Stortinget - Møte tirsdag den 10. mai 2005 kl. 10

Dato: 10.05.2005

Dokumenter: (Innst. S. nr. 165 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:34 (2004-2005))

Sak nr. 5

Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund og Ola D. Gløtvold om at det utarbeides en handlingsplan for å redusere sukkerforbruket blant barn og unge

Talere

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Høyre og 5 minutter til hvert av de øvrige partier.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:47:43]:(ordfører for saken): Det økende sukkerforbruket blant barn og unge er et viktig tema. Høyt sukkerinntak kan bidra til helseskader som diabetes og tannsykdommer. Sukker er også en viktig årsak til overvekt. Overvekt er et økende og alvorlig problem og fører til sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, enkelte former for kreft, muskel- og skjellettlidelser samt psykiske problemer. Studier viser at man de siste årene har registrert en kraftig økning av type 2-diabetes. Samtidig har det også skjedd en økning i inntak av sukker.

Dette berører et veldig viktig tema, nemlig temaet om å vri ressurser over fra reparerende til forebyggende virksomhet. Et viktig grep i så måte er en hard og målrettet innsats for redusert sukkerforbruk. En samlet komite er derfor enig i intensjonene i forslaget fra Morten Lund og Ola D. Gløtvold. Spørsmålet er hvordan vi skal arbeide. Trenger vi en egen handlingsplan, eller kan dette skje på en annen måte? I så måte viser komiteen til at Helse- og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med å utarbeide en nasjonal plan for forebygging, forskning på og behandling av diabetes. Planen blir ferdig i løpet av 2005. Komiteen formoder at tiltak for å senke sukkerforbruket blir et sentralt tema i handlingsplanen. Komiteen antar at dette temaet også er viktig i arbeidet med oppfølgingen av St.meld. nr. 16 for 2002-2003, som heter «Resept for et sunnere Norge». Komiteen mener det er svært viktig med en rekke tiltak for å redusere sukkerforbruket, og forutsetter at dette blir viet stor oppmerksomhet i de nevnte planene som Regjeringen allerede arbeider med.

På denne bakgrunn anbefaler komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, SV og Kristelig Folkeparti, at dokumentet vedlegges protokollen, mens komiteens mindretall, komiteens medlem fra Senterpartiet, mener det økte sukkerforbruket og de negative konsekvensene dette har for helse og samfunn, tilsier at det utarbeides en helhetlig handlingsplan, og fremmer forslag i tråd med det.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:50:53]: Barns og unges sukkerinntak bekymrer de fleste, og problemstillingen som forslagsstillerne tar opp, er derfor svært aktuell i dagens samfunn. Økt fedme blant barn og unge bidrar sterkt til at vi nå er inne i en diabetes 2-bølge. Den sterke økningen med ca. 5 000 nye tilfeller hvert år i Norge skyldes for en stor del økt forekomst av overvekt, og dette har vært tema for debatt i aviser og andre medier det siste året. Den viktige debatten har satt fokus på kosthold og ernæring. Det er lenge siden vi har hatt en lignende debatt her i landet.

Dårlig kosthold med stort sukkerforbruk, spesielt blant barn og unge, og de utfordringene vi står overfor med tanke på den sterke økningen vi opplever innen diabetes 2, bidrog til at Regjeringen satte fokus på problemet allerede ved behandlingen av St.meld. nr. 16 for 2002-2003 Resept for et sunnere Norge. Den gangen, da vi kom med utspill om faren med for store sukkerinntak, ble helseministeren og Regjeringen kritisert for å føre pekefingermoral. I etterkant har Helse- og omsorgsdepartementet startet arbeidet med å utarbeide en nasjonal plan for forebygging, forskning på og behandling av diabetes, i tråd med det som forslagsstillerne ber om. Planen skal være ferdig i løpet av 2005, og den vil helt klart ta for seg problemstillingen med overvekt og høyt forbruk av sukker.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er viktig med god varemerking, og jeg er fornøyd med at Regjeringen kan vise til at Norge allerede nå deltar i et arbeid i EU med hensyn til revisjon av merkeregelverket. Merking av næringsinnholdet i matvarer er svært viktig. I dagens samfunn ser vi at det er stadig flere som sliter med et fedmeproblem. Ikke minst viktig er angivelse av sukkerinnhold, og at dette må prioriteres som en del av det generelle arbeidet med merking av mat.

