Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Høyres gruppe og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talelisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sakens ordfører, Elisabeth Røbekk Nørve, er ikke til stede. Presidenten gir derfor ordet til Britt Hildeng.

Britt Hildeng (A): Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv har utpekt tre målsettinger. For det første å redusere sykefraværet med 20 pst., for det andre å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid og for det tredje at flere uføretrygdede eller mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få arbeid. Som en del av intensjonsavtalen oppfordres arbeidsgivere og arbeidstakere til å tegne kontrakter med det offentlige om å bli en IA-bedrift, det vil si en bedrift der arbeidsgivere og arbeidstakere forplikter seg til å leve opp til intensjonsavtalen. Til gjengjeld stilles en rekke offentlige ressurser og stimuleringstiltak til disposisjon. Satsingen på et inkluderende arbeidsliv innebærer også tekniske hjelpemidler og andre tiltak for tilrettelegging av arbeidsplasser.

Arbeidsgivere har i dag et generelt ansvar for individuell tilrettelegging for personer med funksjonshemning som har vært ansatt mer enn seks måneder. Dette ansvaret er i dag begrenset til en egenandel på 1/2 G. De øvrige utgiftene er folketrygdens ansvar. Funksjonshemmedes organisasjoner påpeker at arbeidsgivere ofte kvier seg for å ansette folk med funksjonshemninger fordi arbeidsgivere må påregne ekstrautgifter i forbindelse med tilrettelegging. Som et stimuleringstiltak for å få arbeidsgivere til å ansette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne blir derfor de bedrifter som har tegnet IA-avtaler med det offentlige, helt fritatt for denne egenbetalingen på en 1/2 G.

Men det er et mål at arbeidslivet generelt skal være åpent og bedre tilrettelagt for arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne. På den bakgrunn er det rimelig å utvide denne ordningen på et generelt grunnlag. Det er da også enighet i komiteen om å oppheve bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser også for bedrifter som ikke er IA-bedrifter. Spørsmålet er imidlertid fra når det skal gjelde. Mindretallet har foreslått at det skal skje i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Revidert nasjonalbudsjett skal legges fram allerede om en måned, og vi ser at det kan være vanskelig. Arbeiderpartiet har imidlertid forholdt seg til statsrådens brev til komiteen i denne forbindelse, der hun sier:

«Et slikt tiltak innebærer økte kostnader for staten på om lag 38 mill. kroner, og departementet vil på denne bakgrunn komme tilbake til spørsmålet om å gjøre dette til en allmen ordning i budsjettet for 2004.»

Med enstemmighet i komiteen om at dette skal være en allmenn ordning, og med statsrådens løfte om at dette skal komme i budsjettet for 2004, mener Arbeiderpartiet at en bør kunne være trygg på at dette innføres som en generell ordning fra 2004. Statsrådens brev har således vært et vesentlig premiss for Arbeiderpartiets stemmegivning.

Harald T. Nesvik (FrP): Stortingsrepresentantene Ola D. Gløtvold og Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet foreslår i dette Dokument nr. 8-forslaget at en skal oppheve bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser. Dette er et meget godt og viktig forslag, i den grad man mener alvor med at man ikke ønsker å støte ut arbeidssøkere og arbeidstakere som har behov for en tilrettelegging av arbeidsplassen. De bedriftene som har valgt å bli medlem av IA-ordningen, er fritatt for denne type egendeler.

Fremskrittspartiet er glad for at hele komiteen synliggjør at de ønsker å gjøre noe med denne egenandelen. Men det er dessverre bare å merke seg at komiteens flertall ikke er i stand til å tidfeste når de ønsker å innføre den nye ordningen, og derfor bare skyver dette foran seg fram mot 2004.

Fremskrittspartiet synes det er viktig at vi i denne situasjonen viser handling, slik at flere kommer seg ut i arbeidslivet og færre blir utstøtt fra arbeidslivet, grunnet at personer som er avhengige av hjelpemidler, koster arbeidsgiveren ½ G mer enn en som i utgangspunktet ikke er rammet av nedsatt funksjonsevne.

