Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte statsråder er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:06:21]: Mitt spørsmål går til finansminister Kristin Halvorsen.
Finansministeren kan glede seg over en sterk vekst i skatteinntektene for 2005. Det gir mer penger til helse, eldreomsorg og skole. I valgkampen fikk vi høre at skattelettelser truet fellesskapet og velferden. Nå sitter vi med fasiten. I 2005 økte skatteinntektene fra Fastlands-Norge med hele 7,2 pst. Det gir mange ekstra milliarder til velferd. Nå ser vi at lavere skatt for bedriftene og for lønnstakerne har bidratt til økte skatteinntekter til det offentlige. Selvsagt spiller også konjunkturer, moderate lønnsoppgjør og satsing på forskning og utvikling inn, men det er likevel en realitet at samtidig som skattene ble satt ned for bedriftene og lønnstakerne, økte skatteinntektene til det offentlige. Og det er en sammenheng. Når man legger til rette for bedriftene og for arbeidsplassene, bidrar man jo til vekst og til verdiskaping. Da bakes kaken større, og det blir mer å fordele. Det er ikke slik at man må velge mellom skattelette og fellesskap, for skattelettelsene gir faktisk mer til fellesskapet, mer til velferd.
Mitt spørsmål er om finansministeren nå vil ta seg tid til å vurdere effektene av den skattepolitikken som den forrige regjeringen førte. Vil finansministeren være villig til å legge bort den nye regjeringens ønske om å øke skattene, når man ser at lavere skatt har gitt mer skatteinntekter og større muligheter til å styrke velferden i samfunnet vårt?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:08:15]: Det er riktig som representanten Sanner sier, at skattene for Fastlands-Norge har økt med 7,2 pst. fra 2004 til 2005. Men det er en altfor rask og enkel konklusjon å si at dette betyr at vi har fått en fasit på at Høyre-politikken er det som er det objektivt riktige, og at vi nå kan sette to streker under det svaret. Denne saken må nemlig ses i sammenheng med en kraftig nedgang i skatteinntektene i 2003 og 2004. Når det da er vekst i økonomien, vil det selvfølgelig også bli en økning i skatteinngangen i 2005. Så vidt jeg husker, var det også en borgerlig, Høyre-dominert regjering i 2003 og 2004 – og et betydelig innslag av skattelette i økonomien da. Så det er en altfor enkel konklusjon som Sanner trekker.
Det er ikke slik at Regjeringen har noen planer om å endre opplegget for skattepolitikken. Som representanten Sanner er godt kjent med, forandret vi skatteopplegget fra regjeringen Bondevik betydelig. Istedenfor å øke skattelettene skjerpet vi skatten med ca. 3 milliarder kr – en meget klar, forbedret fordelingsprofil i forhold til det som regjeringen Bondevik hadde foreslått. Det vi har sagt til velgerne, er at vi skal tilbake på 2004-nivå. Vi jobber nå med et budsjett for 2007, der skatteskjerpelsene kan bli på opp under et par milliarder kroner. Grunnen til at vi ønsker en slik kurs, er at det er ekstremt viktig for næringslivets vekst å ha en effektiv offentlig sektor og et utdanningssystem som vi vet kan bidra også i næringslivet. For noe av det næringslivet kommer til å ha ganske store problemer med framover hvis konjunkturene holder seg på dette nivået, er å få kompetent arbeidskraft.
Jan Tore Sanner (H) [10:10:17]: Dette er jo ikke en politikk som bare Høyre-sentrum-regjeringen i Norge har ført. Det er også en politikk som sosialdemokratiske land i Europa fører – og ønsker å føre. Ja, til og med tidligere forbundskansler Schröder i Tyskland kom på slutten av sin karriere til den konklusjon at det var riktig å senke skattene slik at man fikk fart i økonomien – flere arbeidsplasser og dermed vekst – og slik sett kunne styrke velferden i samfunnet. Det samme ser vi også i Storbritannia, der Tony Blair er opptatt av å stimulere veksten i økonomien, fordi det er en sammenheng mellom verdiskaping og velferd.
Jeg registrerer at finansministeren sier at vekst bidrar til økte skatteinntekter, men spørsmålet er: Hva er det som skaper veksten i samfunnet vårt? Er det slik at finansministeren mener at politikken ikke spiller noen rolle? Det ville i så fall være høyst oppsiktsvekkende av en sosialist. Jeg tror at den politikken som ble ført av den forrige regjering, førte til vekst og dermed mulighet til å styrke velferden.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:11:24]: Jeg er veldig glad for at representanten Sanner nå tror, og ikke vet, hva som har skapt denne økte skatteinngangen for 2005. Da begynner vi å nærme oss det som er sannheten. Det er ikke slik at det går an å sette to streker under svaret, at det er Høyre-politikk som er svaret.
Jo nærmere jeg ser på hvordan landene i Norden klarer seg i internasjonal konkurranse – at vi har økt produktivitet, og næringslivet har en veldig gunstig utvikling – jo mer stolt blir jeg av den nordiske velferdsmodellen, der vi finansierer de viktige velferdsoppgavene i fellesskap, og der alle har tilgang til utdanning og omsorg, uansett hvor mye penger man tjener. Det er også god næringspolitikk. Denne regjeringen har satt seg som mål at vi skal bryte med den oppskriften som sier at det er skattelette som er alfa og omega for næringslivet. Tvert imot: Det er en velfungerende offentlig sektor og godt kvalifisert arbeidskraft næringslivet trenger framover. Vi har grunn til å være stolte av en nordisk velferdsmodell med stor grad av skattefinansiering.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Gjermund Hagesæter.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:12:46]: Noreg er eit lite land som har eit høgt lønsnivå. Vi har også høge transportkostnader på grunn av at vi ligg eit stykke frå dei sentrale marknadene. Då vil det vere naivt å tru at vi over tid kan halde oppe eit skatte- og avgiftsnivå som ligg atskilleg høgare enn hos våre konkurrentar. Vi ser også at store norske bedrifter etablerer fleire arbeidsplassar i utlandet enn i Noreg. Ein skatteauke, slik Regjeringa og finansministeren har annonsert, vil også akselerere denne utviklinga.
Mitt spørsmål: Er finansministeren bekymra for utflagging og for at mange norske bedrifter ekspanderer meir i utlandet enn i Noreg? Dersom finansministeren er bekymra for denne utviklinga: Kva vil finansministeren gjere for å avgrense eller snu denne trenden?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:13:48]: Hvis vi ser på verdensøkonomien og lille Norges plassering i denne, må vi være klar over at uansett hva vi måtte foreta oss i Norge, kommer vi aldri til å kunne konkurrere med Kina om å ha lavest mulig pris på produksjon av varer. Vi kommer heller ikke til å kunne konkurrere med India om å ha lavest mulig pris på produksjon av tjenester. Og vi kommer heller ikke til å kunne konkurrere med skatteparadiser rundt omkring i verden om å betale minst mulig skatt. Vi må altså satse på noe annet. Det som vi virkelig skal være stolte over, er at vi har klart å gjøre det. Til tross for at vi kanskje kunne blitt late fordi vi har store olje- og gassinntekter, har vi klart å få til produktivitetsutvikling, og vi har klart å få til forskning og utvikling som gjør at vi hevder oss veldig godt. Norge er faktisk ett av de landene som i dag tjener mest på konjunkturene i verdensøkonomien. Det er det vi først og fremst må konsentrere oss om.
At mange bedrifter flytter utenlands, er ikke fordi de finner så mye bedre kompetanse der, men det er selvfølgelig fordi en del virksomheter i Norge fremdeles konkurrerer på pris, altså lavest mulig pris på arbeidskraft.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til oppfølgingsspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:15:07]: Det er gledeleg at skatteinntektene er veksande, for det vitnar om optimisme i næringslivet. Det betyr trygge arbeidsplassar, vekst og velferd, og det vil me skal vara.
