Heikki Holmås (SV) [12:03:24]: (ordfører for saken):Dette forslaget dreier seg om taksering av eiendom som ikke er bolig eller fritidseiendom. Forslaget slik det er fremmet, går ut på at verditakseringen ikke skal overstige 30 pst. av eiendommens tekniske verdi eller observerbare markedsverdi.

For å si det enkelt: Flertallet avviser dette forslaget. Jeg skal gå litt inn på problemstillingen og forklare hvorfor vi gjør det.

Det finnes i dag tre forskjellige typer taksering av eiendom. Den ene er taksering i forbindelse med arv – det finnes en egen type taksering som tar utgangspunkt i markedspris – den andre er eiendomsskattakseringen når det skal ilegges kommunal eiendomsskatt, og den tredje takseringsformen er likningstaksten i forbindelse med formuesskatt, tidligere også i forbindelse med fordelsbeskatningen av det å bo i egen bolig, i dag bare knyttet opp mot formuesskatten.

Det er altså slik at man ved flere anledninger har forsøkt å gjøre noe med dette, man har forsøkt å sørge for å samordne takseringene og finne rettferdige takseringssystemer, men så langt har Stortinget, kan vi si, ikke lyktes i det arbeidet.

Det er flere ting som det er viktig å trekke fram når det gjelder taksering av eiendom. Det er at det er store forskjeller her som gjør at det er behov for å gjøre noe med dette. Det er dypt urimelig at to boliger som har den samme markedsverdien, innenfor Oslos grenser, likevel ender opp med å ha helt forskjellige takseringsgrunnlag. Det er gjerne avhengig av om boligen er ny eller gammel, det er avhengig av størrelsen på boligen – i forhold til om man ender opp med å ha en lik andel av likningsverdien, som ender opp med å bli taksten som man betaler formuesskatt av. Dette er det nødvendig å gjøre noe med. Regjeringen har i år, med flertall i Stortinget, økt satsen for verdivurdering, men man har likevel beholdt taket på 30 pst. når det gjelder bolig. Det er fordi vi har en tradisjon her i landet for å si at bolig er i en særegen stilling. Vi ønsker at folk skal investere penger i egen bolig. Vi vet at det har samfunnsmessige positive effekter knyttet opp mot at man tar bedre vare på boliger når man eier sin egen bolig framfor å leie – det er bare å se på vedlikeholdskostnader for borettslag. Vi ser klare forskjeller i forhold til bolig man eier selv, og bolig som går til utleieformål. Derfor er det gode grunner for å ha denne 30 pst.-grensen på egen bolig, men vi har ikke denne 30 pst.-grensen i dag for eiendommer som ikke er bolig eller fritidsbolig. Det finnes heller ingen gode grunner til å gjøre det billigere for investorer å investere i næringseiendom enn å investere i annen eiendom. Det finnes ingen slike gode grunner, bortsett fra at det vil være en støtte til kjernevelgerne til Oslo Høyre – og de kjernevelgerne er det jo stadig færre av. Svært mange av eiendomsbesitterne i Oslo ville oppfatte dette som en ren skattebonus. Det finnes det ingen gode grunner for. Jeg synes det er pussig at Høyre fremmer et slikt forslag. Det er altså ikke slik at det er mer høyverdig å investere i næringseiendom eksempelvis i hovedstaden, enn det er å investere i andre former for verdipapirer, i bedrifter – på forskjellige måter – eller å gjøre noe annet med disse pengene. Det finnes rett og slett ingen rimelige grunner for at det å eie aksjer skal formuesbeskattes dyrere enn å investere de samme pengene i næringseiendom.

Vi i flertallet ser, og derfor understreker vi det også i merknader, at det er forskjell på de tilfellene der eiendomsinvesteringer framstår som en ren kapitalplassering med gunstig beskatning, som det er i dag, og de tilfeller der eiendommer av en viss type eller størrelse utgjør grunnlaget for en langsiktig næringsvirksomhets inntjening. Dette tar vi med oss når vi løpende vurderer takseringssystem og takseringsgrunnlag i forbindelse med de årlige skatteoppgjørene.

Men vi er likevel heller ikke innstilt på å gå inn for Kristelig Folkepartis forslag, som setter grensen for likningstakst til 30 pst. på de eiendommer som er fast eiendom innen jordbruk og skogbruk. Vi klarer ikke å overskue konsekvensene av det, og det er ikke nødvendigvis sånn at det forslaget når den rette balansen som det er nødvendig å ha i forhold til hva som er rimelig/urimelig beskatning av den type eiendom.

I korthet oppsummerer innstillingen flertallets og regjeringspartienes syn. Vi forstår ikke hvorfor Høyre fremmer sitt forslag – vi støtter ikke det, og heller ikke Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [12:09:05]: Nok en gang snakker SV og venstresiden om et mer rettferdig takstsystem. Det har man gjort i Stortinget ved gjentatte behandlinger av boligskatt. Kan saksordføreren bekrefte eller avkrefte at hensikten med et mer såkalt rettferdig takstsystem er å gjennomføre det som står i SVs partiprogram, at man ønsker en høyere skattlegging av bolig og eiendom?

