Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olav Gunnar Ballo (SV) (ordfører for saken): Den saken vi skal behandle i dag, gjelder i utgangspunktet retningslinjer for trygdeoppgjøret, men med bakgrunn i flere vedtak som Stortinget tidligere har fattet, har den etter hvert også kommet til å handle om mer enn det.

I St.meld. nr. 32 for 2002-2003 skriver Regjeringen at den vil legge fram en vurdering av retningslinjene for trygdeoppgjøret som en del av revidert nasjonalbudsjett for 2003. Regjeringen gir uttrykk for at de økonomiske og budsjettmessige virkningene av eventuelle endringer i trygdeoppgjøret vil være betydelige, og at vurderingen av retningslinjene bør ses i sammenheng med revidert nasjonalbudsjett og legges fram der.

En samlet komite merker seg at Regjeringen så legger fram nye retningslinjer i revidert nasjonalbudsjett.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 272 for 2001-2002 om trygdeoppgjøret 2002 fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret. Saken legges frem slik at Stortinget kan vedta eventuelle nye retningslinjer i forkant av trygdeoppgjøret 2003.»

I budsjettproposisjonen fra Sosialdepartementet for 2003 står det:

«Det vil bli lagt frem en sak om retningslinjene etter årsskiftet, slik at Stortinget kan behandle disse før trygdeoppgjøret.»

Regjeringen skriver selv i St.meld. nr. 32 at Stortinget tidligere er gjort kjent med «at det skulle fremmes en sak om vurdering av retningslinjene for trygdeoppgjøret i mars 2003». Komiteen konstaterer at Regjeringen likevel velger å legge fram denne vurderingen som del av revidert nasjonalbudsjett for 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at Regjeringen dermed ikke følger opp Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. S. nr. 272 for 2001-2002 om trygdeoppgjøret i 2002.

Den tilnærmingen som Regjeringen har valgt, altså å legge fram vurderingen i revidert nasjonalbudsjett, ville under normale omstendigheter gjøre det umulig for Stortinget å endre Regjeringens forslag til retningslinjer før årets oppgjør hadde vært avsluttet, siden drøftingene om årets oppgjør tok til den 27. mai, mens revidert nasjonalbudsjett først sluttbehandles den 20. juni.

Komiteen merker seg at Regjeringen legger opp til at de foreslåtte retningslinjene legges til grunn for gjennomføring av årets oppgjør. Regjeringens opplegg ville dermed skape den situasjon at Regjeringen ville kunne legge sine egne forslag til endrede retningslinjer til grunn for årets trygdeoppgjør uten at Stortinget hadde fått anledning til å ta stilling til retningslinjene i forkant av trygdeoppgjøret.

Dette er en situasjon som det flertall som i utgangspunktet ønsker nye retningslinjer, altså Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, ønsker å unngå. Behandlingen av retningslinjene er dermed overført fra finanskomiteen til sosialkomiteen til behandling.

For å sikre at de nye retningslinjene også legges til grunn ved årets oppgjør, har sosialkomiteen valgt en framdriftsplan som muliggjør at de legges til grunn for drøftingene mellom partene.

Når det gjelder innholdet i Regjeringens forslag til nye retningslinjer, merker komiteen seg at dette innebærer at Regjeringen foreslår følgende tillegg til retningslinjene:

«Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret, saman med ei vurdering av inntektsutviklinga dei seinaste åra.»

Flertallet, bestående av de partiene som jeg tidligere har nevnt, viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2002-2003, sosialkomiteens innstilling vedrørende statsbudsjettet for 2003, der Stortinget fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive.»

Flertallet konstaterer at Regjeringen gjennom sitt forslag til retningslinjer for trygdeoppgjøret ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, og at Regjeringen i stedet velger å beholde formuleringen «ei inntektsutvikling om lag på linje med utviklinga for yrkesaktive».

Flertallet fastholder at lønnsutviklingen for pensjonister skal være minst på linje med utviklingen for yrkesaktive, og at retningslinjene skal presisere dette.

Flertallet mener at en underregulering best kan unngås ved at drøftingene tar utgangspunkt i et justert grunnbeløp der siste års differanse mellom forventet og reell lønnsutvikling er etterregulert. Til grunn for beregningen av etterreguleringen legges Det tekniske beregningsutvalgets årlige rapport om grunnlaget for innteksoppgjøret. Ved drøftingene legges forventet lønnsvekst for alle grupper, altså «lønnstakere i alt», kommende år til grunn, slik det framkommer i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2003.

Flertallet vektlegger at det er lønnsutviklingen for alle grupper som skal legges til grunn for beregningen, fordi det finnes pensjonister fra alle lønnstakergrupper. Lønnstakere samlet vil også etter flertallets syn bedre speile forventet og reell lønnsutvikling enn om en selektert gruppe velges som sammenlikningsgruppe.

Flertallet mener imidlertid at spesielle forhold skal tas hensyn til. Med spesielle forhold menes her en lønnsutvikling for enkeltgrupper som ikke bare skyldes et rent lønnstillegg, men også endrede oppgaver eller endret arbeidstid, og som dermed medfører at en sammenlikning av lønnsutviklingen mellom de årene der forutsetningene ble endret, får redusert relevans.

Ved at etterslepet tas inn ved oppstart av drøftingene, vil det i ettertid ikke kunne reises tvil om hvilken del av reguleringen av grunnbeløpet som skyldes etterregulering, og hvilken del som skyldes regulering basert på forventet lønnsvekst.

Flertallet mener at de av komiteen foreslåtte retningslinjer også skal legges til grunn ved trygdeoppgjøret for 2003, slik at grunnbeløpet justeres for etterslepet fra 2002 til 2003, og flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen ved trygdeoppgjøret 2003 legge til grunn retningslinjene slik de er endret ved behandlingen av St.meld. nr. 32 (2002-2003) jf. Innst. S. nr. 223 (2002-2003).»

Flertallet viser også til at Stortinget under behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2002-2003 gjorde følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonistoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret i 2003.»

Flertallet legger til grunn at Stortingets vedtak dermed innebærer at det etterslep som i år skal tas igjen før trygdeoppgjøret finner sted, består av to komponenter. Den første delen er den del av etterslepet mellom 2001 og 2002 som ikke ble kompensert ved trygdeoppgjøret i 2002. Den andre delen er etterslepet mellom 2002 og 2003, der forventet lønnsvekst i 2002 var 5 pst.

Flertallet legger til grunn at 0,6 pst. av etterslepet fra 2001 ikke ble tatt inn ved oppgjøret i 2002. Flertallet legger videre til grunn at kostnadene for dette i 2003 er 572 mill. kr, jf. brev av 26. mai 2003 fra arbeids- og administrasjonsministeren.

Flertallet vil bemerke at dette innebærer full etterregulering av grunnbeløpet minst på linje med lønnsveksten med virkning fra og med 2001 og med retningslinjer som sikrer det samme ved kommende oppgjør.

Et mindretall bestående av Høyre og Kristelig Folkeparti har kommet med egne merknader og fremmet sitt eget forslag. I respekt for at jeg som saksordfører neppe er den riktige til å yte merknadene og forslaget full rettferdighet, vil jeg overlate til de to partienes talspersoner å gi uttrykk for sine syn i denne saken.

Det foreligger en tilleggmerknad fra Fremskrittspartiet som jeg regner med at partiet selv vil redegjøre for, og et forslag fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet som jeg regner med at de to partiene kommer inn på i sine innlegg.

Dermed har jeg fremmet flertallets forslag i denne saken.

Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo har tatt opp de forslag han refererte til.

Inge Lønning hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg vil starte med å si at jeg i all hovedsak slutter meg til de betraktninger som nettopp kom fra saksordføreren. Saksordføreren skal ha ros for å ha gjort en god jobb med saken.

Vi behandler en viktig sak. Om lag en million nordmenn har trygd og pensjon som sin viktigste inntektskilde. De krever samme lønnsutvikling som det yrkesaktive for øvrig har. Stortinget kommer i dag til å vedta nye retningslinjer som sikrer dette.

Samtidig er det klart at folketrygden er en formidabel utgiftspost på statsbudsjettet. Stortinget har et ansvar for at utgiftene til folketrygden ikke kommer ut av kontroll.

Komiteen legger fram en delt innstilling, der flertallet består av medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Jeg vil understreke at jeg ikke opplever dette som et uttrykk for stor uenighet mellom opposisjonen og regjeringspartiene. Hovedpunktene er tvert imot preget av enighet.

