Gunnar Gundersen (H) [13:21:56]: Behovet for ny og lønnsom verdiskaping i Distrikts-Norge er stort. Jordbruket er under press fra WTO-forhandlingene. Uansett er det viktig å stimulere til utnyttelse av potensialet i landbruket. Med stigende generell velferd i samfunnet og stadig økende betalingsvilje for opplevelser har jakt og utmark potensial til å kunne gi et bidrag til økt verdiskaping i Distrikts-Norge. Da må fokuseringen når det gjelder viltforvaltningen endres, fra bare å fokusere på forvaltning og et mest mulig effektivt uttak til å fokusere på bestandskvalitet og utvikling av et inntektspotensial. Skal Distrikts-Norge kunne utvikle sine muligheter på dette området, er lengre jakttider enn i dag en viktig forutsetning. Jakt er en vesentlig del av norsk kulturhistorie. Jakt er for mange en viktig del av det å ha høy livskvalitet, og utvidet jakttid vil øke tilbudet og gi større valgfrihet til flere.

Det er i stor grad hjortevilt det snakkes om i forhold til jakttider, men det gjelder også småvilt. Jeg vil primært konsentrere meg om hjorteviltet, men vil til slutt også ta opp et forhold tilknyttet småvilt.

De ytre jaktidsrammene for hjortevilt i Norge er fra 1. august til 31. januar. De ble fastsatt da viltloven ble innført i 1982. Innenfor denne perioden har jakten ingen biologiske negative konsekvenser. Direktoratet for naturforvaltning har derfor relativt vide rammer å forholde seg til når de nå skal starte arbeidet med forslag til nye jakttidsforskrifter i Norge. I de gjeldende jakttidsforskrifter som går ut 31. mars neste år, tillates imidlertid ikke mer enn 25–35 dager jakt på elg og 65 dager jakt på hjort. Det er mitt håp at Direktoratet for naturforvaltning nå vil sette jakt inn i det verdiskapingsperspektivet det fortjener når jakttidene nå skal gjennomgås. Jakt på hjortevilt er kvoteregulert. Korte perioder for tillatt jakt hemmer mulighetene for å utvikle salgbare jaktprodukter, det stresser jegerne og hindrer i visse situasjoner fornuftig viltforvaltning. Det skaper for øvrig unødvendig konflikt mellom jegere som ønsker å jakte småvilt og hjortevilt, fordi jaktterreng ofte stenges for småviltjegere under storviltjakten. I tillegg øker det risikoen for skadeskyting som følge av tidspress for jegerne.

Vårt naboland Sverige har på sin side i lang tid hatt vesentlig lengre jakttider. Dette fører til en konkurransevridning i Norges disfavør.

De korte jakttidene har medført at jaktkulturen i Norge i stor grad er rettet mot å få «tatt ut kvota så raskt som mulig». Skal en få økt verdiskaping ute i Bygde-Norge med utgangspunkt i jakt, burde imidlertid målsettingen vært at lokalbefolkningen og grunneierne får flest mulig gjestedøgn og størst mulig verdiskaping ut av hver fellingstillatelse.

Jakt har åpenbart en stor og økende verdi. Denne består dels av kjøttutbyttet, dels av opplevelsen. Historisk sett har kjøttutbyttet vært det viktigste, både for grunneiere og jegere. Med stigende velferdsnivå er imidlertid opplevelsen og det sosiale aspektet ved jakt blitt stadig viktigere. Der ligger mulighetene. Ved å tilby de riktige opplevelsene vil grunneiere og rettighetshavere kunne skape betydelig større verdier enn bare utbytte av kjøtt. Dette krever investeringer, og skal en få lønnsomhet i og fokusere på slike investeringer, vil en lengre jaktperiode være viktig.

I mange lokalmiljøer fokuseres det på en kunstig konflikt mellom den lokale jeger og utviklingen av denne type tilbud. Erfaringene til dem som har forsøkt å utvikle produkter på dette området, er imidlertid motsatt. Det er kun en begrenset del av kvoten som er interessant for tilrettelagt jakt. Lokale jegere trengs som guider, og de får mer enn nok av muligheter til å tilfredsstille egen jaktlyst etter at perioden for guidet jakt er over. Mange lokale jegere føler en stolthet ved å kunne bidra til at andre får en fin opplevelse, og de får muligheten til å vise fram og profilere sitt lokale miljø for en utenforstående på en positiv måte.

