Harald T. Nesvik (FrP) [12:49:33]:Jeg skal forsøke så godt jeg kan, og så lenge stemmen bærer, å framføre budskapet mitt. Hesheten skyldes ikke KOLS, bare så det er sagt, så jeg er fortsatt habil i denne saken.

Jeg forsøker med denne interpellasjonen å sette søkelyset på behovet for å få til en nasjonal strategi for behandling av kroniske lungesykdommer. KOLS er nå en av de vanligste sykdommene på indremedisinske avdelinger ved norske sykehus, og det store antallet personer som rammes av denne sykdommen, er meget foruroligende. Det hevdes at sykdommen rammer bortimot 300 000 nordmenn, noe som igjen fører til ca. 30 000 innleggelser årlig, med påfølgende ca. 2 000 dødsfall – dette i henhold til tall fra foreningen Lunger i Praksis. Det er dessverre heller ingenting som tyder på at denne utviklingen vil snu med det første.

Hva er så egentlig KOLS? KOLS er ingen ny sykdom, men en samlebetegnelse for det som tidligere ble kalt emfysem og kronisk bronkitt. KOLS er en kronisk lungesykdom som gradvis ødelegger lungene, og skadene blir permanente. Man blir således ikke frisk av KOLS. Sykdommen utvikler seg gradvis uten dramatiske symptomer. En merker det tidlig i sykdomsforløpet med mye hosting og slim. Dette utvikler seg så gradvis og blir bare verre og verre.

Årsaken til at man blir rammet av KOLS, er i all hovedsak knyttet til langvarig røyking, og det er derfor viktig at man slutter å røyke så raskt som overhodet mulig, dersom man får konstatert at man er i ferd med å utvikle KOLS. Selv om det sikkert finnes personer som mener at sykdommen skyldes røyking og dermed er selvforskyldt, er dette med respekt å melde et fullstendig galt spor å diskutere etter, da det finnes et utall av sykdommer som skyldes nettopp livsstil eller andre selvforskyldte hendelser. Jeg vil derfor ikke her og nå legge vekt på hvordan man skal kunne få fjernet risikoen knyttet til røykingen, da dette gjøres i en rekke andre sammenhenger, planer og strategier.

Hva er det som kjennetegner de typiske KOLS-pasientene? De er alltid tungpustet, går nesten aldri på kino, teater eller lignende, da de føler ubehag ved at de hoster, har mye slim osv., og har en følelse av kvelning og angst.

Nettverket for allmennpraktikere med interesse for lungesykdommer, kalt Lunger i Praksis, har gjort et betydelig arbeid med å forsøke å kartlegge de problemene som knytter seg til denne sykdommen, og hva det bør satses på i tiden framover for å kunne møte noen av de formidable utfordringene vi står overfor. Dette er leger som har stor interesse for fagfeltet, og som har opparbeidet høy kompetanse gjennom sitt arbeid med denne pasientgruppen. Jeg vil derfor bruke noen av de innfallsvinklene som disse legene har, som et utgangspunkt for mange av de problemstillingene som jeg ønsker å sette i fokus. Jeg kan allerede nå si at jeg ikke kommer med noen hokuspokusløsninger når det gjelder hva som kan gjøres for å bekjempe denne foruroligende utviklingen, for det er nettopp mangelen på løsninger, strategier og planer for framtiden som er selve problemstillingen som jeg tar opp i interpellasjonen.

Tidlig diagnostisering er viktig for å kunne sette inn behandling før skaden er blitt for stor. Dette kan gjøres via en enkel blåseprøve, spirometri, som kan gjøres unna på ca. 10 minutter. Dette, blir det hevdet, er tilstrekkelig for å kunne stille en diagnose. Det er derfor foruroligende at det hevdes at mange faktisk har fått diagnosen uten en objektiv undersøkelse. Det hevdes også at flertallet av pasienter og leger undervurderer graden av sykdom og alvoret knyttet til denne.

Det er utarbeidet internasjonalt anbefalte retningslinjer knyttet til behandling av KOLS, og dette er gjort av den internasjonale GOLD-komiteen. Disse ligger tett opp til den enigheten som framkom i et såkalt terapiverksted som ble holdt i regi av SLV i 2001. I henhold til opplysninger som er gitt meg, har disse aldri blitt utgitt, og det hevdes til og med av enkelte at det kan virke som om man også motarbeides av myndighetene i denne saken. Dette er imidlertid en påstand som undertegnede ikke har noen formening om er korrekt eller ikke. Det er også grunn til å sette i fokus den legemiddelpolitikken som føres på dette området. Det er grunn til å merke seg at legemidler som brukes i astmabehandling og i behandling av KOLS, i stor grad er overlappende. Dette er det viktig at man tar med seg dersom man f.eks. velger å dele opp refusjonspunktet i blåreseptforskriften, slik at dette hensyntas.

