Arne Sortevik (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Gjennom St.prp. nr. 76 for 2001-2002
om Bergensprogrammet er det gjort vedtak om rett til innkreving
av bompenger til delvis bompengefinansiering av programmet. Vegdirektoratet
har fått fullmakt til å inngå avtale med
bompengeselskapet og fastsette regler for finansieringsordningen.
Hvordan sikres det at utvidelsen og forlengelsen
av mer enn 15 år med bompenger i Bergen ikke
får urimelige utslag for beboere generelt,
samt for nærings- og nyttetrafikk når bil
brukes hyppig gjennom arbeidsdagen og døgnet for øvrig?»
Statsråd Torild Skogsholm: I Bergen har man hatt en omfattende lokal prosess
i forkant av Stortingets behandling av St.prp. nr. 76 for 2001-2002.
Blant annet har bystyret i Bergen den 27. november 2000 gjort vedtak om
antall bomstasjoner, at elektronisk betalingssystem innføres
så snart det er praktisk mulig, og at gjeldende takstretningslinjer
legges til grunn for fastsetting av takstsystemet. Disse prinsippene
har Stortinget sluttet seg til ved behandling av St.prp. nr. 76
for 2001-2002.
Det er riktig, som representanten Sortevik
påpeker, at Vegdirektoratet har fått fullmakt
til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette
nærmere regler for finansieringsordningen. Bompengeavtalen
er en sak mellom Vegdirektoratet og Bergen bompengeselskap AS.
Vegdirektoratet har også ansvar for fastsettelse
av takst- og rabattsystem for bompengeordningen i Bergen. Dette
skjer etter søknad fra bompengeselskapet og med anbefaling
fra regionvegsjefen. Vedtaket gjøres i samsvar med føringer
gitt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 76 for 2001-2002 og
i samsvar med retningslinjene som også bygger
på prinsipper som Stortinget har sluttet seg til.
Statens vegvesen har i brev av 3. oktober oversendt forslag
om takstvedtak til Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune for
uttalelse. Vegdirektoratet avventer disse uttalelsene før
de endelige takstvedtakene blir fattet, hvor spørsmålsstillingen
til representanten Sortevik blir vurdert.
Arne Sortevik (FrP): Foreløpig ser det ut som om prinsippene
i gjeldende takstsystem ikke følges. Opplegget
som er skissert, omfatter en ny prissetting der det skal betales
på alle ukedager og til alle døgnets
tider. Bilbrukere som bare har marginal bruk av veianlegget
innenfor ringen, må betale full pris
fordi det ikke finnes alternativ kjørevei. Bilbrukere
som kjører mye i forbindelse med yrke og/ eller
næring i løpet av døgnets 24 timer, må betale
en kraftig avgiftsøkning, som derved både
truer arbeidsplasser og virker sterkt prisdrivende.
Bør ikke departementet gjennom
Vegdirektoratet fastsette regler som forhindrer klart uheldige virkninger?
Statsråd Torild Skogsholm: Et viktig prinsipp i takstretningslinjene er
at alle trafikantgruppene som har nytte av bompengeprosjektet,
bør betale bompenger. Det vil likevel være
slik at noen vil kunne bli påført en
større byrde i form av bompenger enn andre. I takstretningslinjene
er det tatt høyde for å kunne tilpasse
takstsystemet for å få til et mest mulig rettferdig
og forståelig system. Dette kan gjøres
gjennom rabattstruktur, gjennom fritak for spesielle trafikantgrupper
som rutebusser, elbiler, forflytningshemmede m.m., tak på antall
passeringer pr. måned, fellesabonnement osv. Et annet prinsipp
er at takst- og rabattsystemet skal være mest mulig enkelt
og standardisert.
Dette er prinsipper som Stortinget har forholdt
seg til.
Arne Sortevik (FrP): Det er slik at lokale myndigheter må forelegge sine
bompengeprosjekter for Stortinget for godkjenning. Det er også gjort
i dette tilfellet. Men innbyggerne lokalt er ikke spurt.
Nettopp på den bakgrunn, bør ikke
departementet føle et særlig ansvar
for å sikre at betalingsregler i slike system konstrueres
på en slik måte at man unngår
at grådighet fra lokale, ivrige bompengeinnkrevende politikere
slår ut til ugunst for brukerne?
Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg svarte i stad, ligger det muligheter
for å justere takst- og rabattsystemet ut fra helt spesielle
lokale forhold. Det er slik at det gjerne er innbyggerne i Bergen
som har stor nytte av at man får gjennomført Bergensprogrammet.
Derfor er det ikke urimelig at nettopp innbyggerne
i Bergen er med på å bidra til dette. Dette har
det vært lokal politisk enighet om, og med det demokratiske
systemet som vi har, er det det vi har å støtte
oss på i fortsettelsen i forhold til denne typen prosjekter.
Elisabeth Røbekk
Nørve hadde her overtatt presidentplassen.