Rolf Reikvam (SV) [10:05:04]: Det kan virke smått og uvesentlig å ta opp en sak om sommerferiens plassering etter den ufattelige katastrofen som har rammet Sørøst-Asia. Vår politiske hverdag må likevel fortsette, og med katastrofen i mente får vi en påminnelse om at mange av våre politiske saker blir små i møte med slike tragedier.
I håp også om å unngå en debatt om formaliteter la meg innledningsvis presisere: Det er skoleeierne som vedtar skoleruten. Opplæringsloven har rammer for antall skoleuker i løpet av skoleåret. Innenfor disse rammene er det kommunene og fylkeskommunene som legger ut skoledagene utover året. Loven sier at det skal være 38 ukers undervisning innenfor en ramme på 45 uker.
Det er en del forhold som påvirker kommunenes muligheter til å legge ut skoledagene. Plassering av eksamen påvirker kommunenes frihet til å legge ut skoleruten. Samordning av skyss legger sterke føringer på kommunene. Som kjent blir eksamensdagene fastsatt sentralt. Skoleskyssen er det delvis busselskapene som avgjør. I tillegg til dette er det sterke tradisjoner i Norge for å starte sommerferien rundt 20. juni, med skolestart igjen i midten av august.
Sist sommer fikk vi en debatt i media om ikke skoleferien burde forskyves. Flere somrer med det beste sommerværet i august var åpenbart én grunn. Dessuten har Danmark vedtatt å forskyve ferien, og de fleste land i Europa har tradisjon for å legge ferien til juli og august.
Værstatistikken for de siste 30 årene bekrefter folks oppfatning av at august er en bedre sommermåned enn juni. Selv om det ikke er sterke og signifikante utslag, viser tallene for de siste 30 årene at det er flere dager i august med temperaturer på over 10 og 20 grader - det er ikke dramatisk store forskjeller mellom disse to månedene, men det er forskjeller. Spesielt i Nord-Norge er august en måned da det er flere dager der temperaturen er over 10 og 20 grader.
Jeg har også lyst til å understreke at det kan være pedagogiske argumenter for å forskyve sommerferien. Skoleåret er som kjent inndelt i to semester, og dette er en ordning som jeg mener bør fortsette. Vi som kjenner skolen fra innsiden både som elever og som lærere, vet at det ofte kan være problemer med en effektiv utnyttelse av skoleåret. Spesielt tiden på slutten av året blir ofte dårlig utnyttet.
Går vi lenger tilbake, var 17. mai tiden for avslutning, spesielt i videregående skole. 17. mai-festen var også en fest for at et utdanningsløp var kommet til en slutt. De senere årene er eksamen lagt etter 17. mai både i grunnskolen og i videregående skole. Tiden fra 17. mai til skoleslutt er likevel så kort at det er vanskelig å få til gode og engasjerende opplegg. Skolestart eksempelvis 1. september med skoleslutt eksempelvis 10. juli gir anledning til en annen inndeling av skoleåret. Første semester kan da gå fram til februar, første semester får en bedre organisering, og en driver ordinær undervisning helt fram til jul uten alle opplegg som følger av at en avslutter et halvår. Dessuten vil en få en arbeidsøkt på nesten to måneder etter 17. mai, som vil gjøre det lettere å opprettholde opplegg helt fram til skoleavslutning. Eksamen, i den grad den skal opprettholdes, kan legges til slutten av juni. Samlet vil dette gi en bedre utnyttelse av skoleåret.
Det bør også være aktuelt å drøfte en utvidelse av skoleåret ved en slik omlegging. Kan det være aktuelt å utvide skoleåret fra 38 til 39 uker for å få en mer effektiv opplæring?
Så kan en argumentere med at en bedre utnyttelse av skoleåret kan oppnås uten å forskyve tiden for sommerferien. Det er selvsagt mulig. Men vi vet alle at det er lettere å oppnå innholdsendringer om en samtidig gjør endringer i skolenes rammer.
I en tid da utdanning, skole og kunnskaper er i ferd med å miste status og posisjon, trengs det grep som kan gjøre det å skaffe seg utdanning til en prioritert sak blant unge mennesker. I de voksnes verden er heltene de som tjener mest penger. Grådighet og materialisme er det vi setter opp som forbilde for de unge. Da hjelper det lite om vi samtidig moraliserer over de unges manglende vilje til å velge realfag eller over at de nedprioriterer skole og utdanning.
Forskyvning av sommerferien kan også benyttes til å bli enig om en felles skolestart om høsten. I noen land er det en slik felles skolestart. Noen av disse landene har greid å gjøre skolestart til en festdag, Day of Knowledge, kunnskapens dag. Det er kanskje for optimistisk, men hva om vi gjorde siste lørdag i august til en felles skolestartdag, en felles festdag?