Heikki Holmås (SV) [12:09:51]: Nei, jeg kan ikke bekrefte det. Jeg kan bekrefte at det vi ønsker å gjøre, er å videreføre denne regjeringens politikk, nemlig å sørge for et mer rettferdig skattesystem. Et mer rettferdig skattesystem betyr at de som har mest, bidrar mer til fellesskapet enn det de gjør i dag, og at de som har minst, bidrar mindre enn det de gjør i dag. Det er ingen tvil om at etter fire år med høyrestyre ser vi veldig klart at en av de tingene som er skjevest fordelt her i landet, er formue. Og det forslaget Høyre fremmer i dag, som kommer til å bli avvist – at de som sitter med de største næringseiendommene, også skal få et ekstra skattefradrag gjennom å sette en øvre grense på 30 pst. – bidrar i hvert fall ikke til et mer rettferdig skattesystem.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:10:43]: Representanten Holmås nemnde at det var ingen sakleg grunn til at eigedom skulle ha ein lågare formuesverdi i forhold til omsetningsverdien enn det aksjar har. Det er jo interessant å høre, fordi aksjar har 80 pst. av reell verdi, mens eigedom har i underkant av 30 pst. vanlegvis, og også vesentleg lågare enn det.

Mitt spørsmål er: Dersom representanten Holmås og regjeringspartia ønskjer likskap mellom aksjar og eigedom, er det aksjar som så skal få ein lågare formuesverdi/likningsverdi i forhold til reell verdi, eller er det eigedom som skal få ein dramatisk auke i likningsverdi/formuesverdi i forhold til reell verdi?

Heikki Holmås (SV) [12:11:41]: Beskatningen av formue vil vi komme tilbake til i forbindelse med hvert enkelt års budsjett. Det er jo nesten riktig det som representanten Hagesæter her sier: Ikke-børsnoterte aksjer har i dag 80 pst., og det er vel sånn at børsnoterte aksjer har 100 pst. – de fastsettes altså likningstakstmessig til den verdien som er pålydende. Det gjelder også når en har pengene i banken, som gode pensjonister har. Skal vi videreføre en ordning der pensjonister skal skattlegges hardere for å ha penger i banken enn investorer for å ha penger plassert i eiendom, synes jeg det er en litt pussig versjon av Fremskrittspartiets uttalte politikk, i hvert fall. Så det å sørge for et mer rettferdig beskatningssystem vil være å gjøre det som vi har gjort i år, nemlig å øke likningsverdien på fast eiendom og øke bunnfradraget i samme slengen. På den måten skaper vi et mer rettferdig skattesystem.

Lars Sponheim (V) [12:12:47]: Representanten Holmås gikk veldig lett forbi argumentene i forhold til opposisjonens forslag i dag som går på i det minste å beholde en likningsfastsettelse for landbrukseiendommer på lik linje med boligeiendommer. Representanten brukte mye tid på å argumentere for andre sider ved dette forslaget. Men hele opposisjonen vil subsidiært støtte forslaget, og det har en særlig begrunnelse: Dette er eiendommer som i de aller fleste tilfellene er boligeiendommer like mye som det er næringseiendommer. Mulighetene til å selge og spekulere i dette, som man kan med boliger i en by, er begrenset, og man har på mange vis lovregulert boplikt osv. Så det er sterke argumenter for dette.

Jeg vet ikke om jeg burde bruke anledningen til å gratulere representanten Holmås med at han har lyktes med å få Senterpartiet med på dette forslaget om å skattlegge landbruket i så betydelig grad, men dette synes jeg representanten må få anledning til å argumentere noe mer for.

Heikki Holmås (SV) [12:13:58]: Det er jo slik at Sponheims argumenter i denne sammenhengen har vi tatt med oss. Det er argumenter som absolutt er gyldige, og som må følge i en videre diskusjon rundt formuesfastsettelsen og likningtakstfastsettelsen i forhold til både landbrukseiendommer og skogseiendommer, som, som representanten helt riktig sier, i mange tilfeller også har en boligkarakter. Det er jo derfor flertallet sier at man vil «vektlegge at verditaksering av annen fast eiendom ikke må bidra til urimelig byrde for næringsutøvelsen», og vi ser at dette er blant de tingene vi er nødt til å ta med oss i den løpende vurderingen.

Svein Flåtten (H) [12:14:51]: Som svar på min første replikk fikk jeg et utdrag av det som måtte være en av Heikki Holmås’ valgtaler, om hva han synes om rike mennesker generelt og Høyre spesielt.

Det som er spørsmålet mitt, er følgende: Skal den såkalt rettferdige takseringen brukes til å øke skatten på vanlige folks – og jeg presiserer vanlige folks – hus og hjem, boliger?

Heikki Holmås (SV) [12:15:24]: Svaret på det er nei. Det som er saken her, er jo at vi prøver å få til en mer rettferdig beskatning av boliger og annen eiendom. Noen av de tingene vi derfor har gjort, er at vi har økt verditakseringen i forhold til likningstaksten – som vi eksempelvis har gjort i år – for å sørge for å få den lik for alle typer boliger slik at det ikke skal være en helt vilkårlig fastsatt likningstakst avhengig av når ting er bygget og avhengig av størrelse og taksering ellers, mens vi har beholdt taket på 30 pst. og samtidig økt bunnfradraget. Alt dette bidrar jo til det som er målet vårt, nemlig å sørge for at de som har mest, de som sitter med de største boligeiendommene osv., skal være de som bidrar forholdsmessig mer til fellesskapet, og at de som har vanlige boliger, skal få større bunnfradrag som de skal nyte godt av, og dermed bidra minst, forholdsmessig.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:16:40]: Framstegspartiet ønskjer eit lågare skatte- og avgiftsnivå. Det gjeld også formuesskatten. Og kva slags likningsverdi ein eigedom har, vil sjølvsagt ha noko å seie for formuesskatten. Slik som saksordføraren også var inne på, er det i dag svært stor ulikskap når det gjeld kor høg likningsverdien er i forhold til reell verdi i forskjellige delar av landet, også innanfor det same området. Enkelte eigedomar har ein likningsverdi som kanskje er på berre 10–20 pst. av reell verdi, mens andre eigedomar har ein likningsverdi som er mange gonger høgare enn det i forhold til reell verdi.

