Torbjørn Hansen (H) [15:12:45]: Jeg vil stille følgende spørsmål
til fornyings- og administrasjonsministeren:
«I Soria Moria-erklæringen
fremgår det at Regjeringen vil stimulere offentlig bruk
av åpen programvare. Før jul inngikk 12 fylkeskommuner
en programvareavtale med Microsoft som betyr at fylkeskommunene
må betale Microsoft også for maskiner
som kjører andre operativsystemer enn Windows.
Det kan føre til at Microsofts konkurrenter blir
utestengt.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre konkurransen i dette konkrete markedet
og for å fremme det offentliges bruk av et mangfold av åpen
programvare for øvrig?»
Statsråd Heidi Grande
Røys [15:13:20]: Lat meg fyrst få seie at eg er veldig
glad for å få eit spørsmål om programvarepolitikk
i Stortinget. Det er eit spørsmål som ikkje ofte
er til politisk debatt.
Dei avtalane som representanten Torbjørn
Hansen viser til, har ikkje vore handsama i
departementet. Eg har difor ikkje noko grunnlag
for å gjere noka vurdering av avtalane, og av
kva verknader dei kan ha.
Det eg kan svare på, er den delen
av spørsmålet som går på kva
Regjeringa gjer for å fremje bruk av eit mangfald av open
programvare, spesielt i offentleg sektor. Vi har fått
ein rapport på bordet, «Bruk av åpne
IT-standarder og åpen kildekode i offentlig sektor».
Ei arbeidsgruppe som vart sett ned i 2005, har utarbeidd den rapporten,
og han ligg no til behandling i departementet mitt.
Rapporten viser at open programvare er teken
i bruk på fleire område, men at moglegheitene
absolutt er til stades for å utvide bruken. Rapporten har vore
på ei brei høyring. Mykje fortel oss at det er
behov for å utvikle kompetanse i offentleg
sektor om bruk av open programvare. For å få utvikla
denne kompetansen må det utarbeidast opplærings-
og rettleiingsmateriell. Erfarings- og læringstiltak, seminar,
kurs og støtte til kompetansemiljø er òg
tiltak som vi i departementet no held på med å vurdere.
Eg reknar med å ta ei avgjerd på omfanget av tiltak
i løpet av våren. Det vi allereie har gjort, er
at vi i tildelingsbrevet til statsetatane, som vi nettopp
har sendt ut, har bede desse om å innarbeide i sine
aktuelle plandokument korleis ein skal gjere bruk av opne
standardar og opne programvarer.
Torbjørn Hansen (H) [15:15:14]: Jeg vil takke for svaret.
Dette er et tema som engasjerer oss
i Høyre, og som engasjerte den forrige regjeringen,
noe som også framgikk av svar fra daværende
statsråd Morten Meyer på spørsmål
fra daværende stortingsrepresentant
Jørund Leknes fra Sosialistisk Venstreparti.
Denne avtalen som er inngått med tolv
fylkeskommuner, har jo et betydelig omfang. Det har stor betydning
for hvilke programvarer elevene får gjennom skolegangen sin.
I de kommentarene som statsrådens
politiske rådgiver gav til magasinet «Computerworld» 13.
januar, signaliserer man at man ikke har nok verktøy
for å hindre at man går inn i den type
avtaler. Men fylkeskommunen er tross alt et offentlig forvaltningsnivå.
Ser ikke Regjeringen noen som helst mulighet
for å gå inn og ha en dialog med fylkeskommunene
om hvordan de kjøper inn programvare? Dette er jo et tema
hvor den enkelte fylkeskommune kanskje har én interesse,
mens helheten muligens blir borte når man får
den typen brede innkjøpsavtaler.
Statsråd Heidi Grande Røys [15:16:21]: No ligg jo ikkje fylkeskommunane
under Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det gjer derimot
det offentlege innkjøpsregelverket, og det er sjølvsagt
lagt til grunn at òg fylkeskommunane skal halde seg til
det regelverket som sikrar at innkjøp
går føre seg på riktig måte.
Når det gjeld behandlinga av m.a.
avtalar, har Konkurransetilsynet no til vurdering Microsoft sin
avtale om bruk av programvare ved skulane, og avtalen som fylkeskommunane
har inngått med Microsoft no, kan sjåast i samanheng
med dei skuleavtalane. Tilsynet har derfor i brev av 24. januar
i år bedt fylkeskommunane om å gjere greie for
innhaldet i og utforminga av desse avtalane. Men som statsråd
har eg sjølvsagt ikkje noka som helst
moglegheit til å meine noko
her. Tilsynet behandlar den saka, og så får vi
sjå kva tilsynet kjem fram til knytt til den konkrete problemstillinga.
Torbjørn Hansen (H) [15:17:23]: Jeg vil takke for svaret.
Det er jo mange som har stilt spørsmål
ved om denne avtalen som er inngått med tolv fylkeskommuner,
og som har stort økonomisk omfang, er inngått
på en måte som er tillatt i forhold
til det offentlige innkjøpsregelverket, om det er gjennomført
en tilfredsstillende anbudskonkurranse. Det er riktig at Konkurransetilsynet
har ansvar for at konkurranseloven blir fulgt, men Konkurransetilsynet
har ikke ansvar for det offentlige innkjøpsregelverket.
Det jeg vil spørre statsråden som ansvarlig
for IT-området om, er om departementet har sett på om
denne avtalen er inngått i henhold til innkjøpsregelverket,
og hvis ikke, om statsråden vil se på om avtalen
er inngått på riktig måte. Og dersom
den ikke er inngått på riktig måte,
har man da en sanksjonsmulighet i forhold til den avtalen som er
inngått?
Statsråd Heidi Grande Røys [15:18:09]: Departementet kan ikkje
ta stilling til om innkjøpet er i samsvar med regelverket.
Men vi har Klagenemnden for offentlige anskaffelser, KOFA, som kan
uttale seg i sånne saker dersom sakene vert lagde fram
for dei. KOFA kan ikkje instruerast, og dei skal ikkje
instruerast – dei må vere eit nøytralt
organ som tek saker på eigen kjøl.
Men det som må vere vårt
utgangspunkt for å sikre konkurransen knytt til
open programvare, men òg for å sikre
at vi tek i bruk heile breidda av tilbydarar her, er kompetansen
hos den som skal kjøpe. Den kompetansen vurderer vi no
om kan vere litt for låg, og vi har som sagt fleire
tiltak på gang for nettopp å heve
den kompetansen gjennom forskjellige opplærings-/rettleiingsverktøy,
kurs osv. Det må jo vere det som er poenget,
at den som etterspør i marknaden, har kompetanse til å etterspørje
dei rette tinga, dvs. fleire aktørar. Det er jo det som
kan vere med og skape ein betre konkurranse.