Jeg tror at det er mange gode grunner til å vurdere en forskyvning av sommerferien. I tillegg til de klimatiske, det som går på temperatur, det som har med antall sommerdager å gjøre, er det også pedagogiske grunner til å vurdere en slik endring. Mitt anliggende er derfor å løfte opp debatten, men også samtidig å be statsråden ta initiativ overfor kommuner og fylkeskommuner, kanskje gjennom KS, for å se på om det kan være aktuelt, og om vi bør prøve ut en ordning med skolens sommerferie i siste del av juli og i august og samtidig prøve å få til en felles skolestartdag, en felles festdag når skolene starter. Det kan jo være et tankekors for oss som tilhører 68-generasjonen, som var med på å rive ned festdager, og kanskje også en viktig påminnelse om at vi skal prøve å løfte fram noen nye festdager. En felles skolestart kan være en slik festdag som vi klarer å få til.
Om vi ikke klarer å få til et felles opplegg for hele landet, kunne vi kanskje starte med Nord-Norge. Værstatistikken viser klart at de største utslagene for august er i Nord-Norge. Hvis vi ser på tabellene fra Meteorologisk institutt for de siste 30 årene, er det spesielt i Nord-Norge at det er bedre vær i august enn i juni.
Jeg er spent på å høre innspill og debatten, om dette er noe vi bør prøve å ta opp, uten at vi skal si at vi styrer dette herfra. Dette bør kanskje fortsatt være et ansvar for skoleeierne. Men det å lage en festdag ved skolestart bør være en oppgave for Stortinget.
Presidenten: Presidenten registrerer med interesse at selv de mest beryktede generasjoner kan komme til sannhets erkjennelse.
Statsråd Kristin Clemet [10:14:10]: Det fremkommer, som det er blitt sagt, av opplæringsloven at skoleeierne, dvs. kommunene i hovedsak, har frihet til å bestemme når ferien skal avvikles, og hvor lang den skal være. Det er imidlertid noen begrensninger i denne friheten, både gitt i loven på den ene side og av mer praktisk art. Begrensningene i loven fremkommer ved at ifølge opplæringsloven må skoleåret både i grunnskole og den videregående skolen strekke seg over minst 38 skoleuker innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret. Av dette fremkommer det at norske skoleelever gjennom loven faktisk også er garantert minst syv ukers ferie mellom skoleårene, eller syv ukers sommerferie i praksis. I praksis må skoleeierne også ta hensyn til de sentralt fastsatte tidspunktene for avsluttende eksamensprøver og opptak til videregående opplæring og høyere utdanning. Det vil antakelig også, slik interpellanten har vært inne på, være av praktisk betydning at det er fylkeskommunen som organiserer skoleskyssen, både for grunnskolen og for den videregående skolen. Praktiske og økonomiske hensyn kan dermed tilsi at alle kommunene innenfor et fylke har sammenfallende skolerute. Likeledes kan f.eks. hensynet til familier med barn på ulike skoler, på ulike alderstrinn, telle med når skoleruter skal fastlegges.
De fleste høyere utdanningsinstitusjoner har studiestart medio august. Inntak til høyere utdanning skjer hovedsakelig på bakgrunn av gjennomført utdanning og resultater fra den videregående skolen. Siste frist for innsending av dokumentasjon til Samordna opptak er 1. juli, og det forutsettes da at utdanning og praksis som er gjennomført om våren, fremgår. I praksis vil dette være forhold som har stor - og kanskje størst - betydning for avvikling av sommerferien i videregående opplæring, og indirekte i grunnskolen.
Så vidt jeg kan tolke interpellanten, er det tre spørsmål som stilles. For det første: Bør sommerferien, eller skoleferien i sin alminnelighet, fastsettes lokalt av skoleeier eller sentralt? Jeg synes det er positivt at skoleeierne selv bestemmer når ferien skal avvikles, og hvor lang den skal være. Norge er et langstrakt land, og de klimatiske forholdene er svært varierende. Jeg kan nevne at i de fire nordligste fylkene og på Svalbard startet inneværende skoleår omtrent en uke senere enn i de øvrige fylkene. Dette viser at friheten som ligger i loven, også fungerer i praksis. Og jeg synes denne friheten er i samsvar med det som det er ganske stor oppslutning om, nemlig lokal handlefrihet så langt det er mulig.
