Stortinget - Møte torsdag den 18. november 2004 kl. 10

Dato: 18.11.2004

Sak nr. 2

Interpellasjon fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til samferdselsministeren:
«Ferjer er vegen for mange lokalsamfunn langs heile kysten. God regularitet, høg frekvens og kapasitet i forhold til behovet er avgjerande viktig for næringsliv og innbyggjarar. Berre i Rogaland er det ni heilårs ferjesamband. 45 000 personbileiningar stod over minst ei ferje i Boknafjordsambandet dei ni første månadene i år. I Tau-sambandet er det stor uro grunna låg frekvens. I sommar vart det på to dagar fem-seks timars ventetid i to samband på Ryfylkevegen. Reserveferje var ikkje å oppdriva. Bak alle desse døma løyner det seg daudtid og høge meirkostnader for varetransport og pendlarar, samt mykje undring, irritasjon og frustrasjon hos reisande. Frå andre fylke kan nemnast liknande døme. Ut frå Regjeringa sine eigne dokument synest Regjeringa si forståing for ferjefylka å vera minimal.
Er Regjeringa sin strategi berre konkurranseutsetjing, nedbemanning og nedklassifisering, eller finst det tankar om ei høgst naudsynt styrking?»

Talere

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:31:46]: Eg vil innleiingsvis stilla statsråden fire spørsmål:

Er ho einig i at ferjer er vegen for mange lokalsamfunn, og at det krev forsterka innsats frå staten si side?

Meiner ho at 45 000 personbileiningar i oversitjing på eitt samband i løpet av ni månader er akseptabelt, eller vil ho setja inn strakstiltak?

Meiner ho at 1 time og 20 minutt er akseptabel tid mellom avgangane i eit så trafikkert samband som Tau-sambandet?

Kva gjer ho for å sikra reserveferjer, slik at ikkje trafikantar vert belasta med timar i ventetid når noko uventa skjer?

Det føregår eit stort arbeid i mange fylke for å sikra eit betre ferjetilbod. Eit av dei siste initiativa er Fosen Regionråds fokusering på Flakk–Rørvik. Eg reknar med at salen følgjer opp med andre døme. Eg vel å ta utgangspunkt i mitt eige fylke. I Rogaland er det eit sterkt engasjement for fastlandssamband. Senterpartiet er oppteke av at lokale vedtak på dette området skal følgjast raskt opp frå Regjeringa og Stortinget si side. Men vi er også opptekne av at ferjetilboda i mellomtida, t.d. før Ryfast og Rogfast, skal vera så gode at dei ikkje, som i dag, påfører både lokalt næringsliv, pendlarar og andre fastbuande urimelege meirkostnader og høgst unødvendig og slitsam ventetid.

Departementet har teke imot delegasjonar samansette av folk som ikkje ropar ulv i utide. Ordførarane frå Ryfylke har bedt om ei tredje ferje i Tau-sambandet. Det gjeld eit nødrop om 6–7 mill. kr for å sikra at Fiskå Mølle, Marine Harvest og andre verksemder som er avhengige av å få produkta sine raskt fram, veit at det går ei ferje, og at det er plass til bilane deira. Det handlar om styrking av eit samband der trafikken aukar, og der trafikken no vert avvist. Talet på attståande bilar er 3,1 pst. så langt i år. I sambandet Tau–Stavanger er det framleis opptil 1 time og 20 minutt mellom einskilde avgangar. Då snakkar vi om landets nest største pendlarsamband.

Statsråden har teke imot brev frå fylkesordføraren frå Høgre og frå NHO Rogaland som ber om det same. Dei ber også om betre flyt i stamvegsambandet Mortavika–Arsvågen inntil gassferjene er på plass. Både næringsliv og lokalt folkevalde møter forståing i departementet. Men det er òg alt dei har oppnådd så langt.

Regjeringa har oppsiktsvekkjande lite fokus på ferjesituasjonen i kommande transportplan. Ein auke i løyvingane på 1,4 pst. er i realiteten ein nedgang. Fokus på nedklassifisering og dermed lågare bemanning og redusert kapasitet skaper uro i mange lokalsamfunn. På tampen av handsaminga av kommande transportplan tok Senterpartiet initiativ til at Stortinget fekk innsyn i departementet sine standardar for ferjer. Det gir grunn til ytterlegare uro.

Riksvegferjesambanda er delte inn i ti klassar, to for stamvegar og åtte for riksvegar. Det er til dels store avvik mellom dei måla som er sette, og dagens frekvensar. 22 av 75 såkalla andre riksvegsamband avvik på frekvens. Ser vi nærare på dei standardane som no er sette for opningstid, ser det faktisk ut som om departementet har som langsiktig målsetjing at opningstida i ei lang rekkje samband skal reduserast. Tre ferjesamband i Rogaland, mellom dei Tau-sambandet, er på den lista. Er det verkeleg slik? Det inneber i tilfelle at Regjeringa har som langsiktig målsetjing å redusera opningstida på 21 samband. Det er ei så totalt manglande forståing for kystfolk sin situasjon at eg må be statsråden om ei oppklaring.