Jeg finner grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor vi i Norge ikke har valgt å følge de internasjonale retningslinjene knyttet til behandlingen av denne sykdommen. Er redselen for en viss økning i kostnadene knyttet til noen legemidler større enn ønsket om å gi pasientene en bedre hverdag? Jeg stiller bare spørsmålet. Hvis ikke, hva er da begrunnelsen?

Jeg vil be om at statsråden klart redegjør for hva som har skjedd med de legemidlene knyttet til KOLS-behandling som Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 foreslo å overføre fra § 9 i blåreseptforskriften til § 10 a, men hvor Stortingets flertall bestemte at det ikke skulle skje – man skulle ikke overføre disse fra generell refusjon etter § 9 til individuell refusjon etter § 10 a. Jeg forventer og håper at statsråden nå kan garantere at stortingsflertallets klare vedtak er fulgt, og at refusjon skjer etter § 9. Jeg håper vi skal kunne komme til enighet om at det store omfanget av og den negative utviklingen vi ser knyttet til KOLS-problematikken, nå bør munne ut i en nasjonal plan mot KOLS, som vil være det beste både for samfunnet og for den enkelte pasient. I den forbindelse er det også grunn til å vurdere hvorvidt man bl.a. burde sett på en ordning med et nasjonalt råd.

Også på KOLS-området er det helt åpenbart at vi i Norge ikke er flinke nok når det gjelder forskning. Jeg håper at man for framtiden vil se på hvordan man skal kunne styrke forskningen på dette området. Jeg frykter at den utviklingen som vi ser, bare kommer til å fortsette, fordi en utvikler og forverrer sykdomsbildet sitt jo eldre man blir. Befolkningen blir eldre, og vi vet at veldig, veldig mange personer i dette landet har drevet med røyking, og mye røyking, i ung alder, noe som kommer til å få konsekvenser.

Jeg ser fram til statsrådens svar.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [12:58:10]:KOLS, kronisk obstruktiv lungesykdom, er en alvorlig lungesykdom. Den er alvorlig for den enkelte pasient som rammes, men den er også alvorlig for samfunnet fordi den faktisk rammer så mange som 10 pst. av den voksne befolkning. Og det som kanskje er enda mer bekymringsfullt: Forekomsten av KOLS er også økende i store deler av den industrialiserte verden. Årsaken er enkel, nærmest beklagelig enkel: KOLS synliggjør langtidseffekten av tobakksrøyking, særlig aktiv røyking, men også passiv. Selv om vi har hatt en gledelig reduksjon i antall røykere i Norge de siste årene, vil dette likevel ikke slå ut i forhold til antall KOLS-pasienter i denne omgang. Det tar 15–20 år eller mer før røykere utvikler KOLS.

Det er også et annet forhold som gir grunn til bekymring. Når en person først har utviklet KOLS, lar sykdommen seg ikke snu eller helbrede. Sykdommen utvikler seg imidlertid gradvis, fra forholdsvis beskjedne symptomer til svært alvorlige og nærmest livstruende tilstander. Men på den annen side vet vi at tidlig diagnostikk og behandling stabiliserer sykdommen og begrenser forverringen. Vi kan med andre ord bidra til å gi pasientene et bedre liv.

Kunnskapsgrunnlaget når det gjelder KOLS, er i rask utvikling. Det er laget veiledere og faglige retningslinjer for diagnostikk og behandling både internasjonalt og her i Norge. De norske veilederne legger hovedvekt på praktisk bruk, altså i møte med den enkelte pasienten.

Jeg vil i det følgende beskrive seks hovedutfordringer i forhold til KOLS.

For det første: Forebygging er det aller viktigste, særlig fordi det ikke finnes noen helbredende behandling. Forebyggingsaktiviteten bør ha et klart formål: å unngå at den enkelte begynner å røyke. Det er også et mål at så mange som mulig av dem som allikevel har vært så dumme å begynne, slutter å røyke.

