Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille
justisministeren følgende spørsmål:
«I Engerdal kommune i Hedmark har
lensmannen mer eller mindre oppfordret folk
til angiveri i forbindelse med ulovlig snøscooterkjøring.
I tillegg bruker man store ressurser på å bekjempe
denne kjøringen. Samtidig er det mange som spør
seg om dette er riktig bruk av tid og ressurser.
På generelt grunnlag, kan statsråden
si hvor alvorlig ulovlig kjøring med snøscooter,
sammenlignet med andre lovbrudd, er?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen legger til grunn at forbudet mot
motorferdsel i utmark skal opprettholdes, og at brudd på loven
håndheves.
Den restriktive holdning til ulovlig snøscooterkjøring i
utmark synes også å ha bred støtte
i befolkningen.
Ulovlig motorferdsel representerer mange steder
i landet et stort og økende problem. Våre
naturområder belastes stadig hardere gjennom økt
snøscooterbruk. Snøscooterkjøring bryter
stillheten i naturen og forstyrrer vilt og fugler. Naturen er viktig
for menneskene, og fravær av motorstøy er for
mange en forutsetning for å få de gode naturopplevelser.
Etterlevelse av de lover Stortinget har vedtatt,
forutsetter dessverre ofte kontroll
og sanksjoner fra politiets side. Dette gjelder også lov
om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Stortinget er ved vedtagelsen
klar over at en straffesanksjonering forutsetter ressursbruk i politiet.
Politiet samarbeider godt
med Statens naturoppsyn, lokale og regionale
miljøvernmyndigheter og andre oppsynsordninger.
I den forbindelse nevnes at Det sentrale samarbeidsutvalg for naturoppsyn
i år samstemt har vedtatt å prioritere bekjempelse
av ulovlig snøscooterkjøring ved oppsyn. Oppsynet
vil skje i et samarbeid mellom flere
aktører, med politiet i spissen.
Informasjon fra publikum
er viktig for politiet på mange områder.
For de alvorligste straffbare forhold er det opprettet tipstelefoner,
for å gjøre det enklest mulig for befolkningen å komme
i kontakt med rette vedkommende når de har opplysninger
av verdi.
Jeg ser ikke på dette som å være
i nærheten av «angiveri», men som at
det lokale politi i sin normale informasjonsinnhenting også på miljøvernområdet
henvender seg til publikum for å få bistand
til å avdekke straffbare forhold. Jeg vil likevel
legge til at mange av de opplysningene politiet
får fra publikum om ulovlig snøscooterkjøring,
er i form av klager på støy og uvettig kjøring. Dette
skal politiet ta på alvor.
Min bekymring knyttes desto mer til det økende
antall meldinger om ulike former for trakassering og trusler som
forekommer overfor oppsynspersonell og andre som er kritiske
til ulovlig kjøring med snøscooter. Trusler og skadeverk
kan selvsagt ikke aksepteres, og jeg er tilfreds med at
oppsynets ledere gir uttrykk for at oppsynsvirksomheten vil bli
intensivert i de områder man vet er
utsatt for villmannskjøring.
Politiets innsats for å forebygge
og avdekke snøscooterkjøring vil av og til være
slik at man må konsentrere seg
om ett problemområde
i en periode for å vise at
overtredelser ikke tolereres. Det kan være
at dette i en periode nødvendiggjør økt
ressursbruk, kanskje på bakgrunn av henvendelser fra publikum.
Dette er og skal være den enkelte politimesters
vurdering, på bakgrunn av de vurderinger som er foretatt.
For øvrig forutsettes politiet å drive
naturoppsyn i den ordinære,
forhåndsplanlagte tjeneste, hvilket på denne tid
av året regelmessig vil medføre snøscooterkontroller.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som var blant de lengste svarene jeg noensinne har fått
på spørsmål, så det tolker jeg
positivt. Men det gav ikke noe svar på det jeg
egentlig spurte om, hvor alvorlig ulovlig snøscooterkjøring
er i forhold til andre lovbrudd. Det var det jeg tenkte
på.
