Presidenten: Etter ønske frå familie-, kultur og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Presidenten: Ulf Erik Knudsen får ordet på vegner av saksordføraren, Karin S. Woldseth.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:34:59]: Det Dokument nr. 8-forslaget vi i dag behandler, inneholder følgende konkrete punkter:

• 1. Lovfestet tilbud om incestsentre samt en finansieringsplan hvor staten går inn med 80 pst. og kommunene med 20 pst.

• 2. Opprettelse av døgnåpen, nasjonal og gratis krisetelefon for incestutsatte

• 3. Plan for fremtidige etableringer av incestsentre

• 4. Finansiering av et fellessekretariat for incestsentrene

En samlet komite vil understreke at det arbeidet som Støttesentrene mot incest gjør rundt i landet, er et svært viktig supplement til det offentlige tilbudet som blir gitt av første- og andrelinjetjenesten.

Det er viktig å understreke at incestsentrene og krisesentrene ikke på noen måte skal kunne sammenliknes. Derfor synes flertallet i komiteen at dette Dokument nr. 8- forslaget er så stort og omfattende at vi ønsker at Regjeringen legger frem en egen sak om dette til høsten.

Incestsentrene er som sagt et supplement og ikke en erstatning for de eksisterende tilbud til incestutsatte. Sentrene er ment som et sted hvor incestutsatte og deres pårørende kan få råd og veiledning i forhold til ulike offentlige hjelpetiltak. I tillegg skal de også være et møtested for å treffe og snakke med andre i samme situasjon. Derfor stilles heller ikke de samme kravene til et incestsenter som til et krisesenter. Incestsentrene er altså ikke et akutt krisetiltak for utsatte, men et sted å bearbeide opplevelser og orientere seg i det offentlige hjelpeapparatet.

Sosialdepartementet og Helsedepartementet holder på med et utredningsarbeid både på lokalt og regionalt nivå for å se på tjenestebehovet for volds- og traumerammede. Komiteen mener at det av hensyn til den videre drift av incestsentrene haster med å finne en løsning på hvordan de skal organiseres og finansieres. Derfor ber flertallet Regjeringen om å komme tilbake med et forslag om dette i egen sak til høsten.

Når det gjelder døgnåpne krisetelefoner, finnes det allerede i dag en rekke krisetelefoner som også tar imot telefoner fra incestutsatte og kan henvise disse videre. Flertallet mener at forslaget om døgnåpne krisetelefoner for incestutsatte må ses i sammenheng med utredningen fra Regjeringen.

Når det gjelder de to siste punktene i Dokument nr. 8-forslaget, om en plan for etablering av incestsentre og et fellessekretariat for sentrene, mener flertallet at det også er naturlig å se på dette i sammenheng med denne utredningen fra Regjeringen. Dette vil gi Stortinget muligheten til å få et helhetlig bilde av incestsentrene og av behovet og kompetansen som kreves, samtidig som man får den økonomiske oversikten over hva dette faktisk vil koste.

Med dette anbefaler jeg innstillingen fra komiteen.

Torny Pedersen (A) [12:38:25]: Det er bra at Stortinget nå har til debatt problemstillingene rundt driften av våre 16 incestsentre. De er liksom blitt et «stebarn» i forhold til krisesentrene. De er mindre etablert og ofte lite kjent blant befolkningen. Det betyr ikke at de som allerede er etablert, ikke fungerer, men at myndighetene trenger å gjennomgå sentrenes struktur for å finne den rettmessige plassen disse incestsentrene bør ha i framtiden.

Når det gjelder finansieringen, brukes i dag samme mal som til krisesentrene, med en 50-50-fordeling mellom stat og kommune. Dette gir meget liten forutsigbarhet, fordi det står så få kommuner bak. Igjen mener vi at den dårlige kommuneøkonomien er med på å gjøre dette problemet enda større.

SVs forslagsstillere ønsker samme finansiering som i den nye finansieringsordningen som i dag vil bli vedtatt for krisesentrene, 80 pst. fra staten og 20 pst. fra kommunene. Det kan jeg på sikt være enig i, men jeg tror det er viktig å få belyst de utfordringene incestsentrene har.