Dette er ei urimelegheit og ei urettferd som Framstegspartiet ønskjer å få slutt på. Derfor har vi også programfesta og teke til orde for at ved å fjerne formuesskatten vil ein rette opp dette. Då vil ein også unngå skattemessige investeringar som ein berre gjer for å få redusert formuesskatten. Dersom ein hadde fjerna formuesskatten, ville ein ikkje ha fått den effekten. Ein ville også ha sloppe eit ganske stort byråkrati for å få vurdert dei enkelte eigedomane, slik som tilfellet er i dag.

Vi konstaterer at det har vi ikkje fleirtal for, iallfall ikkje dei neste tre og eit halvt åra. Derfor er det viktig for oss både å redusere dei ulikskapane som Dokument nr. 8-forslaget tek opp, og samtidig redusere formuesskatten. Det meiner vi blir gjort ved at vi også set eit tak på 30 pst. for andre eigedomar enn private bustader og hytter.

Eg konstaterer at saksordføraren også meiner at ein skal redusere desse ulikskapane – at dei raud-grøne vil redusere desse ulikskapane. Det kan godt hende at dei tek til orde for det, men eg er ganske overtydd om at denne reduseringa av ulikskapane også inneber at formuesskatten og skatten blir auka. Det føler eg er veldig uheldig. Formuesskatten er ein særnorsk skatt. Det er pensjonistane som betaler ein stor del av denne, bortimot 50 pst. Det er klart at når ein aukar likningstaksten på fast eigedom med 25 pst., slik ein no gjorde i statsbudsjettet, vil det sjølvsagt også gå ut over pensjonistane – og kanskje auke pensjonistdelen, som i dag er bortimot 50 pst. av formuesskatten, til enda høgare – sjølv om ein har dette 30 pst.-taket. Vi synest det er synd at ein ikkje følgjer forslaget frå mindretalet her og set eit tak. Det hadde gjort dette langt meir rettferdig – utan at ein hadde fått auka formuesskatten.

Til slutt vil eg fremje forslaget frå Framstegspartiet og Høgre, og også varsle subsidiær tilslutning til forslaget frå Kristeleg Folkeparti.

Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Flåtten (H) [12:20:35]: Hver eneste gang Stortinget debatterer skatt på folks boliger og fast eiendom sitter man igjen med en usikkerhet om hva venstresiden egentlig vil. Man får et inntrykk av at det norske folk er en samling boligspekulanter som skal skattlegges hardere, men man får aldri tak i på hvilken måte dette skal gjøres. Jeg synes anledningen i dag hadde vært god til å klargjøre det. Vi har ikke fått noen slik klargjøring.

De tre regjeringspartiene har ved flere anledninger, ikke minst ved Stortingets behandling av skattereformen, sagt at skatt på folks boliger skal ses i sammenheng med eiendomsskatt, gjerne fulgt av et mantra – som vi allerede har diskutert i dag – om et mer rettferdig system. Det er ikke det som er problemet. Det er det at hus og hjem i det hele tatt beskattes, som er problemet – dette kaller man for et stabilt skattefundament. Arbeiderpartiets tidligere skattetalsmann Tore Nordtun gikk langt i skattedebatten i revidert budsjett i fjor ved å si at dette skulle man beskatte fordi det ikke kunne flyttes. Vi mener dette er en uforutsigbar holdning i skattespørsmålet. I forbindelse med skattereformen bad også de nåværende regjeringspartiene om en utredning av formuesskatt, boligskatt og eiendomsskatt sett samlet. Resultatene har foreløpig vært å øke formuesskatten, særlig på bolig, og i tillegg en målsetting om å kunne innføre obligatorisk eiendomsskatt. Ligningstakstene ble økt med 25 pst. for skatteåret 2006. Det sier representanten Holmås nå skal bidra til mer rettferdighet. Hvis satsene fra før av er skjeve, og man øker med 25 pst., er det vanskelig for meg – i hvert fall med min utdannelse – å finne ut at det blir mer rettferdighet. Jeg ville si at det blir mindre.

Dagens forslag om å innføre et tak også for annen fast eiendom er derfor veldig betimelig. Dette vil først og fremst komme næringseiendom og særlig gårdsbruk til gode, altså eiendommer som både tjener som boliger og som er driftsmiddel, hvor økt beskatning får dobbel virkning. Derfor er det oppsiktsvekkende at Senterpartiet, som senest i behandlingen av skatteopplegget for 2005 hadde en særmerknad om at vanlige boliger må skjermes for boligskatt, ikke har kommet mer igjennom. Nå har man først vært med på denne 25 pst.-økningen av satsene for 2006, dernest ville man ikke være med på en rettferdig begrensning som først og fremst kommer gårdsbruk til gode, og så serverer man et slag i luften i form av en merknad om at man vil «vektlegge at verditaksering av annen fast eiendom ikke må bidra til urimelig byrde for næringsutøvelsen». Ja, nettopp, det er det vi har foreslått. Ønsker man det, kunne man bare stemme for det istedenfor å ty til kryptiske merknader.

Det som vil skje, er at man antakelig vil være med på å øke formuesskatten på boliger og gårdsbruk også for 2007. For primærnæringene må det være vanskelig å finne igjen begrepene «aktiv næringspolitikk» og «mer verktøy i kassen» gjennom slike standpunkt. Jeg greier det ikke. Jeg hadde håpet at representanten Lundteigen skulle være til stede her i dag, slik at han kunne gitt meg noe veiledning i den kunsten.

