Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter statsrådens innlegg.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:18:40]: (ordfører for saken): Jeg skal ikke bruke lang tid på denne saken, men bare konsentrere meg om det det har vært litt ulikt syn på i komiteen.

Jeg vil ta opp det forslaget Fremskrittspartiet har sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og gi en kort begrunnelse for det.

Utgangspunktet vårt er at vi mener at man i Tromsø burde få en såkornordning på lik linje med de fire andre universitetsbyene. Det ser jeg at man ikke har fått. Man har laget en egen ordning som har en bedre ramme, men man har lagt distriktspolitiske føringer for dette fondet. Vi synes det er uheldig at ikke Tromsø får lov til å konkurrere på lik linje med de andre universitetsbyene. Jeg registrerer at det får man ikke. Men jeg vil bare si at jeg er fornøyd med at Tromsø får på plass en ordning etter hvert. Det er ikke den beste ordningen som har blitt foreslått, men den er bedre enn ingenting.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunvor Eldegard (A) [12:20:19]: Fleirtalet i næringskomiteen gjev i innstillinga si tilslutning til Regjeringa sitt forslag om ny regional fordeling av dei distriktsretta såkornfonda. Målsetjinga med såkornordninga er å auka tilgangen av eigenkapital for nyetablerte bedrifter og vekstbedrifter i ein kapitalintensiv fase. Ei evaluering som vart gjord på oppdrag av Nærings- og handelsdepartementet hausten 2003, viste at kvar statleg krone i lån gjennom ordninga har utløyst 4,80 kr i privat kapital. Konklusjonen i evalueringa var at staten gjennom den stimulansen såkornordninga har representert, har tilført marknaden privat kapital og bidrege til at bedriftene har vorte tilførte god kompetanse.

Såkornfonda representerer investeringskapital som vert etterspurt av små og mellomstore bedrifter over heile landet. Arbeidarpartiet er difor nøgd med at Regjeringa no foreslår at to av dei distriktsretta fonda vert lagde til Nord-Noreg. Det at det eine av desse fonda skal lokaliserast til Tromsø, inneber at Tromsø vert likebehandla med universitetsbyane i Sør-Noreg, slik at prosjekt frå universiteta har nærleik til såkornfonda. Som distriktsretta fond kan det ikkje verta nytta til å investera utanfor det distriktspolitiske området, men til gjengjeld får fondet gunstigare rammevilkår enn dei landsdekkjande fonda. Som kjent er Nærings- og handelsdepartementet i dialog med EFTAs overvakingsorgan, ESA, om vilkåra for alle såkornfonda, og eg har tru på og håp om at utfallet av denne dialogen vil verta at vi kan tilby gunstige såkornordningar til flest mogleg prosjekt i kommunar over heile landet.

Petter Løvik (H) [12:22:34]: Bakgrunnen for at vi får ein debatt om denne saka, er den litt spesielle vrien som den nye regjeringa har gjort når det gjeld plassering av dei distriktsretta såkornfonda.

I utgangspunktet var det tenkt at eit fleirtal av desse skulle liggje i Sør-Noreg. No får vi den situasjonen etter det som er føreslått, og som ser ut til å få fleirtal i dag, at det eine, som ein tidlegare har bestemt, skal liggje i Namsos. Innovasjon Noreg har sjølv bestemt at det andre skal liggje i Bodø. Så er det no etter ei politisk vurdering bestemt at det tredje skal liggje i Tromsø.

Eit av dei spørsmåla dette reiser, og som eg håpar statsråden vil kome litt inn på i innlegget sitt er: Kva då med resten av distrikta i Sør-Noreg? Korleis kan ein klare, når ein berre har eitt fond igjen – eller tenkjer statsråden seg endå fleire – å få dekt heile Sør-Noreg med eitt fond, i tillegg til det som no er i Nord-Trøndelag?

Det er også litt urimeleg at Tromsø ikkje skal ha eit fullverdig fond som kan nyttast landsdekkjande. Det har tidlegare vore antyda av fleire at dette bør skje, og Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre føreslår i dagens innstilling at ein etablerer eit slikt fond. Då vil det også vere mogleg å ha to til, som kan plasserast i Sør-Noreg og dermed gi betre dekning.

No kan sjølvsagt statsråden seie at dei distriktsretta fonda ikkje skal dekkje berre distriktet omkring der som sjølve fonda er administrerte frå. Det er formelt sett korrekt. Men all erfaring både her i landet med liknande fond tidlegare og utanlands viser at ein stor del av investeringane frå desse fonda skjer temmeleg nær det området fonda er administrerte frå. Om det er slik at det no sør for Nord-Trøndelag skal vere berre eitt fond, vil eg gjerne spørje statsråden om han vil setje i gang spesielle tiltak for å få avklara korleis ein kan få dette eine fondet som blir igjen lenger sør, til også i praksis å vere eit fond for andre distriktskommunar i Sør-Noreg.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:25:26]: Det har vore knytt store forventningar til desse distriktsretta fonda over heile landet. Me ser at det her er ein aktivitet og eit håp om at dette skal bidra til næringsutvikling over heile landet. Den usikkerheita som er knytt til ESAs behandling, har ikkje vore god for næringslivet, og den har ikkje vore god for dei som prøver å stabla desse fonda på beina.