Sukkerdebatten er et eksempel på at det er viktig med informasjon og kunnskap til befolkningen som bidrar til en holdningsendring i samfunnet generelt, og hos barn og ungdom spesielt. En må derfor forebygge gjennom heimkunnskapsfaget i grunnskolen, der en må bidra bevisst til å skape god forståelse for riktig kosthold og sunne kostvaner. Retningslinjene fra Sosial- og helsedirektoratet for skolemåltidet er viktige i denne sammenheng. Både foreldre, skoleledelse og elever må sjøl oppfordres til å følge opp disse, fordi høyt inntak av sukker, som utelukkende inneholder energi, fortrenger annen mat. Et næringsmiddel kun med energi bidrar til at andre næringsmidler, med nødvendige vitaminer og mineraler, må vike plass. Dette framgår av undersøkelser blant tenåringer som har høyt inntak av sukker, og som dermed får i seg vesentlig mindre av frukt og grønnsaker enn anbefalt.

Ved mange skoler har foreldre og elever sjøl tatt ansvar og fått byttet ut brusautomater med tilgang til friskt og kaldt vann. Jeg håper at stadig flere skoler, foreldre og elever vil ta initiativ til det samme, i tillegg til å fokusere mer på aktivitet. For lite fysisk aktivitet sammen med for høyt energiinntak er den viktigste årsaken til overvekt og diabetes type 2.

I Frankrike, i Brasil og i flere stater i USA har skolemyndighetene vedtatt forbud mot salg av brus på skolene, inkludert skolekantinene. I Norge har Aust-Agder fylkeskommune vedtatt å forby brussalg ved de videregående skolene. I bladet Diabetes, nr. 2, for februar, kan vi lese om «Hedmark-gerilja ut mot sukkeret». Hedmark fylkeskommune går nå til krig mot det stadig økende sukkerforbruket hos barn og unge. Målet er å halvere sukkerforbruket, og det drøftes nå ulike strategier for sukkerkrigen i Hedmark. Fylkestannlegen er ikke bare bekymret for barns og unges tannhelse, som har vist en negativ utvikling siden 1998. Han viser også til at gevinsten ved å spise mindre sukker vil være en positiv effekt på andre folkehelseområder – i form av bedre konsentrasjon, redusert fare for type 2-diabetes og mindre overvekt.

Flere skoler og barnehager i Glåmdalen-regionen har tatt tak i problemet og har innført nærmest sukkerfrie barnehagebursdager, mens flere skoler har satset bevisst på vann som drikke.

Når vi vet at inntaket av sukker blant barn og unge er så stort i Norge, og at det meste inntas gjennom leskedrikker og saft, er Hedmark-geriljaens innsats et flott eksempel til etterfølgelse for andre, både i hjem, i skole og i barnehager.

Om det var lov til å applaudere i stortingssalen, skulle jeg gjerne ha oppmuntret til det. Men jeg håper at mange skoler, barnehager og kommuner følger Hedmark-geriljaens eksempel.

Presidenten: Av hensyn til forretningsordenens bestemmelser er presidenten takknemlig for at representanten klarte å motstå fristelsen.

I sin alminnelighet er det heller ikke grunn til å oppfordre enkeltfylker til å gå til krig, men i dette tilfellet er det kanskje forståelig.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:56:36]:Jeg skal prøve å være litt mindre krigersk i forhold til å snakke om geriljaen og det som foregående taler var inne på. Men det er helt åpenbart en kjensgjerning at det har skjedd en foruroligende økning av gjennomsnittsvekten, ikke bare hos den voksne delen av befolkningen, men også hos barn og unge. Dette er bekymringsfullt, all den tid en rekke sykdommer kan knyttes til mangel på fysisk aktivitet og dertil påfølgende overvekt.