Organisasjonsstruktur og kompetanse er viktige spørsmål i denne sammenheng. Det er meget bra at Regjeringen fortsatt ønsker en øremerket finansiering. Jeg håper også at den kommende utredningen vil si noe om lovfesting av dette tilbudet. Da bør man følge VISTA-rapporten, som mener det bør være minst ett incestsenter i hvert fylke. Incestsentrene skal i utgangspunktet være et supplement til det offentlige hjelpeapparatet, men flere plasser fungerer det mest som en erstatning. Det kan komme av at også dette i likhet med krisesentrene er et lavterskeltilbud, og at det er lett å oppsøke slike sentre.

Seksuell utnyttelse av barn er regelrett tyveri av barndommen, og disse barna har krav på hjelp fra folk som har kompetanse til å hjelpe. Det skal være et godt hjelpetilbud til dem som har skader som ikke er så synlige, som etter incest og voldtekt. Følelsene blir skadet, tryggheten rives bort og tilliten er blitt misbrukt. Men det er også viktig at de som begår slike overgrep, også kan få hjelp.

Det er mye snakk og oppmerksomhet rundt dette med barnepornografi. Dette er en industri som må bekjempes over landegrensene. Jeg er redd for at all den oppmerksomheten som er rundt den industrien, bidrar til at vi glemmer at flere og flere barn blir incestoffer i egne hjem. Jeg håper vi greier å ha to tanker i hodet samtidig, slik at vi kan bekjempe slik rå egoisme som det er å misbruke barn seksuelt.

Det er når senskadene blir for store og tunge å bære alene, at så mange søker til incestsentrene, men også barn tar mot til seg og oppsøker sentrene. Da kan hjelpeapparatet settes i gang på et tidlig tidspunkt, og håpet er at skadene ikke er uopprettelige.

Arbeiderpartiet mener det haster å få gjort noe med strukturen på incestsentrene, og det trodde jeg også Regjeringen mente. Men i kommuneproposisjonen for 2005 står det:

«Barne- og familiedepartementet tar sikte på at den delen av tilskuddsordningen som går til incestsentrene skal videreføres som i dag, men at dette skal vurderes spesielt i forbindelse med budsjettet for 2006.»

Arbeiderpartiet kunne ikke under noen omstendighet skyve dette så langt fram i tid. Det er liksom en grense for hvordan man kan utsette problemstillinger når det gjelder slike alvorlige saker som å frarøve barn deres barndom. Det gjelder både gutter og jenter. Vi er derfor meget fornøyd med at hele komiteen er enig om at man må få en sak om helheten av driften av incestsentrene i løpet av 2004.

Når det gjelder en døgnåpen nasjonal krisetelefon, regner jeg med at også dette blir tatt med i betraktningen når Regjeringen skal gå inn i organiseringen av incestsentrene.

Vi har greid å etablere en telefon for dem som har problemer med spilleavhengighet. Da bør vi vel også greie å få til et tilbud til incest- og voldsutsatte.

Afshan Rafiq (H) [12:43:39]: Regjeringen foreslo i fjorårets kommuneproposisjon at statstilskuddet til incestsentrene fortsatt skulle øremerkes, med den begrunnelsen at disse ikke var godt nok etablert og utbygd. Stortingsflertallet besluttet som kjent fortsatt øremerking til dette krisetiltaket.

I dag mottar incestsentre et øremerket statstilskudd etter retningslinjene gitt i rundskriv fra Barne- og familiedepartementet. Det har lenge vært bred enighet om at dagens finansieringsordning har mange svakheter, bl.a. i forhold til økonomisk forutsigbarhet for sentrene og systematisk arbeid med bedring av kvaliteten på tilbudet som gis brukerne.

Incestsentrene er en viktig del av lavterskeltilbudet til ungdom, kvinner og menn som har vært utsatt for incest og seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. Det er meget viktig at denne type tilbud for hjelp til selvhjelp i forhold til å håndtere og komme videre i eget liv etter slike traumatiske opplevelser, sikres.

Incestsentrene drives av frivillige organisasjoner eller som stiftelser. Høyre mener det er helt sentralt at denne frivilligheten ivaretas.

