Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil 5 replikker etter statsrådens innlegg.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Vera Lysklætt (V) [11:33:44]: (ordfører for saken):Hvis jeg hadde hatt 10 minutter, hadde jeg holdt dette innlegget på både samisk og norsk. Men jeg har bare 5 minutter, så da tar jeg det på norsk.

Sametinget har levert sin årsmelding om arbeidet i Sametinget i 2004. Årsmeldingen gjør rede for et betydelig politisk arbeid, de oppgavene som Sametinget skal forvalte, og økonomiske og administrative utfordringer. Det har vært stor enighet i komiteen om de fleste merknadene til årsmeldingen. Fremskrittspartiet har levert sine egne merknader.

Ved kgl. resolusjon av 1. juli 2005 er det nå fastsatt konsultasjonsprosedyrer mellom statlige myndigheter og Sametinget. Dette har vært viktig for å innfri Norges folkerettslige forpliktelser.

Finnmarksloven ble vedtatt i Odelstinget 24. mai 2005. Innstillingen hadde før vedtaket i Odelstinget fått støtte av et enstemmig sameting og mer enn to tredjedeler av medlemmene i Finnmark fylkesting. Det første styret i Finnmarkseiendommen har nå konstituert seg og er i gang med arbeidet. Det legges opp til at finnmarkslovens regler om Finnmarkseiendommen, med overtakelse av Statskogs grunnarealer i Finnmark, kan tre i kraft i løpet av andre kvartal i 2006.

Arbeidet med bevaring og utvikling av de samiske språkene er svært viktig. Samiske elever har i dag en individuell rett til opplæring i samisk språk, uansett hvor de bor i landet. Men for at de skal få opplæring på samisk, må de være en gruppe på minst ti elever. Det er viktig, slik jeg ser det, å jobbe for at opplæring på samisk skal kunne bli en individuell rett. Læremiddelsituasjonen i den samiske skolen må forbedres betraktelig, og det må utvikles flere og nyere læremidler. Vi må også fokusere mer på produksjon av læremidler for sør- og lulesamiske områder, og de statlige, samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino må også i framtiden kunne ha varierte linjetilbud innen både allmenn- og yrkesfag.

Komiteens flertall vil også be Regjeringen arbeide for en snarlig realisering av Østsamisk senter i Neiden, Aja samiske senter i Kåfjord, Saemien Sijte i Snåsa og kunstmuseet i Karasjok.

Jeg vil spesielt be Regjeringen arbeide for at både en landsdekkende samiskspråklig og en landsdekkende norskspråklig samisk dagsavis snarest kan bli en realitet. Bevilgningene til samiske aviser er ikke tilstrekkelig i dag. Det er helt avgjørende for informasjonsformidling, identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet at det nå blir gitt rammebetingelser for dette. Bakgrunnen for behovet er at ca. halvparten av velgerne ved valg til Sametinget ikke forstår samisk, og ca. halvparten av dem som snakker samisk, kan ikke lese samisk. Tre fjerdedeler er altså avhengig av skriftlig informasjon på norsk om samiske forhold om de skal forstå innholdet.

Et allsidig og fleksibelt næringsliv danner det materielle grunnlaget for samisk kultur. Utfordringene ligger spesielt i det å sikre utviklingsmuligheter innen primærnæringer som reindrift, fiskeri, landbruk, duodji og utmarksnæringer.

Avslutningsvis vil jeg be Regjeringen ta særs stort hensyn til Sametingets og reindriftsnæringens bekymring for konsekvensene av en eventuell vindkraftutbygging i Finnmark, spesielt. Reindriftsnæringen utgjør en svært viktig bærebjelke i den samiske kulturen, og vindmølleparker med linjetraseer og anleggsveier kommer til å utgjøre svært store inngrep i de samiske reinbeiteområdene. Dette vil jeg sterkt fraråde.

På vegne av flertallet har jeg gleden av å anbefale innstillingen.

Dag Terje Andersen (A) [11:38:20]: (komiteens leder): Som det går fram av innstillingen, er det stor grad av enighet i komiteen om merknadene til Sametingets beretning for 2004. Det er et godt utgangspunkt for at vi fortsatt skal kunne videreutvikle et forhold til Norges egen urbefolkning som det står respekt av, og som er i ordnede former.

Selv om mange av sakene som berører samepolitikk, ligger i forskjellige departement, er det viktig at vi på denne måten også får mulighet til å diskutere den helhetlige, samordnede samepolitikken i sammenheng. For å videreutvikle forholdet til Sametinget og den samiske befolkningen er konsultasjonsordningen som har blitt innført, av stor betydning. Det er viktig for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser at urfolks rett til å bli hørt i saker som de berøres av, blir ivaretatt på en skikkelig måte. På samme måte synes jeg det er viktig at vi nå har fått til økt bevilgning til og styrking av mulighetene for Sametingets kontroll av egen virksomhet gjennom Sametingets kontrollkomite. Den er styrket med tanke på de merknader som tidligere har vært framlagt i den sammenheng, og vi ser nå at vi har kommet et godt stykke videre.

