Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) (ordfører for saken): Saken om utvidelse av Trollfjord I-kraftverket er en liten, men viktig sak. Den er liten fordi den i et nasjonalt perspektiv kanskje ikke bidrar med så store mengder kraft, selv om det for utbygger, Trollfjord Kraft AS, er en betydelig utbygging og representerer en økning på 20 pst. i Trollfjord I-kraftanlegget. Også for effektsituasjonen i Lofoten-regionen er den et lite, men – ifølge utbygger – viktig bidrag til egenforsyningen i krise- og beredskapssituasjoner. Alle monner drar, som kjent.

Flertallet er opptatt av at om denne utbyggingen er liten isolert sett, er samlet anslag for produksjonspotensialet for småkraftverk 10–15 TWh. Jeg mener at det er i det perspektivet vi må se dette prosjektet, og at det som ett av mange småkraftverk bidrar til å nå målet om å forbedre kraftsituasjonen i nasjonen. Flertallet mener at dette må skje gjennom bl.a. opprustning og fornying av eksisterende vannkraftanlegg og gjennom den uttalte vilje til å gjøre det enklere å realisere småkraftverk.

Derfor er jeg svært glad for at vi i denne saken har en tilnærmet enstemmig komiteinnstilling. Bare SVs to representanter har et annet syn. Det beklager jeg, selv om det ikke er så overraskende. SV har knapt nok gått inn for noen realistisk kraftutbygging i det hele tatt. Skulle flertallet fulgt deres utbyggingspolitikk, hadde det bokstavelig talt sett mørkt ut. Men med Langelands lovprisning av NVE som faginstans og deres syn i forrige sak, kan vi håpe at han endrer holdning før votering. NVE har som kjent anbefalt at konsesjon skal gis.

Regjeringen Stoltenberg gikk i sin tid imot denne utbyggingen, og sittende regjering endret heller ikke på denne avgjørelsen i sin tilråding til overprøvingsanmodningen fra utbyggeren, Trollfjord Kraft AS. Likevel støtter så vel Arbeiderpartiet som dagens regjeringspartier i komiteen utbyggerens krav om overprøving av avslaget på utbyggingssøknaden. Med støtte fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser dette at stortingsflertallet har en annen vurdering av de skjønnsmessige forhold, særlig knyttet til Blåskavlens «naturlige prosesser», som omtales i meldingen. Jeg vil hevde at liknende og langt mer omfattende inngrep er utført i Trollfjord I tidligere, men også de er utført uten at selve Blåskavlen som sådan er berørt.

Så vel kommunale som fylkeskommunale politiske myndigheter går inn for utbyggingen. Den omsøkte magasinendringen ved Trollfjordvatnet har ingen av høringsinstansene, bortsett fra aksjonsgruppen, innvendinger mot.

Vanntunnelen på 0,5 meter i diameter som skal gå fra vann nr. 590, som ligger nedenfor breen, skal bores ut gjennom fjellet og til Isvannet og innebærer minimale synlige fysiske inngrep. Dagens elveløp kan dessuten enkelt reetableres dersom det skulle være ønskelig i framtiden.

Da står vi igjen med det visuelle inntrykket av Blåskavlelva som kun kan ses fra et lite område ved Higravfjorden, fordi den ligger inne i en trang dal uten stier og ferdsel. For øvrig gjelder dette med utilgjengelighet for det meste av dette området.

De synlige konsekvensene av denne utvidelsen er dermed den reduserte sommervannføringen i Blåskavlelva med ca. 50 pst.

Et stort flertall i komiteen har vurdert alle sider ved denne saken og har etter en samlet vurdering kommet til at fordelene med utbyggingen er større enn skadevirkningene og ulempene for allmenne og private interesser, og at kravet om overprøving derfor må tas til følge.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg skal ikke bruke lang tid på saken, men vil også i denne saken uttrykke tilfredshet med at det nå ser ut som fornuften tross alt seirer til slutt.

To regjeringer har avslått utvidelsen av Trollfjord I-kraftverket i Trollfjordvassdraget. Begrunnelsen for avslagene har vært svært så spinkel og kan ikke karakteriseres som noe annet enn ren symbolpolitikk, noe vi dessverre har sett altfor mye av i det siste i slike saker.