I et brev til komiteen av 30. januar 2004 i forbindelse med Dokument nr. 8:17 for 2003-2204 understreket departementet at mer forutsigbare rammevilkår for incestsentrene forutsetter at finansiering, forvaltning og en eventuell lovfesting av incestsentertilbudet må vurderes som en helhet. Høyre er glad for at en enstemmig komite støtter denne vurderingen.

Når det gjelder forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om en døgnåpen, nasjonal krisetelefon, finnes det allerede i dag slike krisetelefoner, som blir drevet av frivillige eller ideelle organisasjoner. Disse er også et tilbud til incestofre. For øvrig mener vi dette forslaget bør ses i en helhetlig sammenheng med organiseringen av incestsentrene.

Høyre viser videre til at Sosialdepartementet og Helsedepartementet er i gang med en kartlegging både regionalt og lokalt om kompetanse og tjenestebehov for volds- og traumerammede. Dette mener vi vil være et viktig bidrag å få med i en helhetlig vurdering av incestsentertilbudets fremtid.

Jeg mener det er på høy tid å løfte incestsentrene frem som en egen sak, og at det ikke behandles som en tilleggssak i forbindelse med krisesentrene, slik det hittil har blitt gjort. Derfor støtter Høyre forslaget om at Regjeringen kommer tilbake med en egen sak i løpet av 2004, med en vurdering av hvilke tilbud sentrene skal gi og hvordan organiseringen og finansieringen av sentrene skal være.

May Hansen (SV) [12:46:51]: Det er etablert kun 15 støttesentre mot incest – 16, sa forrige taler, så da er det kanskje det – rundt i Norge. Kommunehelselovens «rett til nødvendig helsehjelp» er i dag grunnlaget for hjelp og behandling for den som er utsatt for seksuelle overgrep, men svært få kommuner har beredskap og tiltak. Det er mange kommuner som ikke støtter et incestsenter økonomisk, noe som er forståelig med dårlig kommuneøkonomi. Kommunene har store problemer med å finansiere sine lovpålagte oppgaver, så det er ikke realistisk at vi får til et tilbud over hele landet hvis ikke sentrene lovfestes.

Incestsentrene må få den samme finansieringsnøkkelen som krisesentrene, med en helhetlig, øremerket finansieringsplan der 80 pst. er statlig tilskudd og 20 pst. kommunalt tilskudd. Mange av krise- og incestsentrene ligger vegg i vegg, og de har de samme problemene med å finansiere sin drift. Incestsentrene er lavterskeltilbud som er målrettet. Det er et godt tilbud. Det må sikres god økonomi ved sentrene, slik at de får en forutsigbar drift og muligheten for å ansette kvalifisert personell. Det er fare for at flere incestsentre må stenge, eller redusere tilbudet. Incestsentrene er etablert i mindre grad enn krisesentrene, de er mindre kjent, mer tabubelagt og støttes av færre kommuner. Utarmet kommuneøkonomi gjør at vi får et ulikt tilbud til de incestutsatte. Dette er ikke tilfredsstillende.

SV foreslår å opprette en døgnåpen, nasjonal og gratis krisetelefon for incestutsatte. Eksisterende krisetelefoner dekker ikke dette behovet. Incest er et problemområde hvor det er store mangler når det gjelder kunnskap. Det har komiteen presisert mange ganger. De som betjener denne telefonen, må ha den nødvendige bakgrunn og kompetanse, slik at de kan tilby adekvat hjelp.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2001-2002 vedtok Stortinget:

«Stortinget ber Regjeringen komme med en utredning om situasjonen for seksuelt misbrukte barn og deres familier i Norge med særlig fokus på rettspraksis, behandlingstilbud, oppfølging og kompetanse.»

Det er viktig at vi får en kartlegging på plass som også må fokusere på gutter, dette fordi det er hevdet at overgrep overfor gutter er underrapportert. SV fremmer også forslag om en plan for framtidige etableringer av incestsentre, og påpeker at mannlige utsattes særskilte behov må vurderes spesielt.

