Olav Akselsen (A) [19:32:27]: Så langt har me i Noreg heldigvis vore skåna for dei heilt store oljeutsleppa knytte til skipsulukker. Men internasjonalt har det vore mange alvorlege ulukker dei siste åra. Ulukker som dei med «Exxon Valdez», «Erika» og «Prestige» har ført til miljøskadar i eit enormt omfang, og oppryddingsarbeidet har kosta milliardar av kroner. Fleire ulukker har òg påført fisk og dyreliv nærmast ubotelege skadar, i alle fall skadar som det vil ta naturen fleire tiår å rydda opp i. Sjølv om omfanget har vore mindre, har det òg her i landet vore ulukker dei siste åra. Fleire av desse har i alle fall i lokal målestokk påført miljøet skadar. Me har òg hatt ein god del nestenulukker, m.a. ein motorstopp på hurtigruta. Me har òg ein del andre eksempel der me har vore svært nær store, alvorlege ulukker i forhold til faren for miljøskadeleg utslepp. I januar hadde me så det tragiske «Rocknes»-forliset.
Det er sjølvsagt slik at ved kvar ulukke må ein ha hovudfokus på redningsarbeidet og søket etter overlevande og eventuelt sakna. Men det må òg vera slik at me har eit apparat som fungerer slik at miljøskadane ved ei ulukke blir minst mogleg. I samband med «Rocknes»-ulukka er det komme fram påstandar om at oljevernarbeidet kom i gang altfor seint, og at f.eks. lense først blei lagt ut då oljen hadde spreidd seg over eit svært stort område. Det er også hevda at det blei rekvirert oljelense og anna utstyr frå Horten og Stavanger, mens det same utstyret faktisk fanst i nærleiken av der ulukka skjedde. Det blei vidare påstått at eit raskare oljevern ville redusert omfanget av oljesølet monaleg. Likevel: I dag kan me i alle fall slå fast at ulukka fekk store miljøkonsekvensar. Store delar av strendene i Bergensområdet er tilgrisa. Når eit uhell først er ute, er det viktig at me kartlegg mest mogleg av det som har skjedd, og at me eventuelt tek lærdom av korleis ting er blitt gjorde, og ser om ting kan gjerast annleis i framtida.
Når det gjeld årsak og hendingsgang knytt til ulukka, har det komme fram opplysningar om at ulike offentlege instansar har eit ulikt faktagrunnlag, og at det har vore for dårleg samarbeid og kommunikasjon mellom dei ulike offentlege instansane. Den problemstillinga har eg tidlegare teke opp med næringsministeren. Eg skjønnar det slik at det vil bli føreteke ei grundig evaluering av samarbeidet og ansvarsfordelinga mellom dei ulike instansane. Men òg når det gjeld oljevern, ser me at det er ulike instansar som er inne i biletet. Det er òg slik at oljevern og behova knytte til oljevern kan komma i konflikt med det som dreiar seg om redningsarbeidet. Så eg håpar at fiskeriministeren vil undersøkja nærmare det som blei gjort i tilknyting til oljevernet, og vurdera om det går an å læra noko av denne ulukka.
Noreg har ein svært lang kyst. Store delar av denne kysten er svært vêrutsett. Derfor vil det alltid vera fare for at ei større ulukke òg skal kunna ramma Noreg. Særleg alvorleg blir dette når me snakkar om transport av olje. I dag veit me alle at det skjer ein etter måten stor oljetransport til og frå Noreg. Svært mykje av denne trafikken er knytt til olje- og gassanlegga i Nord-Hordaland. Lokalt er det stor uro over at beredskapen ikkje skal vera god nok. Særleg stiller mange seg undrande til at ministeren har bestemt å flytta oljeverndepotet frå Fedje, som ligg midt i innseglinga til den delen av kysten vår som utan samanlikning har flest anløp. Det er òg utan samanlikning den delen av landet der det blir transportert mest olje, og der faren for ulukker er størst. Eg kan ikkje sjå at det finst eit fagleg grunnlag for flyttinga. Men det som må vera avgjerande, er om beredskapen er god nok. Eg vil spørja ministeren om beredskapen og ikkje minst materiellsituasjonen i dette området no er god, sjølv etter at deponiet på Fedje er nedlagt.
Me har ikkje berre stor transport av olje til og frå Noreg, alt tyder òg på at me vil få ein svært stor auke i transporten langs kysten av Noreg. Ingen veit i dag heilt kor stor oljeaktiviteten i Nord-Russland vil bli, men det er all grunn til å tru at omfanget vil bli eit heilt anna enn i dag. Me veit at det er stor leiteaktivitet i dette området, og me veit at USA og Russland har skrive under ein avtale om at det skal eksporterast svært store oljeressursar frå Russland til USA. Me veit òg at ein byggjer røyrleidning til Murmansk hamn, og at det er store planar for utskiping av olje frå dette området. Så det er all grunn til å anslå at transporten av olje langs kysten vår vil bli mangedobla i høve til det som er tilfellet i dag. Dersom ein med russiske auge ser optimistisk på det, vil ein kunna rekna med at om nokre få år kan det vera så mange som fire til fem store tankskip langs norskekysten til kvar tid. Det er klart at dette vil auka faren for ulukker nokså mykje.
