Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter hver, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Øyvind Vaksdal (FrP) (ordfører for sak nr. 5): I hele 84 år har det vært vannkraftproduksjon i Saudafjellene. Dette har vært helt avgjørende for Sauda-samfunnets utvikling, både industrielt og på annen måte.

Det saken gjelder i dag, er en opprusting av eksisterende kraftverk i kombinasjon med utvidelser i form av nye overføringer uten nye reguleringsanlegg. Dette er planlagt ved at man ønsker å overføre vassdrag som tidligere ikke er utnyttet til vannkraftproduksjon, for å sikre en bedre ressursutnyttelse.

Dette prosjektet er svært viktig for Sauda-samfunnet spesielt, men vil i tillegg også ha positive ringvirkninger i regionen med hensyn både til økt aktivitet og på annen måte. Prosjektet vil kunne bidra positivt til den vanskelige effektsituasjonen i regionen samt være viktig for å styrke den norske og den nordiske kraftbalansen. Det er også grunn til å legge vekt på at dette utbyggingsprosjektet i stor grad er reversibelt, og eventuelle inngrep i naturen kan om nødvendig omgjøres senere.

Søknaden om konsesjon er fremmet av Aktieselskabet Saudefaldene, og NVE la fram sin innstilling for Olje- og energidepartementet 23. april i fjor.

NVE har i sin innstilling lagt vekt på at det er et økende gap mellom produksjon og forbruk av kraft i Norge, og at det er knyttet betydelig usikkerhet til innfasing av alternative energikilder og importmuligheter. NVE legger i tillegg vekt på at prosjektet innebærer en vesentlig bedre utnyttelse av tidligere utbygde vassdrag, og at overføring av nye vassdrag bidrar til effekt- og energitilgang som vil ha vesentlig betydning for kraftoppdekningen. NVE har også lagt vekt på miljø og friluftslivet i Skaulen-området og Indre Etnefjell.

NVE har i sin innstilling tatt Saltåna og Langfossen ut av prosjektet og samtidig skjerpet kravene til minstevannføring. Dette medfører at kraftproduksjonen i prosjektet blir noe redusert, og ifølge innstillingen vil ligge på ca. 960 GWh/år. Utbyggeren, Aktieselskabet Saudefaldene, har likevel funnet NVEs innstilling som en akseptabel løsning.

Til tross for dette, og til tross for at vår viktigste faginstans, NVE, har vurdert dette prosjektet og kommet fram til en fornuftig og balansert innstilling, der en har veid kraftmengden opp mot naturinngrepet, opplever vi i dag at Fremskrittspartiet står helt alene om å gå for denne innstillingen. Det ser dessverre ut til at Stortingets flertall i dag vedtar å halvere innstillingen fra NVE, og sier nei takk til en halv TWh ren og ny kraft.

Som jeg sa innledningsvis, vil en utbygging gi omfattende positive ringvirkninger og skape økt aktivitet i regionen. Den økende arbeidsledigheten vi nå har, er alvorlig, og dette prosjektet vil ha en positiv innvirkning på sysselsettingen.

Tar en utgangspunkt i NVEs innstilling, vil dette innebære en investering på 2,5 milliarder kr, som igjen ville gitt 200–300 årsverk pr. år, fordelt over sju år. Prosjektet ville videre bidratt til å sikre videre næringsutvikling i Nord-Rogaland og Ryfylke, og også vært positivt for regionens industriarbeidsplasser.

Vi ser også at den kraftkrevende industrien i regionen sliter med problemer. Den prekære effektsituasjonen i området har medført at eksempelvis Hydros aluminiumsverk på Karmøy har inngått avtale med Statnett om utkobling i vanskelige perioder. Den samme bedriften må på grunn av strenge miljøkrav erstatte dagens söderbergteknologi innen år 2010. Det er gitt klare signaler fra Hydro om at dersom en slik investeringsbeslutning skal tas, må det stilles mer kraft til rådighet. Uten denne moderniseringen kan om lag 1 000 arbeidsplasser stå i fare for å gå tapt bare i selve bedriften.

Jeg synes det i dagens situasjon også er viktig å gi positive signaler fra Stortingets side overfor vår kraftkrevende industri generelt. Denne type industri er mange steder helt avgjørende med hensyn til verdiskaping, sysselsetting og bosetting. Norsk kraftkrevende industri er i tillegg blant de mest miljøvennlige og energieffektive i verden. Når vi samtidig vet at denne industrien agerer i et internasjonalt marked, er det viktig at den underlegges rammebetingelser som er mest mulig harmonisert med betingelsene i de land vi konkurrerer med.

Miljøargumenter er det som i Norge oftest brukes mot økning i kraftproduksjonen. Vi må imidlertid huske på at så lenge det er etterspørsel etter de produkter som produseres av norsk industri, vil produksjonen bli flyttet ut av landet dersom den blir stoppet i Norge.

Samtidig vet vi at de færreste land har utslippskrav som i Norge, og at energien ofte produseres på en langt mindre miljøvennlig måte, eksempelvis ved kull- eller atomkraftverk. Vi må heller ikke glemme at med dagens kraftsituasjon må vi importere store mengder kraft fra slike verk til alminnelig forsyning i Norge. Det burde derfor være åpenbart for de fleste at et slikt vannkraftprosjekt som det som nå kan bli realisert i Sauda, også vil ha klare miljøfordeler.

Jeg synes det er oppsiktsvekkende, ikke minst sett på bakgrunn av siste vinters politikerskapte kraftkrise, at flertallet i denne sal ennå ikke har skjønt alvoret i situasjonen. Til tross for skyhøye strømpriser, som tvang mange til å gå den tunge veien til sosialkontoret for å få hjelp i vinter, har man altså ennå ikke forstått at man må øke kraftproduksjonen for å få balanse i markedet. Undertegnede har gjennom mange år fra denne talerstol advart om at en slik situasjon kunne oppstå dersom man ikke økte kraftproduksjonen. NVE har i tillegg gitt like klare signaler.

Til tross for disse utallige advarslene har man vendt det døve øret til og ikke foretatt seg noe som helst. Og resultatet av denne politiske handlingslammelsen fikk det norske folk føle på kroppen i vinter. Jeg synes det er utrolig at man i et land som Norge, som nærmest flommer over av energi, har klart å rote det til på denne måten.

Det er ikke enkelt å kritisere Regjeringens energipolitikk – rett og slett fordi Regjeringen ikke har noen energipolitikk. Og ser vi på både denne saken og andre saker vi skal behandle senere i dag, ser det dessverre heller ikke ut til at man har planer om å få til noen offensiv politikk på dette området.

I det forrige århundre hadde man framsynte politikere og industriledere som sammen ville utnytte våre ressurser til beste for land og folk. Dette er dessverre ikke god latin lenger. I dag er dette erstattet med en misforstått og totalt feilslått miljøpolitikk, som dessverre har svært lite med miljø å gjøre. Vi opplever stadig oftere svake politikere som danser etter de såkalte miljøvernernes pipe, uten å sette seg inn i realitetene. Nå er det symbolene og symbolpolitikken som dessverre er blitt viktigst. Det er dette vi også opplever i dag når gjelder det politiske flertallet, som griper aktivt inn og halverer denne viktige kraftutbyggingen.

Flertallet setter til side politiske uttalelser fra fire kommuner og to fylkeskommuner. Flertallet setter også til side klare uttalelser fra NHO, PIL, EBL og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Og flertallet bryr seg heller ikke om at en samlet fagbevegelse støtter NVEs innstilling.

Fremskrittspartiet lytter til signalene fra disse, og vi har også tillit til at NVE, som vår viktigste faginstans, har foretatt de vurderinger de skal gjøre. Vi fremmer selvfølgelig derfor forslag i tråd med NVEs innstilling.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingene i sakene nr. 5, 6 og 7, samt det forslag som er omdelt i salen.

Eirin Faldet hadde her tatt over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg er glad for at jeg er i et parti som har forstått alvoret, og at vi ser helheten.

Arbeiderpartiet legger vekt på at utbyggingsprosjekt skal vurderes i forhold til miljø og tilgang på energi. Ut fra dette har vi kommet fram til vårt alternativ gjennom et grundig arbeid, og vi har vurdert konsekvensene. Det virker som om Fremskrittspartiet ikke tar hensyn til miljøet når vi i dag ser at de foreslår at en skal vurdere tidligere avslåtte prosjekter og vernede vassdrag. Fremskrittspartiet bruker NVE som argument for sitt ståsted. Mener Fremskrittspartiet at politikerne egentlig ikke skal styre energi- og miljøpolitikken? Har de fått en sånn tillit til byråkratiet i statsforvaltningen, eller er tilliten bare til stede når det passer Fremskrittspartiet?

Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Klungland stiller spørsmål om vi fester veldig stor lit til byråkratiet og NVE. I denne saken og i en sak vi har senere i dag, når det gjelder utbygging av Hattebergvassdraget, har vi det samme synet som NVE. Vi har gått inn og sett på NVEs innstilling. Vi synes de har gjort gode vurderinger. Men selvfølgelig gjør Fremskrittspartiet seg opp sin mening uavhengig av dette. Det er også grunn til å stille spørsmålet: Hvorfor skal vi bruke så mye tid og krefter på denne faginstansen, dersom Stortingets flertall i ettertid ikke bryr seg om NVEs innstilling i det hele tatt? Da må vi heller snu det opp ned og se om vi heller skal kjøre saken direkte i Stortinget, uten en slik innstilling. Vi har tillit til at NVE i denne saken og i den neste saken har gjort en grundig og god vurdering og veid dette med kraftmengde opp mot miljøinngrep.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Om det var opp til Fremskrittspartiet, ville alle fossene i Norge blitt lagt i rør. Fremskrittspartiets motto ser ut til å være: rør og asfalt i hele Norge.

Fremskrittspartiets argumentasjon for å gå inn for NVEs innstilling er å øke kraftproduksjonen for å avhjelpe kraftkrisen. Samtidig går Fremskrittspartiet inn for at prisen på strøm skal bli mye lavere enn den er i dag. Mer vannkraft, bygging av gasskraftverk, ja, til og med økt satsing på ny fornybar energi gjennom å etablere et pliktig grønt sertifikatmarked har Fremskrittspartiet gått inn for i den senere tid. Det kan være på sin plass å minne om at PIL under høringene understreket at Sauda-utbyggingen ikke vil ha noen som helst betydning i forhold til strømprisen, men det vil derimot fjerning av elavgiften ha – store konsekvenser for strømprisen! Det blir en form for narkomani – lavere pris øker etterspørselen, som igjen øker behovet for ytterligere produksjon. Problemet kan ikke løses med mindre man tar tak i forbrukssiden og satser sterkere på energisparing, samt tar tilbake kontrollen over kraftmarkedet.

Fremskrittspartiets fri flyt-ideologi omfatter dessverre ikke frittflytende fossefall, i alle fall ikke ennå. Men hvor mange rør må det til før selv Fremskrittspartiet er fornøyd? Finnes det overhodet et vassdrag i Norge som Fremskrittspartiet ikke ønsker å bygge ut?

Øyvind Vaksdal (FrP): Det gjør det helt sikkert. Det finnes mange vassdrag i Norge som Fremskrittspartiet ikke ønsker å bygge ut. Men vi har, i sak 7, lagt fram forslag om å ta opp igjen noen prosjekter som har vært avslått tidligere, i håp om at det kan være noen flere fornuftige mennesker i denne sal i denne perioden enn i forrige, da de ble avslått.

Så til dette med at Sauda-utbyggingen ikke vil ha betydning for prisutviklingen. Det tror jeg for så vidt kan være helt rett, denne utgjør ikke nok. Men dersom vi får bygd ut både dette prosjektet og en del andre prosjekter, i tillegg til i alle fall å få på plass de tre gasskraftverkene som har fått konsesjon, og kanskje noen til, er jeg sikker på at markedet vil sørge for at prisen på strøm vil gå ned.

Ingmar Ljones (KrF): Representanten Vaksdal etterlyste Regjeringa sin energipolitikk, og hadde nokre retoriske knep for å kunna påstå at det var ikkje mykje å henta derifrå. Då er det nok å nemna: Regjeringa satsar på alternativ og fornybar energi, det blir satsa på vindmøller, på bioenergi, minikraftverk, mikrokraftverk, små kraftverk, og det blir satsa på opprusting av eksisterande kraftverk. I tillegg har denne regjeringa, som den første, satsa på utbygging av gasskraftverk med CO2-handtering, det er satsing på hydrogen, og dessutan har Enova fått stendig nye oppgåver med aktiv satsing på miljøvennleg, riktig energi.

Det kunne vera interessant å spørja representanten: Er det ei øvre grense for kor mykje utbygging Framstegspartiet kan vera med på, eller er det slik at same kva det blir satsa på, er det gunstig for å skaffa balanse i kraftmarknaden? Eg trur at ein sjølv der må innsjå at det går ei øvre grense.

Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Ljones viste til Regjeringens energipolitikk. Han nevnte vindmøller, småkraftverk og gasskraftverk med CO2-håndtering.

For å ta dette med vindmøller, kan en ikke i dag ha kraftproduksjon basert på vindmøller uten at en har statlig støtte. Man skal altså subsidiere kraftproduksjon i energilandet Norge.

Så til dette med småkraftverk. Det har vist seg at regjeringen – både denne og den forrige – har gjort nesten alt som står i dens makt for å stoppe dette. Vi har et forslag i dag, hvor det i hvert fall i merknads form er skrevet en del positivt. Jeg håper at Regjeringen følger dette opp.

Så til dette med gasskraftverk med CO2-håndtering. Den teknologien vil ikke forefinnes før om kanskje 10–15 år. Norske forbrukere har ikke tid til å vente så lenge, strømmen trengs nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sylvia Brustad (A): Den vinteren vi har lagt bak oss, har vist det mange har advart om lenge, nemlig at vi produserer for lite kraft i Norge. Vi har fått uakseptabelt høye strømregninger, som mange ikke har greid å betale, og det er et stort gap mellom det vi produserer, og det vi forbruker. Denne vinteren var ekstrem, men også i et normalår produserer vi langt mindre enn det vi bruker. Vi har med andre ord gjort oss helt avhengig av import, bl.a. av kullkraft.

Arbeiderpartiet mener at energinasjonen Norge ikke kan slå seg til ro med en slik situasjon. Derfor ønsker vi i langt større grad enn Regjeringa å ta i bruk landets naturressurser. Jeg mener også at det er langt mellom andre tiltak fra Regjeringa for å gjøre noe med kraftsituasjonen. Saka vi behandler nå, er et godt eksempel på det. Hadde det vært vilje blant regjeringspartiene, kunne vi i dag ha vedtatt en større utbygging i Sauda, som ville gitt mer kraft.

Arbeiderpartiet ønsker primært en større utbygging enn det Regjeringa foreslår. Flere representanter fra partiet Høyre har uttalt det samme, men uten å få gjennomslag hos sine regjeringspartnere. Det hjelper veldig lite med fine festtaler hvis de ikke blir gjennomført i praktisk handling.

Helt siden 1919 har det vært kraftutbygging i Sauda. Utbygginga i Sauda som vi behandler nå, er en skånsom kraftutbygging. Det skal gjøres forholdsvis små naturinngrep, og vi får forholdsvis mye kraft tilbake. Likevel er det deler av utbyggers søknad som ville ført til for store inngrep, etter vår mening. Langfossen er et slikt eksempel. For Arbeiderpartiet har det også vært viktig å unngå utbygging av Åbødalsvassdraget. Dette vassdraget er lakseførende, og Åbødalen er et flott og mye brukt turområde.

Når Arbeiderpartiet går inn for primært å bygge ut den resterende delen av nordoverføringen, er det fordi vi mener at naturinngrepene her ville blitt små, og området er for en stor del preget av kraftutbygging fra før. En utbygging slik vi foreslår, ville gitt en økt årlig kraftproduksjon på om lag 365 GWh i forhold til Regjeringas forslag.

Den brede politiske enigheten om at tida for de nye, store kraftutbyggingene er forbi, ligger fast. Fra Arbeiderpartiets side er det viktig å se på hvor store naturinngrepene er. Sauda-utbygginga er en kraftutbygging med små naturinngrep som gir mye kraft. Det er lagt opp til minstevannføring i de fleste berørte elver og bekker, og i tillegg vil Storelva, som i dag i store deler av året er tørrlagt, få minstevannføring. Så må vi heller ikke glemme at dersom vi, eller noen av dem som kommer etter oss, kommer fram til at vi ikke trenger denne krafta lenger, og at vannet skal tilbakeføres til elvene, ja, så er det mulig å gjøre.

Vi befinner oss også i en situasjon der arbeidsledigheten stiger hver eneste dag. Den store debatten om ledigheten hører ikke hjemme i denne debatten, men det er viktig å påpeke at utbygging i Sauda også vil ha en stor sysselsettingseffekt og gi mange lokale ringvirkninger som er verdt å nevne. Med Arbeiderpartiets forslag ville utbygginga vart i to–tre år lenger, med om lag samme bemanning som de første årene. Utover dette mener vi at det også er helt nødvendig å gi industrien i dette landet et signal om at vi vil sørge for nok kraft til videreutvikling og nye investeringer. Det er vi helt avhengig av dersom vi skal øke verdiskapinga. En utbygging slik Arbeiderpartiet går inn for, ville ha vært et større bidrag til dette enn det resultatet vi kommer til å få her i dag, er.

Utbyggingsavtalen som er inngått mellom utbygger og de berørte kommunene hadde en verdi på 90 mill. kr. Med Regjeringas forslag vil verdien av denne bli betydelig redusert. Derfor foreslår Arbeiderpartiet at Regjeringa vurderer etablering av et næringsfond for Sauda og Odda i forbindelse med denne utbygginga, og at Regjeringa kommer tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Til slutt vil jeg ta opp det forslaget fra Arbeiderpartiet som er omdelt i salen, og det som står i innstillinga. Jeg gjør samtidig oppmerksom på at dersom Arbeiderpartiets forslag om utbygging skulle falle, vil vi sekundært stemme for Regjeringas forslag, for å sikre at det i det hele tatt blir utbygging i Sauda.

Jeg vil for øvrig også ta opp forslagene nr. 1 og 2 i sak nr. 7, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, da jeg ikke hørte at saksordføreren tok opp disse.

Presidenten: Representanten Sylvia Brustad har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP): Etter å ha hørt representanten Sylvia Brustads innlegg er det bare å slå fast: Arbeiderpartiet er tilfreds med den situasjonen som er i det norske strømmarkedet, og vil ha høye strømpriser.

Jeg er litt forundret over at ikke Arbeiderpartiet fester lit til NVE i denne saken. Det har de jo en tradisjon for å gjøre. Men sannsynligvis er det da en etterlatenskap fra Jens Stoltenbergs nyttårstale, der han slo fast at vannkraftutbyggingens tid var over.

Så har jeg et spørsmål til Arbeiderpartiet, som går på en merknad som står i innstillingen:

«Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil også påpeke det negative i at det heller ikke er satt i gang kraftproduksjon basert på våre enorme gassressurser, og viser til den politiske usikkerhet som er skapt rundt dette, samt den økonomiske usikkerhet forbundet med fremtidige utslippskrav.»

Med andre ord: Man peker her på Kyoto-avtalen og de særnorske strenge utslippskravene.

Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å fjerne denne usikkerheten som de selv har vært med på å skape?

Sylvia Brustad (A): Jeg går ut fra at uttrykket «tøv» ikke er noe parlamentarisk uttrykk, men når jeg likevel velger å bruke det i forhold til det representanten Korsberg her påstår, så er det fordi jeg mener det.

Det er altså rett og slett tull å påstå at Arbeiderpartiet er for høye strømpriser. Vi har sagt veldig klart fra, ikke bare denne vinteren, men også lenge før det, at det er et kjempeproblem at vi har et så stort underskudd på kraft i Norge. Det var også bakgrunnen for at det faktisk var Arbeiderpartiet i regjering som gav konsesjon til å bygge tre gasskraftverk, som dessverre ikke er blitt bygd. Vi har også lagt til rette for – i flere omganger, senest nå i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett – å bruke langt flere penger på f.eks. fornybar energi. Dette støtter ikke Fremskrittspartiet.

Når det gjelder saken vi snakker om i dag, som også ville kunne være et betydelig bidrag for å gjøre noe med kraftsituasjonen, så har jo vi et nesten like omfattende forslag som Fremskrittspartiet. Forskjellen er at vi tar ut Åbødalen, fordi Arbeiderpartiet, i motsetning til Fremskrittspartiet, også er opptatt av miljøvern. Vi er opptatt av at folk skal kunne bevege seg ute i naturen, og det er viktig derfor å bevare Åbødalen slik den er.

Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først seia at dette må vera ei sørgjeleg sak i forhold til Arbeidarpartiet sin statsministerkandidat og det manglande truverdet han no har i miljø- og naturvernspørsmål, ut frå nyttårstalen. Det betyr at frå venstresida er det då berre éin kandidat igjen, og det er ein kvinneleg.

Så til spørsmålet. Arbeidarpartiet kjempar med nebb og klør i Oslo for at staten eller andre offentlege eigarar skal kjøpa opp Hafslund. I Sauda kjempar dei med nebb og klør for at amerikanske aksjonærar skal tena meir pengar på å rasera norsk natur. Kva slags politikk er det eigentleg Arbeidarpartiet står for i denne saka?

Og til slutt: Arbeidarpartiet, og òg Framstegspartiet, kjefta på SV fordi me ikkje vil vera med og hjelpa Sauda med eit næringsfond. Og så seier me: Jo, det skal me gjera. Og kva ser me i dag? Me får eit forslag frå Arbeidarpartiet som seier null og niks – ein skal vurdera dette i budsjett. Kva er det Arbeidarpartiet vil gjera for Sauda?

Sylvia Brustad (A): Frekkhetens nådegave er jo også en gave. Og den synes jeg representanten Langeland presenterer her, når han stiller Arbeiderpartiet spørsmål om hva vi ønsker å gjøre for Sauda. SV vil som kjent ikke gjøre noen ting for Sauda. SV vil ikke ha noen utbygging.

Det forslaget vi går for, ville ha betydd både flere arbeidsplasser og mer kraft, som kunne ha gjort noe med strømprisene. Det ville ha vært et bidrag til en effektsituasjon i området i forhold til industrien. Det er også slik at når vi foreslår at det skal opprettes et næringsfond, så mener vi det bør være skikkelig saksbehandling på det, og vi forventer at Regjeringa kommer tilbake til det i statsbudsjettet til høsten.

For øvrig må jeg også si at det er helt feil når Langeland sier at Stoltenbergs ord ikke står fast. Det Stoltenberg sa, var at tida for nye store vannkraftutbygginger er forbi. Det står selvfølgelig fast. Sauda-utbygginga er verken ny eller stor med tanke på tradisjonelle naturinngrep, men den er stor med tanke på fornybar energi og som vekstimpuls i Distrikts-Norge. Derfor er Arbeiderpartiet for.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg tror det er mye vi kan være enig med Arbeiderpartiet i når det gjelder beskrivelse av en faktisk situasjon i forhold til det underskuddsproblemet som Sylvia Brustad var inne på, og behovet vårt for å dekke inn det nødvendige i forhold til underskudd.

Jeg hadde egentlig tenkt å stille spørsmål om det samme, som gikk på de store vannkraftutbyggingers epoke. Det har Sylvia Brustad svart tydelig på nå. Jeg er veldig glad for at hun signaliserer at Arbeiderpartiet i fortsettelsen vil stå fast ved det, for da har vi iallfall en plattform å jobbe videre med.

Et spørsmål i forhold til pris og tilgjengelighet på kraft: Jeg er enig med Sylvia Brustad i beskrivelsen, men ser hun et motsetningsforhold mellom det at man på den ene side bygger ut mer kraft for å holde prisene nede, samtidig som man nå i ettermiddag muligens vil bevilge 10 milliarder kr til Statkraft, med den konsekvens at konkurransen i markedet blir svekket, og at prisene som følge av det igjen kan bli presset opp? Ser Sylvia Brustad noe motsetningsforhold mellom det man gjør i denne saken, og det vi eventuelt måtte gjøre senere i dag i forhold til Statkraft?

Sylvia Brustad (A): Jeg kan nå bare legge til, både i forhold til spørsmålet fra Langeland og i forhold til det Rahm nå sa, at Arbeiderpartiets forslag til kraftutbygging i Sauda i stor grad dreier seg om opprustning, modernisering og utviding av eksisterende anlegg. Derfor er det ikke ny stor vannkraftutbygging, slik som noen later til å gi inntrykk av.

Så til spørsmålet om jeg ser noen motsetning mellom det å skulle bygge ut mer kraft for å få ned prisene – hvilket er helt nødvendig, det er jo derfor jeg er så overrasket over at det er så stor passivitet i Regjeringa i forhold til å få bygd ut mer kraft – og det faktum at Arbeiderpartiet, SV og forhåpentligvis flere partier, slik at det blir et flertall, senere i kveld kommer til å sørge for at Statkraft får 10 milliarder kr. Nei, det er ingen motsetning her. Jeg mener det er ren og skjær skremselspropaganda fra regjeringspartiene å prøve å gi et inntrykk av at det å skulle styrke Statkrafts egenkapital skulle føre til høye strømpriser.

Jeg mener det snart er på tide at regjeringspartiene også tar innover seg at vi ikke lenger har et norsk kraftmarked, men et nordisk – og snart et nordeuropeisk – kraftmarked.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Siri A. Meling (H): Spørsmålet om fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre utbygging i Saudafjellene har vært en vanskelig sak, med mange meninger.

På den ene siden vet vi at det gjennom de siste ti årene har vært en forbruksvekst i energiforbruk som er rundt seks ganger større enn veksten i produksjon, og det gjelder et normalår. Det har ført til at energinasjonen Norge er avhengig av å importere elektrisk kraft, selv i år med normal nedbør. Sist høst var det ikke normal nedbør, og vi har derfor lagt bak oss en vinter da trussel om rasjonering hang over oss. Det har med all tydelighet vist hvor sårbare vi er i forhold til måten vi har bygd opp vårt energisystem på. Siden 99 pst. av vår kraftforsyning kommer fra vannkraftproduksjon, er vi sårbare i forhold til variasjoner i klima og nedbør. Vi kan styre mye i dette landet fra denne sal, men utviklingen i været er overlatt til andre krefter enn offentlige vedtak.

Vi som forbrukere, både privatpersoner og næringsliv, er avhengige av stabil forsyning og stabile priser. Faktisk er det slik at mye av vår industri nettopp er bygd opp rundt tilgangen på energi.

På den andre siden har Samarbeidsregjeringen i Sem-erklæringen sagt at tiden for de store vannkraftutbyggingene er forbi, men at oppgraderinger og justeringer i forhold til eksisterende anlegg vil være positive bidrag til kraftbalansen og utnyttelsen av våre naturressurser.

Utbyggingen i Sauda er et godt eksempel på dette. Uten en vesentlig inngripen i miljøet, slik som nye store damanlegg og tørre elveleier, klarer utbyggeren å få 490 GWh/år ny kraftmengde i det som ligger i Regjeringens forslag. Regjeringen foreslår å gi konsesjon for overføring av Lingvang- og Tengesdalsvassdraget i Suldal og Maldalselva og Sagelva i Sauda. Åbødalsvassdraget foreslås tatt ut, og det samme gjelder nordoverføringen. En inkludering av disse områdene ville gitt ytterligere betydelige mengder kraft, men i balansegangen mot miljøinteresser har disse veid tyngst. Åbødalen er et populært hytte- og turområde og benyttes av mange mennesker i friluftssammenheng. Dette området har et vakkert kulturlandskap og betydelige miljøkvaliteter. Tilsvarende gjelder for områdene i nordoverføringen, som er tilnærmet urørte områder med stor betydning for regionalt friluftsliv.

Høyre hilser 490 GWh/år ny kraft velkommen, både i erkjennelsen av at vi trenger å styrke kraftbalansen, og med bakgrunn i det prosjektet representerer av investeringer og sysselsetting for lokalsamfunnet i en periode. Videre ønsker vi dette velkommen fordi det her dreier seg om utnyttelse av naturressurser og produksjon av ren, fornybar energi.

Effektsituasjonen i området er en flaskehals som også vil bli bedret gjennom dette prosjektet.

Som nevnt innledningsvis har denne saken ikke alltid vært like lett, og skillelinjene mellom ulike oppfatninger har også vært ganske tydelige. Men til sjuende og sist må vi gjøre et valg. Saken har vært vanskelig, ikke bare for vårt vedkommende, noe diskusjonen både mellom partier og internt i flere partier har vist.

Jeg er imidlertid glad for at Arbeiderpartiet har varslet at de støtter Regjeringens forslag subsidiært, og at vi i denne saken kan ha et robust flertall sammen. Jeg vil også benytte anledningen til å rose Arbeiderpartiet for en åpen og god dialog i saksprosessen under komiteens arbeid.

Et godt kompromiss kan kanskje beskrives som en løsning der alle parter er noe misfornøyde. Det er ingen som påberoper seg å være vinner i forhold til sitt primære syn i denne saken. Lokalsamfunnet i Sauda-området er misfornøyd fordi utbyggingen ikke ble større. Enkelte partier har tilsvarende oppfatninger, så også en rekke organisasjoner innen fagbevegelse og næringsliv som har tilkjennegitt sitt syn på saken. Miljøbevegelsen er på den andre siden misfornøyd med Regjeringens forslag fordi det etter deres oppfatning betyr en stor inngripen i naturen. Også disse har sine partipolitiske tilhengere. Og utbygger kunne kanskje også tenke seg en noe mer omfattende utbygging. På denne bakgrunn må Regjeringens forslag sies å kunne være et godt kompromiss.

Nå er det forståelig nok frustrasjon blant mange lokalpolitikere over at den nye veien mellom Sauda og Etne ikke ser ut til å kunne la seg finansiere med Regjeringens forslag til utbygging. Det har derfor vært et påtrykk i forhold til ønsket om å få en større kompensasjon enn det som på forhånd var avtalt mellom utbygger og kommunene. Høyre og regjeringspartiene har ikke kunnet støtte dette. Avtalen som er inngått, tar høyde for hva som skal skje med kompensasjonen dersom prosjektet reduseres, og det blir feil om Stortinget på sin side skal legge seg opp i en allerede inngått avtale mellom utbygger og kommunene.

Jeg må i den sammenheng også påpeke at de forslagene som er omdelt i salen i dag, er litt underlige, sett på bakgrunn av at de samme partiene var enige om å gå vekk fra denne typen kompensasjonsordninger. Dette skjedde etter forslag fra regjeringen Bondevik I for budsjettåret 1998. Det var ingen kommentar fra komiteen, som dermed samlet stilte seg bak regjeringen. Så kan vi alltid stille spørsmålet om korttidshukommelsen er dårlig, eller om det er noe spesielt i akkurat denne saken som gjør at de skal gjennomføre denne type ordninger.

Når det gjelder Dokument nr. 8:71 for 2002-2003 om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon, vil jeg på vegne av saksordfører Øyvind Halleraker takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid. En samlet komite viser her til at eksisterende vannkraftstrukturer må utnyttes bedre og bruken av minikraftverk økes.

Regjeringen vil legge til rette for utbygging av småkraftverk, og NVE har fått delegert myndighet til å fatte vedtak for utbygginger med installert effekt opp til 5 MW. Høyre og regjeringspartiene mener at det bør vurderes å heve denne grensen til 10 MW etter hvert som erfaringene med den delegerte myndighet avtegner seg. Aktører som ønsker å satse på småkraftverk, har fram til nå vært nødt til å forholde seg til et regelverk og et byråkrati som om det var store, tradisjonelle kraftutbygginger vi snakket om. Skal vi lykkes i å realisere potensialet i denne type kraftproduksjon, er det viktig at saksgang og behandlingstid står i stil med prosjektenes omfang. Det vises her til at Regjeringen varsler en omlegging av Samlet plan, hvor det bl.a. vil bli tatt hensyn til arbeidet med å få til forenklinger av forvaltningssystemene til beste for brukerne.

Til slutt vil jeg nevne et viktig punkt hvor regjeringspartiene Høyre og Kristelig Folkeparti i innstillingen til klimameldingen, Innst. S. nr. 240 for 2001-2002, er med i en flertallsmerknad som sier at vi

«viser til at Stortinget ved flere anledninger har uttrykt støtte til økt bruk av mikro- og minikraftverk. I vassdrag som vernes mot tradisjonell kraftutbygging, må det likevel kunne tillates utbygging av slike småkraftverk når disse ikke medfører vesentlige inngrep i naturen».

Produksjonspotensialet for denne type kraftverk er anslått til å være mellom 10 og 15 TWh pr. år, og dette er en type utbygginger som kan gjennomføres relativt raskt i størrelsesorden 4–5 TWh pr. år. I tillegg til å styrke kraftbalansen representerer slike prosjekter et verdiskapingspotensial i Distrikts-Norge, og kan utgjøre viktige biinntekter til grunneiere som ofte driver tradisjonelt landbruk.

Kraftbalansen tilsier at vi må gjøre flere ting samtidig. Skal vi redusere sårbarheten i forhold til dagens kraftproduksjon, er det ikke minst viktig å peke på de tre konsesjonene for gasskraftverk som faktisk allerede er gitt. Dersom disse realiseres, vil det kunne gi et betydelig bidrag til en mer robust kraftforsyning i landet. Jeg må i tillegg også minne om at målsettingen for Enova er å tilføre markedet 10 TWh ny fornybar energi pr. år, enten ved hjelp av enøktiltak eller ved stimulering til produksjon av ny energi.

Tilbake til Sauda. Jeg vil på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti anbefale forslaget til vedtak i St.prp. nr. 55, som også er komiteens tilråding.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sylvia Brustad (A): Jeg vil først gjøre oppmerksom på at det ikke står noe i vårt forslag om at næringsfondet skal være statlig finansiert, og dermed innfører vi heller ikke en ny praksis, slik som en ut fra det representanten Meling her sa, kunne få inntrykk av. Det er altså et annet forslag enn det Fremskrittspartiet har lagt på bordet.

Når det så gjelder saken for øvrig, forstår jeg det slik at representanten Meling og flere representanter fra Høyre i dag har det litt vanskelig. Jeg synes det er synd at de ikke fikk gjennomslag for å kunne gå sammen med Arbeiderpartiet for en større utbygging enn det som nå blir resultatet av denne behandlingen.

Jeg har også forstått det slik at ett av argumentene fra Høyres side har vært at vi trenger mer kraft. Og jeg har et spørsmål til representanten Meling angående den merknaden som står i innstillinga, der representanter fra Høyre og Kristelig Folkeparti sier at de

«viser til Regjeringens brede strategi for å styrke energiforsyningen, og å gjøre denne mindre væravhengig».

Hva er Regjeringens «brede strategi» for å gjøre noe med dette?

Siri A. Meling (H): Jeg blir litt overrasket over at representanten Brustad nå sier at det ikke ligger som en føring at et næringsfond skal være statlig finansiert. Jeg tar det som et tegn på uforutsigbarheten fra Arbeiderpartiet i forhold til næringslivet, for da er det vel kanskje utbygger som plutselig skal måtte betale mer penger. Fra vår side er vi opptatt av forutsigbarhet, ikke minst for næringslivet.

Når det gjelder spørsmålet om Regjeringens brede satsing på ny energi, vil jeg bare minne om de tre konsesjonene for gasskraftverk som ligger der. Jeg vil minne om Regjeringens satsing på gasskraftverk med CO2-håndtering. Det vil fjerne sårbarheten i kraftforsyningssystemet i dag, hvor 99 pst. av kraften kommer fra vannkraft. I tillegg stiller vi oss bak målet til Enova om 10 TWh ny fornybar energi eller enøktiltak. Vi ønsker å satse på småkraftverk, og vi ser et potensial i opprustning. Jeg synes argumentasjonen om at vi ikke har en bred strategi og satsing på energi, er feil.

Øyvind Vaksdal (FrP): Høyres opptreden i Sauda-saken må jeg si har vært svært så oppsiktsvekkende. Aldri har vel utsagnet «opp som en løve og ned som en skinnfell» passet bedre enn på Høyre i denne saken.

Samtlige av Høyres medlemmer i komiteen har uttalt seg til en rekke aviser og medier, og skapt et inntrykk av at de faktisk går inn for en større utbygging enn det Regjeringen har foreslått. På bakgrunn av dette er det skapt en del forventninger, ikke minst i Rogaland, og selvfølgelig en enda større skuffelse etter Høyres kolossale mageplask i denne saken.

Er representanten Meling stolt av Høyres opptreden i denne saken, og er hun komfortabel med at Høyre, som så mange ganger tidligere, også denne gangen svikter viktige næringslivsinteresser?

Siri A. Meling (H): For Høyre er det viktig at energipolitikken er forutsigbar. Den er en viktig del av vår infrastruktur, både i forhold til private husholdninger og i forhold til næringsliv. Vi ønsker forutsigbarhet. Derfor ønsket vi i utgangspunktet å danne et flertall sammen med Arbeiderpartiet i denne saken. Jeg skal ikke legge skjul på hva jeg primært hadde ønsket når det gjelder Sauda-utbyggingen. Men vi sitter i en regjering med tre partier. Da sier det seg selv at i dette spørsmålet, som er vanskelig, ikke bare for oss, men også for andre, må vi komme fram til en balansert avgjørelse i forhold til kraftmengde og hensynet til miljøet.

Når det gjelder det at vi svikter næringslivet, vil jeg si at energi er viktig. Denne regjeringen gjør mye i forhold til lønnsdannelsene framover, i forhold til renteutvikling, i forhold til valuta, i forhold til det å sørge for å få mer igjen for pengene, slik at næringslivet ikke skal måtte melkes for å finansiere en uforholdsmessig stor offentlig sektor.

Hallgeir H. Langeland (SV): Ungdomspartia, inklusiv Unge Høyre, har i denne saka stått saman med SV for å forsøkja å stansa ei utbygging. Statsråd Børge Brende har sete i ein krok og halde kjeft for å unngå å seia noko som helst, medan han har skrive lesarbrev om kor viktig det er å bevara norsk natur.

Så har me altså ein situasjon der SV tilbyr fleirtal og forhandlingar med Regjeringa, men der eit av regjeringspartia – Høgre – seier at dei ikkje vil forhandla med SV. Det må bli over deira lik, seier dei. Dei flaggar ein posisjon, uavhengig av Regjeringa. Så eg må rett og slett spørja: Er dei med i regjering, og meiner dei det Regjeringa meiner, eller det som dei uttala då saka gjekk føre seg i media?

SV føreslår å gripa fatt i noko som Høgre er oppteke av, nemleg effektivitet. Me seier at me kan spara 25 Sauda-utbyggingar ved energieffektivitet. Det andre spørsmålet er då: Kva meiner Høgre om energieffektivitet?

Siri A. Meling (H): Som jeg nevnte i innlegget, er dette en vanskelig sak med mange meninger, både mellom partier og internt i partier. Når det gjelder denne saken i forhold til vårt ungdomsparti, stiller den seg således i rekken i forhold til flere andre partier også.

Når det gjelder spørsmålet om å forhandle med SV, ønsket vi, som jeg sa, i denne typen spørsmål som omhandler energi, primært å søke et robust flertall sammen med Arbeiderpartiet. Dette var ikke noe Høyre på egen hånd var enig om å ha som utgangspunkt. Dette var noe vi på forhånd hadde diskutert. Så det er ingen grunn til å overdramatisere den saken.

Når det gjelder energieffektivitet, kommer vi tilbake til den saken senere i dag. Da kommer jeg litt mer inn på hva Høyre mener i akkurat det spørsmålet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tek først opp SVs forslag i denne saka – eit forslag som vil spara utbygginga av naturskjønne og verneverdige fossefall for framtidige generasjonar, slik alle ungdomsorganisasjonane i partia har kravd, minus FpU.

SVs forslag grip fatt i den verkelege utfordringa i energipolitikken, nemleg å få ned forbruket og å vera meir energieffektiv. SVs forslag inneber det miljørørsla og tidlegare miljøvernminister Thorbjørn Berntsen har forstått, nemleg tiltak som til saman utgjer 25 Sauda-utbyggingar. Alle dei andre partia gjer det som slett ikkje hjelper. Dei raserer norsk natur, dei øydelegg naturopplevingar for våre barn og barnebarn, utan at det hjelper noko særleg i det heile på energisituasjonen. Det gjer dei for å sikra amerikanske aksjespekulantar større inntekter til sitt luksusforbruk. Partia slåst med nebb og klør for Elkem, Elkem som i 1997 lovde Sauda gull og grøne skogar. Selskapet skulle gjera alt for Sauda, sa dei. Dei skulle til og med byggja ein ny eddiksyrefabrikk. Det fekk dei fleirtalet til å tru på, og dei fekk fallrettane. Det var berre SV og Arbeidarpartiet som var imot dette. To år etterpå – kva gjorde dette selskapet? Jo, dei selde fabrikken! Dei som hadde lovt å satsa på Sauda, selde fabrikken! Og no er det slik at eit fleirtal her i dag skal løna dei for det sviket dei gjorde. Dette høyrest ikkje bra ut.

