere låne- og garantiordninger som virkemiddel for utbygging av vannbåren varme.

Foreløpig er ikke regjeringspartiene i innstillinga med på å be Regjeringa komme tilbake i statsbudsjettet med forslag til hvordan dette kan gjøres. Jeg håper at det er en utfordring Regjeringa tar. Skal Regjeringa møte kravet om en bedre energipolitikk, så bør de gjøre det

Karin Andersen (SV): Først vil jeg ta opp det forslaget som ligger i innstillingen.

I forrige uke behandlet vi saken om strømutgiftene til folk som ikke greier å betale strømregningen. Det vi var mest opptatt av i den debatten, var å få folk ut av strømfellen, og at dette ikke må skje igjen. Og hvordan skal vi få det til på en miljøvennlig måte?

Nå er jeg litt oppløftet over å høre at det virker som om flere partier er på glid på mange forskjellige punkter når det gjelder å få på plass mer miljøvennlig energi og hjelpe folk ut av strømfellen. Jeg er allikevel fremdeles ikke trygg på at man er på plass og innfrir løftene i denne saken, slik jeg heller ikke var trygg på det når det gjaldt å hjelpe folk med strømregningen de ikke klarte å betale. Jeg tror nok at vi her skal få føre en kamp fra tilskuddsordning til tilskuddsordning framover, men jeg vil bare si fra om at SV kommer til å være klart for den kampen. Dette er vi nødt til å få til. Folk er jo ikke spesielt opptatt av å forurense og sløse eller å få store strømregninger, folk er opptatt av å ha varmt vann i dusjen, ha det varmt i stuen sin og – som noen også sikkert er opptatt av – at pilsen skal være kald, ikke av at man har brukt veldig mange kilowattimer for å få det til. Da er det viktig at vi får på plass og støtter ordninger som gjør at folk ikke er avhengige av strøm, at de kan bruke annen, miljøvennlig energi, der prisen er mye mer stabil enn det den er på strøm innenfor det regimet vi har i dag. Det er også viktig at vi får opp et ganske stort volum på leverandører av alternativ energi til forbrukerne. Hvis ikke vet vi at det blir dyr strøm, og den blir vanskelig tilgjengelig. De som skal levere denne energien, er avhengige av at det er mange som kan ta den i bruk fort, for da blir det også god butikk for dem som skal drive med det. Det synes SV er lurt. Derfor må støtteordningene være slik at også folk med ikke spesielt god råd får en gevinst som de kan ta ut ganske raskt, både i lommeboka og i miljøregnskapet sitt.

Infrastrukturen er et problem. Når den først er på plass, har den kostet ganske mye, og derfor er det dyrt å gjøre ting om igjen. Derfor er det veldig viktig at alt som bygges nytt, tilrettelegges for vannbåren varme, slik at man slipper doble utgifter. Det er åpenbart at tilskuddet til den enkelte, slik det er i dag, er altfor lavt. Jeg synes også det er litt påfallende at man ikke kan se litt mer til Sverige og se på hva de har fått til. De har faktisk lyktes. Så hvorfor man er så opptatt av å finne egne løsninger, når andre har gode løsninger som har lyktes, synes jeg er merkelig.

Så til noe jeg synes har vært veldig påfallende i saken om å skaffe mer strøm, og det er den innfallsvinkelen Arbeiderpartiets representant i energi- og miljøkomiteen, Sylvia Brustad, har til det. Sylvia Brustad er en varm forsvarer av gasskraftverk. Det er ikke nødvendig å være det for at folk skal ha det varmt i husene sine i Norge. Tvert imot: Å kjempe for gasskraftverk er å kjempe for dyr strøm, stor forurensning og mange arbeidsplasser på Vestlandet. Men for meg, som er stortingsrepresentant for Hedmark, er det mye mer naturlig å kjempe for miljøvennlig energi til en stabil og fornuftig pris, og arbeidsplasser, bl.a. i Hedmark. Det foreligger nå rapporter og utredninger, bl.a. fra fylkesmannen i Hedmark, som antyder et nivå på 200–300 årsverk pr. 1 000 GWh. Det er mange arbeidsplasser, som innlandet trenger – innlandet, som ikke har noen del av olje- og gassøkonomien på Vestlandet, og som ikke har noen del av fiskeri- og oppdrettsnæringen, som vi har diskutert før i dag, og som jeg hadde forventet at innlandspolitikerne hadde stått fast bak.

En stor satsing på bioenergi, som jo er Hedmarks «olje», vil gi miljøgevinst, skape mange sikre arbeidsplasser lokalt, utvikle framtidsrettet teknologi med basis i innlandet – innlandet, som er det området som er hektet mest av – og det kan utvikles kompetanse på energibruk og energiproduksjon også i innlandet. På den måten slår man mange fluer i en smekk, og vi sikrer folk mot altfor høye strømregninger i framtida.

Presidenten: Representanten Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.