Det er også viktig, slik Fremskrittspartiet ser det, at personer med behov for tilrettelegging ikke skal kunne brukes i en kampanje for å få enda flere bedrifter til å slutte seg til IA-ordningen.

Fremskrittspartiet ønsker å likebehandle norske bedrifter når det gjelder ikke å ha en egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser.

Når det henvises til at det er vanskelig å finne et tidspunkt, at det blir for kort tid å gjøre dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, er Fremskrittspartiet uenig i dette. Det blir ikke de store kostnadene, for man har allerede erfaringer fra IA-bedriftene når det gjelder å innføre fritak for denne type ordninger. Dette er en sak som går på vilje, og ikke på evne og mulighet. Men for den enkelte arbeidstaker og arbeidssøker som skal inn på arbeidsmarkedet og har et behov for tilrettelegging, er dette veldig alvorlig. De har behov for å få denne ekstra hjelpen fra Stortinget i dag.

På denne bakgrunn tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, inntatt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Olav Gunnar Ballo (SV): SV står sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet om det mindretallsforslaget som foregående taler refererte til.

Man har i ulike sammenhenger sett at personer som har funksjonshemminger, enten utstøtes av arbeidslivet eller har store problemer med å komme inn i arbeidslivet. SV har i ulike sammenhenger vært opptatt av at det må man søke å bøte på. Vi har eksempelvis gått mot de utvidelsene som har vært når det gjelder arbeidsgiverperioden, der arbeidsgiver skal dekke sykepenger i ca. de tre første uker, eller 16 dager. Vi tror at det vil kunne forsterke utstøtningsmekanismene, idet det kan bli høyere kostnader ved å ta inn personer som har funksjonshemminger, fordi de har et forventet høyere sykefravær.

Tilsvarende vil det kunne være her. Hvis man tar inn personer som har behov for hjelpemidler, og bedriften så skal være med å dekke en del av merkostnadene, kan det bli en terskel, spesielt for bedrifter som kanskje sliter med dårlig økonomi. Det blir derfor viktig å tilrettelegge med ulike virkemidler som gjør at funksjonshemmede får det lettere i arbeidsmarkedet, og viktig at man benytter offentlige ordninger til å dekke de merkostnadene som det gir. Det må naturligvis ikke frata bedriftene forpliktelser i forhold til oppfølging. Men her har man andre virkemidler og andre muligheter for å se til at den enkelte blir ivaretatt, og for å samarbeide på en hensiktsmessig måte med bedriften. Ett eksempel på det kan jo være de basismøtene som arrangeres i regi av de ulike trygdekontorene, der man kan innkalle bedriftsledelse, tillitsvalgte eller andre på arbeidsplassen som har betydning og innflytelse for den enkeltes arbeidsplass.

Vi ønsker at denne halvparten av grunnbeløpet, som blir ca. 25 000 kr, raskest mulig skal dekkes i regi av det offentlige, og ikke av den enkelte arbeidsgiver. Vi tror likevel gjennom den behandlingen saken har fått i sosialkomiteen, at det som forslagsstillerne har hatt som intensjon, på sikt vil kunne ivaretas. Og fordi SV har vært opptatt av denne saken lenge, vil jeg berømme det initiativet som har kommet fra Senterpartiet i denne saken. Jeg synes det er et godt initiativ, som vi håper kommer til å finne sin løsning om ikke så lenge.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Representantene som har hatt ordet før meg, har hatt en grei gjennomgang av Dokument nr. 8-forslaget. Kristelig Folkeparti støtter komiteens tilråding.

Vi forventer at departementet kommer tilbake med forslag om å oppheve bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser også for bedrifter som ikke er IA-bedrifter, når en har sett erfaringene fra forsøket som nettopp er igangsatt for alle IA-bedrifter i landet vårt. For disse bortfaller arbeidsgivers ansvar for hjelpemidler helt. Dette samsvarer bra med navnet IA-bedrifter. Bedriftene skal være inkluderende. En har ønsket at flere mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inkluderes i arbeidslivet, slik at de kan utnytte den arbeidskapasiteten de har.