Arbeidarpartiet sin situasjon er veldig spesiell. Frå å vera imot at Elkem skulle få byggja ut og få fallrettane i 1997, har dei no framstått som den største pådrivaren for at amerikanske aksjonærar skal få rasera mest mogleg av Sauda sin natur og Sauda sine fossar og bekkar, dette etter at dåverande statsminister Stoltenberg i sin nyttårstale sa at «tiden for store vannkraftutbygginger er over». Hans truverde som statsministerkandidat er, som mange leiarskribenter har vore inne på, lik null. Dermed er det berre éin statsministerkandidat igjen på venstresida, og det er ei kvinne.

Det ein ser i Arbeidarpartiet, er at ein kjempar med nebb og klør for at me skal kjøpa opp Hafslund, slik at det skal bli i offentleg eige. Så ser ein altså at Arbeidarpartiet i Sauda-saka slåst med nebb og klør for at ein privat utbyggjar skal få byggja ut. Så kan ein gøyma seg bak heimfallsinstituttet, men det held ikkje.

Venstre og Kristeleg Folkeparti sit i regjering og framstiller seg sjølve som miljøparti, det er utruleg, partia som medverkar til å rasera Lingvangfossen, Tengesdalselva, Maldalsfossen, Sagfossen – det er ikkje noko anna enn gamaldagse kraftsosialistar me ser i Venstre og i Kristeleg Folkeparti. Og når Venstre i ei pressemelding seier at dei er fornøgde, og har vareteke sitt miljøtruverde, heng ikkje dette på greip, ikkje minst i lys av det som står i Sem-erklæringa om at tida for store vasskraftutbyggingar er over. Det stemmer ikkje med det ein seier i Venstre og Kristeleg Folkeparti.

Venstre og Kristeleg Folkeparti medverkar i dag til å rasera norsk natur og ta flotte naturopplevingar vekk frå våre barn og barnebarn. Det er det Venstre og Kristeleg Folkeparti medverkar til i dag. Det veit miljørørsla, og det seier ungdomspartia – alle, med unntak av FpU.

I fjor eksporterte Noreg straum tilsvarande meir enn 20 Sauda-utbyggingar. Det blir derfor heilt gale å argumentera for at me treng ei Sauda-utbygging for å berga industrien, slik som Arbeidarpartiet gjer, og slik delar av fagrørsla gjer, eller for å halda straumprisen nede. Det er jo å gripa saka heilt feil an. Det me treng, er å sørgja for å regulera eksporten, sjå om energilova fungerer etter intensjonen, og sørgja for at ein ikkje eksporterer i ansvarsløyse, slik som ein gjorde i haust, då ein tømte magasina. Då må ein, slik som SV seier, inn og sjå på korleis ein har deregulert, og når det ikkje verkar, må ein reregulera, og ein må sjå på energilova. Då ligg løysinga der.

Så treng me altså eit fokus på energisparing og energieffektivitet, som Torbjørn Berntsen har peikt på, mens den noverande miljøministeren ikkje har tort å seia eitt ord i denne saka, berre har skrive om kor viktig det er med urørt natur. Og dette er ekstra irriterande, synest eg. Parti som Høgre, og også dei andre regjeringspartia, messar om og om igjen om kor viktig det er å vera effektiv i offentleg sektor, kor viktig det er å vera effektiv her, på skulen og på sjukeheimen – alt skal vera så effektivt, for ein skal spara pengar, men innanfor energisektoren skal ein ikkje tenkja slik i det heile, når det påviseleg frå bl.a. byggjenæringa blir sagt at me kan spara 20 Sauda-utbyggingar. Kvifor grip ein då ikkje fatt og gjer det effektivt også på energisida, og ikkje berre snakkar om det når det gjeld offentleg sektor, men faktisk òg gjer noko i forhold til dei konkrete tinga ein kan gjera for å få ned energiforbruket, slik som SV foreslår?

Eit par ord til slutt om dette med kva ein no skal gjera overfor Sauda-samfunnet. SV opplevde å få enormt med kjeft frå Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, fordi me ikkje ville vera med og kompensera Sauda i form av eit næringsfond. Den ballen greip me fatt i. Me hadde møte med Sauda SV og Rogaland SV for å forsøkja å finna ei løysing som gjorde at me kunne medverka til å hjelpa Sauda-samfunnet i den situasjonen dei var komne i, trass i at me ikkje ville byggja ut. Og som kjent har me ein annan kommuneøkonomipolitikk enn dei andre. Eg greip ballen og gav beskjed til Framstegspartiet og Arbeidarpartiet: Dersom de klarer å bli einige om eit forslag som kan medverka til næringsfond i Sauda, medverka til tiltak i Sauda som kan skapa meir optimisme i Sauda, så skal SV vera med og støtta det, så framt ein ikkje har ein veg som ei hovudsak i det forslaget.

Så opplever ein altså her i dag at Framstegspartiet kjem med eit «dyrt» forslag, og mykje pengar, og det er jo ikkje så uvanleg, medan Arbeidarpartiet har eit forslag der ein ber Regjeringa vurdera om det skal opprettast eit næringsfond. Ein må jo vilja det sjølv – det er ikkje noka vilje frå Arbeidarpartiet i eit slikt forslag, tvert imot, ein skyv saka framfor seg, og så får ein folk til å tru at no har Regjeringa kome med eit forslag som gjer at Sauda får mange millionar kroner. Dei gjer ikkje det. Regjeringa har ikkje tenkt det, og det slår ein fast i si innstilling. Her er det fleire som bør tenkja seg om når det gjeld korleis dei har profilert seg i Sauda – ikkje berre Høgre, ikkje berre Arbeidarpartiet, det er fleire parti som har noko dei bør fortelja Sauda-samfunnet etter at denne saka er avgjord.

SV har sidan 1997 konsekvent sagt at me ikkje vil byggja ut fossane i Sauda. Det har me sagt i Sauda SV, i Rogaland SV og på Stortinget. Det står me på framleis, og det er me stolte av.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslag han refererte til innledningsvis.

Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A): Er det et parti som ikke har troverdighet i energispørsmål, så er det SV. SV har vært imot alle utbygginger jeg har vært med på å behandle i Stortinget. Men de mener altså at strømprisen er for høy. I vinter bråkte vi om priser. Den 1. mai var SV-lederen i Høyanger og lovte industrien mer strøm, og forrige helg opplyste Sosialistisk Venstreparti på Kraftdagene på Tonstad at prisen fortsatt er for høy. I dag kunne de fått nesten 1 TW med fornybar energi inn på markedet. Hvor finner SV tilsvarende kraftmengder til en lavere pris, og som er mer miljøvennlig? Er det noen som bør passe «kjeften», som representanten Langeland sa, så er det virkelig SV.

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om «kjeft» og «smell» er uttrykk som det er tillatt å bruke i denne sal, men representanten gråter ikke, hører jeg.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er tydeleg at Arbeidarpartiet no føler behov for å forsvara seg i forhold til den elendige energipolitikken dei har stått for. Dei har trass i alt sete i regjering mange gonger, og dei har ikkje gjort noko, men kvar gong dei er i opposisjon, kjem dei og fortel regjeringa kva dei skal gjera, fordi dei ikkje gjorde det sjølve. Det gjeld i gasskraftsaka som dei flaggar for, og som dei ønskjer seg kvar dag i opposisjon, som dei ikkje gjorde noko med. Dette gjeld altså òg i denne saka om Sauda, der dei no har flagga ei større utbygging og seier til folk at om me hadde fått den utbygginga, så hadde straumprisen rasa nedover. Eg har aldri høyrt noko større tull. Straumprisen ville sjølvsagt ikkje ha rasa nedover med ei lita utbygging som Sauda, men ein raserer naturen med denne utbygginga. Det SV gjer, er nettopp det som Torbjørn Berntsen gjekk inn for. SV grip fatt i forbrukssida. Me seier at det finst eit energisparingspotensial på 25 Sauda-utbyggingar. Det er å gjera noko heilt konkret. Det vil ikkje Arbeidarpartiet vera med på.

Siri A. Meling (H): Det ville muligens være noe uparlamentarisk å sammenlikne representanten Langeland med en kjent eventyrfigur, men politikken han tar til orde for, må kunne karakteriseres som eventyrretorikk. Jeg kunne gitt flere eksempler på det. Jeg synes bl.a. det som framkom i dag i forhold til å styrke næringsfond, sier sitt, i forhold til at vi liker ikke det dere gjør, men vi liker pengene deres og har ingen problemer med på en måte å ta den varianten.

Ellers synes jeg også at det må være toppen på Ole Brumm-mentalitet når man sier at denne nye kraftlinjen mellom Sauda og Liastøl løser problemene for den kraftkrevende industrien på Vestlandet, vel vitende om at kraften vi må importere, er sterkt forurensende kullkraft og atomkraft fra andre land. Så lenge fossene våre får leve, er det tydeligvis så som så med hensyn til de bekymringene SV liker å presentere i forhold til klimautfordringer og kjernekraft.

Så går representanten Langeland òg til angrep på Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg synes kanskje det kunne være på sin plass å fokusere litt på hva vi ved Regjeringens forslag unngår å bygge ut. Representanten kalte dette kriminelt. Er også da vernegruppen kriminell etter representanten Langelands oppfatning?

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg har ikkje noko imot eventyrfigurar. Eg synest dei er ganske hyggelege, faktisk, og om dei i tillegg kan gjera nytte for seg, er det flott.

Problemet til Høgre er at dei ikkje har fått med seg, som eg prøvde å seia i mitt innlegg, men som openbert representanten Meling heller ikkje har fått med seg, at byggjenæringa sjølv seier at om ein tek dei rette grepa, kan ein spara 20 Sauda-utbyggingar. Det er eit konkret tilfelle.

Så til denne kraftbalansediskusjonen og at ein må importera. Ja, me må importera. Me må òg byggja kabel til England med den politikken som Høgre står for. Me skal jo laga ein marknad som fungerer, og det kostar enormt med milliardar, men det er Høgre sin strategi. I staden for t.d. å satsa på bioenergi i Noreg, satsa på fornybar energi, skal ein satsa på å importera kolkraft og verre ting. Det er problemet.

Presidenten: Av hensyn til velgerne er det vel lurt ikke å ha for mange eventyrfigurer i denne sal.

Øyvind Vaksdal (FrP): Man kan si mye om Sosialistisk Venstreparti, men i slike saker er de i alle fall forutsigbare, det skal de ha. De stemmer imot alt som kan minne om verdiskaping og utvikling, og alt som er i nærheten av å legge forholdene til rette for næringsinteresser. Vi har i dag et kraftmarked, og partiet er allergisk mot alt som har med marked å gjøre. De later som om de ikke forstår hvordan dette markedet virker. Vi ser likevel at Sosialistisk Venstreparti skjønner hvordan dette virker, når de støtter produksjonsbegrensninger på sokkelen for å presse opp oljeprisen.

Når skal SV forstå at det er de samme mekanismer som virker i strømmarkedet? Når skal partiet slutte å bløffe om at de er imot høye strømpriser, som de gjorde i vinter, all den tid de aktivt medvirker til denne prisøkningen?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at det ikke er noen her som bevisst bløffer, vi kan ha forskjellige synspunkter på forskjellige saker.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar Framstegspartiet for at dei rosar SV for at me har ein del politiske prinsipp som me følgjer, og ein ideologi som me står bak. Det er veldig få som har det i dag, og det gjeld ikkje minst Framstegspartiet.

Det ser ein når Framstegspartiet lagar budsjett saman med Regjeringa. Då tek det ikkje meir enn ei veke før dei begynner å forandra på det budsjettet som dei har vedteke. I debattar rundt omkring i landet, viss det blir spørsmål om kvifor det ikkje er pengar til det eller det, så skuldar dei på Regjeringa. Men eigentleg er det dei sjølve som har bestemt budsjettet. Dette er sjølvsagt problematisk for parti som vinglar slik som Framstegspartiet.

Marknaden verkar, blir det sagt. Ja, hadde det vore så vel! Sjølvsagt går SV inn for å bruka marknaden når me kan det. Sjølvsagt veit me at dersom me legg på ei elavgift eller ei avgift på CO2, kan det bidra til å redusera utsleppa og til å få ned forbruket. Men me legg ikkje opp til eit marknadssystem der det kostar 40 øre pr. kWh éin dag og 1,50 kr dagen etter, på grunn av den politikken som blir ført.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Da partiene i Samarbeidsregjeringen satt på Sem og skrev energikapitlet i regjeringserklæringen, var vi enige om at vi skulle følge opp det som mange politikere tidligere hadde uttrykt, nemlig at tiden for de store vannkraftutbyggingene er over. Den saken vi behandler i dag, er en konkret oppfølging av denne erkjennelsen. Vi har balansert behovet for ny kraft inn i markedet og en anstrengt effektsituasjon på Sørvestlandet med viktige miljøhensyn gjennom at vi har tatt ut viktige områder av den omsøkte utbyggingsplanen som både utbygger og NVE ønsket skulle bli iverksatt.

Jeg registrerer at komiteen er omforent om store deler av utbyggingen og moderniseringen i Sauda. Uenigheten ligger først og fremst i om vi skal trekke inn den såkalte nordoverføringen og Åbødalen. Samarbeidsregjeringen tar ut nordoverføringen fordi vi mener at denne vil føre med seg inngrep i et tilnærmet urørt naturområde med stor verdi for regionalt friluftsliv. Inngrepene vil ha store negative konsekvenser for naturvern/friluftsliv og landskapsbildet i dette området. Ved å ta bort nordoverføringen unngår man inngrep i nærheten av Åkrafjorden og Langfossen, som har landskapselementer av stor miljøverdi. Dette vil bevare omfanget av inngrepsfrie naturområder i Indre Etnefjell og karakteren av urørte naturkvaliteter i dette viktige området for fotturisme. Bortfall av nordoverføringen vil være gunstig for områder i nærheten av turstien og hytta til Turistforeningen, som blir brukt av mange turgåere.

Samarbeidsregjeringen har lagt stor vekt på å bevare områder som er viktige for allment friluftsliv og fotturisme. Et annet viktig hensyn er å bevare et større område urørt i sin helhet, i stedet for å ta ut enkeltelementer av prosjektet spredd over hele fjellområdet mellom Hylsfjorden og Åkrafjorden.

Åbødalen blir tatt ut av utbyggingsplanen fordi dette er et populært tur- og hytteområde for Saudafolket, og blir brukt i friluftssammenheng av mange mennesker. Området har et vakkert kulturlandskap med store miljøkvaliteter. Jeg viser i denne sammenheng til at Direktoratet for naturforvaltning går imot overføring av Åbødalselva, bl.a. fordi det er påvist store negative konsekvenser for friluftsliv og landskapsbilde.

Elvesletta i Buerområdet har spesiell verdi. Etablering av bekkeinntak vil redusere de inngrepsfrie naturområdene i Indre Etnefjell. Blant annet kan villmarkspreget område bli vesentlig redusert.

Det er liten tvil om at dersom en bare skulle lagt rene økonomiske resonnement til grunn, hadde det vært helt klart best å ta inn disse to elementene av Sauda-utbyggingen. Men Kristelig Folkeparti og Regjeringen ønsker å ta hensyn til andre kvaliteter når vi utformer en bærekraftig politikk for framtida. Vårt forslag til utbyggingsløsning i Sauda er et uttrykk for dette.

Det har tidligere i debatten blitt vist til at en nær samlet region har gått inn for utbygging i en størrelse som NVEs forslag. Det er ikke første gangen, og det vil garantert heller ikke bli den siste, at lokale og sentrale myndigheter er uenige om hva som er best for regionen isolert og nasjonen samlet. Som stortingspolitikere har vi et ansvar for å se til at en samlet politikk fører til at hensynet til våre etterkommere og viktige miljøhensyn også blir ivaretatt, samtidig som man fører en politikk for verdiskaping og utvikling av regionen.

Stortinget vil sent i kveld gi konsesjon til en utvidelse og opprustning av Sauda som kan gi trygghet for industrien og optimisme til ytterligere verdiskaping i regionen. Samtidig er regionen sikret at viktige landskapselement og naturverdier fortsatt blir som de alltid har vært. Det er viktig også for de kommende generasjoner.

Jeg vil også få lov til å takke Arbeiderpartiet for at de konstruktivt har signalisert at de vil bidra til å sikre flertall for Regjeringens politikk dersom deres eget forslag faller under voteringen i kveld.

La meg avslutningsvis knytte noen få korte kommentarer til de to Dokument nr. 8-forslagene fra Fremskrittspartiet som inngår som en del av denne debatten. Det har til nå vært stor enighet om at epoken for de store vannkraftprosjektene er forbi. Det betyr imidlertid ikke at det ikke vil bli tilgang på ny vannkraft i framtida. I Dokument nr. 8:71 ber en om tiltak for økt vannkraftproduksjon. La meg understreke at dette etter min oppfatning er ivaretatt gjennom allerede iverksatte tiltak fra Regjeringens side. Det legges opp til nødvendige opprustnings- og moderniseringsprosjekter knyttet til eksisterende kraftanlegg, samtidig som Regjeringen vektlegger å legge forholdene bedre til rette for bruk av mini- og småkraftverk. Av den grunn støtter Kristelig Folkeparti at forslaget i dokumentet vedlegges protokollen.

Samtidig fremmer Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:69 forslag om tydeliggjøring av myndighetsansvar for kraftforsyningen samt å sikre virkemidler for å unngå rasjonering.

Det er min oppfatning at også dette allerede er ivaretatt fra Regjeringens side. Jeg viser her til brev fra olje- og energiministeren til komiteen datert 24. mars 2003.

På denne bakgrunn anbefales også dette forslaget vedlagt protokollen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Nordtun (A): Det er alltid interessant å lytte til Kristelig Folkeparti, som bl.a. har sagt at energimarkedet har fungert godt i vinter. Det ser vi òg framover.

Men jeg har to spørsmål som har et miljømessig og industrimessig perspektiv. Ifølge Regjeringen er det lagt opp til en målsetting om 3 000 GWh vindkraft innen 2010. Med dagens vindkraftteknologi tilsvarer det 400–500 vindmøller som er ca. 100 meter høye. Hvor vil Kristelig Folkeparti plassere alle disse vindmøllene? Og hvordan er miljøinngrepene sett i forhold til disse fossefallene, som blir litt redusert i vannmengde helt nederst.

Så til det industripolitiske: Kristelig Folkeparti går aktivt imot absolutt alle forslag om bruk av gass i Norge. Hvordan er sammenhengen der i energipolitikken?

Bror Yngve Rahm (KrF): Det var rett og slett mye feil i spørsmålet fra Tore Nordtun. Det overrasker meg jo litt at han, som tidligere medlem av energi- og miljøkomiteen, så ettertrykkelig kan si at Kristelig Folkeparti er imot absolutt alt som har å gjøre med bruk av gass i Norge. Det vet jo Tore Nordtun ikke er riktig ut fra behandlingen av gassmeldingen. Men vi har et annet fokus på teknologiløsninger enn det Arbeiderpartiet har hatt. Den debatten kjenner Tore Nordtun utmerket godt. Vi tror at gass i framtiden kan være en bidragsyter på kraftmarkedet, gitt at vi greier å håndtere dette teknologisk i forhold til CO2-problemet.

Kristelig Folkeparti har heller ikke sagt at markedet har fungert godt i vinter. Det er feil. Det vi derimot har sagt, er at fra det deregulerte markedet fant sted på begynnelsen av 1990-tallet, og framover, har det i gjennomsnitt fungert godt, i den forstand at prisene har ligget lavere enn hva de gjorde før. Men vi så i vinter, med den ekstreme værsituasjonen vi hadde, at energiloven ikke er tilstrekkelig robust for å håndtere den type problemer og utfordringer, og derfor har Regjeringen varslet at den ønsker å foreta en gjennomgang av den med hensyn til tilpasninger og justeringer som kan ivareta dette.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Kristelig Folkeparti-statsråden, Einar Steensnæs, er tilsynelatende ikke så veldig opptatt av den praktfulle rogalandsnaturen. Det er nemlig store naturinngrep olje- og energiministeren foreslår i sitt eget hjemfylke. Epoken med store vannkraftutbygginger er over.

«Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdragene som står igjen forbli urørt», sier Sem-erklæringen.

Hvordan statsråden da kan tilrå utbygging av Lingvangelva, Tengesdalselva i Suldal og Maldalselva og Sagelva i Sauda, er helt ubegripelig. Verneverdiene i vassdragene er grundig dokumentert, og hvis de blir berørt, synes Sem-erklæringen helt verdiløs.

