Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lodve Solholm (FrP) (ordførar for saka): Eg skal prøve å bruke mindre enn fem minutt og berre seie at komiteen er nøgd, og særs nøgd, med St.meld. nr. 17, som på ein klar og skikkeleg måte viser gjennomføringa av råfisklova og fiskeeksportlova i 2001 og 2002.

Det er eit par ting vi kan leggje merke til. Det viser seg nok ein gong at fiskerinæringa er ein av berebjelkane i norsk økonomi, og vil vere det i framtida, dersom vi evnar å hauste fornuftig av den fornybare ressursen. Det blir også, har komiteen merka seg, frå 1. mai 2004 ei transittordning for EU-fartøy. Komiteen er nøgd med og samd i at norske styresmakter gjennomfører dette, og at det blir sett krav om ressurs- og veterinærkontroll som dei sentrale elementa i ordninga. Vi har også merka oss at EU-kommisjonen er samd i dette synet. Vi håpar at Regjeringa tar ei evaluering, og at vi på ein høveleg måte får tilbakemelding til Stortinget om korleis dette har gått.

Vidare trur eg det er viktig å merke seg at dei forordningane som er sette i verk av kontrollverket og Regjeringa når det gjeld fiskefjusk, både på land og på sjø, ser ut til å ha verknad. Likeins ser det revideringsarbeidet som no er gjort i forhold til landingssetel, ut til å vere ei fornuftig revidering. Komiteen ber om at Stortinget får ei tilbakemelding om korleis dette har verka og vil kome til å verke.

Derfor vil ein samla komite berre rå til at St.meld. nr. 17 blir å leggje ved møteboka.

Åsa Elvik (SV): Eg lurte ein augneblink på om vi hadde blitt det nest største partiet på Stortinget, men eg skjønar at eg skal ta signala og avgrense innlegget mitt eg også. Saksordføraren sitt innlegg kunne eg stort sett ha skrive under på.

Vi har ein mindretalsmerknad i lag med Senterpartiet som problematiserer den transittordninga som vart ein konsekvens av den utvida EØS-avtalen. Vi meiner at å tillate transitt er direkte i strid med råfiskloven, og fremma derfor då vi behandla den utvida EØS-avtalen i førre veke, eit forslag i forhold til nettopp dette. Men det som vi er opptekne av i dag, i denne saka, er at ein får på plass kontrollordningar som er gode nok. Salslaga har som jobb å sørgje for at det kvantumet av fisk som blir landa, blir registrert. Det er ein viktig kontrollfunksjon, og vi klarer ikkje å sjå at dette ikkje også skal gjelde for transittlandingar.

Eg skal i denne omgangen nøye meg med berre å nemne at dette er noko som vi håpar kjem på plass på ein tilfredsstillande måte. Denne kontrollen er utruleg viktig, og det gjeld også transittlandinga. Så får vi heller ta opp saka ved seinare høve viss det viser seg at ein ikkje får på plass ei tilfredsstillande ordning i forhold til dette.

Saksordføraren kunne kanskje ha komme med nokre honnørord i forhold til korleis råfiskloven fungerer, men det er kanskje i strid med saksordføraren sitt partiprogram. Vi får heller ta den debatten seinare, når vi ikkje har berre ei ordinær årsmelding til behanding.

Odd Roger Enoksen (Sp): Hvis jeg oppfattet saksordføreren riktig, sa han at komiteen var fornøyd med at det ble innført en transittordning. Hvis det var det som ble sagt av saksordføreren, gjelder ikke det en enstemmig komite. Komiteen har merket seg at det ble innført en transittordning, men som det ble sagt av foregående taler, har Senterpartiet og SV en særmerknad som går nettopp på dette med transittordningen. Resten av gjennomføringen av råfiskloven er historie. Det er mulig jeg har hørt feil i forhold til det saksordføreren sa.