Eg reknar sjølvsagt med at dei båtane som vil trafikkera Murmansk og resten av Nord-Russland, har ein internasjonal standard. Eg vil ikkje overdramatisera, slik enkelte har gjort, i forhold til kva type båtar me her snakkar om, men likevel er det slik at med aukande frekvens er det òg aukande ulukkesfare. Det me vil oppleva, er at større delar av kysten vår no vil bli eksponert for ei mogleg ulukke. Det finst nokså mange eksempel dei siste ti åra på at båtar og slep av båtar til Nord-Russland faktisk har stranda langs kysten av Noreg. Desse vraka ligg langs kysten til skrekk og åtvaring, og ikkje minst er det grunn til å stilla spørsmålet: Kva ville skjedd om det var ein oljetankar som gjekk på grunn?
Det viktigaste er sjølvsagt at me unngår ulukker, men det er òg viktig at me har ein beredskap som er i orden dersom ulukka først skulle vera ute. Det er bakgrunnen for at eg fremmar denne interpellasjonen – eg ønskjer eit fokus på denne problemstillinga. Eg vil spørja ministeren om han meiner at me i dag har nok utstyr, om dette utstyret er tilgjengeleg på rett plass, og om det er mogleg å få utstyret raskt nok fram, slik at ein faktisk kan gjera ein jobb før konsekvensane er uopprettelege. Derfor er spørsmålet: Er beredskapen god nok, eller finst det nødvendige tiltak som må setjast i gang? Kva vil i så tilfelle ministeren gjera, slik at Stortinget kan få gjort dei nødvendige vedtaka?
Statsråd Svein Ludvigsen [19:41:08]: Sjøtransport er viktig for Norge, og det er en miljøvennlig transportform. Regjeringen er derfor av den oppfatning at målsettingen står fast om at mer godstransport skal utføres som sjøtransport, vel å merke som en sikker sjøtransport. På den annen side, selv med ubegrensede midler og ressurser, kan vi ikke gardere oss 100 pst. mot at ulykker kan inntreffe. Men det jeg kan love, er at Regjeringen har et stort fokus på å forebygge sjøulykker gjennom tiltak for å bedre sjøsikkerheten og få på plass en best mulig oljevernberedskap langs hele kysten. Det sier seg selv at med en kystlinje på 83 000 km er det en utfordrende og krevende oppgave. Risikobildet preges av høy aktivitet på Sture og Mongstad, økning av russisk oljetransport langs kysten i Nord-Norge samt økt skipstrafikk fra Østersjøen gjennom Skagerrak.
Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om norsk oljevernberedskap i løpet av høsten 2004. Her vil vi foreta en samlet vurdering av de forebyggende sjøsikkerhetstiltakene og beredskapen basert på oppdatert analyse av miljørisikoen ved skipstrafikk. Vi må også ta lærdom av sjøulykker. Etter ulykken med «Rocknes» vurderer Kystverket tiltak for å bedre sikkerheten for skipstrafikken i det området. Kystverket har også iverksatt en evaluering av oljevernaksjonen, og denne vil vi komme tilbake til i meldingen.
Den økte oljetransporten i nordområdene opptar naturlig nok mange. Denne utviklingen følger vi også tett, og den inngår allerede i grunnlaget for de prioriteringer vi har gjort innenfor sjøsikkerhets- og beredskapsarbeidet, som har vært oppe i Stortinget ved flere anledninger. Jeg viser også her til budsjettproposisjoner så vel som revidert nasjonalbudsjett, som nettopp er lagt fram i Stortinget.
Oljetransport langs norskekysten er imidlertid ikke noe nytt. Et betydelig antall skip og store oljelaster har i mer enn 30 år trafikkert i Skagerrak/Nordsjøen, og vi har en betydelig tankfart knyttet til Vestlandet, bl.a. til Mongstad og Sture, hvilket kan defineres som et av de største risikområdene. Ikke en eneste alvorlig ulykke har vi hatt med denne type trafikk. Noen av årsakene er utvilsomt at vi stiller strenge krav til sjøsikkerheten, det er kompetente loser, og det er kompetente folk på trafikksentralene. Det forebyggende arbeidet gir uttelling, men beredskapen og tilgjengelig utstyr er en viktig del av sikkerhetskonseptet.
Representanten Akselsen stiller spørsmål om hva som gjøres for å sikre at styresmaktene har nok tilgjengelig utstyr. Statens beredskap mot akutt forurensning er dimensjonert og lokalisert ut fra kunnskaper om miljørisikoen langs hele kysten. På bakgrunn av miljørisiko- og beredskapsanalysen i 2000/2001 ble det etablert ti nye statlige mellomdepoter for oljevernutstyr langs kysten. De 15 hoveddepotene er i ferd med å bli oppgradert.