Spørsmålet til representanten fra Kristelig Folkeparti gjelder derfor setningen om at «de aller fleste vassdragene som står igjen skal forbli urørt»: Er det slik å forstå at disse vassdragene i Sauda og Suldal var unntakene, og at det nå er slutt på de store vannkraftutbyggingene, etter at Kristelig Folkeparti-statsråden så generøst har ofret dem i sitt eget hjemfylke?

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg begynte umiddelbart å lure på om dette var en replikk til statsråden. Jeg tenker han vil ha gode forutsetninger for å kunne svare for sin egen del når det gjelder Rogaland fylke, i forbindelse med sitt eget innlegg senere i debatten.

Jeg vil replisere tilbake til representanten Vaggen Malvik at jeg ser på det forslaget som Regjeringen har lagt fram, som et balansert forslag i forhold til ønsker og synspunkter fra ytterpunktene i denne saken. Det er balansert, og det tar hensyn til natur og miljø. Vi trekker ut nordoverføringen, vi tar ut Åbødalen, vi halverer det forslaget som NVE hadde lagt inn, og som flere partier, særlig Arbeiderpartiet, gjerne ville gå for i denne saken. Vi har greid å balansere hensynet til miljøet, men har også erkjent at vi trenger mer kraft i dette området, for å balansere ut kraftsituasjonen. Den situasjonen har ikke SV tatt hensyn til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Hans Seierstad (Sp): Vi har lagt en spesiell kraftvinter bak oss. Allerede i oktober var det klart at vannmagasinene hadde en faretruende lav beholdning. Kraftselskapene fortsatte likevel å tappe for fullt og produsere for eksport fram til nyttår. I løpet av vinteren opplevde vi en fire–femdobling av strømprisene, og det oppstod fare for strømmangel i deler av landet. Erfaringene viser at stigende strømpriser førte til redusert forbruk. Økningen i prisene var imidlertid så stor at mange forbrukere og bedrifter fikk problemer med å betale regningene i ettertid.

Ingen ønsker reprise på denne kraftvinteren, og alle leter nå etter tiltak som kan forhindre at vi skal oppleve det samme på nytt. Både kraftutbygginga i Saudafjellene og de to Dokument nr. 8-forslagene vi behandler nå, må ses i lys av erfaringene fra sist vinter.

Også et annet bakteppe er viktig for behandlinga av disse tre sakene. Senterpartiet vil minne om at det i de senere år har vært en reduksjon i distriktspolitiske virkemidler. I tillegg har mange kommuner fått en stadig strammere kommuneøkonomi. Dette har medvirket til at mange i Indre Ryfylke har sett ny vannkraftutbygging som eneste mulighet for vitalisering og økt næringsvirksomhet. Senterpartiet ønsker å imøtekomme Ryfylke-befolkningens behov for økt aktivitet, og går inn for en utbygging i Sauda som er noe større enn Regjeringas forslag. Senterpartiet avveier natur- og miljøinteressene annerledes enn det Regjeringa gjør, og har derfor valgt en annen utbyggingsløsning.

Senterpartiet vektlegger at Lingvangfossen, som er et av Rogalands mektigste fossefall, har stor opplevelsesverdi sett fra fjorden. Den kan få stor betydning i framtidig satsing på reiseliv og turisme. Derfor foreslår Senterpartiet at Lingvang- og Tengesdalvassdragene blir tatt ut av utbyggingsplanene.

Det viser seg at en utbygging av den såkalte nordoverføringen framstår som lite realistisk hvis ikke deler av Åbødalsvassdraget bygges ut samtidig. Det er knyttet natur- og kulturverdier, rekreasjons- og friluftsinteresser til Åbødalsvassdraget, men under gitte forutsetninger kan Senterpartiet akseptere utbygging av deler av dette vassdraget.

En framforhandlet avtale har gitt rom for å bygge et viktig vegsamband mellom Sauda og Etne. Velges det en redusert kraftutbyggingsløsning i Sauda, reduseres midlene til veg. Regjeringa må i et slikt tilfelle vurdere å bidra til finansiering av vegen med statlige midler.

Så til Dokument nr. 8-forslagene: Stortinget har ved flere anledninger uttrykt støtte til økt bruk av mikro- og minikraftverk, men i mange konkrete utbyggingssaker har det vist seg å være en svært omstendelig prosess og saksbehandling før nye kraftverk blir godkjent. Senterpartiet støtter forslagene nr. 1 og 2, som er framsatt i saken. Forslagene gjelder økt vannkraftproduksjon.

Et annet område der det ligger et stort potensial for økt tilgang på energi, er i overføringsnettet. Undersøkelser har vist at energitapet i ledningsnettet totalt kan utgjøre opp mot 15 pst. På samme måte som det har vært få investeringer i ny produksjonskapasitet de siste ti årene, har det også vært lave investeringer i nettet. Mange steder blir det transportert for store kraftmengder gjennom for små nett. Det er et spørsmål om det har vært sterke nok virkemidler for å stimulere til utbedring av nettsiden. Sett i forhold til det store energitapet, er det et betydelig enøkpotensial i å ruste opp overføringsnettet og fjerne såkalte flaskehalser.

Jeg vil ta opp forslaget fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV, som er omdelt i Stortinget i dag. Forslaget er knyttet til saken om kraftforsyning.

Presidenten: Hans Seierstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg deler mykje av den analysen som Senterpartiet har når det gjeld den deregulerte energimarknaden i Noreg, som dessverre Eivind Reiten og Senterpartiet var med på å køyra fram. Men så stoppar det, for så kjem Senterpartiet med dei gamaldagse løysingane, som mange andre her i huset: Ein skal byggja ut meir for å få ned prisane, osv. Men det svaret er jo feil.

Svaret ligg i at ein må hushaldera med den energien ein har, på ein heilt annan måte, og det er det som er SV sin profil. Det er skuffande at Senterpartiet ikkje følgjer opp ein slik profil med det utgangspunktet dei har, nemleg å prøva å redusera skadane. Men då grip ein fatt i feil løysing, ikkje minst når ein trekkjer inn Åbøvassdraget, som svært mange ønskjer å vera med på å verna.

Hans Seierstad (Sp): Jeg registrerer SVs skuffelse når det gjelder Senterpartiets holdning.

Vi har i denne saken helt klart prøvd å ha en balanse mellom det å ta vare på vernet og det behovet som faktisk hele regionen etterspør: en større kraftutbygging i forbindelse med opprusting og utvidelse. Senterpartiet, på lik linje med det SV står for, har i mange sammenhenger vært pådriver for å finne alternative løsninger for energiforbruket i Norge. Særlig bioenergi er et område som SV og Senterpartiet står sammen om.

Det blir feil å si at Senterpartiet her på en måte er i fritt fall. Vi ønsker fortsatt å fokusere på alternativ energi. Samtidig skal vi være klar over at den type energi vi her produserer, helt avgjort i framtida vil få en annen og større etterspørsel enn det vi ser i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

May Britt Vihovde (V): Venstre meiner at vi sviktar våre plikter overfor framtidige generasjonar om vi tillèt oss å rasera og utradera natur som gir opplevingar som vi som er her i dag, sjølve tek for gitt. Kraftsosialismen si tid i Noreg er over, og Venstre ønskjer ikkje fleire kontroversielle vasskraftutbyggingar. Dette er eit sitat frå Venstre sitt partiprogram.

I innstillinga har Sosialistisk Venstreparti tatt inn eit sitat frå Sem-erklæringa, og då vil ein sjå at det som står i Sem-erklæringa, som er det politiske grunnlaget for Samarbeidsregjeringa, er teke ut av Venstre sitt program. Det har Venstre fått gjennomslag for.

Når det gjeld saka som vi handsamar i dag, har Venstre vore imot meir kraftutbygging i Saudafjella. Dette er fordi Rogaland er eit av dei fylka som har minst prosent villmark. Utbygging av Saudafalla i tråd med forslaget frå NVE ville ha rasert eit av dei siste store vassdraga som er igjen i landet vårt. Denne utbygginga blir no brukt som argument for å få opp sysselsetjinga i Indre Ryfylke. Men det er etter Venstre sitt syn heilt feil å bruka utbyggingsplanar som press for å få bygd f.eks. veg mellom Sauda og Etne. Det er andre virkemiddel vi ønskjer å ta i bruk for å auka sysselsetjinga, både i Indre Ryfylke og andre stader.

Saudafjella har vore vår siste skanse for å taka vare på eit stykke urørt natur. Det har vore ein hard kamp mellom mange ulike interesser. Utbyggjaren har lagt inn store pengar i kommunale næringsfond, og det har vore mange pressgrupper både her på huset og rundt omkring for å få oss til å gå inn for denne utbygginga på kostnad av naturen.

Då Vernegruppa for Saudavassdraga la fram sitt forslag, alternativ 2000, valde Venstre å støtta dette. Vi synest det var eit balansert forslag i forhold til dei planane som då låg føre. I dag vil Venstre stemma for forslaget i innstillinga frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Vi ser at det forslaget til utbygging som Regjeringa har lagt fram, ikkje er Venstre sitt førsteval. Men den utbygginga som Framstegspartiet og Arbeidarpartiet ønskjer, er definitivt milevis frå det som Venstre vil ha. Vi er glade for at Regjeringa valde å ta ut Åbøvassdraget og nordoverføringa. Ved å leggja inn krav om minstevassføring og restvassføring har ein òg avgrensa dei negative utslaga som ligg i den utbygginga som er føreslått.

Så brukar Sosialistisk Venstreparti dette som eit forsøk på å skapa tvil om Venstre sitt miljøtruverde. Og når representanten Hallgeir Langeland kallar Venstre for ein kraftsosialist, veit eg ikkje kva eg skal seia. Eg trur eg skal la vera å kommentera det. Så seier han at miljørørsla no har mista trua på Venstre. Nei, miljørørsla i Noreg er oppegåande, dei kan både lesa og rekna, og dei veit at Sosialistisk Venstreparti og Venstre ikkje har fleirtal for sin miljøpolitikk på ein del område der dei er einige. Men dei veit òg at det er eit fleirtal i denne salen som har ønskt ei mykje større utbygging. Men med Venstre sine tre statsrådar og to representantar på Stortinget er vi sikra at den utbygginga som skal skje i Sauda, er nærmast det Venstre står for, og vil vera til minst skade for miljøet.

Dette har vore eit tema som fleire har vore inne på. Ein har prøvd å så tvil om Regjeringa og regjeringspartia. Men dette har vist at her er vi ueinige på tvers av partia. g innetter i Arbeidarpartiet er det ulikt syn på dette. Dette viser at Venstre har fått gjennomslag for ein god miljøprofil i det prosjektet som ligg føre her. Det var ikkje vårt førsteval, men det er likevel ei kraftig redusert utbygging i forhold til det som kunne ha vore.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg har latt representanten Vihovde slippe unna i så mange debatter om energi og miljø at jeg nå følte at tiden var inne for å stille noen spørsmål.

Venstre mener egentlig at når vi ikke går inn for deres førstevalg, så svikter vi våre forpliktelser i forhold til framtidige generasjoner. Samtidig hevder NVE at vi i 2010 med dagens energipolitikk vil mangle 43 TW strøm i Norge. Det vil måtte foretas reduksjoner i strømforbruket, men det vil også bli import av kull, import av atomenergi og import av gasskraft.

Å framstå som falske miljøprofeter er én ting, men mener virkelig Venstre at det vil være bedre for framtidige generasjoner å øke klimautslippene i andre land?

May Britt Vihovde (V): Leiaren for Arbeidarpartiet, Jens Stoltenberg, har òg gått ut og sagt at tida for dei store kraftutbyggingsprosjekta er forbi. Denne regjeringa, som Venstre er med i, fremjar forslag om å utnytta alternative energikjelder i staden for å byggja ut alle desse fine fossane og vatna som ligg der. Vi satsar på gass med CO2-handtering – der er det gitt tre konsesjonar – vi satsar på fornybar energi, vi satsar på opprusting av småkraftverk og utbetring av dei flaskehalsane som finst, for å utnytta den krafta som allereie blir produsert i dag. Kanskje trengst det noko vedlikehald, og kanskje sløser vi litt med krafta. Vi satsar på miljøfond, og vi satsar på forsking knytt til teknologi for alternative energikjelder, slik at våre framtidige generasjonar skal få miljøvenleg fornybar energi til det dei har behov for. Men så må vi òg ta eit grep når det gjeld energiøkonomisering, og ta eit grep for å gjera noko med dei som sløser med straum i dag.

Kjetil Bjørklund (SV): I Rogaland er nesten alle vassdrag utbygd til kraftproduksjon allerede. Men dette er åpenbart ikke nok naturødeleggelse for flertallet her på Stortinget, i en situasjon der vi i de aller fleste år er nettoeksportører av elektrisk kraft, til tross for at det framstilles som om vi er et land, en nasjon, som er energimessig konkurs. Det er vi ikke. Dette er ikke i samsvar med virkeligheten.

I Sem-erklæringen sies dette om den sittende regjerings planer på vassdragsfronten:

«Epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging.»

Jeg forstår at disse fine ordene er hentet fra Venstres partiprogram. Dette er ingen skånsom utbygging. Den er en rasering av Lingvangfossen, av Tengesdalselva, av Maldalsfossen og av Sagfossen. Her skal ingen kommende generasjoner få lov til å oppleve fri natur. Venstre er miljøpartiet, sier de. Hvordan er det mulig å gå inn for en kraftutbygging som denne og samtidig kalle seg selv et miljøparti? Dette er ikke i samsvar med virkeligheten.

May Britt Vihovde (V): Det som Regjeringa har lagt fram, er jo ei halvering av det som NVE, som utbyggjarane, ønskjer, og som vi har hatt eit sterkt press på oss for å få til. Det er ei halvering. Vi har teke ut nordoverføringa, og vi har teke ut Åbødalen. Det er ein balanse i dette, og eg meiner faktisk at dette held seg innanfor, sjølv om eg ser at det er nokre prosjekt her som nok Venstre primært kunne ha tenkt seg å ta ut.

Representanten Langeland sa at SV var villig til å forhandla. Ja, kva ville SV forhandla då? Ville dei forhandla det opp? Kva ville SV leggja inn av nye element eller plukka ut? Eg kan like godt stilla spørsmål tilbake til Sosialistisk Venstreparti om deira miljøtruverde er like stort.

Presidenten: Senterpartiets representant Hans Seierstad har bedt om ordet til replikk, og vi må fordele replikkene slik at alle partier får en mulighet.

Hans Seierstad (Sp): Når jeg lytter til debatten her i dag, blir jeg litt forundret over den politiske verden, for det er visselig et flertall i denne salen for en større utbygging enn den som vil bli resultatet.

Vi hører at representanten fra Venstre helt klart sier at Venstre i utgangspunktet primært ønsket å bygge ut mer. Høyre har gitt uttrykk for akkurat det samme, og da spør jeg meg: Er det slik at det er ett parti i Regjeringen som er gitt vetorett i forhold til alle saker som går på energi?

May Britt Vihovde (V): Representanten Seierstad hadde ein liten feil i sitt innlegg då han snakka om at òg Venstre var for ei større utbygging. Eg reknar med at han kanskje sikta til eit anna parti enn Venstre, for Venstre er faktisk imot ei større utbygging.

Eg kunne godt ha tenkt meg at Venstre hadde hatt veto i Regjeringa når det gjeld energi- og miljøpolitikken, men det har vi ikkje. Det er eit godt samarbeid. Men eg har lyst til å seia at Venstre har fått gjennomslag for mykje av sin politikk i det som Regjeringa leverer i miljøspørsmål. Det ligg føre eit regjeringsgrunnlag, og det brukar vi for det det er verdt for å få gjennomslag for mest mogleg av Venstres politikk. Det er heilt naturleg at vi gjer det.

Så skal eg nok ta med meg tilbake til kollegaer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti at det kanskje er eit ønske frå Senterpartiet om å gi Venstre vetorett i desse spørsmåla.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Steinar Bastesen (Kp): Denne vinteren har vist med all ønskelig tydelighet at energinasjonen Norge har et forsyningsproblem. Vi eksporterer gass og importerer kullkraft. Nå har Vårherre sørget for etterfylling av nedtappede magasin, men det er jo til liten hjelp hvis energiselskapene velger å selge den kraften de dermed kan produsere, før høsten og vinteren kommer. Kystpartiet mener vi må ta i bruk de ressursene vi har, både for egenforsyning og krafteksport, i den rekkefølge. Egenforsyning kommer først.

Det har vært strid om Sauda-utbyggingen. Kystpartiet er enig med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om at her bør utbyggingen få et større omfang enn det Regjeringen legger opp til, og vil stemme for deres forslag. Det sies at vi må verne naturen for våre etterkommere, og det er i og for seg et hederlig standpunkt, men en rørgate kan fjernes hvis vi i framtiden kan få tilstrekkelig ren energiforsyning uten bruk av vannkraft. Foreløpig ser det ut til at dette ligger et stykke inn i framtiden.

Nok ren kraft til konkurransedyktig pris har vært Norges fremste fortrinn ved vår industriutbygging. Kystpartiet er bekymret for at industrien bygges ned fordi skiftende regjeringer ikke har sørget for at kraftforsyningen holder tritt med kraftbehovet. Vi er bekymret for at folk flest får en totalt uforutsigbar privatøkonomisk situasjon på grunn av svikt i kraftforsyningen. Ren energi fra nye kilder er vel og bra. Vi skal støtte statlige investeringer for å forske fram og etablere ny ren kraftproduksjon, men ingenting er renere enn vannkraft.

Situasjonen i vinter kom ikke uvarslet. Det har i mange år vært klart at vårt kraftbehov ikke kan dekkes uten ny energiutbygging. Det er alvorlig når Hydro legger ned arbeidsplasser i Norge fordi de ikke får sikkerhet for den krafttilgang og de rammevilkår som må ligge til grunn for investeringer i en mer miljøvennlig smelteverksproduksjon. Forurensing er et globalt problem, og det er til liten hjelp for det globale miljø at industrien flytter ut og etablerer seg i land som ikke har de samme utslippsbegrensninger som Norge har.

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet peker i sine merknader på det negative ved at det ikke er satt i gang kraftproduksjon basert på gass. Kystpartiet synes ikke bare at dette er negativt, men at det er svært kritikkverdig. I alle andre land regnes gassen fra konvensjonelle gasskraftverk som ren. Det er bare i Norge at disse kraftverkene har fått fornavnet «sterkt forurensende». Det er en parodi på miljøpolitikk når vi eksporterer gassen til kraftproduksjon utenfor Norge og importerer atom- og kullkraft. Nye overføringslinjer til et utvidet kraftmarked gir oss ikke tilgang til mer kraft, som er produsert renere enn det vi kan produsere her i landet.

Det vises stadig til at det er gitt tillatelse til å bygge gasskraftverk, men at det ikke er ønskelig at byggingen igangsettes før det er funnet en kostnadseffektiv løsning på CO2-håndteringen. Mens vi venter på at denne løsningen skal utvikles i et av de landene som i dag baserer sin energiforsyning på gasskraft, importerer vi altså atom- og kullkraft, samtidig som vi og Regjeringen sitter med hendene i fanget og ser på at arbeidsplassene i Norge forsvinner.

Kystpartiet er enig i at alt må gjøres for å legge til rette for nye, kompetansebaserte arbeidsplasser, men vi kan ikke skjønne at utfasing av dagens industri er et godt virkemiddel for å oppnå et slikt mål. Det å sikre tilstrekkelig kraft til fornuftig pris er miljøriktig, og det er samfunnsøkonomisk riktig. Vi må ta i bruk de konkurransefordeler vi har som energinasjon.

Kystpartiet støttet forslaget om en større utbygging i Sauda, men vi vil samtidig understreke vårt syn på kraft som et nasjonalt felleseie som ikke må selges ut av landet. Aktieselskabet Saudefaldene har disposisjonsrett til kraften i 30 år, men så må kraftverket falle tilbake til fellesskapet. Det ser Kystpartiet som en klar forutsetning for ny vannkraftutbygging i Norge.

Når det gjelder forslagene som ligger i innstillingen til Dokument nr. 8:71, vil Kystpartiet støtte forslagene nr. 1 og 2 fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Vi bor altså i et land som ligger på globusen der globusen har sitt feste langt mot nord. Et visst parti sier at det skal bo folk i husene. Ja, det skal det nok, vi skal bo i husene, men skal vi sitte i husene og fryse? En energiminister sa at hvis det er problemer med strøm, så skal vi gå på sosialkontoret. Ja, det er prøvd, det, og jeg vet hva som er resultatet av det.

Rolf Terje Klungland (A): I dag sier regjeringspartiene nei til store deler av verdens mest omfattende og miljøvennlige utbyggingsprosjekt for tilføring av fornybar energi.