I skattereforma vart det innført skatt på utbytte. Dette vart litt motvillig akseptert av næringslivet, men den klare føresetnaden var at formuesskatten skulle byggjast ned. Førebels er ikkje det følgt opp. Frå næringslivet si side opplever ein at den – kan vi kalle det – samfunnskontrakten som skattereforma var bygd på, ikkje er oppfylt. For å retta på dette er det eit alternativ å fjerna formuesskatten på såkalla arbeidande kapital i bedriftene. Dette er ikkje berre eit alternativ, men det er faktisk eit godt alternativ. For å sikra at me òg i framtida kan behalda optimismen i næringslivet, med trygge arbeidsplassar, vekst og utvikling, vert mitt spørsmål: Vil finansministeren sjå nærmare på å fjerna formuesskatt på arbeidande kapital?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:16:07]: Dette er et forslag som har vært vurdert i mange sammenhenger. Grunnen til at tidligere og nåværende regjering har motforestillinger mot det, er at det gir veldig store muligheter for å plassere noe kapital som arbeidende og noe som ikke arbeidende – altså store muligheter til omgåelse. Det er ikke et forslag jeg i utgangspunktet stiller meg positiv til.
Men jeg har lyst til å avlive noen myter når det gjelder skattenivået for næringslivet. Det er riktig at Norge har en formuesskatt som mange andre land ikke har, men det er også riktig at hvis vi ser formuesskatt og eiendomsskatt i sammenheng – og mange andre land har skyhøye eiendomsskatter – så viser summen av disse skattene at Norge ligger på et lavt nivå i forhold til beskatning av kapital. Det er heller ikke slik at vår skatt på utbytte er spesielt høy. Og det en representant fra Kristelig Folkeparti sikkert vil være opptatt av, som SV og Regjeringen er opptatt av, er at formue i Norge er veldig skjevt fordelt. De som virkelig har de store formuene og de store kapitalinntektene, de må også bidra til fellesskapet. Derfor er det viktig å ha en formuesskatt som er progressiv, slik at de virkelig rike betaler.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:17:23]: Valgkampen fra finansministerens og hennes kompanjongers side handlet om enten mer skattelette eller mer fellesskap. Det var ikke grenser for hvilken skarp retorikk Jens Stoltenberg brukte da jeg hevdet at regjeringen Bondeviks målrettede skattepolitikk på sikt ville føre til økt skatteinngang selv om vi reduserte skattene. «Skatteoppgjør med «voodoo-Lars»» over en hel side i VG var Stoltenbergs angrep, og han kalte det «voodoo-økonomi». Nå vet vi fasiten. Jeg hadde rett. Stoltenberg tok feil. Da må jeg få gi uttrykk for min uro: Jeg frykter at vi med økt kapitalskatt, økt formuesskatt og øvre skatteskjerpelser kombinert med varsler om millionbøter i ervervslov og bruk av statlig eiermakt mot private aksjonærer, kan få skattenedgang framover. Kan finansministeren forsikre oss om at hennes skatteskjerpingspolitikk vil gi fortsatt økt skatteinngang, som under den forrige regjeringen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:18:26]: Jeg er overrasket over representanten Sponheims fortegning av fakta, eller over at han drar en statistikk så langt, for han er vanligvis ganske redelig når han henviser til disse undersøkelsene. Det går ikke an å si at den økte skatteinngangen fra 2004 til 2005 – som kom på bakgrunn av at skatteinngangen både i 2003 og i 2004 hadde gått ned – er et kjempebevis for at den såkalte dynamiske skattepolitikken fungerer. Hadde vi hatt et tidligere skatteregime, kunne sannheten like gjerne vært at skattene hadde økt betydelig mer.
Så må jeg si at det er bare i Stortinget og når jeg diskuterer med opposisjonen, at jeg ser denne deppingen og svartmalingen av hvor ille det går i norsk næringsliv. Hvis man holder seg til fakta om hvordan det går, eller f.eks. tar seg en liten tur ned på børsen, der jeg var for et par dager siden – og det var «all time high» – vil man se at stemningen er en helt annen. Men hvis man har lyst til å deppe litt her, kan jeg dessverre ikke frata noen den gleden. (Munterhet i salen)
Presidenten: Svein Flåtten – til siste oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:19:44]: Statsråden har selv levert god dokumentasjon for at lavere skatter for næringslivet gir høyere skatteinntekter. Hun sier at skatteinntektene falt i 2002 og i 2003. Ja, det var fordi det ble gitt betydelige skatteøkninger i 2000! Og dette har et etterslep, på samme måte som vi nå får økte skatteinntekter – så den diskusjonen har hun faktisk avklart ganske bra i dag. Det er helt utmerket.
Det som er ganske pussig, er at statsråden mener at det ikke betyr noen ting hva slags betingelser næringslivet har nasjonalt når man skal bygge velferden. Det samme hørte vi fra statsråden i går i en debatt om aktiv næringspolitikk her i Stortinget. Hun inntar en tilbakelent posisjon i forhold til dette, og jeg har en oppfatning av at det er de internasjonale konjunkturer som skal styre. Det blir jo nå forsterket av hennes besøk på børsen. (Presidenten klubber.) Det vil jo være merkelig om det er slik at en statsråd fra SV skal la seg styre av de internasjonale konjunkturer og børsutviklingen på Wall Street.
Presidenten: Presidenten må minne om at det er en taletid på ett minutt på oppfølgingsspørsmål.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:21:01]: Jeg kan forsikre Flåtten om at det siste SV gjør, er å lene seg tilbake og la markedene ordne opp. Vi er nemlig i en ganske utfordrende situasjon, for vi vet heller ikke nøyaktig hvordan utviklingen i økonomien blir i 2006. Vi vet at vi har en mye høyere oljepris enn det som var anslaget, men vi vet også at det kanskje kan begynne å bli mangel på arbeidskraft i en del sektorer. Det er kanskje det viktigste denne regjeringen må gjøre i forhold til norsk næringsliv – å sørge for at vi har et arbeidsmarked som er slik at vi klarer å kople de som nå går arbeidsløse, inn i et næringsliv som trenger mer kompetent arbeidskraft. Det må vi klare på kort sikt og på lang sikt. Hvis ikke er det det som veldig fort kan stoppe næringslivet videre.
Vi kommer som kjent til – og det brukte vi halve gårsdagen på å debattere – å føre en meget aktiv næringspolitikk fordi vi er opptatt av det samspillet mellom offentlig sektor og privat sektor som den nordiske velferdsmodellen har lagt opp til, og som har gjort at vi kan si at Norge og de andre nordiske landene er suksesser i verdensøkonomien.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ulf Leirstein (FrP) [10:22:22]: Jeg vil gjerne rette spørsmålet til finansministeren.
Vi hører stadig vekk at Regjeringen og finansministeren snakker om en ny kurs i Norge, og man kan jo noen ganger saktens stille spørsmål om hvilken kurs det skal bli. I media kunne vi i forrige uke høre om et internt arbeid i SV, finansministerens eget parti, hvor man har jobbet med å finne fram til aktuelle kutt i statsbudsjettet. Det heter sågar «Arbeidsgruppa for frigjøring av offentlige midler». Mange av de forslagene som fremmes der, er forslag som vi har fremmet tidligere – en del punkter har SV vært skarpt kritisk til. Men så fremmes det en del forslag som kanskje rammer noen av de svakeste i samfunnet. Regjeringen har faktisk uttrykt en politikk om at man skal være opptatt av fattigdom og av dem som har lite fra før. Da er det noe underlig å lese om forslag som f.eks. å kutte i sykelønnen og å øke egenandelene i helsevesenet.