Gjennom skattereform og ved alle korsveier i debatten om skatt på folks bolig kommer man stadig tilbake til svakhetene ved verdsettingen, nemlig at takstene kan være vilkårlige, slik også finansministeren gjør i sitt brev til komiteen. Det er da forunderlig at en ikke vil medvirke til og anbefale positivt et forslag som i hvert fall reduserer litt av disse urettferdighetene. Men det er neppe dette som er bakgrunnen for regjeringspartienes ønske om taksering. Det er økt skatt som er målet, ikke likhet og rettferdighet.

Jeg synes finansministeren sier det nokså klart i sitt brev. Hun sier at takstene og takreglene ikke bør være slik at de oppfordrer folk til å investere i egen bolig. Vi skal ikke ha en tilstrekkelig god bolig å krype i ly i i kalde vintre eller som driftsmiddel i gårdsbruk, som vi har sett. Det er ikke «effektiv ressursbruk», skriver statsråden, å bruke våre ressurser på egen bolig. Derfor kommer skattene til å bli økt.

Jeg tror at hvis man i et land som Norge, hvor boligen av klimatiske forhold betyr mer enn de fleste andre steder i verden, ønsker å vri ressursbruken på denne måten, skal man legge på mye på skatten før folk slutter å ha en god bolig.

At Senterpartiet kan være helt umælende med på dette, er for meg en stor gåte. Jeg må si at det må være oppsiktsvekkende rundt omkring i de mange lokalsamfunn, i distriktene, hvor man har bygget opp sine boliger, sine gårdsbruk, på selvberging, foretaksomhet, nøysomhet og ansvar for hus og hjem og for seg og sine. Selsomt, må jeg si.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Holmås (SV) [12:25:23]: Jeg kjenner representanten Flåtten som en saklig og god fyr. Derfor forundrer det meg at han i debatten om sitt eget forslag, som altså dreier seg om taksering av næringseiendom, bruker mesteparten av tiden til å snakke om boliger og taksering av bolig.

Det enkle spørsmålet mitt til representanten Flåtten er følgende: Den som antakeligvis ville tjene mest på at det ble innført et slikt likningstaksttak som Flåtten og høyresiden ønsker, ville være Olav Thon og andre store næringseiendomsbesittere i Oslo, som ville kunne få en maksimumstakst på 30 pst. på næringseiendommen sin. Hvorfor vil representanten Flåtten gi en stor skattelette til Olav Thon og andre store næringsbesittere, og hvorfor mener Flåtten at det er bedre at det investeres i næringseiendom, enn at det investeres i aksjer eller andre investeringsobjekter?

Svein Flåtten (H) [12:26:27]: Jeg vet ikke hvor mye representanten Holmås har vært på landsbygda, men der driver man på det stedet der man bor, slik at boligen er et driftsmiddel. Det er det som er det sentrale i vårt forslag. Det er også det som samler den største oppslutningen, i og med Kristelig Folkepartis subsidiære forslag. Derfor forundrer det meg at man ikke kan gå inn for dette i stedet for at vi får kryptiske forslag om at man kanskje synes dette er en god idé.

Når det gjelder betydningen for de forskjellige bransjene, anbefaler jeg representanten Holmås å gå inn i Finansdepartementets svar på et av våre spørsmål om dette, hvor det følger med en tabell fra Statistisk sentralbyrå som viser at mengden og hovedvekten av verdiene faktisk ligger i primærnæringene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Hans Olav Syversen (KrF) [12:27:45]: Ja, bakgrunnen for at vi i det hele tatt har denne typen debatt, er den vilkårlighet man generelt har ved verdifastsettelsen av fast eiendom. Man har forsøkt å bøte på det ved å sette en maksimumsgrense for realverdien når det gjelder boliger og fritidseiendom, og så er det da et forslag her i dag som utvider dette ytterligere.

Jeg lyttet til representanten Holmås. Han var veldig opptatt av at det for så vidt er grunner til å skjerme boligeiere. Det kunne være interessant å spørre: Hva er det som gjør at han fortsatt vil skjerme dem som eier fritidsboliger? Er det ikke de samme grupper som spekulerer i og kjøper seg store, fine hytter og andre typer fritidseiendommer, som de han mener at forslaget fra Høyre også tilgodeser? Jeg synes ikke det er en konsistent argumentasjon.

Fra Kristelig Folkepartis side hadde vi tenkt – hva skal jeg si – å komme enkelte av regjeringspartiene litt mer i møte ved å foreslå at denne maksimumstaksten også kan gjelde innenfor jordbruk og skogbruk. Når det fra regjeringspartienes side her har vært snakk om at man med dette forslaget ville favorisere investorer, er jeg litt i tvil om man mener at det innenfor disse primærnæringene er plagsomt store marginer innenfor driften som gjør at man tilgodeser investorer, slik representanten Holmås var inne på.

Flertallet skriver i innstillingen:

«Flertallet vil derfor vektlegge at verditaksering av annen fast eiendom ikke må bidra til urimelig byrde for næringsutøvelsen.»

Da er spørsmålet: Er det ikke akkurat det som skjer for enkelte innenfor jord- og skogbruk, at det blir urimelig fordi måten å taksere på er såpass ulik som den er i ulike deler av landet?

Jeg tar opp det forslaget fra Kristelig Folkeparti som er referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Lars Sponheim (V) [12:30:36]: Dokument nr. 8-forslaget fra Høyre-representantene Flåtten, Sanner, Gitmark og Gundersen om ligningstakster for annen fast eiendom enn boliger og fritidsboliger er på mange måter fortsettelsen av en lang føljetong om ligningstakster for ulike eiendomstyper behandlet av Stortinget de siste årene.