Ferjene er vegen for mange innbyggjarar langs kysten vår. På same måten som det er eit statleg ansvar å byggja gratis vegar, meiner Senterpartiet det er eit statleg ansvar å syta for gratis ferjer. Vi innser at det er ei langsiktig målsetjing. Like fullt er det ei viktig og rett målsetjing. Dei reisande betalar i dag størstedelen av billettane sjølve. Statsstøtte til kjøp av riksvegferjetenester er overraskande låg. Framlegget frå Regjeringa for 2005 er på 1 166 mill. kr. Senterpartiet vil ha 100 mill. kr meir til neste år og ei dobling av det totale tilskottet i løpet av neste planperiode. Vi er glade for at det er fleire parti i Stortinget som er einige med oss i det.

Vi har stor tru på at gassferjer inneber ei nyvinning når det gjeld både miljø og kapasitet, og er nøgde med at konsesjonar der er tildelte. Vi er likevel svært overraska over at Regjeringa overlèt til konsesjonshavarane å avgjera om ferjene skal byggjast i Noreg. Regjeringa hadde òg her eit unikt høve til å sikra utvikling av kompetanse og teknologi og til å sikra norske underleverandørar svært verdfulle oppdrag.

Det er bra at Regjeringa er oppteken av å få mest mogleg ut av pengane når det gjeld ferjedrift. Senterpartiet er einig i det. Men vi er svært ueinige i dei premissane Regjeringa legg til grunn for arbeidet sitt. Konsekvensane av ei rå anbodsutsetjing kan etter kvart truleg målast på andre felt. Vi registrerer med forundring at Regjeringa no i budsjettet melder at dei vil trappa kraftig opp nettopp prinsippet om anbodsutsetjing. Manglande lokalkunnskap hos ferjeselskap og mannskap, utryggleik og uføreseielegheit hos både selskap og tilsette – ikkje alt innan desse to felta kan målast i pengar, men det er svært viktige element å ta omsyn til når ein skal leggja den framtidige ferjestrukturen.

No er Regjeringa sjølv den fremste premissleverandøren for at selskap med kompetanse og lokalkunnskap ikkje har nødvendig handlingsrom til langsiktig tenking, f.eks. ved bestilling av nye ferjer.

I går kveld gjekk det ut ei særs merkeleg melding på NRK Sogn og Fjordane. Vegdirektoratet kuttar no anboda i Mannheller–Fodnes-sambandet. Det var innlevert åtte anbod etter initiativ frå direktoratet. Overrasking og forvirring er reaksjonane. Grunngjevinga frå direktoratet er at anboda var for billege! Dette må vera nok eit eksempel på ei oppsiktsvekkjande, uføreseieleg og utrygg holdning.

Det trengst ei kraftig og føreseieleg styrking av ferjetilbodet i dette landet. Eg håpar debatten i dag vil visa at det er større vilje i Stortinget til dette enn dei tilbakelente signala som kjem frå Regjeringa.

Det er jo slik at det i samferdselsdebattar vanlegvis er mange tema som skal dekkjast på forholdsvis få minutt. Vi frå Senterpartiet synest det er viktig å gi rom for ein eigen debatt om situasjonen for kystfylka, ein eigen debatt om situasjonen for kystfolket, for næringslivet og for busetjinga der. Det er jo slik at same kor ein spør næringslivsorganisasjonar, kjem styrkt samferdsel alltid opp som prioritet nr. 1 i forhold til regional politikk.

Eg håpar at statsråden i dag får klare signal om det behovet som er, ikkje for ei tilbakelent holdning, men for ei aktiv medverking til ei styrking på det viktige området som gjeld ferjetilbod.

Statsråd Torild Skogsholm [10:41:54]: Det har vært en stor økning i tilskuddet til riksvegferjedriften de senere årene. Det kan nevnes at mens statens utgifter til kjøp av ferjetjenester var ca. 640 mill. kr i 1998, foreslås det en bevilgning til dette formålet på 1,166 milliarder kr i statsbudsjettet for 2005. Mye av denne økningen skyldes økte krav til sikkerhet fra sjøfartsmyndighetene og investeringer i 20 nye ferjer. Da det som kjent er mange oppgaver på samferdselsområdet som må dekkes innenfor de statlige økonomiske rammene, vil behovet for effektivisering av ferjesektoren være stort.