Det er grunn til å være bekymret over denne utviklingen, og særlig hvis vi ser den i sammenheng med økningen av diabetes 2 spesielt. Forslagsstillerne fokuserer i sitt forslag på nødvendigheten av at det må utarbeides en egen «handlingsplan for å redusere sukkerforbruket blant barn og unge». Bakgrunnen for forslaget er ifølge forslagsstillerne selv at sukkerinntaket hos barn og unge har økt mye i de senere år.

Jeg tror at samtlige i denne sal har tatt innover seg og satt fokus på denne problemstillingen i utformingen av sin politikk hva angår barn og unges oppvekstmiljø. Det er imidlertid å slå inn allerede åpne dører når man fremmer dette forslaget nå. Det er en rekke saker om denne problemstillingen som allerede er fremmet, og det er saker som ligger til behandling, slik det helt riktig framkommer i brev fra helse- og omsorgsministeren til sosialkomiteen, datert 10. februar i år.

Stortinget har allerede vedtatt at det i løpet av 2005 skal utarbeides en nasjonal plan for forebygging, forskning på og behandling av diabetes, etter forslag fra Fremskrittspartiet. Dette er nettopp en sak der det er naturlig å ta opp de problemstillinger som framkommer i det framlagte Dokument nr. 8-forslaget, men bare i en større og mer omfattende sammenheng.

Det er viktig at vi holder fokus på hva som faktisk også er foreldrenes ansvar hva angår kosthold og aktivitet, og at en ikke i for stor grad bare forsøker å overføre en for stor del av dette ansvaret til det offentlige. Det er imidlertid viktig at forholdene legges til rette hva angår både kosthold og fysisk aktivitet innenfor de arenaer som er det offentliges ansvar, som f.eks. den stadig lengre skoledagen, som også må komme i framtiden.

Fremskrittspartiet vil i dag stemme mot Senterpartiets forslag om at det skal utarbeides en handlingsplan, all den tid det allerede er igangsatt et arbeid som knyttes opp mot barns kosthold og helse.

Sigbjørn Molvik (SV) [10:59:39]:Jeg vil først vise til saksordførerens innlegg og slutte meg til det. Jeg vil også understreke at når SV ikke støtter Dokument nr. 8-forslaget fra Senterpartiet, er det fordi vi er kjent med at det er i gang et større arbeid om en nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes. Vi forutsetter, i likhet med resten av komiteen, at tiltak for å redusere sukkerforbruket vil bli en sentral del av denne planen. Det er altså ikke fordi vi er uenige i at det høye og økende sukkerforbruket er et alvorlig helseproblem. Det er det i aller høyeste grad.

Jeg vil spesielt si litt om skolens rolle i denne sammenhengen. Det er godt dokumentert at grunnlaget for gode og sunne kostholdsvaner legges i barne- og ungdomsårene, og at et usunt og feilaktig kosthold i tidlig alder kan føre til store og alvorlige helsekonsekvenser, ikke bare når det gjelder den fysiske helsen, men også i forhold til psykisk balanse, utholdenhet og konsentrasjonsevne. Skolen er en svært viktig del av barns og unges liv, både fordi de tilbringer store deler av dagen på skolen – og den tida kommer til å bli utvidet – og fordi skolen kan være med og spille en avgjørende rolle i barns og unges utvikling også når det gjelder kunnskaper om og holdninger til mat, drikke og kosthold. I tillegg er det et faktum at et sunt og variert kosthold kan virke avgjørende inn på barns og unges læring og mestring av skolehverdagen. Derfor blir det helt feil når det eneste tilbudet om mat og drikke som fins på mange norske skoler, er en brusautomat. Det er ikke engang god tilgang på reint, kaldt og friskt drikkevann på alle norske skoler.