Det signalet som no kjem frå Regjeringa og frå stortingsfleirtalet, om at ein ønskjer å omplassera ytterlegare eit fond til Nord-Noreg, gjev ein veldig dårleg signaleffekt, ikkje for Nord-Noreg sjølvsagt, for dei er det positivt, men det er ei minusside her, og for resten av landet slår det veldig dårleg ut. Det er eit signal me ikkje ønskjer å gje. Det er nemleg slik at all erfaring viser at fonda – og då snakkar eg ikkje om Sørfonn! – er mest effektive i ein liten radius ut frå der fonda er lokaliserte administrativt. Så ut frå dette stiller òg Kristeleg Folkeparti seg bak både merknaden og forslaget. Merknaden går på at ein må sjå på verkemidla og få avklara dette med ESA, slik at ein kan få dei distriktsretta fonda til å verka betre i så mange kommunar som mogleg.

I tillegg ønskjer me eit landsdekkjande fond knytt til Universitetet i Tromsø, på lik line med det dei har i dei andre universitetsbyane. Det vil etter vår oppfatning gje ei mykje betre løysing og eit mykje betre signal.

Statsråd Odd Eriksen [12:27:28]: De fleste forslagene i Nærings- og handelsdepartementets proposisjon om endringer i budsjettet for 2005 er av såkalt teknisk karakter. Jeg vil derfor i det etterfølgende kommentere tre saker som er litt mer substansielle.

Den 30. juli i år brøt det ut brann i Svea Nord-gruva på Svalbard. Dette medførte ødeleggelser og driftsavbrudd. De økonomiske tapene for Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S kan bli betydelige. Den likviditetsmessige situasjonen vil være anstrengt til langt inn i 2006, også etter forsikringsdekningen. Brannen ser imidlertid i liten grad ut til å ha påvirket kullreservene. Styret vurderer at det er gode muligheter for videre lønnsom drift.

I statsbudsjettet for 2005 ble det opprinnelig forutsatt et aksjeutbytte fra Store Norske på 107 mill. kr. Regjeringen har på bakgrunn av brannen foreslått å justere utbyttet ned til 7 mill. kr. Det vil bidra til å styrke selskapets egenkapital og likviditet. Vi ønsker gjennom dette å bedre selskapets finansielle situasjon og trygge grunnlaget for videre drift i Svea.

Fortsatt er forholdene slik at bare røykdykkere har adgang til store deler av gruva, men selskapet har startet en prosess med gradvis åpning. Det er ikke aktuelt å foreta utskifting av ødelagt utstyr eller igangsette ny drift i gruva før sikkerheten er ivaretatt og alle nødvendige tillatelser foreligger.

Nammo AS er engasjert i produksjon av ammunisjon og har hovedkontor på Raufoss. Staten ved Nærings- og handelsdepartementet eier 45 pst. av aksjene, mens svenske Saab AB og finske Patria Oy eier 27,5 pst. hver. Selskapet har de siste årene hatt gode resultater. Regjeringen har foreslått å øke statens eierandel i Nammo AS fra 45 pst. til 50 pst. Bakgrunnen er at det er inngått en avtale mellom de to andre eierne om at Patria kjøper Saabs eierandel. Gjeldende aksjonæravtale gir staten rett til å sikre seg 50 pst. eierandel og bli likeverdig eier med Patria.

Det er viktig med et sterkt og aktivt statlig eierskap som kan bistå til å opprettholde den norske forankringen med hovedkontor og sentral virksomhet på Raufoss. Gjennom et 50/50 pst. eierskap for den norske stat og Patria er Nammo sikret eiere som er solide og har et langsiktig perspektiv på videre utvikling av selskapet. Det er partenes intensjon at transaksjonen skal gjennomføres i slutten av 2005. Nærings- og handelsdepartementet må melde sitt krav om å kjøpe aksjene i Nammo fra Saab etter at Stortinget har truffet vedtak i saken, og senest innen 31. desember i år. En del vilkår må imidlertid være oppfylt før aksjekjøpet kan gjennomføres. Det kan ta noe tid før endelig avtale kan inngås og betaling for aksjene kan finne sted. Det er dermed mulig at betalingen for aksjene fra Saab AB ikke vil skje før i 2006.