Det andre spørsmålet som er reist, direkte eller indirekte, er om vår skoleferie - og da bør den antakelig være sentralt fastsatt - skal samordnes med skoleferien i Europa for øvrig. Jeg ser ikke noen avgjørende argumenter for det. Det er varierende praksis i Europa både for lengden på og for tidsrommet for skolenes sommerferie og i hvilken grad ferien er fastsatt sentralt eller lokalt. Innen Norden starter skoleåret gjennomgående noe tidligere enn i landene lenger sør i Europa, men det er også forskjeller i Norden. Danmark, som vel utløste denne debatten sist sommer, har kortere sommerferie enn Norge har hatt til nå. De har startet skoleåret tidligere, og har i større grad sentrale bestemmelser for dette. Men jeg synes altså ikke det kan være noe mål i seg selv å etterstrebe en ferieavvikling samtidig med flest mulige europeiske land.
Det tredje spørsmålet som kan reises, er om man lokalt bør få større frihet enn i dag til å bestemme tidspunktet for ferieavviklingen, og hvor lang ferien skal være. Det er et spørsmål som kan reises, og hvis svaret på det er ja, kan det få konsekvenser for loven og/eller for praktiseringen av en rekke andre forhold utenom grunnskole og videregående skole.
Så langt har jeg ikke registrert noe ønske fra skoleeiere, fra KS eller noen andre om en endring av dagens ordning og da heller ikke hatt noen foranledning for å bringe dette opp. Men dersom flere skoleeiere eller andre uttrykker ønske om å få videre rammer for avvikling av skolens sommerferie, er jeg selvsagt villig til å drøfte det. I så fall er det neppe tilstrekkelig bare å drøfte det med hverandre. Da må vi antakelig også drøfte det med de høyere utdanningsinstitusjonene, for jeg tror at den praktiske begrensningen til syvende og sist ligger der. Hvorvidt UH-sektoren vil være innstilt på endringer, vet jeg ikke, men jeg har ikke veldig stor tro på det på kort sikt, i lys av den kvalitetsreformen som nå nettopp er innført.
Så reiste interpellanten et par andre spørsmål i løpet av sitt innlegg, bl.a. om det var ønskelig å utvide skoleåret. Det bør i og for seg ikke ha noen sammenheng med sommerferien og når den avvikles. Det kan jo godt drøftes. Da må man selvfølgelig også drøfte konsekvensen av det, avhengig av om man skal fordele det antall timer man har på de ukene det blir, eller komme med flere timer. Men som forelder og borger vil jeg vel umiddelbart si at jeg tror at den uken man da ville tatt, for de flestes vedkommende ville vært høstferien, eller den gamle potetferien, som kommer rett etter sommerferien, og som er veldig vanskelig å innpasse i forhold til familie og voksnes arbeidsliv. Så hvis man spurte borgerne hvilken uke man skulle tatt, tror jeg kanskje det ville vært svaret. Dette har jeg ikke noe vitenskapelig belegg for å si, men det var min umiddelbare reaksjon.
Å gjøre skolestart til en festdag er jeg ikke imot, og jeg tror det også arter seg som en festdag for svært mange, spesielt for de yngste elevene. Det er jo slik at selv om man ikke starter på samme dag i hele landet, starter man som regel samtidig med skolene i ens kommune, kanskje i alle kommuner i nærheten, og kanskje samtidig med ganske mange fylker i landet, så det kan utmerket godt gjøres til en festdag, selv om ikke det er sentralt bestemt nøyaktig hvilken dag det er.
Rolf Reikvam (SV) [10:20:37]:Det er ikke den viktigste utdanningspolitiske saken vi nå drøfter. Men det var litt overraskende at statsråden bare gav en beskrivelse av dagens virkelighet, at verden er fryktelig god, og at den fortsatt bør være god. Slik som vi organiserer det nå, er det bra, det er godt, det er skikkelig - altså ikke behov for å se på dette og gjøre en del justeringer. Andre land har gjort det. Danmark har gjort det, vurdert det. De har funnet ut at det er grunnlag for å foreta en slik forskyvning. Så det var litt overraskende at hun ikke gikk mer inn i og drøftet det.
Hun tok også utgangspunkt i høyere utdanning. I og med at høyere utdanning starter midt i august, ville det skape problemer om man forskyver ferien. Jeg ser jo for meg at hvis vi blir enige om at sommerferien for utdanningssektoren - da snakker jeg om både grunnskole, videregående skole og høyere utdanning - skal være fra midten av juli og ut august, omfatter dette også høyere utdanning; de vil tilpasse seg.
Når det gjelder høstferien, er jeg for så vidt enig, men i dette opplegget, hvis vi har skolestart litt senere, er det ikke aktuelt å legge inn en uke ferie om høsten. Da får man en bra arbeidsøkt fram til jul, med første semester som eksempelvis går fram til 1. februar, og nytt semester fra 1. februar til ca. 10. juli. Jeg er sikker på at med denne måten å organisere arbeidsåret på vil man få en bedre utnyttelse og et mye mer effektivt arbeidsår. Det er jeg helt overbevist om. Men jeg ser at det er sterke motkrefter. Vi har tradisjoner knyttet opp til 17. mai osv. som gjør at det er mange motkrefter mot å få dette til.