For det andre må kunnskapsgrunnlaget som behandlingsopplegget bygger på, etterprøves, fornyes og oppdateres. Vi må sikre oss at dette benyttes av legene, og da særlig av allmennpraktikerne. Utviklingen av kunnskapsgrunnlaget forutsetter forskning, og vi har betydelig forskningsaktivitet på dette området også i Norge. La meg kort gi to eksempler på utfordringen vi står overfor forskningsmessig. For det første vet vi at en gruppe KOLS-pasienter har et særlig aggressivt sykdomsforløp, men vi vet ikke hvem disse enkeltmenneskene er. Vi vet heller ikke hvorfor akkurat disse har et mer alvorlig og dramatisk sykdomsforløp enn andre. Dette er kunnskap som det er viktig å få, fordi det kan gjøre oss i stand til å identifisere hvilke pasienter som må følges særlig opp. For det andre ser det ut til at kvinner har en mer aggressiv variant av KOLS enn menn. Vi vet heller ikke hvorfor det er slik, men det er et viktig kvinnehelseaspekt som vi trenger mer kunnskap og forskning om. Økt kunnskap vil gi bedre grunnlag for forebygging og behandlingsopplegg.

Den tredje hovedutfordringen er knyttet til tidlig og korrekt diagnostikk. Jeg har fått opplyst at tidlig diagnostikk kan være vanskelig. Det forekommer ofte at pasientene selv opplever seg som friske eller med helt beskjedne plager, samtidig som testing viser utvikling av KOLS. Det er derfor viktig at legene benytter lungefunksjonsundersøkelser ved mistanke om KOLS. Slike undersøkelser er forholdsvis enkle å gjennomføre når legene først har utstyret og opplæring i å bruke det. Vi vet ikke i hvor stor grad slike undersøkelser gjøres ved KOLS, men tall fra Rikstrygdeverket indikerer at på langt nær alle pasienter med KOLS får gjort såkalt spirometri en eller to ganger i året. Undersøkelsen gir grunnlag for behandling og oppfølging av pasienten. Denne oppfølgingen må skreddersys for den enkelte pasient for at det skal ha en varig effekt.

Den fjerde hovedutfordringen er tidlig intervensjon. Det er viktig å ta grep tidlig for å unngå eller å bremse utviklingen av sykdom. Selv om jeg nettopp sa at det er behov for å utvikle kunnskapsgrunnlaget omkring KOLS, er vi ikke uten kunnskap. Røykeslutt, gjerne kombinert med fysisk trening, har en positiv effekt.

Det femte hovedelementet er systematisk oppfølging og kontroll av pasientene. Etter at diagnose er stilt, må pasientene følges opp med medisinske kontroller og måling av lungefunksjonen. Overvåking av sykdomsforløpet er viktig for å se om iverksatte tiltak har effekt.

Den siste utfordringen jeg vil peke på, er medikamentell behandling. Det medikamentelle tilbudet til pasienter med KOLS er begrenset. Ingen legemidler kan gjøre pasientene friske, men symptomene kan behandles og lindres. Regjeringen redegjorde for legemidler til behandling av KOLS i budsjettet for 2005. Denne redegjørelsen omfattet hvilke legemidler som er medisinsk godkjent for KOLS, og hvilken refusjonsstatus disse har. De internasjonale veilederne gir, som den norske, tilrådinger omkring medikamentell behandling av KOLS. Statens legemiddelverk har i 2004 vurdert den norske veilederen og konkludert med at det er usikkert om den er tuftet på et tilstrekkelig sikkert kunnskapsgrunnlag. Som kjent vedtok Stortinget følgende, som interpellanten var inne på, ved behandlingen av statsbudsjettet for 2005:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de legemidler som nyttes til behandling av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og som i dag refunderes etter § 9 i blå reseptforskriften, ikke overføres til individuell refusjon etter § 10a.»

Stortingets vedtak har reist flere spørsmål både i forhold til gjeldende regelverk og praktiseringen av dette og i forhold til de budsjettmessige konsekvenser. Derfor vil Regjeringen, som jeg tidligere har sagt, melde tilbake om dette nå i vår i revidert nasjonalbudsjett.

