Tore Nordtun (A) [12:49:17]: (ordfører for saken): Bakgrunnen for denne saken er det skattevedtaket Stortinget gjorde for inntektsåret 2005. Det gjelder § 3-5 fjerde ledd, om at det skal svares 25 pst. skatt på aksjeutbytte og renter på grunnfondsbevis som blir utdelt til skattytere som hører hjemme eller er bosatt i utlandet – altså kildeskatten. Dersom skattesatsen etter skatteavtale med fremmede land – og slike avtaler har vi en rekke av – skal være lavere, er det den som skal gjelde.

EFTA-domstolen kom den 23. november 2004 med en rådgivende uttalelse om forholdet mellom EØS-avtalen og de norske reglene om kildeskatt på utbytte fra norske selskap til aksjonærer hjemmehørende i utlandet. Det finner man grunn til å rette oppmerksomheten mot, og Finansdepartementet har kommet med denne saken til oss. Vi legger vekt på hva EFTA-domstolen legger til grunn her.

I innstillingen viser flertallet til at innføringen av fritaksmetoden fra og med inntektsåret 2004 fjerner usikkerheten som systemet med RISK og godtgjørelse representerer i forhold til EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av kapital, ved at modellen medfører en likebehandling av utbytte til selskapsaksjonærer hjemmehørende i Norge og i et annet EØS-land. Aksjonærmodellen innebærer fra og med 2006 at dagens RISK- og godtgjørelsessystem også kan avvikles for personlige aksjonærer. Det er også viktig å ta med i denne saken.

Flertallet legger også vekt på å unngå løsninger som skaper usikkerhet i forhold til EØS-avtalen. I Innst. O. nr. 10 for 2004-2005 fra finanskomiteen om skatte- og avgiftsopplegget for 2005, lovendringer, uttalte nemlig komiteens flertall at det er en ubetinget fordel ved aksjonærmodellen at utbytte fra norske og utenlandske aksjer blir likebehandlet, fordi en innså at dagens regler strider mot EØS-avtalen.

EFTA-domstolens uttalelse av 23. november 2004 konkluderer på bakgrunn av nyere rettsutvikling med at de norske reglene om kildeskatt på utbytte er i strid med EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av kapital. Det er dette vi nå tar til etterretning, og finanskomiteen er enstemmig i sin tilråding til Stortinget om at § 3-5 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:

«Skatt etter dette ledd svares ikke av lovlig utdelt aksjeutbytte og renter av grunnfondsbevis som utdeles til personlig rettighetshaver som er bosatt i en EØS-stat.»

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:53:15]:Eg vil først slutte meg til det som saksordføraren sa i denne saka. Vi ser positivt på at ein her rettar opp skattevedtaket for inntektsåret 2005 når det gjeld kjeldeskatt på utbytte, slik at dette kjem i tråd med den utsegna som EFTA-domstolen kom med den 23. november 2004.

Bakgrunnen for denne utsegna frå EFTA-domstolen er dei såkalla parkeringssakene, som ligg fleire år tilbake i tid. Finansministeren har likevel konkludert med at denne utsegna i EFTA-domstolen treng ein ikkje gi tilbakeverkande kraft. Vi har vurdert det slik at vi ikkje ønskjer å argumentere mot finansministeren her. Det kan godt hende at finansministeren har rett i det. Men eg trur at tida framover – og spesielt den saka som no ligg i Frostating lagmannsrett – vil gi veldig gode og klare signal på om det finansministeren konkluderer med, er riktig eller ikkje.

Frostating lagmannsrett kan velje å oversjå utsegna frå EFTA-domstolen, og dei kan også velje å følgje ho. Det som Framstegspartiet kjem til å gjere i denne saka, er rett og slett å følgje med på kva som skjer vidare, og vi reknar med at finansministeren vil følgje med på utviklinga i rettsapparatet i denne saken. Vi tek også for gitt at finansministeren kjem med dei rette utspela dersom det viser seg at utviklinga går i ei retning som finansministeren ikkje har føresett.

Rune Skjælaaen (Sp) [12:55:24]: Det kan anføres argumenter både for og mot de endringer i kildeskatten på utbytte som flertallet går inn for.