Denne saken minner mye om saken vi hadde i fjor, om utbyggingen av Hattebergvassdraget i Rosendal, der det heller ikke fantes noen skikkelig begrunnelse for avslaget. Men det var gått altfor mye politisk prestisje i saken til at man kunne ta til fornuft og åpne for utvidelsen. I denne saken har det vært vissheten om – vissheten om – at et område som Blåskavlen i det hele tatt ble berørt, som har vært en viktig begrunnelse for avslagene, og selvfølgelig at hurtigruten tar turen innom Trollfjorden med turistene. Det spiller ingen rolle at man ikke ser noe som helst av denne utvidelsen fra hurtigruten. Argumentene brukes likevel aktivt fra protestindustrien.

Som jeg sa innledningsvis, er jeg i denne saken tilfreds med at Stortingets flertall har sett lyset, bokstavelig talt, og satt skapet på plass og imøtekommer søknaden om utvidelse. Det er viktig at Stortinget nå sender klare politiske signaler om økt kraftproduksjon til bransjen og til markedet. Dette er en nødvendighet etter mange år uten produksjonsvekst, med alvorlige konsekvenser for kraftbalansen, forsyningssikkerheten og ikke minst strømprisene.

Presidenten: Det vil etter hvert vise seg om de resterende talere også har sett lyset.

Hallgeir H. Langeland (SV): Ja, det er vel gjerne berre eg igjen i mørket då.

Eg vil gjerne starta med å lovprisa Regjeringa i denne saka. Regjeringa har nemleg gjort det som SV har ønskt seg. Det gjorde òg regjeringa Stoltenberg. Dei gjekk imot den utvidinga som me no behandlar. Regjeringa har gjort ein veldig god jobb i denne saka. Ein har gjort det som arbeidarpartiregjeringa meinte, og òg det som denne regjeringa meinte. Så har noko skjedd på vegen. På ganske få månader har ein totalt endra syn, etter at saka kom til Stortinget. Plutseleg har det gått opp eit lys tydelegvis, og det må ha vore skarpt, for å skifta meining på så kort tid kjenner eg få parti og få regjeringar som klarer, slik som denne regjeringa har klart.

Men berre for å rippa opp i dette. SV har tilbydd Regjeringa fleirtal i denne saka òg, som me har gjort når det gjeld Kjøsnesfjorden, og som me har gjort i mange saker som ville gjort noko med kraftbalanseproblematikken. Me tilbyr Regjeringa fleirtal for 20 TWh, altså tilsvarande fem gasskraftverk, innan 2010, viss Regjeringa vil. Det er opp til Regjeringa. Me er klare med prosjekt innanfor bioenergi, med energisparing i prosessindustrien, som blei nedstemt i den førre saka. Me har i det heile ei rekkje forslag som vil framskaffa nødvendig energi.

I denne saka er det snakk om veldig lite energi, så å blåsa dette opp er veldig merkeleg. Men det er snakk om naturinngrep, og det er poenget. Det var Regjeringa fornuftig nok til å seia nei til for eit par månader sidan. Lovprisinga av Regjeringa skal me gjerne halda fram med viss ho kjem med noko som kan lovprisast.

Korleis argumenterer Regjeringa i denne saka? Blant anna seier ein:

«… det faktum at eit område som Blåskavlen vert røyrt ved var den største ulempa og eit sterkt argument mot utbygginga. Etter ei samla vurdering fann departementet at omsynet til natur og miljø måtte få avgjerande vekt.»

Derfor gjekk ein imot.

Den «avgjerande vekt» hadde altså forsvunne på to månader. Korleis tek dette seg ut? Det er etter mi meining veldig lite truverdig.

Vidare står det at departementet held fast ved avslaget – med bestemt hand. To månader etterpå er alle dei gode miljø- og naturargumenta som blåste bort med vinden, sannsynlegvis etter god jobbing frå Høgre.

Eg har forstått at eitt regjeringsparti, det minste, kjem til å støtta SV i denne saka. Dei er altså lojale mot Regjeringa sin politikk, slik som SV, i denne saka.