Foruten den tilfredsstillelse det gir å kunne forsørge seg selv av egen inntekt, er det å ha et arbeidsfellesskap med andre kollegaer av stor sosial verdi.

Det er ikke alltid de store og dyre hjelpemidlene som skal til for å gjøre hverdagen enklere for ansatte med funksjonshemminger. Ofte handler det om små endringer, om innsikt og om endringsvilje. Arbeidsgivere som nøler med å ansette mennesker med funksjonshemminger på grunn av utgifter til tekniske hjelpemidler, har fra i år fått et incentiv til å bli en IA-bedrift. Kristelig Folkeparti anbefaler dette.

Ola D. Gløtvold (Sp): Vi ser i dag en økende arbeidsledighet, og det betyr at det blir stadig vanskeligere å komme inn i det permanente arbeidslivet, ikke minst for dem som er funksjonshemmede, og som kanskje er avhengige av en tilrettelagt arbeidsplass og et tilrettelagt arbeid.

Vi må ha et inkluderende arbeidsliv. Det sier bl.a. intensjonsavtalen fra høsten 2001. Det sies også i Manneråk-utvalgets utredning: Fra bruker til borger. Det er dette vi som forslagsstillere har prøvd å følge opp for å tilrettelegge for og gi bedre muligheter for funksjonshemmede arbeidstakere. Derfor ønsker vi å oppheve bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser. Vi er redde for at denne halve G som bedriften eventuelt må finansiere – når det viser seg at arbeidstakere som er tatt inn, trenger det – blir en barriere for å ansette funksjonshemmede arbeidstakere, ikke minst i konkurranse med ikke-funksjonshemmede arbeidstakere og i det tøffe arbeidsmarkedet man ser nå i forhold til å få seg en permanent arbeidsplass.

Vi er veldig glade for at en samlet komite støtter det forslaget som vi har lagt fram. Vi vet også at det hilses velkommen fra brukerorganisasjonene, og at en håper at dette skal tre i kraft så snart som mulig.

Vi er klar over at etter at dette forslaget ble innlevert våren 2002, kom Regjeringen med et forslag i statsbudsjettet for 2003, der denne egenandelen på ½ G ble opphevet for såkalte IA-bedrifter. Men alle bedrifter er ikke IA-bedrifter, selv om en ønsker at flere skal knytte seg til avtalen, jf. intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Vi mener at de bedrifter som har muligheten til å ta inn funksjonshemmede arbeidstakere, skal gjøre det uansett om de er IA-bedrifter eller ikke, og vi synes at dette haster. Ikke minst i forhold til den utviklingen vi nå ser på arbeidsmarkedet, er vi veldig bekymret for at funksjonshemmede arbeidstakere blir de som taper først i kampen om permanent og ordentlig tilrettelagt arbeid. Det er ille at folk som ønsker å fortsette i eller gå inn i lønnet arbeid, kanskje ikke skal få anledning til det, og i stedet skyves ut og blir stønadsmottakere, som koster samfunnet mye, mye mer enn ½ G, som det her er forslag om at storsamfunnet og staten skal finansiere.

Som sagt er vi som forslagsstillere glade for at en samlet komite har sluttet seg til intensjonen i forslaget, men vi er bekymret over at flertallet kommer med et forslag som egentlig ikke har noen tidsangivelse. Representanten Hildeng viste til at statsråden har sagt at dette vil man komme tilbake til i budsjettet for 2004. Jeg synes det er for løst fastslått i forbindelse med saksbehandlingen, og det er ingen slik tidsangivelse i flertallets forslag. Jeg håper at flere av dem som står bak flertallsforslaget, kan presisere at det er snakk om statsbudsjettet for 2004, ellers finner jeg liten grunn til å ha full tillit til at Regjeringen vil komme tilbake da. Jeg håper i hvert fall at regjeringspartiene kan bekrefte at det er snakk om statsbudsjettet for 2004.