Selvsagt er det mange som er opptatt av oljevernberedskapen i sitt nærområde. Myndighetene har imidlertid et ansvar for at oljevernberedskapen skal dekke hele kysten, slik også interpellanten peker på. Det betyr at vi må være villige til å omlokalisere mannskap og utstyr, på tross av lokale motforestillinger, dersom grundige risikoanalyser tilsier at det gir en bedre total dimensjonering av beredskapen. Det ligger også til grunn for det som er gjort på Fedje.
Jeg vil også minne om at norsk oljevernberedskap ikke må vurderes ut fra statens ressurser alene. Norsk oljevernberedskap bygger på et samspill som favner alle ressursene nasjonen besitter i en akutt forurensningssammenheng, både private, kommunale og statlige ressurser. Oljevernberedskapen omfatter eksempelvis beredskapsorganisasjonen og -utstyret til oljeselskapene, både offshore og ved landterminaler. I tillegg kommer hele den kommunale beredskapen, med de 34 interkommunale utvalgene mot akutt forurensning. Gjennom internasjonale beredskapsavtaler kan Norge også få bistand fra andre stater ved større sjøulykker, slik Norge bidrog, senest under «Prestige»-ulykken i Spania og Frankrike.
Det er viktig å se på hvordan vi utnytter og samordner de beredskapsressursene som er til rådighet. Fiskeridepartementet har tatt initiativ til en bedre koordinering og samordning av beredskapen mellom de ulike aktørene, herunder Forsvaret, oljeselskapenes beredskapsorganisasjon NOFO, Fiskebåtredernes Forbund og Redningsselskapet, og i denne forbindelse har vi fått forbedringer gjennom en bedre koordinering av bl.a. fly- og satellittovervåking i kyst- og havområdene.
Oljevernberedskap er viktig når uhellet er ute, men det viktigste er jo at vi unngår at ulykker inntreffer. Regjeringen har derfor tatt initiativ til og iverksatt en rekke tiltak for å styrke sjøsikkerheten langs norskekysten. I så måte har Kystverket kartlagt nødhavner og strandsettingsplasser for bruk ved eventuell fare for akutt forurensning. I tilegg er nødlasteutstyr utplassert langs kysten.
For å få et større handlingsrom ble territorialfarvannet utvidet fra fire til tolv nautiske mil fra årsskiftet. Utvidelsen gir mulighet for kontroll og regulering av skipstrafikken i et større geografisk område enn tidligere. Men fortsatt er det slik at den betydelige delen av denne flåten går utenfor territorialgrensen. Kystverket har fastsatt påbudte seilingsleder i territorialfarvannet på strekningen mellom Vardø og Nordkapp for å separere trafikken og dermed minimalisere risikoen for uhell. Seilingsledene innebærer at farlige og forurensende transporter er pliktige til å holde en minimumsavstand fra kysten.
Det er etablert statlig slepebåtberedskap for Nord-Norge. Videre samarbeider Fiskeridepartementet med russiske myndigheter for å utvikle et gjensidig meldings- og informasjonssystem for oljetransporten fra Barentsområdet, en transport som vi forutser skal øke betydelig i omfang i årene framover. I den sammenheng må vi bygge opp en beredskap i forhold til det, og da inngår samarbeid med russiske myndigheter om oljevernberedskapen og slepebåtkapasiteten.
Det er allerede etablert fire trafikksentraler i Sør-Norge – én er åpnet under denne regjeringens ledelse. For å overvåke oljetransporten i nordområdene skal det etableres en trafikksentral for Nord-Norge i Vardø, som skal være ferdig i 2007. Fram til denne trafikksentralen settes i operativ drift, vil overvåking av skipstrafikken utenfor Nord-Norge ivaretas ved utnyttelse av Kystverkets ressurser, bl.a. Fedje trafikksentral. Men også ut fra en sikkerhetsvurdering bestemte Regjeringen at man ikke skulle stenge ned sentralen i Brevik, men skulle opprettholde bemanning. Igjen la vi en totalvurdering til grunn.
Vi har også etablert et nettverk for automatisk identifisering av skip, AIS, langs hele kysten. Systemet vil gi oss bedre oversikt over og kontroll med skipstrafikken. Jeg var senest for få dager siden og besøkte Kystverket i Haugesund, og fikk der demonstrert den overvåkingen som er, den kontrollen man har, over de fartøy som befinner seg langs kysten, hvor de har vært, hvor de har planlagt å gå, og hvilken last de har, og det er med på å gjøre at sikkerheten og beredskapen økes ytterligere.
