Bent Høie (H) [18:01:46]: Høyre mener at man må utvikle videre en offentlig sektor som er åpen, og som yter tjenester når en har behov for det. Sist åpningstiden ble belyst i sin fulle bredde, var på begynnelsen av 1980-tallet. Åpningstidsutvalgets arbeid og oppfølgingen av dette, av regjeringen Willoch, førte til at vi fikk åpningstider f.eks. i forhold til butikker og private tjenester som i dag tas som en selvfølge.

De fleste statlige og kommunale kontorer stenger kl. 15 sommerstid og kl. 15.45 vinterstid. I en del tilfeller er åpningstidene for telefonhenvendelser enda kortere. Det betyr at mange må ta seg fri fra jobben for å møte opp på et offentlig kontor enten de skal fornye passet, hente førerkort eller snakke med skatteetaten. Skal de ringe, må de nesten alltid gjøre det i arbeidstiden. Noen har ikke mulighet til å ta seg fri, og får dermed ikke gjort helt nødvendige ærend. For andre er det upraktisk og irriterende. Korte åpningstider er også kostbart for små bedrifter som ikke kan avse folk midt på dagen. For samfunnet betyr dette redusert verdiskaping.

Høyre mener offentlige kontorer på samme måte som butikkene må være tilpasset et moderne arbeids- og familieliv. Både enslige og familier der begge er i jobb, har behov for utvidede åpningstider. Derfor må åpningstidene og telefontidene til statlige kontorer tilpasses, og en må lokalt arbeide for at kommunale kontorer holder åpent lenger.

Noen stiller seg kanskje spørsmålet: Ja, er dette virkelig et problem i et samfunn med telefon, Internett og mail? Vil ikke dette løses gjennom DinSide, og dermed en døgnåpen offentlig forvaltning? Er det ikke slik at disse kontorene utover det stort sett henvender seg til personer som ikke er yrkesaktive?

Nei, slik er det ikke. La meg ta et annet bilde, som også forteller noe om virkeligheten: For det første kreves det personlig frammøte i forbindelse med veldig mange tjenester. For det andre er det så mange som 500 000 personer i aldersgruppen 55–74 år som av ulike grunner ikke bruker PC og Internett. For folk bosatt i distriktene og for eldre og ressurssvake personer vil nok spørsmålet om åpningstider være av enda større betydning. Uansett er det også et spørsmål om kvalitet og service. Av og til har man faktisk behov for å forholde seg ansikt til ansikt til et menneske. Dessuten varierer kvaliteten på de ulike nettstedene ganske kraftig. Ikke alle har engang informasjon om kontaktmuligheter og åpningstider.

La meg ta noen eksempler: Trygdeetaten har åpningstid fra kl. 9 til 14.30, men noen få steder åpent til kl. 16 på torsdager. 1,3 millioner mennesker har trygd som sin viktigste inntektskilde. 2 millioner mottar løpende ytelser fra etaten, og den behandler mer enn 6 millioner saker. Anslagsvis er det slik at 60–70 pst. av dem som oppsøker trygdekontoret, kommer for å få refusjon for helsetjenester, dvs. at svært mange altså ikke er pensjonister, men yrkesaktive småbarnsfamilier.

For 2005 var det beregnet at det vil bli utstedt 260 000 pass til voksne og 120 000 pass til barn. Kun noen politistasjoner har utvidet åpningstid til denne tjenesten. Husbanken har en åpningstid fra kl. 8 til 15. Jeg tror de fleste førstegangsetablerere enten er i arbeid eller i utdanning. Trafikkstasjonene har åpningstid fra kl. 8 til 15, noen steder til kl. 15.15, noe som sikkert er til stor hjelp for publikum. Det betyr at alt som har å gjøre med sertifikater og registreringer i forhold til bil, må tas i arbeidstiden. Studentene som vi nå forventer skal være heltidsstudenter etter Kvalitetsreformen, må henvende seg til Statens lånekasse mellom kl. 9 og 15.

Jeg tror at vi som publikum er så vant til denne type service fra det offentlige at vi ikke tenker så mye på det før vi står foran den låste døren – barna skulle vært hentet i barnehagen, og fristen for fornyelse av passet gikk ut i går.

Det er enkle og billige grep som skal til for å rette på dette og for å få en ganske dramatisk forbedring i forhold til publikum.

Jeg håper statsråden vil følge opp denne interpellasjonen ved å gjennomføre en åpningstidsreform i det offentlige. Det vil sannsynligvis være den billigste og enkleste reformen som noen gang er gjennomført i offentlig sektor.

En kan gjennomføre dette ved å la de statlige kontorene med stor publikumspågang være åpne til kl. 18 på hverdager, og i noen tilfeller på lørdager. Eksempler på denne type kontorer vil være trafikkstasjoner, skatteetaten, Arbeidstilsynet, kontor for passhenvendelser og toll- og avgiftsetaten.

En bør la alle statlige kontorer med publikumshenvendelser i løpet av denne stortingsperioden ha løsninger for telefonbetjening fram til kl. 18 på hverdager og fra kl. 10 til 14 på lørdager. Eksempler på kontorer som dette bør omfatte, er Husbanken, Statens lånekasse for utdanning, Brønnøysundregistrene, Fylkesmannen, Statens forurensningstilsyn og Arbeidstilsynet. En bør selvfølgelig følge opp dette også gjennom nettstedene MinSide og Norge.no, slik at statlige etater gir informasjon og tilbyr personlige elektroniske tjenester 24 timer i døgnet, både hverdager og helligdager.

En kan kanskje tenke at dette vil være dyrt. Det vil være noen kostnader knyttet til det å utvide åpningstiden, men svært mye kan oppnås ved å organisere arbeidet i statlige etater annerledes og ved å forskyve arbeidstiden til de ansatte noen dager i uken. På hverdager er det faktisk bare timen mellom kl. 17 og kl. 18 som gir økte lønnskostnader. Det må påregnes noen kostnader, som f.eks. tillegg for ubekvem arbeidstid, økte strøm- eller fyringsutgifter o.l. Men den digitaliseringen av offentlig tjenesteyting som den forrige regjeringen igangsatte, vil gi betydelige effektiviseringsgevinster i denne perioden, hvis det følges opp.