Jeg er enig i at det i mange ferjesamband er behov for å styrke ferjetilbudet. Jeg er også klar over de problemene som oppstår ved driftsavbrudd, spesielt når reserveferje ikke er å oppdrive. Knappheten på materiell har sin bakgrunn bl.a. i streng statlig styring over mange år. Denne styringen vil det løsnes på etter hvert som ferjedriften blir konkurranseutsatt. Det blir da opp til selskapene å skaffe seg egnet materiell og sørge for at driftssikkerheten er i henhold til de krav som myndighetene setter. Vi må imidlertid regne med at det vil ta noen år før en kan regne med å oppnå store og de virkelig merkbare forbedringer i ferjetilbudet.

Anbudsutsetting er et viktig virkemiddel for å oppnå økt effektivisering. For alle riksvegferjesamband som anbudsutsettes, vil en innenfor budsjettrammene søke å tilfredsstille de nye langsiktige målene som er satt i Nasjonal transportplan 2006–2015. Dette gjelder mål for bl.a. frekvens, åpningstid og gjensitting. Statens vegvesen tar sikte på full konkurranseutsetting av ferjedriften innen 2009. Tempoet i anbudsutsettingen vil likevel vurderes i lys av de erfaringene man får etter hvert.

Potensialet for effektivisering antas særlig å være knyttet til bemanningen av ferjene. Jeg forventer derfor at rederiene vil benytte effektive ferjer som bl.a. vil kunne operere med redusert bemanning når trafikken er liten.

Vi har gode erfaringer med de ferjesamband som alt er anbudsutsatt. Jeg vil spesielt vise til konkurranseutsettingen av sambandene Halhjem–Sandvikvåg og Mortavika–Arsvågen, hvor det er forutsatt bruk av naturgass som energibærer. Det ligger her an til å få bedre kapasitet og hastighet enn i dag uten at tilskuddsnivået øker. Jeg vil også peke på at innsetting av gassferjer i sambandene vil frigjøre ferjer, som vil kunne representere en mulig forbedring andre steder langs kysten. Dato for konsesjonsfornyelse i de to sambandene er 1. januar 2007.

Representanten Meltveit Kleppa tar opp spørsmålet om nedklassifisering av riksvegferjesamband. Ingen riksvegferjesamband har blitt nedklassifisert i senere år. Det kan likevel nevnes at riksvegsambandet Geiranger–Hellesylt i Møre og Romsdal har blitt fristilt fra riksregulativet. Sambandet drives på forretningsmessig basis. Sambandet er viktig i reiselivet i området og holdes bare åpent i sommersesongen. Departementet er opptatt av at vi skal ha også sånne typer løsninger, og vi har foreslått at riksvegferjesambandet Hjellestad–Klokkarvik i Hordaland skal legges ned. Sambandet har et lavt trafikkgrunnlag og omkjøringsmuligheter.

Spørsmålet om nedklassifisering av riksvegferjesambandet er foreløpig stilt i bero. Dette vil bli sett i sammenheng med spørsmålet om klassifisering av vegnettet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en omtale av klassifisering av vegnettet.

Jeg har lyst til å understreke at denne regjeringen er svært opptatt av at uansett hvor man bor i dette land, skal man ha gode tilbud. Riksvegferjedriften og dette riksvegferjenettet er en viktig del av vårt vegnett. Det vil det også være for framtiden. Derfor er jeg opptatt av at vi skal kunne få et best mulig tilbud. Jeg er ikke fornøyd når man i viktige vegsamband må sitte igjen i mange timer. Ingen av oss er fornøyde med de situasjonene som oppstår når vi mangler ekstraferjer å sette inn. Det tror jeg vi er rimelig enige om. Målet vårt må være at vi etter hvert som vi får inn nye ferjer, også ser muligheten til å kunne sette inn ekstraferjer ved behov. Dette vil bli løpende vurdert i Vegvesenet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:48:09]: Eg takkar for svaret. Men eg synest dette svaret òg er med på å understreka det eg vil kalla ei tilbakelent holdning i forhold til dei store utfordringane som er i denne sektoren. Det er stor merksemd omkring enkelte samband viss det for ein kort periode blir kolonnekøyring eller nattestengt. Det er det mange langs kysten lever med permanent. Det er kolonnekøyring og nattestengt fordi ferjene sluttar å gå, eller fordi dei går berre av og til. Då synest eg at det er litt merkeleg – ikkje berre litt, det er svært merkeleg – at statsråden ikkje kan vera klårare når det gjeld samband som er sterkt trafikkerte, og som har opp til 1 time og 20 minutt mellom avgangane. Synest ho det er akseptabelt, eller vil ho gjera noko? For dette handlar om små midlar.

Eg er òg overraska over at ho ikkje kan svara direkte på om ho tykkjer 45 000 personbileiningar i oversitjing i løpet av ni månader er for mykje.