Dette er jo et internt arbeid i SV, og det i seg selv er for så vidt ikke noe problem for oss. Men utfordringen blir på mange måter at når dette er et internt arbeid i SV, vil jeg anta at de kanskje har mye lettere for å få innpass for sine ideer på finansministerens kontor enn mange av oss andre. Derfor blir spørsmålet: Hva ser finansministeren for seg med hensyn til oppfølging av disse innspillene? Kan hun nå avklare at dette er innspill man ikke har tenkt å gjøre noe med, eller blir det slik som statssekretæren i Finansdepartementet uttaler, at man går igjennom dette som ideer og innspill, og at vi vil se utslag av det i revidert statsbudsjett?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:23:58]: Jeg skal ikke glede representanten Leirstein med å gå igjennom forslag for forslag fra dette utvalget, som altså har levert en rapport til SVs stortingsgruppe. Men jeg kan forsikre om at når det gjelder budsjettet for 2007, og som finansministeren legger fram, skal jeg stå inne for alle forslag, både på plussiden og på minussiden.
Jeg vil bare nyansere dette litt. Det er ikke slik at et utvalg i SV har foreslått at arbeidstakeres rett til sykelønn skal reduseres. Det har foreslått at arbeidsgivernes forpliktelser skal skjerpes.
Når det gjelder egenandeler, er det en utfordring hvordan hele egenandelssystemet fungerer pr. i dag – særlig for dem som har dårlig økonomi. Vi har noen erfaringer fra den siste ordningen, som vi arvet fra Bondevik-regjeringen, nemlig at man økte egenandelen på deler av fysioterapitjenestene med 50 kr pr. gang. Vi vet at det har betydd at ganske mange som ville hatt bruk for fysioterapitjenester, nå kvier seg for å bruke dem. Dette er ikke en utvikling som SV og Regjeringen ønsker seg. Det står også veldig klart i Soria Moria-erklæringen.
Ulf Leirstein (FrP) [10:25:12]: Jeg takker statsråden for svaret. Det kan bli spennende å se hva man har tenkt å gjøre med egenandelene på fysioterapitjenester.
Det jeg var litt inne på i mitt hovedspørsmål, gikk på dette med fattigdom. Vi har hatt mye debatt om det, og jeg vet at statsråden mange ganger har uttalt seg om og er veldig opptatt av kampen mot fattigdom. I Dagbladet for i går kan vi lese at statsråden får følgende spørsmål:
«Får du avskaffet fattigdommen?»
Og da er svaret:
«Det er nesten umulig. Men når vi setter oss så klare mål betyr det at vi gjør alt vi kan for å få det til.»
Dette er jo en noe annen tone enn den vi har hørt fra statsråden tidligere, bl.a. i siste valgkamp. Er det slik at man føler at man ikke kan stå inne for det man faktisk sa i valgkampen om den jobben man skal gjøre når det gjelder fattigdom?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:00]: Nei. Det var faktisk et tema allerede på SVs landsmøte om vi skulle ta så hardt i og si at vi vil avskaffe fattigdommen. Mitt argument for at man bør ha det som mål, er at hvis man setter seg så ambisiøse mål, kan man ikke lene seg tilbake noen dager og tenke at nå får det bare være som det er.
Dette er et mål som det nesten er umulig å nå, for fattigdom i et så rikt land som vårt kan ta ny former. Det kan være nye grupper som ikke får være med på arbeidsmarkedet eller på inntektsutviklingen. Men hvis man ikke setter seg så ambisiøse mål som mulig for å bekjempe fattigdom, kan det store flertallet, som ikke skjønner hvordan det er kanskje ikke å ha råd til 50 kr til fysioterapeut, lett lene seg tilbake og tenke at dette likevel ikke er så farlig. Derfor har vi heller tatt sjansen på å ha et veldig klart mål. Vi er helt sikre på at et samfunn som inkluderer alle, der alle skal ha en mulighet til å få prøve seg, er det beste samfunnet – ikke bare for dem som er fattige i dag, men for hele fellesskapet. Men det er ikke noe lett mål å nå, og det krever veldig klare prioriteringer.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:27:19]: Den arbeidsgruppen som SV har nedsatt, har laget en interessant innstilling. Det er en innstilling som mange av oss kjenner igjen – de vanskelige dilemmaene og diskusjonene om hvordan vi skal frigjøre penger til de viktigste tiltakene, slik at de blir målrettet og når frem til dem som absolutt trenger det mest.
Det interessante ved dette er faktisk at utvalget ble nedsatt i 2004, mens Kristin Halvorsen, som partileder, en hel valgkamp ikke ville snakke om vanskelige dilemmaer hvor man måtte prioritere mellom ulike offentlige oppgaver. Tvert imot var Kristin Halvorsens innstendige svar hver eneste gang dette temaet ble tatt opp, at de ikke ville ha alle disse skattelettelsene som vi andre ville ha – derfor hadde de pengene.
Når man har nedsatt et utvalg som innrømmer at det vil bli noen vanskelige dilemmaer fremover, synes jeg kanskje at Kristin Halvorsen burde revurdere den valgkampstrategien man hadde – hvor man altså drev med litt falskspill overfor velgerne ved å si at det ikke var vanskelige dilemmaer – at man bør ta selvkritikk når det gjelder den.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:28:36]: Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at det utvalget som ble nedsatt i 2004, fikk ett mandat, og det var nettopp å foreslå kutt i offentlige utgifter.
Jeg vet ikke hvordan det er i Høyre, men i SV er det i hvert fall utenkelig at partiledere eller parlamentariske ledere – ledere i det hele tatt – dikterer et utvalg som har fått et fritt mandat med hensyn til hva slags konklusjoner det skal komme med. Hos oss er det i hvert fall slik at vi tar imot forslag – også de forslag vi ikke liker. Men så er det mitt ansvar, Regjeringens ansvar og SVs stortingsgruppes ansvar når man nå har fått denne rapporten, å vurdere hvilke forslag vi kan gå inn for, og hvilke forslag vi vil avvise. Det er først når dette er oppsummert, at man vet hvilke forslag vi kommer til å støtte.
Det er jo ikke noe nytt for SV å gå kritisk igjennom offentlige utgifter. Tvert imot tror vi at vi hele veien kommer til å ha mange ambisjoner. Det betyr at vi ikke bare kan lene oss på manglende skatteletter og på vekst i økonomien – vi må også gå veldig nøye igjennom hvordan de offentlige utgiftene er sammensatt.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:53]: Det var kanskje litt overraskende for meg at finansministeren henter inspirasjon og motivasjon ved besøk på børsen, men jeg skjønner at det har hjulpet – ifølge førstesiden i Dagbladet i går har finansministeren hatt en tøff vinter. Jeg håper hun da også finner motivasjon og inspirasjon til å bekjempe fattigdommen når hun er på besøk på børsen, og at hun kanskje deler det med sin nestleder.
Men tilbake til fattigdom og velferdsordninger. Det er ikke bare finansministeren og SV som har vært inne på kutt i velferdsordninger som sykelønn, økte egenandeler i helsevesenet og nedbygging av landbruksstøtten. Det har også arbeids- og sosialministeren vært inne på. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen vil gå igjennom alle velferdsordningene.
På hvilken måte vil Regjeringen fremme for Stortinget forslag der en går igjennom alle velferdsordningene, med sikte på kutt i disse?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:30:54]: Det er ikke slik at Regjeringen har som siktemål å kutte i velferdsordningene. Det Regjeringen har som siktemål, er å legge fram en handlingsplan mot fattigdom og tiltak for å få folk i jobb. Det gjøres i forbindelse med budsjettet for 2007.
Så er det selvfølgelig slik at vi går igjennom alle velferdsordningene hele tiden, og særlig i forbindelse med budsjettet, fordi vi ønsker at de velferdsordningene vi har, skal virke best mulig. Men det store dilemmaet når man diskuterer dette, er at vi trenger inntektssikring, slik at de som ikke har plass i arbeidsmarkedet, ikke trenger å ligge våken hver eneste natt og grue seg til noen regninger som kanskje kommer. De må også ha overskudd og mulighet til å melde seg på et kurs og tenke at i hvert fall de neste 14 dagene er helt sikret. Å finne sammenhengen mellom det og ordninger som gjør at det lønner seg for hver enkelt å jobbe, er den store utfordringen.