For det første er alle enige om at pensjoner og trygder ble underregulert i fjor vår. I forbindelse med behandlingen av årets statsbudsjett fremmet Arbeiderpartiet et forslag om at etterslepet fra trygdeoppgjøret i 2002 skal tas igjen i vårens oppgjør. Dette forslaget fikk støtte fra et flertall i Stortinget, og samtlige partier følger nå dette opp. Det er selvsagt vi i Arbeiderpartiet glade for, og det vil føre til en ekstraordinær regulering av trygder og pensjoner nå i vår som til sammen utgjør 572 mill. kr på årets budsjett.

Flertallet sier i retningslinjene at grunnbeløpet i framtida må reguleres minst på linje med lønnsutviklingen for yrkesaktive. Regjeringspartiene sier at denne reguleringa må skje på linje med lønnsutviklingen for yrkesaktive.

Jeg vil si at ordet «minst» i denne sammenheng først og fremst understreker at grunnbeløpet i alle fall ikke skal underreguleres. Det viktige er at det ikke lenger blir hetende at reguleringen skal være «om lag» på linje med. Bruken av «om lag» åpner for en skjønnsmessig vurdering som alle partier nå ønsker å fjerne.

Alle partier er også enige om at når veksten i grunnbeløpet skal sammenliknes med andre grupper, er det statistikk og anslag for den samlede lønnsutvikling som er sammenlikningsgrunnlaget. Dermed parkeres en gammel debatt om hva som er rett sammenlikningsgruppe.

Viktigst av alt er det kanskje at en samlet komite også gjør det klart at det i forbindelse med hvert trygdeoppgjør skal justeres for eventuelt etterslep fra oppgjøret året før. Selve oppgjøret skal starte med at en først beregner etterslepet. Dette er et kjernepunkt for å unngå at grunnbeløpet over tid underreguleres.

Det er uenighet i komiteen når det gjelder valg av modell for hvordan etterslepet skal beregnes. Det er selvsagt viktig at riktig modell legges til grunn, og jeg er glad for at flertallet nå sier at etterslepet skal beregnes ut fra avviket mellom forventet og reell lønnsutvikling i beregningsåret.

Det som imidlertid er overordnet viktig, er at prinsippet om at det skal beregnes et etterslep, nå kommer på plass. Et system med årlig beregning av etterslep fører til at grunnbeløpet i folketrygden over tid ikke blir underregulert, selv om anslaget for beregnet lønnsutvikling i forhandlingsåret i ettertid viser seg å være feil.

Dette bringer meg over til en krevende side ved årets oppgjør. Av innstillingen går det fram at det er en viss uenighet om hva en skal legge til grunn i forhold til forventet lønnsutvikling i år. Flertallet understreker i sine merknader at Regjeringen må legge til grunn anslaget for forventet lønnsvekst for alle grupper, slik det framkommer i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Arbeiderpartiet stiller seg bak denne formuleringen.

Men jeg vil gjerne komme med noen presiseringer. Stortinget vedtar i dag ikke en automatisk indeksering av grunnbeløpet i folketrygden. Det skal fortsatt skje drøftinger mellom staten og trygdeorganisasjonene. De nye retningslinjene gjør det klart at flere forhold skal vektlegges. Men selvsagt må Regjeringen kunne begrunne sitt standpunkt dersom en legger til grunn en annen forventet lønnsutvikling i år enn det som er anslaget i revidert nasjonalbudsjett. En henvisning som utelukkende viser til det inntektspolitiske samarbeidet, vil i så måte etter min mening ikke være godt nok.

Her er det igjen viktig å understreke at dersom anslaget til slutt viser seg å være feil, skal dette tas igjen ved starten av neste års forhandlinger. Det er derfor viktig at en i protokollen for trygdeoppgjøret gjør det klart hvilket anslag for forventet lønnsutvikling som legges til grunn. Dette har selvsagt også staten et klart ansvar for.

Alle er altså enige om at pensjoner og trygder skal følge den samlede lønnsutviklingen. Det kan være en viss uenighet om hvor mye av dette som skal legges inn med en gang i trygdeoppgjøret nå i vår, og hvor mye som skal komme i form av en etterregulering. Men det er altså ikke sånn at opposisjonen legger opp til en annen regulering av grunnbeløpet enn det Regjeringen legger opp til. Uenigheten går eventuelt på tidspunkt for reguleringen.

De nye retningslinjene er videre klare på at det skal kunne korrigeres for spesielle forhold. Et eksempel på et forhold som det vil være naturlig å korrigere for, er de siste års læreroppgjør. Der har lærerne inngått avtale om økt arbeidstid, og dette kompenseres gjennom økt lønn. En lønnsutvikling på dette grunnlaget kan ikke være utgangspunkt for en tilsvarende økning i folketrygdens grunnbeløp.

Vi i Arbeiderpartiet fikk mye kritikk etter trygdeoppgjøret i fjor vår. Vi mente at Stortinget ikke hadde grunnlag for å avvise Regjeringens forslag til trygdeoppgjør, selv om vi mente at grunnbeløpet da ble underregulert. Vi sa da at vi skulle bidra til at dette ikke gjentar seg i kommende trygdeoppgjør. I dag oppfyller vi vårt løfte fra den gang. Det er vi selvsagt fornøyd med.

Men jeg vil understreke at det ikke er Stortinget som gjennomfører trygdeforhandlingene. Vi vedtar retningslinjene. Nå er det opp til partene i trygdeoppgjøret å ta sin jobb på alvor. Med de retningslinjene som vedtas i dag, må det være mulig å komme fram til enighet i vårens oppgjør. Det har selvsagt staten et ansvar for. Men det har også trygdeorganisasjonene et ansvar for. Dette er et ansvar som begge parter må ta inn over seg. Det vil etter min mening være en ulykke dersom drøftingene fører til brudd det første året vi har de nye retningslinjene. Det er ikke sånn at Arbeiderpartiet i tilfelle brudd står klar i Stortinget til å gi trygdeorganisasjonene det de til enhver tid ber om.

Bent Høie (H): Stortinget har i dag til behandling retningslinjene for trygdeoppgjøret. De nåværende retningslinjene ble vedtatt av Stortinget i 1999 og var på det tidspunktet i samsvar med regjeringens forslag. Det er etter vårt syn retningslinjene som vil være Stortingets viktigste redskap for å legge føringer for de årlige trygdeoppgjørene. Ved de årlige trygdeoppgjørene vil Stortinget ta stilling til om retningslinjene er fulgt. Dette er med på å sikre drøftingsinstituttet mellom pensjonistenes organisasjoner og Regjeringen, og det er en naturlig arbeidsdeling mellom storting og regjering.

Det som er skuffende i denne saken, er at opposisjonen åpenbart ikke ønsket en bred politisk løsning. De som leser regjeringspartienes og opposisjonens forslag til retningslinjer i denne saken, vil nok stusse på hvorfor en ikke klarte å bli enig. Det gjør jeg også. Men her er vi vitne til at noen partier har vurdert det som mer hensiktsmessig å skape en situasjon der målet har vært å skape et bilde av at regjeringspartiene ikke ønsket å være med. De som taper på dette, er landets pensjonister. Det hadde gitt en betydelig trygghet hvis retningslinjene hadde hatt et samlet storting bak seg.

Men hva er det da som skiller de to forslagene til retningslinjer? Regjeringspartiene har foreslått at retningslinjene endres fra «om lag på linje med» lønnsutviklingen til «på linje med» lønnsutviklingen. Opposisjonen har foreslått at utviklingen skal være «minst på linje med» lønnsutviklingen. Vi er redde for at dette skaper forventinger om at reguleringen av grunnbeløpet skal følge en utvikling over lønnsutviklingen for andre grupper. I en situasjon der det er bred politisk enighet om behovet for en pensjonskommisjon for å vurdere de enorme utfordringene som utgiftene over folketrygden representerer, tror jeg at det ikke er noen, opposisjonen inkludert, som tror at de eller andre er i stand til å innfri den type forventning. Vi kunne altså her fått slått fast enstemmig at pensjonistene skal følge en inntektsutvikling på linje med «lønnstakere i alt», men en klarte ikke her å komme til enighet.

Vi er enige om at reguleringen av grunnbeløpet skal bygge på «lønnstakere i alt». Dette var det andre hovedkravet fra pensjonistenes organisasjoner.

Tydeligere føringer for etterregulering er det tredje området organisasjonene og Stortinget har vært opptatt av. I gjeldende retningslinjer er det ikke føringer for etterregulering, og det har vært et hovedstridstema i forbindelse med de årlige drøftingene. Vi har derfor skrevet inn i vårt forslag til retningslinjer at det skal foretas etterregulering basert på differansen mellom faktisk regulering av grunnbeløpet og faktisk lønnsutvikling, korrigert for spesielle forhold. Dette skal basere seg på tall fra beregningsutvalget. Klarere går det ikke an å si det. Tallene fra beregningsutvalget er udiskutable. Det forundrer meg at ikke opposisjonen ønsker det samme. De har valgt å beholde en fortsatt knytning til begrepet «forventet lønnsutvikling». Dermed har en lagt inn en åpning for at en ved etterregulering igjen vil få en håpløs diskusjon om hva som var ventet lønnsutvikling, og det på et tidspunkt da en kjenner både faktisk lønnsutvikling og faktisk vekst i grunnbeløpet.

