Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for saka): Frigg-feltet er eit felles eigd norsk-britisk felt, der norsk del utgjer 60,82 pst. Innretningane på Frigg-feltet er sett saman av tre betongplattformer og to stålplattformer knytte saman med røyrleidningar og kablar. I tillegg er det eit stålunderstell som vart øydelagt under installasjon i 1974. På norsk side står det ei betongplattform og ei stålplattform og i tillegg det øydelagde stålunderstellet.

Som kjent har staten rett til å overta betongunderstellet TCP2 på Frigg, men det er ikkje funne noko område som kan gi lønsam bruk av installasjonen på eit seinare tidspunkt. I medhald av pliktene etter OSPAR-konvensjonen, altså konvensjonen om vern av det marine miljøet i det nordaustlege Atlanterhavet av 1992, er det gjennomført konsultasjon med dei andre konvensjonspartane. Ingen av desse har innvendingar mot at betongunderstellet blir ståande att på feltet.

Betongunderstellet på Frigg-feltet blei konstruert og godkjent for transport til feltet og stasjonær plassering for produksjon utan å ta omsyn til fjerning av installasjonane. Før 1979 blei det ikkje stilt krav om at plattformene skulle konstruerast slik at dei skulle tola påkjenningar som heving og fjerning frå feltet kunne innebera. I denne saka har det likevel vore vurdert fleire ulike måtar å fjerna betongunderstellet på, men ingen av metodane har så låg risikofaktor at det er funne forsvarleg å tilrå fjerning.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti, er samd i at det av tryggleiksomsyn ikkje vil vera forsvarleg med dagens teknologi å fjerna betongunderstellet.

Det må stillast strenge miljøkrav og krav om gjenvinning ved fjerning av plattformer og ved opprydding på havbotnen i området. Stålkonstruksjonane og overbygningen på betongunderstellet skal fjernast og takast til land. Innanfor ei sone på 500 meter rundt plattforma skal skrot og alle installasjonar på havbotnen, bortsett frå betongunderstellet, fjernast og disponerast på land. Etter at dette oppryddingsarbeidet er sluttført, må det gjennomførast tråltest med tilfredsstillande resultat før 500-meterssona kan opphevast.

Alle tankar og røyr vil bli reingjorde for hydrokarbon og kjemikaliar, og det må følgjast nøye med for å finna moglege framtidige forureiningar etter at produksjonen er avslutta og installasjonane disponerte. I medhald av retningsliner frå SFT, Kapittel 10-1, er det stilt detaljerte krav til rettshavarane om miljøovervaking og undersøkingar etter at produksjonen er avslutta. Styresmaktene ved SFT vil med utgangspunkt i resultata av undersøkingane vurdera om det vil vera behov for tiltak mot forureining og eventuelle nye undersøkingar. SFT skal syta for god kontroll og oppfølging, slik at det som selskapet får høve til å etterlata på feltet, ikkje representerer nokon miljørisiko eller fare, verken på kort eller lang sikt. Betongunderstellet skal merkjast av på aktuelle sjøkart, og det skal installerast navigasjonsutstyr på betongunderstellet i samsvar med spesifikasjon frå Kystverket, i samarbeid med skotske Northern Lighthouse Board. Rettshavarane skal vera ansvarlege for drift, overvaking og vedlikehald av navigasjonsutstyret så lenge installasjonen kan representera ein fare.

Det er krevjande operasjonar å fjerna plattformer på Frigg-feltet, og det er viktig at selskap som skal ha ansvar for fjerninga, har høg kompetanse og kan utføra arbeidet på ein trygg, forsvarleg og miljøriktig måte.

Eg vil takka medlemmene i komiteen for godt samarbeid i denne saka og tilrå komiteen si innstilling.

Leif Frode Onarheim (H): Som saksordfører nevnte, er Frigg et norsk-engelsk-eid prosjekt. I departementets vurdering av disponering av betongunderstellet på plattformen har det derfor vært et samarbeid med engelske myndigheter i behandling av avslutningsplanen.