For øvrig må jeg si at området rundt børsen er kanskje det stedet i Oslo der kontrastene er størst, for mange av dem som sliter mest, har tilholdssted nettopp rundt børsens porter.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:32:17]: Når finansministeren ikke dyrker lykken på børsen, er det mye lykke å finne i frigjøringsdokumentet fra SV. Jeg er ganske sikker på at det dokumentet, med et annet opphav, lå i finansministerens skuff fra før – jeg tror det har ligget i de fleste finansministeres skuff.
Et av forslagene – som selvsagt opptar meg – er forslaget om å bygge ned landbruksstøtten, som det står ordrett i dette SV-dokumentet. Det er også tatt til orde for tilsvarende frigjøringskamp fra SVs næringspolitiske talskvinne her i Stortinget. Det står i grell kontrast til det som regjeringspartner Senterpartiet mener, for landbruksministeren sier at det ikke lenger skal avvikles ett bruk i Norge. Det betyr at statens tilbud til våren ikke skal ha inn noen effektivisering. Det koster milliarder i pluss. I tillegg er det fra senterpartihold her i Stortinget varslet kronetillegg og ikke prosenttillegg. Vi nærmer oss 1 milliard kr i pluss der også.
Selv om finansministeren er retorisk god, vil jeg gjerne ha svar på et spørsmål – for første gang i denne spørretimen: Hvor mye vil SV kutte i overføringene for å lykkes i denne frigjøringskampen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:33:25]: Representanten Sponheim spør, og han vet at han ikke kommer til å få noe svar – men vi kan godt holde på med det et minutts tid.
Det er faktisk slik at dette utvalget har lagt fram forslag som det helt og holdent står for selv. Vi skal vurdere enkeltforslagene når vi lager budsjettet. De vurderingene får man ikke før budsjettet for 2007 er lagt fram. Jeg vet egentlig ikke svaret før SVs stortingsgruppe har gått igjennom forslagene og sagt til meg hvilke de vil foreslå.
Lars Sponheim vet utmerket godt hva som står i Soria Moria-erklæringen når det gjelder landbrukspolitikken. Jeg kommer ikke til å komme med noen nye signaler nå, og budsjettet kommer som kjent i oktober 2007.
Presidenten: Gjermund Hagesæter – til oppfølgingsspørsmål.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:34:23]: Vi har no ein historisk høg oljepris. Det gjer at vi også får ekstraordinært høge inntekter i statskassa. Kvar dag får vi nesten 1 milliard kr meir i inntekter enn vi har i utgifter. Det burde vere eit godt utgangspunkt og eit godt grunnlag for å gjere kvardagen enklare og tryggare for folk flest, også for dei som sit nedst ved bordet. Ved f.eks. å gi skattelette til dei som har lågast løn, ved å gi avgiftslette, som slår best ut for dei som har lågast inntekt, og ved også å rydde opp i helsestellet og eigendelar, kunne vi betre kvardagen for mange.
No ser eg i Finansavisa i førre veke at finansministeren tar til orde for å stramme inn bruken av oljepengar. I staden for å bruke 4 pst. skal ein berre bruke 3 pst. Mitt spørsmål er: Ser finansministeren på desse ekstraordinære inntektene som eit problem eller som ei moglegheit?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:35:26]: Vi er blant de aller heldigste i verden, for vi nyter godt av at oljeprisen nå er så høy. Men vi vet også at dette er usikre prognoser – vi kan liksom ikke starte den festen nå.
Bakgrunnen for at jeg i forrige uke i et foredrag tok opp i en diskusjon hvordan vi skal håndtere handlingsregelen – og jeg la vekt på en del som veldig lite har kommet fram i den økonomiske debatten til nå, nemlig at vi skal bruke oljepenger i tråd med de konjunkturene i den norske økonomien – er nettopp at vi er i den situasjonen at vi har milliarder i inntekter fra oljefondet, som for så vidt godt kunne vært brukt hvis det ikke var fordi det på mange områder i det norske samfunnet ikke er folk til å gjøre jobben, eller på grunn av press på andre vis. Vi ser presstendenser. Alle som f.eks. er ute etter å kjøpe sin første bolig, merker hvor enormt høye boligprisene er, og hvordan dette kan slå inn på økonomien. Vi kommer derfor til å legge fram et balansert budsjett. Men heldigvis er det slik at når oljeprisen er høy, blir 4 pst.-en også høyere.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ola T. Lånke (KrF) [10:36:48]: I går la det såkalte Gjønnes-utvalget fram innstillingen om forholdet mellom stat og kirke. Jeg går ut fra at det ikke er helt uventet for kultur- og kirkeminister Giske å få et spørsmål om det i dag.
Et stort flertall i Stat – kirke-utvalget går inn for en moderat endring av forholdet mellom stat og kirke. Statsråd Giske har understreket at hans hovedmål er å sikre en fortsatt bred, åpen og inkluderende folkekirke. Her er Kristelig Folkeparti helt på bølgelengde med statsråden. Men så har jeg også merket meg at i spørsmålet om en endring av forholdet kirke–stat har Giske nå sagt at han vil være en av de siste som tar standpunkt – litt «mot normalt» til statsråd Giske å være. Vi er vant til at han er ganske raskt ute med standpunkter, men det er sikkert klokt nå.
For Kristelig Folkeparti er det særlig viktig å understreke at Kirken må ha ordninger som gjør at den kan være et reelt trossamfunn.
Under pressekonferansen i regjeringskvartalet i går i forbindelse med overrekkelsen av utredningen snakket statsråden om statens ansvar for religionsutøvelsen og det å sikre reelle muligheter for religionsutøvelse. Det han sa, var i og for seg greit, men det er kanskje vel så viktig å utfordre statsråden på det han ikke sa noe om, nemlig Kirken som trossamfunn. Et trossamfunn kan defineres som et fellesskap der mennesker deler gudstro. Kirken er noe mer enn en statsetat blant mange, den er noe annet enn Posten og Norges Statsbaner. Jeg tror dette er et spørsmål som for mange vil være svært viktig med tanke på den videre prosess.
Spørsmålet mitt er: Hvordan ser statsråden på dette med Kirken som trossamfunn, og hvilken vekt vil han legge på dette i arbeidet med utformingen av det høringsdokumentet som snart skal sendes ut?
Statsråd Trond Giske [10:39:13]: Det er klart at Kirken er et trossamfunn, og helt siden statskirkeordningen ble innført etter reformasjonen i 1537, har det vært en arbeidsfordeling mellom staten og Kirken, hvor Kirken, selv i enevoldskongenes tid, hadde en ganske stor grad av selvstyre – eller egenrådighet – i de trosspørsmål, de lærespørsmål, som til enhver tid har vært diskutert. Det har vært en utvikling. De senere årene har vi også fått en større rett til utnevnelse av prester osv. Det har vært en gradvis forandring i dette systemet. Og jeg tror vekslende regjeringer har respektert at lærespørsmål f.eks. i forhold til homofili og i forhold til likestilling og den type ting behandles av organ innad i Kirken, men at vi, som samfunnsengasjerte politikere, som engasjerte borgere, selvsagt også har full rett til å delta i de diskusjonene.
Når vi nå skal diskutere om vi skal gjøre om kanskje den største reformen i Kirken på disse 470 årene, vil det være helt sentralt for Regjeringen at vi beholder en åpen, inkluderende folkekirke. Det dreier seg om hvordan de vanlige kirkemedlemmene som ikke nødvendigvis deler den store aktiviteten i menighetsråd og gudstjenester hver søndag, også skal føle seg hjemme i denne kirken. Det dreier seg bl.a. om spørsmålet om hvem som skal utnevne biskoper i en slik reformert kirke, og hvordan dette skal være forankret i et demokrati innad i Kirken.