Den observante lytter vil nå ha oppdaget at det utover det at regjeringspartienes forslag til retningslinjer er tydeligere, kun er én forskjell, og det er ordet «minst». Mange vil sikkert derfor lure på hvorfor regjeringspartiene ikke bare stemmer på opposisjonens forslag til retningslinjer. Svaret på det er enkelt: Som regjeringspartier kan vi ikke være med på å skape forventninger om at pensjonistene skal ha en inntektsutvikling over lønnstakerne.

Men hvis en skal legge skuffelsen bak seg – og det skal en jo gjøre, skuffelser skal en legge bak seg – og se nøkternt på resultatet, kan en derfor si at det i realiteten er bred politisk enighet om hovedlinjene i retningslinjene for de framtidige trygdeoppgjørene. Jeg er svært glad for at Bjarne Håkon Hanssen fra Arbeiderpartiet vektlegger det samme og således viser at dette er et syn som har bred tilslutning i Stortinget.

Vi mener at med disse presiseringene i retningslinjene vil Stortinget sikre at pensjonistene vil følge inntektsutviklingen ellers i samfunnet, og at det vil bli lettere for Stortinget å ta stilling til om regjeringen ved de årlige drøftingene om trygdeoppgjøret har fulgt opp Stortingets retningslinjer. En viktig premiss for dette er at det er full enighet om å etablere 2001 som startår for disse retningslinjene, ved at en i årets drøftinger gir igjen etterslepet fra oppgjøret i 2002. Dette ligger inne i revidert nasjonalbudsjett og vil bli fulgt opp av Regjeringen.

Føringene om å kompensere etterslepet fra 2001-oppgjøret er basert på organisasjonenes framstilling av oppgjøret og protokolltilførselen, hvor partene var enig i at organisasjonene la til grunn 4 pst. lønnsvekst fra 2000 til 2001. Dette skyldes at den daværende arbeiderpartiregjeringen valgte å framskynde drøftingene med pensjonistorganisasjonene, slik at disse ikke kjente til regjeringens anslag om lønnsveksten i revidert nasjonalbudsjett. Dette vil gi et tillegg på 0,6 pst. fra 1. mai i år, til en kostnad på 572 mill. kr. Økningen kommer i tillegg til den ordinære G-reguleringen for 2003 og vil dermed gjøre opp for diskusjonen om etterslep. Det er på denne måten 2001 etableres som et startår.

Regjeringspartiene mener at de retningslinjer som blir vedtatt i dag, må legges til grunn ved trygdeoppgjøret for 2003, men er samtidig innforstått med at oppgjøret for 2003 må forankres i det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet og erklæringen fra Kontaktutvalget den 22. januar om inntektsoppgjørene i 2003. Det er òg i samsvar med gjeldende retningslinjers henvisning til det inntektspolitiske opplegget ellers. Denne formuleringen videreføres også i flertallets forslag til retningslinjer, og på denne bakgrunn vil regjeringspartiene stemme for II i innstillingen.

Vi har bekymret oss for at merknadene fra opposisjonen om trygdeoppgjøret for 2003 har til hensikt å svekke drøftingsinstituttet mellom organisasjonene og regjeringen, som Stortinget tidligere har vært opptatt av. En prøve på dette blir dagens debatt. Blir dette en debatt om trygdeoppgjøret i 2003, viser Stortinget i realiteten at man ikke ønsker en videreføring av drøftingsinstituttet, men at reguleringen av grunnbeløpet skal være en sak for Stortinget og regjeringen – dessverre i den rekkefølgen. I så måte har innleggene både fra saksordfører og fra Bjarne Håkon Hanssen vært beroligende.

Jeg vil avslutte med å ønske statsråden og pensjonistenes organisasjoner lykke til med forhandlingene, basert på disse nye retningslinjer. Jeg vil så ta opp de forslagene som er referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp de forslag han selv viste til.

Presidenten vil bekrefte at skuffelser er til for å glemmes så hurtig som mulig.

Harald T. Nesvik (FrP): Innledningsvis vil jeg få lov til å gi ros til saksordføreren for at han på veldig kort tid har klart å få til gode merknader og utkast til forhandlinger i komiteen. Det skal saksordføreren ha all mulig ros for.

Det har vært en stor glede – og ikke minst en stor seier for norske pensjonister – i denne saken om endrede retningslinjer for trygdeoppgjøret at begrepet «om lag» fjernes en gang for alle. Dette begrepet har jo vært selve hovedgrunnen til at stortingsflertallet og regjeringen gang på gang har sørget for å underregulere grunnbeløpet i folketrygden, uten at man har kunnet hevde at dette har vært i strid med gjeldende retningslinjer.

Nå kan ikke dette lenger brukes som en begrunnelse, da flertallet nå ettertrykkelig slår fast at den årlige regulering av grunnbeløpet minst skal skje på linje med inntektsutviklingen for yrkesaktive. Det er nå bare regjeringspartiene som ikke står inne for dette prinsippet. Det overrasker nok ikke særlig mange, for man har lagt merke til hva som har vært Høyres innstilling ved de senere års trygdeoppgjør.

Regjeringspartiene har riktignok fjernet seg noe fra det som var framlagt som forslag til nye retningslinjer fra departementet og Regjeringens side i forbindelse med framleggelsen av St.meld. nr. 32 for 2002-2003. Der klarte man det kunststykke å se helt bort fra følgende vedtak som Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 for 2002-2003:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive.»

Jeg må innrømme at jeg har svevet i den åpenbare villfarelse at når Stortinget fatter så klare vedtak som tidligere er gjort i denne saken, ville dette bli fulgt opp av Regjeringen. Det virker som om det ikke er tilfellet når det gjelder pensjonistenes levekår i dette landet. Det er verdt å merke seg for statsråden at komiteflertallet skriver følgende i innstillingen:

«Flertallet konstaterer at Regjeringen gjennom sitt forslag til retningslinjer for trygdeoppgjøret ikke har fulgt opp Stortingets vedtak».

Det er også gledelig at pensjonistene fra 1. mai 2003 vil få etterregulert den underreguleringen på 0,6 pst. som skjedde i perioden 2001–2002. Det er imidlertid et faktum at selv om verken FFO eller Pensjonistforbundet har krevd etterbetalt den summen som framkommer av underreguleringen i perioden 1. mai 2002–1. mai 2003, har faktisk norske pensjonister en forventning om at dette etterslepet skulle blitt utbetalt før man begynte på et nytt trygdeoppgjør.

Fremskrittspartiet har full forståelse for den forventningen som nå er til stede, og støtter også denne forventningen. Det opplegget som det legges opp til, medfører at pensjonistene faktisk taper den underreguleringen på 0,6 pst. som har oppstått i perioden 1. mai 2002–1. mai 2003.

Forvirringen har ikke akkurat blitt mindre som følge av diverse utspill, både statsministerens opptreden i Dagsrevyen, der han snakket om etterbetaling, og utspill fra enkelte andre representanter fra regjeringspartiene, om hvorvidt disse pengene er lagt inn i revidert eller ikke. Representanten Høie sier fra denne talerstolen nå at disse pengene ligger inne i årets revidert, så da må vi forvente at dette er på plass.

Fremskrittspartiet fremmer forslag om at pengene skal utbetales så raskt som mulig, slik at pensjonistene ikke skal tape den summen som framkommer av underreguleringen i perioden 1. mai 2002–1. mai 2003. Fremskrittspartiet og Senterpartiet er de eneste partiene som står for dette. Det må en bare ta til etterretning, men overraskende at det skjer, er det nok ikke.

Det som imidlertid er positivt, er at det har lyktes flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, å tvinge regjeringspartiene til nærmest å gå fra flanke til flanke for så til slutt likevel å måtte gjøre som flertallet gjennom tidligere vedtak har bestemt.

Fremskrittspartiet har gjennom en rekke trygdeoppgjør forsøkt å få til å endre retningslinjene slik at begrepet «om lag» ble fjernet, samtidig som vi har fremmet forslag om å regulere grunnbeløpet i en størrelsesorden som hadde medført at en underregulering ikke hadde funnet sted, men faktisk på et langt tidligere tidspunkt kunne sikret pensjonistene en kjøpekraftsutvikling minst på linje med arbeidstakeres. Dette har tidligere ikke vært mulig å få til, verken i de periodene Bondevik eller diverse arbeiderpartiregjeringer har sittet i regjeringskvartalet. Så det blir en litt rar kritikk fra Arbeiderpartiets side, sett i den sammenheng.