Arbeiderpartiet har nøye vurdert hvilke konsekvenser en utviding og opprusting av kraftanleggene i Saudafjellene vil bety. Vi har vurdert det i forhold til miljøkonsekvenser og i forhold til tilgang på energi som det er behov for.

Vi har spurt miljøvernere, politikere og fagfolk om det finnes en bedre måte å utnytte energi på, enn det vi går inn for i Sauda, men uten å få svar, i alle fall svar som er gjennomførbare i forhold til pris. Ingen kan vise til eller peke på prosjekter av dette omfanget som er mer miljøvennlige, til en pris som er akseptabel for kundene. Likevel hører vi at alle som er imot denne utbyggingen, snakker om lavere strømpriser.

Alle vet, kanskje med unntak av SV, at energinasjonen Norge har et kraftbehov som ikke er dekket opp, dersom vi har normal nedbør og normal temperatur. Energinasjonen Norge har energikilder så det holder, men har et kraftunderskudd som begynner å bli dramatisk.

Kundene har merket det. Prisene vi så i vinter, vil komme igjen. De vil bli høyere, og til slutt vil en videreføring av Regjeringens manglende energipolitikk føre til at olje- og energiministeren må innføre rasjonering, ikke bare for industrien, som i vinter, men også for privathusholdninger.

Situasjonen i vinter var dramatisk. Norge ble delt opp i fire prisområder. Prisene ble skyhøye. Mange maktet ikke å betale strømregningen, og industrien ble oppfordret av statsråden til å stenge ned produksjonen. Arbeidsfolk ble kastet på dør, uten reell rett på ledighetstrygd.

Vil Sauda-utbyggingen løse dette problemet? Nei, ikke alene. Men hvert vedtak som fattes, har en betydning for energisituasjonen. Arbeiderpartiet tar situasjonen vi er oppe i, på alvor. I mars ble vi nedstemt av regjeringspartiene sammen med SV da vi ville ta gassen i bruk i Norge. I dag blir vi sannsynligvis nedstemt av de samme når det gjelder Sauda-utbyggingen. Det er beklagelig, men slik er det. En mer misforstått miljøpolitikk skal man også lete lenge etter, dersom den finnes i det hele tatt.

Jeg forstår ikke at det er bedre å importere kullkraft, enn det er å utnytte tyngdekraften knyttet til vannet vårt. Jeg forstår ikke at det er bedre å øke importen av atomkraft og dermed øke utslippene fra Sellafield, enn det er å satse på egne vann- og gassressurser. Jeg forstår ikke at det er mer fornuftig å importere sterkt forurensende energi fra våre naboland, enn det er å benytte seg av egne ressurser for verdiskaping, som er mye bedre for miljøet.

Arbeiderpartiet ville ha en større utbygging enn det det ser ut til at vi får flertall for. Vi beklager at det ikke var mulig for Høyre å følge opp sine løfter om utbygging, slik som det har kommet fram gjennom media. Men slik er det. Høyre vinner privatiseringsdebattene i Regjeringen, mens Kristelig Folkeparti og Venstre vinner energipolitikken.

Arbeiderpartiet vil i dag sikre at det i det hele tatt blir en utbygging i Saudafjellene. Det er jeg glad for, og det er jeg stolt over. Det er et bidrag for et bedre miljø globalt.

Til slutt vil jeg igjen utfordre Sosialistisk Venstreparti: Hvor vil partiet finne nesten 1 TW til en lavere pris – og som er mer miljøvennlig – enn gjennom Sauda-utbyggingen? Hvorfor ikke være åpen og fortelle det norske folk at SV ikke har noen politikk som vil føre til lavere energipriser?

Leif Frode Onarheim (H): Norge er en stor energinasjon. Vi har i et hundreårsperspektiv hatt store ressurser av den reneste fornybare energikilde, vannkraft. Utbygging av vannkraften har vært en vesentlig drivkraft i vår industrielle utvikling. I de siste tiårene har vi også blitt en stor olje- og gassnasjon. Naturen har vært god mot oss. Når vi i dette perspektiv møter politikere og næringslivsfolk fra andre land og forteller at vi sist vinter har hatt tilløp til strømmangel, og derav kraftige prishopp, ser de på oss med vantro. At et land med slike rike energiressurser kommer i nærheten av rasjonering av strøm, nekter de å tro!

Hva sier dette oss? Jo, at vi ennå ikke har maktet å etablere en plattform for energinasjonen Norge, hvor vi ikke bare leverer olje og gass til Kontinentet, men også sørger for å ta energiressursene i bruk innenlands på en god og bærekraftig måte. Vi har også på energiområdet fulgt opp norsk tradisjon med å eksportere råvaren, med den følge at vi i stor utstrekning går glipp av den store verdiskaping som videreforedling gir på de fleste områder. Jeg er glad for at Regjeringen har tatt sikte på at vi skal gjøre noe med dette.

Jeg tror de aller fleste i denne sal er enige i at det ikke er hensiktsmessig, og heller ikke i pakt med god generasjonstenkning, å bygge ut våre gjenværende urørte fossefall. Uenigheten mellom de politiske partier går mer på i hvilken grad oppgradering og utvidelse av allerede eksisterende kraftutbyggingsområder bør gjennomføres. Sauda er et slikt prosjekt. Området er allerede i stor grad utbygd, men det ligger likevel betydelige potensielle kraftmengder som kan hentes ut ved opprustning og en videre, relativ skånsom utbygging.

Det kan sies mye om politiske prosesser i slike prosjekter, og det gjøres det også, men at utredningene er grundige, kan ingen trekke i tvil.

Utbygger lanserer sine utbyggingsplaner hvor også hensyn til miljø og sannsynlighet for å få aksept, må være tungtveiende. Samfunnets viktigste faglige instans, NVE, vurderer søknaden ut fra de ulike sider og kommer med sin anbefaling, ofte redusert utbygging i forhold til ønsket fra utbygger. Departementet går videre grundig inn i søknaden og innstillingen, og har i dette tilfellet ytterligere halvert NVEs anbefaling. Og energi- og miljøkomiteen har drøftet og fundert på denne saken i lang tid, med ikke ubetydelig påvirkning utenfra både av utbyggingstilhengere og -motstandere.

Når jeg blir spurt om hva jeg egentlig mener i dette vanskelige avveiningsspørsmål, så holder jeg fast på at «sannheten er ikke noe dårlig alternativ». Det er ingen grunn til å legge skjul på at Høyres fraksjon i komiteen synes det var grunnlag for en noe større utbygging i Sauda enn det departementet la opp til. Vi mente at med små miljøbelastninger kunne vi øke kraftmengden ikke ubetydelig.

I energi- og industripolitikk tror jeg det er viktig, som i utenrikspolitikken, at det etableres så robuste flertall som mulig. Det var grunnen til at en samlet regjeringsfraksjon i komiteen tidlig besluttet å søke flertall sammen med Arbeiderpartiet. Men de øvrige regjeringspartier har et annet syn i slike spørsmål, og da det etter hvert ble klart at Regjeringen ville få subsidiær støtte til sitt forslag, var det ikke grunnlag for å forhandle. Det er det som kalles «magaplask» – jeg kan leve godt med det. Jeg har imidlertid lyst til å si at våre samtaler med Arbeiderpartiet var konstruktive og ble ført i en positiv tone.

Det er gledelig at Regjeringens forslag i dag blir vedtatt her i Stortinget, et forslag som gir tett opp mot 500 GWh. Det kan hevdes at dette alene ikke bidrar så mye til å rette opp den underbalanse vi har i Norge mellom tilbud og etterspørsel. Likevel er det bra at det har blitt flertall for en miljømessig tilfredsstillende utbygging. Noen ville ha mindre, noen ville ha mer. Det er noe av politikkens natur at det må finnes kompromisser mellom ulike syn, og jeg nekter i og for seg bare å være postekspeditør for det som kommer. Jeg vil også gjerne vurdere det på eget grunnlag.

Et markedsbasert system krever at økt etterspørsel kan balanseres med økt tilbud. Det nordiske marked har virket bra i den situasjonen vi har vært oppe i, selv om det er ønskelig at vi blir mindre avhengig av nedbør. Vi bør altså satse betydelig på andre energikilder, etablere bedre kabelforbindelse til Europa, samtidig som energisparing stimuleres.

På ett punkt er jeg enig med SV i denne saken, og det er at innenfor byggebransjen er det mange muligheter, og dem bør vi etter hvert begynne å realisere.

I de to Dokument nr. 8-forslagene som vi behandler samtidig med Sauda-utbyggingen, er forslagsstillerne opptatt av å sikre krafttilgang og å sikre økt vannkraftproduksjon. Jeg er enig i at vi må gjøre det enklere å bygge ut småkraftverk, oppruste gamle ineffektive kraftanlegg, etc. Men det viktigste er at vi sørger for større tilgang til annen energi, samtidig som vi fortsetter satsingen på en mer effektiv bruk av energien. Dette betyr bl.a. at vi bør ta naturgassen i bruk. Bygging av gasskraftverk der de kan bli mest lønnsomme, bør drøftes med utbyggere. Alle innspill som kan føre oss nærmere en løsning på CO2-problemene med gasskraft, bør stimuleres. Der bør vi kanskje være mer aktive.

Vi har et enormt potensial for å bli en energistormakt. Men vi må ville det, og vi må sørge for gode rammebetingelser. Bedriftene må oppfordres til å satse. Det ligger store utfordringer foran oss om vi skal lykkes.

Øyvind Korsberg (FrP): Etter å ha hørt på debatten så langt, ser jeg mørkt på framtiden, og som vanlig er det det norske folk som får regningen for det som her blir vedtatt.

Gjennom mange år har det vært en naturlig og jevn økning av kraftforbruket, samtidig som Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV aktivt har hindret at det har vært tilsvarende økning i produksjonen.

Fremskrittspartiet har gjennom mange år advart om at en slik situasjon ville oppstå dersom man ikke tok de nødvendige politiske grep for å få orden på den norske og nordiske kraftbalansen. Til tross for disse gjentatte advarslene har mange regjeringer og stortingsflertall vendt det døve øret til og gått mot eller kraftig redusert samtlige kraftutbyggingsprosjekt de senere år. I tillegg har stortingsflertallet med Arbeiderpartiet i spissen sørget for å ha et særnorsk utslippskrav med hensyn til såkalte klimagasser, noe som medfører en effektiv stopper for bygging av gasskraftverk. Arbeiderpartiet skal imidlertid ha ros for at de er så ærlige at de skriver det i sine merknader i innstillingen til Sauda-saken. Når representanten Rolf Terje Klungland sier at Arbeiderpartiet «ville ta gassen i bruk», må han samtidig si at han ikke vil det skal være CO2 -utslipp. Og da er det dessverre urealistisk, med den teknologien man har i dag og i de kommende år.

Ofte har det vært symbolpolitiske argumenter som har vært brukt mot kraftutbyggingen de senere år, uten at verdien av ny, ren kraft på en seriøs måte har blitt vurdert opp mot det som ofte har vært minimale naturinngrep. At den kraften man har latt være å bygge ut, istedenfor blir importert fra kull- eller atomkraftverk, bryr de andre partiene seg ikke en døyt om.

Vinterens krise i kraftmarkedet gjør at Fremskrittspartiet nå tror – eller i hvert fall håper – at flere av Stortingets utbyggingsmotstadere, spesielt med Arbeiderpartiet i spissen, har skjønt alvoret i situasjonen og forhåpentligvis endrer syn. Men etter å ha hørt debatten så langt, tror jeg dessverre ikke at det er tilfellet.

Siden det er det norske folk som må blø økonomisk for de skyhøye strømprisene som Arbeiderpartiet og stortingsflertallet har sørget for, fremmer vi derfor forslag om at tidligere avslåtte utbyggingssøknader må vurderes på nytt. Saltfjellet/Svartisen-utbyggingen, som ble avslått i sin helhet, og Øvre Otta, som ble bortimot halvert, er noen eksempler på slike prosjekter.

Forbrukerne har på kort sikt få muligheter til å tilpasse seg andre energikilder. Dette er i stor grad et resultat av politiske veivalg. En økt fleksibilitet ved økt bruk av naturgass, fyringsolje, fjernvarme o.l. er ønskelig, men det vil ta lang tid og kreve store investeringer. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette både for å øke produksjonen og også for at nettselskapene kan sikre forsyningssikkerheten. Forsyningssikkerheten må bli bedre, noe som vi har tatt til orde for gjennom de to Dokument nr. 8-forslagene som følger denne saken. Vi håper at flertallet tar dette innover seg og vil stemme for disse forslagene, selv om det ikke ser slik ut så langt.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): På fredag tok jeg farvel med Lingvangfossen. Det var en sterk opplevelse å stå der i fossebulderet, mens klærne ble dusjet søkkblaute av den utemmede fossen. Samtidig var det sørgelig – det var sørgelig - å vite at fossen som kaster seg ned fra fjellet og ned i fjorden, snart skal legges i rør. Det vil flertallet i denne salen vedta i dag. Slik frarøves alle de som ennå ikke har fått se denne fossen – og kommende generasjoner – muligheten til denne opplevelsen.

Da jeg var der, klatret jeg helt ned til elva og drakk av vannet. Hvor mange av representantene som skal stemme for å legge denne fossen i rør, har gjort det samme? Har de kjent smaken av utemmet natur? Og jeg har lyst til å spørre representanten Konglevoll hvordan hun etter denne turen kan stemme for å legge denne fossen i rør, for det er jo det Regjeringens forslag, som Arbeiderpartiet subsidiært vil stemme for, innebærer. På den annen side, om nederlagene for miljøvernerne i Arbeiderpartiet blir for mange, så vet jeg om en løsning – basert på egne erfaringer – som jeg trygt kan anbefale!

Som så mange ganger tidligere har verneverdien i denne saken måttet vike for hensynet til økt kraftproduksjon. Verken Sem-erklæringen eller tidligere statsminister Jens Stoltenbergs forsikringer om at epoken med de store vannkraftutbygginger er over, viste seg å være verdt papiret det var skrevet på.

På avskjedsturen til Lingvangfossen uttalte Arbeiderpartiets fylkesordførerkandidat i Rogaland, Eirin Sund, at hun ved neste korsvei ville stå på fra første dag av for å forhindre at flere vassdrag blir bygd ut. Jeg har lyst til å spørre om Arbeiderpartiet er enig med sin fylkesordførerkandidat i Rogaland: Er det slik at det nå i alle fall skal være slutt på de store vassdragsutbyggingene, og at Sauda er kraftsosialismens siste desperate krampetrekning? For øvrig kan jeg gjerne innrømme at ordet sosialisme her er noe malplassert: Overskuddet fra Sauda vil gå rett i lommene på amerikanske kapitalister!

Vi har fortsatt noen flotte vassdrag igjen, som foreløpig ikke er vernet. Vefsna i Nordland er ett av disse. Kan Arbeiderpartiet love å holde fingrene av fatet når det gjelder kraftutbygging i Vefsna? Kan vi få bevare Vefsna for våre barn og vår barnebarn?

Lingvangfossen i Suldal blir snart til Lingvangbekken. Den samme skjebnen skal Tengesdalsvassdraget lide, sammen med Maldalselva og Sagelva i Sauda. Selv om Regjeringen kunne fått flertall sammen med SV for å begrense seg til en opprusting av allerede berørte områder, valgte allikevel Kristelig Folkeparti-statsråden Einar Steensnæs å overse de grundig dokumenterte verneverdiene og overse behovet for å bevare den fantastiske naturen i Rogaland – hans eget hjemfylke.

Jeg håper at gangsynet snart kommer tilbake, og at han nå kan berolige oss med at Vefsna i alle fall fortsatt skal få leve.

Statsråd Einar Steensnæs: Stortinget skal i dag både gi samtykke til ny konsesjon for fortsatt regulering av Storelvvassdraget og tillatelse for ytterligere kraftutbygging i Saudafjellene.

Ved å kombinere en nødvendig opprusting av de gamle kraftverkene med en moderat utvidelse får vi nå mer fornybar kraft, der Regjeringen har vektlagt viktige miljø- og naturvernhensyn. Regjeringen har også lagt vekt på lokalsamfunnets og regionens sterke ønske om en utbygging i Sauda. Men det har vært viktig for Regjeringen å ta de nødvendige hensyn til vesentlige natur- og miljøinteresser.

Det har vært mye engasjement i denne saken, også i denne salen, har jeg registrert, men når støvet legger seg, står faktisk Regjeringens forslag som det eneste som kan få samlet flertall. Det er jeg meget tilfreds med. Det viser at Regjeringen har lagt fram et balansert, godt forslag.

Vi har opplevd en vinter med en meget stram kraftbalanse, som førte til perioder med svært høye priser. Med en kraftforsyning som helt ut er basert på nedbør, vil vi fra år til annet oppleve slike situasjoner i tørrår. Regjeringens mål er å sikre kraftforsyningen, slik at det er nok energi i markedet til akseptable priser.

Regjeringen legger opp til at det tas nye grep i energipolitikken. Vi må bli mindre avhengig av vannkraften og introdusere nye energikilder. Vi må dessuten gå bort fra en politikk der vi ensidig forsøker å bygge oss bort fra forbruksveksten. Vi må dempe veksten og få fortgang i energiomleggingen.

Vannkraften vil likevel være vår viktigste miljøvennlige energikilde. Vannkraft i form av mikro-, mini- og småkraftverk vil også kunne gi et betydelig tilskudd av ny kraft. Det er dessuten fortsatt mulig å få en god del mer kraft ut av vannkraftverkene våre ved hjelp av opprustinger og utvidelser uten uakseptable negative miljøvirkninger.

I Sem-erklæringen går regjeringspartiene inn for at eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre. En helt nødvendig opprusting kan her kombineres med utvidelser uten for store miljøkonsekvenser for å sikre en god ressursutnyttelse. Saudaprosjektet er et godt eksempel. Det vil gi økt kraftproduksjon samtidig som det bedrer den vanskelige effektsituasjonen i denne regionen.

Regjeringen har valgt å ta ut den såkalte nordoverføringen i sin helhet. Vi unngår dermed inngrep i nærheten av Åkrafjorden og Langfossen. Regjeringen valgte også å si nei til overføringen av Åbødalsvassdraget på grunn av dette områdets miljøkvaliteter og betydningen for friluftsopplevelser.

Et mindretall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ønsker en langt større utbygging enn det Regjeringen har foreslått. Begge partiene ønsker å ta inn nordoverføringen. Jeg er noe forundret over Arbeiderpartiets helomvending i denne saken, der partiledelsen uttalte seg svært avvisende til NVEs innstilling straks den forelå. I dag fremmer altså Arbeiderpartiet et forslag som ligger svært tett opp til den samme innstillingen. Jeg er likevel glad for at Arbeiderpartiet har funnet å kunne støtte Regjeringens forslag subsidiært.

Forslaget til konsesjonsvilkår ivaretar viktige miljøhensyn knyttet til de nye overføringene. Regjeringen har lagt vekt på å ta hensyn til landskapsbildet sett fra Hylsfjorden gjennom minstevannføringer og restvannføring. Det er foreslått en god minstevannføring både i Lingvangelva og i Tengesdalselva, som gjør at bl.a. Lingvangfossen fremdeles vil være et flott syn for øyet. Storelva i Sauda vil i tillegg få en betydelig minstevannføring, som gjør at det igjen blir vann i et elveleie som har vært tørrlagt i over 80 år. Dette vil gi mulighet for fiskeoppgang i vassdraget. Skaulenområdet, som er viktig i friluftssammenheng, vil ikke bli berørt.

Det har som sagt vært et stort lokalt engasjement for å få til en utbygging i Saudafjellene. Regjeringen har lyttet til disse signalene. Jeg er glad for å kunne tilrå en utbyggingsløsning som bidrar til økte inntekter til kommunene, flere arbeidsplasser i byggeperioden og sikring av eksisterende industriarbeidsplasser i regionen som er avhengige av sikker kraftforsyning. Samtidig mener jeg at vi har tatt hensyn til viktige miljø- og naturverninteresser i området.

Dette prosjektet vil være en positiv stimulans for hele regionen. Jeg håper derfor at denne utbyggingen kan komme raskt i gang.

