Ågot Valle (SV) [10:07:39]: (komiteens leder og ordfører for saken): En av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere om regjering og forvaltning følger de vedtak som Stortinget har fattet. Sivilombudsmannen er Stortingets forlengede arm og praktiske utøver av deler av denne kontrollen og er derfor forankret i den demokratiske kontrollmakten til Stortinget. Ikke bare det: Sivilombudsmannen er folkets advokat, og han har hele den offentlige forvaltninga som arbeidsområde. Ombudet har derfor en svært viktig rolle. Sivilombudsmannen bidrar til å sikre innbyggernes rettigheter i møte med forvaltninga og bidrar dermed til å gi vår samfunnsform legitimitet. For oss som er opptatt av en sterk offentlig sektor, er dette ekstra viktig. Jeg vil derfor understreke at det er svært viktig at forvaltninga følger opp de vedtakene eller henstillingene som ombudsmannen kommer med eller fatter. Komiteen uttaler at det skal svært mye til for at et forvaltningsorgan ikke følger opp Sivilombudsmannens eventuelle kritikk. Det er viktig i forhold til tilliten til forvaltninga, til demokratiet og til den enkeltes rettssikkerhet. Det forutsettes at forvaltninga både prioriterer henvendelsene fra ombudsmannen og legger ned et betydelig arbeid i disse.

Komiteen er godt fornøyd med den jobben Sivilombudsmannen gjør. Det er en enstemmig komite som står bak innstillinga til årsmeldinga.

Jeg vil kommentere noen av de områdene som komiteen har vært opptatt av når vi har jobbet med denne årsmeldinga.

Årsmeldinga viser at Sivilombudsmannen driver en utstrakt virksomhet overfor forvaltninga. Kontoret prioriterer å gi informasjon og ta kontakt med den delen av forvaltninga der enkeltvedtak betyr mye for den som berøres, f.eks. barnevernet. Sivilombudsmannen vurderer det slik at disse besøkene bidrar til å styrke kunnskapen om hvordan saksbehandlinga foregår, og hvilke utfordringer og problemer ulike forvaltningsorgan står overfor. Det er komiteen enig i. Gjennom årsmeldinga kan altså Stortinget ta del i denne kunnskapen.

Komiteen uttaler at Sivilombudsmannens særlige fokusering på utlendingsforvaltninga og barnevernet er viktig, fordi dette er forvaltningsområder som berører enkeltmennesker som har et særlig behov for at forvaltninga opptrer korrekt og viser god forvaltningsskikk. Komiteen er også glad for at Sivilombudsmannen vil gå aktivt inn for å se på det arbeidet som gjøres overfor enslige mindreårige asylsøkere.

Årsmeldinga viser at Sivilombudsmannen tok opp 18 saker av eget initiativ i 2004. Fordi denne delen av ombudets arbeid gir muligheter til å ta fatt i saker av prinsipiell og generell karakter og interesse og som berører mange mennesker, oppfordrer komiteen Sivilombudsmannen om å øke engasjementet på denne delen av området. Det er for så vidt en oppfordring som Sivilombudsmannen sjøl har sagt at han gjerne tar.

Sivilombudsmannen tar opp forvaltningas praktisering av meroffentlighet i årsmeldinga. Offentlighetsloven pålegger offentlighetsorganet at det skal vurdere om dokumenter eller opplysninger skal kunne gjøres kjent eller delvis kjent sjøl om de etter bestemmelser i loven kan unndras offentlighet. Ikke alle offentlighetsorgan vurderer meroffentlighet. En aktuell sak som komiteen har kommet over, er at Farsunds Avis, som har jobbet med Lista-saken, har klaget til Sivilombudsmannen på grunnlag av avslag på begjæring om innsyn i dokumenter. Sivilombudsmannen gir klageren rett i at Forsvarsdepartementet ikke har vurdert meroffentlighet når departementet har gitt avslag. Sivilombudsmannen sier også i årsmeldinga at spørsmålet om meroffentlighet er spesielt aktuelt ved krav om innsyn i interne dokument. Offentlighetsloven § 5 gir adgang, men ikke plikt til å unnta forvaltningas interne dokumenter fra offentlighet. Denne adgangen er særlig begrunnet med behovet for en fri og fortrolig meningsutveksling innad i forvaltninga under forberedelser av saker. Sivilombudsmannen sier i årsmeldinga – dette blir omtalt på en beskjeden måte – at han ikke sjelden har funnet grunn til å kritisere forvaltningas rettsanvendelse. Komiteen har merket seg at Sivilombudsmannen mener denne praktiseringa av offentlighetsloven skyldes både forvaltningas holdninger, kultur og manglende kunnskaper om regelverket. Derfor må Regjeringa ta tak i dette fordi offentlighetsloven er en av bærebjelkene i vårt demokrati. Den skal sikre innbyggerne innsyn i forvaltninga og er en forutsetning for en åpen og levende debatt rundt de beslutningene som tas.