Eg ser at statsråden i dag òg fyrst og fremst fokuserer på den store trua ho har på anbodsutsetjing, og dei store midlane ho trur det er å spara på det. Eg oppfattar faktisk noko av det ho seier, som ei ansvarsfråskriving frå departementet si side. Det kan ikkje vera slik at det no skal vera selskapa som einsidig skal ha ansvaret for eit tilpassa ferjetilbod, når det samtidig er slik at selskapa ikkje veit langt fram kva for ferjestrekningar dei faktisk har ansvaret for. Det er det som er det store dilemmaet i forhold til dei signala som kom i går kveld frå Sogn og Fjordane. Det var åtte selskap som hadde levert inn anbod. Korleis kan selskap som sit og reknar på anbod, og som skal planleggja framtida si, både for selskapet og for dei tilsette, vita kva ferjemateriell dei skal stilla opp med til kvar tid? Det må vera departementet sitt ansvar å vera tydelegare på dette feltet.

Statsråden seier at ja, det trengst ei styrking. Ho er oppteken av fortida. I Senterpartiet er vi opptekne av framtida. Ho har signalisert ein auke på 1,4 pst. dei neste ti åra. Det kan vel ikkje kallast ei styrking i det heile. Det er faktisk ein reduksjon.

Statsråd Torild Skogsholm [10:51:27]: Jeg er opptatt av at folk skal få et godt ferjetilbud, at de pengene som brukes på dette, skal resultere i bedre ferjetjenester. Hva har vi sett når vi har hatt disse gassferjeløsningene ute på anbud? Jo, at vi har fått inn tilbud som ligger mye, mye lavere enn det det kunne ha ligget an til. Vi sparer mange millioner kroner som kan brukes på de ferjestrekningene der vi ikke får dette til. Dette er for meg ganske alvorlig, fordi det vitner om liten iver for å gi folk det ferjetilbudet de vil ha. Jeg er bekymret hvis holdningen er at man sier: La oss bruke mest mulig penger på dette uten å se at vi får noe igjen for det. Det er, vil jeg påstå, veldig dårlig politikk for dem som bor langs kysten. Jeg vil nesten si at det er respektløst å si at målet er bare å pøse på med penger, uten å sørge for at folk får et bedre tilbud. Jeg kan ikke stå for det! Jeg vil ikke stå for det! Så hvis det er passiv ansvarsfraskrivelse å ha en plan for at folk skal få et godt tilbud, kan jeg med hånden på hjertet si at vi ikke er enige.

Jeg synes også at det å øke tilskuddet til denne tjenesten fra 640 mill. kr til nesten 1,2 milliarder kr faktisk er et langt steg. Og hva er utfordringen her? Jo, vi har fått nye sikkerhetskrav. Vi har fått nye sikkerhetskrav, som krever store midler. Det kan vi ikke lukke øynene for. Men vi har sagt ja til det, for vi vil at det skal oppleves trygt å reise med dette transportmiddelet.

Jeg godtar overhodet ikke at det blir påstått at dette er ansvarsfraskrivelse. Vi tar ansvar for sikkerheten. Vi tar ansvar for miljøet. Vi tar ansvar for de reisende som har behov for et tilbud. Da nekter jeg å være med på å bruke mange hundre millioner kroner unødvendig på denne type løsninger, uten at vi har sett om det går an å gjøre det rimeligere. Vi vet at det går an å gjøre det rimeligere. Det er stor interesse for noen samband, og at det er mange aktører som har meldt seg på, synes jeg er svært gledelig.

Jeg vil òg minne om at vi stadig og med jevne mellomrom legger fram forslag i denne sal for å erstatte ferjeløsninger. Ferjeløsninger er ingen god løsning på sikt. For veldig mange samband hvor mulighetene ligger til rette for det, ønsker vi at vi kan ha fastlandsforbindelse, at vi kan ha tunneler, og at vi kan ha bruer. Det foreslår vi jevnlig. Dette er en bevisst politikk for denne regjeringen, fordi vi ønsker at kystbefolkningen skal ha en opplevelse av at de har et godt tilbud. Det foregår svært mye verdifull verdiskaping rundt om i landet, som vi skal være med og sørge for at også andre kan få del i.

Bent Høie (H) [10:54:52]: Representanten Magnhild Meltveit Kleppa prøver i sin interpellasjon å lage et motsetningsforhold mellom et godt fergetilbud og konkurranseutsetting. Det er en feil problemstilling. Konkurranseutsetting er et virkemiddel for å sikre et bedre og mer effektivt fergetilbud. Konkurranseutsetting vil gi mer ferger for pengene og bedre fergekapasitet. Det som er avgjørende, er hvilke krav og hvilken standard som ligger til grunn for anbudet, og hvilken evne staten som bestiller har til å sikre at standarden følges opp.