Ifølgje det Regjeringa skriv i si eiga melding, og med basis i Sem-erklæringa, er det klinkande klart at dei kunne ha gått imot dette. «Hensynet til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsutbygging», står det i Sem-erklæringa. Det er ikkje noko problem å oppfylla det i dag, viss ein ønskjer det. Dette er i det heile ei av dei merkelegaste sakene eg har vore oppi i mi tid som stortingsrepresentant, der Regjeringa sterkt argumenterer for at natur- og miljøomsyn tel mest, og legg fram ei sak om å seia nei, og så, to månader etterpå, tel ikkje noko av det. Dette heng ikkje på greip! SV kjem til å gå imot.

Presidenten: Det siste har vel de fleste fått med seg.

Til trøst og oppmuntring når det gjelder støtte til forslaget, kan en jo nevne at small is beautiful.

Harald Hove (V): Jeg antar at karakteristikken var knyttet til parti og ikke til person.

Som det allerede er gjort klart fra tidligere talere her, så er søknaden om utvidelse av Trollfjord I-kraftverket avvist av to regjeringer, både regjeringen Stoltenberg i desember 2000 og den sittende Samarbeidsregjeringen. Begge regjeringene har konkludert med at hensynet til natur og miljø må ha avgjørende vekt, og at skadene og ulempene for de allmenne interesser er større enn fordelene ved utbyggingen.

Utvidelsen av dagens kraftproduksjon i området vil gi et helt begrenset bidrag til kraftproduksjonen. Det er snakk om en relativt liten og marginal utbygging med lav nyttefaktor som ikke rettferdiggjør naturinngrepene.

Olje- og energidepartementet omtaler «vissheten om at et område som Blåskavlen i det hele tatt blir berørt», som den største ulempen og et sterkt argument mot utbygging. Blåskavlen er et av de få kystnære breområder i regionen og betraktes som et viktig naturdokument. Utbyggingen vil være et teknisk inngrep i et intakt brevassdrag og vil ta fra Trollfjordområdet dets siste fossefall.

Det at et naturområde er vanskelig tilgjengelig, gjør det faktisk ikke av den grunn mindre viktig. Også den urørte og den i hvert fall vanskelig tilgjengelige og, for den saks skyld, utilgjengelige natur er viktig. Om utbyggingen ikke vises fra hurtigrutedekket, vil den være godt synlig for fotturister i enkelte deler av området.

Direktoratet for naturforvaltning påpeker Blåskavlens betydning som eneste bre og brevassdrag i Lofoten. Det er av stor betydning å ha et uberørt fjord- og tindelandskap med bre og brevassdrag. Det er en oppfatning Venstre er helt enig i.

Fremskrittspartiets syn på natur slik det kom til uttrykk i et innlegg her, er Venstre ikke enig i. Og det er mulig at det kan være vanskelig, eventuelt, for en del å forstå naturverdiene som er knyttet til dette området. Men jeg må si at jeg også har litt vanskelig for å forstå de noe høytidsstemte innlegg for hvor viktig denne vannkraftutbyggingen er, når man måler det i forhold til den vannkraften man får ut. Det er greit – det er faktisk også Venstre enig i – at det er riktig med en del mindre vannkraftutbygginger, hvor de kan gjøres med en relativ høy gevinst rent energimessig og uten naturinngrep av betydning. Men det er ikke et slikt tiltak vi her står overfor. Her står vi overfor et tiltak som helt riktig er lite, men hvor naturinngrepene ikke er uvesentlige, spesielt i forhold til det man får ut av utbyggingen.

Venstre støtter derfor både holdningen til den forrige arbeiderpartiregjeringen, regjeringen Stoltenberg, og den nåværende regjeringens holdning om å avslå søknaden om utbygging. Venstre er lite glad for at de to andre regjeringspartiene ikke følger Regjeringens standpunkt.

Sylvia Brustad (A): I noen saker møter en seg selv i døra. Jeg kan forsikre representanten Langeland om at det er jeg meget fornøyd med og meget bekvem med.