Høyre mener at Regjeringen må bruke en del av dette til å forbedre servicen overfor innbyggerne og næringslivet, som har behov for å møte det offentlige ansikt til ansikt.

Som jeg har vært inne på, vil heller ikke reglementet for de ansatte i offentlig sektor være til hinder for å gjennomføre dette. På dette området er det faktisk stor fleksibilitet og store muligheter for staten som arbeidsgiver til å bruke sitt arbeidsgiveransvar og sin styringsrett, men selvsagt i nær dialog med de ansattes organisasjoner og i samarbeid med disse.

Service er selvfølgelig mer enn åpningstider. Det handler også om hvordan en blir møtt, og hvordan reglene blir utformet. For å illustrere dette vil jeg sitere fra et brev til den forrige moderniseringsministeren – «Aldri på en torsdag» er overskriften:

«Jeg ringte akkurat mitt lokale trygdekontor for å stille noen spørsmål om utfylling av krav om fødselspenger – slik trygdeetatens internettsider oppfordrer til. Da jeg kom gjennom, ble jeg spurt om mors fødselsdato. Da jeg opplyste om denne, ble jeg fortalt at jeg måtte ringe igjen i morgen, for da var saksbehandleren som har ansvar for denne datoen på jobb. Hvorfor kan ikke noen med min fødselsdato få svar på sitt forholdsvis generelle, trygderelaterte spørsmål på en torsdag?»

Denne type holdninger og systemer er det selvfølgelig nødvendig å gjøre noe med. Å fokusere på åpningstider vil kanskje også være et virkemiddel for å få fokusert på andre servicerelaterte spørsmål i offentlig sektor.

Jeg håper på et positivt og offensivt svar fra statsråden.

Statsråd Heidi Grande Røys [18:10:52]: Representanten Bent Høie spør om kva for initiativ Regjeringa vil ta for å betre opningstidene i offentleg sektor, og kva mål Regjeringa vil leggje til grunn for arbeidet.

Bent Høie gjekk ganske nøye igjennom mange døme på at ein i mange statlege etatar og i ein del kommunar har avgrensa opningstid innanfor offentleg tenesteyting. Det er ei utfordring. Lat meg difor berre gjere det heilt klårt at Regjeringa allereie i Soria Moria-erklæringa slår fast at ho vil

«fornye og utvikle offentlig sektor ved økt brukermedvirkning, bedre samordning serviceerklæringer, utvidete åpningstider og bedre tjenester på internett».

Heile fornyingsarbeidet som eg og mitt departement driv med, har i seg veldig mange av dei utfordringane som ligg i det som interpellanten tok opp. Det gjeld ikkje berre dette at opningstidene nødvendigvis skal verte utvida, men òg den måten vi handterer førespurnader til offentlege kontor på, og korleis vi brukar dei pengane som vi frigjer ved å bruke IKT, til å auke kvaliteten på dei tenestene vi faktisk leverer. Men det er ikkje spørsmål om fornyingsarbeidet eg skal svare på i dag – eg skal gå litt meir inn på det som har med opningstider å gjere.

Opningstidene må sjåast nettopp i eit breiare perspektiv, og det gjorde jo òg interpellanten. Eg er glad for at opposisjonen er oppteken av dette. Høgre har jo hatt både kommunalministeren og moderniseringsministeren i fire år – utan at eg har sett at opningstidene har vorte monaleg utvida. Men eg er glad for at interpellanten er oppteken av å støtte denne regjeringa sine initiativ på området.

Vi er alle avhengige av offentlege tenester. Offentlege verksemder må leggje vekt på å tilpasse tenestetilbodet, slik at det er tilgjengeleg for innbyggjarane og for næringslivet. Berre slik sikrar vi at vi får dei tenestene som vi ynskjer, som vi har krav på, og som vi har rett til.

Eg vil streke under at Regjeringa fokuserer sterkt på å tilby gode, døgnopne og brukarvenlege tenester på nett. Dette er ein del av den heilskaplege brukarrettinga av offentleg sektor. Spørsmålet om fysiske opningstider i forvaltninga er ein viktig del av debatten. Det skal setjast på den politiske dagsordenen, men då som ein del av ei samla brukarretting innanfor fornyingsarbeidet.

Forvaltninga si satsing på elektronisk tenesteyting via Internett kan medverke til at offentleg forvaltning står fram som meir fleksibel når det gjeld opningstider. Innbyggjarar og næringsliv kan i større grad få tilgang til tenester og informasjon frå det offentlege, utan at dei treng å tenkje på opningstider. Etableringa av Altinn-portalen for innrapportering frå næringslivet syner at det har gitt gode effektar. Vi har allereie fått innrapportert 580 sparte årsverk i næringslivet. Altinn er på ein måte i begynninga, og vi har ein jobb å gjere i høve til å gjere han endå betre. Altinn som portal er vettig og har ei veldig brei politisk forankring bak seg når det gjeld det arbeidet som er gjort der.

Likeins nemnde interpellanten òg MiSide, ei side for innbyggjarane der offentlege tenester er samla på nett. Dette jobbar vi vidare med i høgt tempo. MiSide svarar til Altinn for næringslivet og er altså innbyggjarane sin portal. Der kan ein, når det passar, gå inn og fylle ut skjema, sende skjema, søkje informasjon og skifte fastlege – heilt uavhengig av det å måtte oppsøkje eit kommunalt kontor.

Det er sjølvsagt eit problem at ein del av dei offentlege tenestene kan ein nå berre innanfor dei fysiske opningstidene. Dei fleste av oss er då anten på arbeid eller på skulen – og vi bør vere på arbeid eller på skulen og bruke tida vår der. Så har vi den utfordringa – og det var òg interpellanten inne på – at det er fleire enn 500 000 personar i aldersgruppa over 55 år som av ulike grunnar ikkje nyttar PC eller Internett og difor er meir avhengige av fysiske opningstider enn dei av oss som brukar IKT, som til og med kanskje har IKT på jobben, og som har ein slik type jobb at vi kan sende ein privat mail midt i arbeidstida, utan at det tek for mykje merksemd vekk frå arbeidet. Vi har òg sjølvsagt den digitale klasseskiljedebatten om kven som har tilgang til og kven som ikkje har tilgang til IKT, som vi ikkje skal ta opp her, men som vi må ta omsyn til som tilretteleggjarar for bruk av offentlege tenester òg for dei. Brukarretting må vi, som òg interpellanten heilt riktig er inne på, passe på, og vi må sørgje for at vi når alle, òg dei som av kompetanseårsaker eller kanskje av økonomiske årsaker ikkje har moglegheit til å ta i bruk det nye verktøyet.