La oss ikke dvele så lenge med hva som har skjedd tidligere, men heller glede oss over at den kampen som bl.a. Fremskrittspartiet har vært med på å føre når det gjelder retningslinjer for trygdeoppgjøret, endelig nå ser ut til å ha ført fram, og at etterslepet fra trygdeoppgjøret i 2002 nå iallfall skal etterreguleres fra 1. mai 2003. Selv om dette ikke er en helt optimal løsning, og pensjonistene nok en gang ikke får det de burde ha krav på, går vi iallfall i rett retning.

Jeg vil også etter den erfaring vi nå har fått med Regjeringens manglende vilje til å følge opp de vedtak som er fattet når det gjelder pensjoner og trygdeoppgjør, sterkt anbefale at statsråden leser grundig hva komiteens flertall sier i denne innstillingen, både når det gjelder hva slags retningslinjer som skal brukes, og hva som skal være grunnlaget for eventuelle drøftinger.

Jeg vil gi uttrykk for at dette er en god begynnelse på framtidige grunnbeløpsreguleringer og derved en bedre kjøpekraftsutvikling for norske pensjonister. Dette har norske pensjonister virkelig fortjent!

Til slutt vil jeg få ta opp de forslagene Fremskrittspartiet står alene om eller sammen med andre partier om.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folkeparti støttet forslaget om at Regjeringen skulle legge fram en egen sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret. Når en forhandler, er det viktig at alle parter vet hvilke kjøreregler en har å forholde seg til.

Innstillingen i dag viser at det er bred enighet om at reguleringen av grunnbeløpet skal baseres på inntektsutviklingen for alle lønnstakere.

Kristelig Folkeparti er skuffet over at en ikke fikk til et bredt forlik om retningslinjene for framtidige oppgjør, når en står så nær hverandre i løsning. Dette ville gitt pensjonistene trygghet og forutsigbarhet i forhold til hvordan den årlige reguleringen skulle foregå. Kristelig Folkeparti mener at disse retningslinjene er Stortingets viktigste redskap for å legge føringer for de årlige trygdeoppgjørene. Stortinget må påse at disse følges opp ved de årlige oppgjørene. På den måten sikrer en at drøftingsinstituttet mellom pensjonistenes organisasjoner og Regjeringen følges opp.

Da sosialkomiteen hadde avgitt sin innstilling, konkluderte en journalist med at den eneste forskjellen mellom regjeringspartienes og opposisjonens forslag var ordet «minst». Jeg lurer på om ikke dette er en riktig vurdering.

Vi har foreslått at den delen av retningslinjene som er knyttet til reguleringsåret, skal endres til:

«Siktemålet for reguleringa skal vere å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling på linje med utviklinga for yrkesaktive».

Opposisjonen ønsker

«ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive.»

Kristelig Folkeparti kan ikke være med på å skape en forventning hos pensjonistene om at de skal få et oppgjør som ligger over det som er inntektsutviklingen hos vanlige arbeidstakere.

Regjeringspartiene har lagt fram et konkret, ryddig og klart forslag til retningslinjer for etterreguleringen av grunnbeløpet. Det har vært i Kristelig Folkeparti og Høyres interesse at det i kjørereglene for etterreguleringen skal komme klart fram hva som kan forventes fra begge parter. Målet må være å fjerne all usikkerhet. Erfaring fra senere år understreker nettopp behovet for dette.

For meg virker det som om forskjellen på flertallets og mindretallets forslag ikke er av substansiell karakter, men mer av retorisk art.

Flertallets forslag trekker inn begrepet ventet lønnsutvikling. Dette begrepet skaper i en slik sammenheng forvirring. Når etterreguleringen skal skje, er det avgjørende at man vet hvilke variabler det skal reguleres i forhold til. Det må være på sin plass å minne om at man ved etterreguleringen kjenner til reell lønnsvekst. Siden pensjonistene skal ha en vekst på linje med lønnsveksten i samfunnet ellers, må derfor faktisk lønnsvekst ligge til grunn, slik regjeringspartiene har foreslått.

Jeg ville satt pris på om flertallet kunne forklare hva som er den reelle forskjellen på forslagene. Eller er flertallet og mindretallet enige?

Kristelig Folkeparti spiller med åpne og ærlige kort. Vi ønsker at pensjonistene skal sikres samme vekst i grunnbeløpet som vanlige lønnsmottakere. Derfor har vi sagt at reguleringen må justeres etter siste års differanse mellom faktisk vekst i grunnbeløpet og faktisk lønnsvekst. På den måten får vi ryddige retningslinjer, man slipper å skape usikkerhet hos pensjonistene, og resultatet blir at pensjonistene i helhet kommer bedre ut.

La meg til slutt presisere at regjeringspartiene følger opp statsministerens klargjøring av at etterslepet fra oppgjøret i 2002, definert som 0,6 pst. eller 572 mill. kr, skal legges inn fra 1. mai i år. Dette må det ikke skapes tvil om.

Vi vil komme tilbake med trygdeoppgjøret for 2003. Drøftingene starter denne uken. Det kan være en fare for at oppgjøret får et preg av indeksering og ikke av reell drøfting. Det er ikke Kristelig Folkepartis ønske. Vi vil at forhandlingsinstituttet skal bevares og heller styrkes.

Jeg er glad for at representanten Bjarne Håkon Hanssen også understreket dette i sitt innlegg i dag.

Ola D. Gløtvold (Sp): Dette er en viktig og stor sak for om lag en million av landets innbyggere som er knyttet til folketrygden, og som er avhengige av den inntektskilden for å kunne eksistere.

Det er også en gledens dag, synes jeg som representant for Senterpartiet, når vi nå kan gjøre et mindretallsforslag som ble fremmet i stortingssalen for snart ett år siden, nærmere bestemt den 20. juni i fjor, om til et flertallsforslag. I fjor fremmet følgende partier, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, et forslag som hadde slik ordlyd:

«Retningslinjene for trygdeoppgjøret endres slik at første avsnitt skal lyde:

Siktemålet for reguleringa skal vera å gi pensjonistar ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.»

Det blir det nå flertall for, og det er jeg veldig glad for.

Så sier representanten fra Kristelig Folkeparti bl.a. at den uenigheten som er i dag mellom flertallet og mindretallet, ikke er av materiell karakter, men mer av verbal karakter. Hvorfor kunne ikke da mindretallet også slutte seg til dette? Jeg synes det er en viss hulhet i den argumentasjonen som kommer fra mindretallet her. Minst på linje med utviklingen for yrkesaktive betyr nemlig at man har handlingsrom i de forhandlinger som vi alle er enige om skal foregå mellom Regjeringen og de organisasjonene som er med fra pensjonistenes side i disse forhandlingene.

På linje med ville på mange måter fryse nivået og føre til at det ble et mer indeksert oppgjør. Minst på linje med utviklingen for yrkesaktive betyr også at hvis det er politisk vilje og evne til å gjøre noe med det, kan man ta igjen noe av det historiske etterslepet når det gjelder trygden og pensjonistenes kjøpekraft og økonomiske evne. Det kan vel tenkes at man i år – med kanskje nærmest nulloppgjør når det gjelder lønnsutvikling – likevel ser behovet for at pensjonistene får et noe høyere løft for å ivareta deres økonomiske evne, som ikke er spesielt god – i hvert fall ikke for minstepensjonistene og andre som ligger i det sjiktet.

Jeg er veldig glad for at det er et klart flertall som slår fast disse retningslinjene i dag – at man skal ha en lønnsutvikling for pensjonistene minst på linje med utviklingen for yrkesaktive, at man skal ha et løp for etterregulering av avvik mellom beregnet lønnsutvikling og reell lønnsutvikling fra året før, og at det skal bli ryddighet i dette.

Så har jeg lyst til å knytte noen kritiske merknader til Regjeringens opplegg. St.meld. nr. 32 for 2002-2003 er i hvert fall den minste stortingsmelding jeg i min tid har mottatt i forbindelse med retningslinjer for trygdeoppgjøret. Og det er greit nok. Men det jeg vil kritisere, er at denne kom altfor sent i forhold til hva som var Stortingets ønskemål og klare vedtak. Dette oppgjøret skulle klargjøres med hensyn til retningslinjer i god tid før forhandlingene startet. Meg bekjent var det allerede et lite møte i går når det gjaldt pensjonistoppgjøret, og egentlig starter forhandlingene i kveld kl. 21.00. Da er det lovlig sent å behandle retningslinjene nå i dag. Men det får nå så være.