La meg så avslutningsvis bare kort kommentere to forslag som ble lagt fram ved møtets begynnelse, ett fra Arbeiderpartiet ved Sylvia Brustad og ett fra Fremskrittspartiet ved Øyvind Vaksdal. Det er forslag om næringsfond, statlige eller ikke statlige, som kompensasjon for at det ikke blir full utbygging i tråd med NVEs innstilling. Disse forslagene innfører i så fall et helt nytt prinsipp i slike saker. Jeg har stor forståelse for ønsket om et størst mulig fond lokalt til de formål som er nevnt. Men det vil bryte med etablert praksis og gi ganske uheldige signaler dersom en redusert utbygging skulle pålegge staten å utbetale et ubeskåret næringsfond, når prosjektet reduseres i tråd med Stortingets innstilling. Det korrekte vil nå fra Stortingets side være å avvente og vise til de forhandlinger som skal foregå mellom AS Saudafaldene og de berørte kommunene om størrelsen på næringsfondet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sylvia Brustad (A): Først vil jeg gjøre statsråden oppmerksom på at vårt forslag ikke er innføring av ny praksis. Det står ikke noe der om statlig finansiering. Derfor er det ikke riktig, det som statsråden nå sa. For det andre er ikke denne saken en helomvending fra Arbeiderpartiets side, men vi ønsker å ta kraftsituasjonen og de uakseptabelt høye strømprisene på alvor. Vi ønsker også å ta sysselsettingssituasjonen på alvor, ikke minst den som er i Sauda og i nærområdene der.

For oss virker det ikke som om statsråden tar dette innover seg. Det er faktisk slik at det er Kristelig Folkeparti og Venstre som i dag sørger for at vi ikke får mer utbygging enn det det blir i Sauda.

Min påstand er at jeg ikke kjenner til mange prosjekter som gir så mye fornybar energi med så få naturinngrep som tilfellet faktisk vil være i Sauda. Derfor mener vi at dette er et miljøvennlig prosjekt, som også gir oss mye annet. Hvis statsråden er enig i denne påstanden, hvorfor mener han da det er galt med en enda større utbygging enn det Regjeringa har foreslått?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder næringsfondet, er jeg glad for den avklaringen som Sylvia Brustad nå gav. Men jeg vil vise til side 5 i innstillingen, der Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet uttaler følgende:

«Disse medlemmer mener derfor at veien må finansieres på andre måter og at staten også må bidra til dette.»

Dette er knyttet til fondet og diskusjonen om fondets innretning. Dessverre er det også slik at selv om ikke staten skulle bidra, ville det være i strid med gjeldende praksis at Stortinget legger føringer i de forhandlinger som nå skal foregå mellom utbygger og de berørte kommuner.

Så er jeg glad for at det blir utbygging. Det er Regjeringens balanserte forslag som gjør dette mulig. Når representanten Sylvia Brustad spør om hvorfor en større utbygging ikke vil være mulig, og om ikke også statsråden er enig i at dette ville kunne realiseres, vil jeg anbefale at representanten Brustad spør sine egne representanter, for det er vel riktig at det er flertallet i Arbeiderpartiets stortingsgruppe som går inn for dette utvidede forslaget.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg ble ikke særlig overrasket da statsråden like før påske la fram Regjeringens innstilling i Sauda-saken, der han foreslo en halvert utbygging, til tross for at han fra denne talerstol i dag sier i sitt innlegg at han er for utvidelser og opprusting av eksisterende kraftverk. Dette viser at Regjeringen gjør bortimot hva som helst for å hindre produksjonsøkning av kraft, basert både på vann og gass. Samtidig prøver man å innbille det norske folk det stikk motsatte.

Statsråden uttalte i fjor vinter at man i Norge burde ha som målsetting å bli nettoeksportør av kraft. Dette er selvfølgelig en god idé, men det er jo en umulighet så lenge man hindrer produksjonsøkning. Vil statsråden gjøre rede for om han fortsatt har denne målsettingen, og eventuelt hvilket tidsperspektiv han ser dette i?

Statsråd Einar Steensnæs: Norge, med sine enorme ressurser både når det gjelder vannkraft, vindkraft, bioenergi og gass, bør ikke ta sikte på noe mindre enn å være en stor energiprodusent. I dag er oppgaven først og fremst å sørge for en tilstrekkelig energibalanse i det nordiske markedet, også i forhold til at vi har flaskehalser i det norske markedet.

Jeg har varslet Stortinget om at det vil komme en stortingsmelding om forsyningssikkerhet, der ulike initiativ vil bli tatt. Der må vi også se på kraftnæringens rammevilkår, investeringsincentiver. Vi må se på forenklinger i kraftskattesystemet. Det er vi i full gang med, i flere departementer for øvrig. Vi vil også foreslå å heve nedre grense når det gjelder naturressursskatt og grunnrenteskatt, slik at det kan bety at kraftverk under 5 MW kan slippe å bli lignet for naturressursskatt og grunnrenteskatt. Det vil kunne utløse veldig interessante småskala vannkraftutbygginger som det er mulig å kombinere med viktige miljøhensyn.

Hallgeir H. Langeland (SV): Statsminister Bondevik var i Politisk kvarter i dag tidleg og snakka om forskjellige ting, m.a. ønsket om eit nærare samarbeid med Arbeidarpartiet fordi det blir meir føreseieleg. No har jo Regjeringa i ein del miljøsaker samarbeidd med SV, m.a. i samband med gassmeldinga og i klimapolitikken. Men i dag ser ein kanskje ein ny trend, der Arbeidarpartiet og regjeringspartia går saman om å byggja ned flotte fossar i Rogaland.

Mitt første spørsmål er: Er det slik å forstå no at Regjeringa i sterkare grad ønskjer å samarbeida med Arbeidarpartiet i energipolitikken? Det vil i så tilfelle vera eit signal både til miljørørsla, turistforeiningane og ungdomspartia – i alle parti – om at dei må starta ei mobilisering. Mitt spørsmål er altså: Er det det me no ser tendensen til?

Statsråd Einar Steensnæs: Først har jeg lyst til å si at Regjeringen har i ulike saker den senere tid hatt veldig gode erfaringer med å samarbeide med SV. Det skal de ha.

Når det gjelder miljø- og energipolitikk, var vel kanskje gassmeldingen den viktigste saken for Regjeringen. Der hadde vi et konstruktivt, godt samarbeid, og vi mener at vi gjennom det fikk innfaset de ulike initiativene på en veldig realistisk, god måte. Vi er fremdeles fra Regjeringens side innstilt på å samarbeide med SV, ikke bare i energi- og miljøsaker, men i alle saker hvor vi kan finne en felles plattform.

Når det gjelder Sauda-utbyggingen, var dette noe annerledes, rett og slett fordi SV var veldig tydelige på – det har også Hallgeir H. Langeland vært – at de ikke ønsket utbygging. Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ønsket utbygging, derfor var det naturlig for oss å henvende oss til Arbeiderpartiet. I tillegg hadde Arbeiderpartiets leder sagt at de så det slik at de store vannkraftutbyggingers tid var forbi. Derfor var det i samsvar med Sem-erklæringen, og skulle således danne et godt grunnlag for et samarbeid. Så langt kom vi ikke, men at Arbeiderpartiet subsidiært støtter det, bekrefter at vi i denne saken lå (presidenten klubber) nærmest Arbeiderpartiet.

Rolf Terje Klungland (A): La meg gjøre oppmerksom på at det var to representanter i Arbeiderpartiets gruppe som stemte for Regjeringens forslag – to av 43.

Det er skuffende at olje- og energiministeren ikke ser forskjellen på GWh og miljøinngrep når han angriper Arbeiderpartiet i forhold til utbyggingen i dag. I så tilfelle, hvis statsråden ikke ser den forskjellen, vil jeg minne ham om at han i dag går inn for en Alta-utbygging. Det må bli slutt på symbolene i energispørsmålet. Situasjonen er altfor alvorlig i forhold til det. Mener statsråden at Alta-utbyggingen og det han nå får flertall for i dag, kan sidestilles?

Jeg har også lyst til å si at når det gjelder vei og næringsfond, er det to forskjellige saker. En trenger ikke bruke næringsfond for å bygge vei, men en bør se på et næringsfond, f.eks. som det ble gjort i forbindelse Otra-utbyggingen.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har ikke til hensikt å sammenligne Sauda-prosjektet med andre utbygginger, f.eks. Alta-utbyggingen. I ettertidens lys har noen og enhver kommet til en annen konklusjon når det gjelder Alta. Jeg har lagt merke til at bl.a. Gro Harlem Brundtland har uttalt seg kritisk i forhold til den beslutning som ble tatt. Men det er fortiden – jeg vil heller se framover.

Jeg har på ingen måte angrepet Arbeiderpartiet i dag. Jeg har sagt at jeg var forundret over helomvendingen, og det må det være tillatt å si, når jeg i radiodebatt med Arbeiderpartiets leder, Jens Stoltenberg, fikk sterk kritikk for at jeg var uklar, og for at jeg gikk mot NVEs innstilling. Jens Stoltenberg var klokkeklar i NRKs Dagsnytt Atten på at Arbeiderpartiet ville gå mot NVEs innstilling. Nå legger de seg tett opptil den samme innstillingen, og det var der jeg mente at Arbeiderpartiet gjorde en helomvending. Jeg er likevel godt fornøyd med – for at det skal være helt klart – at Arbeiderpartiet nå i dag subsidiært støtter dette godt balanserte forslaget fra Regjeringen.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Representanten Bror Yngve Rahm sa i sitt svar på min tidligere replikk at dette burde vært rettet til statsråd Einar Steensnæs. Og den oppfordringen akter jeg å følge opp.

Det er for meg et stort paradoks at statsråden tilsynelatende ikke er opptatt av den praktfulle naturen i Rogaland, som han nå vil bygge ned ved å legge disse fire vassdragene i rør. Jeg kunne godt tenkt meg å få en utdypning av verdien av det som står i Sem-erklæringen, om at epoken med de store vannkraftutbyggingene er over. Det er ikke noe godt argument at Arbeiderpartiets tidligere statsministers ord – om akkurat det samme – og Regjeringens erklæring er sammenfallende. Det er ikke noe argument for at man skal gå inn for en stor vannkraftutbygging.

Spørsmålet er: Hva med de gjenstående vassdragene, hva med eksempelvis Vefsna i Nordland – betyr det nå at epoken virkelig er over når disse elvene er lagt i rør?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er glad for at representanten Ingvild Vaggen Malvik har fått se noe av den storslåtte naturen i Rogaland. Hun har drukket av Lingvangelva, skjønner jeg. Jeg har selv vært der, og jeg tror jeg tør si jeg er den i salen som kjenner den naturen best. Sammen med Hallgeir Langeland og noen andre har jeg fotgått Skaulen – fem timer opp og fire timer ned. Jeg har også gått på ski, og jeg kjenner dette terrenget veldig godt. Og jeg innrømmer at det har vært en vanskelig sak for meg som olje- og energiminister. Det er store, viktige naturvernverdier det dreier seg om. Men i dette tilfellet har vi foreslått en utbygging der jeg mener det er viktig å prioritere mellom de brede, store folkelige interessene og de interesser som knytter seg til de nevnte vassdrag, som har en stor verdi, men som likevel ikke har den samme brede folkelige oppmerksomheten.

Når det gjelder de gjenstående vannkraftprosjektene og fossefallene, er det selvfølgelig uansvarlig av meg i det hele tatt å begynne å antyde noe der, men jeg kan love Stortinget og representanten Vaggen Malvik én ting: Dette vil få Regjeringens store oppmerksomhet. Vi vil ha en høy terskel for å bygge ut nye store vannkraftanlegg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tore Nordtun (A): På mange måter står vi i dag overfor en klassisk debatt. Det er fullstendig enighet om at vi skal drive med opprustning av vannkraft, og vi skal prøve å få mest mulig ut av det, ut fra den situasjonen som Norge er i i dag. Da er spørsmålet hva som blir berørt her, og hva som er utvidelsen. Det sentrale punkt videre er selvfølgelig: Kan man samtidig ta vare på det biologiske mangfoldet, og kan vi ta vare på opplevelsesverdiene?

Jeg vil si at Sauda på mange måter er et annerledes prosjekt enn det man har hatt før. Jeg ønsker at man skal sette seg grundig inn i dette prosjektet før man egentlig trekker konklusjonene så bastant, og bl.a. snakker om stor vannkraftutbygging. Hvis man ser på Sauda-utbyggingen, skal mesteparten gå i tunneler. Man skal riktignok føre vannet i en annen retning, og man skal også ha vannføring i fossene som er der i dag, men en mindre vannføring til visse tider på året. Det er slik konsesjonen foreligger, og det må man ta til etterretning. Mange sier at dette ikke er riktig, men jeg ønsker at folk skal gå oppe i Skaulen-området etterpå. Skaulen-området blir overhodet ikke berørt, for det skal være tunneler under. Jeg har snakket med mange Sauda-boere som er umåtelig glade for at Storelva, som mest har vært tørrlagt nå i mangfoldige år, og som går gjennom Sauda, nå skal oppstå som en skikkelig god elv og med ny fisk i elven. Derfor har denne utbyggingen andre ingredienser i seg, og at meningene var så bastante i den ene eller andre retningen, finner jeg meget merkelig.

Så hører jeg i innlegg etter innlegg i salen at man snakker om vannkraft som – unnskyld, president – en forbannelse for landet. Hva er det som har reist landet etter krigen, bygd industri, skapt sysselsetting og fått velferdssamfunnet vårt på plass? Jo, det er vannkraftutbyggingen. Hva er det som skjer i Sauda-samfunnet i dag, og som deler av Stortinget setter helt ut av system? Jo, det er at det er to fylkeskommuner, det er mange kommuner i regionen, næringsliv osv., som sier utvetydig ja til denne utbyggingen, i større skala enn Regjeringen har lagt opp til. Betyr dette ingenting? For oss i Arbeiderpartiet betyr dette noe, for vi vil være med og bygge videre et samfunn der inne.

Så sier man at dette er en stor utbygging, som jeg tidligere var inne på. Vi som kommer fra området, vet litt om utbygginger. Vi vet om Røldal–Suldal, vi vet om Ulla–Førre – store utbygginger. Har dette vært en ulykke for området og for landet? Kan ikke folk gå i disse områdene i det hele tatt nå? Er det svart og nedlagt og ødelagte områder? Overhodet ikke. Folk har vært og er glade for disse utbyggingene. Det har gitt oss adgang til og tilgang til naturen på en helt annen måte, og den utbyggingsfilosofi som har ligger der, har vært til berikelse. Jeg synes vi skal ha dette med oss i debattene våre.

Så snakker man her om at man skal bruke mindre energi, og man skal ikke tilføre industrien osv. energi. Norsk industripolitikk står, med den regjeringen vi har nå, på stedet hvil. Vi tar jo heller ikke energiproduksjon innenfor gass i bruk i Norge. Så skal vi legge en stor kabel fra Vestlandet, også fra Rogaland, og til Storbritannia for å importere tilbake en energi som vi har eksportert – for å fyre opp gasskraftverkene! Og så går Regjeringen og de andre partiene imot å tilføre Grenlandsområdet og Trondheimsområdet, industriområdene i landet vårt, gass.

Og så sier man at man skal bygge 500 vindmøller, men man har ikke tatt stilling til hvor de skal være hen. Jeg kan love mine gode kolleger at det også vil bli protester på dette området. Vi må ta politiske grep som også viser framtiden i vår store energinasjon, vi må legge industripolitikken på plass, slik at det kan bli arbeidsplasser og velferd for folk flest – og det har vært en velsignelse så langt for nasjonen vår. Nye grep må tas, det er helt klart.

Jeg skal bare avslutte med å si én ting. Denne vannkraftutbyggingen er også annerledes på ett område til, den er reversibel. Og hvis det skulle være slik at vi skulle komme til den tanken at dette vil man ikke ha om 20 år, kan man ta vekk kulvertene. Denne utbyggingen er reversibel, som jeg har vist til.

Finn Martin Vallersnes (H): Dette har i sannhet vært en sak under lang forberedelse gjennom mange år, og alle, også lokalt og regionalt, har vært enige om flere ting, bl.a. nytten av oppgradering av anleggene i Sauda og verdien for Sauda-samfunnet i både anleggs- og driftsperioden, samt at en eller annen grad av nyutbygging ville være nyttig for energitilgangen i landet og i regionen, og for økonomien i oppgraderingsprosjektet. Graden av nyutbygging skal så balanseres mot nødvendig og ønsket vern. De ulike forslag til utbyggingsgrad i Sauda reflekterer jo hvor vanskelig det er å definere en slik balanse, men jeg er iallfall fornøyd med å være medlem av et parti som tar den oppgaven å finne en slik balanse og ikke legger seg på ekstreme løsninger.

For min del er jeg også tilfreds med at en på et tidlig tidspunkt i saksutviklingen trakk ut nordoverføringen med Langfossen til Åkrafjorden, et av landets største gjenværende urørte vannfall, lett tilgjengelig og synlig for alle som ferdes langs Åkrafjorden og E134, og etter min mening en del av sjelen til folket på Haugalandet. Blant annet med tanke på Langfossen må det være viktig å følge opp etter denne utbyggingssaken med at de vassdragene som nå ikke er medtatt, blir tatt med for vurdering om fullt vern ved neste rullering av verneplanen for norske vassdrag.

Selv om Sauda-utbyggingen er et beskjedent tilskudd til den nasjonale energibalansen og neppe på kort sikt endrer elektrisitetsprisen, har det for lokale og regionale interesser komplisert saken at en har et energiunderskudd – eller egentlig et effektunderskudd – på Haugalandet. Det fremkommer da også i innstillingen, hvor komiteens flertall skriver at en

«er kjent med den vanskelige effektsituasjonen i denne regionen, noe som bl.a. medfører at Statnett har inngått avtaler med kraftintensiv industri om utkobling i vanskelige perioder.

En slik situasjon er etter flertallets mening uholdbar, og må rettes opp snarest mulig».

Haugalandet og Sunnhordland er et av landets tyngste industriområder, og eksempler på hva effektunderskuddet kan føre til, er at det vil ramme særlig drift, modernisering og ikke minst videre utvikling av Hydro Aluminiums anlegg på Karmøy. Jeg legger derfor også særlig vekt på komitemerknaden fra Høyre og Kristelig Folkeparti, hvor en

«viser til Regjeringens brede strategi for å styrke energiforsyningen, og å gjøre denne mindre væravhengig. Dette innebærer frigjøring gjennom sparing og nye fornybare energikilder, økt bruk av gass, bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftstruktur og å øke bruken av småkraftverk»,

og en kunne gjerne legge til: ytterligere forsering av enøkarbeidet.

Jeg håper derfor for min del at statsråden kan bekrefte at Regjeringen gjennom sine øvrige tiltak for energiforsyningen vil forhindre at effektunderskuddet i regionen blir flaskehalsen og den avgjørende faktor for industriens videre utvikling på Haugalandet.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Sauda er ein vakker stad inst inne i Saudafjorden. Spesielt fint er det om våren, når fjellet framleis er kvitt og fjorden blå og blank. Sauda er ein stad der folk vil bu dersom tilhøva elles vert lagde til rette for det. Ein viktig faktor for busetnad er der, som alle andre stader, at det er tilstrekkeleg med trygge og gode arbeidsplassar.

Det er m.a. dette det handlar om i dag. Det handlar om framtida til eit lite lokalsamfunn som sårt treng dei arbeidsplassane, dei inntektene og den vitamininnsprøytinga ei utbygging vil kunna gje.

Representanten Langeland sa i ein sluttkommentar i ein debatt me hadde i NRK Rogaland, at han var oppteken av å berga Sauda-naturen. Mitt svar var at eg var og er meir oppteken av å berga Sauda-samfunnet. I tillegg er det mi ekte overtyding at det er mogleg å kombinera opprusting og vidareutbygging av Storelvvassdraget og vidare kraftutbygging av Saudafjella med det å ta vare på Sauda-naturen. Samstundes vil opprustinga gje rein og fornybar kraft. Og skulle framtidige generasjonar koma fram til noko anna, er det både lov til og moglegheit for å snu.

Då spørsmål om utbygging eller vern i dette området vart handsama på byrjinga av 1990-talet, var eg ei av dei som tykte me måtte tenkja oss om før me bygde ut meir, særleg i Rogaland, som relativt sett er det fylket som har bygt ut mest vasskraft. Prosessen som førte fram til NVE sitt framlegg om utbygging, har vore lang og omfattande, og som politikarar i Rogaland har me vore involverte undervegs, mange gonger. Prosessen har overtydd meg om at utbygging er ynskjeleg

• fordi det skaffar sårt tiltrungen kraft, ikkje minst i regionen

• fordi denne krafta er rein og fornybar

• fordi det skaffar arbeidsplassar i eit område som er truga av fråflytting, og gjev lokal delfinansiering av ein viktig veg

• fordi det kan verka som ei positiv innsprøyting for lokalmiljøet

Samstundes tek det omsyn til naturen. Sjølvsagt gjer det det. Elles hadde ikkje lokale og regionale styresmakter gått inn for utbygging. Dei ville jo ikkje ha gått inn for ei rasering av den naturen fyrst og fremst dei sjølve skal nytta seg av.

