Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Høyre og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) (ordfører for saken): Forslagsstilleren framholder at sjølstendig næringsdrivende har hatt og fortsatt har svakere velferdsrettigheter i forbindelse med svangerskap og omsorg for barn enn arbeidstakere. For eksempel behandles sjølstendig næringsdrivende og øvrige yrkesaktive ulikt når det gjelder rett til omsorgspenger ved sykt barn.

Representanten Marit Arnstad tar i sitt forslag opp en svært aktuell problemstilling. Det er viktig at velferdsrettighetene er utformet slik at de tilrettelegger for nyetablering av næringsvirksomhet, spesielt blant kvinner. Regjeringen ønsker at flere skal etablere egen virksomhet, og at det derfor bør legges til rette for at sjølstendig næringsdrivende har en økonomisk trygghet ved inntektsbortfall. Det er også viktig at det er mulig å kombinere slik næringsvirksomhet med omsorgen for små barn. Samtidig er det nødvendig å sikre en rimelig fordeling av folketrygdens utgifter mellom trygden og den næringsdrivende. En samlet komite viser i innstillingen til at sjølstendig næringsdrivende i dag betaler et lavere beløp til trygden enn arbeidstakere, og at retten til enkelte trygdeytelser som følge av dette er begrenset.

Etter gjeldende regler kan sjølstendig næringsdrivende tegne en forsikring for tillegg til sykepenger, fødselspenger, adopsjonspenger og svangerskapspenger. Omsorgspenger ved barns sykdom omfattes ikke av denne tilleggsforsikringen. Regjeringen har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere sjølstendig næringsdrivendes plikter og rettigheter i forhold til svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Arbeidsgruppens innstilling vil foreligge innen 27. februar 2004. En samlet komite er enig i at forslaget om å gi sjølstendig næringsdrivende rett til omsorgspenger bør vurderes i lys av arbeidsgruppens utredning. Regjeringens forslag til endringer vil komme i løpet av neste år.

Forslaget i Dokument nr. 8:112 for 2002-2003 foreslås derfor vedlagt protokollen.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg skal bruke betydelig mindre tid enn de 5 minutter jeg har fått tildelt.

Jeg har bare et par små kommentarer, for jeg synes saksordføreren på en glimrende måte redegjorde for komiteflertallets standpunkt. Man ser i innstillingen at det er merknader fra SV og Senterpartiet. Dersom man leser merknadene, kan man få inntrykk av at det her er en skinnuenighet. De to partiene skriver der at det er viktig at arbeidet i gruppen blir sluttført innen utgangen av februar, mens Regjeringen faktisk har meldt at denne arbeidsgruppen vil legge fram sitt arbeid innen 27. februar. Så dette har rett og slett å gjøre med hvorvidt man stoler på det som står i brevet fra sosialministeren til komiteen eller ikke. Jeg velger denne gang å stole på statsråden.

Fremskrittspartiet er med i flertallet i komiteen. Jeg tror det er viktig at vi får den type gjennomgang som er varslet. Men det er viktig at man også tar med seg det komiteen skriver, at her må man se på forholdet mellom hva man betaler inn, og hva man vil ha ut i forbindelse med disse ordningene. Det er helt klart at det er andre regler som gjelder selvstendig næringsdrivende, og det er veldig greit at vi nå får en helhetlig gjennomgang av ordningene. Så vi ser fram til den gjennomgangen. Vi tar ikke standpunkt til denne saken nå. Vi vil avvente gruppens arbeid og eventuelt en sak i Stortinget, og da vil vi ta en avgjørelse.

Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil først vise til det saksordføreren sa, og slutte meg til det. Vi står sammen med resten av komiteen og finner det naturlig at sjølstendig næringsdrivendes rett til omsorgspenger ved barns sykdom blir tatt inn i det arbeidet som nå pågår i departementet om denne gruppas plikter og rettigheter knyttet til svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Departementet sier at den arbeidsgruppa som er i gang, skal avslutte sitt arbeid innen utgangen av februar.