Det er et stort behov for å få et bedre grunnlag til å møte denne ekstremt alvorlige problematikken vi nå er inne på. Det er utenfor vår evne å forstå hvor alvorlig dette er for barn. Mange har senskader, som de sliter med resten av livet, mye på grunn av mangelfull behandling, at de blir oversett, og at de får manglende oppfølging. Dette er uakseptabelt i et land som Norge, for vi har midler til å hjelpe. Og det er klart at med lange ventelister for barn som trenger psykiatritjenester – barn venter lenger i Norge på psykiatritjenester enn voksne – er dette alvorlig.

Jeg skjønner ikke at vi ikke i dag kan vedta den samme finansieringen for incestssentrene som for krisesentrene. Dette er nødvendig, det vet komiteen. Vi kan bruke akkurat den samme argumentasjonen som vi har brukt når det gjelder krisesentrene, og jeg håper at vi skal slippe å bruke like lang tid som vi har gjort med finansieringen av krisesentrene.

Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2004 foreta en vurdering av hvilket tilbud incest-sentrene skal gi, hvordan tilbudet skal organiseres og finansieres og hvorvidt tilbudet skal lovfestes.»

SV er selvfølgelig glad for at vi har fått hele komiteen til å bli med på dette. Det var jo saksordføreren som foreslo det, og det er klart at det er bedre enn å avvise vårt forslag. Jeg tror det er helt nødvendig at vi i komiteen fokuserer på dette framover, for disse barna har ikke det tilbudet som de trenger.

SV støtter da forslaget til vedtak subsidiært, og har også støttet merknadene. Men jeg tar også opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten May Hansen har teke opp det forslaget ho refererte til.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:52:09]: Først til foregående taler: Det å si at SV har fått resten av Stortinget med på et forslag som de stemmer for subsidiært, sier jo litt om hvordan SV prøver å ta æren for de fleste sakene i denne salen.

Incestsentrene og ofrene for incest er en gruppe som ofte er blitt omtalt som et haleheng til krisesentrene. Ofte er disse to tilbudene blitt behandlet under ett og omtalt i sammenheng, selv om dette er tilbud som ikke er rettet mot samme gruppe. Tilbudet er også forskjellig for de to. Mens krisesentrene er noe som møter kvinnene i en akutt situasjon og gir vern og hjelp i dagliglivet, er incestsentrene ofte mer et tilbud som kommer inn i kvinnens liv i en senvirkningsfase.

Incestsentrene har en kortere historie enn krisesentrene. Men det er ingen tvil om at for mange kvinner har møtet med disse sentrene og deres innsikt i hva de har gjennomgått, vært helt avgjørende for å kunne klare å gå videre med den voldsomme byrden det er, og de skadene en får ved å være misbrukt av sine nærmeste. Disse brukerne har et enormt behov for behandling og ulike former for helse- og psykiatritilbud, både i første- og i andrelinjetjenesten. I tillegg viser det seg at det offentlige hjelpeapparatet har hatt bruk for de incestutsattes egne erfaringer om ettervirkninger osv. for å kunne gi adekvat hjelp.

Jeg blir taus av beundring for disse kvinnene som tar tak i egen og andres situasjon på en så beundringsverdig måte. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen vil gå inn for at disse sentrene skal få en egen gjennomgang av sin situasjon. Det fortjener sentrene, men ikke minst fortjener de incestutsatte dette. I en slik gjennomgang er det viktig også å ha et mannsperspektiv med. Det er også en del gutter som er utsatt for overgrep, og som behøver et slikt tilbud.

Det er viktig med kompetanse og kunnskapsbygging på dette feltet, og jeg er glad for at Helsedepartementet og Sosialdepartementet har satt i gang en kartlegging av kompetansebehov og tjenestebehov for volds- og traumerammede. Vi trenger å vite mer for å kunne hjelpe bedre.

Regjeringen varsler at den vil komme med en sak om dette i forbindelse med budsjettet for 2006. Komiteen ønsker en litt raskere framgang, og det støtter Kristelig Folkeparti. Men vi er glad for at det allikevel blir gitt litt tid, slik at det går an å få fram en ordentlig sak. Stortinget har jo med mer uhell enn hell framskyndet tidspunkt for framleggelse av saker, jf. saken om film som vi behandlet før i dag. Det kan av og til være lurt å liste seg langsommere hvis man vil ha et godt resultat. Denne saken fortjener så absolutt en god behandling, både i Regjeringen og deretter i Stortinget.