Disse spørsmålene legges nå ut til en stor og bred høring. Mellom 2 000 og 3 000 høringsinstanser vil bli bedt om å si sin mening. Regjeringen har ikke konkludert i denne saken, Arbeiderpartiet har ikke konkludert i denne saken, og jeg har heller ikke konkludert. Dette vil vi gjøre på bakgrunn av de høringsuttalelsene vi får, og også – vil jeg si – i nær dialog med opposisjonen. Dette er en sak som ikke egner seg for skarpe partikonflikter, men hvor vi bør få et bredt flertall som flest mulig kan slutte opp om.
Ola T. Lånke (KrF) [10:41:42]: Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at han slår fast at Kirken skal være et trossamfunn – uten at det ble utdypet noe særlig. Jeg skal ikke forfølge det nå. Jeg går ut fra at vi får mange anledninger til å diskutere det, og vi skal naturligvis også avvente høringsprosessen.
Men jeg har lyst til å følge opp dette med den videre prosessen dit. Statsråden sa i går også at den rød-grønne regjeringen kommer til å samarbeide med de andre partiene i Stortinget for å få til en størst mulig tverrpolitisk samling om den løsningen som skal velges, som han sa. Jeg kan forstå at statsråden føler behov for å samarbeide bredt, for i selve Regjeringen spriker det jo nokså mye i dette spørsmålet. Det jeg har lyst til å slå fast, er at Kristelig Folkeparti ønsker å bidra til et bredt samarbeid for å sikre en god og robust løsning for Kirken i framtiden.
Jeg har et par spørsmål som oppfølging til statsråden. Jeg vil spørre om han her kan bekrefte at han er interessert i et slikt bredt samarbeid i Stortinget. Videre vil jeg spørre om hvordan han vurderer mulighetene for å få dette til, og hvordan han ser for seg at dette kan gjennomføres.
Statsråd Trond Giske [10:42:54]: For det første er det ikke bare en sterk vilje til å få til et bredt samarbeid, det er faktisk helt nødvendig. Dersom det kreves grunnlovsendringer for å reformere Kirken, vil vi være nødt til å ha to tredjedels flertall i denne salen. Da sier det seg selv at regjeringspartiene og opposisjonen må finne sammen.
Men jeg tror også at for folk flest – ikke bare for dem som av prinsipielle grunner mener at det er galt at en stat bekjenner seg til en religion i sin grunnlov, men også for dem som er opptatt av at vi skal ha en folkekirke som folk føler seg hjemme i, og er bekymret for at endringer kan føre til en mer snever kirke – er det viktig at vi sammen finner fram til varige, solide ordninger. Og jeg ser for meg at det bl.a. foregår ved at regjeringen, før vi legger fram en sak for Stortinget, sonderer terrenget, har en nær dialog med opposisjonspartiene og søker å finne løsninger i det forslaget som vi legger fram, som vi vet er forankret også i opposisjonspartiene. Det tror jeg er en fordel for Kirken, det er en fordel for framtiden for religionsfriheten i Norge, og det viser at det politiske systemet tar slike spørsmål på dypeste alvor.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:44:12]: Til det siste vil jeg si at vi har jo noen måneders erfaring med hva slags samarbeid Regjeringen legger opp til med opposisjonen i Stortinget. Jeg tror den valgte formen så langt ikke egner seg særlig godt i denne saken iallfall, og jeg håper Regjeringen og statsråden tar det med seg.
Gjønnes-utvalgets arbeid har pågått i lang tid, også lenge før Soria Moria-erklæringen ble godkjent av regjeringspartiene, så dette er en debatt som partiene har vært kjent med lenge. Og nå skjer det som har skjedd i mange andre saker, at regjeringspartiene går ut i media og gir en rekke ulike signaler om hva de egentlig mener om dette spørsmålet. Statsråden har selv sagt at han skal være blant de siste som tar stilling til dette. Men man må kunne forvente en prinsipiell avklaring fra Regjeringens side i forhold til om man ønsker et skille eller ikke.
Det er klart at det er mange ulike måter å gjennomføre et skille på, og det vil den debatten som statsråden har tatt til orde for, være gjenstand for. Men en må kunne forvente en enhetlig holdning fra Regjeringens side til prinsippet om hvorvidt man ønsker et skille eller ikke. Derfor ønsker jeg å stille dette spørsmålet til statsråden: Er det slik at Regjeringen allerede nå har avvist et skille, eller kommer man til å akseptere og gå inn for et prinsipielt skille?
Statsråd Trond Giske [10:45:24]: Regjeringen har ikke avvist et skille, men vi har heller ikke konkludert med at vi ønsker et skille. Jeg synes kanskje det er å vise litt lite respekt for såkalt folk flest at man krever at Regjeringen før man har sendt saken ut på høring, før 2 000–3 000 høringsinstanser har fått uttalt seg, skal komme med en bastant konklusjon, om man skal skille eller ikke skille. Vi ønsker å lytte til dem som skal få lov til å diskutere dette bredt i hele Norge, og så konkludere i slutten av den prosessen, ikke i begynnelsen. Det er å lytte til folk flest.
Jeg vil også si at det er helt åpenbart at her er det forskjellige meninger, ikke bare mellom de tre regjeringspartiene og innad i de tre regjeringspartiene, men også mellom de ulike opposisjonspartiene og innad i opposisjonspartiene. Dette er en sak som skjærer tvers gjennom partiene, og derfor er det ekstra utfordrende å finne en løsning.
SV har alltid vært skeptisk til statskirken, Senterpartiet er en ganske sterk tilhenger av den. Arbeiderpartiet har sagt på sitt landsmøte at vi hittil har vært for statskirken, men at vi skal ta debatten nå, med åpent sinn, og så konkluderer vi etterpå.
Presidenten: Inge Lønning – til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning (H) [10:46:40]: I vårt naboland Sverige klarte Riksdagen å fatte et enstemmig vedtak for syv år siden om endrede relasjoner mellom stat og kirke. Jeg tror det er klokt av statsråden at han har som ambisjon å søke en mest mulig samlende politisk løsning – også i Norge. Jeg kan ikke se noen grunn til at det norske politiske system skulle være mer evneløst enn det svenske når det gjelder å få til samlende løsninger på et spørsmål som dette.
Men jeg er litt forundret over at statsråden stadig vekk kommer tilbake til formelen «åpen, inkluderende folkekirke». Det er i og for seg en utmerket formel, men statsråder synes å ha den tankegang at det eneste som kan sikre en åpen og inkluderende folkekirke, er politisk styring.
Da må jeg spørre: Gitt at praktisk talt alle de oppgaver som Grunnloven pålegger Hans Majestet Kongen, allerede for lengst er delegert til Kirkemøtet og andre kirkelige organer – har statsråden registrert at det har medført at Den norske kirke er blitt trangere og snevrere? Min vurdering er at det som har skjedd, er det stikk motsatte.
Statsråd Trond Giske [10:48:02]: Nøkkelspørsmålet i forhold til en fordeling av oppgaver mellom kirkestatsråd og andre organer i Kirken i dag er utnevningen av biskoper. Noen sier at det må overlates til Kirken selv. Kirkestatsråd er statskirkemedlemmenes medlem i Regjeringen. Det er også et kirkelig organ, slik at det er statskirkemedlemmene som gjør de utnevnelsene.
