Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trond Helleland (H) [13:18:08]: (komiteens leder og ordfører for saken): Det er enighet om alle de endringene Regjeringen foreslår på inneværende års budsjett. Hovedendringen er ytterligere bevilgninger for å oppklare NOKAS-ranet. Det har vært gitt en tilleggsbevilgning der før, i revidert nasjonalbudsjett, og det følges nå opp med en ny bevilgning på 9 mill. kr. Politiet gjør en stor innsats i denne saken, og resultatene begynner å komme for fullt, også når det gjelder andre saker som man avdekker gjennom den ekstraordinære innsatsen som blir gjort for å stoppe dette organiserte ransmiljøet.

I tillegg foreslås det 16 mill. kr ekstra for å dekke opp for den store etterspørselen det har blitt etter maskinlesbare pass.

Det er små endringer som blir gjort. Det eneste punktet det er uenighet om i innstillingen, er opprettelsen av et nytt servicesenter knyttet til tinglysingen i Ullensvang. Det var opprinnelig foreslått et pantebokregister, men Regjeringen har vurdert det dit hen at dette kan inkorporeres i det nye senteret på Ringerike, og at det isteden vil bli opprettet et servicesenter i Ullensvang med 13–14 varige arbeidsplasser, noe som vil være viktig, naturligvis, for Ullensvang og for Hardanger, som trenger denne typen arbeidsplasser. Arbeiderpartiet går imot denne moderniseringen av tinglysingen. De har vært imot den hele tiden, og de velger også nå å stemme imot å legge et servicesenter til Ullensvang og imot å opprette de nye arbeidsplassene i Hardanger.

Det er stor grad av enighet i denne saken, med unntak av denne ene uenigheten om tinglysingen.

Ranveig Frøiland (A) [13:20:06]: Eg vil kommentera ei sak i omgrupperingsproposisjonen, og det er den som står under «Andre saker», nemleg pantebokregisteret i Ullensvang.

Fordi det var i denne stortingsperioden, hugsar eg sjølvsagt godt då fleirtalet gjorde vedtak om at pantebokarkivet skulle til Ullensvang i Hardanger. Eg hugsar veldig godt engasjementet lokalt, hjå politikarar og folk i Hardanger, for å få dette registeret. Det var ikkje veldig greitt å vera hordalandspolitikar frå Arbeidarpartiet, som valte å gå imot det ønsket som var til stades i Ullensvang. Arbeidarpartiet sa veldig klårt ifrå om at det ville vera unaturleg å skilja ut pantebokregisteret, og at det burde leggjast til Kartverket, slik som Regjeringa òg er komen til i dag. Men vi i Arbeiderpartiet fekk pepar. Det var full sal her og hordalandspolitikarar ifrå dei andre partia som fortalde Arbeidarpartiet kor dårleg handsaming av Ullensvang dette ville vera, med alle dei arbeidsplassane som skulle skapast der inne.

Eg må seia at eg ikkje har noko behov for å seia: Kva sa eg? For eg synest det er forferdeleg trist for ein kommune som har gjort eit så grundig arbeid som Ullensvang gjorde, at dei ikkje kunne stola på at det som vart lovt av eit fleirtal på Stortinget, hadde realitetar i seg.

No ser vi at Regjeringa etter ei totalvurdering meiner at pantebokdokumenta vil verta meir kostnadseffektive og alt som ligg i det, dersom ein legg registeret til Ringerike, til Hønefoss. Det er klart at Arbeidarpartiet er einig i det, for vi har sagt heile tida at det ville vera det beste. Men så føreslår Regjeringa at det skal lokaliserast eit servicesenter med 13–14 arbeidsplassar til Ullensvang. Mi utfordring til statsråden, som eg ser ber om ordet, er: Kan Ullensvang no få ein garanti for at dei får desse arbeidsplassane, eller er dette eit slag i lufta for så å seia neste år at dette vil verta ei byråkratisk ordning som ikkje vil fungera etter føremålet, for ein kan faktisk ringja direkte til Hønefoss og få svar på det ein ønskjer svar på? Når ein gjer dette i to steg, både utarmar engasjementet i Ullensvang og svekkjer deira moglegheit til å få statlege arbeidsplassar, vil eg at statsråden skal forsikra om at dette er ein realitet.

Frå Arbeidarpartiet si side har vi skrive kritiske merknader til saka om servicesenteret, for vi meiner at dette er ei ordning som er unødvendig.

Eg skulle ønskt at Regjeringa verkeleg sette seg ned og såg på kva for varige arbeidsplassar som kunne flyttast ut. Det har denne regjeringa gjort, med støtte frå Arbeidarpartiet. Så eg meiner at det går an å gjera det, og ikkje koma med noko som kanskje berre er eit lite slag i lufta, som varar eitt år eller to, og så seier ein at dette heller ikkje var godt nok.

Eg vil jammen meg seia at ein i Ullensvang har stått på for å få arbeidsplassar til Ullensvang, og dei fortener å få varige arbeidsplassar. Det er det som er meininga med dette innlegget i dag.