Vår innvending er i forhold til flere punkt. Det er fortsatt slik at 20 pst. av det kvantum som landes i Norge, landes av utenlandske fartøy. Nå er det forholdsvis lite av dette som kommer fra EU-fartøy. Hvordan utviklingen vil bli framover, når en åpner for transitt, er vanskelig å spå. Men jeg tror faktisk det er grunn til å frykte at i det øyeblikk man har akseptert transitt for EU-fartøy, vil det i neste omgang komme til å bli særdeles vanskelig å si nei til transitt fra andre land som vi har et utstrakt handelssamkvem med. Jeg tenker først og fremst på Russland. Aksept av transitt også for russiske fartøy vil få store konsekvenser for norsk fiskeindustri, som i dag mottar et kvantum på opp mot 20 pst. av det totale kvantum som landes på norsk jord, fra utenlandske fartøy. Så jeg kunne gjerne tenke meg å utfordre statsråden til å si noen ord om hva statsråden tror vil bli konsekvensene for fiskeindustrien, hvis et slikt utfall skulle bli resultatet av at man nå har åpnet for transitt.

Transitt av fisk var et av de store temaene i debattene rundt forhandlingene om EØS-avtalen og i forhandlingene om EU-medlemskap på begynnelsen av 1990-tallet. At man har måttet akseptere transitt av fisk, er et stort tilbakeskritt i forhold til den omsetningsordning som vi har hatt, og de kontrollordningene som vi har hatt, gjennom at alt registreres gjennom Råfisklaget og salgsorganisasjonene. Det er også etter min oppfatning en reell trussel i forhold til mulighetene til å si nei til transitt også fra andre land som har et betydelig fiske i disse havområdene som vi her snakker om.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har bare 5 minutter til rådighet. Jeg skulle gjerne hatt hele dagen til rådighet! Men dette er et typisk eksempel: Når jeg ser bort på presselosjen, er den tom. Vi diskuterer faktisk det som har mest betydning for Distrikts-Norge, men ingen bryr seg, iallfall ikke pressen. Jeg er glad for at det er så pass mange i salen.

Jeg har, som den eneste i salen og på Stortinget, sittet i styret i et salgslag. Jeg har sittet i Råfisklagets styre. Jeg må si meg helt enig med dem som har hatt ordet for å snakke om transitt. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så at Regjeringen har godtatt transitt av fisk som blir landet i Norge – sende den ut av landet, uten at den blir bearbeidet! Vi rører ikke fisken, vi bare sender den ut av landet! Det er nesten utrolig at det går an! Jeg trodde ikke mine egne ører og øyne. Til gjengjeld skal vi få en økt kvote for frosne pillede reker. Det er iallfall ikke kystfiskerne i Nord-Norge som fisker de rekene.

Da vi innførte tollkvotene – vi kommer til en ny sak, som jeg skal snakke litt om – var det for å tilføre lokalsamfunnene råstoff. Det var ikke for noe annet. Det var for at aksjonærene i trålerne skulle få råstoff til bearbeiding. Det har vært gjennomgangsmelodien for kystflåten, for alle som har levert fisk, at det har vært for å skape arbeid for dem som bor langs kysten. Det er jo tross alt langs kysten man driver fiske. Det var ikke for å gjøre aksjonærene større og mektigere, men det var for å skape arbeid. Og det har vi vitterlig gjort!

Når Råfisklaget får skylden for at fiskeprisene er høge i Norge, må jeg gjøre forsamlingen oppmerksom på at det er på første hånd råfiskloven regulerer prisen, ikke på siste hånd. På siste hånd er det det frie markedet som bestemmer prisen. For eksempel blir torsk i dag betalt med 17 kr pr. kg på første hånd, fastsatt av salgslaget. Hva dere må betale i Oslo, vet dere best selv, men 80 kr er ikke noe sjeldent. Det er det frie markedet som har bestemt at prisen skal stige fra 17 kr til 80 kr. Det er det frie markedet, det er ikke Råfisklaget! Så de som går rundt og sier at det er råfiskloven og Råfisklaget som har sørget for at prisene er så høge for forbrukerne, tar feil. Det er det frie markedet som bestemmer at prisen skal være så høg. Det gjelder ikke minst fisken, men det gjelder også leveren, som man nesten ikke får mer enn et par kroner kiloen for, og rognen, som man bare får sju–åtte kroner kiloen for. Dere vet selv hva dere betaler. Det er det frie markedet.