Representanten Nesvik spurte i sin interpellasjon om jeg vil ta initiativ til en nasjonal strategi mot KOLS. Jeg deler Nesviks oppfatning. KOLS er et vesentlig folkehelseproblem, og det trengs en bedre koordinert og mer målrettet innsats mot KOLS. Det kan derfor være hensiktsmessig at dette skjer i form av en samlet nasjonal strategi. En slik nasjonal strategi vil jeg igangsette. Hovedelementene i denne vil så langt jeg kan se, trolig være målrettede tiltak mot røyking, særlig overfor yngre kvinner, bedre kunnskap hos allmennlegene, dels for å sikre mer adekvat og tidlig diagnostikk, dels som grunnlag for kunnskapsbasert behandling. Det vil også være hensiktsmessig med en særskilt innsats slik at forskningsbasert viten fører til konkrete tiltak mot KOLS. Dette omfatter forskningsområder som effekt av og innhold i strategi mot røyking, kvinnehelseforskning – vi må belyse hvorfor kvinnene får en mer aggressiv form for KOLS, og hva vi kan gjøre med det – og hvordan man som allmennlege kan stille en kvalitetssikret diagnose tidlig i sykdomsforløpet knyttet til bruken av spirometri.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:06:16]: Jeg vil først få takke statsråden for et veldig godt svar, og ikke minst et imøtekommende svar, så her kan vi ha forhåpninger om at vi nå skal komme i gang med en strategi for å få mer samordnede tiltak nettopp knyttet opp mot denne problemstillingen. Jeg stiller meg fullstendig bak alle de seks punktene som statsråden var inne på, også det som går på det forebyggingsmessige med hensyn til røyking. Det er mange som muligens blir litt overrasket over at nettopp jeg med mitt forhold til røykeloven griper fatt i denne problemstillingen, men det er en veldig viktig sak, særlig knyttet til den utviklingen som vi ser blant unge jenter. Her støtter jeg fullt opp om statsråden. Vi er nødt til å gjøre noe, nettopp for å få en bedre utvikling på sikt. Så det ser jeg virkelig fram til.

Informasjonsbiten er veldig viktig å få fram her nå, ikke minst en ensrettet informasjon og anbefalinger. For det er viktig å få den informasjonen ut til folk flest. Faktisk er den enkelte av landets innbyggere avhengig av å få informasjon knyttet til dette, slik at man bl.a. vet hva man skal etterspørre når man er hos legen for å få tatt de testene som skal til. Det er viktig å få dette på plass. I tillegg er det også viktig at man får kurset fastleger både om medikamentbruk og om viktigheten av at de pusteprøvene som man må foreta, blir gjort på en skikkelig måte.

Selv om statsråden viser til at det gjøres en del forskning på dette området, er det viktig at vi intensiverer forskningen nå, nettopp fordi samfunnskostnadene er enorme i denne forbindelsen, og fordi det for den enkelte som blir rammet, får slike utrolige konsekvenser.

Jeg ser fram til den videre debatten og hva som kommer fra de andre partiene. Men, som sagt, jeg vil gi honnør til statsråden for at han nå vil se på dette og sørge for at det kommer en nasjonal strategi. Så håper jeg at det igjen vil medføre at vi kan få snudd den negative utviklingen som vi ser, i hvert fall på sikt.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [13:08:54]: Ja, vi får komme tilbake til dette i tur og orden. Vi setter i gang et arbeid for å gi en slik nasjonal strategi et relevant og solid innhold som skal kunne være anvendelig for dem som dette primært gjelder, nemlig de som har KOLS. Men ikke minst med tanke på møtet mellom KOLS-pasienter og legene er det viktig at vi bistår allmennpraktikerne med det som er nødvendig for å kunne være obs på symptomene, som det så vidt jeg har skjønt, er viktig å ta tak i tidlig for å kunne stoppe sykdomsutviklingen – ikke minst slik at pasienten selv skal få én ny grunn for å slutte å røyke.

Representanten Nesvik var selv inne på røykeloven og sitt forhold til denne. Uten at jeg i detalj kan huske hva representanten Nesvik har sagt om den saken, kan jeg nesten tenke meg det. Men jeg tror at i den grad man om 10, 15 og 20 år kunne treffe alle de friske og oppegående menneskene som ikke fikk KOLS kanskje nettopp fordi vi fikk røykeloven, ville disse ha uttrykt stor begeistring.

Det andre jeg registrerte da jeg leste grunnlagsmaterialet her, var de andre faktorene som i tillegg til direkte røyking medvirker til at man får KOLS. Den største faktoren i forhold til inneklima var passiv røyking. Det betyr at dette gjelder både aktiv røyking og passiv røyking, så kanskje det viktigste bidraget i denne sammenheng er det som er gjort knyttet til røykeloven.

Når det gjelder de andre tingene, må vi komme tilbake til det. Men det er klart at det er ganske mye kunnskapsgrunnlag som mangler, i og med at man ikke vet bl.a. hvorfor vi har denne store forskjellen mellom menn og kvinner. Det er jo et perspektiv som er viktig i mange dimensjoner. Som sagt skal jeg komme tilbake på en relevant måte også i forhold til Stortinget og opplyse om denne nasjonale strategien. Men som svar på selve interpellasjonen vil jeg nå sette i gang arbeidet med å utarbeide en slik strategi.

Presidenten: Statsråden har fått en ganske ung tilhørerskare på galleriet, så det er kanskje nyttig å begynne der.