André Kvakkestad (FrP) [13:24:19]: Det virket nesten som om representanten Frøiland syntes det var problematisk å være hordalandsrepresentant forrige gang, fordi hun da på en eller annen måte syntes det var unaturlig å legge panteboka til Ullensvang. Problemet, slik jeg forstod det, var at Arbeiderpartiet ikke ønsket å legge noe som helst til Ullensvang. Problemet deres var i og for seg ikke Ullensvang kontra Ringerike. De ønsket rett og slett å beholde alt sammen liggende i tingrettene. Da synes jeg det blir noe underlig når Arbeiderpartiet nå kommer og beklager seg over situasjonen i Ullensvang, hvor de ikke ønsket å legge en eneste arbeidsplass.

Statsråd Odd Einar Dørum [13:25:19]: Dette kan være debatten om snøen som falt i fjor, eller om framtiden.

Når det gjelder debatten om snøen som falt i fjor, er det et faktum at jeg var godt kjent med det arbeidet som var gjort i Ullensvang for å tilby en helhetlig løsning på tinglysing. Jeg syntes det den gangen var viktig å belønne initiativet, og vi foreslo og fikk tilslutning til at panteboka skulle legges til Ullensvang. Arbeiderpartiet var ikke for dette.

Så erkjenner vi at vi tilbyr noe som ikke vil være varige arbeidsplasser. Vi tar da konsekvensen av at vi ønsker at et lokalsamfunn som har opplevd at storsamfunnet skal gi arbeidsplasser, skal få noe som varer. Det står direkte i nysalderingsproposisjonen som er behandlet her, at vi tror at pantebokarbeidsplassene vil forsvinne etter en viss tid. Så foreslår vi som et alternativ, som vi mener vi har vurdert skikkelig og riktig, å etablere et servicesenter, for vi kan desentralisere den type funksjoner i Norge. Det har vi gjort på andre områder. Bare for å vise hvor lite oppsiktsvekkende det er: Justisdepartementet la sekretariatet for voldsoffererstatning til Vardø. Det har blitt en suksess. Vi fikk til og med søkere som opprettholdt søknaden selv om de da de søkte, trodde at sekretariatet lå i Bærum. Det er altså fullt mulig å desentralisere og flytte ut arbeidsplasser. Det er nettopp teknologien som gjør dette mulig, og det har vi gjort rede for i nysalderingsproposisjonen.

Hvis man nå er opptatt av at Ullensvang herred skal ha arbeidsplasser som varer lenger enn en kort periode, er det én måte å gjøre det på, og det er å stemme for det nye romertallsvedtaket som er fremmet av Regjeringen, og som jeg med glede konstaterer har et flertall.

Jeg må innrømme at jeg tar innover meg at når vi fremmer et forslag som vi med oppriktighet tror er skikkelig, men konstaterer at løsningen bare vil være midlertidig, er det to valg: Du kan skrinlegge det du gjorde, og gå bort fra det, eller du kan si at du vil finne noe som gir noe som kan vare utover det kortsiktige. Jeg har valgt den siste linjen, å gå inn for noe som jeg tror skal vare. Derfor har jeg lagt dette fram for Stortinget til nysaldering. Siden det første forslaget var et romertallsvedtak, må jeg foreslå et nytt romertallsvedtak. Jeg har også i denne sammenhengen sagt at Justisdepartementet gjennom alle de organer vi kan føre dialog med, er innstilt på å videreføre dialogen med Ullensvang herred for å være helt sikre på at vi får dette så bra som overhodet mulig. Men det som er lagt fram her, er selvfølgelig oppriktig ment. Hvorfor skulle vi ellers legge det fram? Vi legger det jo fram for at vi vil ha noe som kan vare, kontra noe som vi vet ikke vil vare veldig lenge. Så Stortinget har et reelt valg: Å gå inn for det forslaget vi har fremmet, eller ikke å gjøre det. Stemmer man for det, gir man noe. Stemmer man mot det, gir man ingenting. Det er det som er den realpolitiske virkeligheten i denne saken.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil tre minutter.

Anne Helen Rui (A) [13:28:18]: Fra Arbeiderpartiets side har vi ment at det er faglig riktig at tinglysingen fortsatt skal være i domstolene og hos sorenskriveren. Vi har ment at det har vært faglig uriktig å skille tinglysing og panteboka, slik som det ble foreslått fra starten av. Men vi har altså tapt den saken, og vi ser at kjøttvekta rår der som andre steder.

Men så må jeg få si: I denne saken har vi skrevet kritiske merknader. Vi har stilt oss undrende. Jeg vil også minne om at vi har vært imot reformen, men vi har ikke foreslått et vedtak om at vi ikke skal ha den servicefunksjonen som saksordfører nå sa at Arbeiderpartiet vil stemme imot. Det har vi aldri sagt. Vi sier at vi stiller oss undrende. Vi synes det er rart, men vi kommer ikke til å stemme imot, for vi vet at det er slik det blir, og derfor har vi ikke kommet med noe nytt forslag til vedtak. Vi kommer til å stemme for, selv om vi er kritiske til saken.

Trond Helleland (H) [13:29:32]: Jeg beklager at da jeg leste merknadene til Arbeiderpartiet, der det står at de «stiller seg uforstående til at det nå bringes på bane etablering av et servicesenter for tinglysingen», og de mener det er «økonomisk og praktisk lite meningsfylt å opprette et nytt servicesenter for tinglysing i Ullensvang», tolket jeg det slik at de skulle stemme imot. Men som saksordfører er jeg veldig glad for at det ble enstemmighet også i denne saken.

Presidenten: Ja, glede kan vi ikke få nok av her.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.