Når det gjeld statleg sektor, er det viktig å få fram at noverande avtale- og regelverk ikkje er til hinder for meir fleksible arbeidstider og dermed betre tilpassa opningstider i forhold til brukarane sine behov. Vi har, som òg interpellanten var inne på, nokre eksempel på at ein har fått på plass gode og fleksible arbeidstidsordningar som gir fleksible opningstider. Eitt døme er passkontoret ved Bergen politistasjon, som i fjor sommar hadde ei forskyving av arbeidstida, slik at ein hadde ope til kl. 17 alle dagar heile sommaren. Det er jo på dei tider at trykket på passutskriving er spesielt stort, og publikum var òg veldig fornøgde med det tilbodet.

Så har vi den store arbeids- og velferdsreforma som vi no står overfor, som òg har brei politisk semje bak seg i Stortinget, og som vi no planlegg gjennomføringa av. I forhold til arbeids- og velferdsreforma er det veldig viktig at brukarane sine behov er det som ein grunnleggjande tek utgangspunkt i. Det er ei av dei største reformene i offentleg sektor i nyare tid – for å seie det slik. Reforma vil angå 16 000 tilsette: 11 000 i trygde- og arbeidsetaten og 5 000 kommunalt tilsette. Det er klårt at når vi – for å seie det slik – spikrar ein ny etat, ei ny forvaltning, som skal ha så mange brukarar innanfor dørene, trur eg ikkje alle dei 1,3 millionane som på eit eller anna tidspunkt i løpet av eit liv tek imot ei trygdeteneste, treng å oppsøkje trygdekontoret. Men mange vil ha behov for det, mange vil ha behov for å gå på Aetat for nettopp å få den fysiske ansikt til ansikt-rettleiinga. Ikkje minst er sosialtenesta òg ei ansikt til ansikt-handsaming av menneske.

Det er klårt at den nye velferdsetaten må ha i seg brukarretting òg kva gjeld opningstider. NAV Interim følgjer tre spor i forhold til det. Dei utviklar standardar for opningstidene ved lokalkontora. Dette er ei utfordring som må løysast når ein forhandlar fram avtalar mellom den nye arbeids- og velferdsetaten og kvar enkelt kommune. Kommunalt og statleg tilsette har ulik arbeidstid. I tillegg må eventuelle endringar handsamast i forhold til dei tilsette sine organisasjonar. Så må ein etablere eigne brukarsenter som kan sikre effektiv og kompetent service over telefonen. Målet er å utvikle eit gjennomgåande konsept som kan tilby den same telefoniske servicen til brukarane over heile landet. Og så har ein ein meir langsiktig kanalstrategi, som tek omsyn til at mange brukarar i framtida vil vere teknologisk kompetente og vente å få levert flest mogleg tenester gjennom elektroniske kanalar. Slike tenester må utviklast over tid. Det er dei langsiktige grepa.

Når det gjeld kommunal sektor, vil eg streke under at kommunelova ikkje inneheld føresegner som regulerer opningstidene for kommunale eller fylkeskommunale kontor. Det er opp til kvar enkelt kommune og fylkeskommune sjølv å fastsetje når kommunale kontor skal halde ope. Fleire kommunar praktiserer allereie utvida opningstider ved at ein f.eks. har servicekontor eller informasjonskontor som har ope seint éin eller fleire dagar i veka, eller held ope nokre timar på laurdagane. Her må kommunane sjølve vurdere effektane dette gir i forhold til dei ulike brukargruppene, og eg må seie at eg veit ikkje om Høgre-kommunane held lenger ope enn dei raud-grøne kommunane. Dette må det jo vere det lokale sjølvstyret som tek eit ansvar for. Men det er klårt at dei signala vi sender til Kommune-Noreg gjennom Soria Moria-erklæringa og gjennom dei 5,7 milliardane i kommuneøkonomien, gir iallfall kommunane ei moglegheit til å vurdere òg opningstidene, sjølv om det skulle ha ein kostnad ved seg som vi ikkje kan overskode her.

For å lukkast med fornyinga av offentleg sektor er det ein viktig føresetnad for Regjeringa at det er eit godt samarbeid mellom etatane og mellom dei tilsette sine organisasjonar. Eg har allereie teke opp problemstillinga med utvida opningstider med hovudsamaslutningane og har invitert dei til eit samarbeid om det. Det har dei sagt at dei ynskjer å vere med på, og vi kjem til å setje oss ned. Vi skal ha ifrå oss eit lønsoppgjer og eit par andre ting vi forhandlar om i desse dagar, men i løpet av året kjem eg til å starte dialogen med dei tilsette sine organisasjonar. Vi er nøydde til å jobbe i lag om desse spørsmåla, for å få ei målretta og løysingsorientert løysing – skulle eg til å seie.

Hovudmålet er at alle offentlege bedrifter må vurdere å tilpasse opningstidene sine ut frå eit brukarperspektiv. I fyrste omgang vil det vere naturleg å sjå nærare på dei publikumsretta etatane, der det kan vere naudsynt med tiltak for å utvide opningstidene. Det er aktuelt å bruke styringsdialogen med etatane som eit meir aktivt verkemiddel, slik at dei eventuelt kan verte pålagde å finne fram til tiltak som kan betre brukarrettinga – anten ved utvida opningstider åleine eller i lag med andre tiltak. Her må etatane vere offensive og gå ut og spørje brukarane, slik at dei tiltaka vi kjem fram til, er dei som treffer i forhold til det behovet ein har ute.

Bent Høie (H) [18:21:20]: Først til den åpenbare fristelsen det er for statsråden å – på en måte – svare at dette har Høyre hatt ansvaret for i fire år, så hvorfor er det ikke gjort noe?

