Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg tillater meg å stille justisministeren
følgende spørsmål:
«Det vises til artikkel i VG 6. mars
d.å. på side 9. I artikkelen omtales
en kvinnelig drosjesjåfør som i mars 2000 ble
utsatt for grov vold. Den antatte gjerningsmannen er ikke
innbrakt av politiet, og det er mye som tyder på at politiet ikke
har anstrengt seg vesentlig for å finne ham. Politiet
har imidlertid vært svært effektive i arbeidet
med å straffeforfølge sjåføren
for en fartsbot.
Hva synes statsråden om politiets
prioriteringer i denne saken?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Politidirektoratet har opplyst at den kvinnelige
drosjesjåføren i 1998 ble ilagt et forelegg etter
en fartsovertredelse. Forelegget ble vedtatt. Det er forsøkt
inndrevet, men er ikke betalt. Så langt om dette
forholdet.
Samme drosjesjåfør ble i
mars 2000 utsatt for en voldsepisode der hun ble slått
ned av en passasjer. Saken har vært under etterforskning
ved Søndre Buskerud politidistrikt. En person
er mistenkt for forholdet. Politiet har imidlertid ikke
lyktes med å avhøre han, da han siden 1998 har
oppholdt seg i utlandet og meldt utvandring
fra Norge. Hans oppholdssted har fram til årsskiftet vært ukjent
for politiet. Han har i perioden vært etterlyst i politiets
interne registre, uten at dette har gitt resultat.
Mistenkte meldte flytting tilbake til Norge
i november 2002, og politimesteren opplyser at vedkommende vil bli avhørt
i nær framtid.
For ordens skyld: Drosjesjåførens
brudd på vegtrafikklovens bestemmelser og den voldsepisoden
hun ble utsatt for, er to saker uten noen sammenheng.
Det forhold at en straffeforfulgt person på et senere tidspunkt selv
blir utsatt for en kriminell handling, kan med andre ord
i utgangspunktet ikke tillegges vekt i forhold til iretteføringen
av den straffbare handlingen vedkommende selv har forøvet.
Men det er selvsagt slik at jeg ser meget alvorlig
på den handling drosjesjåføren ble utsatt
for, og voldssaker skal prioriteres høyt i alle
politidistrikter. Det er derfor uheldig og beklagelig at etterforskningen
i denne konkrete saken har pågått i så lang
tid uten at gjerningsmannens identitet er blitt klarlagt. Politimesteren
opplyser at saken har hatt høy prioritet, og at etterforskningen
av saken ikke på noe tidspunkt har vært
lagt bort.
Dette legger jeg grunn, og jeg understreker også det allmenne:
Vi skal ikke ta lett på voldskriminalitet. Det som
drosjesjåføren ble utsatt for, er selvfølgelig
totalt uakseptabelt fra samfunnets side, og det er uakseptabelt uansett
hvem som gjennomfører det.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg takker for svaret. Det er meget hyggelig å høre
at justisministeren garanterer oss at det vil bli foretatt et avhør
i nær fremtid.
Jeg har fulgt denne saken et års tid.
I går var det faktisk tre år siden den kvinnelige
taxisjåføren ble utsatt for denne voldsepisoden.
Det er tre år som har vært preget av mye korrespondanse,
mange møter, flere bytter av etterforsker og flere tips
om hvor gjerningsmannen har vært å påtreffe – også lokale
observasjoner – men minimalt med handling fra politiet.
Man har, som det fremgikk av svaret, ikke fått
brakt ham inn.
Når det gjelder fartsboten, har man
imidlertid vist betydelig grad av handling, med et krav om fengsling.
Mitt spørsmål til statsråden
er om han ser at det for et vanlig enkeltmenneske
som utsettes for en så grov voldsepisode, kan være
vanskelig å skille mellom
politiets handlemåte i disse to sakene.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal knytte noen kommentarer
til spørsmålet. Men jeg vil ikke gå inn
i saken, for den har jeg vært nødt til å innhente
informasjon om på den måten som jeg skal. Men
selvfølgelig kan jeg se at et enkeltmenneske
som får en fartsbot, og som deretter opplever en voldshandling,
kan oppleve det som krenkende. Det er slik at voldshandlinger er
det ingen tvil om at vi skal reagere strengt
på, uten at vi dermed skal se de to forholdene sammen.
Det er en spilleregel for alle som
kjører, ikke minst for den som kjører
drosje, at man følger vegtrafikkreglene. Men det skal selvfølgelig ikke være
noe som helst argument for at man ikke med engasjement
og iver gjør det man kan for å oppklare
voldskriminalitet. Det har jeg sagt i et tidligere svar, og jeg
gjentar det gjerne. Jeg har fått de fakta i saken at personen
har vært utvandret fra Norge, men at han nå er
her. Da legger jeg til grunn at han blir avhørt, og at
man gjør det man kan for å komme til bunns i denne
saken.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg oppfatter at det kan være
vanskelig for enkeltmennesker å se
forskjellen på slike saker. For øvrig kan jeg
opplyse statsråden om at taxisjåføren,
Kirsten Schei, er til stede som tilhører på galleriet
her i dag. Hennes sak er ikke enestående. Den
er tvert imot regelen, og ikke unntaket. Grov voldskriminalitet
og vinningskriminalitet prioriteres ikke. Men kjører man
litt for fort, kommer politiet veldig raskt
i Norge. Jeg har selv opplevd førstehånds grov,
uprovosert vold på Karl Johans gate – kjent
gjerningsmann, saken henlagt av Oslo politikammer.
Det påhviler justisministeren et ansvar
for de prioriteringer som gjøres av politiet. Hva vil ministeren
konkret gjøre for å skjerpe politiets
prioriteringer overfor grov vold?
Statsråd Odd Einar Dørum: For det første er det slik
at når det gjelder etterforskning
av kriminalitet og påtalemyndighet, er en justisminister ikke
ansvarlig for det. Det er det Riksadvokaten
som er. Men det er selvfølgelig en dialog mellom
Riksadvokaten, Justisdepartementet og Politidirektoratet. Og det
er ingen tvil om at Riksadvokatens føringer går
på at man skal bekjempe både vinningskriminalitet
og voldskriminalitet. Det er det ingen tvil om.
Det er heller ingen tvil om at det – bl.a.
i departementets bevillingsbrev til Politidirektoratet – er
lagt vekt på at man f.eks. i Oslo, men også ellers,
nettopp skal ta fatt på den hverdagskriminaliteten
som jeg oppfatter at representanten spør om. Det prøver
politiet å gjøre gjennom det
man kaller for problemorientert politiarbeid.
Man gjør det også ved Sentrum
politistasjon i Oslo, som
jeg skjønner at representanten har vært i berøring
med, nettopp ved å jobbe på den måten.
Ved den sist tilgjengelige statistikk hadde
det begynt å gi resultater. Det krever et tett samarbeid,
og vi skal ha en nulltoleranselinje mot vold. Det er ikke noen
tvil om at vi skal ha det. Jeg tar med meg representantens eksempler,
for jeg oppfatter at de er alvorlig erfart og alvorlig ment. Og
jeg kommenterer det på den måten jeg gjør
her fra Stortingets talerstol.