Undervisning og opplæring om mat, matlaging og kosthold er blitt en salderingspost på mange skoler og i mange kommuner med trang økonomi. Det har ført til at elevene i mange heimkunnskapstimer sitter og tegner god og riktig mat i stedet for å lage den, servere den og spise den i et sosialt fellesskap. Dette er etter SVs mening ikke verdig en god og moderne skole. Det er heller ikke svaret på de helse- og læringsutfordringene som mange norske skoleelever har, og som har sin årsak i feilaktig kosthold og et altfor stort inntak av sukker. Derfor vil SV arbeide for at alle norske skolebarn skal få et godt, velsmakende og sunt skolemåltid, som de sjøl gjerne kan delta aktivt i når det gjelder tilberedning og servering. Mange andre land har hatt skolemåltid som en naturlig del av skolehverdagen i mange år. Hvorfor ikke i Norge? Jeg, og SV, tror at et slikt tiltak vil bety mye for barns og unges kosthold og matvaner. Det vil bl.a. kunne bidra til et redusert sukkerforbruk og være svært viktig for å bedre trivselen og fremme læring og prestasjoner i skolen. Jeg håper derfor at helse- og omsorgsministeren kan bekrefte at skolens rolle både i forhold til undervisningsopplegg, ressurser og skolemåltid for alle, er en viktig del av departementets arbeid for å redusere sukkerforbruket og fremme sunne kostholdsvaner.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:03:02]:Det er ikke lenger enn to år siden vi stod på denne talerstol og debatterte folkehelsepolitikken. St.meld. nr. 16 for 2002-2003, Resept for et sunnere Norge, trakk opp nye strategier for folkehelsearbeidet for de neste ti årene. Som saksordfører i forbindelse med den meldingen vil jeg se parallellene bakover.

Nå, som da, vet vi at de største ernæringspolitiske utfordringene i tiden framover er å redusere inntaket av fett, og da særlig mettet fett, og øke forbruket av grønnsaker og frukt i alle grupper av befolkningen. Det er også viktig å stimulere til økt forbruk av grove kornprodukter og fisk, og til redusert inntak av sukker og salt. Slike kostforandringer vil redusere risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer, overvekt, diabetes type 2, benskjørhet og tannråte. For mye sukker i kostholdet er derfor bare en del av utfordringene i folkehelsepolitikken og kan ikke ses isolert.

Grunnlaget for et sunt og godt kosthold legges i barne- og ungdomsårene. Dette vet også forslagsstillerne, og de har barn og unge som målgruppe for forslaget om å legge fram en handlingsplan for et redusert sukkerforbruk. Derfor har også Regjeringen satset på målgruppen barn og unge når de har laget en tiltakspakke på ernæringsområdet. Blant annet sikrer Regjeringen at temaene mat og ernæring inngår i førskoleutdanningen og i lærerutdanningen. Landets 9.-klassinger får en gratis kokebok. Dette er en fin måte å lære unge gode matvaner på.

Når ingrediensene til oppskriftene skal kjøpes inn, er det viktig at merkingen på varene er enkel å forstå, slik at de skjønner hvor mye sukker og søtningsstoffer produktene inneholder. Kristelig Folkeparti er glad for at Norge deltar aktivt i det arbeidet som EU har med hensyn til revisjon av merkeregelverket.

Kristelig Folkeparti gleder seg også over at stadig flere skoler kutter ut sine brusautomater, og at dette i stor grad skjer frivillig. Det er også svært positivt at mange kommuner forbedrer sin vannkvalitet slik at drikkevannet blir attraktivt.

Økonomiske midler til finansiering av abonnementsordningen for frukt og grønt i grunnskolen sikres, slik det ble gjort ved budsjettbehandlingen for 2005. I år ble det bevilget 22,2 mill. kr til frukt og grønt i skolen. Ordningen er nå etablert i alle fylker, og det satses på å øke elevdeltakelsen.

Oppfølgingen av St.meld. nr. 16 vil vi se virkningene av i tiden framover. I løpet av 2005 vil Regjeringen legge fram en nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes. Der mener Kristelig Folkeparti at det bl.a. må fokuseres på tiltak for å redusere sukkerforbruket.

Med bakgrunn i det grundige arbeidet som er gjort, og som er meldt på det totale folkehelseområdet, finner jeg det naturlig at Dokument nr. 8:34, fra representantene Lund og Gløtvold, om å utarbeide en handlingsplan for redusert sukkerforbruk blant barn og unge, vedlegges protokollen.