God forvaltning av en hjorteviltstamme er ingen enkel affære. En vil aldri kunne ha fullstendig oversikt over stammens utvikling. Dette har både med fertilitet og naturlig avgang å gjøre. Dessuten vil en riktig forvaltning av stammen medføre at jegerne hvert år pålegges å ta ut en riktig andel yngre/eldre dyr og en riktig fordeling mellom hannkjønn og hunnkjønn. Dette skal i tillegg kombineres med human jakt der skudd utelukkende skal avfyres uten at det medfører risiko for skadeskyting og farlige situasjoner. Normalt vil derfor et jaktlag observere mange dyr for hvert dyr som kan felles.

Det økende antall rovvilt har gjort dette enda vanskeligere. Ikke bare tar rovviltet sin andel av stammen, men det endrer også hjorteviltets atferd. Hjorteviltet trekker ut av de områdene der rovviltet oppholder seg. Det foregår derfor en kontinuerlig forflytning av begge parter. Er et jaktlag i et rovviltområde uheldig, er deres terreng tilnærmet tomt når jaktlaget hadde planlagt å jakte.

Alt tilsier lengre jakttider.

I mange områder stenges fortsatt småviltjegerne ute fra terrengene når hjorteviltjakt foregår. Dette skaper selvfølgelig konflikter som er helt unødvendige, begrunnet ut fra en frykt for at småviltjegere «skremmer» bort hjorteviltet, og det har et sikkerhetsmessig aspekt.

Lengre jakttider må kombineres med et krav om at terrengene er åpne for både småviltjakt og hjorteviltjakt samtidig. Det har vært gjennomført forsøk med utvidet jakttid på hjortevilt i noen utvalgte kommuner. For å få delta måtte jaktlagene i kommunene forplikte seg til samjakt. Erfaringene både her og andre steder er positive. I praksis gjennomføres dette ved at storviltjegere og småviltjegere unngår å jakte på akkurat samme sted.

Mye av den samme erfaringen er trukket i forhold til vanlige turgåere.

Kvoteuttak og fordeling av uttak etter kjønn og alder er viktige sider ved en god viltforvaltning. Det er imidlertid også andre forhold som tilsier at man skal utvide jakttidene. Trekkvilt – dvs. at viltet vandrer mellom sommer- og vinteroppholdsted – er et problem når det gjelder skader på yngre skog i visse områder, og det er et trafikksikkerhetsproblem. Det er en kjensgjerning at en viss andel av en bestand trekker mellom vinter- og sommerbeite. Det kan være fornuftig å beskatte hjorteviltet i de periodene da en vil ha størst mulighet til å skyte dyr som trekker. Over tid vil dette gi en effekt ved at andelen dyr som trekker, går ned. Effekten vil vise seg i form av færre ulykker i trafikken og mindre skader på ungskogen.

Dyr trekker når snødybden blir en stor nok hindring der de oppholder seg. Trekkproblematikken tilsier at Direktoratet for naturforvaltning også må vurdere om muligheten til januarjakt bør utnyttes i de områdene der det er aktuelt.

Biologisk sett er det ingen faktorer som taler mot ikke å utvide jakttidene. Snarere tvert imot er det lite som skulle tilsi at hjortevilt over hele landet følger samme rytme, og det er mye som tilsier at en tillater lokal tilpasning ut fra lokale forhold.

Hensynet til verdiskapingspotensialet tilsier at en bør tillate jakt tidligere enn i månedsskiftet september/oktober. Dagene blir korte i slutten av oktober, og snøen kan ligge dyp. Da er interessen for jakt betydelig redusert hos mange som i stor grad er ute etter opplevelsen. Skal Distrikts-Norge kunne utvikle sitt potensial for verdiskaping, bør jakt tillates tidligere enn i dag.

Jakt bør generelt kunne pågå minst fram til 23. desember i stedet for å stoppes i månedsskiftet oktober/november. I de områder som har betydelig trekkproblematikk, må den kunne pågå ut januar. Begrunnelsen er gitt ovenfor. Samfunnet kan over tid hente ut en betydelig gevinst i form av færre trafikkuhell og mindre skogskader.