Blant andre var Venstre med på det forslaget som Stortinget 15. juni 2001 enstemmig vedtok, der Regjeringen ble bedt om å «instruere ligningskontorene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette». Dette ble fulgt opp av den regjeringen jeg selv var statsråd i, i forbindelse med skatte- og avgiftsopplegget for 2002. En enstemmig finanskomite sluttet seg den gang til dette forslaget. Senere fulgte vi opp denne politikken med ytterligere lettelser i eiendomsbeskatningen.

Regjeringsskiftet førte dessverre til at også denne politikken ble reversert, med de uønskede virkninger det får. Den sittende regjering brukte flertallsmakten sin til å øke ligningsverdiene på boliger, fritidseiendom og annen fast eiendom med 25 pst. Maksimalgrensen med klageadgang hvis ligningsverdien kan dokumenteres å overstige 30 pst. av dokumenterbar markedsverdi, ble foreslått videreført, men bare for boliger og fritidseiendommer.

Resultatet av Regjeringen og regjeringspartienes politikk blir direkte distriktsfiendtlig. Mens det meste av boliger naturlig nok befinner seg i sentrale strøk, viser tabeller fra Finansdepartementet, slik også representanten Flåtten viste til, at annen fast eiendom vesentlig eies av selvstendig næringsdrivende i primærnæringene, særlig knyttet til gårdsbruk. Regjeringens politikk, med 25 pst. økning i ligningsverdiene på denne typen eiendom uten den samme 30 pst.-grensen som for boliger og fritidseiendommer, vil gi bønder og selvstendig næringsdrivende i distriktene en betydelig skatteskjerpelse.

Regjeringens politikk har i realiteten to konsekvenser: Det blir dyrere å overta gårdsbruk, og en slik forskjellsbehandling mellom ulike eiendomsformer vil være et ytterligere incitament til å omgjøre gårdsbruk til fritidseiendommer. Det må være et paradoks for en regjering som mener at hvert eneste gårdsbruk som legges ned, er et nederlag. Det er grunn til å avvente og være spent på Senterpartiets innlegg i denne saken.

Mens den forrige regjering førte en politikk som hang sammen både når det gjaldt skattepolitikk og landbrukspolitikk, er det, for å si det forsiktig, vanskelig å skjønne hva denne regjeringen driver på med.

Dokument nr. 8-forslaget har naturlig nok bred støtte også hos bøndene. I Nationen 30. januar i år sier Bondelagets generalsekretær Harald Milli at

«Det er veldig bra at dette forslaget kommer opp slik at vi i alle fall får avskåret høyere verdioppskriving på formuestaksten på gårdsbruk. Høyere ligningstakster påfører landbruket ytterligere skatteskjerpelser og svekker næringens mulighet til å danne egenkapital.»

I realiteten ville dette forslaget kunne nulle ut den skatteskjerpelsen som den rød-grønne regjeringen har påført næringen, beregnet til et sted mellom 50 mill. kr og 100 mill. kr. At Arbeiderpartiet og SV ikke er så veldig interessert i det, er det til en viss grad mulig å forstå, men at Senterpartiet som kunne vært med og sikret flertall for forslaget, ikke er med på det, er rimelig uforståelig ut fra all retorikk om hvor viktig det er å slå ring om familiejordbruket osv.

Venstre gir sin helhjertede støtte til forslaget om å instruere ligningskontorene om å likebehandle annen fast eiendom med boliger og fritidsboliger. Vi har ingen grunn til å tro på flertallets halvhjertede utsagn om at man regner med at Regjeringen kommer tilbake til dette ved en passende anledning. Det er ensbetydende med å be Regjeringen legge forslaget i en skuff og låse igjen.

Gunnar Gundersen (H) [12:34:52]: Det er med litt undring jeg har fulgt dagens debatt, for vilkårligheten i dagens system er så stor, og det er da underlig at Senterpartiet ikke går med på forslaget. Slik sett burde dette absolutt være «en passende sammenheng», som det står i innstillingen, til å gjøre noe med systemet.

Jeg undres også over å høre saksordfører når han påstår at det er Thon og rikingene i Oslo som vil bli mest begunstiget av forslaget. Ikke bare er det slik som representanten Sponheim sier, at annen fast eiendom faktisk vesentlig ligger i Distrikts-Norge, men hvis man gjennomførte en undersøkelse om forskjellen mellom markedsverdi og likningsverdi, er jeg rimelig sikker på at forskjellen er vesentlig lavere ute i Distrikts-Norge enn i de mer sentrale strøk. Slik sett framstår det at man forkaster dette forslaget, som relativt distriktsfiendtlig, for å si det pent. At Senterpartiet er med på det, finner jeg svært underlig.

Formuesskatten er særdeles tyngende for langsiktige, kapitaltunge næringer som bl.a. landbruket og i og for seg investeringer i annen fast eiendom. Hvis man nå får en bevegelse, som man vel kan frykte, mot at likningsverdiene stadig skal oppgraderes oppover mot markedsverdi, kommer formuesskatten til å bli så tyngende at næringen rett og slett ikke kan bære det.

Så igjen – jeg synes det er underlig at Senterpartiet ikke nå ser denne passende anledningen til å gjøre noe med særlig vilkårligheten i systemet og sørge for at de aller mest outrerte utslagene blir tatt bort. Det hadde man nå en fin anledning til. Den grep ikke Senterpartiet.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:37:21]: Forslagsstillerne bak dette Dokument nr. 8-forslaget inviterer Stortinget til en omfattende skattedebatt som jeg mener hører hjemme i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Det er da alle enkeltelementene i forbindelse med skattesystemet inkludert formuesskatten er oppe til en helhetlig vurdering og en helhetlig gjennomgang. De problemstillingene som reises i forbindelse med dette Dokument nr. 8-forslaget, er selvfølgelig problemstillinger som vil bli vurdert fram mot budsjettet for 2007. Det er det ene.