Arbeidet med modernisering i offentlig sektor krever veldig klar fokusering. Bondevik II-regjeringen hadde på moderniseringsområdet tre veldig klare områder i fokus. Det var å få redusert skjemaveldet, det var å få på plass gode elektroniske løsninger for samhandel mellom det offentlige og publikum og ikke minst mellom de ulike offentlige etater, og ikke minst var det en konkret plan for modernisering av offentlig sektor, der en har ti konkrete indikatorer på publikums oppfatning av utviklingen av det offentlige. Det blir spennende å følge med på de ti indikatorene i årene som kommer, når den nye regjeringen nå sitter med dette ansvaret. Men for å få dette på plass kreves det at den ansvarlige statsråden har dette i fokus hver eneste dag.

Det neste prosjektet som vi hadde planer om, var å utvide åpningstidene i offentlig sektor. Jeg håper at den nye statsråden vil ta dette prosjektet videre. Men det vil kreve en veldig klar fokusering på konkrete mål og gjennomføring. Da er det nødvendig at dette arbeidet ikke er noe som foregår litt spredt og fragmentert, men at en fra Regjeringens side setter opp konkrete målbare resultatmål som alle kan følge med på om blir gjennomført.

Jeg tok opp to forhold i min interpellasjon som jeg håper at statsråden kan gi en tilbakemelding på i den videre debatten. Punkt én var at statlige kontorer med stor publikumspågang skal være oppe til kl. 18 på hverdager og i noen tilfeller på lørdager. Det gjelder trafikkstasjoner, skatteetaten, Arbeidstilsynet, kontor for passhenvendelser og toll- og avgiftsetaten. Det andre var at alle statlige kontorer med publikumshenvendelse i løpet av denne stortingsperioden skal ha løsninger for telefonbetjening fram til kl. 18 på hverdager og fra kl. 10 til 14 på lørdager, eksempelvis Husbanken, Statens lånekasse for utdanning, Brønnøysundregisteret, Fylkesmannen, Statens forurensningstilsyn og Arbeidstilsynet.

Er den ansvarlige statsråden så konkret at hun sier at målet er å få til dette i løpet av de fire årene, skal hun i alle fall ha Høyres fulle støtte i gjennomføringen av målene. Jeg er helt overbevist om at går hun så offensivt ut, vil dette være et mål som vil være gjennomført i slutten av denne fireårsperioden – på samme måte som den forrige regjeringens mål når det gjaldt modernisering som ble satt opp i begynnelsen av perioden, ble gjennomført i løpet av perioden.

Statsråd Heidi Grande Røys [18:24:28]: For å svare på spørsmålet fyrst: Nei, eg kjem ikkje pr. i dag til å setje dei måla som representanten Høie har sett, for det er ikkje sikkert at det nødvendigvis er den rette måten å gjere det på. Det kan godt hende at det ville vere begrensande mål for nokre etatar.

Det vi skal gjere, er å rette fokus mot brukarretting. Difor er «brukarretting» det viktigaste og det første av dei fem stikkorda som Regjeringa har i si fornyingsplattform. Det er brukarretting, i form av at dei offentlege tenestene skal vere tilpassa brukaren, men òg brukarmedverknad, at brukaren er med og påverkar korleis det offentlege tilbodet skal sjå ut. Opningstider er heilt opplagt ein del av det, men det har òg med ein del andre ting å gjere.

Og så snakkar vi om kvalitet. Bent Høie snakka om at ein del av dei pengane vi frigjer ved bruk av IKT, kan brukast til å utvide opningstidene. Men det er òg slik at ein del av pengane vi frigjer ved bruk av IKT, rett og slett skal gå til å auke kvaliteten på det som ligg digitalisert. Eg var m.a. i Bergen og opna Bergensregionen på kart. Elleve kommunar, Bergen inkludert, har lagt ut alle digitale kart og planar, reguleringsplanar, slik at entreprenørar og arkitektar som skal planleggje store prosjekt, hentar informasjonen sjølve på nettet. Men dei arkitektane og dei frå næringslivet som var der, sa til meg at dei er heilt avhengige av at kvaliteten på det som blir lagt ut, er god.

Når saksbehandlaren no sparar tid ved at han slepp å springe i arkivet og kopiere opp kart til den som kjem for å hente eit kart, kan han bruke tid på å sjekke i aller minste grad at det som ligg ute, faktisk stemmer. Slik får ein auka kvalitet, og for desse brukarane er det heilt avgjerande. Det er faktisk viktigare for dei enn at ein brukar pengane på å utvide opningstida med ein halv time. Det var alt digitalisert, og dei var meir opptekne av kvaliteten.

Det tredje stikkordet som denne regjeringa har med seg i fornyingsarbeidet, er «effektivitet». «Medbestemmelse» er det fjerde ordet – det er ikkje nødvendigvis i den rekkjefølgja, brukaren er nummer ein. Det siste er «åpenhet» og innsyn – at innbyggjarane og næringslivet har innsikt i dei avgjerdene som ein tek i forvaltninga. Det er veldig viktig, òg i forhold til spørsmålet her.

Eg var inne på at vi skal diskutere opningstider med hovudsamanslutningane. Å få dei med på eit samarbeid om opningstider er veldig viktig, det er ein føresetnad for at vi skal få det til.

Eg høyrer at Høgre hadde store planar om å gå i gang med det, eg har ikkje sett noko til dei planane. Eg trur vi skal gå gjennom det fundamentet vi har, for å gjere den jobben vi skal gjere. Men at vi har eit fokus på at dette skal vere så tilgjengeleg som mogleg for innbyggjarane våre og for næringslivet vårt – den visjonen deler eg absolutt med Høgre.

Tore Hagebakken (A) [18:27:51]: Aller først vil jeg gi honnør til fornyings- og administrasjonsministeren for et godt og klart svar som vitner om at vi har en statsråd med ambisjoner.

Vi er selvsagt opptatt av å se på de fysiske åpningstidene. Men som statsråden så godt beskriver – god tilgjengelighet til offentlige tjenester handler om mye mer. Her som ellers må en evne å ha flere tanker i hodet samtidig. Statsråden varsler nettopp helhetlige grep som skal sikre service til alle grupper innbyggere. Da trengs det ulike gode universelle løsninger, gjerne ispedd litt lokalt tilpasset skreddersøm. Helt nødvendig er det at tjenestene til de ulike forvaltningsnivåene henger sammen på en fornuftig måte, noe som NAV-reformen forhåpentligvis etter hvert vil framstå som et lysende eksempel på. De offentlige servicekontorene må også videreutvikles, det er vi sikkert alle enige om.