Vi vet utmerket godt, og har visst det helt siden jeg var gluntungen, at fisken kunne tas opp av noen få enheter. Det er ikke noe nytt, det er gammelt. Men vi har valgt den motsatte vegen. Vi har valgt å skape sysselsetting for folket, for dem som trengte det. Men i dag opplever vi det motsatte. Nå er det altså aksjene som skal stige og bli verdifulle.

Når det gjelder ulovligheter i næringen, er dette den eneste næringen jeg vet om hvor man blir bøtelagt for å gjette feil. Hvis man gjetter at man har 30 tonn om bord og går til kjøperen og leverer fisken, og det så viser seg at man leverer 20 tonn, får man bot fordi man har en underrapportering på 10 tonn. Hvis man går til kjøperen og leverer 40 tonn, og man har gjettet at det er 30 tonn, får man også bot. Det er den eneste næringen hvor man får bot for å gjette feil.

Ivar Kristiansen (H): Jeg tror vi har havnet på et sidespor, som nærmest minner om en blindvei, når vi konsentrerer oss om de bekymringer norske salgslag måtte ha når det gjelder landing, eventuelt mangel på landing, av EU-fisk eller annen fisk i Norge. Dette er en sak som har forblitt uløst, som opprinnelig var en del av EØS-avtalen, men som har ligget uløst siden 1994, og som egentlig ingen andre enn norske salgslag, i særdeleshet Råfisklaget, interesserer seg for. Man skulle egentlig tro at de i forsamlingen som er bekymret for dette, i større grad var interessert i å legge forholdene bedre til rette for at både russere og EU-land i større grad skulle kunne lande fisk i Norge. Dette er fullt ut mulig, i den grad man er i stand til å betale mer for utenlandsk fisk i Norge enn det som er det sedvanlige når de leverer fisken utenfor norske havner. Jeg tror det burde bekymre flere, inkludert hr. Bastesen, at det ikke er utenlandsk fisk som først og fremst føres ut over landegrensene ubearbeidet. Det gjelder stort sett det aller meste av norsk fisk. Man kunne i hvert fall ha tatt seg litt tid og stilt seg spørsmålet: Hvorfor er det blitt slik?

Det er helt korrekt at råfiskloven legger ned forbud mot tilvirking, omsetning og utførsel av fisk uten førstehånds godkjenning. Men det er jo svært lite fisk fra EU som landes i Norge. Det er klart at så lenge det ikke er norske kjøpere, hvorfor skulle EU-land påta seg den merkostnaden som ligger i lossing, kontroll, transport osv.? Vi burde heller se problematikken stikk motsatt og bekymre oss over at man f.eks. når det gjelder russisk fisk, ser det mer attraktivt og lønnsomt å passere utenom norske havner, utenom norske filetanlegg, utenom norske fabrikkarbeiderhender osv. Men de som er bekymret i denne saken, må innse at vi med åpne øyne har lagt forholdene til rette slik at det er mer attraktivt å lande denne fisken utenfor landets grenser. Hvem er det som er bekymret i denne saken? Det er i hvert fall ikke norske industribedrifter. Det er ikke de som anmelder bekymringer i denne saken. De ser ikke noen trussel, fordi det rett og slett ikke er noe omfang på dette relativt sett konstruerte problemet. Vi burde kanskje bekymre oss mer for at det i altfor stor grad er norske fartøy som lander fisk utenfor landets grenser. 20 pst. av norske reker landes på Island. Vi sender kolmule og annen pelagisk fisk til Danmark og til Storbritannia. De bekymrer seg ikke for at norsk fisk landes der, men i Norge konstruerer vi altså helt andre bekymringer. Jeg ser at det er stor interesse for å ivareta salgslagenes interesser, og man kunne i hvert fall i én linje i innstillingen ha bekymret seg litt for den næringsmessige siden av denne saken.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har bedt om ordet, for hvis Ivar Kristiansen ikke forstår hva som har skjedd, kan jeg friske på Kristiansens hukommelse. Det var Thor Listau som fiskeriminister som opphevet frysekonsesjonsloven. Det burde Ivar Kristiansen vite. Det er årsaken til at fisken blir landet og går ut av landet i frossen form, og at det ikke skapes arbeidsplasser. Han konsentrerte seg kun om å snakke om reker og kolmule, som er en pelagisk fisk. Jeg må igjen si at det ikke er kystfiskerne, og slett ikke de i Nord-Norge, som fisker verken kolmule eller reker.