En vesentlig del av utviklingen på det samiske området et knyttet til kultur i vid forstand. Derfor er det viktig at komiteen, bortsett fra mindretallet, er enig om styrkingen av både kulturinstitusjoner og kulturaktiviteter. Til det hører også retten til å utvikle språk og egen identitet. Derfor er komiteens merknader når det gjelder både skole, bl.a. i Kautokeino, et bredt utvalg av linjer i den videregående skolen og ikke minst den utviklingen vi nå ser med bygging av et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino, som gir mulighet til å samle den akademiske kompetansen på de samiske miljøene, spesielt viktig. Det tror vi vil føre til en positiv utvikling for den samiske kulturen, det samiske språket og kunnskapen om det samiske samfunnet.

Likeledes blir det interessant å følge videreutviklingen og oppfølgingen av finnmarksloven og Finnmarkseiendommen framover. Den måten vi har organisert det forholdet på, er jo et nybrottsarbeid internasjonalt. Det var også tema da komiteen for kort tid tilbake var i Genève og besøkte både Høykommissæren for menneskerettigheter og ILO, som jo begge jobber med urfolksspørsmål som en del av sitt område. Det var interessant å se at den måten vi i Norge har behandlet disse spørsmålene på, ble framhevet som eksempel til etterfølgelse for andre land rundt oss.

Komiteen har også vært i Karasjok og Kautokeino og bl.a. besøkt Sametinget og sett at den ambisjon som Stortinget har om å bidra positivt til å utvikle identiteten, aktiviteten og initiativene fra samiske miljøer gjennom opprettelsen av Sametinget, blir fulgt opp. Det gir virkelig gode resultater, og vi vil etter noen år få se at Sametinget fungerer som forutsatt. Det gir, som sagt, når det gjelder både kultur, næringspolitikk og ikke minst kompetanseheving, gode resultater. Det er derfor gledelig at komiteen i så stor grad står samlet bak innstillingen og kommentarene til beretningen for 2004. Det er litt merkelig at et enkelt parti ikke engang er i stand til å innse at den samiske befolkningen er en urbefolkning i Norge. Men hvis vi ser bort fra det minoritetsstandpunktet som det innebærer i komiteen, er alle sammen enige om at den utviklingen vi nå er inne i, er god og må videreføres.

Ib Thomsen (FrP) [11:43:23]: Jobben som har blitt gjort fra Stortinget vedrørende finnmarksloven, burde hatt som mål å fremme likhetsprinsippet når det gjelder innbyggerne i hele Finnmark fylke. Fremskrittspartiet er ikke tilfreds med finnmarksloven, som virker diskriminerende mellom innbyggerne i Finnmark fylke. Presiseringen i finnmarksloven av at samer ikke skal likebehandles med den øvrige befolkningen i Finnmark, er en katastrofe for hele Finnmark og vil skape stor splittelse. Loven er etter Fremskrittspartiets mening et makkverk. Hovedmålet med loven er å sikre Sametingets eksistens, og den legger ikke opp til et likhetsprinsipp når det gjelder innbyggerne i fylket. Loven innebærer også at det settes inn særlige tiltak overfor samene. Det er urimelig, og det er grunnleggende i strid med norsk kultur. Det er også en krise at ved motstrid mellom ILO-konvensjonen og norsk lov går ILO-konvensjonen foran norsk lov.

Samisk kultur har de siste årene tilkjempet seg en status som på ingen måte står i forhold til grunnlaget den har i befolkningen. Det åpner for forskjellsbehandling mellom samer og etniske nordmenn. Nå går Regjeringen videre og vil gi Troms fylke et offisielt samisk navn uten at det har forankring i befolkningen. Selv er flertallet av samene ikke i stand til å lese og skrive samisk. På bakgrunn av det innsamlede tallgrunnlaget konkluderer Fremskrittspartiet med at svært få av innbyggerne i Troms bruker samisk. Troms har sannsynligvis færre innbyggere som behersker samisk språk, enn det flere østlandsfylker har. Fremskrittspartiet stiller seg undrende til at Regjeringen arbeider for å gi samisk språk en kunstig likestilling med, status på linje med, norsk i et fylke der den samiske språkandelen er forsvinnende liten. Det har lite å gjøre med befolkningssammensetningen i Troms og er kun egnet til å skape utgifter, forvirring og konflikter.

Jeg vil poengtere at likebehandlingsprinsippet er et prinsipp som står sterkt i Norge, og at det på den bakgrunn ikke er aktuelt å gi noen grupper, uansett opphav, særordninger andre ikke har. Jeg vil også påpeke at likebehandlingsprinsippet gjør at enhver form for positiv eller negativ diskriminering på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk eller politisk tilhørighet er uakseptabelt.