Etter mi vurdering er NVE sitt alternativ eit godt alternativ. NVE har ikkje gått inn for full utbygging i høve til søknaden, Saltåna og Langfossen er tekne ut av prosjektet. Arbeidarpartiet sitt primære framlegg her i dag er å ta utgangspunkt i NVE si innstilling, men å ta ut Åbødalen. Det er eit framlegg saudabuane og dei som bur rundt dei, òg er godt tilfredse med. Ei slik utbygging er ei modernisering og utviding av eksisterande kraftverk, ikkje ei ny kraftutbygging. Slik er det i tråd med Arbeidarpartiet sin politikk. Eg trur ikkje at Jens Stoltenberg sitt kandidatur som statsminister er særleg svekt korkje i Sauda eller Suldal eller Odda eller Etne eller hjå andre som støttar den løysinga som er vår primære.

Vedtaket her i dag, som me støttar subsidiært, gjev berre halvparten så mykje kraft som NVE sitt alternativ. Det er eit nei takk til nærare 0,5 TWh rein, ny kraft. Det er å seia nei til mange arbeidsplassar, særleg på kort, men òg på lang sikt. Det er å seia nei til eit kraftig lokalt bidrag til vegen til Etne, eit anna tiltak som kunne ha auka lysta til og moglegheita for å bu og arbeida i Sauda. Og det er å overprøva lokale styresmakter. Eg må seia når eg høyrer statsråden her seia at han har lytta til lokale innspel, at han ikkje kan ha lytta mykje til dei lokalt valde representantane korkje i Odda eller Etne eller Sauda eller Suldal, heller ikkje til fylkeskommunen, heller ikkje til partane i arbeidslivet.

Eg vonar og trur at folk i Sauda og Suldal og desse andre kommunane som må leva med konsekvensane av vedtaket her i dag, vil merka seg kva som har skjedd i denne salen i dag. Ikkje berre handlar det om å gje dette området ei avgjerande handsrekning for at dei skal kunna utvikla seg vidare, det handlar òg om å ta lokaldemokratiet på alvor.

Eg vonar sjølvsagt at Sauda-samfunnet vil overleva dette noko puslete vedtaket som vert fatta i dag. Men eg er skuffa over at regjeringspartia ikkje eingong er villige til å bøta på skadane ved å gå inn for eit næringsfond, og ved å seia at vi må delfinansiera vegen med statlege midlar. Rein vasskraft er god miljøpolitikk. Det er òg god miljøpolitikk å ta vare på lokalsamfunn som Sauda – ein vakker stad inst inne i Saudafjorden.

Presidenten: Det begynner å bli en del representanter som tegner seg til treminuttersinnlegg. Presidenten vil bare gjøre oppmerksom på at det som skal sies i de 3 minuttene, bør være viktig. Det er et langt sakskart i dag.

Synnøve Konglevoll (A): Vi behandler i denne debatten tre saker samlet, og jeg vil gjerne starte mitt innlegg med å sitere fra innstillinga til et av de Dokument nr. 8-forslagene som vi behandler. Her sier komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet at

«potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger sett i forhold til verdien av å sikre de gjenværende naturområdene, gjør at epoken med nye store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag som står igjen, forbli urørt».

Jeg vil gjerne understreke dette i dag. Jeg synes det er gledelig – og viktig – at et så bredt flertall på Stortinget er enig om dette prinsippet. Men dessverre viser debatten her i dag at når det kommer til konkrete kraftutbygginger, er det ikke like enkelt å sette foten ned – det er ikke like enkelt å bli enige om hva som faktisk er ei stor vannkraftutbygging. Og vi kan selvsagt aldri lage noen fasit på et slikt spørsmål. Jeg mener likevel helt klart at det Stortinget kommer til å vedta i dag, er langt mer enn kun en opprustning og ei lita utviding.

Når vi diskuterer hva som er store og hva som er små vannkraftutbygginger, er jeg enig med dem som sier at vi ikke kan beregne det kun ut fra antall GWh, vi må også vurdere naturinngrepene. Og i det forslaget som Stortinget vil vedta i dag, er det tatt med fire vassdrag som i dag er helt uberørt: Maldalselva, Sagåna, Tengesdalselva og Lingvangelva. På fredag i forrige uke var jeg så heldig at jeg fikk delta på en tur som DNT arrangerte inn Hylsfjorden til Lingvangfossen. Lingvangfossen er ved siden av Månafossen Rogalands mektigste fossefall. I Verneplanutvalget gikk sju av åtte representanter inn for at Lingvangs- og Tengesdalsvassdraget skulle vernes, men fordi NVEs representant gikk imot, skjedde det dessverre ikke. Men i NOU-en fra 1991 ble det dokumentert at elva hadde meget stor verneverdi både i forhold til botanikk, kulturminneverdier og friluftsinteresser.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg skulle ønske at Stortinget og Regjeringa i samarbeid kunne reddet denne fossen. Vi kunne fått til det og samtidig fått ei utbygging som i GWh ville vært større enn det vi vedtar i dag, med utgangspunkt i det alternativet som DNT, Naturvernforbundet og Norges Jeger- og Fiskerforbund lanserte mens Stortinget hadde saken til behandling.

Realiteten i dag er at Regjeringa får sitt forslag igjennom. For så lenge Regjeringa står på sitt, blir det slik med den sammensetninga vi har i Stortinget i dag. SV vil alltid være klart for noe mindre, Fremskrittspartiet alltid klart for mest mulig. Arbeiderpartiet konkluderte etter to gruppemøter, og flertallet går inn for å ta inn nordoverføringen. Det er jeg uenig i. Så, etter samtaler med regjeringspartiene, besluttet vi at vi skulle støtte regjeringspartienes forslag subsidiært. Representanten Siri A. Meling, Høyres hovedtalsperson, sa at mange i salen ikke er fornøyd med det som salen vil vedta i dag. Det er riktig. Men for meg er det tross alt positivt at det ikke blir utbygging i Åbødalen eller i Etnefjellene. Dermed har Stortinget iallfall i sum satt bremsen på, og vi vedtar i dag ei utbygging på halvparten av det NVE foreslo.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingmar Ljones (KrF): Den første søknaden om vidare kraftutbygging i Saudafjella – såkalla Plan-97 – ville gitt ein årsproduksjon på 1 120 GWh. Ved behandlinga av søknaden rådde NVE til at Langfossen og Saltåna blei tekne ut av planen. Etter det ville årsproduksjonen bli 970 GWh.

Sjølv om Regjeringa si innstilling ikkje låg føre, valde komiteen, for å unngå snøproblem, å reisa på synfaring i Saudafjella i september 2002. Komiteen var kjend med NVE si innstilling, og i tillegg blei det gitt detaljert informasjon om verneomsyn og ulike utbyggingsalternativ. På det tidspunktet var det naturleg nok uråd å ha meiningar om Regjeringa si innstilling og grunngiving. Likevel gav fleire av representantane utsegner til media om ulike standpunkt. Utan å kjenna Regjeringa sitt standpunkt gav eg for min del uttrykk for at dersom det blei gitt løyve til delvis utbygging i høve til NVE si tilråding, måtte det ikkje skje ved at søkjar fekk tilgang til å foreta delvis utbygging innanfor heile området det var søkt om utbygging av. Ei slik løysing ville ha gitt inngrep i heile området, medan økonomien i prosjektet ville ha blitt svært dårleg.

Regjeringa har valt ei løysing for utbygging og opprusting som er god både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk, og samstundes er store areal innanfor områda det er søkt om utbygging av, haldne utanom ny utbygging. Regjeringa har altså lagt fram ei innstilling som både tek omsyn til verneinteressene og utbygging med god økonomi.

Lat meg få gjera greie for kva vedtaket i dag vil innebera. Av dei 970 GWh/år som NVE innstilte på, gjorde Regjeringa framlegg om å ta ut resten av nordoverføringa, som kunne gitt 375 GWh/år, og Åbødalen, som kunne gitt 105 GWh/år. Regjeringa sitt forslag vil likevel gi 490 GWh/år.

Følgjande vassdrag er tekne ut av Regjeringa sitt forslag i høve til NVE sitt forslag: For nordoverføringa gjeld det Krosselva, Simlenut, Sæterdalsbotn Aust, Sæterdalsbotn Vest, Såtakvelven, Sandvassfossen, Slettedalselva inklusiv Steinavatnet og Tindatjørnbekken. I Åbødalen er følgjande spart: Kvanndalen, Fossdalen, Reinakvam/Tverråna, Viaelva. I tillegg tok NVE ut Vaulo/Langfossen og Saltåna. Dessutan blir, som nemnt tidlegare, Skaulen-området ikkje med i utbygginga. Dessutan er det også innført ny minstevassføring og minstevassføring i utbyggingsområdet elles.

Oversynet som eg nettopp gav, viser tydeleg at innstillinga inneheld både vern og bruk, fint avstemde til kvarandre.

Sigrun Eng (A): Vasskraftutbygging er, som det har vore sagt ifrå talarstolen fleire gonger i dag, miljøvern i praksis. Tenk, storsamfunnet kunne fått om lag ein TWh om Arbeidarpartiet sitt forslag hadde blitt vedteke i samband med Sauda-utbygginga. Men fleirtalet landar i dag på ei utbygging på om lag halvparten. Det er eit paradoks for meg, som kjem frå eit dalføre der all kraftutbygging skjedde i den tida vi berre bygde landet – den gongen ordet miljøvern ikkje fanst.

Eg tør ikkje tenkje på korleis Innlands-Noreg hadde sett ut om vi ikkje hadde hatt inntekta frå kraftutbygginga. Ved den utbygginga som no skal skje, er miljøet sett i fokus – det vil bli teke på alvor. Noreg har hausta internasjonale prisar for å ta miljøomsyn ved utbyggingar dei seinare åra. Eg føler meg heilt trygg på at det same ville skjedd i Sauda om ein hadde fått ei fornuftig utnytting av naturressursane, slik Arbeidarpartiet sine planar var.

Miljøaktivistane seier nei til alt, men eg etterlyser realismen i alternativa. Etter mi meining er han totalt fråverande. Og straumforbruket aukar for kvart år. Vegen å gå er difor ikkje å seie nei til opprusting og mindre utbygging, heller ikkje å auke straumprisen. Sist vinter gav oss eksempel på alvorlege tilfelle då prisane eksploderte. Eg hadde venta meg ei langt meir realistisk tilnærming til dei utfordringane vi har til den lange, kalde vinteren. Forbruket av olje, atomkraft og kolkraft vil tilta i åra som kjem, om vi ikkje tek i bruk vår reine energi på ein miljømessig riktig måte. Slik sett har vi som framleis er kraftsosialistar, ingen god dag i dag – vi som meiner at allereie utbygde vassdrag burde bli betre utnytta.

Dei har heller ingen god dag i Sauda. Dei hadde ønskt seg NVE si miljøreviderte utbygging, det same som både Hordaland og Rogaland fylkeskommunar gjorde. Vedtaket Stortinget gjer i dag, respekterer ikkje lokaldemokratiet, heller ikkje synspunkta til arbeidstakarane og næringslivsorganisasjonane. Eg er lei meg for det.

Eg følte berre at eg måtte gi uttrykk for frustrasjon – på vegner av Saudasamfunnet og meg sjølv som kraftsosialist – over standpunkta til særinteressene i høve til dei miljømessige utfordringane nasjonen har, men òg i høve til det kraftunderskotet vi har.

Heidi Sørensen (SV): Det er 33 år siden Mardølafossen ble lagt i rør. Denne utbyggingen førte til de første store sivile ulydighetsaksjonene i Norge mot vannkraftutbygging.

I dag blir det sannsynligvis vedtatt å legge Lingvangfossen i rør og ødelegge fire urørte vassdrag.

Statsråden sa i sitt innlegg at Lingvangfossen fremdeles vil bli vakker med litt minstevassføring. Jeg vet ikke om statsråden har vært i Mardøla og sett turistfossen. Men la meg få lov til å si, selv om jeg er usikker på om det er et parlamentarisk uttrykk, at det er en kastrert naturperle vi ser der. Det samme skal nå skje med Lingvangfossen.

Det er trist å stå her og vite at vi kunne ha spart fire urørte vassdrag. De kunne ha vært reddet, de hadde ikke behøvd å bli ødelagt. Man kunne faktisk ha fått like mye kraft uten.

Det vi ellers har vært vitne til i salen i dag, er den største miljøpolitiske backlashen i norgeshistorien jeg har sett utspille seg fra ett parti. Og det er alvorlig. Med ett hederlig unntak, representanten Synnøve Konglevoll, har Arbeiderpartiets representanter sprunget som perler på en snor opp på talerstolen og framført helt tradisjonelle kraftpopulistiske innlegg.

Det er 22 år siden Alta. Før og etter Alta-utbyggingen skiftet synet på vannkraftutbygging. Selv daværende statsminister Gro Harlem Brundtland har i ettertid sagt at Alta-utbyggingen var unødvendig. I den debatten vi har hatt i salen i dag, har Arbeiderpartiet opptrådt på en slik måte at man skulle tro debatten fant sted før Alta-utbyggingen. Det har vært som å skru klokka 22 år tilbake i tid. Og det er trist med en slik backlash.

Vi har vært enige med Arbeiderpartiet om at de store kraftutbyggingenes tid er forbi. Det ser ikke ut til at det er noen sånn enighet lenger. Når jeg hører representanten Nordtun forklare vannkraftutbyggingens velsignelse for landet, ja, da vil jeg si at han er helt nær ved å be Jens Stoltenberg trekke tilbake sine uttalelser. Hvis det er slike velsignelser som Nordtun sier, må de da sørge for at det blir mange nye, store vannkraftutbygginger i framtida. Og hvis det er det Arbeiderpartiet mener, så får man stå for det.

For historiens skyld, for å understreke den backlashen, hører det med at Rogaland Arbeiderparti for fire år siden gikk til valg på at det ikke skulle bygges ut noen ting, og i hvert fall skulle ikke det mest verneverdige av vassdragene, Lingvang/Tengesdalvassdraget, ødelegges.

Tor-Arne Strøm (A): Det området vi snakker om i dag, har vært utnyttet til kraftproduksjon siden 1919, og søknaden gjelder nå opprusting av eksisterende kraftverk i tillegg til utvidelse i form av nye overføringer uten nye reguleringsanlegg. Det er planlagt ved at man ønsker å overføre vassdrag som tidligere ikke er utnyttet til vannkraftproduksjon, for å sikre en bedre ressursutnyttelse. Dette er det viktig at vi har med oss.

Dette vil være et bidrag til å styrke den norske kraftbalansen samt å bedre situasjonen i regionen. Dette prosjektet er svært viktig for Rogaland, Indre Ryfylke og Sauda spesielt. Det vil bl.a. medføre en styrket kommuneøkonomi samt stimulere til økt aktivitet i regionen, både industrielt og på annen måte.

Hensynet til både høye strømpriser og arbeidsplasser tilsa at Arbeiderpartiet ønsket en større utbygging enn hva regjeringspartiene foreslo. Man kan jo spørre seg hvorfor Regjeringen ikke var interessert i en større utbygging, altså det som Arbeiderpartiet ønsket i utgangspunktet, 850 GWh. Dette sier også en del om hvilken næringspolitikk denne Regjeringen har, eller, for å si det på en annen måte, ikke har, dvs. mangel på næringspolitikk. En utbygging på 850 GWh hadde ikke blitt noen skandale med hensyn til naturinngrep, etter det jeg kjenner til.

Norsk kraftkrevende industri er blant de mest energieffektive og miljøvennlige i hele verden. Vår kraftkrevende industri agerer i et internasjonalt marked med sterk konkurranse. Det er derfor viktig og avgjørende at norske myndigheter sørger for langsiktige og forutsigbare rammevilkår. Uten de nødvendige politiske grep risikerer man enda mer utflagging av virksomhet fra Norge. Er det det man ønsker? Så lenge det er etterspørsel etter de produkter som produseres i et internasjonalt marked, vil produksjonen dukke opp i andre land med helt andre utslippskrav og en helt annen og mer forurensende energiproduksjon. Dette må vi for enhver pris unngå.

Arbeiderpartiet har landet sammen med regjeringspartiene på det utbyggingsalternativet som foreligger. Det er bedre å få til en utbygging nå enn ingenting. Derfor har som sagt Arbeiderpartiet landet på det alternativet som foreligger i dag.

Så, helt til slutt: Heidi Sørensen sa i sted at Tore Nordtun hadde uttalt at vannkraftutbygging var en velsignelse. Ja, hvis man ser seg rundt omkring i landet, er den industrien vi har i Distrikts-Norge, basert på vannkraftutbygging. Det har vært en velsignelse for Distrikts-Norge, og det er god distriktspolitikk.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Den fyrste konsesjonen til vasskraftutbygging i Sauda vart gitt i 1914. Utanlandsk kapital vart henta til Sauda og mange andre lokalsamfunn langs fjordane våre. I ettertid er det oppsiktsvekkjande å registrera den avveginga som vart gjord mellom kapitalkrefter og eit lovverk som sikra nasjonale og lokale interesser. Det er langt frå den framsynsevna som prega forfedrane våre, til den kortsiktige forbrukartankegangen som mange i vår generasjon i ettertid vil kunna bli skulda for.

Senterpartiet vil ha langsiktige kraftkontraktar til den kraftkrevjande industrien. Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og Høgre har avvist det. Senterpartiet står for ein energipolitikk der vi gjennom statleg medverknad tek i bruk mini- og mikrokraftverk, spillvarme, bioenergi og varmepumper og rustar opp leidningsnett og eksisterande kraftverk. Senterpartiet vil ha ein distriktspolitikk der SND, kommunale næringsfond og Nasjonal transportplan medverkar til både å ta vare på dagens arbeidsplassar og å utvikla ny næringsverksemd og betre kommunikasjonar.

Senterpartiet vil at dei gjævaste fossane som er igjen, skal kunna nyttast som grunnlag for trivsel, rekreasjon og næringsliv. I Sauda har dei gong etter gong stått på barrikadane for eigen eksistens. Senterpartiet har stilt opp for å hindra nedlegging av sjukehus, bortfall av båtruter og landslinjetilskot, for å sikra ein betre konsesjonskraftpris, forlengt heimfall og ein betre kommuneøkonomi. I dag er trusselen for neste år bortfall av differensiert arbeidsgjevaravgift, noko som til saman betyr minus 22 mill. kr for Sauda, Suldal, Etne og Odda.

Folk i Ryfylke er no utsette for eit sterkt press. I Indre Ryfylke har dei innpå seg mykje av vasskraftpotensialet på 30 pst. som ikkje er utbygt i Rogaland. St.prp. nr. 52 er sterk lesing. Høyringsinstansane er nøye refererte. Det blir teikna eit klårt bilete av eit samfunn som veit at kraftutbygging gir ei kortvarig oppblomstring, ein ny giv for ein periode for lokalt næringsliv. Ei bygd med nasjonal turistvegstatus ser seg nøydd for å ofra nokre av utsiktspostane for å sikra fleire arbeidsplassar.

Eg må koma tilbake til resten i eit nytt innlegg, men lat meg til slutt seia at vi vart svært overraska over at Regjeringa tilrår utbygging av Lingvangelva og Tengesdalselva, og eg må spørja statsråden: Korleis kan han ta eit slikt ansvar?

Statsråd Einar Steensnæs: Denne debatten har vist at det er heftig engasjement, men debatten stadfester også at Regjeringens forslag er det eneste realistiske som kan skape flertall i salen.

Vi har lyttet til lokalmiljøet, men lokalmiljøet har også endret mening. Flere representanter som har deltatt i debatten med stort engasjement for utbygging, har tidligere gått sterkt mot utbygging. Så standpunktene endres. Regjeringen har ment at Regjeringens forslag gir en god balanse og en realistisk tilnærming i balansen mellom energi og miljø.

La meg også si til representanten Starrfelt at statlige midler til et næringsfond vil være i strid med etablert praksis, slik vi har gjort rede for. Jeg har både stor velvilje og forståelse for formålet, men jeg plikter som ansvarlig statsråd å gjøre Stortinget oppmerksom på konsekvensene, og så er det Stortinget som fatter vedtak.

Jeg må også på anmodning få lov til å opplyse om at Rolf Terje Klungland også deltok på den nevnte turen til Skaulen, for å yte rettferdighet til alle som tok den store turen opp.