Sjøsikkerheten og oljevernberedskapen langs kysten kan alltid bli bedre. Derfor pågår det en kontinuerlig oppgradering. Vi ligger langt framme internasjonalt, og både når det gjelder oljevernberedskap og trafikkovervåkning, er norsk kompetanse og norsk teknologi etterspurt. Ved «Prestige»-ulykken bistod vi med norsk oljevernsystem og med fagkompetanse. Kystverket ligger også langt framme i utviklingen og i bruken av ny teknologi. Det er bl.a. en sentral aktør i utviklingen av et felles europeisk informasjonssystem, som vil gi oss en bedre oversikt over sjøtransporter med farlig eller forurensende last, ikke bare i norske farvann, men i hele EU-/EØS-farvannet. Og det er noe av det vi ser viktigheten av, at vi kan ha en samlet overvåking av større havområder enn det som ligger innenfor norsk jurisdiksjon, eksempelvis i Østersjøen, Nordsjøen og i farvannene nordover.
Dette betyr ikke at vi kan lene oss tilbake, selv om vi ser at vi på mange områder er i front. Vi arbeider kontinuerlig med en rekke tiltak for å sikre at vi har god sjøsikkerhet og et velfungerende operativt system langs hele kysten.
I den varslede stortingsmeldingen om oljevernberedskapen vil jeg komme nærmere tilbake med en vurdering av oljevernberedskapen, herunder også oljevernaksjonen i forbindelse med «Rocknes»-ulykken. I en slik stortingsmelding får vi anledning til å samle alle tråder og ut fra det sette rammene for det framtidige oljevernet, ut fra det framtidige risikobildet. Men jeg vil gjerne ha understreket at når det gjelder «Rocknes»-ulykken, vil jeg ikke ta en evaluering her og nå. Jeg synes vi skal avvente det arbeidet Kystverket har satt i gang, og det vil danne et godt grunnlag for å lære av eventuelle ting vi kunne ha gjort på en bedre måte. Men jeg har lyst til å si, som også interpellanten var inne på, at det som først gjelder, er liv og helse, deretter kommer miljø. Så får vi se hva en evaluering avstedkommer. Jeg har tidligere i Stortinget sagt at hvis det skulle være behov for å bruke lengre tid på evalueringen enn det vi forutser i dag, og at det vil få konsekvenser for muligheten til å levere stortingsmeldingen i løpet av høsten, vil jeg komme tilbake til Stortinget med det. Men jeg har en ambisjon om å gjøre begge deler i løpet av høsten.
Presidenten: Ønsker interpellanten ordet?
– Det gjør han ikke.
Ranveig Frøiland (A) [19:51:21]: Då Stortinget bad om å få ei samla melding om heile oljevernberedskapen langs kysten, hadde ikkje «Rocknes»-ulukka vore. Ulukka aktualiserte kanskje beredskapen meir, og ho hadde eit tragisk utfall, med mange av mannskapet som omkom. I dag er det viktig at vi fokuserer på det som går på oljevernet, og den beredskapen som det er nødvendig å ha dersom og når det skjer ei ulukke. Sjølv om ein aldri ønskjer at det skal skje ulukker, må ein innsjå at det skjer. Eg bur nær staden der den ulukka skjedde, mellom Bergen og Sotra, og eg såg ved sjølvsyn dagen etter båten liggja der. Og då eg kjørte over Sotrabrua, kunne eg ved sjølvsyn sjå at ein ikkje hadde begynt å gjera nokon ting i forhold til oljevernberedskapen eller den beredskapen som er nødvendig med tanke på miljøet. Det er klart at eg er einig med alle som seier at det viktigaste er å redda liv, og at det skal gjerast først. Men det går an å gjera fleire ting samstundes. Og det er klart at for dei øyane som ligg vest for Bergen, er det framleis store konsekvensar når det gjeld både strandsone og fuglar, som har fått ein lagnad i eit øydelagt miljø.
Så til spørsmålet. Eg er glad for det som har vorte sagt, at ein skal ha ei grundig evaluering av alt som har skjedd med omsyn til «Rocknes». Dette skal vi komma attende til. Men i mellomtida legg ein altså ned eit statleg oljeverndepot på Fedje, som ligg midt i innseglinga til den nest mest trafikkerte hamna i heile Nord-Europa – med Sture-Mongstad-området og alle dei tankarane som går med full last dit. No har altså Kystverket sagt opp leigeavtalen for lagerlokala på Fedje. Leigetilhøvet skal avsluttast i november i år, og på Fedje har ein fått melding om at mannskapet som er knytt til drift og beredskap, skal seiast opp. Og Fedje-ordføraren, som er partikollega til statsråden, har slått fast at det ikkje på nokon måte kjem på tale at ein liten kommune, med 700 menneske, skal dekkja utgiftene til mellomdepotet, som fiskeriministeren har sagt skal vera på Fedje.
I den situasjonen ein er i no, der det skjer ulukker, legg ein ned den statlege oljevernberedskapen. Då vert folk veldig usikre på om staten vil ta dette ansvaret. Vil statsråden gjera det som er nødvendig, slik at ein kan kjenna seg trygg på at ein tek skikkeleg vare på oljevernberedskapen langs denne delen av kysten – som langs resten av norskekysten?
Michael Momyr (H) [19:54:52]: Det er en viktig problemstilling som representanten Akselsen tar opp, og som Regjeringen har varslet at de vil komme grundig tilbake til i en stortingsmelding om oljevernberedskap.