Det andre som jeg vil kommentere, er Regjeringens opptreden når det gjelder Stortingets klare vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonistoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret i 2003.»

Det har heller ikke skjedd, selv om statsministeren på Dagsrevyen i forrige uke sa at denne misforståelsen kunne man rydde opp i, og at etterslepet skulle bli utbetalt. Jeg tror jeg siterer statsministeren relativt ordrett når jeg sier at han sa at dette skal ligge i bunnen, eller rettere sagt komme på toppen av årets oppgjør.

Da mener vi, sammen med Fremskrittspartiet, at vi må gjøre et bevilgningsvedtak her, slik at dette kommer før trygdeoppgjøret begynner. Vi mener også at det skal dekke hele trygdeperioden, fra 1. mai til 1. mai, og ikke bare åtte måneder, slik som det nå er beregnet fra Regjeringen. Det blir lett slik at lovnadene herfra til pensjonistene blir om lag på linje med lovnadene når det gjelder dekning og hjelp ved høyere strømpriser. Vi har hatt klare utsagn ved tidligere oppgjør om at underregulering skulle justeres opp, og det skjer heller ikke fullstendig i år, synes jeg.

Jens Stoltenberg (A): Folketrygden er en av de aller viktigste bærebjelkene i det vi kaller det norske velferdssamfunnet, og da har vi som politikere i storting og regjering et ansvar for at folk kan ha tillit til trygdesystemet vårt, at de kan stole på at de får det politikerne lover. Det er nesten en million mennesker som har trygd som hovedinntektskilde, så det angår svært mange mennesker.

Vi har et ansvar for at trygdene reguleres slik vi har lovet. Vi har også et ansvar for å sørge for at veksten i trygdeutgiftene ikke kommer ut av kontroll. Det betyr at ved noen anledninger, ved noen korsveier, er det riktig å foreta omlegginger, endringer i trygdesystemet for å sikre at det er bærekraftig over tid, slik at fellesskapet faktisk kan finansiere et trygdesystem i tråd med det man lover pensjonistene og framtidens pensjonister. Men det må i tilfelle gjøres åpent ved at man står fram og sier at her er det nødvendig med endringer, og så gjennomfører dem, slik det bl.a. ble gjort på begynnelsen av 1990-tallet da det ble gjennomført innstramminger og endringer i trygdesystemet for å sikre at det lot seg finansiere framover.

Det som ikke bør gjøres, er at man sier én ting og gjør en annen ting, at vi skaper en forventning om at grunnbeløpet i trygden skal justeres i tråd med lønnsutviklingen, og at vi ikke gjør det i praksis. Det er nettopp for å unngå at man har et sett av løfter som ikke følges opp i praksis, at det har vært bred enighet om at man nå burde stramme opp, forbedre, presisere retningslinjene for trygdeoppgjøret og gjennomføre en etterregulering, slik at det blir samsvar mellom hva politikere fra alle partier sier, og hva som faktisk blir gjort.

Jeg er glad for at etter at det var en del strid om det i fjor høst, og også nå i vår, har Regjeringen understreket at det var en misforståelse når mange av oss trodde at Regjeringen var mot etterregulering, og at det ikke var lagt inn penger til det i revidert nasjonalbudsjett. Statsministeren har da understreket at det var en misforståelse, at det hele tiden har vært hensikten å gjennomføre en etterregulering, og at penger til det er lagt inn i revidert nasjonalbudsjett.

Nå mener jeg at Regjeringen i høy grad bidro til å skape grunnlag for den type misforståelse selv. Men det spiller mindre rolle i dag, det avgjørende er at det nå er enighet om det ene elementet, etterregulering.

Det andre er at vi langt på vei har greid å bli enige om retningslinjer. Det er synd at vi ikke greide å komme fram til full enighet, men i all hovedsak og når det gjelder intensjonen om målsettingen, nemlig at pensjonen skal justeres i takt med lønnsutviklingen, er det enighet. Det er noe uenighet om teknikk, om viktige detaljer, men hovedbudskapet er det samme. Det betyr at et samlet storting på nytt gjentar at pensjonene skal reguleres i takt med lønnsutviklingen, og da må vi følge opp det i praksis. Innsparinger kan ikke skje ved at man forsøker å gjøre noe annet enn det man sier at man skal gjøre, for da skapes det unødvendig usikkerhet om folketrygden, grunnbeløpet og inntektene til nærmere en million pensjonister, og det vil Arbeiderpartiet ikke være med på.

Jeg er også enig i det saksordføreren og Bjarne Håkon Hanssen sier, at det har vært en uheldig håndtering av dette i den forstand at det hadde vært mye ryddigere om vi kunne hatt en behandling av retningslinjer for trygdeoppgjøret som en særskilt sak. Grunnlaget for at Arbeiderpartiet stemte for trygdeoppgjøret i fjor, var at vi fikk enighet om at det skulle komme en egen sak om retningslinjene. Isteden får vi denne litt uvanlige behandlingen fordi Regjeringen likevel ikke la opp til det. Men når alt dette er gjort og tilbakelagt, føler jeg at Stortinget har funnet en god løsning på de vesentligste spørsmålene.

En grunn til at det oppstod usikkerhet om hvorvidt Regjeringen hadde tenkt å gjennomføre en etterregulering på 0,6 pst., var at da finansministeren la fram det reviderte budsjettet, formulerte han seg slik at alle trodde at meningen var at man ikke skulle finne om lag en halv milliard kroner, eller nærmere 600 mill. kr, for å finansiere etterregulering av pensjonene i 2003. Nå oppfatter vi det dit hen at det også var en misforståelse, og da er spørsmålet: Hvis dette er en misforståelse, går jeg da ut fra at det er lagt inn penger i revidert budsjett, slik at det vil bli bevilget når det behandles, og at Regjeringen vil følge opp vedtakene. I motsatt fall sier den klart fra nå og ikke på et senere tidspunkt.

Statsråd Victor D. Norman: I arbeidet med årets trygdeoppgjør har Regjeringen lagt vekt på tre forhold.

Det første er respekt for drøftingsinstituttet og oppgjørsformen: Så lenge Stortinget ikke har vedtatt noe annet, skal regulering av grunnbeløpet skje i trygdeoppgjøret, og det skal skje etter drøftinger med pensjonistenes organisasjoner. Ut fra det må jeg be om forståelse for at jeg ikke kan gå i detalj når det gjelder opplegget for det oppgjøret som Regjeringen har tenkt å legge til grunn ved drøftelsene med organisasjonene, utover å bekrefte at vi selvfølgelig vil legge til grunn de retningslinjene Stortinget vedtar.

Det andre Regjeringen har lagt vekt på, er at pensjonistene skal ha etterregulering etter Stoltenberg-regjeringens trygdeoppgjør i 2001. Oppgjøret den gang hvilte på bristende forutsetninger, og Regjeringen har derfor ikke vært i tvil om at den feilen som den daværende regjering gjorde, måtte rettes opp. Spørsmålet var bare når og på hvilken måte, og vår vurdering har altså vært at regulering skal skje i oppgjøret.

Jeg er glad for den allmenne oppslutning det er i Stortinget om denne etterreguleringen. Jeg har derfor allerede, ved åpningen av årets trygdedrøftelser, varslet pensjonistenes organisasjoner om at Regjeringen i trygdeproposisjonen vil foreslå en økning i grunnbeløpet på 0,6 pst. med virkning fra 1. mai, som etterregulering for 2001.

Det tredje forholdet vi har lagt vekt på, er at trygdeoppgjøret må være en del av det samlede inntektspolitiske opplegget, og at oppgjøret i 2003 derfor må ses i sammenheng med det inntektspolitiske samarbeidet som er inngått med partene i arbeidslivet. Vi mente derfor, og mener fortsatt, at det var riktig ikke å fremlegge forslag for Stortinget om nye retningslinjer for trygdeoppgjøret før hovedtrekkene i årets lønnsoppgjør var klare.

La meg understreke betydningen av at trygdeoppgjøret ses i sammenheng med det inntektspolitiske samarbeidet.

Lønns- og kostnadsutviklingen i Norge har i mange år vært så mye sterkere enn i våre konkurrentland at det har satt arbeidsplassene i industrien og annen konkurranseutsatt virksomhet i fare. Økningen i arbeidsledigheten det siste året er bare et forvarsel om hva det kan føre til hvis vi ikke får kostnadsveksten ned. På lengre sikt vil konsekvensen ikke bare være høy og økt ledighet, konsekvensen vil også være at grunnlaget for norsk økonomi og den norske velferdsstaten blir truet. Jeg synes vi skal merke oss at generaldirektør Eivind Reiten nå gjentar at det ikke lenger er lønnsomt for Norsk Hydro å investere i Norge. Det er noe alle bør merke seg, ikke minst de av oss som er opptatt av hvordan vi skal få råd til pensjoner og andre velferdsordninger i fremtiden.