Så til Finn Martin Vallersnes. Når det gjelder effektsituasjonen, vil både Sauda-utbyggingen og det foreslåtte kabelprosjektet på 400 kV linje i Hylsfjorden-området være med på å bedre effektsituasjonen. Her har vi en flaskehalsproblematikk som er viktig å adressere. Jeg ser på Sauda-utbyggingen som et viktig effekttiltak ved siden av den nye 420 kV linjen, som nå er til behandling i NVE, men hvor det gjenstår noe i forhold til klagebehandling.

Så har jeg lyst til å omtale forslaget fra Hans Seierstad. Det gjelder et forslag i sak nr. 6, som behandles sammen med denne saken, nemlig om en plan for opprustning av overføringsnettet med sikte på å redusere energitapene. Jeg forstår hensikten med forslaget. Jeg vil igjen minne Stortinget om den varslede stortingsmeldingen. Men når det gjelder slike planer, viser jeg til at Stortinget har vedtatt en ordning for fastleggelse av nettariffene, som skal bidra til effektivitet og redusere tapene i nettene, og det er gjennom tariffen en tvinger igjennom slike effektiviseringstiltak. Slik som dette forslaget er utformet, vil det bryte klart med dagens regelverk, som NVE er gitt, hvor de er pliktige til å se på helheten i nettet og effektiviteten i nettet.

Presidenten: Da er Stortinget kjent med at også Rolf Terje Klungland var med. Dette vil naturligvis bli protokollert på behørig måte.

Sylvia Brustad (A): Når jeg hører på representanten Sørensens innlegg her, forstår jeg at SV er svært skuffet i dag. Det kan en jo forstå, for SV får ikke oppslutning om ikke å bygge ut noen ting, og jeg vil si: heldigvis for det.

Denne frustrasjonen går da ut over oss i Arbeiderpartiet, og vi blir beskyldt for å ha snudd trill rundt i denne saken. Det er feil. Men vi tar, i motsetning til SV, situasjonen med underskudd på kraft og de høye strømprisene på alvor. Det nytter ikke å grine krokodilletårer den ene dagen og den neste dagen stemme mot alt som har med utbygging av kraft å gjøre. Meg bekjent vil ikke SV ha gasskraft, SV vil ikke ha utbygging av vannkraft. SV vil riktignok ha en del fornybar energi, og det er vi ikke uenige om, men det vil i sannhetens navn ikke løse det enorme gapet vi nå har mellom det vi bruker, og det vi produserer. Da får SV si det, at de er for høyere strømpriser, men la være å beskylde andre partier for det.

Det Jens Stoltenberg sa i sin nyttårstale som statsminister, var følgende, og jeg siterer, for jeg tror det er nødvendig:

«Uberørt natur får en stadig større verdi. Vi nå er kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over.»

Sauda-utbygginga er verken ny eller stor med tanke på tradisjonelle naturinngrep. Men den er stor med tanke på mer fornybar energi, miljøvennlig energi, og den er viktig i forhold til de utfordringer som er i Sauda-samfunnet og kommunene og regionen omkring.

Faktum er at Arbeiderpartiets forslag til utbygging i Sauda dreier seg i stor grad om opprustning. Det dreier seg om modernisering, og det dreier seg om utviding av eksisterende anlegg. Det er i stor grad en utvidelse som skjer på naturens egne premisser. Nordoverføringen, som vi i Arbeiderpartiet foreslår å legge til, er et område der det allerede er stor kraftutbygging. Vi bygger ikke ut Åbødalsvassdraget, Langfossen eller Saltåna, men vi ønsker at det skal skje noe i Sauda-samfunnet. Vi ønsker at folk og industri skal slippe å oppleve en slik vinter på nytt. Vi ønsker at folk skal slippe slike uakseptable strømpriser. Så er det noen som sier: Ja, men dette vil jo ikke bety noe i den store sammenhengen. Jeg tror veldig på uttrykket «mange bekker små gjør en stor å». Slik er det selvfølgelig her også. Men hvis en skal si nei til absolutt alle utbygginger innenfor alle områder, får vi ikke mer kraft. Da vil strømprisene øke og underskuddet øke, og vi vil være nødt til fortsatt å importere mye kullkraft og kjernekraft. Det kan umulig være bra verken for miljø eller for andre ting.

Heidi Sørensen (SV): Nye kraftpopulister har vært på talerstolen siden jeg var her sist. Jeg er glad for å få anledning til å utdype et meget sentralt poeng i denne saken. Det handler om kraftbalansen. La meg ta en snarvisitt til representanten Onarheim, som her nesten kunne snakket på vegne av Arbeiderpartiet når han beskriver sin forståelse av kraftbalansen. Det handler om å balansere, sa representanten Onarheim, den økte etterspørselen med økt tilgang. Når vi kaller det kraftbalanse, er det fordi den har to sider. Den har en side som heter tilgangssiden, ny kraft, og så har den en annen side, som hittil i debatten i dag knapt har vært nevnt, som heter forbrukssiden. Den siden hadde Onarheim glemt, og den siden glemmer notorisk Sylvia Brustad. Det er en meget viktig del av den backlashen som miljø- og energipolitisk har funnet sted i Arbeiderpartiet.

Det var forfriskende deilig da vi på radioen for noen uker siden fikk høre en opprørt Thorbjørn Berntsen holde et mer kraftfullt innlegg for mitt syn enn det jeg kanskje er i stand til å få til på talerstolen her i dag. Da sa han nettopp at nå må vi konsentrere oss om å ta tak i forbrukssiden, for der er de store tingene som monner. Vi har en forbruksutvikling på kraft i Norge som gjør at vi øker forbruket med ca. 2 TWh i året. Det betyr at den utbyggingen som vi vedtar i dag, vil være spist opp etter tre måneder – tre måneder! For tre måneders økt kraftforbruk skal vi ødelegge fire urørte vassdrag og noen av de flotteste fossene vi har. Med all respekt å melde – det er meningsløst å diskutere at dette er viktig i kraftbalansen. Det som er viktig i kraftbalansen, er forbrukssiden, og det viktigste vi kan gjøre, det mest strategiske grepet vi kan ta, er å sørge for at vi får en vannbåren oppvarming i Norge, som gjør at folk ikke er avhengig av strøm til oppvarming. Det er bare her i landet, og ikke i noen andre land i verden, at folk er det. Hadde vi fått en overgang til et mer fleksibelt energisystem, med vannbåren oppvarming, hadde vi ikke vært i den forferdelige situasjonen som vi var i i vinter, med så svingende strømpriser.

Sylvia Brustad vet også utmerket godt at SV er et ærlig parti. Vi har hvert eneste år gått inn for å øke elavgiften, fordi vi skal dempe forbruket av strøm og gjøre de nye fornybare energikildene mer lønnsomme, og ikke minst gjøre overgangen til det som er den store løsningen for framtiden, vannbåren varme, mer lønnsom.

Så må jeg si jeg er fryktelig glad for at representanten Brustad siterte fra Stoltenbergs nyttårstale, for med et hederlig unntak av representanten Konglevoll, er det det eneste miljøvennlige som er sagt av Arbeiderpartiets representanter i dag.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det går tydeleg fram av høyringsinstansane at det er arbeid og kommunikasjon som er poenget. Det er jo paradoksalt at om to dagar er det manglande vilje i denne sal til å utnytta den arbeidsløysa som er, og det ledige utstyret som finst, til å kopla hender og utstyr med det sterke ynsket som er både i Sauda og mange andre plassar, om betre vegar, til beste både for befolkning og næringsliv. Det er eit paradoks at ei bygd som har ein veg som blir sett på som så verdifull at han får status som nasjonal turistveg, finn å måtta avgrensa desse naturopplevingane langs vegen noko, for å sikra ny næringsaktivitet.

Både fleire høyringsinstansar, NVE og Regjeringa er klare på miljøkonfliktane. Omsynet til å gi dei framtidige generasjonane anledning til å oppleva Lingvang/Tengesdalvassdraget slik det ligg i dag, er viktig for Senterpartiet. Lingvangfossen er unik. Det er gode grunnar til at både Suldal kommune, Rogaland fylkeskommune og andre i tidlegare rundar har frårådd inngrep i dette området. Det er peikt på store opplevingsverdiar, sett frå fjorden, forskings- og referanseområde, vassfall i tilknyting til kulturminne ved foten av fossen. Vi var svært overraska over at Regjeringa tilrådde utbygging av Lingvang/Tengesdal, Lingvang, som altså er kalla for sjølve indrefileten, med store natur-, kultur- og friluftsverdiar.

Stortingsfleirtalet sin manglande vilje til ein aktiv distriktspolitikk og til å styrkja kommunikasjonane gjer at Senterpartiet finn det nødvendig delvis å oppfylla det sterke ynsket frå lokalt hold om ny aktivitet. Meiningane er rett nok meir delte òg lokalt, enn det er målbore frå Sauda-prosjektet og frå Sauda kommune. Det er lokale folk som har engasjert seg aktivt i vernegrupper og friluftsorganisasjonar, og som har medverka til å få fram dei langsiktige verknadane av utbygging.

Vi tek altså no nordoverføringa inn og Lingvang/Tengesdal ut og godtek òg på gitte vilkår delvis utbygging i Åbødalen.

Dette er ei sak som har versert i mange år, og som har vorte betre frå eit miljøsynspunkt når det gjeld måten utbygginga no kjem til å skje på. Men eg synest enno ikkje at statsråden har svara godt nok på kva det er som gjer at han kunne tilrå det historiske vedtaket, å byggja ut Lingvangfossen.

Rolf Terje Klungland (A): Det som gjør saken spesiell i forhold til næringsfond og det vedtaket som Arbeiderpartiet har lagt inn her i dag, vil jeg knytte opp mot en tidligere behandling vi har hatt her i salen. For eksempel kan det knyttes opp mot konsesjoner som ble gitt til Otravassdraget. Der var det en utbygging, etter mitt minne, der de bygde ut 180 GWh og fikk 30 mill. kr i næringsfond, etter vedtak her i Stortinget.

Da synes jeg at det blir litt urettferdig i forhold til Sauda-samfunnet, som i utgangspunktet var fornøyd med den avtalen de hadde fått om full utbygging for at de skulle bygge veg, at de ikke skal få et tilsvarende næringsfond f.eks., som det som ble gitt ved utbygging av Otra. Da ville en komme opp i et næringsfond på mellom 70 og 90 mill. kr, og det ønsker jeg at statsråden tar med i det videre arbeidet. Derfor beklager jeg hvis ikke Arbeiderpartiet får flertall for sitt forslag i dag. Det hadde Sauda-samfunnet virkelig fortjent.

Så har jeg noen kommentarer i forhold til Sosialistisk Venstreparti. De har i hele dag, i mesteparten av sine innlegg, brukt tiden sin på å angripe Arbeiderpartiet. I går var lederen i Sosialistisk Venstreparti på TV og sa at nå var det kjempeviktig at vi samarbeider framover. Vi vet at SV ønsker å komme i regjeringsposisjon i framtiden. Ja, ønsker de da det med Arbeiderpartiet? Da vil det bli vanskelig for SV-representantene å holde innlegg i det hele tatt etterpå, for det er svært lite annet enn Arbeiderpartiets politikk, å skjelle ut Arbeiderpartiet, som de har brukt tiden på her i dag. De vil bli nødt til å forholde seg til den virkeligheten at vi i dag i Norge har et nasjonalt underskudd på kraft på opp imot 10 TWh. NVE og fagkompetansen i Norge sier at med dagens energipolitikk og forbruksvekst, som det ser ut til at det blir, peker alle prognosene rett oppover. Stortingsflertallet har gått fra at en skal redusere forbruket. Nå skal en redusere veksten i forbruket, og det er vi i Arbeiderpartiet helt enige i, for vi lever i virkelighetens verden. Så sier de at dersom det kommer et tørrår i 2010, vil vi mangle 43 TWh. SV reiser rundt og gir kraft til industrien. De sier at strømprisene er for høye. For en uke siden sa de det på Tonstad. Strømprisen var på 40 øre. Ja, hva er strømprisen, etter SVs syn, som folk skal kunne betale? Det har jeg utfordret dem på – og jeg venter fortsatt på svar.

Statsråd Einar Steensnæs: La meg ganske kort replisere til representanten Klungland når det gjelder sammenligningen mellom Otra og Sauda. Det er den store forskjellen at i Otra-saken var det Stortinget som tok stilling til størrelsen på næringsfondet. I Sauda-saken har det vært en utbyggingsavtale mellom utbygger, AS Saudefaldene, og de berørte kommunene. Det en nå gjør, er å blande to parallelle prosjekter inn i hverandre, og jeg ønsker bare å si at det vil bryte med det som har vært praksis i så måte.

Så spør representanten Meltveit Kleppa om hvordan Regjeringen kan bygge ut Lingvang–Tengesdal. Jeg vil da vise til meldingen, hvor Regjeringen har gjort grundig rede for hvorfor vi vil gjøre dette. Men la meg bare nevne ett poeng, og det er at den store og brede folkelige interessen er knyttet veldig mye til Åbødalen, Etnefjella og nordoverføringen. Der har Regjeringen tatt hensyn til de brede folkelige interessene. Vi ser selvfølgelig også kvaliteten ved Lingvang–Tengesdal, men Regjeringens mål har vært å føre fram et prosjekt som lar seg realisere. Jeg vil advare Stortinget mot en slags modulutbygging på skrivebordet, hvor en fører prosjekter ut og nye inn. Jeg vil bare ganske kort si at det som Senterpartiet her står for, nemlig å ta ut Lingvang–Tengesdal og føre inn nordoverføringen og Åbødalen, som også har store miljøkvaliteter, forresten, ikke uten videre er et realiserbart prosjekt.

Så vil jeg også helt til slutt replisere til representanten fra Arbeiderpartiet, som har vært litt tusjert, for å si det slik, når det gjelder referansen til Jens Stoltenbergs uttalelse. Ja, Stoltenberg holdt en nyttårstale, og vi har fått den delvis referert. Jeg er for min del mer opptatt av hva Stoltenberg for kort tid siden sa til meg i en debatt på NRK, hvor han anklagde statsråden for å være uklar i forhold til å avvise NVEs forslag. Nå kommer Arbeiderpartiet tilbake til Stortinget med et forslag som ligger tett opp til dette. Jeg respekterer at nye tanker har gjort seg gjeldende, men synes faktisk at Arbeiderpartiet skal erkjenne at de har kommet på andre ideer siden dette forslaget ble lagt fram.

Presidenten: Heidi Sørensen har hatt ordet to ganger og får nå ordet til en kort merknad.

Heidi Sørensen (SV): Nok en kraftpopulist har holdt et innlegg.

La meg si meg enig i det siste statsråden sa, om de snuoperasjonene som har foregått, og la meg få lov til å begrunne hvorfor jeg har brukt min knappe taletid i denne saken til å angripe Arbeiderpartiet.

Det er nettopp fordi jeg opplevde for et år siden at vi var enige når det gjaldt vannkraftutbygging. Vi var enig i Stoltenbergs uttalelse om at de store vannkraftutbyggingenes tid var forbi. Jeg er også enig i den referansen statsråden gjør. Da NVE la fram sitt forslag om full utbygging i Sauda, var jeg glad for at Stoltenberg på nyhetene så resolutt avviste det forslaget. Den backlashen vi nå opplever fra Arbeiderpartiets side, må jeg medgi skaper sår, og ja, jeg beklager den. Jeg håper vi kan se en mer konstruktiv tid i møte framover.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg vil nesten beklage at jeg blander meg opp i krangelen mellom de to partiene som har tatt mål av seg til å styre dette landet etter 2005. Hvis dette skal danne opptakten, ser det jo riktig så festlig ut. Men det som fikk meg til å ta ordet i denne saken, var SVs angrep på Arbeiderpartiet og den politikken Arbeiderpartiet fører når det gjelder energi.

Jeg må egentlig støtte SV i denne saken. SV har vært ganske klart. SV ønsker en høyest mulig strømpris som rammer befolkningen. Det ønsker i realiteten også Arbeiderpartiet.

Arbeiderpartiet har fremdeles ikke svart meg på spørsmålet om hva de mener når det gjelder bygging av gasskraftverk innenfor de klimakvotene som de har tatt til orde for. Arbeiderpartiet skriver jo i innstillingen, som jeg har sagt tidligere, at det er skapt en politisk usikkerhet rundt framtidige utslippskrav, krav som Arbeiderpartiet har stått i spissen for å fremme. Det er resultatet av Arbeiderpartiets politikk vi ser. Når man snakker om å bygge gasskraftverk, er det gasskraftverk med CO2-håndtering, en teknologi som i beste fall ligger langt fram i tid. CO2-håndtering er ikke CO2-håndtering, men CO2-trylling, for det er en teknologi som ikke er kommersielt lønnsom. Så her taler Arbeiderpartiet med to tunger. Det har SV fullstendig rett i.

Jeg forventer at Arbeiderpartiet nok en gang prøver å klare opp i hva de mener når det gjelder bruk av gasskraftverk og produksjon av energi.

Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først takka for at Framstegspartiet oppklarar litt av misforståingane her i denne salen, og så seia at grunnen til at eg går opp her no, er invitasjonen frå Rolf Terje Klungland med omsyn til regjeringssamarbeid, uttrykt med den klassiske arrogansen som eg trudde Arbeidarpartiet hadde kvitta seg med.

I eit regjeringssamarbeid samarbeider ein og blir einig om politikken. Det er ikkje slik at det eine partiet trær politikken ned over hovudet på det andre, slik som det blir lagt opp til.

I energipolitikken er det dessverre slik at i denne saka står Arbeidarpartiet saman med regjeringspartia om eit dårleg alternativ, og dei ønskjer faktisk å gjera dette endå verre. SV står saman med miljørørsla, med alle politiske ungdomsorganisasjonar og med turistforeiningar. Me er altså på lag med ei rekkje grupper utanfor som Arbeidarpartiet fullstendig overser. Då må dei rekna med å få høyra det. At dei då allierer seg med enkelte grupper i fagrørsla og tek alt det dei seier, for god fisk, er deira problem. Så i forhold til denne saka, altså energipolitikken, og det råkjøret som Arbeidarpartiet legg opp til i EU-saka, er det klart at dei ikkje ber om samarbeid frå Arbeidarpartiets side. Dei seier eigentleg nei til det ved å kjøra slik dei gjer. Her må me rett og slett berre spela ballen tilbake og seia at i ein regjeringskonstellasjon, i eit samarbeid, er det to partar som set seg ned, og så blir dei einige om noko. Det er ikkje slik at SV skal føya seg etter eit arbeidarparti. Det er mogleg at det var slik før, men det er heilt slutt med det no.

Som eg òg sa, den kandidaten som har truverde i energipolitikken, er Kristin Halvorsen. Ho har stått på ein politikk. Når det gjeld Arbeidarpartiet, er det slik at leiinga har skifta politikk, eller at partiet har sørgt for at leiinga har skifta politikk. Så problemet peiker tilbake på Arbeidarpartiet.

Så eit par ord om straumprisen, som det òg blei gjort eit poeng av. No må eg igjen rippa opp i at Arbeidarpartiet har sete i regjering. Dei har vore med på å vedta å byggja sterkt forureinande gasskraftverk, som Framstegspartiet peiker på, men har altså ikkje gjennomført noko av den politikken heller, i den tru at det skulle berga straumprisen. SV har sagt at me ønskjer å gå inn i energilova og sjå på om me kan regulera prisane på eit anna nivå. Me har konsekvent òg sagt at elavgift er ein fordel for å fremja alternative fornybare energikjelder. Men det er snakk om eitt øre eller halvtanna øre. Då snakkar me ikkje om ei krone. Det er forskjellen i dette.

Me vil gjerne ha eit regjeringssamarbeid med Arbeidarpartiet, men då må dei leggja til rette for det sjølve.

Presidenten: Rolf Terje Klungland har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Rolf Terje Klungland (A) (stopper opp på veg til talerstolen): Det var noe som røyk i beinet, så jeg må frafalle, selv om jeg hadde mye godt jeg skulle si.

Presidenten: Rolf Terje Klungland har frafalt ordet.

Sylvia Brustad har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Sylvia Brustad (A): Når det gjelder de spørsmål som har vært reist i forhold til Arbeiderpartiets politikk, tror jeg ikke det hersker noen tvil om at vi både er for bygging av gasskraftverk – det var derfor vi gav de konsesjonene – og at vi også er for utbygging av vannkraftverk, når det kan forenes med miljøinteresser.

Spørsmålet om samarbeid mellom Arbeiderpartiet og SV tror jeg hører hjemme andre steder enn i denne debatten her. Så jeg tror vi skal komme tilbake til det i andre fora. Jeg synes denne debatten har tatt litt av i en annen retning enn hva denne saken egentlig dreier seg om.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 5, 6 og 7.