Asmund Kristoffersen (A) [13:11:51]: Ja, det er svært stor enighet i salen, så slik sett kunne vi gjerne stanset debatten her. Men jeg tror det er viktig at dette spørsmålet debatteres såpass bredt som det gjøres her, for alle parter er nødt til å ha stor oppmerksomhet på det. Det er veldig viktig at Stortinget også har det. Statsråden har jo svart meget godt og lagt fram sine planer for det arbeidet som han akter å fortsette med, og det er vi meget godt tilfreds med.

Vi har tidligere tatt opp dette problemet i forskjellige sammenhenger. Vi er også enige om, og det gikk også fram av svaret, at vi ennå i lang, lang tid framover vil ha en økende forekomst av KOLS. Det innebærer at vi vil få enda flere dødsfall enn det vi har i dag, og mange vil få dårligere helse og stadig dårligere livskvalitet. Det vil påkalle oppmerksomheten til helsemyndighetene i lang tid framover, uavhengig av de kortsiktige tiltak som må settes i verk. Vi vet jo at KOLS influerer på antall sykedager, på antall legebesøk og på antall sykehusinnleggelser. Det er dyrt for samfunnet, og det er dyrt for den enkelte. Det viktigste er jo det som ministeren var inne på og begrunnet så godt, nemlig behovet for forebygging.

Så er det svært viktig at en kommer til behandling for å redusere risikoen for rask sykdomsutvikling. Jeg vil sette et lite spørsmålstegn ved om vårt helsevesen egentlig er forberedt på å gi disse pasientene det nødvendige tilbud. Jeg mener det kan være grunn til å spørre om vi har nok kapasitet med hensyn til spesialister, altså lungeleger, om vi enkelt sagt har nok lungeavdelinger ved våre sykehus, og ikke minst om vi har et rehabiliteringstilbud der pasienten får lov til å bruke tid på rehabilitering, og om vi som politiske myndigheter er villige til å finansiere det.

Så vil jeg bare understreke det som er mitt hovedpoeng– det er allerede nevnt, så jeg skal ikke utdype det nærmere: Det er veldig viktig at primærlegens kunnskapsnivå blir opprustet slik at pasienten kan få en tidlig diagnostisering og dermed mulighet for en tidlig behandling. Det vet vi fra forskningen vil være en betydelig hjelp for mange pasienter.

Bent Høie (H) [13:15:14]:Det er et prisverdig initiativ som representanten Nesvik her har tatt for å få en diskusjon om de utfordringene som vi står overfor når det gjelder KOLS.

Vi ser nå i stadig stigende grad resultatet av at vi for ganske kort tid siden hadde et samfunn der en ikke var bevisst nok på de negative konsekvensene av røyking. Det er ganske sjelden en innenfor helseområdet ser en så klar sammenheng mellom et livsstilsproblem og en sykdom. I så måte burde kanskje det folkelige navnet på KOLS ha vært røykelunger, slik at en raskt fikk sagt at det her er en klar sammenheng mellom egen atferd og sykdomssituasjon. Men det betyr ikke at ikke samfunnet skal stille opp og sette i gang et arbeid når det gjelder både forebygging og behandling av denne sykdommen.

Selv om representanten Nesvik i sine innlegg kom inn på forebygging, er jeg ganske overrasket over at det i utgangspunktet ikke var et tema i interpellasjonen, siden dette er et område der det må være en klar sammenheng mellom det å drive forebygging og de konkrete resultatene. Men det har vel kanskje, som Nesvik selv var inne på, med Fremskrittspartiets historie knyttet til bl.a. røykeloven å gjøre.

Jeg er glad for at helseministeren stiller seg positiv til forslaget om å ha en samlet nasjonal strategi, og jeg er også glad for at den samlede nasjonale strategien, som helseministeren var inne på, skal inneholde forebygging som et sentralt element.

Men hoveddelen av det som representanten Nesvik tar opp i sin interpellasjon, nemlig tidlig diagnose, er også utrolig viktig. Dette er en pasientgruppe som hvis de, punkt én, ikke får en tidlig diagnose, eller, punkt to, får en diagnose, men ikke god nok oppfølging, raskt kan komme i en situasjon der sykdommen i seg selv og konsekvensene av den kan føre til at en går inn i en negativ spiral. KOLS vil, som sagt, føre til både redusert lungekapasitet og ofte at en har store problemer med hoste. Det i seg selv kan føre til at en gjør det stikk motsatte av det en burde ha gjort, en isolerer seg kanskje, driver lite med fysisk aktivitet og holder seg i ro for å dempe de negative sidene av sykdommen. På den måten forsterker en egentlig sykdommens virkning. Kanskje en del også sitter i ro, røyker videre og ikke griper fatt i det grunnleggende problemet. Derfor er det viktig at en slik nasjonal strategi fokuserer både på forebygging og på tidlig diagnose.

