Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Høyre og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikk.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt

Per Roar Bredvold (FrP) (ordfører for saken): Dokument nr. 8:76, fremmet av stortingsrepresentantene Kjetil Bjørklund og Bjørn Jacobsen, handler om hvorvidt norske soldater som stilles under andre lands kommando i internasjonale militæroperasjoner, skal ha klarere retningslinjer enn i dag.

Norge har i de senere år vært involvert i flere internasjonale militæroperasjoner – noe vi sikkert også i framtiden skal være. Den siste operasjonen var i Afghanistan fram til 1. april i år, hvor bl.a. norske F-16 fly deltok i aktive kamphandlinger.

Det har vært reist kritikk og spørsmål fra bl.a. Røde Kors og Amnesty International om eventuelle brudd på krigens folkerett, bl.a. når det gjelder utvelgelse av bombemål og fangebehandling. Disse punktene vil sikkert forslagsstillerne si mer om.

Derimot er komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, enig om at dagens system og gjeldende retningslinjer og rutiner ivaretar godt de forhold som er tatt opp i forslaget. Flertallet viser bl.a. til statsråd Kristin Krohn Devolds omfattende brev til komiteen av 25. mars 2003, og jeg tillater meg å lese følgende:

«Norske styrker er underlagt norsk lovgivning, norske folkerettslige forpliktelser og norsk jurisdiksjon uansett hvor i verden de opererer. Norske soldater blir heller aldri fullstendig underlagt utenlandsk kommando. Når norske styrker overføres NATO-kommando eller som i operasjon Enduring Freedom amerikansk kommando, er det kun kommandomyndighet vedrørende operative spørsmål som overføres. Disiplinærmyndighet og administrativ kontroll beholdes alltid på norske hender.

Når operativ kommando overføres til utenlandsk styrkesjef, er prosedyren at det alltid tas forbehold om at norske styrker ikke kan brukes på en måte som kan være i strid med norsk lov eller norske folkerettslige forpliktelser. Ytterligere vilkår og begrensninger vil også etter omstendighetene oppstilles.»

Dette sier helt klart at norske styrker er underlagt norsk lovgivning, norske folkerettslige forpliktelser og ikke minst norsk jurisdiksjon uansett hvor i verden de opererer.

Når operativ kommando overføres til utenlandsk styrkesjef, er prosedyrene at det alltid tas forbehold om at norske styrker ikke kan brukes på en måte som kan være i strid med norsk lov eller med norske folkerettslige forpliktelser. Det kan også i enkelte tilfeller være mulig, alt etter omstendighetene, at det settes ytterligere vilkår og begrensninger.

De enkelte regler for maktbruk mv. for den enkelte operasjon gjennomgås av norske myndigheter nettopp for å sikre at reglene er i samsvar med norsk rett og Norges internasjonale forpliktelser. Så utarbeides og fastsettes nasjonale regler som sikrer at norsk policy, og forpliktelser, ivaretas. Disse reglene som norske styrker er pålagt å følge på alle nivåer, benevnes som engasjementsregler, såkalte Rules of Engagement.

Innenfor NATO er disse spørsmålene velkjente og har vært håndtert i en årrekke. Også gjennom FN-operasjoner er dette noe Forsvaret har forholdt seg til i over 50 år. Men selvfølgelig er det viktig å ha konstant fokus på de avveiningene som må gjøres når flere land deltar i fellesoperasjoner. Å sikre at krig eller væpnet konflikt føres innenfor rammene av internasjonal humanitær rett og internasjonale menneskerettigheter, er en overordnet målsetting.

Flertallet viser til at instrukser og retningslinjer vil framgå av de skriftlige dokumenter som produseres i forbindelse med hver enkelt operasjon, herunder norske vilkår som settes i forbindelse med meldinger om kommandooverføringer, og dokumenter relatert til de nasjonalt fastsatte Rules of Engagement.