Jeg deler imidlertid representanten Meltveit Kleppas bekymring for de sambandene i Rogaland som hun tar opp i interpellasjonen. Det som er synd, er at hun ikke klarer å la være å knytte den akutt vanskelige situasjonen i disse sambandene opp til sin politiske kamp mot konkurranseutsetting.

Som statsråden viste til i sitt innlegg, vil konkurranseutsetting føre til at en innenfor budsjettrammen vil tilfredsstille de nye langsiktige målene som er satt i Nasjonal transportplan 2006–2015. Det gjelder nettopp mål om frekvens, åpningstid og gjensitting.

Jeg vil allikevel takke representanten Meltveit Kleppa for at hun i interpellasjonen tar opp problemene i Boknafjord- og Tau-sambandet. Situasjonen for Boknafjordsambandet er uholdbar. Det er i dag ca. 10 pst. ettersitting, og ca. 100 000 kjøretøyer blir stående igjen. Det vanligste er selvsagt at en må stå over en fergeavgang, men dette dreier seg ikke bare om topper i helgene. Når en av de tre fergene er ute av drift, f.eks. i forbindelse med klassifisering, er det et komplett kaos. En kan til tider ha fire til fem timers ventetid. Dette er uholdbart. I forhold til anbudskonkurransen som nå er gjennomført, er det derfor behov for at Vegvesenet kan berolige befolkningen langs kysten med at tilbudet vil bli bedre. Vi trenger dokumentasjon på at en gjennom avtalen med nye operatører kan sikre den standarden som Stortinget har lagt til grunn i Nasjonal transportplan. Vi trenger dokumentasjon på hvordan operatøren vil håndtere de situasjonene hvor en av de to fergene er ute av drift, og at standarden også gjelder i hele anbudsperioden, også med en høy trafikkvekst. Det området som dette sambandet betjener, er et av de mest vekstkraftige områdene i landet.

På kort sikt er det behov for en kapasitetsøkning. Jeg håper at samferdselskomiteen i forbindelse med årets budsjettbehandling kan se på muligheten for å bruke noen av de 350 mill. kr de har fått ekstra til riksveier, slik at vi kan få en nødvendig økning i kapasiteten på dette sambandet. Det vil koste om lag 2,5 mill. kr.

Tilsvarende problemer ser en i Tau- og Hjelmelandssambandet. Jeg vil trekke fram spesielt det siste. I Hjelmelandssambandet er det behov for små justeringer for å sikre at en nøkkelbedrift som lakseslakteriet får et samband som bedre svarer til deres drift. Her er det snakk om svært viktige arbeidsplasser i distriktet. Fylkeskommunen og kommunen har forsøkt å få med seg Vegvesenet på et spleiselag for å sikre den nødvendige justeringen av frekvensen, men har møtt liten fleksibilitet i Vegvesenet. Her er det snakk om noen få hundre tusen kroner som skal til. Jeg håper at statsråden kan bidra til at Vegvesenet inntar en annen holdning til dette spørsmålet.

Hallgeir H. Langeland (SV) [10:58:14]: Statsråden og no delvis representanten frå Rogaland Høgre, Bent Høie, skryter av Regjeringa sin innsats for fjordfolkets vegar, ferjene. Så føretek han ei ansvarsfråskriving knytt opp mot anbod og effektivisering. Det kunne ha vore løye å spørja folk som reiser med den engelske jernbanen, korleis dei synest dette hadde gått, kor godt dei synest tilbodet har blitt etter at jernbanen blei lagd ut på anbod og privatisert.

SV etterlyser ei styring og handling som kan sørgja for det Høgre i Rogaland og andre plassar krev, som er ferjer som går, og ferjer som sørgjer for at næringsliv og pendlarar får det tilbodet dei treng. Det er det statsråden må følgja opp. Det er det som er kravet frå bl.a. fylkesordførar Bergsaker i Rogaland Høgre.

Spørsmålet blir derfor, f.eks. knytt opp mot Tau-sambandet: Vil statsråden sørgja for at det blir ei ekstraferje i første omgang, slik at næringslivet i Strand og pendlarane der får eit betre tilbod? Dei kan ikkje ha det slik som dei har det i dag. Ein har ofte veldig store problem. Ferjene kjem for seint inn, folk kjem for seint heim, og dei kjem for seint på jobb, alt slikt som korkje næringslivet eller pendlarane treng. Så her må det ryddast opp!

Eg trur òg at dersom ein t.d. i dette Tau-sambandet hadde hatt ei ny ferje til, gjerne på gass, hadde ein ikkje hatt det kravet ein no har, knytt opp mot bygging av ein 13 km lang tunnel frå Tau til Stavanger. Då hadde det kravet svunne, og det hadde ikkje blitt det trøbbelet det er med Ryfast-prosjektet, som altså skal kosta 3 milliardar kr.

