Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Ordfører for saken, Aud Gaundal, sitter fast på toget, har presidenten fått beskjed om. Derfor er første taler Grethe Fossli.

Grethe Fossli (A): Jeg har ikke behov for å bruke 5 minutters taletid i denne saken, siden jeg er stand-in for saksordføreren og har fått beskjed relativt sent.

Det er jo slik i denne saken at en nesten enstemmig komite er fornøyd med statsrådens svar, at han vil gjøre midlertidig unntak fra prosedyrekravene i innkjøpsforskriften ved kjøp av helse- og sosialtjenester fra frivillige organisasjoner. Flertallet i komiteen er altså svært fornøyd i saken. Det er egentlig ikke noe mer å si om det, siden saken også tidligere har vært reist av andre stortingsrepresentanter gjennom brev til statsråden.

Presidenten: Da blir neste taler Øystein Hedstrøm. Talerlisten stemmer ikke helt overens med de representantene som befinner seg i salen.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg er tilfreds med å komme til tidlig i debatten.

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om et generelt unntak fra regelverket om offentlige anskaffelser for kjøp av helse- og sosialtjenester vil ikke vinne gehør i Stortinget. Selv om EØS-regelverket, inkludert tjenestedirektivet, ikke pålegger avtalelandene å konkurranseutsette helse- og sosialtjenester, motsetter næringskomiteen seg at disse tjenestene i sin helhet skal unntas fra reglene om offentlige anskaffelser.

En samlet komite støtter derimot et midlertidig unntak fra prosedyrekravene i innkjøpsforskriften angående kjøp av helse- og sosialtjenester fra frivillige organisasjoner. Endringen i forskriften er allerede innført med umiddelbar virkning. Regjeringens begrunnelse er at det er viktig å få vurdert humanitære organisasjoners viktige rolle og hvordan den skal ivaretas, ved å unngå negative følger av konkurranseutsetting der rent kommersielle virksomheter deltar.

Kristne og ideelle organisasjoner har selvfølgelig reagert positivt på unntaket. De kaller det en seier for fornuften og håper det vil bli permanent. Nå slipper de en del av sine engasjementer og konsentrerer seg like mye om økonomi. På den andre siden står Servicebedriftenes Landsforening, som organiserer virksomheter som driver private omsorgsbedrifter, hvor man er i harnisk. Foreningens direktør Petter Furulund vurderer aksjoner for å få stoppet unntaksbestemmelsen. Han uttaler til Kommunal Rapport at hvis statsråden mener at ideelle organisasjoner skal leve et vernet liv på den ene siden og i neste omgang være med på anbud og konkurrere med Landsforeningens medlemmer, f.eks. om drift av sykehjem, så skjønner alle at dette er prinsippløst.

Fremskrittspartiet støtter det midlertidige unntaket for frivillige organisasjoner, men vi er usikre på om det skal gjøres til et varig unntak.

Det er også viktig å ha en god ressursutnyttelse. Når offentlig sektor velger en dyrere leverandør enn nødvendig, betyr det større utgifter for skattebetalerne, et redusert tjenestetilbud eller en kombinasjon av begge deler. Stat, fylker og kommuner handler årlig for ca. 220 milliarder kr. Selv uten det midlertidige unntaket som nå er innført, viser undersøkelser at offentlige etater og politikere ofte ikke følger lovverket ved anskaffelser. Det er indikasjoner på at kartellvirksomhet og kameraderi fortsatt praktiseres, og at makelighetsfaktoren og manglende lokal kompetanse florerer.

Det ville være uheldig om det unntaket som er innført, skulle resultere i at langt færre innbyggere kan få helse- og omsorgstjenester til riktig tid og til en fornuftig kostnad. Vi har i dag anslagsvis 380 syke- og aldershjem og rusinstitusjoner drevet av kristne og humanitære organisasjoner. De gjør en viktig innsats. Samtidig er det mange av disse organisasjonene som er profesjonelle og erfarne aktører, og som har gode muligheter til å hevde seg i en sunn konkurranse.

Likevel er det viktig å få vurdert humanitære organisasjoners betydelige innsats. Alt kan ikke vurderes ut fra et konkurransegrunnlag. Man må også se på mulige samfunnsmessige konsekvenser og særskilte forhold knyttet til frivillige organisasjoners rolle som tjenesteleverandører for å unngå mulige negative virkninger av innkjøpsreglene. I vurderingene som gjøres, bør man også drøfte mulighetene for alternativ støtte til ovennevnte organisasjoner.