Avslutningsvis mener flertallet at gjeldende retningslinjer for norsk deltakelse i internasjonale militæroperasjoner hvor norske soldater stilles under andre lands kommando eller opptrer i en internasjonalt sammensatt styrke, er klare og ivaretar våre folkerettslige forpliktelser. Flertallet mener på dette grunnlag at det ikke er behov for å utarbeide nye retningslinjer.

Gunnar Halvorsen (A): Mens denne debatten pågår, deltar norske styrker i internasjonale operasjoner flere steder i verden, bl.a. i Kosovo og Afghanistan.

I januar i år slapp jagerflygere våpen i Afghanistan. På tross av at det var vi som nasjonale beslutningstakere på Stortinget som hadde fattet vedtak om deltakelse i «Operation Enduring Freedom», ble det ytret kritikk mot pilotene, kritikk rettet mot piloter som gjorde den jobben vi hadde satt dem til å gjøre.

«Jeg mener vi burde ha reservert oss mot dette toktet», sa representanten Haga, mens andre offentlige personer sa: «Vi kan ikke bombe i hytt og vær. Norges engasjement i Afghanistan er blitt helt hinsides.»

Jeg vet at soldater har følt en skuffelse over at politikere – politikere som har fattet vedtak om å sende dem i strid – har betvilt deres evne til å vurdere situasjonen. Jeg er helt trygg på at norske soldater opererer godt innenfor de regler vi som politikere har satt opp. Det er ingen som er mer opptatt av ikke å gjøre feil enn de soldatene som faktisk deltar i operasjonene.

Alle som har møtt de norske soldatene som deltar i disse operasjonene, vet at dette er mannskaper med høy integritet, god vurderingsevne og med hundrevis av treningstimer bak seg. Der er derfor svært viktig at vi som politikere står 100 pst. bak dem hvis vi har bestemt at de skal delta. Dette er spesielt viktig når de har deltatt i skarpe oppdrag, og de har utført oppdrag de er blitt sendt til.

Statsråden har i et omfattende brev til Stortinget gjort det klart at «Norske styrker er underlagt norsk lovgivning, norske folkerettslige forpliktelser og norsk jurisdiksjon uansett hvor i verden de opererer.» Videre står det at «norske styrker ikke kan brukes på en måte som kan være i strid med norsk lov», og at «ytterligere vilkår og begrensninger» vil kunne oppstilles.

Når reglene er slik som de er referert, og dette kombineres med den sunne fornuft som jeg mener kjennetegner de kvinner og menn som velger å delta i internasjonale operasjoner, føler Arbeiderpartiet seg trygg på at det ikke er behov for å utarbeide nye retningslinjer slik SV foreslår. Arbeiderpartiet og flertallet mener at reglene er klare, og at de ivaretar våre folkerettslige forpliktelser.

Kjetil Bjørklund (SV): Jeg har merket meg at forsvarsministeren og flertallet i komiteen mener at det i dag ikke er behov for å styrke ivaretakelsen av Norges internasjonale forpliktelser under deltakelse i internasjonale operasjoner. Jeg mener at Norge bør heve ambisjonsnivået når det gjelder ikke bare å ivareta våre forpliktelser, men også å bidra til å sikre at våre allierte opprettholder en høy standard i forhold til krigens folkerett.

Jeg har videre merket meg de rutiner og formaliteter som forsvarsministeren viser til i sitt brev til komiteen, men mener at en burde ha ambisjoner om enda bedre rutiner på dette området for i enda større grad å sikre at våre forpliktelser ivaretas, og at Norge bidrar til at ikke våre allierte undergraver internasjonal lov. Både fra media og organisasjoner som Røde Kors og Amnesty har det framkommet kritikk for brudd mot krigens folkerett under «Operation Enduring Freedom» i Afghanistan som Norge deltar i, særlig knyttet til behandlingen av krigsfanger. Jeg vil presisere at denne kritikken ikke har rettet seg mot våre bidrag. Vi har ikke konkret informasjon som tilsier at våre styrker har gjort seg ansvarlig for brudd mot krigens folkerett – og det er jeg glad for – men vi deltar i en krig i Afghanistan hvor det har framkommet betydelig kritikk mot våre alliansepartnere. Senest i går skjedde en feilbombing som medførte at elleve sivile ble drept.

