Torbjørn Hansen (H) (ordfører for saken): Dokument nr. 8:50 foreslår å endre reglene for toll- og avgiftsfri innførsel av reisegods, den såkalte reisegodsforskriften, slik at kvoten for kjøtt og kjøttprodukter settes til 10 kg uten samtidig å omfatte ost og fôrvarer. Begrunnelsen er at forslagsstillerne mener at dagens regelverk innebærer en urimelig begrensning for grensehandlende nordmenn. Forslagsstillerne mener samtidig at de endringer som ble gjort i reisegodsforskriften med virkning fra 10. januar 2003, innebærer en klar liberalisering av regelverket. Finanskomiteen viser også til at Finansdepartementet gjorde en omfattende opprydding og forenkling av reisegodsforskriften.

Bakgrunnen for dette Dokument nr. 8-forslaget er det opprinnelige forslaget som departementet varslet i en pressemelding 8. juli. Høringsrunden på dette opprinnelige forslaget førte til innspill med bekymringer knyttet til kjøtt, ost og fôrvarer. Departementet gjorde så noen relativt små justeringer i forslaget med utgangspunkt i disse høringsinnspillene, og flertallet i finanskomiteen deler den vurdering som er gjort, at de hensyn som der ble tatt, er rimelige.

Det er åpenbart at Regjeringen har foretatt en omfattende forenkling av regelverket. Dette kommer grensehandlende nordmenn til gode. At det i en slik forenklingsprosess ble gjort mindre justeringer basert på høringsinnspill, er etter mitt syn et tegn på kvalitet i beslutningsprosessen. Justeringene har ikke i nevneverdig grad påvirket det faktum at dette er en klar liberalisering.

Flertallet i komiteen vedlegger forslaget i protokollen, og jeg anbefaler komiteens innstilling.

Svein Roald Hansen (A): Fra Arbeiderpartiets side er vi enig i at de hensyn som er tatt etter høringsrunden, er rimelige, men jeg ber om ordet for å påpeke at veien fram til den balanse man til slutt fant, ikke var like ryddig og rimelig – som vi også påpeker i innstillingen.

I pressemeldingen som ble sendt ut 8. juli i fjor, ble det varslet en enda mer omfattende forenkling. Så fikk vi noen runder på slutten av fjoråret hvor forenklingen ble betydelig mindre, før man endte på den konklusjon at også ost og fôrvarer skulle inngå sammen med kjøtt i 10-kiloskvoten.

Jeg hadde et spørretimespørsmål som det tok litt tid før finansministeren fikk anledning til å svare på, slik at man da hadde konkludert. I ordvekslingen i spørretimen den 12. februar i år påpekte jeg også at Finansdepartementet gjennom måten denne saken var blitt behandlet på, hadde skapt usikkerhet og – jeg vil tro –bidrog til å forsinke den, slik at det ved årsskiftet var usikkerhet om hvilke regler som gjaldt. Da tok jeg bl.a. opp det faktum at man i pressemeldingen ikke hadde presisert at det skulle være en høring. Der ble det framstilt som et forslag. I forbindelse med budsjettbehandlingen, hvor saken var omtalt, var det klart at det var en høring. Men i sitt siste svar i spørretimen sa finansministeren:

«I pressemeldingen var det presisert at dette var en høring, og i opplysningene til Stortinget var det grundig understreket at dette var en høring.»

Det siste er riktig. Men i pressemeldingen er det ikke lett å finne spor av en presisering av at dette skulle ut på høring. Det står i pressemeldingen:

«Finansdepartementet ønsker en kraftig forenkling av regelverket for toll- og avgiftsfri innførsel av reisegods.»

Og videre:

«De nye reglene skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2003.»

Jeg tror man skal sitte ganske langt inne i de innerste korridorene i Finansdepartementet for å kunne lese ordene «ønsker» og «etter planen» som en presisering av at dette skal ut på høring.

