Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for hver partigruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [10:18:29]: (ordfører for saken): Dette lovforslaget fra representantene Bekkemellem Orheim, Storberget og Gjul dreier seg egentlig om forsikringsselskapenes praksis i forhold til å behandle sine kunder. Man ber om en gjennomgang av hvordan den behandlingen foregår, og så fremmer man et forslag om å vurdere konsekvensene ved innføring av kontraheringsplikt.

Komiteen har sluttet seg til forslagene fra de nevnte representanter, men med noen endringer, særlig når det gjelder det siste forslaget, hvor man mener at forslaget ikke går langt nok. Dette slutter også regjeringspartiene seg til, i samråd med statsråden. Vi mener det er riktig å få en slik gjennomgang, også for å være sikker på at det er en saklig begrunnelse for hvorfor man avslår å forsikre enkelte personer.

Det å innføre en kontraheringsplikt vil vanligvis dreie seg om en saklig begrunnelse for å si ja eller nei. Statsråden har i brev til komiteen, datert 29. april, gitt uttrykk for at dette spørsmålet allerede er til vurdering i departementet, og at han regner med og håper på å få sendt ut et høringsbrev om dette i løpet av mai måned. Jeg kan allerede bekrefte at statsråden har sendt ut et slikt høringsbrev, og at denne saken derfor er til behandling på den måten som Stortinget i dag ber om.

Statsråd Odd Einar Dørum [10:21:05]:I likhet med forslagsstillerne har også Regjeringen merket seg flere saker som er omtalt i media i de senere årene, hvor personer av ulike grunner har blitt nektet forsikring. Regjeringen har bl.a. på den bakgrunn sett behov for å se nærmere på disse problemstillingene. Ved utarbeidelsen av forsikringsavtaleloven vurderte Forsikringsavtalelovutvalget i NOU 1983:56 det slik at nektelse av forsikring den gang ikke var noe problem i Norge. Det er etter mitt syn god grunn til å se nærmere på om denne vurderingen fortsatt holder stikk.

For ca. en uke siden, tirsdag 31. mai, sendte derfor Justisdepartementet ut et høringsbrev med forslag om nye regler i forsikringsavtaleloven. I høringsbrevet er det foreslått å innføre et krav om saklig grunn for at et forsikringsselskap skal kunne avslå å yte forsikring. Videre foreslås en plikt for selskapene til å begrunne et eventuelt avslag samt nærmere regler om begrunnelsens innhold.

Dette høringsbrevet og de innspill som vil komme i høringsrunden, bl.a. fra næringen selv og fra representanter for kundene, vil gi Regjeringen et godt grunnlag for å foreta en vurdering av konsekvensene av å innføre en kontraheringsplikt. I vurderingen av en eventuell lovregulering må man ta hensyn både til det trygghetsgodet en forsikring representerer for den enkelte, og selskapenes behov for å kunne foreta risikovurderinger. Det som er et faktum, er at med dette initiativet vil den debatten vi har sett i media, også bli brakt opp i det offentlige landskap der den hører hjemme, både i departement, regjering og storting, og det var jo det som var hensikten til forslagsstillerne og i komiteens innstilling.

Når det gjelder det foreslåtte vedtakets del I, om en gjennomgåelse av forsikringsselskapenes praksis med utarbeidelse av risikoopplysninger, viser jeg til at selskapenes praksis på dette området er regulert i flere lovbestemmelser, bl.a. forsikringsavtaleloven § 13-1, forsikringsvirksomhetsloven § 7-6 og ikke minst bioteknologiloven § 5-8 om bruk av genetiske opplysninger. Selskapene opptrer altså ikke her i et lovtomt rom. De er bl.a. etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-6 pliktige til å foreta risikovurderinger.

En gjennomgang av selskapenes praksis på området vil kunne skje i regi av Kredittilsynet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Trine Skei Grande (V) [10:23:38]:Trygghet for hus, heim og familiens økonomi står oftest sentralt for oss alle. Med omsorgsansvar øker sjølsagt behovet for en slik trygghet.

Å bli nektet forsikring kan ramme den enkelte og de pårørende svært tungt. Et slikt ansvar må også forsikringsbransjen være seg bevisst. Å bli nektet forsikring vil for mange være det samme som å bli fratatt en viss grunntrygghet.

Nektelser av livsforsikring på grunnlag av helseopplysninger er en realitet i dag. For personer med forsørgerbyrde er dette en spesielt krevende situasjon. Nettopp derfor er det svært viktig at Justisdepartementet har sendt et forslag på høring som vil kunne medføre en styrking av stillinga til kunden.

Hvorvidt usaklige nektelser av forsikring er et problem i Norge, vil kanskje høringsrunden kunne belyse. Den vil kanskje også bringe noe klarhet i om forsikringsselskapenes nektelser av forsikring dreier seg om generell utelukking av visse grupper. Spørsmålet om man etter loven skal kunne bringe avslag på forsikring inn for Forsikringsnemnda, er å styrke kundens stilling overfor selskapet.

En begrunnelse for avslag på forsikring er viktig. I en del tilfeller vil en slik begrunnelse være gitt, men det vil likevel ikke kunne bøte på det økonomiske dilemmaet som det setter den enkelte i. Et betimelig spørsmål er om bransjen med en så stor betydning i livets kritiske øyeblikk skal kunne få lov til å velge vekk et segment på den måten.

Dette er et sakskompleks som sårt trenger debatt og belysning. Jeg vil derfor gi honnør til justisministeren for å ha bidratt til å sette det på dagsordenen, og også til forslagsstillerne, selv om de ikke syntes at dette var en så viktig sak at de trengte å være i salen da den kom opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.