Regjeringen er basert på et flertall i Stortinget utgått av 70 pst. av det norske folk som har deltatt i valg. Kirkemøtet er utgått av menighetsråd eller bispedømmeråd som er basert på 3 pst. valgdeltakelse i menighetsrådsvalg. Jeg mener at dersom man skal flytte en så viktig beslutning som bispeutnevnelser til andre organer i Kirken enn kirkestatsråden, må vi ha en helt annen demokratisk forankring av de organene som skal gjøre de utnevnelsene – ellers risikerer vi at dette kan bli offer for snevre, velorganiserte krefter, og at det vanlige kirkemedlem mister tilhørigheten i sin kirke.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:49:12]: Kristelig Folkeparti ønsker en bred folkekirke i Norge, dvs. en kirke med nære bånd mellom folk og kirke, en kirke med plass til alle, uavhengig av meninger og ståsted, enten man ønsker et aktivt eller et passivt forhold til Kirken. Kristelig Folkeparti vil arbeide for et bredt flertall og en robust ordning.
I sitt svar til representanten Lånke sa statsråden at han ønsker et slikt flertall, både fordi det er nødvendig i denne salen, og fordi han ønsker et flertall for en folkekirke for folk flest.
Mitt spørsmål blir: Hvordan skal han få dialog, ikke bare i Stortinget, men med folk flest? Og: Hvilke tanker gjør han seg om dialogen med Kirken i dette viktige spørsmålet?
Statsråd Trond Giske [10:49:51]: Et av de grepene vi kommer til å gjøre nå i forbindelse med høringen, er at vi istedenfor å sende utredninger kun til bispedømmeråd eller til Kirkerådet kommer til å sende det til samtlige menighetsråd i hele Norge. Vi kommer til å sende det til andre tros- og livssynssamfunn, vi kommer til å sende det til samtlige kommuner i Norge – som jo er eiere av kirkebyggene og har en viktig rolle å spille – slik at vi får debatten ut der folk er, ikke bare i toppen og ledelsen av ulike organisasjoner og institusjoner.
Vi vil delta aktivt i en offentlig debatt rundt dette. Det håper vi også opposisjonen vil gjøre, for dette er så viktige spørsmål og betyr så mye for veldig mange i Norge at vi trenger både å bruke tid og å dra med flest mulig.
Jeg er glad for de signalene som nå kommer fra opposisjonen, om at man ønsker en bred løsning. Utvalget var også sammensatt av folk fra ulike partier, slik at allerede der har man begynt det arbeidet som man trenger for å få en felles, bred løsning.
Jeg er helt enig i målet om en bred folkekirke, som representanten her viser til. Men det kan ikke bare være en overskrift, det må være et reelt innhold, og det er det vi må forsøke å finne.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:51:07]: Jeg er glad for statsrådens bekreftelse på at han ser på Kirken som et trossamfunn, og at han dermed ikke slutter seg til den oppfatning at den norske statskirken nærmest er den norske velferdsstats tilbud til folk flest ved viktige livsriter. Jeg er glad for denne prinsipielle avklaringen.
Jeg vil også anta at statsråden har klare tanker om hva som skal begrunne i vår tid at et trossamfunn må ha et verdslig overstyre, enn si begrunne i vår tid at det i et land som også er flerkulturelt – men også før den tid – er slik at staten skal være bundet i en konfesjon. Jeg tror det skal være vanskelig å finne en prinsipiell begrunnelse for det. Statsråden representerer et parti som er en sterk tilhenger av internasjonale konvensjoner, FN-konvensjoner.
Jeg skal la dette ligge. Men jeg har et spørsmål: Jeg antar at statsråden kan dele min oppfatning, at et spørsmål som også handler om minoritetsvern og likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn, egner seg lite for en folkeavstemning?
Statsråd Trond Giske [10:52:09]: Regjeringen har ikke tatt stilling til spørsmålet om folkeavstemning. Selv har jeg uttrykt skepsis, fordi folkeavstemning ofte virker mer splittende enn samlende, og også fordi det er vanskelig å finne et eksakt folkeavstemningstema, fordi de ulike elementene i en reform – finansieringsform, styringsform, lovgrunnlag osv. – kan kombineres på ulike måter. Da er det kanskje lettere i en sal med 169 representanter som kan snakke sammen i direkte tale, å finne kompromisser, enn å gjøre det gjennom en folkeavstemning. Men vi har ikke tatt stilling til det ennå.
Jeg deler representantens synspunkter om trossamfunn, men jeg har lyst til å understreke én ting: Det finnes ikke A-medlemmer og B-medlemmer i Den norske kirke. Uavhengig av om man er aktivt eller passivt medlem, om man bruker Kirken daglig, hver uke eller bare ved de store anledningene i livet, så er man likeverdige medlemmer. Det må tas vare på også i framtiden. Det er også slik at Den norske kirke har en særstilling i Norge, ikke fordi det står i Grunnloven, men fordi 85 pst. av det norske folk har sluttet seg til den. Den skal likebehandles med andre trossamfunn, men den vil ha en spesiell rolle i det norske samfunnet, rett og slett på grunn av sin størrelse.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:53:24]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren.
Regjeringen har bebudet at den vil føre en mer offensiv miljøpolitikk. Vi skal gå fra ord til handling – dette har blitt en av miljøvernministerens mest brukte klisjeer. Så langt har det vært vanskelig å få klarhet i hva det betyr. Regjeringen har lovet nye grep i klimapolitikken. Så langt har vi ikke fått vite hvilke. Regjeringen har lovet at den vil bruke avgiftspolitikken til å fremme miljøet. Vi har ikke fått greie på hvordan. Nå må vi kunne forvente at miljøvernministerens luftige løfter blir til konkret politikk – og statsråden har en anledning til å bidra til det her i dag.
I Soria Moria-erklæringen står det at «betydelige deler av Norges klimaforpliktelser fra Kyoto-avtalen» skal skje ved nasjonale tiltak. Venstre og Sosialistisk Venstreparti har stått sammen om at det skal bety at over 50 pst. skal tas nasjonalt. Er det Regjeringens ambisjon at «betydelige deler» betyr over 50 pst.?
På Natur og Ungdoms landsmøte sa miljøvernministeren at målet for produksjon av fornybar energi skal økes. Men istedenfor å handle og bidra til økning av ren energiproduksjon skaper Regjeringen usikkerhet for de aktørene som i dag er aktive på dette området. Istedenfor å bringe fram et grønt sertifikatmarked skaper Regjeringen usikkerhet om hvorvidt det blir et slikt marked, og hva det i tilfelle skal inkludere.
Forstår statsråden at dette har skapt usikkerhet hos dem som nå arbeider for å øke produksjonen av ren energi – at Regjeringen i handling sier noe helt annet enn det den har som målsetting?
Statsråd Helen Bjørnøy [10:55:28]: Takk for den litt generelle innledningen, som gir meg en mulighet til å bekrefte at Regjeringen vil gjøre alt den kan for å gjenreise Norge som en miljønasjon.
Det er særlig tre hovedområder som utfordrer oss spesielt. Det ene er, som representanten nevnte, klimaet. Vi er i gang med å jobbe med sektorvise klimaplaner, sektorvise klimamål. Det vil snart konkretiseres. Stortinget vil dermed få tydeligere planer, og få vite hva vi legger i de sektorvise klimamålene. Klimaet er en av de store utfordringene, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har sagt at vi skal ta en betydelig del, men likevel vil jeg ikke konkretisere det og si om det dreier seg om mer enn 50 pst. – det vi skal gjøre, er en betydelig del. Renseanlegget som vi planlegger på Kårstø, er et av disse tiltakene som vil ha store konsekvenser også for klimaet.
Det andre området er miljøgifter. Der er vi i gang med konkrete utredninger og planer for å redusere miljøgiftene i Norge. Det gjelder også på et internasjonalt nivå; vi er i gang i forhold til både EU-samarbeid og FNs internasjonale fora.
Det siste området er biologisk mangfold, som er det tredje store området som vi er i gang med.