Når det gjelder den kommunen vi snakker
om, Engerdal i Hedmark, så er det en forholdsvis liten
kommune sett i folketall. Den er stor i omfang, men liten i folketall. Desto
viktigere er det å se hvor mange registrerte snøscootere
det er i kommunen. Det er 246, og i forhold til folketallet er det
mye. Da skulle man kanskje undres om store deler av befolkningen
mener at snøscooterkjøring er en alvorlig
forseelse.
Det jeg lurte på i spørsmålet,
var hvor alvorlig ulovlig snøscooterkjøring er
sammenlignet med andre lovbrudd. Jeg vil også presisere
at det ikke er tvil om at ulovlig snøscooterkjøring
er ulovlig, selvfølgelig.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det ville bli veldig spesielt hvis
en justisminister fra Stortingets talerstol begynte å gradere
alvorligheten av lovbrudd. Da ville justisministeren i praksis begynne å sette
seg utover Stortingets lovbehandling. Og der kan det som kjent eksistere politisk
uenighet. Noen mener at noe skal sanksjoneres mildere
enn det andre representanter mener, noen mener at
det skal sanksjoneres strengere. Men en justisminister har en plikt
til å følge de lover som gjelder. Hvis man ikke
vil det, bør man vel kanskje finne på noe annet.
Det er slik at vi har en lovgivning, og den
lovgivningen skal selvfølgelig håndheves ut fra
lokale forhold. Det er ingen tvil om at dette er et konfliktområde,
på grensen mellom det folk opplever som rett
og rimelig lokalt, og det som andre opplever som rett
og rimelig – også lokalt. Det tilhører
de vanskelige områder som politiet
har. Så vidt jeg vet, prøver politiet å utøve
dette etter beste skjønn. Skal man
reise kritikk på dette området, må man gå til
lovgivningen og se om den skal være annerledes. Men
så lenge vi har loven, er det min plikt å sørge
for at den blir opprettholdt og utøvd
av politiet, uansett på hvilke områder
det gjelder.
Per Roar Bredvold (FrP): Grunnen til at dette spørsmålet
har kommet opp, er selvfølgelig de knappe ressurser som
politiet og lensmannsetaten har, og hvordan
de bruker de ressursene. Og det er en del, som sagt, som reagerer
på at det brukes ganske mye ressurser på akkurat dette.
Ordet «angiveri» kan selvfølgelig
tolkes. Men når en lensmann oppfordrer folk til å melde
fra, så er vel det kanskje noe i nærheten av angiveri,
for det er ikke så ofte lensmannen eller
politiet oppfordrer folk til å melde
fra om liksom alle saker. Men i denne konkrete saken gjør man
altså det.
For øvrig tror jeg at mye ligger i
det å legge ting til rette. Snøscooterkjøring
skaper næring og kan også skape arbeidsplasser
i et distrikt hvor det er knapt med arbeidsplasser. Både
miljøhensyn og næringshensyn må her gå mer
hånd i hånd, slik at man finner traseer hvor det
er lovlig å kjøre. Villmannskjøring ønsker
ingen å ha, men sunn, fornuftig bruk av snøscooter
tror jeg er til gagn for de aller, aller fleste.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg er enige om én
ting, at uansett hvem som kjører snøscooter, så skal
de kjøre som folk. Jeg vil presisere at en del av de klagene
som politiet får, går på støy
og uvettig kjøring.
På noen steder i landet – jeg
vil ikke gå inn på hvor – er
det da også lagt opp til nettopp en
slik avveining som representanten tar opp, i form av løyper.
Det underliggende stridsspørsmålet er avveiningen mellom
miljøhensyn og den aktive fritidsinteresse som snøscooterkjøring er.
Det ligger i lovreguleringen.
På generelt grunnlag vil jeg si at
når politiet ber om tips fra publikum,
kalles ikke det på norsk «angiveri», det
kalles «å bære vitnemål».
Så får vi heller diskutere hvor vi skal ha lov.
Representanten og jeg er sikkert noe uenige om hvor vi lovgir, og
hvor vi ikke gjør det. Men så lenge
vi har lovgivning, må loven følges. Jeg er i hvert fall
glad for at vi i fellesskap kan være enige om at den som
har kjøretøyet, skal vise vett og kjøre
på en skikkelig måte. Det er i alle
fall et godt bidrag til lov og orden, uansett hvor man kjører.