Etter SVs oppfatning er det behov for i større grad å klargjøre på forhånd, før en går inn i en internasjonal operasjon, hvordan en vil løse eventuelle situasjoner hvor det blir kjent at en alliansepartner bryter med internasjonale menneskerettighetsforpliktelser og forpliktelser i forhold til krigens folkerett. Retningslinjer og prinsipper for dette synes i dag å være lite klargjort, og det framkommer etter min oppfatning heller ikke av forsvarsministerens kommentarer til Dokument nr. 8:76, som vi behandler i dag, at dette er tilstrekkelig ivaretatt i dagens retningslinjer. Det synes også å være behov for å få klargjort om det foreligger en plikt til å trekke seg ut av en operasjon dersom samarbeidspartnere i denne bevisst og systematisk blir satt til side. Jeg har også merket meg at forsvarssjefens tiende soldatregel innebærer plikt til å rapportere overtredelser av krigens lov til overordnede, men mener at det er behov for å sikre at slik informasjon systematisk samles inn og rapporteres videre. En måte å sikre slik rapportering på ville være å innføre klarere retningslinjer for debriefing av militært personell ved hjemkomst, der det fokuseres på om mulige brudd på menneskerettigheter og krigens folkerett er bevitnet. Jeg vil her vise til at forsvarsministeren i sitt svar til komiteen skriver:

«Jeg vil også vise til at rutiner for debriefing av alt militært personell ved hjemkomst har eksistert i lengre tid. Under debriefingen vil det være god anledning til også å fokusere på mulige brudd som er blitt bevitnet.»

Dette er etter vår oppfatning ikke tilstrekkelig, og det at det foreligger en god anledning, er ikke i seg selv en garanti for at dette blir ivaretatt.

Selv om norske soldater i den aktuelle situasjonen i Afghanistan ikke er utrustet til å ta fanger, er det også et behov for å avklare når Norge påtar seg det juridiske ansvaret som tilfangetakende makt. I dag er det uklart om dette gjelder i tilfeller der nordmenn gjennomfører en arrestasjon, eller om det kun er i de tilfeller der Norge er ansvarlig for å drive en fangeleir.

Det er reist betydelige innvendinger internasjonalt mot den måten krigsfanger er blitt behandlet på under «Operation Enduring Freedom», hvor Norge deltar, og det er tvilsomt om de norske kravene om en human behandling og rettferdig rettergang for de fangene som er tatt i Afghanistan, fullt ut ivaretas av våre allierte i dag. Det er f.eks. slik at USA ikke har godtatt at disse fangene skal kategoriseres som krigsfanger etter Genèvekonvensjonens bestemmelser. Jeg har merket meg samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og Norges Røde Kors om opplæring i krigens folkerett som ble inngått for kort tid siden, og mener dette er positivt og vil innebære en god mulighet for å styrke norsk oppfølging av dette temaet, som vi alle bør være opptatt av.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): I de senere årene har Norge vært involvert i flere internasjonale militære operasjoner. Det norske forsvaret blir i økende grad innrettet mot også i framtiden å delta i internasjonale operasjoner. Forslagsstillerne mener at det i slike situasjoner kan oppstå særskilte utfordringer knyttet til å ivareta våre internasjonale folkerettslige og juridiske forpliktelser, og de etterlyser klarere retningslinjer som kan sikre at norske styrker skal følge norske lover og internasjonale forpliktelser, også når de inngår i et annet lands kommandolinje.