Jeg tar opp dette fordi finansministeren kom i skade for å si noe i Stortinget som ikke var helt i tråd med det som står i pressemeldingen, og jeg håper at hans hukommelse kanskje er noe bedre i dag.

Gjermund Hagesæter (FrP): Dette forslaget går som kjent ut på ytterlegare å forenkla reglane for toll- og avgiftsfri innførsel ved at kvoten for kjøtt og kjøttprodukt blir sett til 10 kg utan å skulle omfattast av ost og fôrvarer. Forslaget inneber likevel inga endring av verdigrensene på 3 000 kr og 6 000 kr, som ein må halde seg innanfor.

Det er heilt klart, slik det er sagt av saksordføraren, at endringane av reisegodsforskrifta frå 10. januar 2003 openbert medførte ei forenkling i situasjonen før dette. Likevel er status i dag at Tollvesenet framleis må bruke ressursar på å kontrollere om ost, fôrvarer og kjøtt held seg innanfor vektgrensa på 10 kg.

Det skaper også ekstra problem når Finansdepartementet skil mellom fôr til forskjellige kjæledyr. Hunde- og kattemat er etter dagens reglar ikkje omfatta av desse vektgrensereglane, mens fôr til andre kjæledyr, som f.eks. undulatar og hamsterar, er unnateke frå denne vektgrensa. Grunnen til ein slik forkjærleik for hundar og katter og at fôr til denne gruppa skal unnatakast, er noko uklar. Uansett er det sikkert at dette vil kunne skape meirarbeid for Tollvesenet. Derfor fremmar Framstegspartiet dette Dokument nr. 8-forslaget og går inn for at vektgrensa på 10 kg berre skal gjelde kjøtt og kjøttprodukt. Dette vil medføre ei forenkling både for dei reisande og for Tollvesenet. Tollvesenet kan med ei slik endring i større grad konsentrere seg om alvorlegare brot på tolloven, og ein treng ikkje leggje ned så mykje arbeid i å rote i handleposane til dei reisande for m.a. å kontrollere kva for type fôr den enkelte har med seg inn til Noreg.

Eg vil ta opp forslaget frå Framstegspartiet.

Presidenten: Representanten Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heidi Grande Røys (SV): Mens Arbeidarpartiet ser ut til å vere mest oppteke av prosedyrane i denne saka, vil eg vise til den merknaden som SV og Senterpartiet hadde i samband med budsjettbehandlinga før jul. Vi brukte nettopp det poenget at ein ikkje visste resultatet av høyringsrunden då finanskomiteen fekk saka på bordet. Fleire av instansane gav nettopp uttrykk for dei omfattande konsekvensane som den foreslåtte endringa ville ha. Det ser heldigvis ut til at Regjeringa har teke konsekvensen av noko av det, men enno meiner vi det er grunn til å vere urolege over konsekvensane av dei endringane som no er foreslåtte.

Vi er spesielt opptekne av situasjonen knytt til matboren smitte og smittsame husdyrsjukdomar. Ei av dei viktigaste årsakene til at vi så langt har hatt ein svært god situasjon når det gjeld dette, er m.a. at det har vore ein avgrensa og regulert import av både fôrvarer, husdyr og husdyrprodukt. Og vi skal vere klar over at husdyrprodukta som vert selde i grenseområda i Sverige, har sitt opphav frå andre EU-land eller tredjeland, som har ein betydeleg dårlegare dyrehelsesituasjon enn det vi har.

Det er òg grunn til å minne om at utbrotet av munn- og klauvsjukeepidemien i England hadde si årsak i importert smitte gjennom matvarer. Vi skal ikkje gløyme det, sjølv om minnet til tider kan vere kort.

