Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til sakens ordfører, 5 minutter til forslagsstillerne og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke vil bli gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Øyvind Vaksdal (FrP) [20:59:16]:(ordfører for saken): Flommen som rammet Nordvestlandet og sørlige deler av Trøndelag i august 2003, medførte betydelig skade, og seks kommuner ble særlig hardt rammet.

Forslagsstillerne påpeker at kostnadene med distriktsandelen på 20 pst. av de resterende flomsikringsarbeidene er en tung byrde for de berørte kommuner. De mener at dette kan virke som forskjellsbehandling på grunn av at staten dekket 100 pst. av kostnadene etter flommene i 1995 og 1997. Det påpekes også fra forslagsstillerne at berørte parter trenger en avklaring rundt finansieringen, før det tas stilling til hvilke sikringsarbeider som skal gjennomføres.

Forslagsstillerne mener man må innføre en generell regel om at staten dekker flomsikringskostnadene fullt ut, og at sikringsarbeidet etter flomkatastrofer bør behandles likt, og de påpeker det urimelige i at lokalsamfunn i enkelte tilfeller sitter igjen med betydelige kostnader.

Forslaget har vært forelagt Olje- og energidepartementet ved statsråden. I brevet fra statsråden viser han til at NVE kan frafalle kravet om distriktsandel i enkelte tilfeller. Han viser videre til at Stortinget drøftet distriktsandelen i 1997, og at den da ble videreført, men satt ned fra 25 pst. til 20 pst. Statsråden hevder at han ikke kan se at forutsetningene er endret siden sist dette ble behandlet, og konkluderer med at han ikke vil frafalle kravet om distriktsandel etter flommen i august 2003.

Under behandlingen i komiteen har regjeringspartiene og Arbeiderpartiet sluttet seg til statsrådens holdning og sikrer flertall for at forslaget ikke bifalles.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak forslaget i innstillingen om frafall av kravet samt gjennomgang og endring av regelverket. Med dette tar jeg opp forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Inger S. Enger (Sp) [21:01:44]: Først vil jeg takke saksordfører for en god jobb. Det sier jeg ikke bare fordi vi er enige, men fordi han har belyst de ulike sidene i saken på en grei måte. Men det er synd at det ikke er flertall for forslaget om at staten skal dekke kostnadene når det gjelder flomforbygning og opprydding etter en flom fullt ut. Det er jo merkelig at en forskjellsbehandling av ulike deler av landet vårt godtas.

For å være nøyaktig er forslaget fra mindretallet todelt. Første del er av generell karakter. Det bes om at Regjeringa må

"gjennomgå regelverk og praksis med hensyn til distriktsandel på nytt, for å gjøre dette mer treffsikkert og rettferdig, slik at flomforbygning og opprydding etter flom, dekkes av staten fullt ut".

Den andre delen av forslaget går spesielt på flommen i 2003, hvor det bes om at distriktsandelen frafalles. Flertallet går dessverre mot begge disse forslagene.

Senterpartiet mener det er beklagelig at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ikke vil støtte forslaget om å frafalle de distriktsandelene som har blitt krevd etter flommen i Sør-Trøndelag og på Nordvestlandet i 2003. Det er altså Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som står bak forslaget, sammen med Senterpartiet.

I 1995 ble Østlandet ramma av en voldsom flom. Mange av oss opplevde dette på nært hold. Vi opplevde at hus og hjem ble tatt av vannet og feid av gårde, veier gikk i oppløsning, og bruer ble flytta av kraftige vannmengder. Det var uten tvil en voldsom affære, og det var både dyrt og tidkrevende å ordne opp etter flommen. Men heldigvis betalte staten 100 pst. Det var både rett og riktig, og det er det som er sakens kjerne. Vi kan ikke ha et regelverk som ikke likebehandler naturkatastrofer i forskjellige deler av landet.