Jeg hadde jo også kanskje ventet en litt grundigere behandling av om det er behov for å utvide skoleåret. Jeg nevner dette med høstferien, at vi kan ta en uke der. Jeg tror nok at det også kan være aktuelt. Det bør drøftes skikkelig om 38 uker er det vi skal ha, om vi ikke bør utvide med eksempelvis en uke. Så jeg er litt overrasket over at det ikke ble gått litt grundigere inn i det enn bare å beskrive at dagens ordning er god.
Jeg er for så vidt enig med statsråden i at hva resten av Europa gjør, ikke er viktig for oss - kjære vene - men det kan jo være noe vi tar med i vurderingen.
Så kan man si at det å gjøre skolestart til en festdag er litt optimistisk. Men noen av oss som har vært i Russland og opplevd skolestart der, kan fortelle at det er en fantastisk opplevelse. Da er det en festdag. Jeg tror ikke at vi får det til i Norge, men det er fryktelig moro å ha en slik festdag. Det er også med på å løfte fram utdanning på annen måte. Vi kan sitte og moralisere, som jeg sa, over ungdommen som ikke gjør slik som vi ønsker. Men da må vi også ta noen grep for å vise at utdanning, forskning og alt dette er viktig å prioritere og noe som samfunnet løfter høyt, og er det aller, aller viktigste av det vi holder på med.
Statsråd Kristin Clemet [10:23:58]:Jeg sa ikke i mitt innlegg at alt er bra sånn bare for å forsvare status quo. Det jeg sa, er at jeg ikke har registrert noen andre enn Rolf Reikvam som har tatt opp spørsmålet. Det kan jo kanskje være et lite tegn på at dagens ordning fungerer rimelig bra. Men jeg sa også at hvis det er noen som tar det opp, hvis det er et folkekrav, skal jeg absolutt sette meg ned og drøfte det. Men jeg har ikke registrert noen andre som har tatt det opp.
Jeg synes ikke det er relevant å vise til Danmark. For det første har de andre typer bestemmelser. Det er mer sentralt fastsatt. Hele Folketinget måtte nærmest ha et forlik om å flytte ferien. For det andre har de kortere sommerferie. Så vidt jeg erindrer, hadde danske barn seks uker, mot i Norge det vanlige, åtte uker, sist sommerferie. Jeg kunne ved selvsyn se i Danmark sist sommer at strender og slikt ble tømt for dansker rundt 2. august, hvis jeg ikke husker feil, fordi skolen begynte igjen. Det var to-tre uker før man begynte i Norge - altså en helt annen problemstilling som ble aksentuert forrige sommer.
Jeg bringer opp dette med høyere utdanning bare fordi jeg tror at dersom man satte seg ned og begynte å drøfte en sentralt bestemt flytting av sommerferien, ville det spørsmålet som i praksis da ville dukket opp som det mest prekære, være praktiseringen av studieåret i høyere utdanning, opptaksregler, eksamener osv. Derfor måtte man i praksis ha drøftet det i lys av høyere utdanning og de høyere utdanningsinstitusjonenes behov og ønsker.
Jeg skjønner ikke at interpellanten er skuffet over at jeg ikke på grundigere måte behandlet spørsmålet om en utvidelse av skoleåret, for jeg kan ikke se at det er det spørsmålet som er tatt opp. Det spørsmålet som er tatt opp, er fastsettelse av sommerferien.
Så til dette med festdag. Jeg har som sagt vært til stede ved mange skolestarter og studiestarter både i grunnskole, videregående skole og høyere utdanning, og for meg ser det ut som det er en festdag. Skolene forsøker å gjøre det til en festdag. Og sånn bør det fortsatt være.
Vidar Bjørnstad (A) [10:26:06]: Noen korte kommentarer fra Arbeiderpartiet, selv om det ikke nødvendigvis tilfører debatten noe nytt i forhold til dialogen mellom statsråden og representanten Reikvam.
Vi ser flere argumenter for en forskyvning utover høsten, bl.a. Meteorologisk institutts beregninger, som viser at ikke bare i løpet av de siste 30 årene, men i løpet av de siste 46 årene, har jeg registrert, er august den varmeste. Jeg tror også det kanskje kan føre til en bedre utnyttelse av skoleåret, og jeg synes det kan være en fornuftig tilpasning til EU. Så vi har ikke noe imot at det tas initiativ til diskusjon. Selv om ikke henvendelsen har kommet på bordet til statsråden, var det i hvert fall ut fra medieoppslagene knyttet til diskusjonen i forbindelse med fjorårets sommerferie både fra lærerorganisasjoner og elevorganisasjoner gitt uttrykk for at de var positive, uten at de egentlig hadde konkretisert det nærmere.