Etter hvert som oljeletingen og oljeproduksjonen har flyttet seg nordover til kysten utenfor Nord-Norge, har det oppstått nye utfordringer. Det er et tøft klima i nord, og det er enda større utfordringer ved eventuelle ulykker. Derfor er muligheten for å samle opp olje i dårlig vær en helt avgjørende faktor for framtidens oljevernberedskap.
Fiskeriministeren påpekte hvor viktig forebygging er. Jeg er glad for at det er etablert slepebåtberedskap for Nord-Norge. Jeg har også merket meg samarbeidet med myndighetene i Russland, at det her arbeides for å videreutvikle et gjensidig meldings- og informasjonssystem for oljetransporten i Barentsområdet. Jeg hørte fiskeriministeren si at oljevernberedskap og slepebåtkapasitet vil inngå i det samarbeidet vi har med Russland. Når trafikksentralen i Nord-Norge er ferdig, tror jeg at vi har gjort mye for å forebygge større ulykker.
Utvidelsen av territorialfarvannet fra årsskiftet, fra 4 til 12 nautiske mil, gir oss et større handlingsrom. Den muligheten må vi benytte til å utvide kontrollen og reguleringen av skipstrafikken i et større område enn tidligere. Det er også svært positivt at Kystverket har fastsatt påbudte seilingsleder i territorialfarvannet på strekningen mellom Vardø og Nordkapp. Det gjør at potensielt forurensende transporter må holde større avstand til kysten.
Jeg vil takke fiskeriministeren for en god redegjørelse, og jeg ser frem til at Regjeringen legger frem en stortingsmelding om temaet.
Lodve Solholm (FrP) [19:57:33]: Eg vil seie det slik at når det gjeld oljevernberedskapen, ser eg han ut frå fire pilarar. Den eine gjeld overvaking – det starta det med. I samband med dette kjem vi inn på trafikksentralane. Det er positivt at vi no får opna ein ny trafikksentral, som skal overvake nordområda.
Den andre pilaren gjeld depot med utstyr. Det er viktig at det er eit godt og veleigna utstyr på desse depota. Det skal vere det beste av det beste. Eg meiner at det å leggje ned depoet på Fedje kanskje ikkje var klokt. Eg er ikkje heilt ut samd i at anten får vi ha det her, eller så får vi ha det der. Eg synest dette er ei såpass viktig sak i høve til å ta vare på miljøet og kysten vår dersom det skulle skje ei ulykke, at det faktisk er eit både – og. Derfor trur eg ikkje det var ei klok avgjerd å leggje ned depotet på Fedje.
Den tredje pilaren som eg trur er viktig, gjeld Kystvakta og Kystverket, med båtar som skal vere i beredskap slik at ein skal kunne hente utstyret på depota og bruke det. Eg ser det som veldig viktig at det er eit samspel mellom Kystvakta og Kystverket, med dei båtane som er der – og også med private båtar som er med i ein beredskap.
Den fjerde pilaren gjeld reaksjonsevna til systemet vårt når ulykka er ute. Om den er det berre eitt å seie: Øving gjer meister. Eg trur det er viktig å gjennomføre gode øvingar som er realistiske, og som gjer at ein kan utnytte dei ressursane ein har. Som fleire har sagt, står vi framfor store utfordringar langs norskekysten med tanke på utskiping av olje og gass frå Russland og Barentshavet. Og som det har vore sagt før av andre her, er det viktig.
Eg har lyst til å nemne ein liten ting, og det er den avtalen vi har med Fiskebåtredernes Forbund om å ha slepekapasitet. Lat ikkje dette bli ei sovepute! Dette er å sjå på som ei førstehjelp inntil vi kan få betre kvalifiserte båtar til å ta over ein eventuell beredskap.
Åsa Elvik (SV) [20:00:55]: Det er mange, spesielt representantar frå regjeringspartia, som har vore innom, slik statsråden var, kva slags grep ein faktisk har teke for å betre oljevernberedskapen. Og det er klart at når det gjeld dei meir konkrete forholda med omsyn til det, får Stortinget høve til å komme tilbake til dei i samband med behandlinga av den stortingsmeldinga som heldigvis vil bli lagd fram i forhold til det spørsmålet. Eg har eit håp om at ho kan bli behandla før ein behandlar den oljemeldinga som allereie er lagd fram. Men vi får sjå på om det vil skje.
Det er ingen tvil om at dette er eit område der ein har behov for å samordne dei ressursane som er, som på andre sektorar, og sjå på om ein får utnytta ressursane effektivt nok. Eg er klar over at det eg ønskjer å ta opp med fiskeriministeren, sannsynlegvis er næringsministeren sitt område, men likevel: Dette er vesentleg i forhold til det som går på forebygging av ulykker.