Jeg viser til ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater, som Norge, som det første land i verden, har ratifisert, og som kun er ratifisert av 17 land pr. 10. februar 2006. I Europa er det Norge, Nederland og Danmark som har sluttet seg til konvensjonen. Hvorfor kom ikke Finland og Sverige etter – hvis samene defineres som en urbefolkning bare få kilometer over grensen? Hvorfor er det kun Norge som har gjort det? Jeg tviler på om samene i Norge faller innunder denne definisjonen. Hvor er kvenene og andre minoriteter – og hvor er skogfinnene? Vi mener at Norge bør trekke seg fra konvensjonen ved første anledning.

Jeg vil minne om grunnlaget for Sametinget. Samerettsutvalget ble oppnevnt ved Kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980, som et ledd i arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Altavassdraget. Prosessen som senere har gitt samene en rekke særrettigheter, ble med andre ord satt i gang for å skape innenriks ro i Norge – ikke nødvendigvis for å styrke urbefolkningens rettigheter eller leve opp til internasjonale konvensjoner.

Jeg beklager sterkt den urett som ble gjort overfor samene i tidligere århundrer, men jeg advarer samtidig mot at man i ettertid skal kompensere for slike forhold ved å gi samene særrettigheter. Kan et samisk navn på Troms brukes til å legitimere krav om særrettigheter til naturressurser, og kan en slå fast at enhver særrettighet som innrømmes samene, samtidig reduserer rettighetene til etniske nordmenn som har bodd i området like lenge?

Kari Lise Holmberg (H) [11:48:29]: Stortinget har vedtatt menneskerettighetsloven og tatt et internasjonalt ansvar. Det akter Høyre å følge opp.

Urfolk er blant særskilte satsingsområder for Norges internasjonale menneskerettighetsarbeid. Det vil Høyre ta konsekvensen av. I motsetning til Fremskrittspartiet vil jeg fra Høyres side si at dette er et spennende, interessant og utfordrende område – stikkord: finnmarksloven. At et område er konfliktfylt, skal ikke stå i veien for at det er et utfordrende område – et område en ser positivt på å utvikle videre. Men finnmarksloven hører ikke innunder denne debatten, og jeg skal ikke bruke tiden min på det.

I forhold til årsrapporten er det to satsingsområder som jeg har lyst til å dvele ved. Det er for det første dialog og kommunikasjon, og for det andre språk og kompetanse.

Når det gjelder det første, dialog og kommunikasjon, vil jeg rette søkelyset mot konsultasjonsordningen mellom norske myndigheter og Sametinget. Den ble etablert i 2005 og er således ganske ny. Det er lagt opp til en forpliktende samhandling mellom Regjeringen og Sametinget. Dette må få lov til å gå seg til, for det er nokså nye eksempler på at ikke alt har fungert så godt som det burde gjøre. Vi husker – på den ene siden – noen avisoppslag, da Regjeringens interne arbeidsplan for nordområdene ble lagt ut på Internett. Og – på den andre siden – komiteen har akkurat vært på reise i Finnmark, og da fikk vi høre at det var ulike erfaringer med forskjellige departementer når det gjaldt kommunikasjon. Så her har nok begge parter rom for forbedringer. Det må få lov til å ta litt tid, og det vil gå seg til, men det er det viktig at det gjør, for i arbeidet med urbefolkningen – med Sametinget, med finnmarksloven og med alle enkelthetene – er dialog grunnleggende. Felles forståelse og enighet er også grunnleggende. Et eksempel på at vi fra Stortingets og komiteens side ønsker en god dialog, er at Sametinget har en spesiell posisjon i forhold til komiteen.

Det har altså vært jevnlige møter mellom sentrale myndigheter og Sametinget, i den hensikt å ta for seg utfordringer og oppvekstvilkår for barn og unge – og vi har helt nylig sett triste hendelser i Kautokeino. Disse utfordringene ble tatt opp allerede med Stoltenberg-regjeringen i 2000, og vi har helt klart fortsatt utfordringer på dette området.

Når jeg ønsker å si litt om det samiske språket og kompetanse, er det fordi jeg mener det er et offentlig ansvar. Folket har blitt frarøvet sitt morsmål ved en tvungen fornorskningsprosess. Da skulle det faktisk bare mangle om vi ikke skulle bidra til at den kulturen som er, vedlikeholdes og videreutvikles, og at språket også får utvikle seg videre – må få muligheter for stimulans. Da er det barn og unge som er vesentlig også i denne forbindelse. Det er alltid viktig å starte med barn og unge. Barn er grunnlaget for framtiden – også her – så å forbedre læremiddelsituasjonen er viktig. Og det sier seg selv, med de avstandene som er i Finnmark, at det er viktig med IT og fjernundervisning. Går vi litt opp i aldersgruppene, til videregående skole, bør det både være allmennfag og yrkesfag.

Komiteen har vært der oppe og hørt om vitenskapsbygget i Kautokeino, et interessant prosjekt som har framtiden foran seg. Det er en samlokalisering av flere samiske institusjoner og vil være et samlet kompetansesenter i et større miljø, og et sentralt miljø, i indre Finnmark. Det vil også kunne gi synergieffekter fordi høgskolen ligger der, og vil være en stimulans for lokalmiljøet, som har store utfordringer.

