Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Det vises til artikler i avisene Drammens Tidende og VG 24. april 2003. I artiklene omtales en kvinnelig drosjesjåfør som i mars 2000 ble utsatt for grov vold der gjerningsmannen pr. i dag ikke er «bak lås og slå». Politiet har nå imidlertid på en brutal måte innbrakt kvinnen for en fartsbot.

Hva synes statsråden om politiets fremgangsmåte da man hentet inn kvinnen, og mener statsråden at politiet har fulgt opp hans signaler til Stortinget i denne saken?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Innledningsvis viser jeg til mitt svar til representanten i spørretimen den 19. mars 2003, der jeg framholder at drosjesjåførens brudd på vegtrafikklovens bestemmelser i 1998 og den voldsepisoden hun ble utsatt for i 2000, er to saker uten sammenheng.

Det er i samsvar med loven at personer blir innkalt til soning når det ikke lykkes å få inndrevet utestående bøter. Det er dette som ligger i uttrykket subsidiær fengselsstraff. Dersom man unnlater å møte til soning etter innkalling, vil det være nødvendig for å gjennomføre den ilagte straff at politiet etter pågripelsesordre avhenter botlagte for soning.

Politidirektoratet opplyser at det var det som skjedde i dette tilfellet, i henhold til alminnelig praksis ved avhenting av bøtesonere. I forbindelse med innkallingen blir det rutinemessig gitt opplysninger om at manglende frammøte vil kunne medføre pågripelse. Botlagte ble først oppsøkt av en sivil polititjenestemann, og det var først da hun motsatte seg å bli med ham frivillig, at uniformert patrulje ble tilkalt og hun ble pågrepet.

Ut fra de opplysninger jeg har fått fra Politidirektoratet, har politiet fulgt de rutiner som gjelder for iverksettelse av subsidiær fengselsstraff. Maktanvendelsen synes heller ikke å være uforholdsmessig ut fra de varsel hun tidligere hadde fått. Ettersom denne sak formelt sett er uavhengig av den sak drosjesjåføren selv anmeldte, har politiet derfor slik sett ikke opptrådt kritikkverdig.

Men jeg må erkjenne at politiet med fordel kunne ha brukt noe mer skjønn i saken. Saken er svært spesiell. Jeg regner med at både voldssaken og bøtesoningssaken var godt kjent på Drammen politistasjon. Politimesteren har tidligere gått ut i media og beklaget at voldssaken ikke har blitt bedre fulgt opp. Drosjesjåføren opplyser selv i media at hun selv ikke var blitt kjent med at anmeldte nå var blitt avhørt. Som justisminister er jeg opptatt av at vi tar voldsofferets situasjon på alvor. Jeg har stor forståelse for at et voldsoffer føler det som krenkende når en anmeldelse for vold ikke følges opp av politiet. Det hadde derfor vært gunstig dersom drosjesjåføren var blitt kjent med at politiet nå hadde fulgt opp saken før politiet gikk til pågripelse. Det ville formodentlig kunne ha fått betydning for drosjesjåførens vilje til å gjøre opp vegtrafikkboten.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg vil takke for svaret.

Jeg oppfatter at det er en divergens mellom justisministerens beskrivelse av det som skjedde på Bragernes torg den 24. april, og de vitnebeskrivelser og avisoppslag som jeg har lest og fått.

Den 24. april ble altså drosjesjåføren Kirsten Schei lagt i jern på Bragernes torg i Drammen foran øynene på måpende taxikollegaer og publikum. Hun ble dratt ut av bilen av fire politifolk – to av politifolkene var i sivil, men nektet likevel å legitimere seg.

Kirsten Schei er til stede her i dag. Hun er en dame på 1,66 m og veier 48 kg – altså en meget spedlemmet liten dame. I tillegg vet politiet meget godt at hun har en alvorlig ryggskade etter voldsepisoden for tre år siden. Hun slo opp denne ryggskaden som følge av politiets brutale behandling. For øvrig er hun også så spedlemmet og liten av vekst at håndjernene falt av i politibilen.

Jeg spør justisministeren om han synes at politiets handlekraft i denne saken er god, og at dette er måten å behandle voldsofre på.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg må holde meg til de meldinger og rapporter jeg får fra politiet, og det har jeg fått i denne saken også. Jeg har tidligere kommentert de to sakene, og jeg vil gjerne sitere meg selv siden representanten ikke tok det med. Jeg sier at «jeg må erkjenne at politiet med fordel kunne ha brukt noe mer skjønn i saken». Og da viser jeg spesielt til voldssaken. Det forhold at voldsofferet skulle ha fått vite at det var foretatt avhør av den som hadde utøvd vold mot henne, synes jeg ville vært et selvstendig, viktig poeng. Det framgår at hun ikke har fått informasjon om det.

Så antar jeg, fordi jeg ikke kjenner vedkommende, og heller ikke skal gjette noe, at hvis hun hadde fått slik informasjon, så ville det muligens ha ført til et annet forhold til boten.

Jeg sier veldig sterkt at når mennesker har vært utsatt for vold, slik situasjonen er her, og som er beskrevet i forrige spørretimerunde, så skal man ta dette på alvor. Jeg antar at situasjonen er såpass oversiktlig at kunnskap om at avhør var blitt foretatt, kunne det vært mulig å formidle til personen som omtales i denne spørretimesammenhengen.

Ulf Erik Knudsen (FrP): For å ta tak i dette siste, så deler jeg det synet statsråden gir uttrykk for. Etter det jeg har fått opplyst, skal avhøret ha skjedd den 31. mars. Likevel er det først denne uken at Scheis advokat har fått den informasjonen han har krav på umiddelbart etter avhøret, og avhøret har da blitt kjent gjennom pressen. Bakgrunnen skal i henhold til etterforskeren ha vært at det har vært påske – ved Drammen politistasjon har man altså påskeferie fra 31. mars til 28. april. Med slike påskeferier er det ikke rart at man ved dette kammeret har en av landets laveste oppklaringsprosenter. Vi har også lest i lokalavisen om opprør blant tjenestemennene ved kammeret.

Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp i forholdene ved ledelsen av kammeret i Drammen, og hvordan reagerer han på påskeferie i én måned ved et politikammer?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan ikke kommentere enkeltheter. Det er slik at jeg er verken politimester i Søndre Buskerud eller politidirektør. Jeg må stole på at de som er satt til å gjøre en jobb, gjør jobben bra. Men det jeg fastholder, er at jeg regner med at både voldssaken og bøtesoningssaken var godt kjent ved Drammen politistasjon, og jeg forholder meg også til det selvstendige faktum at politimesteren tidligere har gått ut i media og beklaget at voldssaken ikke var blitt bedre fulgt opp. På det grunnlag, som jo er offentlig kjent, synes jeg at det hadde vært et selvstendig poeng at man skulle gitt informasjonen. Det sier jeg her, og det mener jeg. For jeg tror at for folk som kommer i den situasjonen som her er beskrevet, der man opplever at man selv skal gjøre opp for seg for noe, men samtidig opplever at det ikke nødvendigvis skjer på et annet område, er det nettopp av betydning å vite at det man er utsatt for som voldsoffer, faktisk følges opp.

Så vet vi fra forrige spørretime at det har vært trøbbel fordi vedkommende har vært ute av landet, men da han kom tilbake til landet, reagerte man, og da er det veldig viktig at informasjon gis. Det har jeg sagt i det første svaret, og det gjentar jeg.