Basert på en totalvurdering, der hensyn er tatt både til teknisk gjennomføring, trygghet for personell, miljøet, fjerningskostnader og virkninger for andre brukere av havområdene, er Regjeringens anbefaling at betongunderstellet, TCP2, som det heter, på Frigg-feltet blir etterlatt på stedet. Det stilles krav om at utvendig stål, fleksible rør og lysstoffrør fjernes og går til gjenvinning, likeledes at navigasjonsutstyr skal installeres og vedlikeholdes, og at betongunderstellet skal avmerkes på sjøkartene. Høyre stiller seg bak disse konklusjonene.

Rettighetshaverne presenterte i sin avslutningsplan fem ulike disponeringsalternativer, nemlig heving og gjenbruk på annet sted, eller disponering på land eller på dypt vann, kutting av betongunderstellet til 55 meter under havoverflaten eller å etterlate betonginstallasjonen på stedet. Deres anbefaling er det siste alternativet, som også er i tråd med det som er Regjeringens forslag, og som en tilnærmet samlet komite stiller seg bak.

Det er viktig at ved dette valg av løsning har vi ivaretatt de internasjonale forpliktelser som Norge har gjennom OSPAR-konvensjonen, som er konvensjonen om vern av det marine miljø i det nordøstlige Atlanterhavet.

Jeg vil også vise til og understreke kommentaren fra Havforskningsinstituttet, som er referert i proposisjonen, hvor de støtter at betongunderstellet blir værende på stedet, og mener at installasjonen er blitt en del av økosystemet og således ikke vil være skadelig for fiskeressursene eller annet marint dyreliv, og at det motsatte, nemlig delvis fjerning av installasjonen, kan være forstyrrende for det marine miljøet og innebære negative effekter for miljøet generelt.

Til slutt vil jeg nevne at denne typen saker, avvikling av felt og infrastruktur rundt disse, på sett og vis er noe vemodige. Men så er det heldigvis slik at denne delen av aktiviteten på sokkelen også har sine positive sider i forhold til oppdrag for næringslivet. Det er viktig at vi i våre industrielle miljøer får videreutvikle en kompetanse rundt fjerning og opprenskningsarbeid etter oljeinstallasjoner og ha utstyr og kompetanse på store og tunge løft i slike operasjoner. Modenhetsgraden på vår sokkel tilsier at dette er et økende marked, og da er det viktig at våre industribedrifter kan være konkurransedyktige, både som hovedentreprenører og som underleverandører, med de ringvirkninger dette kan skape.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tek opp SV sitt forslag.

Eg kan starta med å takka saksordføraren for å ha samla komiteen om det aller meste, med unntak av éin ting, nemleg det som går på betongunderstellet. Elles er komiteen relativt einig om det som står i sakspapira.

SV ønskjer derimot at ein skal stoppa opp og tenkja seg om i denne saka. Ein kan vinna litt tid ved å forsegla plattforma og sjå om ein faktisk kan utvikla selskap med teknologi som gjer det mogleg å fjerna ho. Derfor er vårt forslag at ein skal utgreia saka vidare med tanke på fjerning.

Det me fryktar dersom ikkje Stortinget og Regjeringa på eit eller anna tidspunkt set foten ned, er at alle 16 betongunderstella blir ståande i Nordsjøen. Det vil vera uheldig etter SV og miljøbevegelsen si oppfatning.

Ekofisk står igjen, og Frigg står igjen. Ein kan risikera at ein får ein bråte med betongunderstell som står ute på norsk sokkel, og det er etter SV si oppfatning uheldig.

Som Onarheim peikte på, er det klart at dette er ein marknad. Ein del plattformer er gjenvunne og er i bruk. Det vil òg kunna skje med betongplattformer dersom ein bruker tid og krefter på å utvikla teknologi for å flytta desse plattformene. Då kan det bli viktige arbeidsplassar, og dessutan får ein gjenbrukt betongen i plattformene.

Me ønskjer med denne saka å få reist eit par prinsipielle problemstillingar knytte til ansvar. Ein kan seia at her i Stortinget er vi einige om at forureinar skal betala, men i denne saka blir det på sett og vis slik at når rekninga for flyttinga av eit svært betongunderstell kjem, gjeld ikkje forureinar betaler-prinsippet lenger, for då blir det for stort og for vanskeleg. Vår tilnærming er at då burde ein ha brukt mykje meir tid på dette og sørgt for at operatøren framleis hadde ansvaret for plattforma der ho stod, og dersom ein fann ut at det var mogleg å flytta ho på eit seinare tidspunkt, ville operatøren stå ansvarleg for dette.