Så til slutt bare et par ord om Fremskrittspartiet, som sier i forhold til det samiske språket at det bare er egnet til å skape utgifter, forvirring og konflikter. Jeg synes det vitner om en ganske stor mangel på forståelse for viktigheten av at vi mennesker skal ha en tilhørighet, og at vi har en kultur som vi skal få lov til å være stolte av. Det er også betegnende at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet for 2006 har fjernet alle bevilgninger til nasjonale minoriteter.

Olav Gunnar Ballo (SV) [11:53:51]: Jeg kan huske tilbake til min egen oppvekst da jeg gikk i første klasse, at det var én av elevene i klassen som ikke sa et eneste ord. Jeg kan huske at det gikk mange år da vi lurte på hvorfor hun aldri sa noe. Til slutt fant vi det ut – dvs. det tok altfor lang tid før vi fant det ut. Hun kunne rett og slett ikke norsk. Hun satt altså i en klasse hvor det ble snakket kun norsk. Hun hadde samisk bakgrunn, og kunne så lite norsk at hun ikke i noe fag kunne gjøre seg forstått. Ingen undervisning var tilpasset i forhold til at hun skulle kunne lære noe som helst, og hun endte da også opp som skoletaper – ikke fordi hun manglet noe rent intellektuelt, men rett og slett fordi vi hadde med et norsk samfunn å gjøre som ikke evnet å møte henne med forståelse i det hele tatt. Det sier noe om de enorme manglene som har vært med hensyn til det norske urfolket, den samiske befolkningen, og hvor mye vi har å ta igjen.

På dette området tar Fremskrittspartiet fullstendig feil. For denne uretten må man aldri slutte med å rette opp. Man er nødt til å ta tak i det. Det er en skam – og jeg vil bruke det uttrykket, det er mulig det er uparlamentarisk – at man i det samiske samfunn fortsatt må slite for å skaffe seg nok læremidler, at man ofte må drive og improvisere for å få det til. Det er en skam at man i Kautokeino skal måtte drive og slite for å få på plass vitenskapsbygget, når vi erkjenner at det er mangler som vi skal rette opp. Det er en skam at samiske aviser skal måtte kjempe for å bestå. Det er en skam at man må kjempe i forhold til de samiske videregående skolene i Karasjok og i Kautokeino. Det er en skam at grunnskolen mangler læremidler, og at det mangler lærerkrefter. Alt dette kan det rike norske samfunnet gjøre noe med. Vi ser at ofte blir formuleringer lite forpliktende, slik at den kampen må føres videre år for år. Her burde vi ha tatt et krafttak og fått det på plass. Jeg synes det er bra at meldingen så klart understreker de verdiene, og at det er nødvendig å gjøre noe med det. Men det betyr også at man i et budsjett må få det på plass.

Det som er ganske paradoksalt når man diskuterer Sametingets virksomhet, er på en måte hvordan det ukontroversielle, det som ikke skaper noen konflikter i Finnmark, ikke kommer på plass, mens det som er ekstremt konfliktskapende, nemlig grunnleggende demokratiske konflikter om retten til å bruke utmark, til å bruke ressurser, gjøres til gjenstand for en forenkling der man ikke problematiserer.

Jeg har registrert at noen har vært inne på reindriften. Det man imidlertid i liten grad er inne på, er den økologiske katastrofen vi står overfor i Finnmark i dag. Det er altså så nedbeitet at en del av naturområdene er helt ødelagt. Vi hadde for en del år siden 50 000 reinsdyr på Finnmarksvidda som til dels sultet i hjel fordi det ikke var beitegrunnlag for det – en svær dyretragedie. Og så klarer vi som politikere ikke å ta tak i det og gjøre noe med det. Det betyr at det er områder i disse samfunnene som vi lukker øynene for i forhold til virkeligheten, og som vi er nødt til å ta tak i. Vi er nødt til å velge politiske virkemidler som kan gjøre noe med det. Når bønder i Finnmark reagerer fordi man skal utvide beiteområdene for reinsdyr, så er jo det helt legitimt. Det er det også i Kautokeino, og for den samiske befolkningen i Kautokeino, for det kan jo ta fra dem livsgrunnlaget. Det betyr at vi som nasjonalforsamling er nødt til å ta tak i disse problemstillingene med en respekt for at det er mange kulturer i Finnmark. Det er en samisk befolkning, der er etniske kvener, der er etniske nordmenn, og det har også vært en ikke ubetydelig innvandring fra utlandet. Det betyr at interessekonflikter må møtes ut fra en forståelse av at i demokratiet er det ikke noe fasitsvar der én gruppe alene kan bestemme de premissene. Her ligger de virkelig store utfordringene, etter hvert som Sametinget vil få større innflytelse. Hvordan skal vi balansere de hensynene i forhold til den øvrige befolkningen i Finnmark, slik at de løsningene som velges, ikke blir konfliktskapende, men konfliktløsende? Det ligger en utfordring i det i forhold til finnmarksloven, og vi har alle et ansvar for å søke at man oppnår det man har vært på jakt etter. Men da er man altså nødt til å sikre at man har ører og øyne åpne for alle innspill som kommer fra det området, ikke bare fra den samiske befolkningen, men også fra den øvrige befolkningen. Det er en utfordring som tangeres i meldingen og i innstillingen, men som vi som organ, vi som nasjonalforsamling, er nødt til å ta på alvor i de årene som kommer.