Det er òg grunn til å stille spørsmål ved denne oppmjukinga når EU no går den motsette vegen. EU-kommisjonen har nettopp ut frå omsynet til smitte nyleg foreslått å stramme inn sitt regelverk ved generelt å forby privat import av kjøtvarer og meierivarer inn til EU. Vi går altså den motsette vegen, sjølv om vi allereie før denne endringa hadde eit av dei mest liberale regelverka på dette området.

Så til slutt: Både Bondelaget og Kjøttindustriens Fellesforening var blant dei som peika på konsekvensen dette kunne ha for sysselsetjinga innanfor desse næringane. Kjøtintustrien varsla opp mot 1 300 tapte arbeidsplassar. Sjølv om den foreslåtte endringa ikkje er gjennomført fullt ut, og sjølv om kjøtindustrien og Bondelaget sine tal er «worst case», er det absolutt grunn å merke seg desse tala. Eg er litt betenkt over at verken Regjeringa, Arbeidarpartiet eller Framstegspartiet har klart å sjå denne saka i lys av den sysselsetjingssituasjonen vi har, og det spesielt i ei tid med nærare 100 000 arbeidsledige.

Morten Lund (Sp): Endring av reisegodsforskriften – det var det det handlet om i budsjettet før jul. Dette hadde store konsekvenser, som det ble påpekt under behandlingen, men det er først etter behandlingen at konsekvensene har blitt ordentlig dokumentert i høringsrunden.

Vi fikk vite før jul, som har blitt bekreftet, at flere tusen arbeidsplasser i norsk kjøttproduksjon, i norsk industri, i transport og ikke minst i handel nå blir rammet. Kanskje er det 5 000 arbeidsplasser til sammen dette dreier seg om.

Forslaget om å øke kvotene ble begrunnet med at så mange brøt de reglene vi hadde, selv om de var mye romsligere enn EUs regler for privat kjøttimport. Jeg har lyst til å nevne at 5 000 ledige årsverk koster samfunnet 1 milliard kr i året bare i ledighetstrygd. I tillegg taper samfunnet større beløp i skatter og moms, og verdiskapingen blir som følge av disse 5 000 tapte årsverkene sterkt redusert. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet synes ikke det er verdt å legge vekt på slike tap for staten – kanskje er det 2–3 milliarder kr vi snakker om. Mange av de budsjettproblemene som vi nå har hatt, kunne vært unngått eller redusert.

Regjeringens endring etter budsjettbehandlingen er egentlig av ingen betydning for kjøtt. Det vil nok bli importert omtrent like mye kjøtt også med disse endringene. Jeg noterer meg at Fremskrittspartiet synes samfunnets tap burde vært enda større.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg vil bare for ordens skyld si at når representanter omtaler EUs regler, så dreier det seg om import fra tredjeland, og det er som kjent en del EU-land allerede – 15, og kanskje etter hvert 25 – så muligheten for grenseoverskridende reisegods er ganske betydelig for EU-medlemmene.

Til representanten Svein Roald Hansen vil jeg bare si at jeg er enig i at pressemeldingen burde vært klarere på det punktet. Jeg tar gjerne innover meg den kritikken, den burde vært klarere. Men jeg registrerer samtidig at man er fornøyd med den informasjon som er gitt i Stortinget om saken, og at en utsettelse i ti dager av iverksettelsen som etter planen skulle skjedd 1. januar, er til å leve med, fordi man bl.a. har vektlagt at man burde ta hensyn til en del av de innvendinger som kom.

Representanten Grande Røys er på en dag som denne urolig over endringen. La meg si det slik: Jeg tror det fins mer å uroe seg over i dag og i ukene som kommer, enn akkurat grensehandelen med fôrvarer. Jeg kan forsikre at de endringer som har skjedd når det gjelder fôrvarer, har skjedd i samråd med Landbruksdepartementet og underliggende faglige myndigheter, slik at det ikke burde foreligge noe grunnlag for uro på dette punktet iallfall. Men jeg registrerer at grensevern nå er blitt SVs virkemiddel i kampen mot arbeidsledighet. Historisk sett har all erfaring fortalt oss at grensevern fører til det stikk motsatte – sterkt økende ledighet. Så jeg håper det ikke kommer flere av den type forslag.