Ja, det er bekymringsfullt. Det som var hovedårsaken til mitt innlegg, var jo at vi ikke kan skape arbeidsplasser i distriktene og i Nord-Norge, og at fisken blir sendt ut av landet. Men hadde det blitt bedre hvis hele EU-flåten hadde ført fisken fra Norge, uten å skape en eneste arbeidsplass? Hadde det blitt bedre da? Det er jo det Ivar Kristiansen står her og sier: All fisk ut, ingenting i Norge! Det er jo det som er alternativet, ikke å skape en eneste arbeidsplass. Men de som eier båtene, blir fetere og fetere og mektigere og mektigere, og aksjene deres blir mer og mer verdt, fordi de stort sett ukontrollert kan lande fisken i EU-land.

Ja, jeg forsvarer salgslagene. Salgslagene er opprettet av de små for å ivareta de smås interesser. Det er ingen problemer for de store, for de tar fisken om bord og kan gjøre akkurat som de vil med den. Men det er de små, som ikke kan ivareta fisken, som har dannet salgslagene. Det er de som trenger salgslagene mest. De trenger en garanti for prisen og for oppgjøret.

Så jeg er forbauset over Ivar Kristiansens innlegg. Men når han har holdt det, håper jeg inderlig at velgerne forstår hva Høyre i realiteten står for: fisken ut av landet, ikke skap en arbeidsplass!

Odd Roger Enoksen (Sp): Man burde vel kanskje ikke bidra til å forlenge debatten. Men det var en del av det Ivar Kristiansen sa, som jeg rett og slett ikke kan la stå uimotsagt.

Det er for så vidt en grei arbeidsdeling at Ivar Kristiansen bekymrer seg for reker og kolmule, og at andre bekymrer seg for resten av norsk fiskerinæring. Det sier vel for så vidt litt om dimensjonene i det man er opptatt av. Det er ikke først og fremst framtiden til salgslagene som opptar undertegnede, selv om salgslagene og den omsetningsordningen vi har i Norge, er særdeles viktige for å opprettholde den strukturen vi har i norsk fiskerinæring. Det er ikke til å kimse av. Men det kunne være betimelig å stille spørsmålet: Når Ivar Kristiansen mener at EU-flåten ikke skal påta seg kostnader ved å følge det norske omsetningssystemet, hvordan skal Ivar Kristiansen i neste omgang forsvare at norske fiskere skal måtte forholde seg til de samme kostnader og de samme forordninger – altså gi EU-flåten et konkurransefortrinn i forhold til den norske flåten ved å unnta dem fra de ordninger som norsk flåte og norske fiskere må underordne seg?

Det er først og fremst hensynet til industrien, til arbeidsplassene og til mulighetene for verdiskaping i Norge som opptar meg. Det er riktig at en stor del av det kvantumet som landet skulle bearbeide, går ut igjen. Men jeg tror ikke at industrien i Norge som kjøper denne fisken, gjør det vederlagsfritt. Jeg tror faktisk at norsk industri og norske fiskekjøpere tjener penger på det utenlandske kvantumet som de tar inn, og at det har betydning for deres virksomhet. Det gjenstår å se hva som vil bli konsekvensene, og hva som vil være Regjeringens holdning i det øyeblikket Russland banker på døren og ber om den samme adgang til fri transitt som EU-land nå har fått. Det vil i så fall få langt større konsekvenser for nordnorsk industri og for fiskerinæringen i Nord-Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.