Så til såkornfond. Som de fleste er kjent med, pågår det en dialog mellom Norge og ESA om når og hvordan disse såkornfondene skal operasjonaliseres. Den dialogen er veldig god, og vi tar sikte på å få disse samtalene avsluttet tidlig på nyåret. Jeg vil også si at den forrige regjeringen har gjort en god jobb i de dialogene som har vært ført tidligere.

Det framgår av Soria Moria-erklæringen at Regjeringen vil opprette et såkornfond i Tromsø. I tillegg finnes det et godt kvalifisert forvaltningsmiljø i Bodø, med tilgang på privat kapital. Den siste grupperingen er utpekt av Innovasjon Norge, som også er nevnt, til å forvalte ett fond. To fond i Nord-Norge vil være den raskeste måten å tilføre markedet kapital på fra den distriktsrettede såkornordningen. Dette vil gi totalt to nye distriktsrettede og fire landsdekkende såkornfond i Sør-Norge og to distriktsrettede fond i Nord-Norge. Med seks fond i sør og to i nord blir det en bedre balanse mellom nord og sør.

Denne løsningen vil være den beste for Tromsø. I den distriktsrettede ordningen er de finansielle vilkårene gunstigere enn for landsdekkende fond. Renten er lavere, den statlige andelen er høyere og det gis administrasjonsstøtte. Såkornfond investerer som regel i fysisk nærhet av det stedet administrasjonen er lokalisert. At fondet i Tromsø kun kan investere i det distriktspolitiske virkeområdet, innebærer dermed ingen reell begrensning.

Jeg vil avslutningsvis oppklare misforståelsen om at de landsdekkende såkornfondene er universitetsfond. Fondene skal forvaltes profesjonelt, være privateide og investere i innovative prosjekter i tidlig fase med stort vekstpotensial, herunder prosjekter fra universiteter og høyskoler. Målet er å sikre en best mulig utnyttelse av statlige midler og sikre at de beste prosjektene blir realisert. Lokaliseringen til universitetsbyene er gjort for å sikre fysisk nærhet til prosjekter fra universitetene.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:33:03]: I Soria Moria-erklæringen står det følgende:

«Vi vil at den landsdekkende såkornordningen knyttet til universitetet også bør omfatte Universitetet i Tromsø.»

Det vil man ikke nå når man legger fram denne proposisjonen her. Jeg vil gjerne stille spørsmål om hvorfor man ikke vil gjøre det, og hvor mange andre punkter i Soria Moria-erklæringen man ikke har tenkt å følge opp.

Nå vet jeg at statsråden bare har ett minutt til å svare på spørsmålet, og det kan kanskje være litt kort tid til å redegjøre for det man ikke har tenkt å oppfylle i Soria Moria-erklæringen, men det går an å be om mer tid hvis man har noe mer man ønsker å si. Jeg savnet egentlig en god begrunnelse for hvorfor man med denne ordningen ikke kan investere utenfor distriktspolitiske virkeområder. Så om ikke statsråden får tid nok, ber jeg om at han tegner seg på nytt.

Statsråd Odd Eriksen [12:34:18]: Til spørsmålet om Soria Moria-erklæringen: Det har aldri vært denne regjeringens intensjon at Soria Moria-erklæringen skal gjennomføres i første budsjettbehandling i Stortinget.

Regjeringen har som prosjekt at vi i løpet av perioden skal gjennomføre de ambisjonene som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen, og det er vi godt i gang med. Jeg er særdeles fornøyd med det arbeidet som er gjort så langt, og jeg er enda mer fornøyd med at vi har en politisk plattform i Stortinget som gjør det mulig å få gjennomført de ambisjonene vi har.

Så til såkornfondets lokalisering til universitetsbyen Tromsø. Det at vi etablerer en distriktsrettet såkornordning i universitetsbyen Tromsø istedenfor et såkalt landsdekkende såkornfond, bidrar til at vi får en bedre såkornfondsordning lokalisert i universitetsbyen Tromsø. Den ordningen som vi nå etablerer, er bedre enn den landsdekkende ordningen som vi som sagt er i dialog med ESA om for å operasjonalisere.

Petter Løvik (H) [12:35:43]: Eg merka meg at statsråden ikkje ein gong prøvde å svare på det enkle spørsmålet som eg stilte i mitt innlegg. Det er heilt korrekt at dei fonda som er landsdekkjande i universitetsbyane, ikkje er universitetsfond, og det er òg rett at dei har litt dårlegare vilkår.

Dersom tre av dei distriktsretta fonda som har litt betre vilkår, er lokaliserte frå Nord-Trøndelag og nordover, blir det berre eitt igjen for å dekkje alle dei distrikta i Sør-Noreg som har eit mykje omfattande næringsliv. Så eg vil gjenta mitt spørsmål til statsråden, som eg vil be pent om svar på:

Kva vil statsråden gjere for at det fondet som skal plasserast sør for Nord-Trøndelag, for å seie det på den måten, skal kome alle dei fylka som ligg under dette fondet, til gode?