Det andre er at det er jo ikke noe rart at høyresiden og venstresiden er grunnleggende uenige når det gjelder formuesskatt. Dette er en gammel feide, som flere har vært inne på her. Vi mener at noe av det som er skjevest fordelt i Norge, er formue. Det betyr at vi skal ha en formuesbeskatning, men den skal selvfølgelig utformes slik at den er rimelig for næringsvirksomhet og treffer godt fordelingspolitisk.

Så vil jeg si at jeg syns at opposisjonen skal la være å plage Senterpartiet i denne saken. De spørsmålsstillingene som er tatt opp, særlig i Kristelig Folkepartis forslag, må vi selvsagt vurdere og komme tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2007. Det er jo ikke sånn at landbruksnæringen kommer dårlig ut fordi Senterpartiet er kommet i regjering. Det man må huske på, er at med de endringer i formuesskatten som denne regjeringen foreslo, økte verdien av jordbruksfradraget i forhold til det som Bondevik-regjeringen foreslo for Stortinget. Så i sum kommer landbruksnæringen som sådan godt ut med det som Regjeringen har foreslått.

Jeg har ikke noe å tillegge utover det som saksordfører har sagt. En omfattende diskusjon om skattesystemet kommer vi tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, og uansett hvor mange replikker jeg får, kommer jeg ikke til å si noe mer enn det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte likevel.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:39:36]: Eg konstaterer at finansministeren ikkje vil seie noko spesielt om skattlegginga, men eg har ein del kommentarar til det som ho sa her, og også nokre spørsmål. Finansministeren seier at formue er urimeleg fordelt i Noreg, og derfor skal ein altså skjerpe formuesskatten, slik eg forstår finansministeren.

Det som er eit problem, som viser seg i stadig større grad, er at dei rikaste i landet flytter ut av Noreg og blir verande der. Noregs rikaste mann betaler altså ikkje skatt til Noreg i det heile. Det er også fleire som er i sjiktet litt under han, som vel å flytte til andre land av skattemessige årsaker, slik at dei dermed slepp unna formuesskatten. Med formuesskatten blir det altså billegare å eige Noreg frå utlandet enn frå Noreg. Er dette ei problemstilling som uroar finansministeren, eller ikkje?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:40:39]: For det første vil jeg bare si at det går ikke an å trekke den konklusjon av mitt innlegg at vi skal skjerpe formuesskatten. Men jeg forsvarer at vi har en formuesskatt, for hvis vi ser på de 10 pst. rikeste menneskene i Norge, har de nesten all formue. I stor grad er den bygd opp over tid, og det betyr at vi skal ha et skattesystem som også innebærer at formue beskattes.

Så har jeg jo lagt merke til at Fremskrittspartiet har sendt et tiggerbrev til skipsreder Fredriksen for å få ham til å flytte tilbake til Norge. Formuesskatt er sikkert et tema i den sammenhengen. Jeg vil imidlertid insistere på at Norge har et godt skatte- og avgiftssystem for norsk næringsliv. Norsk næringsliv går veldig godt for tiden, med pene overskudd og høy aktivitet. Det er ett problem som det rapporteres om, og det er at man ofte kan mangle kvalifisert arbeidskraft, men det lar seg ikke løse av skatteendringer eller lavere formuesskatt.

Svein Flåtten (H) [12:41:51]: Det er riktig at formuen er skjevt fordelt her i landet, og jeg har tillit til finansministeren når hun sier at hun har tenkt å gjøre noe med det. Det er jeg overbevist om, og det er hun jo allerede i gang med.

Men det er jo ikke det denne saken gjelder. Her gjelder det først og fremst gårdsbruk som også er boliger for vanlige folk i vanlige næringer. Finansministeren har et stykke på vei vært positiv til dette. Hun har også sagt at det bør inngå som ledd i de ordinære budsjettprosessene. Ja, det er for så vidt greit. Men jeg synes at dette står relativt sterkt på egne ben, og det ville være interessant om finansministeren kunne utdype om hun hadde et synspunkt på denne saken, løsrevet fra at det finnes en del rike mennesker i landet. Hva kunne hun tenke seg å gjøre for denne gruppen som helt opplagt kommer skjevt ut?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:42:51]: For det første er det jo ikke det forslaget fra representanten Flåtten med flere i utgangspunktet dreier seg om. Det dreier seg jo om all fast eiendom, og det vil ha fordelingsvirkninger som går langt utover diskusjonen om primærnæringen. Det er det ene.

Det andre er at de problemstillingene som trekkes opp i forbindelse med dette Dokument nr. 8-forslaget, vil bli vurdert fram mot 2007, men jeg konkluderer ikke når det gjelder den vurderingen her. Det er imidlertid viktig å se beskatningen av landbruket i sammenheng. Landbruket har i sum kommet meget godt ut av regjeringsskiftet, fordi vi har gjort andre endringer som kommer denne næringen til gode.

Lars Sponheim (V) [12:43:44]: Selv om statsråden ikke ønsker å gi flere svar med innhold, må iallfall statsråden høre på replikkene og forholde seg til dem, for jeg går ut fra at Regjeringen ikke har tenkt å oppheve den møteplikten for Stortinget som statsråder fikk i 1884, og som kalles parlamentarisme i dette landet.