Også Bent Høie fortjener noe som har et islett av honnør i seg. Om ikke Høyre kan skilte med nevneverdige resultater hva angår endringer i åpningstidene i offentlig sektor gjennom de fire årene de satt i regjering, har vi hørt Høies forklaring: at det ble ikke tid til det på fire år. Jeg synes for så vidt det er greit at det ble med de fire årene.

Det er fint at Høie nå engasjerer seg. Høie og Høyre har rett i at det er et forbedringspotensial her, selv om det er mange gode eksempler. Det er viktig at vi legger merke til de gode eksemplene og lærer noe av dem. Dette vil en utålmodig regjering ta tak i. Alt dreier seg ikke om penger, men den kraftfulle påplussingen som det nye stortingsflertallet har sørget for i kommuneøkonomien, og som vi har til hensikt å mer enn videreføre, er også positivt i denne sammenhengen. Lysere økonomiske utsikter for Kommune-Norge gir også lysere utsikter for den offentlige sektor og dermed kanskje òg litt mer lys i rådhusene og i andre offentlige bygg etter at mørket har falt på.

Bedre tilgjengelighet til offentlige tjenester er en selvsagt og viktig del av fornyingsarbeidet vårt for å sikre en offentlig sektor som hjelper folk. For å nå målene er det viktig med et godt lagspill med de ansatte i sektoren, ikke minst for å få til den nødvendige fleksibiliteten. Vi spiller òg gjerne på lag med andre som konstruktivt vil være med på å bedre fellesskapsløsningene våre. Også i så måte vil vi gjerne ha døren mer enn på gløtt.

Ib Thomsen (FrP) [18:31:00]: Representanten Hagebakken sa at han hørte et klart svar fra statsråden. Det er jeg helt uenig i. Hun minnet mest om en konservativ banksjef på 1980-tallet. Liberalisering av åpningstidene kom for mange år siden, nemlig på 1980-tallet. Slik hørtes statsråden ut.

Det er et viktig tema representanten Høie her tar opp. Hvem er til for hvem? Politikerne, staten og kommunene er til for Norges befolkning. Det må vi kunne slå fast alle sammen. Selv om enkelte konservative banker har beveget seg i riktig retning – i en positiv retning – når det gjelder utvidelse av åpningstidene, i en mer brukervennlig retning for dem som ønsker å benytte bankens tilbud, er det en grunn til at bankene har gjort dette. De ønsker å gi bedre service til brukerne, og dette bør statsråden ta innover seg.

For noen år siden fikk vi ikke kjøpt ferskt brød på lørdager. Alle butikker stengte kl. 13 på lørdager. Det har forandret seg kraftig. Nå får vi til og med kjøpt ferskt brød på lørdager – sågar på søndager. Det skjer en positiv utvikling i samfunnet på det området, og det er der vi, kommunene og staten må følge etter.

Det private næringsliv og de som er ansatt der, går lenger og lenger i å vise fleksibilitet når det gjelder utvidede åpningstider. Det skyldes ikke at man ønsker å jobbe ubekvemt, men at man ønsker å gi best mulig tilbud til brukerne og kundene. Den tanken bør vi få inn i offentlig sektor også. I kommunene er de fleste tilbudene nå basert på selvkostprinsippet, og det må bety at innbyggerne nå må kunne forvente, forlange, et bedre tilbud, ikke som vi ofte hører, at kommunene ikke bare har begrenset åpningstid, men at de også enkelte dager helt har stengt mottaket av telefoner. Og hva er begrunnelsen for det? Jo, interne møter og stort arbeidspress. Det er ikke noen grunn for å stenge innbyggerne ute fra kommunen – akkurat som om ikke de private har arbeidspress og interne møter! Men de klarer allikevel å opprettholde et tilbud til brukerne. Det har noe med prioritering å gjøre.

Denne utfordringen må vi ta med størst mulig alvor med tanke på brukerne. Jeg synes at statsrådens innlegg var defensivt. Hun ser ikke problemene. Her må vi vise større vilje. Vi må ha vilje og evne til å korrigere og prioritere åpningstider som er mer tilpasset et moderne arbeidsliv og familieliv.

Olemic Thommessen (H) [18:34:18]: Få områder er bedre egnet til mye prat og lite handling enn akkurat det vi snakker om nå. Her er det mange ender å ta tak i.

Mange snakker om åpningstid som om det bare gjelder dem som ikke har tilgjengelighet til data, altså de som er gamle eller av andre årsaker ikke er operative på data. Forresten kan man jo godt være veldig god på data selv om man er gammel, men i alle fall gjelder det dem som av en eller annen årsak ikke er operative på data. Jeg vil si at det kanskje er helt andre grupper som har de største behovene. Tenk bare på barnefamiliene, tenk på dem som virkelig er i tidsklemma, de som har en tøff jobb, kanskje er ute i en operativ tjeneste hvor man ikke bør henge i mobilen sent og tidlig, de som skal hente i en barnehage, de som har barn som ikke er i SFO, men som faktisk er hjemme en periode før foreldrene kommer tilbake fra jobb, og som gjerne vil gjøre den perioden kortest mulig. Her er det nok ganske mange, også blant dem som vi tror er svært så operative, som har behov for endringer.

Det var uttrykk for god vilje fra statsråden til å ta tak i ting. Men når man da fikk høre litt nærmere hva Regjeringen har tenkt å satse på, nemlig brukerretting, kvalitet, effektivitet, medbestemmelse, åpenhet og innsikt – tror jeg det var jeg noterte meg – kjenner jeg at tvilen griper meg ganske dypt. Felles for alle disse tingene er at det er utrolig vanskelig å lage parametere for dem. Det er utrolig vanskelig å måle når ting blir bedre på disse feltene. Det er felles for hele rekka. Hvordan måler man effektivitet? Hvordan måler man medbestemmelse? Hvordan måler man åpenhet og kvalitet? Det kan være veldig interessante øvelser å få til parametere på det. Jeg håper virkelig at på områder hvor statsråden nå vegrer seg for å være klar og tydelig, vil tydeligheten komme frem ved at vi etter hvert som sakene fremmes, virkelig får se hvordan disse tingene kan måles, hvordan vi kan se at det er mulig å komme videre på dette området, hvordan vi kan få til kanskje ikke bare en åpningstidsreform, men en tilgjengelighetsreform for offentlige tjenester.