I kjølvatnet av «Rocknes»-havariet kom det fram i ei melding i Aftenposten at berre 15 norske skip er utstyrte med autoriserte elektroniske sjøkart. Og det er klart at det er eit verkemiddel som det har vist seg vil vere vesentleg i forhold til å unngå at den typen tragediar oppstår. Spørsmålet er då: Kva gjer Regjeringa med omsyn til å syte for at fleire skip har autoriserte elektroniske sjøkart? Det treng ikkje vere påbod i form av ein lov. Det kan like gjerne vere avtalar. Det kan vere at staten bidreg med incentiv i forhold til å få implementert dei sjøkarta som ein allereie har tilgang til.
På fredag var eg på ei orientering hos Landsdelskommando Nord-Norge, på Reitan, som var oppteken av at den skremselsdiskusjonen som vi hadde ei stund, om at ulykkene skjer fordi båtane er for dårlege, var ei utvikling som vi heldigvis har komme bort frå. Dei fleste båtane som går langs norskekysten, har i dag doble skrog. Det er ikkje først og fremst det tekniske utstyret til båtane som er utfordringa. Utfordringa er hyppigheita. Risikoen aukar med hyppigheita. Og det er eit poeng for oss å peike på at ein i konsekvensutgreiinga for heilårig petroleumsverksemd i Lofoten-Barentshavet seier at når det gjeld risikoberekninga, kan ein med den oljefrakta som ein ser for seg langs norskekysten, rekne med ei «Prestige»-ulykke kvart hundreår. Og det store spørsmålet er: Er det akseptabelt å oppleve ei «Prestige»-ulykke kvart hundreår i dette området? Det er det sjølvsagt ikkje, og det er den ufordringa vi er nøydde til å ta innover oss, og som Stortinget får høve til å diskutere i samband med meldinga.
Inge Lønning hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Olaf Gjedrem (KrF) [20:04:08]: For Noreg som oljenasjon er det ei rett problemstilling Olav Akselsen tek opp i denne interpellasjonen når han fokuserer på oljevernberedskapen langs kysten. Som fiskeriministeren peikte på, er det viktig fordi me i Noreg med ein lang kyst er avhengige av ei miljøvennleg transportform. Me har ei målsetjing om at meir av transporten skal føregå som sjøtransport, og den må vera så sikker som mogleg.
Samtidig er eg fullstendig einig med fiskeriministeren i at sjølv ikkje med uavgrensa midlar og ressursar kan me gardera oss nærmast mot alt.
Når det gjeld den varsla stortingsmeldinga om norsk oljevernberedskap som skal koma i dette året, ser eg fram til denne meldinga, fordi ho skal gå inn på sjøtryggingstiltak og beredskap i forhold til ein oppdatert analyse av miljørisikoen ved skipstrafikken. Dette er svært viktig.
Me har lange tradisjonar i forhold til oljetrafikk, særleg i Nordsjøen og i Skagerrak. Samtidig har me vore skåna for store ulukker. I nord er det aukande trafikk, og dei endringane i situasjonen som viser seg, gjer det nødvendig å sjå om me er i beredskap for eventuelle ulukker.
Eg synest det som fiskeriministeren legg opp til, at statens beredskap mot akutt forureining er dimensjonert og lokalisert ut frå kunnskapar om miljørisiko langs heile kysten, verkar svært fornuftig. Eg trur òg det er viktig at me har ei heilskapleg tilnærming til kva slags beredskap me skal ha langs heile kysten, med dei konsekvensane dette kan få for ei omlokalisering av mannskap og utstyr. Den totale dimensjoneringa av beredskapen må vera utgangspunktet.
Eg synest òg det er viktig at det ikkje er staten aleine som skal ha heile hovudansvaret for beredskapen. Det er eit samspel der alle krefter må bidra.
Me kjem heller ikkje unna det viktige førebyggjande arbeidet som blir utført. Her har Regjeringa lagt til grunn eit betydeleg arbeid. Det verkar som om Fiskeridepartementet har ei svært offensiv holdning til desse problemstillingane etter at dei tok på seg hovudansvaret for dette viktige sektorarbeidet. Dei tiltaka som har vorte presenterte her i dag, verkar rette.
Dersom eg skulle peika på eitt felt som departementet kunne bidra til å setja fortgang i, er det utarbeiding av eit digitalt kartverk med sikte på ei meir presis opplysning om fareområde i farleiene for å tryggja farleiene for skjer og andre risikomoment som i dag utgjer ein trussel for skipstransporten.
Me må alltid fokusera på å bli betre i forhold til oljevernberedskap. Det pågår oppdatering og utvikling heile tida, ofte med bidrag frå norske verksemder som tilbyr sin kompetanse og teknologi.
Eg ser fram til at den samla innsatsen vil framkoma i den varsla meldinga om oljevernberedskapen som kjem til hausten.