Ola D. Gløtvold (Sp) [11:06:54]:Sukkerforbruket har økt enormt de siste årene. Ved årtusenskiftet hadde brusforbruket blant barn og unge i Norge økt med 73 pst. i løpet av en tiårsperiode. Vi vet at totalinntaket av energi fra sukker for 13-åringer ligger på ca. 18 pst., mens Verdens Helseorganisasjon anbefaler et øvre tak på 10 pst. Vi vet også at det er en større del av verdens befolkning som er overvektig enn som er undervektig. Dette skyldes i stor grad feilernæring og sukkerinntak. Vi ser også at disse store inntakene av sukker fører til sykdom – diabetes har vært nevnt her flere ganger, og tannsykdommer, men også hjerte- og karsykdommer, enkelte former for kreft, muskel- og skjelettlidelser og psykiske problemer – samtidig som det fører til dårlig konsentrasjon og dårlig utholdenhet hvis det er en for stor andel sukkermengde i kostholdsinntaket.

Når vi har fremmet dette forslaget, er det for å fokusere ekstra på holdninger og innstilling til mat og matvaner framover. Vi ser nå at det er et økende inntak av sukker, og det sies her at det også er foreldrenes ansvar. Ja, det er det. Men vi begynner nå å få en foreldregenerasjon som selv har dårlige kunnskaper og dårlige holdninger i forhold til et sunt kosthold, og da må vi ta tak i det på en skikkelig måte.

Vi er ikke innstilt på at vi skal slå inn åpne dører, slik som representanten Nesvik fra Fremskrittspartiet sa. Dette med en skikkelig plan for diabetes har vi snakket om og støttet før. Vi stemte også for en slik plan i fjor høst, da den ble vedtatt her. Men det er en plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes, og vi mener at det kanskje trengs et større og bredere spekter av tiltak for å få ned sukkerforbruket og få til et sunt kosthold, slik som bl.a. Barneombudet og Forbrukerrådet har foreslått. I den sammenheng er ikke minst kosthold og opplæring i skolen veldig viktig. Vi ser at heimkunnskapsfaget stadig vekk blir nedvurdert, og det er en farlig utvikling i forhold til at folk skal ha gode vaner og gode holdninger til et riktig og sunt kosthold. Det er også derfor vi har valgt å utgjøre et mindretall i denne saken, og vi mener at det bør være slik at vi får en handlingsplan for å redusere sukkerforbruket, spesielt blant barn og unge.

Representanten Woie Duesund nevnte et sunnere Norge og den folkehelsepolitikken som vi debatterte her for ca. to år siden. Det var en nyttig gjennomgang. Men oppfølgingen har først og fremst Stortinget stått for. Det er Stortingets fortjeneste at vi har fått en handlingsplan for forebygging, behandling og forskning når det gjelder diabetes. Det kom ikke fra Regjeringen, det kom etter press i budsjettbehandlingen sist høst, fra Fremskrittspartiet. Senterpartiet var også klare til å foreslå en slik sak, hvis den ikke hadde kommet i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Nå er det dette med sukkerforbruket som står på planen. Vi har sett få – om noen – handlingsplaner direkte som en følge av St.meld. nr. 16 for 2002-2003, Resept for et sunnere Norge. Det har også vært forslag her om mer frukt og grønt i skolen som har blitt nedstemt av et flertall i Stortinget. Vi må begynne å handle, hvis vi skal gjøre om fine ord og formuleringer til noe som har virkning for befolkningen. Selv om vi ut fra den debatten som har vært, nå ser at bevisstheten blir større, er vi redd for at et økt sukkerforbruk vil føre til store sykdomsbelastninger i befolkningen, som igjen betyr store økonomiske uttellinger for samfunnet. Da må det være viktig at vi tar grep nå og prøver å forebygge istedenfor å behandle og reparere, som også saksordføreren i denne saken, Bjarne Håkon Hanssen, sa.

Jeg hadde gjerne sett at vi hadde fått med oss flere på et reelt forslag, men jeg er glad for støtten til intensjonen i forslaget, og for at det støttes av en samlet sosialkomite. Jeg håper bare at det på sikt blir slik at vi får flere reelle tiltak mot sukkerforbruket og får et sunnere kosthold og en sunnere tilværelse for den unge del av befolkningen vår.