Forvaltningen foregår i dag ved at grunneiere/rettighetshavere slutter seg sammen i større driftsplanenheter. Disse enhetene har i mange kommuner betydelig større innsikt i forvaltning av viltet enn den kompetansen kommunen selv har. Beslutninger knyttet til jakt og konkrete jakttider lokalt bør overlates til disse, med fylkesmannen som overordnet myndighet. Da flyttes forvaltningsmyndigheten nærmere dem som kjenner de lokale forholdene best, og som har en egeninteresse av å forvalte stammen på en best mulig måte.

Når det gjelder rådyrbukk, har Sverige lang erfaring med jakt også om våren. Det synes ikke å være negative erfaringer med dette, og det åpner opp for at jegere kan praktisere sin lidenskap på et tidspunkt da naturen er på sitt prektigste. Det kan gi betydelige nye muligheter. Når svensk rådyrforvaltning ikke synes å ha negativ erfaring med dette, bør heller ikke den norske ha det. Snarere tvert om vil det kunne heve både status og anseelse for rådyrjakten og på den måten gi rådyrforvaltningen et løft og økt fokusering lokalt.

Sverige har også åpnet for toppjakt på storfugl, hannfugl stort sett, ut januar. Dette er en svært krevende jaktform som gir stor spenning, men lavt utbytte for de fleste. Bestandsmessig sett har denne jakten marginal innflytelse, siden det oftest er hannkjønn som tas ut. Nok en gang bør imidlertid argumentet med samkjøring av regler i forhold til Sverige veie tungt.

Jakt og utmark er et betydelig potensial for verdiskaping i Distrikts-Norge. Dette er grunnlag for en lønnsom næring som ikke trenger tilskudd eller subsidiering for å kunne utvikles. Det eneste som trengs, er at samfunnet gir så stor frihet til lokal tilpasning som biologi- og vilthensyn tillater, i stedet for at man leter etter muligheter for å begrense dette. Min henstilling til Direktoratet for naturforvaltning er at man gir Distrikts-Norge mulighetene. Jeg håper miljøvernministeren vil bidra til at Direktoratet for naturforvaltning får klare signaler om dette.

Statsråd Helen Bjørnøy [13:32:20]: Jakttidsrammene for jaktbare viltarter fastsettes i medhold av viltloven av 29. mai 1981 og må ses i sammenheng med formålet med loven. Viltlovens formålsparagraf sier at «Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv».

Etter viltloven er alt vilt fredet med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Viltloven bestemmer videre at det ved enhver virksomhet skal tas hensyn til viltet, slik at det ikke påføres unødig lidelse. Denne bestemmelsen må betraktes som en generell aktsomhetsnorm for hvordan en bør forholde seg overfor viltet, og den retter seg i prinsippet mot all virksomhet.

Etter viltloven skal det ved vedtak om jaktbarhet og jakttider særlig legges vekt på at viltarten produserer et høstingsverdig overskudd, og at den har ressursbetydning. Det skal også legges vekt på jakt- og fangsttradisjoner i vedkommende område, og på den skade viltet gjør. Prinsippet om såkalt yngletidsfredning er nedfelt i loven gjennom bestemmelsen om at det ikke bør fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art.

Vedtaksmyndigheten på saksfeltene jaktbarhet og jakttider er delegert til Direktoratet for naturforvaltning. Jakttidsrammen for den enkelte viltart blir fastsatt med tidligste jakttidsstart og seneste jakttidsavslutning. Jakttidene fastsettes ved egen forskrift etter en bred høring, og de revideres med jevne mellomrom. Gjeldende jakttidsforskrift ble fastsatt i 2002 for jaktsesongene fra 1. april 2002 til og med 31. mars 2007. Jakttiden ble da satt noe lengre enn tidligere for flere viltarter i visse områder eller i hele landet. Dette gjaldt arter som elg, hjort, rådyr, grågås, kortnebbgås, kanadagås og ærfugl.

Prosessen med neste revidering av jakttidsforskriften starter opp høsten 2005. Direktoratet for naturforvaltning tar sikte på at et forslag til endring av forskriften blir sendt på en bred høring omkring 1. mai i år.