Statsråd Odd Eriksen [12:36:53]: Det er riktig det som representanten Løvik peker på når det gjelder lokalisering av de distriktsrettede såkornordningene. Vi fører nå samtaler med ESA om hvorvidt vi kan bruke den type ordninger på ulike steder i landet. Utgangspunktet til den forrige regjeringen, som denne regjeringen har ført samtaler i forhold til, er såkalte D-områder og de kommunene som har gått inn under de distriktsrettede ordningene i Sør-Norge. Etter de prosessene som er ført, der vi nå aner konturene av hva slags ordning som vil bli godtatt, er nok den mest tjenlige organiseringen den vi her foreslår, med fire landsdekkende ordninger i sør og to distriktsrettede ordninger i nord. Men det er helt åpenbart at jeg vil følge utviklingen veldig nøye, slik at vi oppnår den hensikten som ble lagt til grunn ved opprettelsen av de ulike fondsordningene.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:38:10]: Eg vil starta med å følgja opp litt av det siste, for i merknadene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre står det at ein «ber Regjeringen avklare kriteriene for fondene overfor ESA, slik at ordningen kan gjelde flere kommuner enn i dag».

Spørsmål nr. 1 er: Vil statsråden følgja opp intensjonen i denne merknaden om at det altså skal gjelde for fleire kommunar?

Så har eg eit spørsmål til: Bekymrar det statsråden at fleirtalet i innstillinga sender svært dårlege signal til næringslivet elles i Noreg?

Det siste spørsmålet er: Kan statsråden bekrefta at oppfatninga hans også er at fond er mest effektive i kort radius frå der dei administrativt er plasserte?

Statsråd Odd Eriksen [12:39:12]: La meg først si at jeg er særs godt fornøyd både med komiteens behandling og med komiteinnstillingen som sådan.

Når det gjelder hvorvidt jeg skal jobbe for at flere kommuner skal omfattes av distriktsrettede såkornsordninger, bekrefter jeg det. Både den forrige og denne regjeringen har hatt gode dialoger med ESA om dette for å få til best mulige ordninger for næringslivet i hele landet. Jeg har en positiv tro på at vi skal komme til en ordning som ivaretar de interessene i størst mulig grad. Jeg merker iallfall at det jobbes, og at det har vært jobbet godt og grundig over lang tid for å få dette på plass.

Så er det nok et faktum at nærhet til beslutninger ofte er en fordel i forhold til mulige investeringer. Det gjelder på dette området som på mange andre områder. Derfor er det også viktig i den større strategitenkning innenfor næringsliv og offentlig eierskap at vi har lagt vekt på hovedkontorfunksjonen ved lokaliseringen, nettopp av hensyn til at det skal tjene norsk næringsliv i litt større perspektiv.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:40:51]: Når det gjelder det svaret som statsråden kom med til min replikk, har jeg bare behov for å få en liten oppklaring. Statsråden sa at man ikke kunne oppfylle alt som står i Soria Moria-erklæringen på en gang. Det skjønner jeg, og det er jeg for så vidt også litt glad for. Hvis man skal følge opp det som står i Soria Moria-erklæringen når det gjelder såkornfond og universitetsbyen Tromsø, som skal få en lik ordning med de andre universitetsbyene, betyr det at man her vil komme tilbake med en ny ordning, eller vil man endre på den etableringen man nå gjør? Her skapes det jo litt uklarhet om hvor man egentlig skal, og når man skal komme i mål med dette.

Videre sa statsråden i sitt innlegg at man har en dialog med ESA når det gjelder kommunene. Kan statsråden utdype litt mer om hva han legger i begrepet «dialog»? Er det slik at man forhandler med ESA, eller avklarer man med ESA? I og med at ESA er et kontrollorgan, kunne det være greit å få akkurat den avklaringen, hvordan statsråden gjør dette.

Statsråd Odd Eriksen [12:42:31]: Akkurat nå er det ikke aktuelt å etablere noen ny ordning. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg lokaliserer man et distriktsrettet såkornfond i universitetsbyen Tromsø, og det gjør at Tromsø får en ordning med bedre vilkår enn de som har landsdekkende fond. Det er også slik at såkornfondet kan investere i hele landet, men da på vilkår som gjelder for resten av landet. Man kan ikke bruke de vilkårene som gjelder for de distriktsrettede fondene, utenfor det distriktspolitiske virkeområdet – slik at det er sagt.

Når det gjelder å avklare hva som er dialog og hva som er forhandlinger, føres det samtaler for å avklare spørsmål som ESA stiller, med siktemål å etablere best mulig ordninger for næringslivet i Norge.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.