Men det er også viktig at vi klarer å få til en konkret oppfølging av retningslinjene for medisinering, fordi en etterfølgelse av dem både vil forbedre helsen til brukerne og ikke minst redusere kostnadene for samfunnet, slik at midlene i neste omgang kan brukes til forebyggende arbeid.

Olav Gunnar Ballo (SV) [13:18:51]:Flere har sagt det, men jeg gjentar det gjerne: Det var et prisverdig initiativ fra interpellanten og veldig klare, gode svar fra statsråden.

Kronisk obstruktiv lungesykdom er noe som svært mange plages av, og det er en tett sammenheng mellom røyking og utvikling av sykdommen. Derfor ser man at forebyggende tiltak er ekstremt viktig. Det er sjelden å se en så klar sammenheng mellom forebyggende tiltak og effekten for å hindre at sykdommen utvikler seg. Derfor var nok jeg også overrasket over at ikke interpellanten selv trakk inn at enighet om forebyggende tiltak er nødvendig, fordi det betyr jo at man må se på tiltak som har effekt.

Når det gjelder røyking, kan det ikke i dag herske noen som helst tvil om at innføringen av tobakkskadeloven i Norge under daværende sosialminister Tove Strand Gerhardsen på slutten av 1980-tallet har hatt klare positive effekter når det gjelder røykemønsteret i den norske befolkning. Mange, mange tusen har dermed som en konsekvens av det ikke utviklet denne sykdommen. Så har man altså forsterket tiltakene ved å skjerme mot røyking på utesteder, noe som i seg selv vil være et gunstig tiltak for å hindre en utvikling av sykdommen. I tillegg ser vi hvordan prismekanismer virker inn. Vi ser at man i land som har veldig rimelige priser på tobakk, har mye mer uttalte problemer i befolkningen enn det vi har i Norge. Vi ser også at forskjellen mellom kjønnene er blitt utvisket når det gjelder røyking; kvinner har begynt å røyke mer og menn mindre. Derfor er det naturligvis viktig med alle disse tiltakene som i sum kan medvirke til at færre utvikler sykdommen.

Et moment som man heller ikke skal glemme, er at det på mange arbeidssteder er en kombinasjon av røyking og det å ha spesielle yrker, f.eks. der man har en sveiseflamme, der man har røykutvikling, og der man gjennom inhalasjon av stoffer på arbeidsstedet har utviklet sykdommen. Derfor er ikke dette et fenomen som bare kan isoleres til fritidsaktiviteter. Det er viktig å se på arbeidsstedet, se på arbeidsmiljøloven og se på den typen tiltak som gjør at folk har rett til og krav på å kunne oppholde seg i røykfrie miljøer også når de utfører arbeid.

Som statsråden var inne på, er det naturligvis særdeles viktig at personer som ikke selv røyker, har krav på og rett til å være i røykfrie miljøer, uansett hvor man ferdes i samfunnet, uansett om det er på fritiden eller om man søker til et yrke der andre i det yrket røyker. Det arbeidsstedet man har, skal være røykfritt, slik at man ikke på det grunnlaget utvikler sykdommen.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [13:22:05]:Eg vil òg starte med å gi honnør til representanten Nesvik for at han i denne interpellasjonen har teke opp den betydelege utfordringa som KOLS er, både for pasienten som blir ramma, og også for samfunnet som heilskap.

Det blir hevda frå Verdens Helseorganisasjon at det på verdsbasis er ca. 600 millionar menneske som lid av denne sjukdommen, og at det er nærmare 3 millionar som døyr av han kvart år. KOLS er ein av dei raskast veksande sjukdommane i verda. Interpellanten sa at det er om lag 300 000 menneske over 18 år i Noreg som har denne sjukdommen, og dessverre veit vi at dette talet vil auke dei første åra.

Denne utfordringa krev ei sterk fokusering og gjerne ein heilskapleg og meir intensiv strategi utover dagens rettleiingar og faglege retningslinjer, noko som også statsråden understreka på ein god måte.

KOLS-pasientane er i all hovudsak personar som har røykt lenge. Det viktigaste vi kan gjere for å demme opp mot den auken vi har sett av KOLS, er derfor å setje eit sterkt søkjelys på førebygging, slik at færre byrjar å røykje, og at ein får dei som alt har byrja å røykje, til å slutte. Heldigvis er vi inne i ein god trend på dette området. Det er særs viktig at ein fokuserer på førebygging, då det ikkje finst lækjande behandling.