Presidenten: På presidentens liste over uparlamentariske ord står «skammelig», og presidenten vil da mene at ordet «skam» da ikke er en del av det parlamentariske språk.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:58:55]: De første menneskene kom til Nord-Skandinavia for ca. 11 000 år siden. Om de var samer, vet vi ikke. Men det vi regner med, er at samisk kultur oppstod og utviklet seg fra disse første menneskene og fram til i dag i et samspill mellom folk og kultur. Fordi samene er den folkegruppen som har bodd lengst i dette området, har Norge ratifisert ILO-konvensjon nr. 169 og anerkjenner samene som Norges urfolk.

Vi har ett urfolk i Norge. Gjennom Grunnloven § 110 a har staten forpliktet seg til å legge forholdene til rette for samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Et urfolks egenart må sikres ved at deres levemåte, kultur og verdier blir ført videre til nye generasjoner.

Mange utfordringer ligger i skjæringspunktet mellom samiske næringsinteresser, generell næringsutvikling, bruk av naturressurser og arealforvaltning i områder med samisk bosetting.

Sentrale myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur, som også er en del av Norges felles kulturelle arv. Sentrale myndigheters politikk må sikre urbefolkningens rettigheter, i samsvar med internasjonale konvensjoner, og samtidig ivareta balansen med hensyn til andre interesser i fylket.

Jeg er glad for at det er et bredt politisk flertall i samepolitiske spørsmål. Alle partier, med unntak av Fremskrittspartiet, slutter seg til en politikk som sikrer samisk kultur, språk, næringsutvikling og samfunnsliv. Flertallet i Stortinget mener også at Sametinget er sentrale myndigheters fremste premissleverandør og dialogpartner i samepolitikken.

Jeg vil vise til merknaden i innstillingen hvor det står at komiteens flertall

«har merket seg at det er fastsatt konsultasjonsprosedyrer mellom statlige myndigheter og Sametinget i kongelig resolusjon av 1. juli 2005. Ved dette er det etablert faste ordninger og prosedyrer for en forpliktende samhandling mellom regjeringen og Sametinget. Dette er » – avgjørende – «viktig for å innfri Norges folkerettslige forpliktelser».

Som jeg sa, er jeg glad for den brede enigheten som er i komiteen når det gjelder Sametingets årsmelding. Dette gjelder altså alle partier unntatt Fremskrittspartiet, som tar meldingen til orientering, og som gjentar sitt hovedsyn, at Sametinget bør nedlegges.

Jeg vil ta et kort historisk tilbakeblikk for å minne om bakgrunnen for og berettigelsen av opprettelsen av Sametinget. Fra 1850 ble samene utsatt for en hard fornorskningspolitikk, bl.a. på grunn av de sterke nasjonale strømningene som var i det norske samfunnet. Samene skulle bli norske og lære norsk. Samisk skulle brukes stadig mindre i skolen. Skoleloven ble forandret i 1959. Fra da av ble det igjen lov å bruke samisk som opplæringsspråk. Samisk begynnerundervisning kom så smått i gang fra 1967/1968.

Selv om fornorskningspresset var sterkt i over hundre år, var det mange samer som prøvde å stå imot det, både i nord og i sør. Allerede på det første samiske landsmøtet i Trondheim 6.–9. februar 1917 prøvde man å få til en samisk riksorganisasjon, men det lyktes ikke før etter annen verdenskrig, med Norske Reindriftsamers Landsforbund i 1948 og Norske Samers Riksforbund i 1968.

Den offisielle norske politikken overfor samene forandret seg etter 1945, også fordi allmenne ideer om menneskeverd og små nasjoners rettigheter påvirket styresmaktene. Samenes situasjon ble utredet, og samenes rett til å ta vare på og utvikle samisk språk og kultur ble offisielt godkjent i 1960-årene.

På norsk side kom debatten om retten til land og vann først for alvor i gang i forbindelse med utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget på slutten av 1970-årene. Motstanden mot utbyggingen var så sterk at regjeringen i 1980 oppnevnte Samerettsutvalget for å utrede samenes rettsstilling. Utvalgets arbeid førte bl.a. til sameloven fra 1987, som er grunnlaget for Sametinget. Sametinget ble første gang åpnet 9. oktober i 1989.