Helt avslutningsvis: Det arbeidet Regjeringen nå har fått utført i tilknytning til evalueringen og revisjonen av innkjøpsregelverket, må også bety at ideelle organisasjoners stilling blir helhetlig vurdert, inklusiv mulige langsiktige konsekvenser og virkninger av unntak.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag, referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Nå ser det ut til at talerne etter hvert har ankommet salen, så da skal vi se om vi får en ryddighet i rekkefølgen etter hvert.

Ivar Kristiansen (H): Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bruke så veldig mye tid på denne saken. Jeg skal heller ikke si at det var representanten Hedstrøm som provoserte meg. Han gjorde på ingen måte det. Men for ordens skyld tror jeg det kan være korrekt bare å slå fast at selv om Fremskrittspartiet har fremmet et alternativt forslag, er det bred enighet i salen i denne saken.

Vel vitende om at vi har et innkjøpsregelverk, et anbudsregelverk, med terskelverdier å forholde oss til, og at vi har en EØS-lovgivning å forholde oss til, som dog unntar kjøp av helse- og sosialtjenester, tror jeg at vi i svært stort grad er enige om å følge det som Regjeringen egentlig legger opp til her. Regjeringen har vedtatt å innføre et midlertidig unntak fra plikten til å gjennomføre åpen konkurranse ved kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner, og Regjeringen skal komme raskt tilbake med forslag til gjennomføring av tiltak på denne sektoren, slik at kravet om åpen konkurranse ikke går utover det samfunnsmessige engasjementet til de ideelle organisasjonene. Jeg tror faktisk at dette kommer til å skje før denne toårsfristen som Fremskrittspartiet foreslår her. Derfor tror jeg egentlig at vi alle sammen har den samme tilnærmingen til denne saken.

Inge Ryan (SV): Dette er en sak som er fremmet av SV, et såkalt Dokument nr. 8-forslag. Vi er svært glade for at det er respondert så positivt tilbake fra statsråden om at man er villig til å gjøre dette unntaket for frivillige organisasjoner. For oss er dette derfor en god dag. Det er ikke alltid slike forslag får en så rask og positiv tilbakemelding.

Slik sett kunne jeg egentlig bare ha sluttet her. Men jeg har lyst til å si litt om de frivillige organisasjonene som mange av oss beundrer for den idealisme og innsats som legges ned. Det at vi har romslighet til å behandle dem på en noe annen måte enn vi behandler kommersielle organisasjoner, tror jeg er viktig. Vi håper fra vår side at dette unntaket ikke bare blir midlertidig, men at man klarer å få til varighet utover det som det nå legges opp til.

Min oppfordring til statsråden er at det blir jobbet for at dette blir en varig ordning som de frivillige organisasjonene kan få benytte seg av i årene framover.

Olaf Gjedrem (KrF): Fyrst vil eg seia meg tilfreds med den verdsetjinga og den oppvurderinga av private organisasjonar si betydning for norsk samfunnsutvikling generelt – og spesielt innan denne sektoren – som ligg til grunn for utfallet av denne saka. Det er veldig gledeleg, og det er ei nødvendig erkjenning.

Problemstillinga som omhandlar om det skal vera mogleg for kommunar å få anledning til å inngå kontraktar med frivillige organisasjonar om helse- og sosialtenester utan anbodsutsetjing, er spennande, men òg svært aktuell.

Me har ein diskusjon for tida rundt utforminga av eit framtidig pensjonssystem, fordi befolkningsutviklinga viser at færre og færre unge skal finansiera velferda til fleire og fleire eldre. Det betyr at me treng alle ledige hender som er tilgjengelege – og litt til. Ikkje noko må vera uprøvt, og det verste me kan gjera, er å leggja hindringar i vegen i form av lover og reglar som avgrensar dette. Når me ser på kva behov særleg helse- og sosialsektoren får framover, er det lett å forestilla seg kva slags moglegheiter og utfordringar me vil stå overfor. Som det kjem fram i svarbrevet frå ministeren, utgjer det offentleges kjøp av varer og tenester ikkje mindre enn over 200 milliardar kr årleg. Av dette utgjer igjen helse- og sosialsektoren betydelege beløp, som ikkje blir mindre i framtida.

Det som er viktig, er at myndigheitene og samfunnet legg til rette for best mogleg bruk av tilgjengelege ressursar, og at frivillige organisasjonar blir sikra rammer som støttar opp under det breie samfunnsengasjementet slike organisasjonar representerer.

For Kristeleg Folkeparti betyr det frivillige arbeidet som blir lagt ned i lag og organisasjonar, svært mykje. Det representerer ein idealisme og ei forståing av og ein omtanke for andre som me set stor pris på. Det handlar om kva slags verdimessige haldningar me har til våre medmenneske, men òg om kva slags samfunn me vil ha.