Denne saken er dessverre et eksempel på det motsatte. Den viser at det virkelig er forskjellsbehandling. I 1995 og 1997 gikk staten inn og dekka 100 pst. av kostnadene etter flommene gjennom egne stortingsvedtak. Dette omfatta også permanente sikringstiltak. Men når det gjelder den siste flommen i 2003 i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, mener flertallet at det er rimelig at berørte kommuner og grunneiere skal dekke 20 pst. av de arbeidene som ikke er direkte hastetiltak. Dette utgjør ca. 3 mill. kr og oppleves som en tung byrde for de berørte.

I olje- og energiministerens brev til komiteen den 26. april 2004 henvises det til en stortingsdebatt den 10. juni 1997. Da ble distriktsandelen drøfta, og den ble da satt ned fra 25 pst. til 20 pst. Samtidig gir statsråden uttrykk for at NVE kan gi fritak for distriktsandel.

I brevet fra statsråden skrives det også at 100 pst. statlig støtte til flomforbygning kan føre til mindre oppmerksomhet på faren ved utbygging i flomutsatte områder. Det tenkes her på kommunene. Jeg må nok si at den type uttalelser er å trekke saken svært langt. Det er nok heller slik at kommunene er svært bekymra for å komme i en slik situasjon, hvor hjem, liv og helse, ja, hele infrastrukturen settes i fare.

Men så til konklusjonen: For oss - mindretallet i denne saken - virker det både tilfeldig og urettferdig at enkelte slipper distriktsandelen, mens andre må betale. Det kan dessverre se ut som om klimautviklinga gir oss mer flom og uvær. Flommer vil vi neppe unngå. Nå legges det opp til en høg kostnad for mange lokalsamfunn. Det ville være nyttig for den videre praktisering at Regjeringa hadde gjennomgått regelverket for å komme fram til en mer rettferdig ordning. Det kunne gi trygghet for at lokalsamfunn skal slippe plutselige utgifter når naturkreftene vilkårlig og brutalt endrer landskapet.

Statsråd Einar Steensnæs [21:06:11]: Flommen i Sør-Trøndelag og på Nordvestlandet sensommeren 2003 var dramatisk, ikke minst for dem som ble direkte berørt av skade på egen eiendom.

Det er likevel viktig at spørsmålet om fordeling av kostnader ved flomforbygning ikke avgjøres ut fra slike enkelthendelser, men ses i en større sammenheng. Fordelingen av kostnader mellom staten og distriktet begrenser seg til gjennomføring av permanente sikringstiltak i vassdrag. Permanente sikringstiltak må en skille fra krisetiltak som gjennomføres for å avverge overhengende fare for menneskeliv eller skader på større verdier umiddelbart før, under og etter en flom. Slike krisetiltak finansieres fullt ut av staten, og dette er også gjort når det gjelder flommen i Sør-Trøndelag og på Nordvestlandet.

Sist gang Stortinget drøftet spørsmålet om distriktsandelen, var, som også representanten Enger viste til, i forbindelse med behandlingen av flomtiltaksmeldingen i juni 1997. Ordningen ble da videreført, bl.a. under henvisning til at de lokale interesser som oppnår varige fordeler av tiltakene, også bør bidra i finansieringen. Distriktsandelen ble samtidig satt ned fra 25 pst. til 20 pst. Selv om utgangspunktet er at det skal betales distriktsandel, innebærer dagens ordning ingen fleksibel løsning. Tiltak av stor samfunnsmessig betydning kan finansieres fullt ut av staten. Stortinget har fastsatt at NVE kan redusere eller frafalle kravet om betaling av distriktsandel når det er tale om sikringstiltak som reduserer faren for tap av menneskeliv og større materielle verdier, f.eks. som følge av kvikkleireskred, og der tiltakene primært er begrunnet med allmenne hensyn, f.eks. å hindre forurensning eller å bedre forholdene for fisk i vassdrag.