Jeg synes det er greit at saken har blitt satt på dagsordenen for å få en gjennomgang av situasjonen. Men Kristelig Folkeparti – og flertallet i komiteen, alle partier utenom SV – deler departementets syn, at dagens system og gjeldende retningslinjer og rutiner ivaretar de forhold som er tatt opp i forslaget. Samtidig er det viktig å følge med, og flere av oss har nok hatt mange uformelle drøftinger med Forsvaret for å forsikre oss om at utfordringene blir håndtert på en god måte.

Tilbakemeldingene har vært klare, også i forsvarsministerens svarbrev til komiteen. Norske styrker er underlagt norsk lovgivning, norske folkerettslige forpliktelser og norsk jurisdiksjon, uansett hvor i verden de opererer. Norske soldater blir heller aldri fullstendig underlagt utenlandsk kommando.

Når norske styrker overføres NATO-kommando eller, som i operasjon «Enduring Freedom», underlegges amerikansk kommando, er det kun kommandomyndighet vedrørende operative spørsmål som overføres. Disiplinærmyndighet og administrativ kontroll beholdes alltid på norske hender. Når operativ kommando overføres til utenlandsk styrkesjef, er prosedyren at det alltid tas forbehold om at norske styrker ikke kan brukes på en måte som kan være i strid med norsk lov eller folkerettslige forpliktelser.

Ytterligere vilkår og begrensninger vil også etter omstendighetene i det enkelte tilfellet kunne fastlegges. Instrukser og retningslinjer vil framgå av de skriftlige dokumenter som produseres i forbindelse med hver enkelt operasjon. Kristelig Folkeparti mener derfor at gjeldende retningslinjer for norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner hvor norske soldater stilles under annet lands kommando eller opptrer i en internasjonalt sammensatt styrke, er klare og ivaretar våre folkerettslige forpliktelser. Det er derfor ikke behov for å utarbeide nye retningslinjer, men det er klart at vi vil fortsatt følge med og ha en dialog også for å sjekke at Forsvarets verdigrunnlag er mer enn pene ord på papiret.

Jeg vil også benytte anledningen til å si at jeg er stolt av våre kvinner og menn som gjør tjeneste i internasjonale militære operasjoner, av måten de utfører sine oppdrag på, og måten de representerer landet vårt på. De har et godt omdømme.

Det er også viktig å gi ros til de mange pårørende, familiene rundt omkring, som deltar på sin måte. Uten deres aksept hadde det blitt vanskelig å få gjennomført det vi som politikere har vedtatt, det oppdrag vi har gitt dem. Både de som er ute, og de som er hjemme, må vite at vi står ved det vi har sagt, og det vi har vedtatt. Det er derfor viktig at Forsvaret og samfunnet stiller opp, noe som er en del av Forsvarets policy. Debriefing og det å få bearbeidet inntrykk og opplevelser for å ivareta den psykiske og mentale helse hos dem som har vært ute, er viktig. Like viktig er det å gi aksept for at det kan være en mental påkjenning. Vi må bygge opp en bedre kompetanse i helsevesenet som kan ivareta alle med krigserfaring. Forsvaret er jo de som har krigserfaring her i landet, og de har også et stressmestringsteam som fungerer veldig god. Den kompetansen er det viktig at vi også får inn i helsevesenet – det er viktig at vi får noen kompetansesentre slik at man kan søke hjelp hos noen som begriper hva det dreier seg om, når man får ettervirkninger av det man har sett.

Til slutt vil jeg poengtere at det er viktig å se helheten – både ute og hjemme – i våre vedtak om internasjonale oppdrag.

Presidenten: Kjetil Bjørklund får ordet for å framsette et forslag.

Kjetil Bjørklund (SV): Forsvarets omdømme er meget godt. Det er jeg enig i, det er betryggende, og slik må det være.

Jeg vil bare ta ordet for å minne forsamlingen og meg selv om SVs forslag, som herved tas opp.

Presidenten: Representanten Kjetil Bjørklund har tatt opp det forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.