Kjøttindustrien har som vanlig uttrykt bekymring. Jeg har ikke registrert at den bekymringen har vært gjentatt etter at forslaget har vært iverksatt, og jeg tror det er en sterkt overdrevet bekymring.

Bare en refleksjon til slutt: Ingen har så langt i debatten nevnt et eneste ord om hensynet til forbrukerne. Det har faktisk også vært et viktig formål med endringen at det er en forbrukervennlig endring vi her gjør. Men det er altså første gang det nevnes i debatten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heidi Grande Røys (SV): No var det vel ikkje akkurat importen av fôr som gjorde at denne representanten var bekymra, verken med tanke på arbeidsplassar eller tryggleik. Det var vel meir kjøtindustrien si bekymring. Og eg trur både finansministeren og representanten som står på talarstolen no, òg har ei heilt anna bekymring for det som skjer ute i verda i dag, enn det som skjer her. Men det er altså ikkje meir enn vel eit år sidan vi hadde ganske omfattande bekymringar i denne nasjonen knytte til dyresjukdommar og matboren smitte. Og dersom ikkje det er eit forhold som opptek forbrukarane, så forstår ikkje eg. Vi ser nettopp at ute i Europa er det ei heilt anna haldning blant forbrukarane til kontroll av mat og smittsame sjukdomar som kjem gjennom maten. Vi ynskjer eit strengt importvern og kontroll av den maten som skal seljast til våre forbrukarar, og dersom finansministeren ikkje er samd med meg i at det er å vere oppteken av forbrukarinteresser, trur eg han bør tenkje seg om ein gong til.

Statsråd Per-Kristian Foss: Det er viktig å tenke hele tiden – ikke bare én gang til. Og da tror jeg man kommer til at det er vel ikke noen avgjørende forskjell mellom 3 og 10 kg, for faren for smittespredning måtte jo ligge i at Sverige eventuelt ikke var underlagt de bestemmelser for kontroll av næringsmidler som gjelder i Norge – men det er jo faktisk Sverige.

Morten Lund (Sp): Jeg forstod finansministeren slik at vi egentlig ikke burde ha en debatt om de saker som Stortinget har satt på dagsordenen i dag, fordi det skjer ting i verden. Vi må dog ha det, og jeg synes nok at denne saken er verdt den vesle debatten som har vært – når Fremskrittspartiet har fremmet dette forslaget og vi har det til behandling.

Det som fikk meg til å ta replikk, var det som ble sagt fra finansministeren, at all erfaring tilsier at grensevern fører til økt ledighet. Er det slik å oppfatte at finansministeren mener at det grensevernet vi har for å beskytte norsk matproduksjon, den sysselsettingen som det medfører, og den betydningen som norsk landbruk har for Norge som samfunn, rett og slett er ensidig uheldig? Jeg vil gjerne ha et svar på det.

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg har ikke holdt noe innlegg mot debatten. Jeg har vel snarere tvert imot utløst den. Men mitt poeng var kanskje at det finnes andre ting å bekymre seg over for tiden enn akkurat forhold i kjøttindustrien eller eventuell spredning av sykdommer. Det bekjempes jo meget aktivt på andre områder. Mitt poeng med grensevernets historiske betydning knytter seg til følgende resonnement: All erfaring med moderne økonomi fra dette og forrige århundre tilsier at frihandel er det som fører til den mest effektive kampen mot arbeidsledighet.

Presidenten: Presidenten vil for sin del anføre at han ikke har noe imot at Stortingets representanter eller Regjeringens representanter uttrykker bekymring for den alvorlige situasjonen vi står oppe i i dag.

Flere har ikke bedt om ordet til replikk, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.