Jeg kan ikke se at forutsetningen for dekning av distriktsandelen har endret seg siden Stortinget sist behandlet dette spørsmålet. Distriktsandelen innebærer at lokale interesser deltar i prioriteringen av sikringstiltak, og sikrer at det er velfunderte behov som ligger til grunn for søknader om statlig støtte.

Distriktsandelen bidrar også til lokalt ansvar og til eierskap til ressursene. Det er kommunene som er ansvarlige for arealutnyttelsen. Dersom staten skal dekke kostnadene ved forbygning etter flom fullt ut, kan dette føre til mindre oppmerksomhet på faren ved utbygging i flomutsatte områder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet har påpekt at de anser dette som en urimelighet, ettersom tiltakene som ble utført etter flommene på Østlandet i 1995 og 1997, ble dekket fullt ut av staten. Jeg har forståelse for at de berørte kommunene i Trøndelag og i Møre og Romsdal kan synes at det er lite rimelig at ikke også tiltakene i disse kommunene skal dekkes fullt ut av staten. Men dette skjedde gjennom ekstraordinære bevilgninger fra Stortingets side og ikke gjennom tildeling fra NVEs ordinære budsjetter.

En full statlig finansiering av alle tiltak etter store flommer vil også være en forskjellsbehandling, nemlig i forhold til de mange kommuner og grunneiere som har deltatt, og deltar, i finansieringen av slike sikringstiltak. I denne forbindelse er det grunn til å peke på at det ofte er lokale flomsituasjoner som normalt avdekker sikringsbehov, også i de vanlige sakene. Men disse får ofte ikke den samme fokus utad som de større mediedekte flommene får.

Jeg er derfor alt i alt tilfreds med at Stortinget vil opprettholde dagens ordning med distriktsandel, som i det store og hele må regnes som både treffsikker og rettferdig.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [21:10:11]: Eg konstaterer med stort vonbrot at fleirtalet ifølgje innstillinga ikkje ønskjer å likebehandle landet når det gjeld erstatning etter naturøydeleggingar.

Det har her frå denne talarstolen vore snakka om seks kommunar i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag som vart spesielt hardt ramma under flaumen i august 2003. Det vert vist til at etter flaumane i 1995 og i 1997 vedtok Stortinget at staten skulle dekkje kostnadene 100 pst. etter dei øydeleggingane. For meg ville då det naturlege vere at Stortinget sa ja også til å dekkje 100 pst. etter skadane på Nordvestlandet i 2003, likeins å få ein gjennomgang av regelverket og praksisen med tanke på å gjere dette meir treffsikkert og rettferdig.

For dei kommunane og dei grunneigarane dette gjeld, opplevest det som sterkt urettvist, og det gjer at dei stiller spørsmål om det ikkje skal vere likskap for lova i dette landet. Nokon må betale distriktsandelen på 20 pst., medan andre ikkje må. Det har naturleg nok vekt sterk oppsikt i heimfylket mitt - Møre og Romsdal - og dei stiller seg spørsmålet: Kvifor? Eg synest ikkje fleirtalet grunngir dette på ein god måte i innstillinga, og statsråden sin argumentasjon for forskjellsbehandlinga mellom Nordvestlandet og Austlandet synest eg heller ikkje er god. Eg trur ikkje at kommunane og kommuneleiingane på Austlandet, som var utsette for dei store øydeleggingane på 1990-talet, føler mindre ansvar i dag, i 2004, sjølv om dei fekk dekt 100 pst. frå staten. Det hadde vore naturleg om fleirtalet sa ja til å innføre ein generell regel om at staten skal dekkje kostnadene.

Eg er sterkt usamd med statsråden i vurderingane hans. Det er urimeleg at enkelte lokalsamfunn sit att som dei store taparane, med store ekstra kostnader. Dette bør vere storsamfunnet sitt ansvar, og dagens praksis gir grunn til uro for mange kommunar i åra framover.

Eg vil så sterkt eg kan, oppfordre Stortinget til å stemme for mindretalsframlegget frå Senterpartiet, Framstegspartiet og SV.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.