Jeg vet at Direktoratet fort naturforvaltning er godt kjent med hvilke jakttider som praktiseres i Sverige. Direktoratet opplyser at det er særlig jakttidene for elg og hjort som viser store forskjeller mellom Norge og Sverige.

I 2002 foreslo Norskog, Norges Jeger- og Fiskerforbund og Friluftslivets fellesorganisasjon en forsøksordning der jakttiden for elg og hjort forlenges fram til 30. november i utvalgte områder. Organisasjonene forutsatte at det samtidig settes krav om utleie av småviltjakt og om samjakt på storvilt og småvilt. Organisasjonene mente at lengre jakttid for elg og hjort vil øke allmennhetens tilgang til jakt, redusere konfliktnivået mellom storvilt- og småviltjegere og styrke grunnlaget for verdiskaping i distriktene.

Miljøverndepartementet mente at det var ønskelig å ha best mulige data omkring spørsmålet om jakttid for elg og hjort når jakttidsforskriften skal revideres neste gang. Departementet bad derfor direktoratet gjennomføre et prosjekt der forlenget jakttid for elg og hjort prøves ut under visse vilkår i bestemte områder. En forsøksordning ble gjennomført i perioden 2003–2005, og det foreligger nylig en sluttrapport fra prosjektet. Kunnskapen fra prosjektet vil bli benyttet av direktoratet i forbindelse med den kommende jakttidshøringen.

Det skal som sagt gjennomføres en bred høring i forbindelse med revisjonen av jakttidsforskriften. Hensikten er å få inn synspunkter fra forskjellige grupper i samfunnet. Jeg er trygg på at Direktoratet for naturforvaltning, som har fått tildelt beslutningsmyndigheten på dette saksfeltet, kommer til å foreta en best mulig avveining av ulike hensyn når den nye jakttidsforskriften skal fastsettes.

Gunnar Gundersen (H) [13:38:04]: Jeg takker for en grei orientering fra miljøvernministeren. Jeg synes i og for seg det høres positivt ut når hun sier at direktoratet vil benytte kunnskapen fra forsøksprosjektet, for så langt jeg har klart å plukke opp, er erfaringene i de kommunene som har hatt denne forsøksordningen, ganske positive både med hensyn til å redusere konfliktnivået mellom forskjellige jegergrupper og med hensyn til stressfaktoren, og av en rekke andre hensyn som jeg var inne på i mitt innlegg.

Når det gjelder den generelle bakgrunnen for viltloven, yngletidsfredning og aktsomhetsnormer og slike ting, er det ingen uenighet blant jegere og grunneiere i Norge, så der er det ingen grunn til å trekke fram noen forskjeller. Tidligere i dag hadde vi en interpellasjon hvor landbruksministeren var med og diskuterte bl.a. landbrukets utfordringer i forhold til WTO. Det kom fram ganske store forskjeller når det gjelder synet på hvordan man nå må angripe utfordringen, men landbruksministeren trakk i hvert fall en konklusjon da han sa at han fra ham som hadde interpellasjonen, ikke hadde hørt om annet enn utarming, færre arbeidsplasser og nedbygging av landbruket. – Så her er det virkelig en mulighet for landbruksnæringen til å være offensiv og framstille Distrikts-Norge på en positiv måte.

Slik jeg forstod miljøvernministeren, er man nå positiv til å bruke noen erfaringer og gi Distrikts-Norge de mulighetene som de ytre jakttidsbestemmelsene gir. Det er jeg veldig godt fornøyd med, og jeg vil følge prosessen videre derfra.

Statsråd Helen Bjørnøy [13:40:10]: Jeg kan bekrefte at jeg som statsråd ønsker å følge utviklingen tett og se på hvilke konklusjoner direktoratet vil trekke. Samtidig er jeg opptatt av at vi må følge vedtatte spilleregler. Direktoratet har nå tid på seg til å sende dokumentet ut til høring, slik at alle berørte parter får mulighet til å uttale seg før høringsfristen går ut.

Jeg har også lyst til å understreke det som representanten sier, at de signaler som er kommet fram i rapporten, er gode. Vi ser at det er få negative konsekvenser i de områdene hvor forsøksordningen har pågått, samtidig som den også forteller at prosjektet nok har vært mest vellykket for de store rettighetshaverne.