Når det gjeld EØS-regelverket og tenestedirektivet, kjem det fram at det ikkje er noko pålegg for EØS-landa å konkurranseutsetja helse- og sosialtenester. Sjølv om det innanfor det offentlege i Noreg har vore ei varierande og til dels avgrensa erfaring med å arrangera konkurranse om helse- og omsorgstenester, ser eg at det framover kan vera behov for særskilde kompetansetiltak knytte til bestilling og definering av slike tenester. Eg har òg forståing for det synspunktet som kjem fram i svarbrevet frå ministeren, at best mogleg ressursutnytting, openheit, rettferd og gjennomsiktigheit er viktig på område der det offentlege har bestemt seg for ikkje å gjera arbeidet i eigen regi, men opna for konkurranse. Fordelen med konkurranseforma kan vera at ho både stimulerer det offentlege til å definera tenesta betre, og gjer at leverandørane yter sitt beste.

Når dette er sagt, er eg svært tilfreds med at ministeren på kort sikt opnar opp for å foreslå overfor Regjeringa at ein kan gjera førebels unntak frå prosedyrekrava i innkjøpsforskrifta ved kjøp av helse- og sosialtenester frå frivillige organisasjonar. At ministeren vidare vil sjå nærare på ei meir omfattande vurdering av korleis eit mogleg varig unntak ved kjøp av helse- og sosialtenester frå slike organisasjonar kan sjå ut, og vurdera dei økonomiske og administrative konsekvensane av eit slikt unntak, er eg veldig fornøgd med.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det er grunn til å være svært godt fornøyd med det vedtak som blir fattet i dag. Det gir faktisk også et visst håp om at næringsministeren i alle fall unntaksvis er villig til å bruke fornuft i forhold til sin vanligvis nesegruse beundring for konkurransens velsignelse i en viktig sak som dette. Det er jeg særdeles glad for.

Det som gjenstår nå, er å gjøre dette unntaket varig. Jeg tror det er et felles ønske i denne sal om at de frivillige og ideelle organisasjonenes posisjon innenfor omsorgssektoren skal ivaretas på en skikkelig måte. Det blir den neste utfordringen til helseministeren. At de kommersielle aktørene er misfornøyde, kan jeg på et vis forstå, men slik kan det gjerne være.

Fra Senterpartiets side ønsker vi å styrke offentlig drift av omsorgssektoren, og vi ønsker å ivareta den posisjonen som de ideelle og frivillige organisasjonene har. Gjennom det vedtaket som blir fattet her i dag, kan man sikre dette. Da får det stå sin prøve at det er noen som er misfornøyde med dagens vedtak. Det er all grunn til å være fornøyd med det som skjer i dag.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Enoksen snakket om statsrådens «vanligvis nesegruse beundring» for konkurranse. Jeg tror jeg deler den oppfatningen med antakeligvis hele stortingssalen at det er meget klokt at vi forvalter de offentlige midlene så fornuftig som mulig, og sørger for at de rekker lengst mulig.

Utgangspunktet også når det gjelder anskaffelse av tjenester til helse- og sosialsektoren, bør være at man i de tilfellene hvor man ønsker å ha det for annen regning enn for kommunens egen, har konkurranse for dette, kort og godt for å skape et så godt tilbud som mulig for de pengene Stortinget har bevilget til den enkelte kommune. Det er og vil også i fremtiden være det grunnleggende.

Så er det det å si at vi innenfor denne sektoren ikke må glemme den historiske virkeligheten, at frivillige organisasjoner faktisk har vært med og bygd opp veldig store deler av det som var både rusomsorg og sosialomsorg, og på annen måte. Det er en historisk lang link i forhold til at disse har gjort en stor innsats gjennom frivillighet.

Så er det slik at vi har et reglement for offentlige anskaffelser som jeg ikke vil bruke uttrykket nesegrus beundring om. Men undertegnede er meget påpasselig med å etterse at disse reglene følges, fordi offentlig bevilgede penger, innsamlede skattepenger, skal rekke lengst mulig for å gi et så godt tilbud som mulig til rusomsorg, til sosialomsorg osv. Det kan vi greie i en god kombinasjon ved at vi nå tar en gjennomgang og ser på disse 380 institusjonene for å se om det her er en forskjell. Det vil muligens for noen være grunn til å ha varig unntak, mens det er andre som driver mer kommersielt, og da er ikke det formålet så nødvendig å ivareta. Men det som er det aller viktigste, er at dette egentlig bare er å gi kommunene en frihet til selv å velge. Det er jo ikke et pålegg om ikke å konkurranseutsette. De kommunene som ønsker å gjøre det, har selvfølgelig full anledning til det.

Jeg ser i innstillingen at det er en enstemmig komite som synes det er en klok idé Regjeringen kom med 11. januar, at vi tar en gjennomgang for å se hva vi skal gjøre permanent.