Kristelig Folkeparti vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge. Vi mener at kulturlivet er viktig for å styrke identiteten, samtidig som det bidrar til levende lokalsamfunn.

Sametinget må ha reell innflytelse på de områdene som er viktige for det samiske samfunnet.

På vegne av Kristelig Folkeparti vil jeg anbefale innstillingen.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:04:00]: Jeg tar ordet som ansvarlig statsråd for St.meld. nr. 44 for 2004–2005 Om Sametingets virksomhet i 2004. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvaret for samordningen av samepolitikken. Samtidig har alle departementene, med tilhørende stortingskomiteer, et selvstendig ansvar for samepolitikken på sine områder. Dette kommer også fram av denne meldingen, hvor flere departementer har utformet bidrag.

Stortingsmeldingen ble lagt fram av den forrige regjeringen, av daværende kommunal- og regionalminister Erna Solberg, som tidligere hadde ansvaret for samordningen av samepolitikken. Den nye regjeringen valgte å la meldingen bli behandlet i Stortinget som den er, uten endringer. Dette indikerer, som det har vært sagt ved flere anledninger, at det er bred, men ikke full enighet i Stortinget om hovedlinjene i samepolitikken.

Samtidig må vi ta innover oss at det største opposisjonspartiet har et annet syn og ønsker å avvikle heile samepolitikken. Fremskrittspartiet viser til sitt grunnleggende menneskesyn: respekt for enkeltindividet, uavhengig av etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet.

Til det vil jeg si at Regjeringen vil bekjempe all diskriminering. Alle skal ha krav på å få de samme mulighetene til å utvikle seg, utnytte sine evner og leve sitt liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn, religion, seksuell orientering, funksjonshemning eller etnisk tilhørighet. Samtidig, dersom man ønsker å sikre mindretallets rettigheter i et flertallsdemokrati, er prinsippet om ikke-diskriminering ikke alltid tilstrekkelig.

Demokrati er mer enn at flertallet bestemmer. Opprettelsen av Sametinget og den nylig inngåtte konsultasjonsavtalen mellom regjeringen og Sametinget må ses i dette perspektivet. Dialog mellom majoritet og minoritet er det best egnede virkemiddelet dersom man skal unngå konflikter, som jeg ser at kritikerne av dagens samepolitikk er så redde for. Det optimale er – gjennom dialog – å finne løsninger som er tilfredsstillende både for majoriteten og for minoriteten.

Vi må også ta innover oss at minoriteters kultur og språk er utsatt for sterkt press i dagens globaliserte tidsalder. Dersom vi vil at samisk kultur og språk skal bevares og videreutvikles, er det nødvendig med aktive tiltak fra statens side. Det er ikke tilstrekkelig å erklære en politikk preget av diskriminering og assimilering for avsluttet. Ettervirkninger i form av nedvurderende holdninger kan sitte i lenge. Det er derfor nødvendig med positive tiltak for å bøte på langtidsvirkningene av tidligere tiders politikk. Aktiv handling fra statens side vil i mange tilfeller være nødvendig for å reparere noen av de skadene kultur og språk er påført, og for å legge grunnlaget for en språklig og kulturell revitalisering.

Dette har regjeringspartiene konkretisert gjennom Soria Moria-erklæringen. Der heter det:

«Til grunn for samepolitikken ligger at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.»

Videre heter det at Regjeringen

«vil føre en samepolitikk som skal tjene den samiske befolkningen slik at samisk språk, kultur og samfunnsliv skal ha en sikker framtid i Norge».

Videre i Soria Moria-erklæringen heter det:

«Sametinget må ha en reell innflytelse på områder som er viktig for det samiske samfunn.»

Her vil jeg, som flere har gjort, trekke fram konsultasjonsavtalen som er inngått, og som legger grunnlaget for samhandlingen mellom Sametinget og regjeringsapparatet. Jeg vil si det slik at gjennom konsultasjonsavtalen har man gitt Sametinget en mer definert plass i det norske politiske systemet. Utfordringen nå er å følge opp avtalen i den praktiske politikken. Regjeringen vil i det kommende arbeidet legge veldig stor vekt på det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Første replikant er Ib Thomsen. – Presidenten vil anmode statsråden og representanten om å bruke talerstolene nede i salen under replikkordskiftet, slik at statsråden bruker den nærmeste talerstolen og replikanten den lengst borte.

Ib Thomsen (FrP) [12:09:37]: Statsråden sa at han vil jobbe mot diskriminering i Finnmark og – slik jeg forstod det – i hele landet. Men når den norske befolkningen i Finnmark opplever den nye finnmarksloven som diskriminerende, hvordan vil han da forklare resten av befolkningen det at han vil jobbe mot diskriminering? Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet er: Jeg vet at statsråden ikke kan svare på vegne av den finske og den svenske regjeringen, men hvorfor har ikke Sverige og Finland ratifisert konvensjonen om samene som urbefolkning, slik Norge har gjort?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:10:23]: For å ta det siste først: Det er en stor debatt om dette i Sverige og Finland. Jeg vil si det slik at der har de ikke kommet like langt som vi har gjort i Norge, når det gjelder å ta innover seg det faktum at de også er et land med to folk.