Når Regjeringen i år, etter personlig initiativ fra statsministeren, har fått på plass et forpliktende samarbeid med alle organisasjonene i arbeidslivet om å få lønnsutviklingen i Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere, er det derfor ikke bare viktig for lønnstakerne og for bedriftene. Det er viktig for oss alle, og det er ikke minst viktig for pensjonistene og alle andre som er avhengig av overføringer fra fellesskapet.

Skal hensynet til konkurranseevnen og den fremtidige verdiskaping gå foran, må alle også være med på å ta ansvar. Vi kan ikke si at det bare er alle de andre som skal ta ansvar for fellesskapet og fremtiden – solidaritet handler om at alle grupper er med på å dra lasset. Det har også alle gjort – så langt. Industriarbeidere og andre som jobber i privat sektor, ansatte i stat og kommune, jordbruksnæringen – alle har godtatt oppgjør i tråd med uttalelsen som Kontaktutvalget kom med i januar i år.

Da er det både rimelig og nødvendig at også trygdeoppgjøret ses i sammenheng med det inntektspolitiske samarbeidet.

På denne bakgrunn er det med glede jeg merker meg den brede enigheten det er i Stortinget om at inntektsutviklingen for pensjonistene skal knyttes til inntektsutviklingen for lønnstakerne. Jeg har spesielt merket meg at retningslinjene presiserer at pensjonistene ikke skal komme dårligere ut enn lønnstakere i alt. Jeg har samtidig merket meg at retningslinjene presiserer at trygdeoppgjøret skal tilpasses det samlede inntektspolitiske opplegget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg skal fatte meg i korthet, siden replikkene nå skal være på 1 minutt – to korte spørsmål.

Det ene går på at komiteens flertall sier at man skal ta utgangspunkt i drøftingene når det gjelder lønnsutviklingen, i estimatet i revidert nasjonalbudsjett. Det er estimert i årets revidert til 4,5 pst. Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden følge opp dette og akseptere det flertallet har sagt der?

Så et spørsmål rundt hvorvidt man skal bruke ordene «minst på linje med» eller «på linje med» lønnsutviklingen. Det var også representanten Høie fra regjeringspartiene inne på i sitt innlegg. Han frykter at stortingsflertallet nå nærmer seg en indeksering rundt trygdeoppgjøret, mens det gjør man visstnok ikke hvis man sier at det skal være «på linje med». Vil statsråden klare opp i dette: Hva er det som er nærmest en indeksering – er det «på linje med», eller er det «minst på linje med»?

Statsråd Victor D. Norman: Disse spørsmålene er av en karakter som går så tett opp til detaljer i hvordan vi skal nærme oss oppgjøret og drøftingene med pensjonistene, at jeg ikke synes det er riktig å gi helt presise svar. Men la meg bare gjenta det jeg har sagt før: Vi akter å følge de retningslinjene som Stortinget vedtar.

Jens Stoltenberg (A): Noen av de problemene vi har hatt i det siste, er nettopp knyttet til at Regjeringen når vedtak fattes i Stortinget, aksepterer dem, og så enere – måneder og lang tid etterpå – truer med kabinettsspørsmål direkte eller indirekte dersom Stortinget står på å gjennomføre de vedtakene man allerede har fattet. Det ser vi i barnehagesaken, det har vi sett i trygdesaken, og vi har sett det også i andre spørsmål. Derfor er det viktig for det første at statsråden sier klart at man akter å følge de retningslinjene Stortinget nå vedtar. Men i tillegg vil jeg gjenta spørsmålet i innlegget mitt, nemlig at jeg går ut fra at det er avsatt penger til dette i det reviderte budsjettet, slik at vi ikke opplever at man på grunn av trygdeoppgjøret stiller kabinettsspørsmål på budsjettbalansen.

Dette er viktig å få avklart, for Regjeringen har skapt unødvendig mye usikkerhet for hundretusener av pensjonister med sin måte å håndtere dette på så langt. Nå må det skapes ro og trygghet rundt disse spørsmålene, og da kan vi ikke oppleve at Regjeringen tar omkamp i trygdesaken, slik den har gjort tidligere.

Statsråd Victor D. Norman: Det burde være helt klart at Regjeringen ikke vil gå inn i drøftelser med organisasjonene om trygdeoppgjøret eller fremme proposisjon for Stortinget om ting som vi ikke har budsjettmessig dekning for. Utover det synes jeg ikke det er riktig å si noe på det spørsmålet heller.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerer at regjeringspartiene beskriver at deres forslag til retningslinjer ligger veldig nært opp til det som flertallet nå går inn for, og som vil bli vedtatt i dag. Men det er etter at regjeringspartiene har endret retningslinjene i forhold til det som Regjeringen selv la fram i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Jeg vil spørre statsråden om statsråden erkjenner at det er en forskjell i realiteten i beskrivelsen av retningslinjene sånn som Regjeringen opprinnelig la det fram, og sånn som flertallet nå har lagt til grunn for både årets oppgjør og de oppgjør som senere skal komme.

Statsråd Victor D. Norman: Nei, jeg vil ikke erkjenne at det er noen forskjell, men det er en klarere presisering. Det som nå vedtas av Stortinget, ligger – sånn som jeg oppfatter det – innenfor det Regjeringen foreslo, men man har klargjort og presisert innholdet sterkere.

Ola D. Gløtvold (Sp): Statsråden sa at man ikke ville sende retningslinjer til Stortinget før årets lønnsoppgjør var i havn. Det må nå være å angripe det svært forkjært. Retningslinjene skal jo være prinsipper omkring forhandlingene og prosedyren. Lønnsoppgjørets konsekvenser skal tas i forhandlingene og hører forhandlingene til, og er først og fremst en prosentvis vurdering av hva som skal foregå i de forhandlingene. Er ikke det riktig? Jeg vil spørre statsråden om det.

Kan statsråden svare meg på på hvilket kapittel og på hvilken post pengene til etterbetaling av pensjon er ført? Jeg har en mistanke om at det er ymseposten. Men hvor i revidert nasjonalbudsjett står det at ymseposten inneholder disse pengene?

Statsråd Victor D. Norman: Jeg har tidligere fra denne talerstol gitt uttrykk for at hvis noen skulle ha ønsker om å plassere meg i Finansdepartementet, ville jeg ikke ha protestert så veldig iherdig, men jeg er ikke der nå, og jeg synes ikke det er riktig å svare på budsjetttekniske spørsmål som dreier seg om posteringer i revidert nasjonalbudsjett. Jeg gjentar at Regjeringen ikke vil gå inn i drøftinger eller fremme forslag til Stortinget som vi ikke har budsjettmessig dekning for.

Når det gjelder det første spørsmålet, er det sentrale at i forbindelse med det inntektspolitiske samarbeidet var det viktig for oss å se i hvilken grad og på hvilken måte alle parter etterlevde avtalen om inntektspolitisk samarbeid, før vi fremmet sak for Stortinget om retningslinjene for trygdeoppgjøret. Derfor fant vi det, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, nødvendig å vente med å fremme forslag til retningslinjer til hovedmønsteret i lønnsoppgjøret avtegnet seg.

Siv Jensen (FrP): Jeg står her med et brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett som nettopp knytter seg til trygdeoppgjøret og den usikkerheten som er skapt bl.a. av statsministeren i media.

Svaret som er kommet fra Finansdepartementet, er særdeles uklart. Kombinert med de uttalelsene som statsråden nå gir, er det enda mer uklart for meg hva Regjeringen har til hensikt å gjøre når det gjelder finansiering av trygdeoppgjøret, og det vedtak som blir fattet her i dag.

Jeg synes det er spesielt at statsråden velger å uttale seg så uklart som han nå gjør knyttet til dette. Når man kan lese i dette brevet at Regjeringen gir uttrykk for at dersom trygdeoppgjøret innebærer behov for økt bevilgning, vil Regjeringen fremme forslag om inndekning. Det vil i så fall skje langt inn i behandlingen av revidert budsjett. Det bidrar til nok en gang å skape uklarhet om hva Regjeringen har til hensikt å gjøre, og hvorvidt Regjeringen mener at de har finansiert de forslagene som foreligger.