Nå som vi nærmer oss påske, er det lurt å lytte til fjellvettregelen om at det er ingen skam å snu. Det har både Arbeiderpartiet og regjeringspartiene her i huset gjort. Vi har også sagt i mange sammenhenger at vi er opptatt av både å oppruste eksisterende kraftverk når det er riktig, og å utvide, og vi vil også øke utbyggingen av småkraftverk. Vi er nødt til å øke energiproduksjonen i Norge, og også øke driftssikkerheten i kraftsystemet.

Nå er ikke dette noen stor utbygging. Det har minimale inngrep i naturen, og jeg er enig med saksordføreren i at fordelene ved denne utbyggingen er større enn ulempene. Selv om dette ikke er noen stor sak, er det faktisk slik at det er en viktig ressurs for kraftsystemet lokalt i Lofotenregionen i krise- og beredskapssituasjoner. Derfor vil jeg slutte opp om det saksordføreren har sagt, og støtter selvfølgelig flertallets innstilling.

Statsråd Einar Steensnæs: Saken om utvidelse av Trollfjord kraftverk er en liten sak i vannkraftsammenheng, men den er altså desto mer omstridt.

I stortingsmeldingen har Regjeringen samlet sett kommet til at hensynet til natur og miljø måtte tillegges avgjørende betydning, på bekostning av fordelene ved en økt kraftproduksjon og en bedre utnyttelse av kraftverket. En slik avveining må baseres på en skjønnsmessig vurdering. Jeg registrerer at komiteens flertall her har en annen vurdering av forholdene enn Regjeringen, og dermed også kommet til en annen konklusjon.

Komiteens flertall påpeker viktigheten av at eksisterende vannkraftstruktur utnyttes bedre gjennom opprustings- og utvidelsesprosjekter, og at økt utbygging av småkraftverk må prioriteres. Regjeringen har ved flere anledninger påpekt at den vil legge til rette for slike prosjekter, senest i St. meld. nr. 18 for 2003-2004, Om forsyningssikkerheten for strøm, som nå er til behandling her i Stortinget. Dette er likevel ikke til hinder for at også slike prosjekter må underkastes en selvstendig behandling etter konsesjonslovgivningen. På den måten får vi klargjort om fordelene ved et prosjekt overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser i et vassdrag.

Det er riktig som komiteens flertall bemerker, at utvidelsen ikke vil medføre nye omfattende tekniske inngrep i området utover det som allerede er etablert i dag, og at vannføringen ned til Trollfjorden ikke vil endres nevneverdig fra dagens situasjon. Det er da heller ikke de tekniske inngrepene som har vært avgjørende for Regjeringens avgjørelse. De avgjørende forhold knytter seg først og fremst til Blåskavlen og Blåskavlvassdraget. Blåskavlen er ett av få kystnære breområder i regionen og karakteriseres som en uberørt og unik naturtype. Sett opp mot den svært beskjedne økningen i kraftproduksjonen utvidelsen vil gi, mente Regjeringen derfor at prosjektet etter en helhetlig vurdering ikke kunne støttes. Komiteens flertall har altså gjort en annen vurdering av forholdene i området. Det tar jeg til etterretning. Stortingets vedtak skal derfor følges opp med en kgl. resolusjon om utvidelse av Trollfjord I kraftverk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Vaksdal (FrP): Både denne og den forrige regjeringen avslo søknaden om utvidelse. Vi opplever likevel i dag at fornuften seirer, og at vi har et storting som vil imøtekomme søknaden, noe jeg er svært så tilfreds med. Jeg vil gjerne gjenta dette siden statsråden åpenbart ikke fikk med seg at jeg også var tilfreds med utbyggingen i Kjøsnesfjorden.

Nå er det ikke uvanlig for denne regjeringen å få pålegg fra Stortinget. Det som er spesielt i denne saken, er at heller ikke regjeringspartiene støtter Regjeringens syn. Jeg vil derfor spørre statsråden om Regjeringen er komfortabel med en situasjon der også regjeringspartiene overkjører Regjeringen, og om Regjeringen tar selvkritikk for den symbolpolitiske behandlingen av denne saken.

Presidenten: Presidenten vil advare mot at tilfredshetsnivået drives for høyt.