Så vil jeg understreke at det er skoleeierne som i dag har friheten til å bestemme skoleferien, innenfor øvrig regelverk. Vi ønsker ikke å frata dem den friheten, både fordi det her kan være lokale variasjoner, og fordi lokal frihet er viktig i seg selv. Jeg ser at flere fylker har benyttet muligheten til å forskyve ferien en uke. Jeg ser også at det har vært en diskusjon i Oslo, der det tyder på at et flertall sannsynligvis vil ende opp med et eller annet resultat som er litt forskjellig fra i dag. Men Reikvams argumentasjon går jo nesten i retning av et nasjonalt krav. Jeg mener jo at selvsagt skal en ha fest når det er godt vær, men en bør ikke her sette noen nasjonal standard som skal gjelde alle. Vi er heller ikke beredt til å ta noe standpunkt knyttet til invitasjonen her om å ha noen formening om en utvidelse av skoleåret. Det får vi eventuelt komme tilbake til. Men som sagt, det kan være nyttig med en diskusjon og nyttig med en koordinering, både geografisk og i forhold til utdanningsnivåer.
Så vil jeg bare til slutt understreke at en snakker her om en diskusjon med skoleeiere og ikke minst foreldre, fordi ferieavvikling ofte og stort sett er familietid - men ikke bare foreldre, selvsagt også elevorganisasjonene og lærerorganisasjonene.
Jan Olav Olsen (H) [10:29:16]: Opplæringen i grunnskole og videregående skole skal strekke seg over minst 38 uker, og det er kommunene og fylkeskommunene som vedtar skolerutene. Interpellanten viser til opplæringsloven 2-2 og 3-2. Det framgår klart av 2-2 at kommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane , tilsvarende i 3-2 angående videregående skole. Den enkelte kommune eller fylkeskommune kan altså i teorien legge skoledagene og feriedagene når det måtte være ønskelig.
Jeg tror det er gode grunner til at sommerferien legges der den nå ligger. Behovet for samordning mellom nabokommuner og mellom grunnskole og videregående skole kan være en vesentlig grunn. Både i forhold til familier med elever på ulike skoler og ulike trinn og i forhold til skoleskyss er det praktisk og økonomisk klokt at feriene legges til det samme tidsrom. Men det er også historiske grunner. Med en plassering av elevenes ferie slik det nå har blitt, vil den spenne over et tidsrom som vil inneholde en god del godt, norsk sommervær.
Diskusjonen om plassering av ferien er ikke ny. Den får vi nesten hvert år. Har vi en varmeperiode i begynnelsen av juni - noe vi ofte har, iallfall på min kant av landet - går diskusjonen på om ikke ferien burde ha begynt tidligere. Kommer det en varmeperiode når skolene skal starte igjen, kommer diskusjonen om ikke ferien burde startet senere. En konklusjon på når ferien skal starte på bakgrunn av én sommer eller noen somrer, kanskje til og med på bakgrunn av 30 somrer, vil nesten 100 pst. sikkert være mislykket. Det eneste vi vet om været, er at neste sommer aldri er lik den som har vært, heller ikke værmessig.
Jeg tror ikke statsråden verken kan starte eller stoppe en diskusjon om sommerferiens plassering. Den diskusjonen vil komme uansett statsrådens vilje eller invitasjon. Like sikkert som at varmen kommer for tidlig eller for sent på sommeren, vil diskusjonen komme. Og det er altså slik at sommerferien på den enkelte skole bestemmes lokalt og ikke sentralt, verken i departement eller storting. Dette er heller ikke et område som er passende for nasjonale standarder eller for sentralgitte bestemmelser. Opplæringslovens bestemmelser er kloke på dette punktet: Kommunen eller fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedager. Selv med SVs iver etter nasjonale standarder friskt i minne skal jeg ikke spekulere i om det er sentralgitte bestemmelser SV ønsker.
Jeg tror skoleferien er fornuftig plassert i vårt land ut fra våre klimatiske forhold. De aller fleste somrer har perioder med godt, varmt sommervær. Og selv om mange skolebarn skulle ønske at skoleferien varte til slutten av august eller begynnelsen av september, er det vel få som ville ønske å gå på skolen til et stykke ut i juli. Jeg tror heller ikke det er fornuftig, sett fra skolens side, ut fra pedagogiske hensyn og motivasjonshensyn. Diskusjonen vil utvilsomt gå hver sommer, men en vesentlig endring i etablert praksis bør nok bygge på noe mer erfaring enn noen somrers diskusjon om temaet i avisenes beste agurktid. Uansett er det de lokale skolemyndigheter som bestemmer.