Kristeleg Folkeparti er derfor veldig nøgd med at denne regjeringa har teke eit langt og viktig steg gjennom den nye røykjelova. Røykjelova har ført til at færre blir utsette for passiv røyking, og at færre personar i dag røykjer. Sjølv om effekten av røykjelova først kjem om 15–20 år, trur eg dette er noko av det viktigaste vi har gjort i denne salen. Ein kan kanskje undre seg over at det partiet som i dag prisverdig nok ber om at det skal lagast ein nasjonal strategi mot KOLS, er det same partiet som gjekk mot røykjelova.

Førebygging er som sagt det viktigaste vi kan gjere i denne saka. Kristeleg Folkeparti er derfor glad for at statsråden var så offensiv i sitt svar til interpellanten.

Kristeleg Folkeparti er oppteke av at ein så tidleg som mogleg finn rett diagnose for å prøve å bremse eller unngå vidare utvikling av sjukdommen. Alle langtidsrøykjarar bør ha ein samtale med fastlegen om typiske indikatorar på sjukdommen. Etter at diagnosen har vorte stadfesta, er det også avgjerande at pasienten blir følgd opp på ein god og tilfredsstillande måte.

Kristeleg Folkeparti trur også at det trengst ein nasjonal strategi mot KOLS, slik at ein kan få ein meir intensivert og målretta innsats. Eg er glad for at statsråden svarte interpellanten offensivt og godt på dette. Eg stiller meg bak, eg er på same linje.

Ola D. Gløtvold (Sp) [13:24:55]: Jeg vil også først få gi honnør til interpellanten Harald T. Nesvik for et prisverdig initiativ, slik at vi fikk lov til å diskutere denne saken. Jeg har også lyst til å gi honnør til helseministeren for de klare svar og den gode redegjørelsen han hadde. Jeg har av og til fått høre fra helseministeren at jeg er vel kritisk, og det forbeholder jeg meg retten til å være også i framtiden. Men rett skal være rett: Dette synes jeg var en bra redegjørelse, og det var en god konklusjon fra helseministeren.

Det er viktig at en kan forebygge og stanse den utviklingen som har blitt påpekt av mange. Det er klart at røykeloven, kutt i røyking og det å unnlate å begynne å røyke er det aller viktigste. Det berører den private sfære i stor grad, men den offentlige sektor har et ansvar for å bevisstgjøre folk. Kanskje er det slik, som representanten Høie sa, at KOLS egentlig burde hete røykelunger, selv om jeg tror at også det ytre miljø, luftforurensing generelt kombinert med røyk, er en farlig kombinasjon for utviklingen av KOLS.

Så til dette med forskning. Jeg er helt enig i det som er blitt sagt om å kunne forske på dette på en helt annen måte enn det gjøres i dag, bl.a. når det gjelder aggressiv sykdomsutvikling i forhold til KOLS og utviklingen blant kvinner.

Samtidig er det viktig at det på primærhelseplanet både er forståelse og kompetanse for å handle tidlig. Allmennpraktikerne har vært trukket inn her, og jeg tror det er viktig at vi der får økt forståelse for denne sykdommen, slik at en kan få en tidlig og korrekt diagnose, slik også helseministeren var inne på. Det er da viktig at en får en oversikt over hvorvidt en stiller en konkret diagnose, og at slike undersøkelser blir tatt i bruk generelt.

Tidlig intervensjon og oppfølging av pasienten er også viktig. Som representanten Kristoffersen var inne på, er spørsmålet: Med den utviklingen av denne sykdommen som vi nå ser, har vi da for framtiden kapasitet nok og god nok kompetanse til behandling og ikke minst til rehabilitering? Det er en av de utfordringene som vi må ta tak i og klarlegge snarest mulig og eventuelt følge opp.

Med det klare svaret som statsråden her gav når det gjaldt det å si ja til en nasjonal strategi og få til en bedre og koordinert innsats mot KOLS, håper jeg at det også inkluderer en skikkelig klargjøring av den medisinske behandlingen og en oppfølging av det forslaget som ble fremmet i Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet når det gjelder bruken av § 9, og ikke bruk av § 10 a i forbindelse med medisinering av KOLS-pasienter.

Gunn Olsen (A) [13:28:08]: Representanten Nesvik har fått mye ros nå, og jeg vil gjerne slutte meg til rekken av dem som gir ham ros for å ha rettet søkelyset mot KOLS.

Som det har framkommet i debatten, er dette et stort problem for kvinner – det er det, og det kommer det helt sikkert til å bli også i framtida. Representanten Nesvik peker på årsaken, som er åpenbar, nemlig røyking. Men jeg synes det er prisverdig at interpellanten gjør det uten fordømmelse og peker på at det faktisk også er mange andre livsstilssykdommer som utfordrer norsk helsevesen.