Statsråd Victor D. Norman: Som det har vært presisert, jeg tror av representanter for nesten alle partier, er det meningen at drøftingene med pensjonistenes organisasjoner skal være reelle drøftinger, altså ikke et diktat. Det betyr at hva det oppgjøret vi skal fremme for Stortinget, nøyaktig kommer til å koste, vet vi ikke før drøftingene er avsluttet. Det betyr at jeg her og nå ikke kan si nøyaktig hvor mye det kommer til å koste. Men det jeg har sagt, og det finansministeren har sagt, er at spørsmålet om samlet inndekning vil bli behandlet i forbindelse med den proposisjonen som følger etter at drøftingene er avsluttet. Men jeg håper at jeg kan tolke Stortinget dit hen at vi i kveld faktisk skal gå i reelle drøftinger med pensjonistenes organisasjoner, og ikke presentere dem for et diktat.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Carl I. Hagen (FrP): La meg besvare spørsmålet som statsråden stilte ut i luften på slutten av sin svarreplikk nå.

Selvsagt skal Regjeringen inngå i reelle drøftelser med pensjonistorganisasjoner. Det er de som representerer pensjonistene. Men det er i realiteten basert på et minimum fastlagt av Stortinget i dag. Det står på side 3 i innstillingen, første spalte:

«Flertallet vil bemerke at dette innebærer full etterregulering av grunnbeløpet minst på linje med lønnsveksten med virkning fra og med 2001».

Det er matematikk, ikke forhandling.

Videre:

«og med retningslinjer som sikrer det samme ved kommende oppgjør».

Det er matematikk.

De to etterreguleringene av grunnbeløpet skal ligge i bunnen, og så er det etter de nye retningslinjer som blir vedtatt i dag: «minst på linje med» lønnsveksten. Regjeringen står fritt til å forhandle om høyere regulering enn dette, men ikke lavere. Hvis Regjeringen prøver seg på det, vil den i tilfelle på nytt få Stortinget i hodet når forslaget fra Regjeringen om trygdeoppgjøret kommer til behandling og vedtak, både når det gjelder grunnbeløpets størrelse og de nødvendige tilleggsbevilgninger. I svarbrevet på Fremskrittspartiets henvendelse til Regjeringen om hvorvidt det er satt av penger på ymseposten, står det også at dersom det er behov for mer penger på ymseposten, vil man fremme forslag om det. Det betyr i realiteten at nærmere en innrømmelse av at statsministeren ikke snakket helt korrekt da han sa at det var tatt høyde for dette etterslepet, kan man ikke komme. Det vil vi i hvert fall få endelig avslørt når trygdeoppgjøret kommer hit til huset.

Ellers synes jeg det er litt trist at Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, så vidt jeg har skjønt, ikke vil være helt klare på dette punktet, nemlig å fastslå hvilket grunnbeløp som skal ligge til grunn. For det er matematikk. Vi trodde faktisk at Arbeiderpartiet og SV var enige med oss i at det grunnbeløpet som fremkommer etter de to etterreguleringene, er på 54 789 kr, som bør ligge til grunn for dette trygdeoppgjøret. Vi vil fortsatt anmode SV og Arbeiderpartiet om å stemme for og få det avklart, slik at statsråden ikke kan påberope seg at det er uklarhet fra flertallet i Stortinget når det gjelder dette matematiske spørsmålet.

Jeg synes det er trist at det bare er Fremskrittspartiet som tar konsekvensen av det vi sier. Vi sier sammen med et flertall at det skulle vært et høyere grunnbeløp i 2001–2002 enn det det var. Hadde den korrekte regulering den gangen skjedd, ville pensjonistene frem til 1. mai i år ha mottatt 858 mill. kr mer. Det sier Arbeiderpartiet og SV at det burde de ha fått, men de vil altså ikke stemme for å bevilge pengene. Det er skuffende, synes jeg, for det var skapt forhåpninger i klare uttalelser fra Ballo og Jens Stoltenberg om at pensjonistene skulle få en etterbetaling. Jeg beklager at det bare er Fremskrittspartiet som i realiteten står ved det de har lovet pensjonistene i offentlige uttalelser.

Ola D. Gløtvold (Sp): Først en replikk til representanten Carl I. Hagen.

Også Senterpartiet tar konsekvensen av det vi sa i fjor, og det som vi mente burde ha vært regulert fra 1. mai 2001 til 2002, ved å legge inn de pengene som representanten Hagen nevnte. Jeg synes at dette har noe med troverdighet å gjøre. Pensjonistene har hatt tro på at dette skulle komme, og det kommer ikke nå. Nå kommer det bare inn i pakken gjeldende fra 1. mai 2003, eventuelt.

Jeg synes statsråden har vært svært vag her. Etterbetalingen har Regjeringen beregnet med utgangspunkt i en oppjustering på 0,6 pst. Da har Regjeringen også funnet ut at det er 572 mill. kr, riktignok bare for åtte måneder. Vi mener at det bør beregnes for et år, og da blir tallet 858 mill. kr. Dette er matematikk og har budsjettmessige konsekvenser – som det har vært påpekt her – og da burde man finne dette i revidert nasjonalbudsjett nå.

Det er sagt fra enkelte representanter her at de som er forhandlingsparter, pensjonistene selv og deres organisasjoner, ikke har krevd etterbetaling. Jo, de har det. Det står her i en pressemelding fra FFO fra 13. mai 2003. Der er overskriften:

«Trygdeoppgjøret 2003: FFO nekter å forhandle med staten – før regjeringen har utbetalt penger til landets pensjonister»

Det får være en sak mellom Regjeringen og FFO, men kravet er i hvert fall framsatt. Jeg vet at det er andre store organisasjoner som støtter dette kravet. Det har jeg fått skriftlig i dag. Det står bl.a. her at Stortinget ba om at dette etterslepet skulle tas opp og etterbetales.

Videre står det:

«At Regjeringen ikke følger opp Stortingets lovnader til landets pensjonister er helt uakseptabelt og svært provoserende når vi vet hvor mange uføretrygdede og minstepensjonister som sårt hadde trengt disse ekstra kronene, sier Arnt Holte, leder i FFO.»

Det står mer i denne pressemeldingen som jeg regner med departementet har mottatt, og også andre partier bør ha mottatt den. Jeg mener klart at kravet er framsatt fra forhandlingspart i denne sammenhengen, og jeg synes også at det har med troverdighet å gjøre å henvise til at dette tallet skal finnes i budsjettet når vi behandler det i midten av juni, og ikke være så vag som Regjeringen er nå, og bare si at dette er en misforståelse, dette er på plass. Da burde det i hvert fall også kunne vises til hvor det er på plass i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Statsråd Victor D. Norman: De to siste talerne har prøvd å skape en uklarhet og usikkerhet om det punktet som det er fullstendig klarhet og ingen usikkerhet om. Etterregulering med 0,6 pst. fra 1. mai i år er varslet allerede til pensjonistenes organisasjoner, og det er klart tatt høyde for det i revidert nasjonalbudsjett, som statsministeren har presisert. Det ligger innbakt i ymseposten, bare så det er helt klart.

Når jeg ikke vil være konkret videre, er det fordi det skal føres drøftinger med organisasjonene. Skal de drøftingene være reelle, kan ikke jeg stå her på denne talerstolen før drøftingene starter, og si hva statens tilbud kommer til å bli, hva det kommer til å koste, og hvordan det kommer til å se ut. Da vil vi ikke ta drøftingsinstituttet på alvor, og det ønsker vi å gjøre.

John I. Alvheim (FrP): Det er ikke bare en merkedag for pensjonistene, men også en dag da Fremskrittspartiet kan legge en ny kule i det politiske poengglasset. I alle år Fremskrittspartiet har vært representert i Stortinget, har partiet ved alle trygdeoppgjør fremmet forslag om at grunnbeløpet i folketrygden skulle reguleres minst på linje med lønnsutviklingen ellers, men har blitt nedstemt.

Likebehandling av lønnsutviklingen for pensjonister og øvrige lønnsmottakere har noe med respekt for menneskeverdet til de eldre generasjoner å gjøre. To klare vedtak – ett om retningslinjer for regulering av G og et annet om utbetaling og etterslep – fra et flertall under behandlingen i statsbudsjettet, har denne Regjeringen neglisjert og ikke fulgt opp. Mest skuffet er jeg over Kristelig Folkeparti, som ynder å kalle seg et verdiparti. De har ikke villet komme pensjonistenes rettmessige krav i møte i det foreliggende reviderte nasjonalbudsjett. Statsminister Bondeviks uttalelse om at dette er en misforståelse, og at Regjeringen hadde dette i revidert, står ikke til troende. Finansministerens uttalelse om at pensjonistene også må vise moderasjon, er en ufyselig uttalelse fra en finansminister – som han burde beklage fra denne talerstol.