Næringslivet har fleire gonger teke opp problemstillingane knytte opp til dei tapa dei har på grunn av ferjetilbodet i Tau-sambandet. Ein samla rogalandsbenk har forsøkt å ta opp dette mange gonger. Senterpartiet og SV har fleire gonger føreslått i Stortinget at her må det ryddast opp. Eg konstaterer at svaret frå statsråden og Regjeringa er at me skal venta på anbod, og me skal effektivisera, og imens står pendlarane igjen på kaia, og næringslivet taper pengar. Dette er ei så slapp holdning at det ikkje fortener nokon annan karakteristikk enn handlingsløyse. Det me treng frå Regjeringa, er ei opprydding, slik at næringslivet får det tilbodet dei treng, og pendlarane får eit tilbod dei kan leva med.

Jorunn Ringstad (Sp) [11:01:28]: « Riksvegferjene er å betrakte som en integrert del av det statlige vegnettet.» Dette er eit sitat frå budsjettproposisjonen frå Samferdsledepartementet for neste år, altså 2005. Men dersom ferjene skal oppfattast som ein naturleg del av vegnettet, må ferjene oppfylle visse krav. Det må vere krav om god frekvens, som gjer at ventetida ikkje blir lang, kapasiteten må vere slik at det blir minimalt med attståande bilar, og viktige samband må ha god opningstid eller nattferje. Vi som er frå ferjefylke, veit av erfaring at å vere avhengig av ferje kostar både tid og pengar, og for næringslivet i distriktet er ferjekostnadene med på å auke avstandskostnadene. Faktorar som frekvens, kapasitet, nattferje og billettkostnader, kanskje ikkje minst, er avgjerande for kor stor denne meirkostnaden skal bli.

I budsjettproposisjonen frå Samferdsledepartementet for neste år er det opplyst at 55 pst. av riksvegferjesambandet er forventa å tilfredsstille alle langsiktige mål for driftsstandard i 2005. Men det betyr jo at då er det nesten halvparten av riksvegferjesambanda som ikkje oppfyller dei langsiktige måla neste år. Her er det altså eit stort forbetringspotensial. I budsjettproposisjonen for inneverande år sa Samferdsledepartementet at for å halde oppe og forbetre ferjetilbodet er ein avhengig av effektivisering i ferjedrifta. Det største potensialet som var peika på når det gjaldt effektivisering, var knytt til reduksjon av bemanninga på dagens ferjer. Sjølvsagt er ikkje alle samband like mykje trafikkerte heile året, men òg i periodar med liten trafikk kan trafikkmengda vere stor i periodar. Med redusert mannskap er også kapasiteten på ferjene mindre, og det betyr at talet på attståande bilar aukar, med alle dei problema det fører til for trafikantane. Eg kan nemne eksempel på eit slikt samband frå mitt eige fylke, Stårheim–Isane, der dei har opplevd akkurat den situasjonen. Å effektivisere på ein slik måte at ferjetilbodet blir dårlegare, kan ikkje vere det vi skal ta sikte på.

Anbodsutlysing er det andre området der det er peika på at det er effektiviseringsmoglegheiter. Statsråden streka under i sitt fyrste innlegg at her må ein sjå på og få innsparingar ved å ha anbodsutlysing, men då er det jo litt merkeleg det som hende i Sogn og Fjordane i går, at dei forkasta alle anbod fordi dei var for billege. Eg etterlyser som interpellanten ein kommentar frå statsråden til akkurat den situasjonen.

Statsråden viste også til at utgiftene til ferjer har auka, men at det er på grunn av auka kapitalkostnader og auka tryggleikskrav. Ja, vi skal oppfylle dei krava som er nødvendige for at det skal vere trygt å reise, men det kan ikkje vere slik at vi skal gå ned på tilbodet til trafikantane. Då må samfunnet ta sitt ansvar og bruke dei midlane som er nødvendige for at vi skal vere trygge, samtidig som vi har eit tilbod som vi kan vere fornøgde med.

Steinar Bastesen (Kp)[11:05:00]: Hvorfor går ikke Senterpartiet også inn for at ferjene skal være gratis for brukerne? Er det fordi det er en distriktsskatt? Hvorfor gikk en ikke inn for det i statsbudsjettet?