Når det gjelder utvidelse av skoleåret, bør en kunne komme tilbake til det på et senere tidspunkt og innenfor en annen ramme.
Arne Sortevik (FrP) [10:32:35]: La meg først si at jeg på vegne av Fremskrittspartiet ved flere anledninger har tatt opp spørsmål knyttet til tidsbruk, herunder feriebruk, i skolen.
La meg også understreke at det etter Fremskrittspartiets syn kan være mange og gode grunner til å invitere skoleeierne til en diskusjon om ferieforskyvning, og vi håper at det blir gjort. Men det må selvsagt legges avgjørende vekt på de skolemessige hensyn: at endringene vil gi bedre skole for elevene, at endringene bidrar til godt læringsmiljø og derved også bidrar til godt læringsresultat.
Men når det inviteres til en slik diskusjon om feriens plassering, bør det etter Fremskrittspartiets syn også inviteres til en diskusjon om skoleårets lengde og skoleårets innhold i forhold til korte felles ferieperioder som vinter- og høstferie samt andre fridager, som det er en flora av, planleggingsdager ikke minst.
Fremskrittspartiet mener at ordningen med felles høstferie, som skolen nå har relativt kort tid etter skoleårets oppstart, ikke er bra for skolearbeidet, som da nettopp er kommet godt i gang, og heller ikke nødvendig. Felles høstferie kan vi etter vårt syn med fordel fjerne.
Det er heller ikke sikkert at slike felles kortferieavbrekk behøver å ha en full ukes varighet, og at slike avbrekk skal legges til en fullt operativ og effektiv arbeidsuke. De kan i stedet knyttes til nasjonale fridager. Og vi må kunne stille spørsmålet: Er det nødvendig med en full ukes felles vinterferie?
En diskusjon om ferie må også inkludere diskusjon om fleksibel ferie utenom hovedferien, altså sommerferien, som etter Fremskrittspartiets mening ikke bare bør være en prøveordning, men en fast ordning, overlatt til den enkelte skole.
Fremskrittspartiet legger til grunn at foreldre og foresatte skal høres - helst gjennom Fremskrittspartiets modell med driftsstyrer, der foreldre har flertall.
En diskusjon om forskyvning av skolens sommerferie må derfor ikke bare bli en diskusjon mellom myndigheter og skoleeiere. Det bør først og fremst være en diskusjon mellom skolemyndigheter og foreldre og foresatte, der skoleeierne tilpasser seg de lov- og forskriftsendringer som kommer ut av en slik diskusjon.
Ultimo september 2002 hadde vi en debatt om høstferien. Otto Kay Pettersen, som den gang var nestleder i Foreldreutvalget for grunnskolen, avviste ikke forslag om å fjerne høstferien, og sa:
Jeg foretrekker heller at vi ser på skoleåret under ett. Det kan godt være at dagens ferieopplegg i skolen er gått ut på dato.
Og videre:
Det er nok nødvendig med en bedre tilpasning av skoleferiene i forhold til foreldrenes ferier.
Det har han nok rett i.
Til slutt: I internasjonal sammenheng vil vi finne mange andre land der skoleelever har lengre sommerferie enn skolebarn i Norge.
Også sommerferiens lengde diskuteres hos oss. La meg på vegne av Fremskrittspartiet understreke at vi ikke ser det ønskelig med utvidet sommerferie, men tvert imot kan tenke oss å forlenge skoleåret noe. Da er det interessant at også SV går inn for dette.
Presidenten: Presidenten vil anta at hvis en ferie er utgått på dato, betyr det at den er for lang.
Elsa Skarbøvik (KrF) [10:36:11]: Interpellanten viser til at vi fikk en debatt i media sist sommer om ferien. Det var vel ikke den eneste gangen vi har hatt debatt nettopp om ferier. Men hver gang har man altså landet på det samme, nemlig at skoleferien bør begynne i juni. I likhet med statsråden har heller ikke jeg merket meg at de berørte parter har noe ønske om noen særlig forskyving av denne.
Da vi fikk diskusjonen om sommerferiens plassering, var det midt i værdebatten. Det handlet ikke om å ha en bedre og sammenhengende arbeidsøkt etter 17. mai, men å gi elever fri når sjansen for solskinn og varme er størst, og for å tilpasse den norske feriekalenderen til den europeiske. Jeg taler av erfaring når jeg sier at jeg ikke ser pedagogiske grunner til å forskyve ferien. Det er vanskelig nok å motivere elever til arbeid i juni måned. Det er ikke 17. mai som representerer et skille i skolen, men når det merkes at været blir varmere og dagene lysere, ønsker naturlig nok elevene ferie. Og det er nettopp rundt 21. juni at dagene er lengst, noe som jo merkes spesielt her i det høye nord.