Vi ønsker, ikke minst på grunn av den situasjonen som er på arbeidsmarkedet akkurat nå, at dette skal kunne gjøres gjeldende fra revidert nasjonalbudsjett i vår, og at vi skal kunne få dette på plass som en statlig finansiering for alle bedrifter, slik at det kan bli et mer inkluderende arbeidsliv og arbeidstilbud også for funksjonshemmede.

Jeg er enig med representanten Nesvik når han sier at her er det ikke spørsmål om å bruke lang tid på å utrede noe, her er det spørsmål om vilje til å sette i gang ordningen så snart som mulig, til beste for en gruppe som nok føler utstøtingen fra arbeidslivet sterkere enn de andre gruppene som er arbeidssøkende i dag.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) (ordfører for saken): Det er bred politisk enighet om at ordningen med individuell tilrettelegging av tekniske hjelpemidler på arbeidsplassen for personer med funksjonshemming som har vært ansatt i mer enn seks måneder, er uheldig. Samarbeidsregjeringen har som mål å snu den negative utviklingen vi har hatt over lang tid, hvor stadig flere uføre og funksjonshemmede settes utenfor arbeidslivet og dermed blir varig stønadsmottakere. Gjennom reaktivisering av uføretrygdede og oppfølging av avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv legges det med denne regjeringens politikk til rette for at flere uføretrygdede og funksjonshemmede skal kunne komme tilbake til arbeidslivet.

Regjeringens arbeid med et mer inkluderende arbeidsliv innebærer en satsing på hjelpemidler på arbeidsplassen i tillegg til øvrige tiltak for tilrettelegging av arbeidsplasser for funksjonshemmede.

I statsbudsjettet for 2003 foreslås det å stimulere til økt bruk av hjelpemidler i arbeidslivet, og at tiltaksmyndighet for arbeidsplasshjelpemidler blir samlet på hjelpemiddelsentralene fra 2003. Det foreslås videre at kontaktpersonene i arbeidslivssentrene skal kunne gi tilsagn om bruk av hjelpemidler på arbeidsplassen på bakgrunn av kunnskap om behov og muligheter, og at en skal kunne trekke inn hjelpemiddelsentralen i arbeidet med hjelpemidler på den enkelte arbeidsplass.

I statsbudsjettet for 2003 blir det også foreslått å etablere et landsomfattende forsøk hvor arbeidsgivers ansvar for hjelpemidler bortfaller helt i bedrifter som har meldt seg inn i ordningen og deltar i satsingen på et inkluderende arbeidsliv. Det betyr at folketrygden vil ha ansvar for individuell tilrettelegging av tekniske hjelpemidler for alle IA-bedrifter som måtte trenge det.

Som sagt jobber Regjeringen aktivt med å bedre forholdene for funksjonshemmede i bedriftene. Saksordføreren ser det som svært positivt at Regjeringen har sagt seg villig til å evaluere og vurdere forsøksordningen med å fjerne kostnadene på ½ G, dette for å se om ordningen er relevant for å tilrettelegge for at stadig flere funksjonshemmede gis mulighet til å delta i arbeidslivet. Det igjen betyr at ordningen på sikt også vil kunne omfatte bedrifter som i dag ikke inngår i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, slik at de på lik linje med IA-bedrifter også etter hvert vil kunne tilrettelegge sine arbeidsplasser for funksjonshemmede uten ekstraordinære kostnader for bedriftene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Harald T. Nesvik (FrP): Grunnen til at undertegnede bad om ordet, er at vi ikke har fått svar på bl.a. spørsmålet som representanten Hildeng stilte i sitt innlegg.

Nå sa saksordføreren, representanten Nørve, at man skulle evaluere og vurdere ordningen, og så se om man eventuelt skulle komme tilbake til det i statsbudsjettet for 2004. Man har da altså ikke sagt fra regjeringspartiene at man skal komme tilbake og innføre denne ordningen fra 2004. Da er det all grunn til å stille spørsmålet: Hva er det som ligger bak merknaden fra regjeringspartiene i denne saken? Står man virkelig bak det som står der, at dette er en ordning som skal være lik for alle arbeidsplasser, eller skal man, som saksordføreren sier her, evaluere, vurdere og så eventuelt komme tilbake til det? Det synes jeg vi må få svar på her. Representanten Gløtvold var også inne på det i sitt innlegg. Vi etterspør svar fra regjeringspartienes side: Kommer man tilbake til dette i statsbudsjettet for 2004?