Vi mener at ferjene bør være gratis for brukerne, fordi ferjene er en del av vegsambandet. Bare de siste årene er det foreslått nedskjæringer på flere ferjestrekninger som ligger i europavegsambandet. Dette vil bety en forverring av transportvilkårene for bedriftene som er lokalisert i Kyst- og Distrikts-Norge. Det vil ikke minst bety at man ødelegger infrastrukturen i de områder av landet der folk er avhengige av å bruke ferjer når folk må til sykehus. Det er jo en god del folk som bor på ei omflødd øy, og de må i ferje eller båt for å komme på sykehus, hvis de ikke blir hentet av helikopter. Med andre ord er det norske ferjesambandet utsatt for kostnadskutt som svekker økonomien til bedriftene og tryggheten og sikkerheten til menneskene som bor i distriktene.

Jeg viser for øvrig til det Dokument nr. 8-forslag som jeg tidligere har fremmet, og som ble nedstemt her i Stortinget av flertallet, om gratis ferje, gratis bommer og gratis tunneler. I et brev fra Samferdselsdepartementet til komiteen ble det pekt på at folk ville begynne å reise mer hvis det ble gratis, og det kunne de ikke gå med på. Folk reiser vel ikke mer enn de må! De reiser vel ikke fordi det er blitt gratis! Men det var begrunnelsen i brevet fra departementet. Det er nesten like galt at ferjene ikke er gratis for folk som bor i distriktene, som at Stortinget vedtok at det ikke er lov å ha det artig. Jeg viser da til den debatten som foregikk om vannscooter. Da var en av begrunnelsene at folk kunne jo ha det artig på vannscooter! Det stod i brevet. Så flertallet i Stortinget vedtok altså at det ikke er lov å ha det artig. Det er nesten utrolig.

Eli Sollied Øveraas (Sp) [11:07:49]: Det er skuffande å høyre statsråden sine svar. Statsråden legg med stor entusiasme vekt på effektivisering og konkurranseutsetjing i svaret til interpellanten, men manglar etter mitt skjønn fullstendig engasjement og ei offensiv haldning når det gjeld dette problemområdet i Distrikts-Noreg. Faktum er at det kostar pengar å drifte ferjetilboda langs kysten.

I Møre og Romsdal er det MRF, som er landets største ferjeselskap, som driftar dei fleste sambanda. Selskapet er i dag prega av ein ferjeflåte som er gammal og har nedslite materiale. Dei driftar 27 riksvegsamband og fire fylkesvegsamband. Snittalderen på flåten er over 27 år, og i 2003 frakta dei nesten 7 millionar køyretøy.

Ferjetilbodet i Møre og Romsdal sommarstid er i ferd med å utvikle seg meir og meir til ein trong flaskehals i vegsystemet. Den sommaren som vi nett har lagt bak oss, var alle ferjene disponerte, og skjer det då ting, som det gjerne gjer, særleg på bakgrunn av ein flåte med så høg snittalder, står vi utan reserveferje. Dette har lett for å forplante seg. Kanskje gjeld det først eitt ferjesamband, men det forflyttar seg gjerne til fleire samband.

Det er elles ikkje berre i sommarsesongen reservematerialet er dårleg. Det gjeld også resten av året. Vi har attståande køyretøy på fleire samband.

I mitt fylke har vi fire stamvegferjesamband. På alle desse stamvegsambanda har vi til tider sterkt redusert kapasitet. Då er det ikkje rart at det breier seg frustrasjon både blant næringsliv, pendlarar og andre reisande.

Manglande reserveferjer er eit stort hinder for å få ei god nok avvikling av ferjetrafikken i eit fylke som Møre og Romsdal. Og det er ikkje rart at service, standard og tilgjengelegheit i samband med ferjedrift opptek både folk flest og ikkje minst næringslivet i ein region der ein dagleg er avhengig av å nytte ferje.

Det som er rart og oppsiktsvekkjande frå min ståstad, er at det engasjementet som folk ute i ferjefylka viser, ser ut til å mangle når det gjeld statsråden som har ansvaret for dette området.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:11:07]: Lat meg for ordens skuld gje det rådet til Bastesen at han lyttar til det vi seier, før han kjem med sine skuldingar. Eg omtalte i mitt innlegg nettopp at Senterpartiet har gratis ferjer som ei langsiktig målsetjing, og eg gav ei grunngjeving for det.

For det andre må eg ta avstand frå statsråden si oppfatning av Senterpartiet, at vi ukritisk ynskjer å pøsa pengar inn i denne sektoren. Det er faktisk ikkje vårt føremål, og det sa eg òg i mitt innlegg. Vi er opptekne av at vi skal få mest mogleg for pengane, men vi er ueinige i den overdrivne trua departementet har på kva ein kan få ut av konkurranseutsetjing i forhold til dei store utfordringane som er på denne sektoren.

Vi er veldig fornøgde med den auken i midlar som sitjande regjering har føreteke, men vi er, som statsråden, klar over at den auken ikkje er kommen fordi Regjeringa er oppteken av betre regularitet og styrkt frekvens og kapasitet. Han er komen på grunn av sikkerheitskrav, som statsråden sjølv sa.