Odd Roger Enoksen (Sp) [20:07:34]: Oljevernberedskap er et tema som vi sannsynligvis aldri vil bli ferdig med å debattere, for det er nok et faktum at denne typen beredskap aldri vil kunne bli god nok. Selv om vi alle sammen er enige om at man skal streve for å komme dit at vi kan være fornøyd, så er ikke minst den type situasjoner som denne typen interpellasjon refererer til, det tragiske «Rocknes»-forliset, et eksempel på at det er svært mange faktorer som griper inn i hverandre, og som kan være avgjørende for hva som skjer. Det er altså ikke nok bare med en beredskap i tråd med det fiskeriministeren gikk igjennom når det gjelder overvåkning, når det gjelder slepebåtkapasitet og den type ting som vanligvis inngår i oljevernberedskap. Det er også nødvendig å satse på et forebyggende arbeid for å forhindre denne type tragiske forlis som vi her snakker om, f. eks. i form av gode digitale sjøkart, og ikke minst at de sjøkartene som man har, er til å stole på, at grunner, spesielt i sterkt trafikkerte farvann, er merket og er å finne på disse kartene.
Nå vil granskingen i forbindelse med «Rocknes»-forliset komme til å vise nøyaktig hva som har skjedd, så la oss ikke forskuttere det her og nå. Men det som har kommet fram så langt, viser at dette er et komplekst bilde.
Vi må bygge opp oljevernberedskap. Vi må bevilge nok penger til å få utarbeidet gode digitale sjøkart. «Rocknes»-forliset viser ikke minst at nærhet til en ulykke også er avgjørende. Derfor er det viktig at vi har et desentralisert basemønster, at vi bygger opp under de etater og institusjoner som har ansvar for redningsaksjoner langs kysten, og at også disse kan bistå i å håndtere denne type situasjoner.
En redningsskøyte og Forsvaret var på plass i denne situasjonen. De var på plass noen få minutter etter at forliset hadde skjedd. Situasjonen var vel at de som befant seg om bord på denne båten, knapt nok var i stand til å forstå hva som hadde skjedd – ikke hadde man behov for slepebåt, ikke var det uvær som gjorde at man kom opp i denne situasjonen. Den kom helt uvarslet på alle sammen. Og nettopp det at forskjellige instanser befant seg nært, gjorde at man var raskt på plass. Dette er også avgjørende i forhold til hvordan vi tenker framtidig oljevernberedskap, at vi har et desentralisert mønster, og at vi er i stand til å se på tvers av sektorer, slik at de som har ulike typer aktiviteter på havet, også kan bistå i denne type operasjoner. Da tenker jeg på Forsvaret, Redningsselskapet osv.
Steinar Bastesen (Kp) [20:10:43]: Jeg har hørt på interpellasjonen, og jeg har hørt fiskeriministeren tale fra denne talerstolen. Jeg synes det er artig at folk har begynt å bry seg om oljevernberedskapen langs kysten. Det er jo kjempemessig at man engasjerer seg, og at de forskjellige politiske partiene er opptatt av dette. Jeg er veldig glad for at det skal komme en melding om oljevernberedskapen fra Regjeringen. Slik som det er i dag, tror ikke jeg at Fiskeridepartementet, på tross av fiskeriministerens forsikringer, er fullstendig klar over hva dette innebærer, men de begynner vel å få forståelsen etter hvert – forhåpentligvis. For de har fått et ansvar, men de har ikke fått fem øre med det. Ansvaret er jo helt riktig. Når tankbåttrafikken langs kysten øker, øker også faren for at det her kan skje en ulykke.
«Rocknes»-havariet skjedde rett utenfor stuedøren til folk og i det mest trafikkerte farvannet vi har, og der skulle man jo tro at oljevernberedskapen skulle være på topp. Men den var jo ikke akkurat det, når sant skal sies!
Jeg har nevnt «Rocknes». Så er det verdt i denne sal også å nevne at «Rocknes» gikk ulovlig. På lik linje med mange utenlandske fartøy som går langs denne kysten, brøt «Rocknes» utlendingsloven. Mange fartøy har brutt utlendingsloven, i og med at de går fra havn til havn med utenlandsk mannskap som ikke har arbeids- og oppholdstillatelse – som om bord på «Rocknes», og som på alle de fartøyene som går langs norskekysten. Jeg snakker ikke om EØS-båter – nei, jeg snakker om de andre båtene som går langs norskekysten under utenlandsk flagg og med utenlandsk mannskap uten arbeids- og oppholdstillatelse. Og vi aksepterer det. Jeg sitter selv i Odelstinget og vedtar lover, men disse båtene går fra havn til havn med mannskap uten arbeids- og oppholdstillatelse og bryter norsk lov hver dag! Jeg håper dette vil være omtalt i meldingen om oljevernberedskapen fra Regjeringen. Jeg vet at den er ute på høring. Forskriften til utlendingsloven skal forandres, men det skal ikke gå gjennom Odelstinget.
Er fiskeriministeren klar over at det er 13 departement som forvalter oljevernet? Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet, Helsedepartementet, Sosialdepartementet, Kommunaldepartementet og Justisdepartementet – alle disse departementene skal ha et ord med i laget.