Kristelig Folkeparti ser det som et viktigere poeng at vårsemesteret og høstsemesteret bør være tilnærmet like lange, med et naturlig avbrekk på midten. Det har vi i dag, med sommerferien fra midten av juni. Så kommer juleferien naturlig i slutten av desember, for det er også naturlig å ha et avbrekk etter første semester. Innvendingen mot dagens system er heller at høstsemesteret kan virke noe kort og vårsemesteret litt langt. Så det å forskyve sommerferien utover året vil øke den tendensen ytterligere.
Vi har hørt at kommuner og fylkeskommuner i dag har muligheten til å velge når elever og lærere skal ha ferie. Denne fleksibiliteten kan de jo benytte, og noen gjør det for å tilpasse ferien etter lokale behov. Tidspunktet for ferien er imidlertid avhengig av en regional samkjøring når det gjelder eksamener. Det gjelder særlig i forhold til de videregående skolene, i den forbindelse for å ta hensyn til at eksamener og sensur må gjennomføres til gitte frister når det videre løpet med opptak til høyere utdanning skal avgjøres. Så flytting av ferien i den videregående skole er vel derfor bare mulig hvis det skjer i hele landet samtidig.
Jeg har forståelse for at de fleste er interessert i å ha ferie når det er fint vær, og mange er nok oppgitt over å måtte gå tilbake til klasserommet når det er varmt ute. Men skulle den kommende sommer bli varm i juni og kaldere i august, noe som er mulig, ville jeg ikke bli forundret over om vi da fikk en debatt om å starte sommerferien tidligere på året. Poenget med å samordne ferien med andre land i Europa kan vel også brukes motsatt? For det er nemlig en fordel at ikke alle er ute og reiser samtidig, men at man sprer reisene til forskjellige tidspunkt.
Som tilhørende 68-generasjonen kan jeg godt tiltre ønsket om en felles skolestartdag, og at det fortsatt er en festdag, men den kan for meg gjerne være i midten av august.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:39:38]: Denne debatten reises ut fra det som skjedde i sommer, da avisene var fulle av hvor elendig sommerværet var, og at man derfor burde vurdere å flytte ferien. Jeg husker jeg satt på Vestlandet og leste VG, der man lovet at om tre dager kommer det gode været, så stod det at om tre dager til kommer det gode været. Vi satt på Vestlandet i godvær. Derfor er det litt interessant at det på en måte er været på Østlandet som reiser debatten om vi skal flytte sommerferien eller ikke.
Jeg er veldig enig i svaret som statsråden gav representanten Reikvam. Hun stiller spørsmålet om sommerferien bør bestemmes sentralt eller lokalt, og svarer at den bør tilpasses lokalt. Bør den samordnes med resten av Europa? Nei, det ser ikke utdanningsministeren noen grunner til, og det gjør ikke representanten Skjælaaen fra Senterpartiet heller. Spørsmålet er videre om en ønsker en større frihet enn i dag, og hun refererer til at det er ikke kommet noen krav eller ønsker om en større fleksibilitet. Jeg er enig i statsrådens svar til representanten.
Når vi snakker om ferie, snakker vi først og fremst om familietid, som representanten Bjørnstad understreket. Vi har både høstferie og vinterferie. Fra Senterpartiets side ønsker vi faktisk at det i forhold til både høstferie og vinterferie bør kunne vurderes om man rett og slett kan ta ut noen dager. I dag er jo arbeidslivet svært fleksibelt. Folk jobber turnus, har avspaseringsdager, osv., og det ville kanskje være interessant om foreldre heller kunne få lov å velge å ta ut elevene i til sammen ti dager, som høstferie og vinterferie utgjør, i løpet av året, for nettopp å kunne tilpasse ferien til familielivet og arbeidslivet ellers. Så jeg vil oppfordre de lokale skoleeierne rundt omkring til å tenke enda mer fleksibelt i forhold til de øvrige feriene som skolene har, og heller kanskje tilpasse dem foreldrenes ønske om å kunne ta ut elevene tre-fire dager i strekk knyttet til en helg, slik at en virkelig kunne bruke ferien som en familietid.
Presidenten: Presidenten forventer at interpellanten da vil ta standpunkt til spørsmålet om eventuelt å flytte Østlandet, som alternativ til å flytte ferien.
Rolf Reikvam (SV) [10:43:15]:Jeg registrerer at det ikke var særlig åtgaum å få til å diskutere en forskyvning av sommerferien. Det mest oppsiktsvekkende i denne debatten var jo da representanten Skjælaaen omtalte seg selv i tredjeperson.