Til det første spørsmålet vil jeg si at utfordringen i Finnmark er at vi må forsøke å finne fram til en sameksistens mellom de to folkene i Finnmark som er slik at de begge kommer rimelig ut med hensyn til de rettighetene de har til land i Finnmark. I så måte mener jeg at finnmarksloven er et veldig godt kompromiss. Det skal kunne danne et grunnlag for at de to folkene i Finnmark skal kunne leve godt sammen. Det kommer også til uttrykk gjennom folkevalgte organ i Finnmark, f.eks. fylkestinget, hvor finnmarksloven har en brei oppslutning, på samme måte som den har det i Sametinget.

Kari Lise Holmberg (H) [12:11:39]: Jeg vil henlede oppmerksomheten mot innlegget til representanten Olav Gunnar Ballo. Han brukte gjentatte ganger det uparlamentariske uttrykket «skam». Nå skal ikke jeg gjenta det, men bare peke på at det ifølge representanten Ballo på flere områder var mangel på ressurser, og at budsjettmidler måtte på plass. Nå er det jo slik at SV er i regjering. Jeg kunne derfor tenke meg å spørre statsråden om representanten Ballo er representativ for Regjeringen, og om statsråden vil sørge for at bevilgningene økes, slik at det f.eks. blir mulig å få en landsdekkende samisk avis.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:12:27]: I så måte har jeg og Regjeringen – og dermed også SV – allerede startet arbeidet. For eksempel ble bevilgningen til samisk kultur økt med 7 mill. kr i vårt forslag til budsjett for i år i forhold til det som var den forrige regjeringens forslag til budsjett. Så bare i løpet av de ukene vi var i regjeringskontorene før budsjettet vårt ble lagt fram, var vi i stand til å øke bevilgningene til viktige områder innenfor samepolitikken.

Nå jobber vi ivrig og målrettet med budsjettet for 2007. Der har vi på en rekke områder store ambisjoner for samepolitikken, både når det gjelder undervisning, når det gjelder media og mange andre viktige områder. Så får vi se hvor langt vi kommer. Svaret på det greier vi vel ikke å gi før vi kommer med budsjettet for neste år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [12:13:42]: Om jeg ikke skal bruke uparlamentariske uttrykk, skal jeg i hvert fall tillate meg å opptre litt politisk ukorrekt.

Vi har en slags vedtatt sannhet innenfor forskningsmiljøer og innenfor andre akademiske miljøer når det gjelder karakteristikken av samer som urfolk. Men det er faktisk annen forskning som tyder på at det ikke er korrekt, bl.a. forskning fra Sverige og Norge. Vi har en arkeolog som heter Karstein Adriansen, som har brukt arkeologi, lingvistikk, historie, osteologi og en del andre metoder for å påvise at samene ikke nødvendigvis er urbefolkning i Finnmark eller på Nordkalotten. Da blir det noe spesielt når vi ser på Sametinget og de særrettighetene, de særordningene, som Stortinget har vært villig til å gi samene som etnisk gruppe, for hele begrunnelsen bunner ut i én ting, nemlig at samene er en urbefolkning. Og dersom ikke det er korrekt, noe som det faktisk er god grunn til å tro, raser hele grunnlaget for denne politikken sammen. Tvert om er det faktisk slik at vi må kunne se på urbefolkningsproblematikken med nye øyne uten politiske styringssignaler. For det er det som er problemet i dag: Man har ikke vært villig til å se på om dette er en korrekt beskrivelse av virkeligheten. Tvert om er det ting som tyder på at de som i dag er etniske nordmenn i dette området, er etterkommere etter de menneskene som befant seg her først. Da må man fratre ILO-konvensjon nr. 169. Da er man nødt til å oppheve Sametinget, man er nødt til å oppheve alle særordninger, særytelser, finnmarksloven osv., fordi urbefolkningsdefinisjonen ikke holder når det gjelder samer. Men uavhengig av det er det et faktum at i et liberalt demokrati hvor man har likebehandlingsprinsippet i bunnen med hensyn til alt man driver med, med hensyn til all utøvelse av politikk, er det noe spesielt – og jeg vil si direkte feil – at man skal ha en særpolitikk for en egen etnisk minoritet, som ikke nødvendigvis er en urbefolkning, for det første fordi det skaper presedens i forhold til andre grupper, og for det andre fordi det rett og slett er i strid med likebehandlingsprinsippet.

Her står Fremskrittspartiet dessverre alene. Vi er de eneste som vil behandle alle mennesker likt, uavhengig av etnisitet.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:17:02]: Aller først har jeg lyst til å understreke at samisk kultur og tradisjon er en berikelse for samfunnet. Selvfølgelig er det det, på lik linje med alle andre kulturer og tradisjoner. Dermed er det ikke sagt at vi som samfunn skal særbehandle og forfordele det ene foran det andre.