Statsråd Einar Steensnæs: Aller først har jeg lyst til å uttrykke tilfredshet med at representanten Vaksdal åpenbart er i bedre lune enn hva man kunne få inntrykk av ut fra hans innlegg i forrige sak. Det må hele Stortinget kunne glede seg over.

Så vil jeg si at jeg ikke tror denne saken er velegnet til å prøve Stortingets og Regjeringens vilje til å gå inn og sørge for at vi får en bedre forsyningssikkerhet, basert på bygging av flere kraftverk. Jeg innser at i denne saken kan det gjøres gjeldende gode argumenter, slik flertallet har gjort, for en utbygging, rett og slett fordi de tekniske inngrepene er små og usynlige. På den annen side kan man, slik Regjeringen har gjort, legge vekt på at det dreier seg om 2,7 GWh pr. år, hvilket er en meget beskjeden kraftøkning, og at det tidligere har vært behandlet av en annen regjering, og at man derfor, sett mot miljøinteressene, burde ha en høyere terskel for å omgjøre tidligere vedtak. Det er dette Regjeringen har sluttet seg til, og det er på dette grunnlag Regjeringen har gitt sin anbefaling.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det var godt å høyra at Regjeringa står på sin eigen politikk, og at ho då faktisk er overkøyrd av regjeringspartia i Stortinget. Det er jo det som er realiteten.

Arbeidarpartiet seier at dei har snudd. Det er jo greitt nok for dei. Men det betyr at Regjeringa meiner at det omsynet ein skulle ha teke til natur og miljø, og som gjorde at Regjeringa sa nei, har stortingsfleirtalet altså sagt ikkje gjeld. Det betyr då at dei ikkje tek omsyn til natur og miljø, slik Regjeringa ønskte seg frå stortingsfleirtalet si side. Eg vil gjerne ha ein kommentar til korleis statsråden tolkar dette.

Det andre poenget går nettopp på storleiken, altså kor lite 2,7 GWh er, men at naturinngrepet faktisk likevel dreier seg om ein stor verdi. Derfor er SVs utgangspunkt at me no må begynna å gripa fatt i dei verkeleg store sakene, bioenergi, at me altså satsar på å gjera noko for å skaffa energi av eit større omfang utan å bryta med klimapolitikken, der SV og Regjeringa har fleirtal. Det er ei utfordring. Kva tid skal Regjeringa begynna å støtta SVs mange gode forslag på dette området?

Presidenten: Mens statsråden beveger seg til talerstolen, vil presidenten bare antyde at det kan oppleves mer skånsomt å bli overkjørt bakfra enn forfra.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tror faktisk at det kanskje ikke finnes så mange gode eksempler på en regjering som i alt og ett er blitt støttet i Stortinget av sine partier. Det hender at det kan komme kloke og annerledes vurderinger i et storting, og det må en regjering ha respekt for. Jeg tror faktisk at det historisk sett neppe er eksempler på en regjering som i alt og ett har fått det slik den vil, i Stortinget. Jeg vil si meg meget godt fornøyd hvis jeg kan slippe så enkelt fra det som i denne saken, hvor altså regjeringspartiene har kommet til en annen konklusjon enn den Regjeringen kom fram til, rett og slett fordi jeg innser at ut fra de beskjedne tekniske inngrepene er det forståelig at man kan trekke en annen konklusjon. Regjeringen har lagt en annen vurdering til grunn. Nettopp fordi det har vært tale om en beskjeden kraftproduksjon, ser jeg ikke helt hensikten med å overkjøre tidligere vedtak i Stortinget og de miljøargumentene som er ført i pennen. Men jeg respekterer selvfølgelig konklusjonen og vil selvfølgelig også følge opp det med en kgl. resolusjon, slik jeg varslet i mitt tidligere innlegg.

La meg så si til de viktige forslag som SV står for: SV blir invitert til å støtte Regjeringens mange gode forslag i det som har med miljøvennlig energi å gjøre, når Stortinget behandler meldingen om forsyningssikkerhet. Der er det flere invitasjoner til å støtte opp om Regjeringens politikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bror Yngve Rahm (KrF): Da statsråd Norman gikk av, sa han i et intervju i avisen at det som hadde vært av medieoppmerksomhet og kjør mot ham som statsråd, var storm i et vannglass. Han sa til og med at det kanskje var storm i et tomt glass. Det er et terreng som Hallgeir Langeland er vel kjent i.

