Stortinget - Møte onsdag den 18. juni 2003 kl. 10

Dato: 18.06.2003

Dokumenter: (Innst. S. nr. 257 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 23 (2002-2003))

Sak nr. 8

Innstilling frå energi- og miljøkomiteen om kraftutbygging i Hattebergvassdraget

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for saka): Saka om kraftutbygging i Hattebergvassdraget har vore til behandling og avgjersle fleire gonger tidlegare. Konsesjonssøkjaren, Kvinnherad Energi AS, har i medhald av vassdragsreguleringslova § 8 kravd at departementet sitt avslag på søknaden om utbygging og opprusting av Muradalen kraftverk blir lagt fram for Stortinget.

Muradalen kraftverk er ein kraftstasjon inst i Muradalen. Årleg produksjon i kraftverket er i dag om lag 8,5 GWh. Noverande Muradalen kraftstasjon blei sett i drift i 1954, og røyrgata må av tryggleiksomsyn skiftast ut innan få år.

Kvinnherad Energi, som er eigd av Kvinnherad kommune, søkte i 1998 om løyve til å rusta opp og utvida Muradalen kraftverk i Hattebergvassdraget.

Olje- og energidepartementet gjorde i juni 2001 vedtak om å avslå søknaden om ytterlegare regulering av Svartavatnet og om å byggja nytt Muradalen kraftverk. Samstundes blei kraftselskapet sin tidsavgrensa reguleringskonsesjon i vassdraget gjord om til å bli evigvarande. Søkjaren fekk òg løyve til å gjera nødvendige sikringstiltak ved dammen i Svartavatnet, slik det var søkt om.

Under behandlinga av saka i departementet la søkjaren fram eit alternativ med ombygging av kraftverket, utan endring av fallhøgda, men med auka slukeevne. Dåverande olje- og energiminister Akselsen avslo i brev dagsett 28. juni 2001 Kvinnherad Energi sin søknad, presentert i fire punkt, om å rusta opp og utvida Muradalen kraftverk. Olje- og energiminister Steensnæs rår i St.meld. nr. 23 for 2002-2003 til at tidlegare avslag på søknaden om å rusta opp og byggja ut kraftverket blir oppretthalde. Olje- og energiminister Steensnæs har vidare i brev dagsett 3. mars 2002 oppheva NVE sitt vedtak om at utviding av kraftverket i Muradalen ikkje var konsesjonspliktig.

Stortinget er altså invitert til å stadfesta to tidlegare avslag på søknad, som er gjorde av to olje- og energiministrar. Det ville vera oppsiktsvekkjande om Stortinget skulle overprøva dei to tidlegare avslaga på søknaden. Eg er glad for at det berre er Framstegspartiet som vil overprøva dei tidlegare vedtaka.

Konsesjon til vassdragsregulering skal normalt berre gjevast dersom skadane eller ulempene er vurderte til å vera mindre enn føremonene som tiltaket fører med seg. Noka kvalifisert overvekt blir ikkje kravd.

Det har vore eit uvanleg sterkt engasjement for å målbera ulike synsmåtar i tilknyting til saka og ikkje minst til meg som saksordførar.

I tillegg til informasjonen som komiteen fekk på synfaringa den 19. mai 2003 om kraftverket sine planar, blei det også orientert om at Rosendal og omland vassverk har fått krav om å laga nytt reinseanlegg. Vassverket har difor utarbeidd planar for eit nytt bygg til reinseanlegg rett nedafor kraftstasjonen. Komiteen fekk brev frå Kvinnherad Energi, dagsett 26. mai 2003, om «opprusting av Muradalen kraftverk og mogeleg samordning med vassverket sine utbyggingsplanar».