Når det gjelder en krisetelefon, som også blir tatt opp i forslaget, vil jeg som saksordføreren gjør, vise til at det finnes en rekke krisetelefoner. De barn og unge som er utsatt for incest og har et akuttbehov, må etter Kristelig Folkepartis mening bli tatt med i det arbeidet som Regjeringen har satt i gang for å se på tilbudet av krisetelefoner og en eventuell samordning av disse.

Til slutt vil jeg gi ros til forslagsstillerne, som setter denne saken på dagsordenen. Det er et viktig tema og et behov som jeg tror Stortinget ikke er ferdig med å diskutere når denne saken er ferdig i dag. Vi vil helt sikkert komme tilbake til dette i flere sammenhenger.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:56:07]: Som krisesentra slit også incestsentra med å finansiere drifta si. I tillegg er dei, som det har vore hevda av fleire her no, i mindre grad etablerte, og dei vert støtta av færre kommunar enn krisesentra. Det gjer derfor utfordringane med å sikre ein god og pårekneleg økonomi store.

Derfor er det positivt at Stortinget no går inn for å be Regjeringa føreta ei vurdering av kva slags tilbod incestsentra skal gi, og korleis dei skal organiserast og finansierast. Det er bra at det er ulike driftsformer, og at dei frivillige deltek, som det vart sagt tidlegare i debatten her, men det finst også senter som er finansiert berre med offentlege midlar, av kommunar, av fylkeskommunar og av staten.

Når det gjeld incestsentra, er det viktig at brukarane kan vende seg direkte til dei, at det er eit lågterskeltilbod, at dette tilbodet er gratis, at dei tilsette har fagleg relevant kompetanse, og at det er eit supplement til det offentlege hjelpeapparatet. Lovfesting av oppgåver er i seg sjølv ikkje noka løysing på problema rundt finansieringa av incestsentra, og Senterpartiet vil derfor ikkje støtte eit slikt forslag.

Vi skal vel ikkje dra i gang ein ny debatt om kommuneøkonomien, men eg vil likevel hevde av kommunane har store nok problem med å finansiere andre oppgåver som er blitt lovpålagde, men som ikkje vert følgde opp med store nok løyvingar frå dette hus.

Eg håpar derfor at Regjeringa vil konkludere i si vurdering med at incestsentra skal få den same finansieringa som krisesentra, nemleg 80 pst. statleg tilskot og 20 pst. frå kommunane.

Til slutt ser eg fram til at Stortinget får dette tilbake som eiga sak.

Statsråd Laila Dåvøy [12:58:47]: Incestsentrene har siden det første ble etablert, kommet inn under en statlig øremerket tilskuddsordning som ble utformet med sikte på krisesentrenes virksomhet. Dette har sikret sentrene 50 pst. statstilskudd, men det har også ført til at finansieringsordningen og diskusjonene rundt denne i stor grad har blitt ført på krisesentrenes premisser og ikke på incestsentrenes. Dette har med rette blitt anført som vanskelig for sentrene.

Incestsentrenes primære målgruppe skiller seg fra krisesentrenes, og hjelpen de gir brukerne, er i mindre grad preget av akutthjelp og tilfluktssted, men i større grad av hjelp til å leve med vanskelige og ofte traumatiske opplevelser tidligere i livet. Nærheten til psykiatriens behandlingstilbud og sekundærhelsetjenestene er derfor langt, langt større. Avstanden til lokale tilbud i kommunene er også større. Incestsentrene har også blitt mer utsatt enn krisesentrene som følge av sykehusreformen, fordi de i større grad enn krisesentrene hadde støtte fra fylkeskommunen, som så på disse som en del av et helsetilbud.

Derfor er jeg glad for at komiteens flertall har samlet seg om at sentrenes framtidige forvaltning, organisering og finansiering tas opp som egen sak. Jeg vil samarbeide med Helsedepartementet og Sosialdepartementet i denne saken, og har merket meg at Stortinget ønsker saken i løpet av høsten i år.