Ellers må jeg si at det er ikke et folkekrav. Det har ikke kommet noe krav nedenfra om at dette skal skje, at nå må vi forskyve ferien. Men det har jo vært en debatt, og den er ikke bare knyttet opp til hvordan været er akkurat i øyeblikket. Som jeg har sagt, synes jeg det er sterke argumenter for å gå gjennom den måten vi organiserer skoleåret på, og se på om den er effektiv og bra. Jeg er enig med representanten Sortevik, jeg tror ikke vi får en god og effektiv utnyttelse av skoleåret. Og ved å gjøre en del grep, som å legge om de to semestrene, gjøre forskyvninger, kan vi få en mer effektiv utnyttelse av skoleåret.
Så blir det framstilt som om kommunene står fritt, vi har det lokale, kommunale selvstyret. Alle vet at kommunene ikke står fritt. Dette er samordning regionalt, på fylkesnivå. Kommunene er nødt til å samarbeide med andre kommuner for å finne plassering av ferien. Det er ofte transportselskapene som styrer plasseringen, nettopp fordi det er de som har samordningsansvaret. Så å løfte fram den kommunale friheten og alt dette virker litt spesielt.
Uansett om dette dukker opp med jevne mellomrom, når sola skinner om sommeren: Det fins statistikk for de siste 30 årene, og også for flere år. Gjennomsnittstemperaturene er for så vidt klare. Selv om en da kan sitte i Bergen og oppdage at det regner i Oslo eller hvor det måtte være, sier statistikken, og den forholder vi oss til, at det er flere varme dager i august enn det er i juni. Og det er ikke østlandsområdet som vil tjene mest på dette. Det er nok Nord-Norge som vil ha de største fordelene ved å gjøre endringer. For når det gjelder temperaturforskjellene gjennomsnittlig de siste 30 årene, er august en vesentlig varmere måned enn juni er i Nord-Norge. Så det bør ikke være et østlandskrav, for der er forskjellene minst. Det er nok Nord-Norge som vil tjene mest på dette. Men jeg registrerer at det ikke vakte så stor åtgaum.
Jeg inviterte også til debatt om skoleavslutning og organisering av skoleåret i mitt innlegg, så jeg følte jeg gjorde noe av det representanten Sortevik etterspurte i sitt innlegg.
Presidenten: Da har statsråden det siste ordet i denne debatten.
Statsråd Kristin Clemet [10:46:38]:Jeg skal være kort - bare tre ting.
For det første spørsmålet om muligheten for å forskyve sommerferien: La meg bare avslutte med at det er mulig å forskyve sommerferien. Hvis f.eks. sørlige fylker eller østlandsfylkene, eller Oslo, som det ble referert til her i sted, ønsker å gjøre som man har gjort i de nordligste fylkene, å forskyve den med en uke, så vil man starte nærmere 1. juli og begynne igjen på skolen nærmere 1. september. Så det er mulig.
Så sier representanten Reikvam at de står ikke helt fritt. De må i praksis også samordne seg litt. Og det er jeg enig i. Jeg tror også foreldre og familier ville ønske at de samordner seg. Mange familier har barn på forskjellige skoler, på ulike alderstrinn. Jeg tror veldig få etterspør veldig forskjellig ferie for barna sine. Da blir det ikke noen familieferie. Det var punkt én.
Punkt to: Jeg er enig med dem som har sagt - bl.a. representanten Sortevik - at skal man diskutere ferie, bør man kanskje se på ferieavviklingen generelt. Jeg er også enig med representanten Skjælaaen i at det som kanskje ville etterspørres av foreldre, hvis vi spurte dem, er litt større fleksibilitet når det gjelder høstferie og vinterferie, som klart fremstår, tror jeg, som det vanskeligste å håndtere for familiene, for de voksne og for foreldrene som er i arbeid. Jeg synes det var interessant det representanten Skjælaaen nevnte, nemlig en mulighet for fleksibilitet når det gjelder de ti dagene høstferien og vinterferien normalt omfatter. Vi vet jo i dag at mange foreldre søker sine barn ekstra fri. Noen tar bare barna ut av skolen uten å søke om fri eller gi beskjed. Mange skoler har begynt med fleksibel ferieavvikling spesielt når det gjelder høstferien. De rapportene jeg har sett, tyder på at det fungerer ganske bra. Så her synes jeg det er et område som er mer interessant å diskutere videre.
Til slutt: Det har også så vidt kommet frem en debatt her om organiseringen av skoleåret og lengden på skoleåret ut fra helt andre hensyn enn dem som ble reist i interpellasjonen, læringshensyn osv. Det synes jeg også er en interessant debatt. Men der tror jeg vi hadde vært mer beredt dersom interpellasjonen var innrettet på det og ikke på det som nå dreide seg om sommerferie, med en nokså klar direkte eller indirekte henvisning til akkurat fjorårets ferieavvikling og været da.
Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Med dette er interpellasjonsdebatten avsluttet.