Britt Hildeng (A): Arbeiderpartiet har lagt til grunn for sin stemmegivning veldig sterke meninger om at dette er en ordning som må inn i statsbudsjettet fra 2004. Jeg må si at jeg er noe overrasket over saksordførerens fremstilling av flertallets innstilling. Forslag til vedtak som flertallet står bak, lyder slik:

«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om å oppheve bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser også for bedrifter som ikke er IA-bedrifter.»

I innstillingen står det ingenting om at dette skal vurderes. Dette er faktisk et forslag til vedtak om at det skal innføres. Arbeiderpartiet har, som jeg sa, klart forstått sosialministerens brev til komiteen slik at dette skal gjøres i forbindelse med budsjettet for 2004. Jeg håper at saksordføreren kan bekrefte at det hun og flertallet står bak, ikke er et forslag til vedtak om at dette er en ordning som skal vurderes, men at det skal vedtas at man faktisk skal komme tilbake med et forslag om å oppheve bedriftenes egenandel på ½ G. Det er det som står i tilrådingen, og jeg vil gjerne at saksordføreren bekrefter at dette også er hennes forståelse av dette forslaget til vedtak.

Ola D. Gløtvold (Sp): Vi har ingen replikkrunde her, men likevel er det behov for noen avklaringer og oppklaringer. Mine bange anelser om at fagstatsrådens brev ikke er god nok garanti, er nå i ferd med å bli en realitet, føler jeg. Jeg synes at enten sakens ordfører på vegne av regjeringspartiene eller stasråden, som er i salen, må kunne gå opp og bekrefte at det er snakk om å gjøre denne ordningen gjeldende fra statsbudsjettet for 2004. Hvis ikke det skjer, vil jeg komme med en oppfordring til Arbeiderpartiet. Vi er jo enige om intensjonen her, og da synes jeg at Arbeiderpartiet bør gå over på mindretallets forslag. Intensjonen er den samme, det er her spørsmål om innfasing og igangsetting. Vi driver da vel med politikk, og ikke bare med fine ord. Jeg synes at nå må vi drive politikk, slik at vi får dette vedtatt som en realitet.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne saken, for jeg så at i utgangspunktet hadde Stortingets flertall den samme intensjonen som det jeg har. Jeg er veldig opptatt av denne saken. De hindringer som personer med nedsatt funksjonsevne møter, er Regjeringen også svært opptatt av, både gjennom intensjonsavtalen og også når det gjelder den generelle politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen har varslet at vi kommer tilbake til Stortinget med en egen stortingsmelding om politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Den kommer våren 2003, og i stortingsmeldingen vil Regjeringen bl.a. diskutere om en fjerning av denne egenandelen kan være et viktig tiltak for å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid.

Og så til spørsmålet: Mener statsråden det hun skriver i brev til Stortinget? Selvfølgelig gjør statsråden det. Og der skriver jeg:

«Et slikt tiltak innebærer økte kostnader for staten på om lag 38 mill. kroner, og departementet vil på denne bakgrunn komme tilbake til spørsmålet om å gjøre dette til en allmenn ordning i budsjettet for 2004, når man også har hentet erfaring med forsøket i IA-virksomheten.»

Regjeringen vil således følge opp Stortingets vedtak om å

« komme tilbake med forslag om å oppheve bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser også for bedrifter som ikke er IA-bedrifter».

Presidenten: Britt Hildeng har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Britt Hildeng (A): Etter statsrådens svar skulle det kanskje være unødvendig å ta ordet igjen. Jeg vil bare si at jeg er glad for den bekreftelsen som statsråden gav om at man ville komme tilbake med forslag om å oppheve bedriftenes egenandel på ½ G, og at dette ville skje i forbindelse med statsbudsjettet 2004.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.