Jeg vil også minne om at som ledd i oppfølgingen av familiemeldingen utarbeider nå Barne- og familiedepartementet, i samarbeid med andre berørte departementer, en strategiplan mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Denne planen skal presenteres som utrykt vedlegg til statsbudsjettet for 2005.

For å styrke arbeidet mot ulike former for vold ble Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress etablert 1. januar i år. Dette senteret skal drive forskning, utviklingsarbeid, undervisning og veiledning på høyt nivå. Det nye senteret inkluderer de tidligere enhetene Kontor for katastrofepsykiatri, Psykososialt senter for flyktninger, Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn og Kompetansesenter for voldsofferarbeid. Senteret skal bl.a. samarbeide med Alternativ til Vold.

Jeg tror at samarbeid og kunnskapsutveksling mellom incestsentrene og disse kompetansemiljøene kan bidra til en bedret innsats i årene framover.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torny Pedersen (A) [13:02:07]: Vi sliter med å få struktur på våre lavterskeltilbud, både krisesentrene og incestsentrene. Det har i alle fall debatten i dag tydelig fortalt oss.

Det forundrer meg at Regjeringen når det gjelder incestsentrene, vil tøye disse problemstillingene ytterligere ut i tid, som det står i kommuneproposisjonen for 2005.

Er statsråden enig i at denne uthalingen i tid går ut over tredjeperson, dem som trenger hjelpen? Mener statsråden at vi med det vedtaket vi gjør i dag, nå endelig er i startgropen for å få også incestsentre der det skal være slike? Mener statsråden at det bør være et senter i hvert fylke?

Statsråd Laila Dåvøy [13:03:17]: Det er riktig at vi har diskutert mye struktur.

Først har jeg lyst til å presisere at Regjeringen, og i særdeleshet jeg, som har ansvar for dette, ikke ønsker noen uthaling av en viktig sak. Men når vi først skal gå inn i incestsentrene mer spesifikt, er det viktig at vi gjør dette grundig. Og departementet har vurdert det slik i forkant av det forslaget vi kom med i kommuneproposisjonen, at vi nok ville ønske å ha noe mer tid enn f.eks. fram til budsjettet for 2005. Det er kort tid før dét skal bankes. Nå har Stortinget kommet med et annet forslag, nemlig i løpet av dette året, og det skal vi klare.

Når det gjelder struktur, har jeg ikke lyst til å svare ja eller nei på om vi bør ha et incestsenter i hvert fylke. Vi har 20 incestsentre i dag, og de er spredt litt forskjellig geografisk. Det er lengre vei til et incestsenter i dag enn til et krisesenter. De er også knyttet mer opp mot det vi nå har regionalisert, helseforetakene. Det vil derfor også være viktig å se på en fylkeskommunal eller regional organisering på annen måte.

May Hansen (SV) [13:04:48]: Jeg er veldig fornøyd med mye av den jobben som nå blir gjort på tvers av departementene; jeg tror det er helt nødvendig for å få til det vi ønsker. Dette er et vanskelig område, som vi har hatt veldig lite kompetanse på i Norge. Jeg synes at statsråden tar det på alvor og har gjort en jobb som vil være viktig framover.

Det har nettopp blitt gjort en undersøkelse i Sverige med en kartlegging av seksuelle overgrep mot barn. I henhold til det vi vedtok under behandlingen av St.meld. nr. 40 for 2001-2002, om at vi ønsker en utredning, tror jeg at det er ganske viktig for å sammenlikne de ulike nordiske landene. Det kommer også en rapport fra Nordisk Råd nå dette året, hvor man har sett på og kartlagt barns oppvekstvilkår i de ulike landene, så det hadde vært veldig, veldig nyttig om Norge nå hadde fått dette på plass.

Vil statsråden ta et slikt initiativ?

Statsråd Laila Dåvøy [13:05:57]: Først: Takk for gode ord.

Det er svært viktig, som representanten sier, at flere departementer jobber sammen i disse sakene. I likhet med det som representanten tok opp i sitt første innlegg, er det ufattelig at slike ting kan skje i så stor grad mot så mange barn, det være seg i Norge eller i andre land.