Det Senterpartiet reagerer på, er hvordan flertallet begrunner sitt standpunkt. Flertallet i komiteen skriver i sine merknader at dagens regler trolig er i strid med EØS-avtalen. Flertallet må gjerne være for endringer i kildeskatten på utbytte. Fra Senterpartiets side er det imidlertid klart at dette må begrunnes ut fra hensiktsmessighet og ikke i forhold til EØS-avtalen. Senterpartiet mener det er en uheldig utvikling at Norge på stadig nye områder godtar en utglidning av EØS-avtalens virkeområde, og at vi lar oss styre av EU på områder som vi tidligere har stått fast på ligger utenfor avtalens virkeområde.

Da EØS-avtalen ble inngått, ble det forutsatt at avtalen ikke skulle omfatte skatte- og avgiftspolitikken. Norske myndigheter har da også tidligere argumentert overfor EFTA-domstolen med at kildeskatten på utbytte er i tråd med EØS-avtalen. Jeg vil for øvrig vise til at Regjeringen i proposisjonen skriver at uttalelsen fra EFTA-domstolen er rådgivende. Senterpartiet mener at norske myndigheter må holde fast på at Norge ikke er folkerettslig forpliktet til å gjøre endringer i de norske skattereglene, og at eventuelle endringer således ikke blir begrunnet i hensynet til EØS-avtalen.

Selv om dette kanskje ikke er den største saken, kan det komme andre saker senere der norsk skattepolitikk blir utfordret av EØS-avtalen. Fra før har vi sett hvordan avgiftspolitikken, som det også var sagt skulle være unntatt avtalen, blir påvirket av EØS-avtalen. Det holder å nevne hva som skjedde med den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Senterpartiet mener derfor at Norge bør stå fast på sin prinsipielle holdning og ikke bøye av for EØS-avtalens vokteres nitolkning av avtalen.

Svein Flåtten (H) [12:57:45]: Når jeg hører representanten Skjælaaens innlegg og leser Senterpartiets merknader, blir det litt uklart for meg om han og Senterpartiet egentlig er uenig i den endring som nå gjøres, eller om det bare er begrunnelsen for endringen, altså hensynet til EØS-avtalen, som er et problem.

Det EFTA-domstolen har sagt, er at praktiseringen av kildeskatten i Norge strider mot artikkel 40 om fri kapitalflyt. Det er således ikke noe direkte inngrep i norsk skattepolitikk. Det store flertallet i komiteen har ønsket løsninger som ikke skaper usikkerhet i forhold til EØS-avtalen. Det samme sa for øvrig komiteens flertall når det gjaldt innføring av aksjonærmodellen, nemlig at man fikk likebehandling av norske og utenlandske aksjonærer, hvilket saksordføreren også forbilledlig har påpekt i sitt innlegg.

Det er viktig at norske bedrifter ikke møter diskriminerende regelverk i andre EØS-land, og våre endringer, som denne med kildeskatten, er selvsagt en del av en gjensidig prosess, der andre land må endre sine regler slik at norsk næringsliv ikke diskrimineres, mot at utlendinger ikke diskrimineres her i landet. Dette er bra for norsk næringsliv. Nedbygging av handelshindre fører til økt vekst og dermed økt grunnlag for mer velferd.

I den anledning er det fristende å vise til behandlingen av perspektivmeldingen, hvor et stort flertall i finanskomiteen i innstillingen uttalte at de siste tiårenes sterke og langvarige internasjonale økonomiske vekst i stor grad skyldes økende handel og nedbygging av handelshindringer.

Det er fristende å ta som eksempel oljen, som vi selger fritt på verdensmarkedet, og for så vidt også andre råvareressurser som er av stor betydning for vårt lille land. Uten tilgangen til markedene hadde våre olje- og gassressurser og andre ressurser hatt svært liten verdi. Da ville det også vært litt vanskeligere å drive en så vidt aktiv og ekspansiv løftepolitikk som den som strømmer mot oss fra landsmøte etter landsmøte denne våren.

EØS-reglene gjelder uansett for oss, men som EU-medlem ville vi hatt større mulighet til å påvirke dem. Denne saken minner oss derfor om det uheldige i å være utenfor det europeiske fellesskap.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.