Olav Akselsen (A) [20:14:17]: Eg vil takka ministeren og andre som har delteke i debatten. Eg må kunna konkludera med at fiskeriministeren føler seg komfortabel med dagens situasjon. Han ønskjer ikkje hjelp frå Stortinget på nokon som helst måte til å betra oljevernet langs kysten.
Eg er sjølvsagt glad for at alle sider ved «Rocknes»-ulukka no vil bli gjenstand for ei grundig gransking. Det er vel svært mykje som tyder på at det rett og slett var feil eller mangelfull merking som gjorde at båten grunnstøtte. Når det er feil ved kartgrunnlaget, hjelper det for så vidt ikkje same kva kart ein har om bord. Desse spørsmåla får me komma tilbake til ved eit høve, men det er iallfall viktig at den typen feil blir retta opp så fort som mogleg.
Eg har sjølvsagt forståing for at ministeren ikkje vil uttala seg om oljevern knytt til «Rocknes»-ulukka så lenge ho blir evaluert, men då reknar eg med at me får ei moglegheit til å gå nærare inn i den problemstillinga i tilknyting til oljemeldinga som ministeren har stadfest skal komma til hausten. Ein del andre problemstillingar får me komma tilbake til då.
Det er likevel eitt problemområde eg ikkje føler eg har blitt nemneverdig klokare på. Det er slik at statsråden slår fast at Mongstad og Sture er dei områda i Noreg som er mest utsette, og der faren er størst, for ei ulukke. Det er her trafikken er størst. Likevel har ministeren svekt beredskapen i dette området, ved at oljeverndepotet på Fedje no faktisk er lagt ned. Tidlegare har det vore sagt frå ministeren si side at det skal bli erstatta med eit såkalla mellomdepot. No har me òg fått stadfest at det heller ikkje blir noko av. Dermed må me kunna slå fast at beredskapen i dette området er blitt svekt. Eg kan ikkje sjå at det finst noko som helst fagleg grunnlag for at dette har skjedd, og det har eg heller ikkje fått noka skildring av her i dag.
Heilt avslutningsvis vil eg seia at spørsmål knytte til utlendingslova og korleis den blir praktisert innanfor skipsfarten, er viktige, men eg føler likevel at det er litt på sida av det som er tema for min interpellasjon i dag.
Statsråd Svein Ludvigsen [20:17:05]: Det har vært en interessant debatt. Den bekrefter det engasjementet som er langs kysten omkring disse problemstillingene. Men interpellanten tar feil når han trekker den konklusjonen at jeg fra min side ikke ser at vi i Stortinget og Regjeringen har en oppgave felles. Det ligger en sak i Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og det er varslet en stortingsmelding nettopp for at Stortinget skal være med på disse beslutningene.
Det er direkte feil når det sies at det ikke skal opprettes et mellomdepot på Fdeje. Det skal gjøres, og jeg minner om at dette var en sak som bl.a. flertallet i Stortinget, inklusiv Arbeiderpartiet, sa seg tilfreds med. Man bygger faktisk opp beredskapen i dette området ved at man flytter depotet fra Bergen havn ut til Ågotnes, samtidig som man opprettholder et mellomdepot på Fedje. Man sa at man tok det til etterretning og syntes at det var en tilfredsstillende løsning, fordi det ville styrke beredskapen i området. Det må være en misforståelse å påstå at dette skal nedlegges som mellomdepot. Det skal videreføres som et mellomdepot. Da er det slik at kostnadene ved det er en deling mellom det statlige og IUA-ene. Det betyr at det ikke er Fedje kommune alene som skal dekke en mindre del av de kostnadene som er. Men utstyret og frakting av tillagingsplass og ombygging dekkes innenfor rammer som er felles for alle IUA og alle mellomdepoter.
Det er slik at man kan ikke alene vurdere den statlige beredskapen. Det er bare én pilar i et større beredskapsbyggverk, hvor den kommunale beredskapen og aksjonsplikten er en del av det, hvor kommunene har et ansvar og har organisert det gjennom 34 interkommunale beredskapsregioner, hvor alle kommunene inngår.
Så er det den private beredskapen, som omfatter et sett av ordninger. Det er slik at rundt 70 landbaserte industribedrifter, herunder raffineri og tankanleggene, får særskilte beredskapskrav fra Statens forurensningstilsyn og som følge av det har sine beredskapsplaner. Oljeselskapene på kontinentalsokkelen har beredskapskrav som følge av HMS-regelverket for den sektoren. For oljevirksomhet på norsk sokkel ligger beredskapen og aksjonsplikten hos det enkelte operatørselskap. Alle operatørene er medlem av NOFO, som stiller både materiell og teknisk personell til rådighet for selskapene. I tillegg kommer selvsagt at all virksomhet har en beredskap og aksjonsplikt ved akutt forurensning som følge av egen virksomhet, og en bistandsplikt når staten og kommunene må aksjonere. Summen av beredskapen er summen av all den beredskap og alle de tiltak som kommunene, de private og den statlige beredskapen inngår i.
Presidenten: Dermed er interpellasjonsdebatten over.