Når det gjelder kartleggingen i Sverige, blir det interessant å følge denne. Jeg skal ta med innspillet fra representanten og i første omgang ta kontakt med det nye nasjonale kunnskapssenteret, for det vil være rett adresse, vil jeg tro, for å få foretatt en slik type kartlegging. Jeg kan ikke svare på om de kanskje allerede er i gang, men jeg tar det med meg videre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Elsa Skarbøvik (KrF) [13:07:05]: Jeg er veldig glad for den innstillingen fra komiteen som i dag foreligger i denne saken.

Kristelig Folkeparti vil styrke arbeidet overfor barn og unge som utsettes for vold og overgrep, og jeg er opptatt av at tilbudet til incestutsatte blir opprettholdt og ivaretatt på en god måte over hele landet. Jeg har lenge fulgt arbeidet, spesielt i Vestfold, hvor vi har Vestfold incestsenter, som gjør et viktig arbeid og gir et godt tilbud til dem som trenger det. Jeg er derfor glad for at vi behandler denne saken på en god måte her i dag.

I St.prp. nr. 64 for 2003-2004 om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesktoren skriver Regjeringen at finansieringsordningen for incestsentrene skal vurderes i forbindelse med budsjettet for 2006.

Kristelig Folkeparti har ment at det haster med å finne løsninger, både når det gjelder hvilket tilbud sentrene skal gi, og hvordan sentrene skal organiseres og finansieres. Virksomheten som incestsentrene står for, må ses i sammenheng med det øvrige hjelpeapparatet og det pågående arbeid med den totale finansieringsordning for krise- og incestsentrene. Det må avklares hvor det framtidige forvaltnings- og finansieringsansvaret for incestsentrene bør ligge, og ikke minst på bakgrunn av det gjennomgå finansieringen av incestsentrene, slik at tilbudet kan sikres en bedre og mer forutsigbar økonomi.

Brukerne av incestsentrene vil ha behov for behandling i ulike former av helse- og psykiatritilbud, så det er viktig at incestsentrene løftes fram som egen sak, hvor man bl.a. gjennomgår framtidig struktur for incestsentrene. Kristelig Folkeparti er svært positivt til at en slik vurdering gjøres i løpet av 2004. I dette arbeidet bør man vurdere hvilket tilbud sentrene skal gi, og hvordan organiseringen og finansieringen av sentrene skal være. Kristelig Folkeparti ønsker derfor at det skal utvikles en helhetlig politikk og tilbud for ulike grupper som utsettes for seksuelle overgrep, og da særlig barn og unge. Vi må stå sammen for å få til gode løsninger for dette arbeidet.

Jeg vil igjen understreke det viktige arbeidet som støttesentrene mot incest gjør, og spesielt Vestfold incestsenter, som jeg kjenner best. De er et svært verdifullt supplement til det offentlige tilbud som blir gitt i første- og andrelinjetjenesten. Støttesentrene skal være et sted hvor incestofre og deres pårørende kan gå og få råd, veiledning og henvisning videre til det offentlige hjelpeapparatet. De er ment som et sted hvor man kan komme og snakke med andre som har vært i samme situasjon, og dermed også bearbeide en del av sine opplevelser. Det vet jeg blir gjort nettopp ved Vestfold incestsenter.

May Hansen (SV) [13:10:15]: Jeg skal være veldig kort.

Det er et svar til representanten Dagrun Eriksen, som til slutt roste SV for å ha satt dette på dagsordenen, samtidig som hun lurte på hvorfor jeg tok æren for at SV skulle stemme subsidiært for et forslag.

Det som er helt klart, er at denne saken har SV satt på dagsordenen i hele denne perioden. Det er jeg stolt av. Jeg beklager selvfølgelig at man ikke kunne støtte det forslaget som ligger her, for det hadde vært en naturlig oppfølging av krisesentrene. Men jeg er selvfølgelig glad for at hele komiteen er opptatt av dette, og at vi nå enes om et forslag om å gjøre en utredning.

Jeg synes debatten har vært god, og jeg tror vi har de samme hensiktene. Jeg er også fornøyd med det statsråden har sagt her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.