Jeg tar opp det forslaget som er fremmet av Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:12:08]: Jeg registrerer at det er et bredt engasjement og tverrpolitiske synspunkter knyttet til det faktum at det er blitt et høyt sukkerforbruk blant barn og unge, og at det er bekymringsfullt i mange henseende. Det samme gjelder den økende forekomst av overvekt blant disse gruppene. Vi vet også at forbruket av frukt og grønt er lavere enn det som er anbefalt av ernæringseksperter.

Jeg vil først nevne at det pågår et arbeid med en lang rekke tiltak for å bedre kostholdet i befolkningen, spesielt innrettet mot barn og unge. Det er tiltak som bl.a. er en oppfølging av stortingsmeldingen «Resept for et sunnere Norge». Ett av tiltakene er en abonnementsordning for frukt og grønt i skolen. Den er nå faktisk etablert i samtlige fylker, og det satses årlig i budsjettene på å øke elevdeltakelsen i denne.

Et annet prosjekt er fysisk aktivitet og måltider i skolen, som er et samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Her fokuseres det på å utvikle gode rammer for aktivitet i skolehverdagen og for et godt skolemåltid. Resultatene fra dette prosjektet vil gi grunnlag for fremtidige løsninger.

Behovet for å begrense sukkerforbruket og forebygge overvekt er en global utfordring. Dette var noe av bakgrunnen for at temaet ble tatt opp av WHO, og for at den globale strategien for kosthold, fysisk aktivitet og helse ble vedtatt i mai 2004. Norske helsemyndigheter er nå i gang med å se på hva som bør gjennomføres i forbindelse med denne oppfølgingen.

Jeg vil også vise til handlingsplanen for fysisk aktivitet, som ble presentert i desember 2004. Under Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2005 ble Regjeringen bedt om å utarbeide en nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes i løpet av 2005, som flere av talerne har vært inne på. Vi er nå i gang med dette arbeidet. Kosthold og ernæring vil bli et viktig tema i denne planen. Herunder kan det bli aktuelt med tiltak for å begrense sukkerforbruket.

Merking av matvarer er et virkemiddel jeg ønsker å benytte bedre, slik at informasjon om matvarene gis på en best mulig måte til forbrukerne. I EU arbeides det med en revisjon av merkeregelverket, og norske myndigheter bidrar aktivt i dette arbeidet. Forslag om merking av sukkerinnhold vil være aktuelt sammen med en bedre merking av andre næringsstoffer.

Temaet «kosthold blant barns og unges sukkerforbruks- og overvektsproblematikk» er med andre ord en prioritert del av folkehelsearbeidet i tiden fremover i Regjeringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ola D. Gløtvold (Sp) [11:15:23]:Det er ikke meningen å opptre som noen geriljasoldat her, selv om undertegnede har vært beskyldt for å tilhøre også en annen Hedmarks-gerilja.

Men jeg har lyst til å kommentere det som helse- og omsorgsministeren var inne på nå til slutt, dette med merkeregelverket. Vi vet nå at det også brukes GMO for å omdanne maissukker til fruktose, og at dette søtningsmiddelet bl.a. brukes i drikkevarer.

Vil helseministeren i arbeidet med merkeregelverket påse at ikke bare sukkermengde, men også sukkertype kommer fram, og hvordan denne sukkertypen er framstilt – vil han påse at slike ting nå blir tatt inn i regelverket for merking av søtningsmidler og matvarer? Dette er, etter undertegnedes mening, veldig viktig for å få en reell bakgrunn for hva slags matvarer og hva slags søtningsmidler vi har foran oss. En del av diskusjonen om søtningsmidler er nemlig ikke helt reell når det gjelder hva slags søtningsmidler som brukes.

Presidenten: Statsråden har da anledning til å skyte tilbake.

Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:16:43]: Når det gjelder merking av matvarer, har det hatt stor oppmerksomhet, ikke bare hos oss, men faktisk i veldig mange land. Man skal ikke se på mange matvarer i en hvilken som helst forretning, før man ser at merkingen egentlig er mangelfull – den er mangelfull i forhold til å gjøre kvalifiserte valg, i den grad man er opptatt av å unngå spesielle tilsetningsstoffer.