Jeg synes verken statsråden eller regjeringspartiene har svart godt på dette med verdsetting av landbrukseiendommer så langt, fordi dette er boligeiendommer der man er mye mer inngjerdet når det gjelder muligheten til å ta ut gevinst. Boliger i byer kan man selge, man kan ta del i økende verdier i dette bolighierarkiet og ta ut betydelige gevinster. Den muligheten er ikke der i landbruket, der folk sitter fast i sine boliger på en helt annen måte. Bondelaget har selv regnet ut at det i Regjeringens opplegg ligger en skatteskjerpelse på 50–100 mill. kr, selv om man foretok en liten økning i det såkalte jordbruksfradraget. Det er altså ikke rett det som ble sagt.

Ser ikke statsråden behovet for å se annerledes på landbrukseiendommer, hvor folk så å si er dømt til å bo, enn det som Regjeringen har gjort så langt?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:44:53]: Først har jeg lyst til å si at finansministeren er en flittig frammøter i Stortinget og en tålmodig lytter til debattene. Men å starte en diskusjon om skattesystemet og verdsettelsen av ulike formuesobjekter midt mellom behandlingen av to statsbudsjetter har ikke finansministeren tenkt å invitere til. Det tror jeg representanten Sponheim har en viss forståelse for også.

De innvendingene som representanten Sponheim kommer med, er det ikke første gang jeg hører. Det kan være relevante innvendinger, som må vurderes. De vurderingene gjør vi, og så kommer vi tilbake igjen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:45:49]: Grunnen til at eg tok ordet og stiller spørsmålet no igjen, er at finansministeren ikkje hadde eit spesielt høgt saklegheitsnivå i sitt førre svar til meg. Ho hevda at vi hadde sendt eit tiggarbrev til John Fredriksen. Det har vi sjølvsagt ikkje. Vi har skrive eit brev der vi ber om opplysningar. Brevet er ikkje berre til han, det er sendt til fleire nordmenn som har flytta ut av landet og skattar til andre land. Vi har spurt kva grunnen er til at ein ikkje finn det føremålstenleg å vere busett i Noreg og betale skatt her.

Det som er det paradoksale her, er at dersom ein bur i utlandet og har eigedomar i Noreg, spelar det inga rolle med ein 30 pst.-regel eller kva som helst. Ein betalar altså ikkje formuesskatt i det heile.

Spørsmålet mitt er: Synest verkeleg finansministeren at det kan kallast eit tiggarbrev når vi ber om opplysningar om kva som gjer at nordmenn flyttar til utlandet?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:46:58]: Jeg synes det er veldig klargjørende at Fremskrittspartiet skriver brev til skipsreder John Fredriksen og starter den diskusjonen som jeg tror er et veldig klart feilspor. Norge kommer jo aldri til å kunne vinne en konkurranse i skattedumping med ulike skatteparadiser. Hvis det finnes en og annen milliardær som ønsker å drive virksomhet fra et skatteparadis, der man altså slipper skatt i det hele tatt, kan det tenkes at vi ikke klarer å hindre dem i det, men vi kan i hvert fall forhindre at den type argumenter brukes i forhold til å undergrave det som er velferdsstatens grunnlag, nemlig at vi har et skattesystem der vi betaler skatt til fellesskapet etter evne, og der de viktigste delene av velferdsstaten, som helse, sykehus osv., er finansiert i fellesskap. Hvis Fremskrittspartiet har lyst til å sende flere brev og starte den runden, synes jeg at velgerne kan ta stilling til det selv. Vi er tvert imot opptatt av å ha en rettferdig beskatning i Norge. Det betyr at de som har store formuer og store inntekter, skal bidra.

Jan Tore Sanner (H) [12:48:11]: Finansministerens svar gir grunn til bekymring. Det hun gjør, er å gjøre spørsmålet om likebehandling av boliger og annen eiendom, deriblant landbrukseiendommer, utelukkende til et provenyspørsmål, fordi hun henviser dette til behandling av budsjett, men nekter å gi noen signaler av politisk karakter.

Jeg har forståelse for at finansministeren ikke vil gi noe svar på hvor mye formuesskatten kommer til å øke gjennom økning av ligningstakstene. Men jeg har vanskelig for å forstå at SV eller Regjeringen heller ikke i denne saken kan komme med noen synspunkter av politisk karakter.

Jeg legger ikke skjul på at vi fremmer dette forslaget for at det skal kunne være et bolverk mot nye økninger av ligningstakstene, tilsvarende det Regjeringen foreslo for 2006. Spørsmålet mitt er: Ser finansministeren dette utelukkende som et provenyspørsmål, eller har hun også en politisk oppfatning av om det bør være likebehandling eller ikke?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:49:18]: Nei, Regjeringen ser ikke spørsmål om skatt bare som et provenyspørsmål, heller ikke spørsmål om formuesskatten. Disse spørsmålene har selvfølgelig å gjøre med hvor mye penger vi får inn i statskassen. Det er proveny, for dem som ikke måtte være inne i de interne sjargonger. Så har det selvfølgelig med næringspolitikk, fordelingspolitikk og for så vidt også distriktspolitikk å gjøre. Alle disse fire momentene er med når vi vurderer vårt helhetlige skatteopplegg.

Så er jo representanten Sanner dreven og har lang erfaring. Han vet at han ikke kommer til å få noen konklusjoner i dag om de vurderingene vi gjør fram mot statsbudsjettet for 2007, og at man verken kan trekke den ene eller andre konklusjonen når det gjelder formuesskatt eller verdisetting.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Lars Peder Brekk (Sp) [12:50:29]: Vi har lagt merke til at opposisjonen prøver å gjøre en stor skattedebatt ut av dette Dokument nr. 8-forslaget, en skattedebatt som absolutt, som finansministeren understreket, bør foregå i forbindelse med de årlige statsbudsjettene, noe som selvsagt også opposisjonen ville ha gjort hvis de hadde sittet i regjering. Vi er opptatt av ligningsverdi. Vi er opptatt av formuesskatt. Men vi er opptatt av at den diskusjonen skal skje i forbindelse med budsjettet.