Det er et element til som direktoratet må ta med i sin videre vurdering, og det er at en del turgåere og en del mennesker som nyter friluftslivet og ikke selv driver jakt, har følt en viss økt utrygghet ved utvidede jaktrammer. Alle disse elementene og hele rapporten vil, som representanten også sa, ligge til grunn når direktoratet nå skal foreta de endelige vurderingene og lage dokumenter som skal sendes ut til høring. Så jeg tror vi har et felles ønske om å la dette bli konklusjonen på hva som er til det beste både for distriktene og for dem som ønsker å drive med jakt, og også som grunnlag for verdiskaping i distriktene. Her har vi nok felles ønske.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:42:28]: Det er gøy å følge opp når det er så positive innlegg.

Kristelig Folkeparti er opptatt av et levedyktig landbruk. Det er viktig at vi fortsatt kan ha bosetting i hele landet, og da ser vi på et aktivt landbruk som et viktig virkemiddel for å klare dette. Landbruk må forbli et yrke det går an å leve av.

I denne sammenhengen er Kristelig Folkeparti spesielt opptatt av familiebruket. Familiebruket må ha en økonomisk plattform for mangfold. Vi trenger bedre velferdsordninger for å sikre at ungdom i dag kan se for seg en framtid som bonde. Men vi må også få virkemidler for investeringer og risikokapital øremerket utvikling av mangfoldet på gårdene.

Forslaget om utvidede jakttider er et innspill som kan være et av tiltakene for å bedre muligheten for at bygdene også i framtiden skal kunne ha personer som lever av det jorda og skogen kan tilby.

Jeg synes det er et spenstig forslag, som absolutt må vurderes. Det er godt å se at statsråden også tar det så positivt. Det er ingen tvil om at jakt og utleie av jaktretter er en viktig biinntekt for mange bønder. Derfor kan det være et viktig tiltak å utvide jakttidsrammene på visse områder for å øke muligheten til utleie av jaktretter. Det er flere og flere som får gode inntekter ved å leie ut jaktretter, men selv med utvidede jakttidsrammer blir det ikke mulig å skyte flere dyr. Men det at man kan strekke jakta utover en lengre periode, vil være viktig for å kunne utnytte det potensialet som skogen har å tilby. Dersom man har bedre tid, vil man også få bedre mulighet til å kunne fylle den kvoten man har fått.

Et annet viktig moment er at lengre jakttider kan gi en bedre og sterkere bestand. Det kan nemlig være lettere å oppnå en mer riktig avskyting dersom jegerne har bedre tid. Da slipper de hasteskudd for å sikre at de iallfall får noe kjøtt. En lengre periode for jakt vil gjøre det mulig å la usikre dyr gå videre – da har man bedre tid til å vente på ett man er sikker på er av riktig størrelse. Det er helt avgjørende at man kan ha mulighet til å spare de store og produktive dyrene, mens man kan ta ut de dyrene som er små og mindre overlevelsesdyktige. Da vil man få en mye sterkere og mer robust bestand. Samtidig vil denne tryggheten og roen gjøre at man tar færre sjanser, og at man derfor får færre skadeskytinger.

Utvidede jakttider kan også sikre allmennheten lettere tilgang til jakt. Dersom det er jakt over lengre tidsrom, kan det bli mindre press på prisene, og det kan bli større mulighet for å leie jaktrett. Dette vil også stimulere til at ungdom lettere kan få tilgang til en så flott og viktig aktivitet som jakt.

Jeg vil likevel advare mot at en utvidelse av jakttidene også kan medføre noen ulemper. Det går nemlig ikke an å se dette kun som næringspolitikk – se bare på hvor hardt små- og storvilt har det når vi får slike snørike vintre som år. Dersom de i tillegg skal stresses opp av ivrige jegere, kan resultatet bli en svekket bestand. Da faller hele intensjonen med forslaget. Derfor er det viktig at det er et godt tallmateriale og gode resultater fra forsøksordninger som legges til grunn. Resultatene fra utvidelsen i Sverige må også spille inn og være et viktig grunnlag for hvor vi kan sette grensene.

Kristelig Folkeparti vil derfor være positivt innstilt til et forslag om utvidelse av jaktidsrammene. Det er imidlertid viktig at rammene settes slik at man kan kombinere bedre utnyttelse av potensialet med å sikre en sterk og god bestand i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.