Det er bakgrunnen for at EU nå har en gjennomgang av sitt regelverk for hva man skal kunne tillate og ikke tillate. I det arbeidet deltar vi veldig aktivt. Sukker og søtningsstoffer er noe av det som ses på. Problemstillingen som representanten Gløtvold peker på knyttet til maissukker og fruktose, er en viktig bit av det. Det er forskjellige sukkertyper som nyttes, og som omskrives, og vi har sett ved merking av norske matvarer at man på en måte unngår problematikken ved å bruke de rette navnene, de vitenskapelige navnene, som for de fleste av oss forbrukere er komplett uforståelige. Derfor er det nødvendig å gjøre dette slik at folk kan gjøre kvalifiserte valg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Olav Gunnar Ballo (SV) [11:18:24]: Molvik gav en grei beskrivelse av SVs standpunkt i forhold til det foreliggende forslag, så jeg skal ikke utdype akkurat det standpunktet mer.

Men jeg fikk en annen assosiasjon her, fordi det har vært mye snakk om krigen – Ole Paus har jo gitt uttrykk for at alt var mye bedre under krigen. Når man ser det i forhold til det konkrete vi diskuterer her, nemlig diabetes type 2, har Paus helt rett. Det fantes stort sett ikke diabetes type 2 i Norge under krigen. Det tankevekkende er hvordan Norge, i takt med en økt velstandsutvikling der man skulle hatt muligheter til å gjennomføre aktive tiltak for å forebygge sykdom i befolkningen, har fått en økende forekomst av diabetes type 2, som man tidligere har kalt aldersdiabetes, men som nå debuterer stadig tidligere, helt ned i yngre årsklasser, fordi kostholdet er usunt allerede fra spedbarnsalderen.

Det som også er tankevekkende, er hvordan man nettopp like etter krigen – ut fra erkjennelsen av behovet for et sunt kosthold i et samfunn som var i en oppbygningsfase med lite kapital tilgjengelig – utviklet kostholdsvaner i skolen, f.eks. her i Oslo, med Oslofrokosten, som sikret at man på mange måter og i lang tid etterpå hadde et sunt kosthold blant skolebarn. Det er igjen tankevekkende at vi i dag, med bedre økonomi enn vi noensinne har hatt, ikke har en felles erkjennelse av at vi må gjøre noe med dette, i form av å skape sunnere kostholdsvaner i skolen, etablere mønstre med skolemåltider, og på den måten søke å få nye generasjoner av elever, av barn og unge som har andre holdninger når det gjelder kosthold.

Jeg registrerer at Senterpartiet prisverdig nok tidligere har tatt opp det med frukt og grønt i skolen, og så langt jeg har registrert, har nå landsmøtet i Arbeiderpartiet vedtatt det samme. SV har også støttet at man skal satse i mye sterkere grad på sunt kosthold i skolen. Dersom det da blir et regjeringsskifte, betyr det at de tre partiene på mange måter har forpliktet seg til å få en endring av denne tilstanden, og at det bør være et satsingsområde i forhold til at man innfører en type skolemåltid som gjerne kan starte med frukt og grønt, men som bør være mer ambisiøst enn som så. På den måten kan man over tid bygge ned sukkerinntaket og sikre at enhver elev som møter på skolen i grunnskolen, utvikler sunne kostholdsvaner og inntar et måltid. Mange gjør ikke det i dag, eller velger alternativt å kjøpe brus og skoleboller. På den måten utvikler de både dårlig kosthold og usunne vaner i forhold til tannskader.

Presidenten: Presidenten vil anta at den krigen det ble referert til, var den annen verdenskrig, men vil anbefale at man ikke går lenger bakover i krigshistorien.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, se side 2235)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Ola D. Gløtvold satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere sukkerforbruket blant barn og unge.»

Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.

Komiteen hadde innstillet:

Dokument nr. 8:34 (2004-2005) – forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund og Ola D. Gløtvold om at det utarbeides en handlingsplan for å redusere sukkerforbruket blant barn og unge – vedlegges protokollen.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet bifaltes innstillingen med 93 mot 7 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 12.50.15.)