Jeg forstår godt at Regjeringen er stolt av røykeloven, men jeg synes statsråden går langt når han i det første av de seks punktene han presenterer, sier at det viktigste er å få folk til å slutte å røyke når de har vært så dumme at de har begynt å røyke. Det reagerer jeg på.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:29:45]: Først vil jeg takke for tilbakemeldingene på at interpellanten har fremmet problemstillingen. Så skal jeg også innrømme følgende: Jeg var ikke så veldig overrasket over tilbakemeldingene, der nesten alle stiller spørsmål ved at det er jeg som tar opp interpellasjonen, med mitt forhold til røykeloven, som jeg var sterkt imot. Det bør ikke overraske noen i det hele tatt, for Fremskrittspartiet har faktisk alltid vært for forebygging og for å få folk til å slutte å røyke, og ikke minst la være å begynne å røyke. Det er virkemidlene vi bruker, vi har stilt spørsmål ved. Det får vi anledning til å diskutere.

Jeg har lyst til å replisere til representanten Høie, som viste til at det var ingen ting i mitt innlegg som dreide seg om akkurat hovedårsaken. Da skal jeg få lese det en gang til for representanten Høie, så han får det med seg. Jeg sa nemlig følgende:

«Årsaken til at man blir rammet av KOLS, er i all hovedsak knyttet til langvarig røyking, og det er derfor viktig at man slutter å røyke så raskt som overhodet mulig».

Så, knyttet til oppfølging og røyking, sa jeg også – til Høies informasjon:

«Jeg vil derfor ikke her og nå legge vekt på hvordan man skal kunne få fjernet risikoen knyttet til røykingen, da dette gjøres i en rekke andre sammenhenger».

Det var den biten jeg viste til – dette diskuterer vi på veldig mange felt.

Så er saken at det også er andre ting som påvirker KOLS og personer som utvikler KOLS, det er ikke bare røyking. Derfor sier jeg «i all hovedsak». I den forbindelse vil jeg referere til et skriv som jeg har fått, nettopp fra dem som jobber med dette til daglig. Der står det:

«I mange u-land er kols svært utbredt på grunn av giftige gasser fra koking over åpen ild. I England var det tidligere vanlig blant kullgruvearbeidere. I Vesten i dag skyldes kols i hovedsak sigarettrøyking, men sannsynlig bidrar også andre miljøgifter til økningen.»

Så vi må ikke se oss helt blinde på akkurat den biten. Men ja, røyking er en hovedårsak. Og nei, jeg er ikke fordømmende. Det er helt bevisst at jeg ikke er nettopp det, for vi har uansett et ansvar. Vi har også en rekke andre livsstilssykdommer som denne salen overhodet ikke vil diskutere – hvorvidt man er dum fordi man spiser fet mat, f.eks. Men at man skal tenke over sine handlinger og måten man gjør ting på, er viktig.

En ting er jeg veldig glad for: Interpellasjonen har i hvert fall medført at vi får en nasjonal strategi. Jeg er veldig glad for det, og ser fram til – på vegne av pasientene som rammes av dette og deres familier – at vi får til ytterligere noe på dette området, slik at hverdagen for disse blir bedre.

Presidenten: Da er det statsråd Ansgar Gabrielsen.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [13:33:00]: Det er hyggelig at jeg får ordet, jeg hadde for så vidt ikke bedt om det. Jeg syntes representanten Nesviks avslutning for så vidt kunne stå.

Men bare en liten replikk, hvis en kan kalle det det, til representanten Olsen, så det ikke blir noen misforståelse med hensyn til at det er dumt å begynne å røyke. Det må ikke forstås som at man er dum i betydningen ikke klok eller ikke ha IQ-en. Men det er jo ikke veldig klokt å begynne å røyke. De fleste av dem som røyker, har gjort det lenge, og de av oss som har gjort det noen år, har ingen problemer med å si at man skulle ønske at man ikke hadde gjort det. Men det er ikke noen fordømmelse i det, ei heller av dem av oss som har spist for mange wienerbrød eller andre ting.

Det viktigste ved interpellasjonen synes jeg er den brede forankringen dette har. Vi kommer til å utarbeide en nasjonal strategi for dette som skal være bygd på så sikker viten som mulig, for å bistå pasienten og ikke minst sette allmennlegen, fastlegen, i stand til å yte god service på sikkert grunnlag til disse pasientene. Jeg vil også takke representanten Nesvik for denne interpellasjonen, og den muligheten det gir for å bistå nettopp denne pasientgruppen.

Presidenten: Da er interpellasjonsdebatten under sak nr. 3 avsluttet.