Sivilombudsmannen har gitt en høringsuttalelse til den nye offentlighetsloven som sannsynligvis vil bli fremmet av Regjeringa. Den skal vi diskutere i sin tid, men komiteen slutter seg allerede nå til Sivilombudsmannens vurdering om at nye organisasjonsformer i forvaltninga ikke må resultere i at statlige og kommunale virksomheter faller utenfor lovens virkeområder i større grad enn hensynene til dokumentinnsyn tilsier. Jeg ser at justisministeren nikker til disse betraktningene, og det lover jo godt. Med andre ord: Omorganisering, AS-ifisering og konkurranseutsetting må ikke føre til lukkethet og manglende innsyn. I innstillinga til årsmeldinga for 2003 tok komiteen opp dette i forhold til omorganisering av den politiske strukturen i kommunene, og det er jo ikke så lenge siden vi behandlet den årsmeldinga.

Sivilombudsmannen har også denne gangen tatt for seg ansattes ytringsfrihet. Det var jo et område som en samlet komite var opptatt av da Stortinget behandlet Grunnloven § 100 om ytringsfrihet. At ansatte har muligheter til å ytre seg i det offentlige rom, er en viktig forutsetning for at beslutningstakere skal få kunnskap om forholdene ved offentlige institusjoner. Ansatte skal ha en rett og en plikt til å si ifra om kritikkverdige forhold. Men slik er det ikke alltid i dag.

«Stadig oftere knebles lærere, sykepleiere, barnevernsansatte og leger. Noen av dem så effektivt at de trues med oppsigelser dersom de snakker ut om kritikkverdige forhold.»

Dette har redaktør Harald Stanghelle skrevet i Aftenposten.

Komiteen sier at det er viktig at Sivilombudsmannen engasjerer seg i dette temaet. I det siste er det kommet to rapporter om dette temaet. Den ene er «Vær stille! Om ytringsfrihet og lojalitetsplikt blant skoleledere i Oslo og Akershus», utarbeidet av Oslo Redaktørforening, og det er rapporten «Prosjekt Munnkurv», utarbeidet av Arbeidsforskningsinstituttet for Norsk Sykepleierforbund. Begge viser hvor viktig det er med oppmerksomhet på dette området. Den siste rapporten viser at ytringsfriheten har trange kår i helsevesenet. «Altfor mange har lært seg at det straffer seg å bruke ytringsfriheten», sier forskningsleder Aslaug Hetle i Arbeidsforskningsinstituttet. Derfor er det viktig at ansvarlige statsråder følger opp i styringsdialogen. Men det aller viktigste er at vi nå får et lovverk som kan gi ansatte reell ytringsfrihet, og at dette blir fulgt opp. Tilfeldighetene ville at det er nettopp en slik sak som skal behandles i Odelstinget senere i dag.

En annen sak jeg vil trekke fram, er at Sivilombudsmannen i sitt samarbeid med Jussbuss har avdekket at tildeling og tap av studieplasser ved Ringerike fengsel skjer muntlig. Det er kommet fram mye bekymring rundt den undervisninga innsatte får i norske fengsler. Desto viktigere er det at tildeling skjer på en skriftlig måte, slik at avslag kan etterprøves og eventuelt ankes.

For øvrig viser jeg til innstillinga og de kommentarene som står i innstillinga.

Kjell Engebretsen (A) [10:16:23]: Saksordføreren hadde en god gjennomgang av den rapporten som foreligger. Jeg skal bare si et par ord om ett område, for komiteen fant jo at Sivilombudsmannen i 2004 tok opp 18 saker av eget tiltak. Det er det man kaller ET-saker, forstår jeg.

Jeg vil bare bekrefte fra denne talerstolen at det er nok noe som Stortinget setter meget stor pris på, og vi ønsker nok, hvis mulig, at den aktiviteten intensiveres og økes fra Sivilombudsmannens side, for det er en av metodene for å få grep om en del prinsipielle problemstillinger ute i samfunnslivet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.