Når det gjelder det Harald T. Nesvik nettopp sa, er det ikke slik at vi har noen slags mistillit til eller ikke stoler på sosialministeren. Vår presisering i denne merknaden, som SV og Senterpartiet står sammen om, er rett og slett bare at vi gjør det klart at vi ønsker saka lagt fram for Stortinget. Jeg går ut fra at arbeidet fra en gruppe i departementet ikke nødvendigvis alltid munner ut i noe som kommer til Stortinget, og det er begrunnelsen for merknaden.

Det er viktig at vi nå får gode og forutsigbare regler som sikrer barns velferd og omsorg ved sykdom, også når det gjelder sjølstendig næringsdrivende. Og så vil jeg minne om at i folketrygden er det en sammenheng mellom de pliktene man har, f.eks. den trygdepremie man betaler inn, på den ene sida, og de rettigheter man har i forhold til sosiale goder og ordninger, på den andre. Det er slik at man betaler inn etter evne og får noe tilbake ved behov. Og dette må sjølsagt også gjelde for sjølstendig næringsdrivende, som for lønnsmottakere. Men dette får vi anledning til å komme tilbake til når Regjeringa legger saka fram for Stortinget, etter at arbeidet i departementet er ferdig.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folkeparti synes det er en svært viktig problemstilling som forslagsstilleren tar opp. Det handler om likestilling mellom mann og kvinne, og det handler om å ha samme mulighet for selvstendig næringsdrivende som andre yrkesaktive.

For mange kvinner kan det være vanskelig å satse på å etablere egen virksomhet når de ikke har økonomisk sikkerhet ved omsorg for små barn. Det er svært viktig å legge til rette for at kvinner, og særlig unge kvinner, tør bruke sin kreativitet og innsatsvilje til nyskaping og nyetablering.

Stortinget tok et stort skritt i riktig retning da vi i vårsesjonen endret folketrygdloven § 14-13, slik at en gravid, selvstendig næringsdrivende har rett til svangerskapspenger dersom hun i sitt arbeid er utsatt for samme risikofaktorer som gir en gravid arbeidstaker rett til svangerskapspenger.

Forslagsstilleren presiserer i dagens Dokument nr. 8-forslag at selvstendig næringsdrivende og øvrige yrkesaktive behandles ulikt når det gjelder rett til omsorgspenger ved sykt barn.

Ordningen med omsorgspenger er en god ordning for lønnstakere med barn under 12 år. Den gir hver av foreldrene rett til fri med omsorgspenger i inntil 10 dager. Foreldre med to barn har rett til 15 dager hver. Det er lett å forstå at selvstendig næringsdrivende ønsker en tilsvarende ordning.

Samtidig er det riktig å vise til at en selvstendig næringsdrivende betaler et lavere beløp til trygden enn arbeidstakere, og at retten til enkelte trygdeytelser derfor er begrenset.

Selvstendig næringsdrivende kan tegne en tilleggsforsikring. Denne forsikringen gjelder imidlertid ikke omsorgspenger ved barns sykdom. En interdepartemental gruppe arbeider for tiden med bl.a. denne problemstillingen.

Kristelig Folkeparti regner med at en kommer fram til en rimelig fordeling av folketrygdens utgifter mellom trygden og den selvstendig næringsdrivende kvinne, slik at hun får økonomisk trygghet til å være hjemme når barna trenger omsorg.

Marit Arnstad (Sp): De ordninger som gjelder for sjølstendig næringsdrivende i forhold til arbeidstakere, er det grunn til å dele i to grupperinger. Den ene er de mer omfattende ordninger knyttet til svangerskapspermisjon, fødselspenger og adopsjonspenger. Jeg er enig i komiteens vurdering av at her er vi nødt til å ha en grundig gjennomgang bl.a. knyttet til hvilke muligheter forsikringsforhold kan gi.