Det vil vera uråd for Stortinget å ta stilling til realitetane i dette brevet som ein del av behandlinga av anken frå Kvinnherad Energi. Brevet må sjåast på som eit varsel om at det kan koma ein formell søknad om ei mogeleg samordning av vassverket sine planar for å stetta reinsekrava og opprusting av Muradalen kraftverk. Fleirtalet, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti, er positiv til ei slik samordning under føresetnad av at eventuelle tiltak som vert godkjende i området, er innanfor dei rammene som omsynet til verneverdiane krev. Røyrgata er i dag godt synleg i terrenget, sjølv om vegetasjonen ovanfor kraftstasjonen dekkjer ein del av røyrgata. Ved utskifting av røyrene kan dei leggjast slik at dei vert mindre synlege i terrenget. Maskinane i kraftstasjonen må også skiftast ut. Sjølve kraftstasjonen kan knapt seiast å vera ei estetisk nyting, og ei anna utforming av kraftstasjonen kunne gjort at dette bygget fall naturleg inn i terrenget.

Stortinget stadfestar i dag avslaget på søknaden frå 1998. Kvinnherad Energi har varsla at dei vil søkja om opprusting av Muradalen kraftverk og mogeleg samordning med vassverket sine utbyggingsplanar. Det er i tilfelle ein søknad som Olje- og energidepartementet er ansvarleg for å behandla på vanleg måte innanfor dei rammene som omsynet til verneverdiane krev.

Eg vil takka komiteen for godt samarbeid i denne saka, og eg anbefaler komiteen si tilråding.

Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Sylvia Brustad får ordet i stedet for Rolf Terje Klungland.

Sylvia Brustad (A): Opprusting og utvidelse av Muradalen kraftverk har vært omstridt. NVE, Kommunaldepartementet, fylkeskommunen og kommunen har vært positive til en opprusting eller en utvidelse av kraftverket, mens verneinteressene viser til vesentlige kvaliteter for landskapet og til at området er en del av et større kulturmiljø i Rosendal. At Baroniet Rosendal ligger i området, har også vært sentralt i debatten.

Etter en søknad om ombygging av kraftverket uten endring av fallhøyden, men med økt slukeevne, kom NVE til at det ikke var nødvendig med konsesjon i forhold til vannressursloven. Den eksisterende kraftstasjonen ligger i en dalbunn ca. 3 kilometer fra Baroniet, og den berørte fossen ligger enda lenger bort. Stasjonen ligger forholdsvis utilgjengelig til og er ikke synlig fra Baroniet eller fra bygda Rosendal. Det er kanskje bra, fordi eksisterende kraftstasjon i området er gammel, og den er også litt skjemmende i naturen.

Komiteen har vært på befaring i området og i den sammenheng også blitt gjort oppmerksom på at det etter pålegg er planlagt å bygge et renseanlegg for vannverket i området. En kan kanskje mene at dette er en sak som burde ha vært ordnet opp i fra departementets side. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall i merknads form skriver at en vil være positiv til en samordning av kraftverket og vannverket, under forutsetning av at dette ligger innenfor de rammene som verneverdiene i området krever. Jeg regner med at Regjeringen sammen med utbygger og NVE greier å komme fram til løsninger som de fleste kan være fornøyd med.

I Rosendal og ellers i området finner vi mange flotte og viktige kulturminner. I tillegg er det store landskapsområder med uberørt natur. Folgefonna utgjør en kjerne i det som vil bli Folgefonna nasjonalpark. Jeg er glad for at det er et flertall som vil gi Folgefonna nasjonalpark økonomisk støtte, og på den måten bekrefter innstillingen til budsjettet for inneværende år. Men jeg stiller meg litt undrende til at det samme flertallet ikke vil stille seg positiv til at nasjonalparksenteret kan få midlertidig autorisasjon. At flertallet heller ikke ser verdien i å styrke kompetansen når det gjelder å ta vare på de viktige kulturminnene i området, er også noe vanskelig å skjønne.

Vi vet at det i dette lokalsamfunnet er et stort engasjement for å utvikle disse verdiene også i reiselivssammenheng på en bærekraftig måte. Derfor skulle jeg ønske at stortingsflertallet i dag hadde gitt noe mer positive signaler enn det som er tilfellet.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er nå i ferd med å renne ut, og vi avslutter formiddagsmøtet. Stortinget settes igjen kl. 18.

Behandlingen av sak nr. 8 fortsatte på kveldsmøtet.