SV ønskjer også å gå inn i problemstillingar knytte til om operatøren skal betala SFT for dei ulike undersøkingane som no skjer. Ingen av dei andre medlemmene i komiteen har gripe fatt i desse prinsipielle problemstillingane, og SV står derfor aleine om dette.

SV sitt forslag er altså at ein skal la betongunderstellet på TCB2 bli forsegla der det står, og så utgreia moglegheita for å fjerna det på eit seinare tidspunkt.

Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er svært tilfreds med at energi- og miljøkomiteen har sluttet seg til Regjeringens anbefaling om å etterlate betongunderstellet TCP2 på Frigg-feltet i samsvar med St.prp. nr. 38 for 2003-2004.

Anbefalingen om å etterlate betongunderstellet er basert på en grundig totalvurdering, der man har tatt hensyn til teknisk gjennomførbarhet, sikkerhet for personellet, miljøet, fjerningskostnader og virkninger for andre brukere av havet.

En fjerningsoperasjon innebærer en uakseptabelt høy risiko for tap av menneskeliv og annen skade. Vurderingen er basert på risikoanalyser utført og verifisert av uavhengig teknisk ekspertise. I tillegg er en fjerningsoperasjon vesentlig mer kostbar. De samlede miljømessige konsekvenser forbundet med å etterlate betongunderstellet vurderes også som akseptable.

Forslaget om å etterlate betongunderstellet er i tråd med våre forpliktelser etter OSPAR-konvensjonen. Det er en konvensjon om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige Atlanterhavet fra 1992. OSPAR-reglene åpner for å etterlate betongunderstell, og det er i den forbindelse gjennomført konsultasjon med de øvrige konvensjonspartene. Ingen av disse hadde innvendinger mot etterlatelse.

Nå har SV, slik representanten Langeland også gav uttrykk for det i sitt innlegg, kommet med et forslag i innstillingen om at det skal igangsettes et arbeid for å finne gjenbruksanvendelse for de til sammen 16 betongunderstellene i Nordsjøen. Til dette vil jeg si at Regjeringen er positiv til gjenbruk dersom en hevingsoperasjon er risikomessig forsvarlig å utføre. Problemstillingen er imidlertid ikke gjenbruk i seg selv, men om en hevingsoperasjon lar seg gjennomføre på en risikomessig forsvarlig måte. Jeg finner det også verdt å bemerke at alle betongunderstell er forskjellige og har ulike egenskaper. Dette taler for at alle betongunderstell, når det blir aktuelt, må behandles hver for seg fra sak til sak, som eksempelvis Total på vegne av rettighetshaverne har gjort det på en grundig måte i Frigg avslutningsplan.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg har lyst til å utfordra statsråden litt i høve til OSPAR-reglane. Kor mange av desse plattformene meiner statsråden ein kan la stå att etter OSPAR-konvensjonen? Har statsråden synspunkt på det?

For det andre forstår eg at me er einige om at dersom det er mogleg, skal ein ha gjenbruk av desse betongplattformene. SV trur at det vil bli kompetanse på dette, og vårt forslag går ut på at ein skal forsegla plattforma og venta litt og så satsa på gjenbruk. Kvifor meiner ikkje statsråden det?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil bare gjenta at Regjeringen er positiv til gjenbruk der gjenbruk for det første har en anvendelse og for det andre kan gjennomføres uten uakseptabel risikoeksponering. I denne saken har fagekspertisen vurdert det som en uakseptabel risikoeksponering å foreslå gjenbruk. Det er også helt i tråd med OSPAR-konvensjonen å etterlate betongunderstellene, men fjerne overbygningene.

Jeg vil også understreke at det er rettighetshaverne på Frigg som har det fulle og hele ansvar for å utføre og bekoste både miljøundersøkelser og overvåkning. Operatøren Total opplyser at de på vegne av rettighetshaverne på Frigg til enhver tid har fulgt og vil følge gjeldende retningslinjer som er fastsatt av myndighetene.

Når det gjelder å tegne forsikring for framtidige forpliktelser, vil jeg minne om det er rettighetshaverne som har det fulle og hele ansvaret også for framtidige eventualiteter, og de må sikre sine økonomiske interesser i den forbindelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.