Så har representanten nevnt grønne sertifikat. Vi har sagt at vi ønsker å innføre et grønt sertifikatmarked, men at det er enkelte spørsmål knyttet til det som må utredes nærmere. Det vil Regjeringen komme tilbake til.
Gunnar Kvassheim (V) [10:57:38]: Dette var en god illustrasjon på det som var hovedpoenget mitt. Mens en sier en skal gå fra ord til handling, blir det nå planer istedenfor handling, og nye utredninger istedenfor handling. Det betyr at istedenfor å komme i gang med nye grep når det gjelder å redusere klimautslippene, er svaret at de nye klimautslippene som kommer på Kårstø, i hvert fall skal renses. Men det trengs offensive nasjonale tiltak for å få ned dagens utslipp. Der bidrar ikke miljøvernministeren til å klargjøre hva som er Regjeringens politikk. Det som er åpenbart, er at SV heller ikke på dette området når fram. Det som er våre partiers klare ambisjon, at Norge skal forplikte seg så mye at jobben gjøres nasjonalt, er nå gått over i det helt uklare. Her får vi ikke noen avklaring på om Regjeringen vil fremme et opplegg som kan bidra til ny energiproduksjon gjennom sertifikatordningen. Det skal nye utredninger til, og det sender antakelig ut sjokkbølger, både i Distrikts-Norge og i Energi- og Miljø-Norge.
Statsråd Helen Bjørnøy [10:58:43]: Jeg forsikrer representanten om at vi skal gå fra ord til handling. Vi har ganske mye å ta igjen i miljøpolitikken i Norge, fordi det har vært en situasjon de siste årene som har gjort at Norge har blitt hengende etter. Jeg forsikrer at vi er godt i gang med handlinger knyttet til de sektorvise handlingsplanene når det gjelder klima. Jeg tror ikke representanten skal bekymre seg så mye for at miljøpolitikken blir retorikk og ordkunst for denne regjeringen.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:59:42]: Statsråden tok opp dette med klimapolitikken og behovet for tiltak som skal gjennomføres i Norge.
SVs Hallgeir Langeland har i flere medier sagt at Regjeringen jobber med innføring av en naturgassavgift for bruk av den naturgassen som ikke inngår i kvotesystemet i dag. Det vil få en ganske dramatisk effekt for mye av industrien og for de husholdningene som i dag har investert i bruk av naturgass for å sikre en bedre energifleksibilitet.
Kan statsråden garantere at en slik naturgassavgift ikke vil bli innført?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:00:16]: Jeg kan ikke utstede noen garantier her, men jeg vil understreke at Regjeringen er i gang med å se på alt som har å gjøre med avgiftspolitikk og incitament for å skape en god miljøpolitikk. Det vil vi komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.
Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [11:00:50]: Jeg synes faktisk ikke statsråden her er i nærheten av å svare på Kvassheims spørsmål og utfordring. Hun henviser til at man har mye å ta igjen på det miljøpolitiske og det energipolitiske området. Her forelå det et ferdigsydd opplegg for innføring av grønne sertifikater. Vi har investorer og prosjekt i kø, i store bunker, prosjekt som ligger og venter på konsesjonsbehandling hos NVE. Det man gjør nå, er å beskrive en gigantisk handlingslammelse. Og det som faktisk er enda verre: I denne situasjonen, med den nye regjeringens handlingslammelse på dette området, hvor underdekningen blir større og større fremover – og dette har faktisk den nye regjeringen nok dokumentasjon på – gjør vi oss enda mer avhengige av polsk forurensende kullkraft og russisk kjernekraft.
Hva kommer det av at man har lagt alle sine ambisjoner når det gjelder grønne sertifikater, helt på hylla?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:01:57]: Regjeringen er veldig opptatt av at vi skal satse på fornybar energi som et viktig element i både klima- og energipolitikken. En satsing på fornybar energi har betydning ikke bare for miljøet, men også for den energien som vi trenger.
Vi har sagt at vi skal innføre et pliktig grønt sertifikatmarked. Jeg kan forsikre om at vi planlegger og kommer til å gjøre det. Men vi trenger altså noe mer tid for å utrede det og for å se på konsekvensene, i samarbeid med bl.a. Sverige. Men jeg vil minne om at satsingen på fornybar energi er et viktig element for oss, og Stortinget kan føle seg helt trygg på at vi jobber aktivt med grønne sertifikater.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til siste oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:03:04]: Det er greit at statsråden mener at forgjengerne har ført en elendig miljøpolitikk. I dag får vi også høre at vi henger etter.
Dette har vi hørt før. Men hvis slike analyser skal ha et snev av troverdighet, må vi snart få vite hvilke konkrete, nye, radikale grep statsråden har gjort, og hvilken ny politikk som kommer til å bli lagt fram. Det var handlingsplaner i forhold til klima, det var utredninger i forhold til miljøgifter, og det var arbeid i forhold til biologisk mangfold statsråden svarte Gunnar Kvassheim på her tidligere i dag.
Hvilke radikale grep har statsråden tatt? Og hvilken ny politikk vil bli lagt fram? Det bør det være mulig å få svar på hvis slike tøffe beskrivelser av forgjengere skal ha noen troverdighet.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:04:04]: Vi har nettopp sett en undersøkelse som også viser at Norge har falt fra andreplass til langt ned på listen i en internasjonal undersøkelse som gjelder miljøet, sammenliknet med andre land. Det forteller noe om at de siste års miljøpolitikk nettopp har vært preget av store ord og lite handling.
Her har denne regjeringen en helt klar ambisjon, og det arbeidet er vi nå i gang med. Vi går inn i ulike sektorer og fastsetter mål for reduksjon av klimautslipp. Vi er i gang med å se på miljøgifter, og bl.a. utreder vi nå forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter. Vi jobber nå med enda større verneplaner for å sikre det biologiske mangfoldet. Slik må vi rett og slett jobbe systematisk, område for område, nettopp for å bli konkrete og handlingsorienterte og sørge for at Norge kan gjenreises som en miljønasjon. Det er det helt nødvendig at vi gjør.
Presidenten: Presidenten vil igjen minne om taletiden i den muntlige spørretimen.
Vi går til siste hovedspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:05:45]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren.
I Midt-Norge opplever vi i dag et industrieventyr. Hydro Aluminium på Sunndalsøra, Hustadmarmor og Ormen Lange er alle store prosjekt som alle gleder seg over, men som òg bruker veldig mye strøm. Det er et paradoks at vi bygger Ormen Lange som skal sikre energiforsyningen i England, samtidig som en setter energiforsyningen i Midt-Norge i fare. En trenger produksjon tilsvarende 5 pst. av dagens forbruk i hele Norge bare i Møre og Romsdal. Fagmiljøene advarer mot kraftkrise og skyhøye strømpriser. Vi har heldigvis en del gasskraftprosjekt i området som fagmiljøene sier er de eneste løsningene som vil fungere med tanke på volum, tidshorisont og kostnad. Likevel stiller statsråden krav om CO2-rensing på dette kraftverket.
Hvis det viser seg at dette kravet om CO2-rensing forsinker et gasskraftverk så mye at vi går inn i en tid med fare for strømkrise, vil statsråden frafalle kravet om CO2-rensing?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:06:56]: Menneskeskapte klimaendringer er en av de alvorligste miljøutfordringene som verdenssamfunnet står overfor. Allerede i dag ser vi at klimaendringer endrer menneskers levekår. Derfor er klimaendringene en av de viktigste inngangene til spørsmål knyttet til rensing av gasskraftverk på Tjeldbergodden. Vi må huske på at når det gjelder CO2-fjerning og CO2-rensing, har vi i Soria Moria-erklæringen uttrykkelig slått fast at nye gasskraftverk skal ha renseanlegg på plass. Det er et viktig miljøpolitisk tiltak. Derfor vil vi ha det som en forutsetning når det gjelder spørsmålet om utviklingen på Tjeldbergodden.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:08:18]: Jeg takker for svaret.