Dette er en veldig, veldig liten sak, som ikke kan brukes som en illustrasjon på at det er noen grunnleggende og dyp uenighet mellom Regjeringen og regjeringspartiene på Stortinget når det gjelder hovedutfordringer knyttet til energispørsmål generelt og vannkraft spesielt. Som statsråden har redegjort for ganske klart, er dette et svært lite prosjekt når det gjelder kraft – det betyr litt i den lokale regionen der oppe – men også når det gjelder naturinngrep. Det som er svært tydelig i statsrådens innlegg, er jo at vi her snakker om avveininger av ulike hensyn.

Begrepet «avgjørende» i den sammenhengen, som bl.a. representanten Langeland legger så stor vekt på, betyr jo i realiteten ikke annet enn at på et eller annet tidspunkt må noen momenter avgjøre en sak – og det var noen som ble avgjørende. Han kunne altså like gjerne ha falt ned på motsatt standpunkt, men flertallet i Stortinget vurderer altså dette på en noe annen måte. Det er en avveiningsforskjell som kommer til uttrykk, ikke en dyp uenighet om hovedlinjene i energipolitikken og vannkraftpolitikken mellom regjeringspartiene og Regjeringen. Jeg føler et veldig sterkt behov for å presisere det.

Det er også riktig, som statsråden sier, at i den grad regjeringspartier i noe henseende har vært lojale mot sin egen regjering på Stortinget, må det virkelig være de som tilhører denne fraksjonen – det har jeg lyst til å understreke. Dette er altså ingen stor sak. Det er en forskjell i avveiningen av ulike hensyn som er gjort i dette tilfellet.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for så vidt for den oppklaringa frå Kristeleg Folkeparti at dei ser på dette som ei lita sak. Det er eg heilt einig i, det er ei lita sak om du ser på GWh – kraft frå eit vasskraftverk som leverer vatn til husstandar, kan produsera dobbelt så mykje straum som dette. Det er eit bitte lite kraftverk. Men det er naturinngrepet i seg sjølv eg kritiserer Kristeleg Folkeparti for, det er eit viktig poeng.

Slik som eg då tolkar komiteleiaren, forstår eg det som at dei i kommande saker skal følgja opp Sem-erklæringa, knytt til at omsynet til natur og miljø skal gjelda fyrst og fremst. Det betyr at eg kan lena meg litt tilbake i saker som går på Vefsna og Bjerkreimvassdraget når dei kjem til behandling – då vil Regjeringa vera patent. Det set eg pris på.

Presidenten: Hvor tilbakelent den enkelte representant måtte finne det for godt å tilbringe tilværelsen, er opp til den enkelte, selvfølgelig.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg skal for så vidt avrunde fra min side, jeg skal ikke trekke dette lenger enn nødvendig.

Jeg har bare lyst til å si at jeg er veldig, veldig glad for at Hallgeir Langeland er beroliget. Det er jeg veldig glad for. Hvis vi kan bidra til det, legger denne saken seg fredelig og rolig på plass der den hører hjemme, som en relativt liten sak med ulike avveininger, hvor Regjeringen har hatt gode argumenter for sin innstilling, men hvor det også fantes gode argumenter for det motsatte. Det er det som er blitt avveiningens resultat der.

Så er spørsmålet hva som skjer i Bjerkreim og Vefsna når den tid kommer. Det skal jeg ikke stå her og forskuttere nå. Det er ikke min oppgave å gjøre det. Jeg tar til etterretning at er det noen i dette huset som til de grader lovpriser Sem-erklæringen stort sett i enhver sammenheng, er det altså Hallgeir Langeland. Jeg skjønner ikke hvorfor du sitter på akkurat det setet du gjør! Kanskje Hallgeir Langeland burde vært i et annet parti tross alt.

Presidenten: Det var vel en passende avrunding av denne debatten – flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.