Fremskrittspartiet forslag om å begrense den midlertidige prøveordningen til to år, tror jeg at jeg allerede nå kan love skal bli overoppfylt. Det går nok mye raskere enn det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Hedstrøm (FrP): Det skal bli interessant å se utviklingen og hvilken rolle humanitære organisasjoner vil spille fremover i dette enorme markedet. Jeg har tenkt litt på det. Vi støtter, for å understreke det, innstillingen – som er enstemmig – men vi har vært usikre på om vi skal gjøre det til en permanent ordning.

I en tenkt situasjon kan det være slik at man i enkelte kommuner ikke konkurranseutsetter, men går direkte til en humanitær organisasjon. Man kan da tenke seg at den organisasjonen, som ikke har konkurranse, øker sin margin i den kommunen. Så har man andre kommuner som er ikke-sosialistisk styrt, f. eks. Oslo kommune, der det er knivskarp anbudskonkurranse. Man kan jo tenke seg at den samme humanitære organisasjonen er med og konkurrerer f. eks. i Oslo, og på grunn av at man kan ta høye marginer i andre kommuner uten konkurranse – altså en slags kryssubsidiering – kan man i Oslo legge seg lavest i anbudet. Mener statsråden dette kan være prinsipielt betenkelig, og kan det bryte med EØS-regelverket?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Hedstrøm begynte sin replikk med «i en tenkt situasjon». Da kom jeg på en formulering som jeg har lest i en bok av Trygve Bratteli: Han unnlot alltid å svare på spørsmål som begynte med «i en tenkt situasjon».

I en tenkt situasjon kan man i realiteten tenke seg hva som helst. Muligheten for kryssubsidiering, som representanten tok opp som en tenkt situasjon, vil ikke være annerledes for frivillige organisasjoner enn for kommersielle selskap, som både har fått et oppdrag uten anbud i én kommune og et annet oppdrag på anbud i en annen kommune. Når det gjelder muligheten for kryssubsidiering, vil det ikke være noen forskjell, enten man er en frivillig organisasjon eller et kommersielt selskap.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olav Gunnar Ballo (SV): Som medforslagsstiller er SV og jeg særdeles godt fornøyd med det utfallet denne saken har fått. Vi har i en årrekke sett hvordan humanitære organisasjoner, frivillige organisasjoner, har hatt et sterkt sosialt engasjement, både i Oslo og rundt om i hele landet. Jeg har i min egen hjemkommune, Alta, sett hvordan i sin tid Frikirken og pinsemenigheten var med på å bygge opp barnehjem, sykehjem og aldershjem, i et sterkt sosialt engasjement. Så har kommunen i sterkere og sterkere grad kommet inn med et samarbeid og til dels overtatt funksjonene som humanitære organisasjoner har hatt.

I Oslo ser man hvordan Frelsesarmeen er ute i miljøet hos de aller mest utsatte, enten det er personer som sliter med et alkoholmisbruk, eller personer med stoffproblemer, og tar dem inn i varmen, tar vare på dem. De har bygd opp en organisasjon for å sørge for at de ikke faller utenfor.

For SV framstår det som ganske absurd dersom man i neste omgang skulle konkurranseutsette tjenestene til organisasjoner som har gjort en jobb som ingen andre kunne ha gjort dem etter. Man hadde ikke kunnet gjort det rimeligere, og man hadde ikke kunnet gjort det bedre. I stedet for å skape den type utrygghet som bare ville ha medført at man hadde redusert tjenestetilbudet overfor dem som hadde trengt det mest, har det vært viktig for SV å gi forutsigbarhet til organisasjonene, slik at de over tid kan fortsette å drive, beholde lokalene sine og være ute i felten og yte en humanitær innsats.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet, som det eneste partiet, har en helt annen tilnærming, og jeg må si at jeg er veldig overrasket over at man ikke ser disse aspektene. Uansett hva man ellers måtte mene om konkurranseutsetting, kan det umulig være tjenlig at man undergraver humanitære organisasjoners mulighet for over tid å kunne gjøre nettopp en humanitær innsats. Det ville jo være konsekvensen hvis man ikke unntar dem fra vanlige konkurransevilkår når det skal konkurranseutsettes.

Jeg registrerer hva statsråden sier om frivillighet i forhold til enkeltkommuner, men det er klart at SV vil være av den formening at hvis enkeltkommuner konkurranseutsetter også i forhold til de virksomhetene som vi her har nevnt, vil det være uheldig. Vi håper og tror at med de endringene som her kommer, vil det ikke skje i norske kommuner. Man vil slå ring om de frivillige organisasjonene og sørge for at de fortsatt har mulighet til å bistå i det humanitære arbeidet.

Takk for oppmerksomheten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.