Vi vet jo at det var gjort et betydelig arbeid med DinSide fra Bondevik II-regjeringen. Vi venter spent på at DinSide skal bli en realitet. Det er ingen grunn til, tror jeg, at vi skal behøve å vente veldig lenge.

Representanten Høie var inne på dette med behovet for å ha klare mål for å komme videre. Er det en erfaring vi vel har gjort oss, ikke bare i den regjeringsperioden som var, men nær sagt når det gjelder enhver endring i offentlig sektor, er det jo at når man forsøker å gjøre endringer av betydning, inntrer det – jeg vil nesten si som en naturlov – betydelige og ganske sterke beskyttelsesmekanismer. Det dreier seg ikke bare om tradisjonelle motforestillinger fra ansattes organisasjoner og liknende, men om de mekanismene som gjør seg gjeldende for hver og en av oss. Jeg tror de fleste av oss vil være enige i at når noen prøver å endre på hverdagen vår, så ønsker vi oss helst ikke for mange endringer, og vi beskytter våre revirer.

Det å snu den store offentlige skuten er en kjempejobb. Jeg tror ikke man skal undervurdere viktigheten av å ha mål som er så klare og tydelige at store organisasjoner lett kan forholde seg til dem. Representanten Høie trakk frem et meget viktig poeng. Og som sagt, jeg blir litt bekymret når jeg får presentert mål som beskrives med nokså festformuleringsaktige floskler, hvor det er vanskelig å lage parametere, og hvor vi får høre at dette skal gjøres i nært samarbeid med ansattes organisasjoner. Det skal liksom gjøres ut fra en teambuilding-tanke. Det er mange som har brent seg ganske dyktig på det, og jeg håper ikke det vil skje med dette også. Vi ser frem til en god beskrivelse av parametrene for «brukerretting, kvalitet, effektivitet, medbestemmelse, åpenhet og innsikt». Jeg gleder meg!

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:39:38]: Aldri har vi hatt så gode muligheter til å få tak i informasjon, og aldri har det vært så lett å nå så mange på én gang som nå! Ny teknologi har gjort det mulig å være døgnåpen. Det gjelder også offentlig sektor.

Kristelig Folkeparti er opptatt av en sterk offentlig sektor.

Som innbyggere har vi store forventninger til og krav om individuell og kompetent behandling. Å møte denne utfordringen krever at forvaltningen i større grad evner å være orientert mot innbyggerne, og det er behov for større tilgjengelighet for mange. Vi forventer tilgjengelighet. Ny teknologi gir mange brukere en helt ny kanal for å få raskere og lettere tilgang på visse typer offentlige tjenester. Det gir også muligheter til å organisere den statlige og den kommunale tjenesteproduksjonen på nye måter.

Når jeg slår opp på hjemmesiden til min hjemkommune, Sandnes, finner jeg berettiget skryt av kommunen, men jeg finner også en mengde informasjon og muligheter. Jeg kan klikke meg inn på søknadsskjemaer og meldingsskjemaer. Jeg kan stille spørsmål og forvente raske svar. Jeg kan orientere meg, og jeg kan klage dersom søppelet ikke er hentet – raskt og effektivt, og når på døgnet jeg vil!

En kan stille seg spørsmålet: Er ikke det nok? Trenger vi utvidet tilgjengelighet i forhold til vanlige åpningstider? Svaret mitt er klart ja.

For det første er det mange som ikke har mulighet til å bruke Internett, enten fordi de ikke har tilgang, fordi de ikke kan, eller rett og slett fordi de ikke vil. Vi må ha et ansvar overfor alle innbyggere. Det må skapes nærhet, ikke avstand. Ikke alle vil ha kunnskaper eller utstyr til å betjene seg direkte på nettet. Vi må heller ikke tro at ny teknologi kan løse alt. Heller ikke alle tjenester egner seg til elektronisk saksbehandling.

For det andre: Mange av oss har en travel hverdag med full jobb og store forpliktelser overfor barn og familie. Det er urimelig at alenemoren som går i full kontorjobb på dagtid, skal være nødt til å ta seg fri fra jobben for å få en samtale med en kommunal saksbehandler eller med trygdekontoret. Hverdagen er travel fra før, og det blir umulig å rekke alt innen smale åpningstider. Det er god hjelp i utvidet åpningstid en dag i uken for dem som er bundet på dagtid.

Og sist, men ikke minst: Elektroniske muligheter kan aldri fullt ut erstatte personlig veiledning. Selv om vi kan få søknadsskjemaer, sende spørsmål og få svar, bør den kontakten vi kan få med tjenestetilbudet i kommunen, aldri erstatte muligheten til å møte et menneske, en samtalepartner, i forvaltningen. Eller sagt på en annen måte: Vi ønsker en effektiv og lett tilgjengelig offentlig sektor. Her er teknologien en god hjelp.

Vi ønsker også at hvert enkelt menneske skal kunne bli møtt med varme og veiledning i sitt nærmiljø. Det enkelte mennesket må ha mulighet til å legge fram sitt problem eller sin utfordring. Dette gjelder spesielt dem som sliter og har bruk for hjelpeapparatet. Det er et alvorlig tankekors at foreldre til funksjonshemmede barn ofte sier at møtet med offentlig sektor er veldig krevende. Det må være et mål at en sikrer både tilgjengelighet og samordning, slik at det offentlige kan oppleves som en støtte. Foreldre med funksjonshemmede barn bør bruke kreftene på barnet sitt og ikke i jakten på saksbehandlere i det offentlige.

Tilbake til spørsmålet: Trenger vi utvidede åpningstider? Ja. Økt tilgjengelighet for innbyggerne skaper tro på lokalsamfunnet. Det handler om at innbyggerne må ha mulighet til å møte det offentlige.

Kristelig Folkeparti ønsker en sterk offentlig sektor som står for det meste av vår velferd – barnehage, skole, barnevern, helse, trygd, sosialomsorg og eldreomsorg – og som legger til rette for et blomstrende næringsliv, gode oppvekstvilkår og et rikt kulturliv. Det er viktig at offentlig sektor fornyer seg og tilpasser seg innbyggernes behov, og at sektoren møter sine innbyggere.