Så er det nokre lyspunkt her som det er vel verdt å merka seg: For det fyrste seier statsråden at nedklassifisering av riksvegferjer vil bli «stilt i bero». For det andre minner Bent Høie om eit gledeleg punkt i budsjettavtalen, nemleg 350 mill. kr meir til riksveg, og seier at han håper at nokre av desse midlane kan bli brukte til å styrkja ferjetilbodet. Det er eg einig i, og det skal Senterpartiet gjerne vera med og støtta i komiteen.

Så heng det igjen ei svært viktig avklaring, og det er den oversikta som statsråden har sendt til Stortinget i forhold til målsetjinga i kommande transportplanperiode. Der gir ho altså ei oversikt over mål for frekvens og mål for opningstid, og det kan sjå ut som om det er 21 samband som vil få til dels vesentleg redusert opningstid viss denne målsetjinga blir følgd opp. Viss så ikkje er tilfellet, viss det skal gjerast lokale tilpassingar, og dei lokalsamfunna som arbeider for auka opningstid i staden for redusert, framleis kan ha håp om det, så bed eg statsråden oppklara den saka.

Statsråd Torild Skogsholm [11:14:33]: La meg først svare på det siste spørsmålet. Det ligger en utfordring i de overordnede føringene som ble behandlet i Nasjonal transportplan, i forhold til målet om lav oversitting. For noen ferjesamband er situasjonen bedre enn det som er målet, og det er selvfølgelig slik at vi ikke ønsker at situasjonen skal forverres for disse. Jeg skjønner spørsmålet, fordi det som var tanken bak da man behandlet Nasjonal transportplan, var at man skulle forbedre situasjonen for dem som hadde, vil jeg si, et dårlig utgangspunkt. Jeg kommer til å gå igjennom dette, for jeg ønsker ikke at vi skal legge opp til en politikk hvor situasjonen forverres. Vi må se dette i forhold til trafikken. Det må ikke bli slik at positive mål slår negativt ut andre steder. Jeg kommer til å følge opp det som interpellanten påpeker, fordi jeg synes det er et høyst vesentlig og relevant poeng.

Når det gjelder bruken av penger, er jeg opptatt av det. Jeg tror at vi er rimelig enige om at vi ønsker et godt tilbud langs kysten. Nå sist sommer var det en prekær situasjon, bl.a. i Møre og Romsdal. Jeg ønsker ikke at vi skal komme i den igjen. Jeg vet også at det er mye sommertrafikk. Hvis vi kommer i den situasjonen at vi mangler reserveferjer, har vi en ekstra utfordring. Det er vi nødt til å jobbe med, og det kommer vi i forhold til Statens vegvesen til å gripe fatt i i så god tid at vi burde ha et bedre grunnlag for å unngå den situasjonen, det være seg i Rogaland eller i Møre og Romsdal, for den saks skyld.

Fra Rogaland registrerer jeg også at det er et ønske om ikke å realisere Ryfast. Det må man selvfølgelig vurdere, hvis det er slik at det er konsensus om at man ikke ønsker å få gjennomført et slikt prosjekt. Da vil jeg igjen si at det å hevde at det er handlingsløshet fra Regjeringens side å gå så klart inn for at vi skal ha en sterk ferjesektor, forstår jeg overhodet ikke. Når vi har økt bevilgningene til ferjesektoren fra 640 mill. kr til 1,166 milliarder kr, hvorfor har vi gjort det? Jo, fordi vi ikke ønsker at de reisende skal betale denne økningen. Det ville vært alternativet. Alternativet ville vært at vi som reisende skulle betale dette, og det ønsker vi ikke. Vi ønsker at vi skal ha et levende kystsamfunn – langs hele kysten – og det betyr at vi må ha et ferjetilbud som er akseptabelt også prismessig. Derfor har vi valgt å øke dette beløpet med nesten 100 pst.

Jeg vil avslutte med å si at dette har vært en nyttig debatt. Jeg vil påstå at denne regjeringen er opptatt av ferjesektoren. Jeg tar med meg de innspill som kommer i forhold til at det er utfordringer, spesielt sommerstid, og det er stor oversitting. Jeg er klar over de utfordringene man har f.eks. i forhold til Tau-sambandet, og vi kommer til å jobbe kontinuerlig for å se om det finnes løsninger, også før anbudsperioden settes inn på nytt.

Presidenten: Sak nr. 2 er ferdigbehandlet.

Presidenten vil gjøre oppmerksom på at innstillingen til sak nr. 3 ikke har ligget ute den reglementsmessige tiden, dvs. i 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presidenten foreslå at Stortinget likevel behandler denne saken nå.

Det er ikke fremkommet noen innvendinger mot presidentens forslag.

– Det anses vedtatt.