Statsråden viser til CO2-rensekrav som et viktig klimapolitisk virkemiddel. Samtidig eksporterer Norge 99 pst. av gassproduksjonen til Europa. Et gasskraftverk i Norge ville sluppet ut ca. 1 mill. tonn CO2. Den gassen vi eksporterer til Europa, tilsvarer ca. 700 tonn CO2. I Europa er det ingen rensekrav. I Europa bygger norske entreprenører gasskraftverk uten å få problemer, men i Norge ville de møte så strenge restriksjoner at det ville være uaktuelt for samtlige å bygge. Dette må en se i sammenheng med at en faktisk har advart mot en kraftkrise i Midt-Norge.
Når samtlige myndighetsorgan som driver med strømproduksjon i Norge, advarer mot kraftkrise i Midt-Norge fra 2009 på grunn av ekstremt store økninger i strømforbruket, bl.a. fra Ormen Lange, burde en kunne se på helheten, ikke bare se på de enkelte klimapolitiske virkemidler. Hvis en ser på miljøet som helhet, ser en at alternativet til å bygge et gasskraftverk enten vil være å bygge en linje fra andre deler av landet – en linje som sannsynligvis vil gå gjennom flere nasjonalparker – eller å bygge 1 500 vindmøller i Møre og Romsdal, og det framstår heller ikke som et særlig bra alternativ miljømessig.
Jeg spør igjen: Hvis det viser seg at en risikerer kraftkrise på grunn av kravet om CO2-rensing, kan en ikke da akseptere at det bygges gasskraftverk med dagens beste teknologi, og så legge på CO2-rensing når teknologien er tilgjengelig?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:09:57]:Regjeringspartiene har i Soria Moria-erklæringen sagt at vi ønsker å «sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusere forbruksveksten». Og så har vi sagt at for å sikre politikken ønsker vi når det gjelder framtidig energiforsyning, å se på energieffektivisering, ny fornybar energi og gasskraftverk med CO2-håndtering. Vi kan ikke bare se på gasskraftverkutbyggingen som et energitiltak. Vi må også se at dette handler om at vi må ta ansvar for miljøet, og at vi må sørge for CO2-håndtering, slik at vi også møter framtidens store miljøutfordringer.
Det er helt riktig at dette også er en utfordring når det gjelder miljø og klima, som er et internasjonalt anliggende. Vi må derfor jobbe aktivt for internasjonale avtaler, samtidig som vi jobber med nasjonale tiltak. Vi kan altså ikke fraskrive oss ansvaret for å øke utslippene i Norge.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [11:11:26]: Statsråden sier at man gjennom Soria Moria-erklæringen legger opp til å øke tilgangen på fornybar kraft. Men denne kraften kommer jo ikke når man sier nei til nye vannkraftutbyggingsprosjekter. Man sier nei til de foreliggende prosjekter som går på småkraftverk. Man sier nei til å innføre en norsk-svensk grønn sertifikatløsning som kan gi et tilbud på 5–15 nye TW, og så sier man nå, i den krisesituasjonen man står foran i Midt-Norge, nei til Tjeldbergodden og en gasskraftløsning der.
Betyr dette at man går mot en bevisst underdekning i Midt-Norge som gjør at man havner på skei med 8–10 TW i løpet av få år? Er dette et budskap til Hydro om å pakke sammen sitt aluminiumsverk og ta det med ut av Midt-Norge til et annet land, som ikke stiller de samme krav? Eller hvilken beskjed gir statsråden til dem som skal bygge industri og skape arbeidsplasser i Midt-Norge?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:12:35]: Jeg ønsker å slå helt klart fast at Regjeringen ikke sier nei til grønne sertifikater. Dette er primært olje- og energiministerens ansvar, men jeg vet at han jobber iherdig med det prosjektet, og det betyr på ingen måte at Regjeringen har sagt nei til grønne sertifikater.
Vi har også sagt at vi ønsker å jobbe med både energieffektivisering og ny fornybar energi, som bl.a. betyr vindkraft, og vi ønsker å jobbe med CO2-håndtering for å hindre økte utslipp. Det er denne totale pakken som gjør at vi vil få en fornyelse både på fornybar energi og på mer miljøvennlig energi. Men selve den totale forsyningen når det gjelder kraftsituasjonen i Midt-Norge, er det olje- og energiministeren som har den fulle oversikt over og kan være mer detaljert på.
Presidenten: Gunn Berit Gjerde – til oppfølgingsspørsmål.
Gunn Berit Gjerde (V) [11:13:49]: Energiunderskotet i Midt-Noreg er så stort at det dessverre ikkje kan løysast verken med fleire småkraftverk eller med bioenergisatsing, sjølv om ho skulle bli auka. Vindkraftverk er det så mange søknader på at det skaper problem.
Venstre støttar kravet om at det vert sett i gang arbeid med eit gasskraftverk, men Venstre støttar også synet på at dette må ha CO2-reinsing.
Spørsmålet mitt vert då: Vil Regjeringa sjå til at det vert sett i gang same arbeidet rundt eit gasskraftverk i Møre og Romsdal som det som vart gjort på Kårstø? Vil Regjeringa sjå på moglegheitene i samband med innsparte leidningsnett inn til fylket – f.eks. den linja som er kostnadsrekna til 1 milliard kr – og sjå om ein kan bruke dei pengane på bygging av eit gasskraftverk med CO2-reinsing? Når vil Regjeringa gje eit signal om kva tid dette arbeidet kjem på plass?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:14:59]: Gasskraftverket på Tjeldbergodden er til behandling i to departementer, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. I en innstilling fra SFT som nettopp har havnet på mitt bord, anbefales det at det skal være pålagt full CO2-håndtering på Tjeldbergodden. Den videre behandlingen av saken i Regjeringen vil nettopp handle om at vi syr sammen innstillingene fra olje- og energiministeren og fra miljøvernministeren, og at vi legger til grunn det som Soria Moria-erklæringen har sagt om at satsing på ny teknologi nettopp vil føre til at gasskraftverket får basere seg på CO2-fjerning.
Når det gjelder spørsmål knyttet til ilandføring, er det først og fremst olje- og energiministeren som har dette i sitt departement nå og vil fremme saken for Regjeringen. Da vil vi komme tilbake til saken.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til siste oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:16:18]: SVs miljøpolitikk har vært store ord, store utredninger og store planer, og foreløpig null handling gjennom denne spørretimen. Men vi har store utfordringer foran oss. Hver eneste dag kommer vi nærmere Kyoto-periodens slutt. Hver dag mister vi en dag for å oppfylle de forpliktelser vi har satt oss. Det ser ikke ut som krampen har tatt miljøvernministeren, og hun har sagt til det norske folk at hun skal kjempe for det hun tror på, ifølge Aftenposten den 18. desember 2005. Derfor blir det naturlig å spørre miljøvernministeren om hun nå kan garantere at det ikke blir gitt utslippstillatelse uten CO2-håndtering fra første dag på gasskraftverket på Tjeldbergodden, som hennes underliggende etat, SFT, har anbefalt.
Soria Moria-erklæringens formuleringer på dette punktet er kjent i denne sal, så dem trenger man ikke å gjenta. Men jeg ber om en videre utvikling av Soria Morias politikk på dette feltet.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:17:27]: Jeg har uttrykkelig sagt at satsing på CO2-håndtering er et viktig element for Regjeringen i en styrket nasjonal klimainnsats. Jeg har også sagt at innstillingen fra SFT, som nettopp har havnet på mitt bord, sier at vi skal ha full CO2-håndtering på Tjeldbergodden. Olje- og energiministeren jobber med andre deler av utredningen til Tjeldbergodden, og så vil Regjeringen ta den endelige beslutning. Soria Moria-erklæringen er helt tydelig på hva som gjelder når vedtak skal fattes for nye gasskraftverk.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.