Men så er det to ordninger som skiller seg litt ut, både fordi en ikke kan forsikre seg mot dem, og fordi de i større grad er innrettet mot at barnet skal ha gode ordninger, enn at foreldrene skal ha muligheten til velferdsordninger. Det er den ordningen som gjelder svangerskapspenger i siste halvdel av svangerskapet når det er fare for fosteret – som Stortinget allerede har ordnet opp i – og så er det ordningen med omsorgspenger når barnet er sykt. Ordningen med omsorgspenger når barn er syke, er ikke et spørsmål om velferdsordninger knyttet først og fremst til foreldrene, men det er et spørsmål om barn av sjølstendig næringsdrivende skal ha samme rett til velferd når de er syke, som barn av arbeidstakere. Derfor mener jeg at den ordningen som vi i dag diskuterer gjennom Dokument nr. 8-forslaget, er av en litt annen karakter enn ordninger knyttet til adopsjonspenger, fødselspenger eller svangerskapspermisjon for sjølstendig næringsdrivende.

Jeg registrerer imidlertid at flertallet ønsker at dette skal ses i sammenheng med den bredere gjennomgangen som nå skal foretas av dette interdepartementale utvalget, og jeg velger å tolke det positivt. Jeg velger i grunnen å tolke det dit hen at også i dette tilfellet ønsker Regjeringen, slik den gjorde når det gjaldt svangerskapspenger, å komme tilbake med et forslag som den kan si er sitt eget, framfor å slutte seg til et forslag fra en representant fra et annet parti og fra denne sal. For meg er det greit, bare vi får et resultat i denne saken som gjør at de sjølstendig næringsdrivende får samme rett til velferd når barna er syke, som det arbeidstakere har. Her er det resultatet i saken som er viktig. Hvis det betyr at signalet i denne sak egentlig er et signal om at Regjeringen og sosialministeren kommer tilbake og vil ta æren av saken sjøl, er det greit.

Men jeg synes det er et problem – og det er også bakgrunnen for Senterpartiets og SVs særmerknad her – at det tar så lang tid før en får noe framlagt i disse sakene. Også familieministeren viste i forbindelse med saken om svangerskapspenger til at her var det interdepartementale utredninger på gang, og brukte det som et argument for at hun skulle utsette å ta en konkret avgjørelse i saken. Igjen ser vi det i denne saken at det blir brukt som et argument for at en skal vente. Det får vi bare ta til etterretning. Men Senterpartiet og SV har funnet grunn til å understreke at fra det tidspunktet i februar når den interdepartementale gruppen legger fram sitt arbeid, bør det ikke gå for lang tid før Regjeringen også legger fram en sak for Stortinget, slik at Stortinget får muligheten til å ta beslutning i denne saken. Det har etter min mening allerede vært til vurdering i flere departementer i altfor lang tid, og det er på tide at vi kommer til det tidspunkt at vi faktisk også kan ta en beslutning i en så viktig sak.

Men igjen: Senterpartiet synes at spørsmålet om svangerskapspermisjon og fødselspenger knyttet til sjølstendig næringsdrivende er et omfattende og til dels vanskelig tema, men spørsmålet om omsorgspenger for syke barn er et spørsmål om at barn av disse skal ha samme rett til å ha foreldrene hos seg som det som barn av arbeidstakere har.

May Britt Vihovde (V): Venstre er ikkje representert i sosialkomiteen, så eg har nokre korte merknader til den saka som ligg framfor oss i dag.

Venstre er glad for at representanten Arnstad no også viser omsorg for gründarar og sjølvstendig næringsdrivande kvinner. Dette er eit område Venstre og Regjeringa har vore svært opptekne av lenge. Satsinga på å få fleire kvinner til å starta eiga verksemd vil vera ei viktig fokusering i det vidare arbeidet med Regjeringa sin innovasjonspolitikk. Regjeringa har arbeidd for å gi sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar rett til svangerskapspengar på lik line med arbeidstakarar. Dette blei innført med verknad frå 1. juni 2003. Regjeringa har også sett ned ei interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdera sjølvstendig næringsdrivande sine plikter og rettar i forhold til svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. I denne samanhengen vil behovet for å styrkja sjølvstendig næringsdrivande sine rettar bli vurdert nærmare. Men eg er einig i at også omsorgspermisjon er ein viktig bit å sjå på i den samanhengen, og å vurdera alle rettar og plikter til sjølvstendig næringsdrivande kvinner og ha størst mogleg fokusering på dette.