Det er presset fra opposisjonens flertall og fra folkeopinionen som har ført til at Regjeringen snur på et vesentlig punkt i innstillingen. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet denne gangen satte foten ned og ikke lot seg kjøpe av regjeringspartiene, som det ble gjort forsøk på, og som ville ha gitt pensjonistene langt dårligere oppgjør i år enn det som nå foreligger.

Arbeids- og administrasjonsministerens manglende oppfølging av Stortingets to klare flertallsvedtak ville, etter mitt skjønn, under normale politiske omstendigheter her i huset fått konsekvenser. Retningslinjer for fremtidens trygdeoppgjør er nå på plass. Skuffende for mange pensjonister blir det likevel at flertallet ikke vil følge Fremskrittspartiet og Senterpartiet når det gjelder å tilbakebetale etterslepet i kroner og øre.

Siv Jensen (FrP): Jeg skal være kort, men jeg har et veldig enkelt spørsmål til statsråden som jeg håper han kan svare på.

Nå er det blitt slått fast ganske ettertrykkelig fra denne talerstolen at det Stortinget gjør i dag, og har gjort tidligere, er å fastsette minimumstilbudet som skal gis til landets pensjonister knyttet til etterslep og etterregulering. Det har vært kjent for Regjeringen lenge. Når statsministeren da går ut – etter at revidert budsjett er lagt fram – og gir uttrykk for at det må være en misforståelse at det er blitt skapt tvil om Regjeringens vilje og evne til å finansiere dette, og det nå er kommet et brev fra Finansdepartementet knyttet til dette, som jeg mener skaper enda mer uklarhet, synes jeg det er min plikt som leder av finanskomiteen å få en klarhet i dette. Vi sitter midt i behandlingen av revidert budsjett, og vi får et svar fra departementet som på ingen måte er klargjørende i forhold til hvorvidt minimumstilbudet er finansiert i revidert eller ikke. Og det må statsråden kunne svare på, uavhengig av hva slags forhandlinger han skal føre med partene nå. Er minimumstilbudet finansiert, eller er det ikke finansiert?

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg regner med at statsråden samler opp litt spørsmål her og svarer til slutt. Jeg har også et spørsmål til statsråden.

Slik som dette nå utvikler seg gjennom den usikkerheten som helt tydelig også framkommer i salen i denne saken, knyttet til hva de enkelte har sagt og gjort, jeg holdt på å si i de forskjellige kontorene i regjeringskvartalene, virker det som at vi ikke skal få svar før vi får framlagt selve proposisjonen om trygdeoppgjøret. Da må vi erkjenne at de såkalte drøftingene som pågår nå – de begynte vel i går, det er vel i går og i dag de såkalte drøftingene skal skje – dreier seg om drøftinger og ikke reelle forhandlinger, det har iallfall jeg fått se gjennom mitt virke som saksordfører for en rekke av trygdeoppgjørene som har vært de senere år.

Jeg må få spørre statsråden: Når kan Stortinget forvente å få denne saken, altså proposisjonen om trygdeoppgjøret, til Stortinget? Tiden går jo, og vi er snart over i juni måned. I og med at drøftingene ikke skal avsluttes før nå, altså i kveld, kan det være interessant å få vite når vi kan forvente å få saken til Stortinget. Får vi den, slik som denne, helt i siste liten så det overhodet ikke vil være mulig å behandle den, eller får vi den i god tid, slik at vi får en reell og seriøs behandling av årets trygdeoppgjør?

Statsråd Victor D. Norman: Jeg skulle gjerne gitt et klart og entydig svar på representanten Siv Jensens spørsmål, men jeg kan ikke gjøre det uten å avsløre statens holdning til de drøftingene som pågår, så det må jeg stå fast ved. Men Regjeringen vil ikke fremme noen proposisjon for Stortinget som vi ikke samtidig foreslår inndekning for.

Når det gjelder spørsmålet om når proposisjonen vil bli fremmet, kan jeg garantere at den kommer så raskt at Stortinget kan få en reell behandling av saken.

Carl I. Hagen (FrP): Dette blir en meget underlig situasjon. Så vidt jeg skjønner, skal staten snart legge frem sitt tilbud for motparten, altså organisasjonene. Flertallet i Stortinget har fastslått at det er snakk om et minimumstilbud, slik flertallet har definert det. Nå skaper statsråden meget stor bekymring hos meg når han sier han ikke vil avsløre statens tilbud overfor Stortinget. Det betyr vel at statens tilbud stort sett er ferdig, det er bare at Stortinget ikke må få vite det før partene. Jeg tror ikke partene blir sure selv om Stortinget får vite det. Men det kan tyde på at statsrådens svar om at statens tilbud ikke skal avsløres, kan bety at statens tilbud ikke er minst det stortingsflertallet i dag har fastslått. Kunne jeg i hvert fall få en bekreftelse på statens tilbud – og det gjelder statens tilbud, ikke Regjeringens tilbud? I dag har altså nasjonalforsamlingen i realiteten sagt hva minimum skal være når det gjelder statens tilbud. Kan statsråden bekrefte at statens tilbud vil være minst i samsvar med det flertallet i dag har gitt uttrykk for, og at Regjeringen ikke har tenkt på noen som helst måte å fremsette et tilbud på vegne av staten som er lavere enn det stortingsflertallet i dag har slått fast at det skal være?

Øystein Djupedal (SV): Det er med en viss forbauselse jeg hører hvordan statsråden håndterer disse spørsmål i stortingssalen. Dette dreier seg ikke om å avsløre noe som helst, det dreier seg om finansiering av en post som Regjeringens egne medlemmer har skapt inntrykk av er finansiert og som sådan ikke må finansieres i de forhandlinger som nå foregår i Stortinget. Det betyr altså at det er dekning i ymseposten, som det jo heter, for det som har skjedd – dekning for den første biten ved en etterregulering, som ikke vedkommer denne debatten, men også for det som ligger foran oss, nemlig det minimumstilbudet som stortingsflertallet nå pålegger Regjeringen å legge fram i trygdeoppgjøret. Dette dreier seg altså om finansiering av disse forhold etter vedtaket. Vi har full respekt for at Regjeringen skal gjennomføre forhandlinger med pensjonistorganisasjonene, så det er ikke det dette dreier seg om. Det dette dreier seg om, er om finansieringen av dette minimumstilbudet er til stede, eller om det betyr at Stortinget må finansiere det. I så fall har representanter for Regjeringen grovt feilinformert ikke bare offentligheten, men også Stortinget. Dette dreier seg tross alt om ganske mye penger.

Men hvis jeg kan få tillate meg å stille spørsmålet på en litt annen måte, så kanskje statsråden kan tilnærme seg det på den måten. Betyr det at det ikke vil bli fremmet proposisjoner fra Regjeringen for å finansiere det trygdeoppgjøret som snart skal starte? Det betyr – for å formulere det motsatt – at statsråden overfor Stortinget i dag kan garantere for at det ikke vil bli fremmet ekstra proposisjoner for finansiering av det kommende trygdeoppgjøret.

Presidenten: Ola D. Gløtvold har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola D. Gløtvold (Sp): Som vi har påpekt i forhold til retningslinjene, har vi respekt for forhandlingsinstituttet. Men det er ikke spørsmål om forhandlingstilbud fra staten dette med etterbetalingen og det som Regjeringen selv har satt til 752 mill. kr. Det er et spørsmål om hvor vi skal finne disse pengene, når det er så stor uklarhet fra Regjeringen selv. Finansministeren har sagt: nulloppgjør og minimumstilbud. Statsministeren har sagt at det var en misforståelse, at pengene var på plass. Da burde statsråd Victor D. Norman i dag vært Regjeringens sendemann her for å rydde opp og komme med en absolutt avklaring på dette. Jeg synes at det som Stortinget har krevd, skulle være avklart før forhandlingene kom i stand. Regjeringen burde nå kunne svare på om de har budsjettmessig dekning for dette i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, jf. de spørsmål som er stilt her av finanskomiteens leder, og det som representanten Djupedal tok opp.

Statsråd Victor D. Norman: Det skal være reelle drøftinger med pensjonistenes organisasjoner. I de drøftingene vil staten legge frem forslag som er klart i tråd med de retningslinjene som Stortinget har vedtatt, og som det er dekning for i budsjettforslaget som er fremmet for Stortinget. Men som jeg sa: Vi er åpne for reelle drøftelser med pensjonistenes organisasjoner. De drøftelsene skal være reelle. I det ligger at jeg ikke nå kan si hva resultatet av de drøftelsene vil koste. Derfor kan jeg heller ikke utelukke at vi som resultat av drøftelsene må fremlegge forslag for Stortinget om økte bevilgninger og inndekning av dette. Et klarere svar synes jeg det er vanskelig å gi.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.