Jeg er i tvil om en skal kunne pålegge statlige kontorer eller kommuner å ha åpent på kveldstid. Det er viktig at de selv får bestemme hvordan de skal organisere sin egen hverdag. Et statlig pålegg tror jeg ikke har noen hensikt. Det er ikke unaturlig at denne fleksibiliteten bør finnes i en «smilende kommune», som kommunal- og regionalminister Haga selv har uttrykt det.

Kristelig Folkeparti mener at samfunnet bygges best nedenfra. Den nye regionreformen og NAV-reformen skal også bygge på dette prinsippet. Vi tror på lokaldemokratiet, på at de som har skoen på, vet hvor den trykker. Det betyr at vi stoler på at våre folkevalgte gjør en god innsats for å sikre et bedre tilbud til kommunens og regionens innbyggere.

Trine Skei Grande (V) [18:44:57]: Jeg vil først takke interpellanten for å ha reist et viktig spørsmål. Offentlige tjenester må være tilgjengelige når folk skal bruke dem. Det offentlige må bli enda flinkere til å være åpen og fleksibel for innbyggernes ulike behov.

Venstre var, både i sentrumsregjeringa og i Samarbeidsregjeringa, pådrivere for å innføre offentlige serviceerklæringer, hvor bl.a. åpningstidene skal være nedfelt. Forenkling og åpenhet er også en viktig del av det offentlige servicetilbudet og vil være med på å redusere og forenkle innbyggernes behov for og kontakt med byråkratiet. Samordningen av service knyttet til arbeid, trygd og sosiale tjenester, som er blitt den nye NAV-reformen, er et eksempel på det. I Venstre ser vi på dette som forløperen til vår visjon om borgerlønn, en garantert minsteinntekt som folk kan få uten å bli klientifisert i et omfattende og kontrollerende byråkrati.

Det er viktig at ikke offentlige kontorer stenger for tidlig. 7–16-samfunnet eksisterer ikke utenfor det offentlige i dag, og derfor vil innbyggerne i økende grad forvente lengre åpningstid og bedre service også fra det offentlige. Avtalene i staten er ikke til hinder for å gjøre flere forsøk med nye og fleksible arbeidstidsordninger. Vi ber derfor om at statsråden merker seg at dette er et veldig viktig tiltak. Et annet tiltak er rekruttering til stillinger i offentlig sektor. Det er viktig at det ikke blir for ensidig, men at det gjenspeiler mangfoldet og verdier som ulike grupper har i samfunnet, ved også å ha en servicekultur der det offentlige blir mer mangfoldig. Et annet viktig tiltak er å redusere antall møter som gjør de ansatte utilgjengelig. En eller flere møtefrie dager i uken kan være en måte å gjennomføre det på. Bruk av ny teknologi kan dessuten også være et tiltak for å redusere rutineoppgaver, slik at tid frigjøres til å drive personlig service i størst mulig grad.

Flere kommuner har for øvrig skiftet ut fasttelefonen og gått over til mobiltelefoner. Slik økes fleksibiliteten for og tilgjengeligheten til de ansatte. Det er et tiltak som vi ber statsråden merke seg også for statlig sektor. Det er klart at teknologien også kan hjelpe mange mennesker som syns det er bedre å kontakte staten på den måten, og at det kanskje er en mer rasjonell måte å kontakte det offentlige på. Men det kan helt sikkert ikke ta ting i vare slik den varme, engasjerte offentlig ansatte kan.

Når det gjelder lokalforvaltningen, mener Venstre at det er lokale folkevalgte som sjøl best kan vurdere åpningstidene for tjenestetilbudet i sin kommune. Det bør derfor ikke være statlige begrensninger knyttet til lokalforvaltning og åpningstider. Dette bør fastsettes i kommunen.

Venstre ber statsråden merke seg utfordringene med hensyn til åpningstida i den offentlig eide delen av kultursektoren. Dette gjelder både bibliotek og museer, hvor det er viktig med lang åpningstid, f.eks. i helgene.

For øvrig vil Venstre vise til den svenske ordningen med politikere som på faste tidspunkter i uken er tilgjengelige på servicekontorer for å kunne møte borgerne. Politikere er også en del av den offentlige forvaltning, i kraft av å være folkets ombud. Det er viktig å legge til rette for kontakt mellom borger og politiker. Politikernes egne prioriteringer og holdninger har mye å si for deres evne til å være tilgjengelige, men det handler også om vilkårene for det å være politiker. Venstre vil derfor oppfordre statsråden til å se nærmere på de svenske modellene, og på tilsvarende forsøk som er gjort i Norge, f.eks. i Ski kommune i Akershus.

Carl I. Hagen hadde her overtatt presidentplassen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:49:04]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i denne debatten, for jeg syntes statsråd Grande Røys gav et særdeles godt og offensivt svar, men da jeg hørte representanten Olemic Thommessen si at han blir skremt når omstilling skal gjøres i et nært samarbeid med de ansatte, klarte jeg ikke å la være.

Når en representant fra et stort, tidligere regjeringsparti blir skremt når statsråden sier at omstilling skal gjøres i nært samarbeid, klarer jeg ikke å forstå noen ting. Og når en ser den holdningen som Høyre har hatt de siste fire årene, med kutt, kutt, kutt, klaging og et negativt fokus i forhold til kommunesektoren, forstår en at det har blitt satt i gang negative spiraler istedenfor positive spiraler. Forskjellen på dagens regjering og gårsdagens regjering er at vi ønsker å ha et positivt og nært samarbeid både med de ansatte og med kommunene. I fjorårets kommunedebatt bevilget dagens regjering 5,7 milliarder kr til kommunene. Representantene fra Høyre stemte imot.

Vi har tillit til og vi har tro på at de lokalt kan klare å forvalte disse midlene, at de lokalt kan klare å finne gode løsninger, som gjør at ikke den lokale skolen blir lagt ned, som gjør at en kan ha litt lengre åpningstid på det lokale servicekontoret, og som gjør at den enkelte innbygger i Stange, i Løten og ellers i landet kan få et bedre tilbud, nært seg selv, som skaper større fleksibilitet. Jeg håper at Høyre legger fra seg tonen om at det er negativt å ha samarbeid med de ansatte i offentlig sektor.