Når Ballo i dag kritiserer oss for at vi ønsker å kutte i støtten til samiske aviser, bør han være såpass etterrettelig at han opplyser om at dette ikke bare dreier seg om samiske aviser. Det dreier seg om alle aviser. Han drar videre fram problematikken rundt beiteressursene og beitegrunnlaget i Finnmark, og det er helt klart at skal denne næringen og denne tradisjonen overleve i framtiden, må det gjøres store forandringer i måten dagens drift blir gjennomført på.

Det er også forunderlig å høre på Arbeiderpartiets representant, som skryter av hvor flott finnmarksloven blir mottatt i Genève og i det internasjonale miljøet. Det kunne kanskje vært viktigere at representanten var opptatt av hvordan dette ble mottatt i Finnmark. I Finnmark startet én enkeltperson en underskriftskampanje mot dette, og i løpet av én måned hadde han samlet inn over 11 000 underskrifter. Det ble ikke særlig populært mottatt i Finnmark.

Og til Høyre, som også skjeller på oss i denne saken, kan man bare si at Finnmark Høyre stemte imot loven.

Det som er det verste med loven, er at det vil bli nedsatt en kommisjon som skal identifisere individuelle og kollektive eiendommer i Finnmark. Og ved ethvert tilfelle hvor det er strid, skal ILO-konvensjon nr. 169, som omhandler stammefolk og urbefolkning, ha forrang før norsk lov. Reindriftsloven, den sist reviderte, tillater i dag ikke nordmenn å kunne drive med reindrift i Finnmark. Jeg har selv en nabo på den andre siden av fjorden som har søkt fem ganger om at hans familie, med fire sønner, skal kunne få lov til å fortsette å drive reindrift. Han fikk blankt avslag, fordi han har galt blod. Dette er diskriminerende for befolkningen i Finnmark. Vi føler oss ikke likebehandlet av loven. Og det er særdeles viktig i et fylke som Finnmark, hvor det er så mange ulike etniske grupper som det er, at vi forholder oss til en lik behandling av alle.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:20:19]: Det kunne ha vært fristende å fortsette debatten, men jeg skal ikke gjøre det. Det var bare én ting jeg glemte i mitt innlegg, at det i det tekniske sammendraget til innstillingen står at det vil bli lagt fram en prinsippmelding om samepolitikken i 2006. Det stemmer ikke. Det vil komme en prinsippmelding om samepolitikken i 2007.

Olav Gunnar Ballo (SV) [12:21:05]: Grunnen til at jeg bad om å få ordet til et innlegg til, var representanten fra Høyres replikkveksling med Bjarne Håkon Hanssen.

Det jeg påpekte innledningvis i mitt innlegg, er hvordan man historisk, altså tilbake til da jeg gikk i grunnskolen, kunne oppleve at man totalt hadde sviktet i forhold til opplæring når det gjaldt det samiske språket, hvordan vi har sett at det har skjedd gjennom generasjoner, og at det fortsatt skjer. Det ligger ingen anklage mot min egen regjering i dette. Det ligger en anklage med hensyn til den svikten som har vært ned gjennom historien i Norge, og det er et ansvar som jeg er overbevist om at denne regjering kommer til å ta på alvor. Så det er det ingen grunn til å misforstå.

Det jeg også påpekte, er at jeg mener at Fremskrittspartiet her tar grunnleggende feil. Man blander begrep som «likhet» og «likeverd», for hvis en skal skape likeverd, som er helt sentralt i det norske samfunnet, kan man ikke behandle folk likt. I det øyeblikket man behandler alle som om de var like, vil nettopp en elev som den jeg trakk fram som eksempel fra min 1. klasse, bli skadelidende gjennomgående hvert eneste år i skolen, fordi man ikke evner å møte den enkelte ut fra den enkeltes forutsetninger. Det er jo grunnen til at Fremskrittspartiets politikk på dette området er helt forfeilet. Da ville nemlig mange flere kommet ut som tapere i det norske samfunnet – både de som har samisk bakgrunn, de som har annen bakgrunn, de som har fremmedkulturell bakgrunn – fordi man ikke evnet å møte dem ut fra de forutsetningene hver enkelt har, og ut fra den kulturelle bakgrunnen hver enkelt har.

I den grad jeg skulle gi Fremskrittspartiet noen som helst kreditt – og det vil jeg være forsiktig med å gjøre fordi jeg tror at de her fisker i rørt vann – må det være at man selvsagt skal være lydhør i forhold til Finnmarks befolkning generelt, akkurat som man skal være det overfor den øvrige norske befolkning. Når det gjelder finnmarksloven, skal vi være opptatt av å ha et aktivt forhold til den. Vi skal også evne å være kritisk til den dersom den gir seg uheldige utslag. Vi skal være kritisk til konsekvensene. Det har folk i Finnmark generelt – både de som er samer og de som har annen bakgrunn – krav på, når vi først har vedtatt den loven.

Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 2.