Noreg er avhengig av at fleire startar eiga verksemd. Venstre meiner det bør bli like naturleg å skapa sin eigen arbeidsplass som det er å vera lønsmottakar. Ikkje minst treng vi fleire kvinnelege etablerarar, som også internasjonale undersøkingar har vist.

Det er tverrpolitisk einigheit om at vi treng kunnskap og innovasjon som grunnlag for framtidas næringsliv. Eit av hindra kan altså vera den diskrimineringa som har vore mellom sjølvstendig næringsdrivande og tilsette, anten dei er menn eller kvinner.

Nyetablerarar tek ein sjanse ved å selja sine tenester på ein open marknad. Venstre meiner at det er ein god sosialliberal politikk å gi eit handslag til kvinner som driv eller planlegg eiga verksemd.

Eg er veldig einig med representanten Arnstad, som sa at resultatet er det viktigaste, og eg håper verkeleg at vi, når denne saka kjem til Stortinget, kan få ein debatt og gjera vedtak i denne salen som sikrar barna og dei rettane og pliktene som sjølvstendig næringsdrivande kvinner har, slik at dei kan stå på og starta og driva eiga bedrift.

Statsråd Ingjerd Schou: I dag er regelverket slik at en arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger når vedkommende må være borte fra arbeidet når barnet er sykt. Dersom man har omsorg for mer enn to barn, ytes omsorgspenger i opptil 15 dager. Omsorgspenger skal dekkes av arbeidsgiver i opptil 10 dager. Folketrygden dekker stønadsdager utover dette. Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til omsorgspenger fra trygden.

Ordningen med pleiepenger fra folketrygden ved barns sykehusinnleggelse eller ved svært alvorlig sykdom og opplæringspenger til foreldre med funksjonshemmede barn omfatter også selvstendig næringsdrivende.

Folketrygden finansieres fra tre kilder:

• medlemsavgift betalt av den enkelte arbeidstaker

• arbeidsgiveravgift betalt av arbeidsgiver

• statstilskudd

Arbeidstakere betaler trygdeavgift på 7,8 pst. I tillegg betales arbeidsgiveravgift, som i sentrale strøk utgjør 14,1 pst. Selvstendig næringsdrivende betaler trygdeavgift med 10,7 pst. Selvstendig næringsdrivende betaler følgelig vesentlig mindre for stort sett å ha de samme rettighetene i folketrygden.

Mange selvstendig næringsdrivende, og da særlig kvinner i enmannsforetak, opplever det problematisk at de ikke har rett til ytelser dersom de må være hjemme når barnet er sykt. Selvstendig næringsdrivende kan tegne tilleggsforsikring til sykepenger, fødselspenger og svangerskapspenger. Denne tilleggsforsikringen omfatter imidlertid ikke omsorgspenger.

Rikstrygdeverket har ikke statistisk materiale som gjør det mulig å beregne eksakt de økonomiske og administrative konsekvensene av å gi selvstendig næringsdrivende rett til omsorgspenger ved barns sykdom. På bakgrunn av nærmere gitte forutsetninger er merutgiftene anslått til 135 mill. kr, jf. også det jeg har skrevet i brev til sosialkomiteen datert 27. oktober i år. I tillegg kommer utgiftene til administrering.

Som jeg i brev til sosialkomiteen har redegjort for, er det allerede nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal gjennomgå og vurdere selvstendig næringsdrivendes rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Regjeringen er opptatt av verdiskaping og hvilke tiltak som kan stimulere gründere til å våge å etablere seg. Velferdstilbud som dette kan være et av tiltakene. Behovet for å styrke selvstendig næringsdrivendes rettigheter skal derfor vurderes med vekt på bl.a. fødselstall, verdiskaping, innovasjon og likestilling.

Arbeidsgruppens rapport skal være sluttført 27. februar 2004. Jeg synes det er naturlig å avvente arbeidsgruppens rapport før man tar stilling til på hvilken måte det er grunn til å forbedre trygderettighetene til selvstendig næringsdrivende, hvordan en slik innretning eventuelt skal være, og hvordan den skal finansieres. Når arbeidsgruppen kommer med sin innstilling, vil det også være mulig å se dette i en sammenheng.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.