Bent Høie (H) [18:50:52]: Jeg regner med at den forrige taleren hørte at når representanten Olemic Thommessen sa at han var skremt, var det av et totalbilde der en fikk et klart inntrykk av at dette skulle følges opp på en veldig fragmentert og spredt måte, og at det ikke var samarbeidet med de ansatte som stod i hovedfokus i forhold til det å bli skremt. Men det en kan bli skremt av, er jo at Senterpartiet gjentar sin feilaktige påstand om at det var kutt i kommunesektoren i forrige stortingsperiode, ja, selv etter at deres egen statsråd, kommunalminister Åslaug Haga, i skriftlig svar til meg har bekreftet at i Bondevik II-regjeringens regjeringsperiode var det den høyeste vekst i kommunenes frie inntekter siden 1997 – og i mellomtiden har faktisk Senterpartiet sittet med et betydelig regjeringsansvar. Jeg håper vi slipper å høre den påstanden igjen.

Men for å snakke om noe positivt: Svarene og debatten i dag har jo vist at det er bred støtte og bred tilslutning til vårt ønske om å få utvidet åpningstidene. Det er veldig bra. Men det er også slik, som flere har påpekt, og det er jeg helt enig i, at utvidede åpningstider i kommunal sektor er et ansvar for våre lokalpolitikere. Men da er jo utvidet åpningstid i statlig sektor et ansvar for oss som er politikere her på Stortinget og i regjering. Jeg tror det vil ha stor virkning at staten går foran som et godt eksempel på at det er mulig å få til utvidede åpningstider på en rask og enkel måte. Jeg tror også at en er nødt til, som flere har vært inne på, å sette opp konkrete målbare mål akkurat på dette punktet.

Her har vi jo en reform som den ansvarlige statsråden kan gjennomføre uten å måtte slåss i flere år med finansministeren, uten å måtte foreta store lovendringer, og uten å bruke mye tid på utredning; den kan faktisk gjennomføres på kort tid. Det rådet burde en jo fra opposisjonen ikke gitt til den ansvarlige statsråden, for jeg tror at hvis en gjennomfører dette, vil det være noe som publikum raskt legger merke til. Men hvis en fortsetter den veien som går på at dette får utvikle seg gjennom generelle målsettinger og gode ønsker, er jeg redd for at vi i 2009 også vil ha denne debatten og kunne vise til spredte – kanskje noen flere, men allikevel spredte – gode eksempler, uten at en fullt ut har innført en reform som gjør at publikum virkelig merker at her er det en forandring fra tidligere.

Statsråd Heidi Grande Røys [18:54:02]: Lat meg starte med å takke interpellanten for å ha ei noko meir inviterande haldning i debatten enn eit par av dei andre vi har høyrt. Eg set stor pris på den tilnærminga som representanten Høie har til denne etaten. Lat meg seie det slik: Representanten Olemic Thommessen kan jo ikkje ha høyrt godt etter når han framstiller meg som defensiv, med mykje prat og lite handling. For knytt til den aller største reforma som vi skal gjennomføre i dei neste komande åra, nemleg NAV, som gjeld dei to store velferdsetatane våre, Aetat og trygdeetat, har vi, som eg sa, tre konkrete ting som vi skal i gang med.

Det eine er at vi skal utvikle standardar for opningstider ved lokalkontora, vi skal etablere eigne brukarsenter som sikrar effektiv og kompetent service over telefonen, og vi skal vidareutvikle digital bruk av dei tenestene som vi kan få på plass innanfor det.

Det andre som eg sa, er utviklinga av Altinn og MiSide. Det er klårt at MiSide har eit enormt potensial i seg til nettopp å få til ei døgnopen forvaltning, der vi i fyrste omgang legg inn sju statsetatar, i neste omgang får med oss kommunane og i neste omgang etter der igjen får til ein elektronisk kommunikasjon mellom innbyggjaren og saksbehandlaren, utan at dei må tilpasse seg noka som helst slags opningstid. Det er klårt at her ligg det eit stort potensial. Eg har gitt mykje ros til Morten Andreas Meyer, som var den som hadde den gode ideen, og eg fullfører sjølvsagt det med all den iver og glød som eg er i stand til. I tillegg har eg, som eg sa, allereie invitert hovudsamanslutningane til å vere med og diskutere opningstider. Vi har tallause riksrevisjonsrapportar som fortel oss korleis det går med omstillingar i offentleg sektor som ikkje har med dei tilsette. Det går dårleg. Vi får dårleg måloppnåing, vi får dårleg effektivitet, og dermed får vi dårleg kvalitet i dei tenestene som vi skal yte til innbyggjarane våre.

Så vil eg berre seie at det som representanten Bjørg Tørresdal sa om vårt lokaldemokrati og anna, stiller eg meg heilt bak.

Elles har eg iallfall ikkje så pessimistisk syn på lokaldemokratiet som Framstegspartiet har. Eg trur at Framstegspartiet sine ordførarar på same vis som SV sine ordførarar er opptekne av at innbyggjarane skal få ei open og brukarvenleg forvaltning i sin kommune, uavhengig av partipolitisk ståstad.

Til Trine Skei Grande kan eg berre seie at SV har ein ordførar som sit på biblioteket og møter innbyggjarane sine til opningstider som passar innbyggjarane, slik at den oppmodinga som vi fekk frå Venstre, den har vi på ein måte allereie gjennomført. Vi er svært opptekne av å møte innbyggjarane rundt om, anten vi er statsrådar eller ordførarar, og det vil eg tru gjeld fleire.

Presidenten: Dermed er interpellasjonsdebatten i sak nr. 5 avsluttet.

Stortinget går til votering i de sakene på dagens kart hvor det er voteringstema.

Presidenten gjør oppmerksom på at han har valgt å starte ringingen slik at man ikke sitter i fem minutter og venter. Det sparer tid. Det er da en forutsetning at når man kommer inn i salen, prøver man å forholde seg i ro av respekt for den siste taler før debatten er avsluttet.

Vi går til votering.

Rune J. Skjælaaen (Sp) (fra salen): Folk er ikke kommet på plass ennå.

Presidenten: OK, da venter vi til vi er helt sikre på at Stortinget er sammensatt slik det skal være.