Jeg har også lyst til å understreke det som påpekes av flertallet i innstillingen, nemlig at man «vil vektlegge at verditaksering av annen fast eiendom ikke må bidra til urimelig byrde for næringsutøvelsen».

Dette er en omfattende sak, som vi må ta i forbindelse med budsjettet. Vi må jobbe videre med å bedre situasjonen for jordbruket, som tilsynelatende mange fra opposisjonen er opptatt av akkurat nå. Jeg har lyst til å understreke at vi i forbindelse med budsjettet for 2006 fikk bedret jordbruksfradraget betydelig. Det jobber vi videre med. Vi jobber også videre med å se på hvordan endringene i formuesskatten slår ut for næringsutøvelse, som finansministeren påpekte i sitt innlegg. Der er vi en del av flertallskonstellasjonen, og vi jobber videre for å bedre situasjonen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [12:52:19]: Nå gikk Senterpartiet nettopp inn i det som har vært temaet i denne replikkvekslingen, altså hvorvidt man ønsker politisk å bidra til mer rettferdighet, til en endring, og særlig for primærnæringene, som rammes av at 30 pst.-regelen ikke er innført der.

Mitt spørsmål blir da: Vil Senterpartiet, i motsetning til finansministeren, her i dag være klarere på at man politisk vil følge opp dette med en maksimumsgrense, som ikke minst kommer primærnæringene til gode, og som man selv har sagt noe om i denne litt kryptiske merknaden?

Lars Peder Brekk (Sp) [12:53:10]: Jeg vil bekrefte at vi jobber videre med å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt, og vi jobber videre med å bedre rammevilkårene for landbruket spesielt. Men det mener vi er riktig å ta i forbindelse med en budsjettdebatt, ikke i forbindelse med et Dokument nr. 8-forslag, som her er framlagt. Med det utgangspunktet er ikke dette tidspunktet til å gå nærmere inn i saken.

Lars Sponheim (V) [12:53:41]: Jeg tror sikkert vi kommer tilbake til skattedebatter når det skal behandles budsjett, men måneder etter et valg, når man gjør det motsatte av det man sier, er det ikke så urimelig at opposisjonen bruker anledningen til å få posisjonen i tale. Det er en viktig del av demokratiet, det også, og det er det som nå skjer, for å dechiffrere det.

Det har i denne debatten kommet fram en del feilopplysninger. Det er bl.a. sagt at det er gitt skattelettelser til landbruket i år. Det er det ikke. Bare økningen i årsavgiften for traktor, som den nye regjeringen foreslo, utgjør like mye som det såkalte jordbruksfradraget. I tillegg kommer de øvrige skatteskjerpelser, formuesskatt osv., som vi ser her. Dette går altså i motsatt retning av det som er nødvendig å gjøre, og som Senterpartiet har gitt uttrykk for bør gjøres. Når vi står overfor et nytt WTO-regime, så er det å bruke skatt for landbruket noe av det eneste lovlige vi kan gjøre for å gi en viss konkurransekraft.

Spørsmålet mitt er ganske enkelt: Ser Lars Peder Brekk at landet, og vi, må gjøre det motsatte av det denne regjeringen nå har gjort, for å gjøre landbruket mer robust i møte med nye rammebetingelser?

Lars Peder Brekk (Sp) [12:54:57]: Jeg er enig med Sponheim i én ting, og det er at WTO-avtalen, når den kommer, vil innebære store utfordringer for landbruket. Det er også understreket i den sammenhengen at en da er opptatt av å utnytte handlingsrommet vi har innenfor norsk politikk, til å sikre et fortsatt levedyktig landbruk i distriktene, landet rundt. Det er utgangspunktet vårt for det videre arbeidet, og det tar vi også når vi vet resultatet av WTO- forhandlingene.

Jan Tore Sanner (H) [12:55:33]: Jeg må få lov til å berømme regjeringspartiene for den nye partidisiplinen som nå har kommet i forbindelse med behandlingen av politikk her i Stortinget, for nå har Senterpartiet plutselig ikke lenger noe standpunkt om hvorvidt man skal verne landbruket mot Regjeringens økninger av ligningstakstene.

Bondelaget har vært krystallklart på sin støtte til Høyres forslag, og jeg har møtt mange innenfor landbruket som er svært bekymret etter at de fikk en skattesmell i 2006. Dette forslaget ville kunne være et bolverk mot SVs og andre i Regjeringens ønsker om å øke ligningstakstene ytterligere.

Så mitt spørsmål er: Er det slik at Senterpartiet nå bøyer seg for disiplinen og rekker armene i været og sier at dette har de ikke noe synspunkt på, eller er det slik at man skal hviske dette internt og fremstå uten profil eksternt?

Lars Peder Brekk (Sp) [12:56:33]: På samme vis som da Jan Tore Sanner var en del av en regjeringskonstellasjon og jobbet innad, så er det selvsagt også slik at Senterpartiet som en del av denne regjeringskonstellasjonen jobber innad for å fremme sine synspunkter. Det er helt åpenbart at det er vanlig å gjøre, og det gjør vi også i denne saken.

Det er blitt fremmet et Dokument nr. 8-forslag. Det er en stor sak, som har med budsjettet å gjøre. Derfor er vi også opptatt av at den skal føres i forbindelse med budsjettdebatten, på samme vis som vi er opptatt av at andre deler av skattedebatten skal føres der.

Jeg har videre lyst til å understreke at vi er opptatt av at næringslivet skal ha gode rammevilkår, og vi vil jobbe for det i forbindelse med skatteopplegget for neste år.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 5.