Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil fem replikker etter statsrådens innlegg.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:07:45]: (ordfører for saken): I forbindelse med statsbudsjettet for 2006 ble det bevilget 320 mill. kr til oppstart og implementering av NAV-reformen i 2006. Dette er en viktig reform, som gjennom et samarbeid mellom trygdeetaten, arbeidskontorene og de kommunale sosialkontorene skal legge til rette for å hjelpe dem som trenger det, gjennom en kronglete jungel av regler som til nå har vært stengt av vanntette skott mellom de samme etatene.

Regjeringen har foretatt en gjennomgang og en samlet vurdering av gjennomføringsaktivitetene for NAV-reformen basert på oppdaterte planer og budsjettanslag for 2006. Gjennomgangen viser at dersom man ønsker å følge gjennomføringsplanen, vil det måtte foretas beslutninger som binder opp et betydelig høyere beløp enn 320 mill. kr. Uten en framskynding av tilleggsbevilgning for 2006 vil implementeringen av NAV-reformen forskyves i tid.

Det er spesielt viktig at IKT-plattformen kommer på plass, og det forutsettes da betydelige utredningskostnader som prosjektet ikke har tatt innover seg. Gjennomføringen av prosjektet krever at et stort antall av aktiviteter som er avhengige av hverandre, drives fram samtidig.

En langsommere gjennomføring av NAV-reformen enn det som er lagt til grunn av Stortinget, vil innebære mulighetene for at gevinstrealisering og bedre formålseffektivitet skyves ut i tid, jf. omtale i St.prp. nr. 1. Det er derfor en enstemmig komite som anbefaler den foreslåtte bevilgningen.

Det er likevel grunnlag for noen kommentarer. Allerede etter ca. tre måneder kommer Regjeringen tilbake til Stortinget for å be om mer penger til prosjektet for 2006, og ikke nok med at det er en økning av budsjettet, men sprekken er i løpet av tre måneder på over 100 pst. Selv om kostnadene i budsjettinnstillingen som ble behandlet i desember om statens og kommunenes andel av NAV-reformen, og som lå som en forutsetning for oppstart av reformen i 2006, var anslag, synes jeg en bom på over 100 pst. er temmelig drøyt.

Fremskrittspartiet er sterkt kritisk til at kostnadskalkylene for implementeringen av reformen allerede etter kort tid viser seg å være så feilaktige. Det er derfor grunn til å be Regjeringen følge nøye med i den videre framdriften av reformen, og ikke minst på kostnadssiden.

De samlede kostnadene for reformen er beregnet til ca. 3 milliarder kr. For å komme videre med NAV-reformen trengs det totalt 696,5 mill. kr i 2006 i tillegg til kommunenes andel. Fremskrittspartiet legger til grunn at økningen i budsjettet for 2006 ikke er en økning av den totale rammen, men kun en forskyvning av bevilgningene fram i tid. Fremskrittspartiet legger videre til grunn at kostnadene med utvikling av IKT er kvalitetssikret på en slik måte at kostnadsoverskridelser ikke framkommer. På denne bakgrunn støtter som sagt Fremskrittspartiet Regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger på 376,5 mill. kr til gjennomføring av NAV-reformen i 2006.

For ordens skyld vil jeg nevne at det kun er økning av budsjettet vi nå behandler, og at det ikke er en ny behandling av saken i seg selv. Derfor fremmer ikke Fremskrittspartiet sine alternative forslag som ble behandlet da reformen ble debattert, som bl.a. det gode forslag om at sosialkontorene burde overføres til staten. Dette vil vi selvfølgelig komme tilbake til når loven kommer til behandling.

Eva Kristin Hansen (A) [10:11:12]: Å gjennomføre en reform av arbeids- og velferdsforvaltningen har vært et tverrpolitisk ønske i flere år. Det er mange i Norge som ufrivillig står utenfor arbeidslivet. Det er mange som passivt mottar stønader, og som heller hadde ønsket å få være i aktivitet.

I dag følges folk opp av ulike etater, og flere opplever å falle mellom system og regelverk. Å møte folk med et samlet virkemiddelapparat er derfor en nødvendighet for å realisere målet om å få flere i aktivitet og i arbeid. Derfor er også behovet for en reform av etatene som skal forvalte disse virkemidlene, stort. NAV-reformen er etterlengtet, og etableringen skal nå skje.

For Arbeiderpartiet er det viktig at reformen blir gjennomført i det tempoet som er planlagt, at IKT-systemet kommer på plass, at den faktiske sammenslåingen skjer, og at kontorer etableres ute i kommunene. Det er knyttet store forventninger til reformen rundt om i landet blant de ansatte i kommunene og i etatene og ikke minst blant mange av dem som skal benytte seg av de tjenestene som NAV-kontorene skal yte, og som trenger disse tjenestene.

Skal reformen bli vellykket, må vi ha framdrift, og det er det den saken vi har til behandling i dag, dreier seg om. Fremskrittspartiet uttrykker i merknads form, og nå ved representanten Kenneth Svendsen, sterk kritikk til at Regjeringen ber om ekstra bevilgninger nå. Det forundrer meg litt. Stortinget er ved flere anledninger blitt gjort oppmerksom på usikkerheten rundt kostnadene ved reformen, bl.a. gjennom stortingsmeldingen om en ny arbeids- og velferdsforvaltning og under behandlingen av statsbudsjettet for i år. Stortinget har derfor vært klar over at det ville være behov for ekstra bevilgninger for å gjennomføre reformen. Når vi nå da har fått en sak om nettopp en tilleggsbevilgning, kan ikke det komme som en overraskelse. At reformen er ressurskrevende, har det heller aldri vært noen tvil om. Det vil derfor være nødvendig også i tida framover å foreta vurderinger i forhold til framdrift og kostnader. Stortinget har ønsket, og vedtatt, at NAV-reformen skal gjennomføres, og da må også Stortinget ta på seg de forpliktelsene den beslutningen innebærer.

Arbeiderpartiet ser fram til at reformen skal bli satt ut i livet nå. Det vil bli krevende å gjennomføre den, men den er helt nødvendig. Alle prosjekter og forsøk som allerede er gjort, viser at ved å jobbe i fellesskap, ved å tenke nytt og sammen, oppnår man resultater. Vi støtter derfor den vurderingen som Regjeringen har gjort rundt behovet for ekstra bevilgninger, for vi er nødt til å følge planen for gjennomføring slik den ligger.

Martin Engeset (H) [10:14:11]: Stortinget skal i dag behandle og vedta en tilleggsbevilgning for å gjennomføre den såkalte NAV-reformen. Det gir oss også anledning til å knytte noen kommentarer til de utfordringer som denne reformen stiller oss overfor. Vi har fra komiteens side i den senere tid gjennomført en relativt stor reisevirksomhet til ulike kontorer rundt omkring i landet, sett på hvordan dette arbeidet går underveis og møtt lokale krefter innenfor både Aetat, trygdeetaten og kommunenes sosialtjeneste.

Det er riktig at det knytter seg store forventninger til denne reformen, og at det, etter hva vi har kunnet registrere, er en positiv vilje til å forsøke å gjennomføre dette etter de intensjonene som Stortinget la til grunn da man vedtok reformen. Derfor er det viktig at vi i dag vedtar den tilleggsbevilgningen som vi er invitert til av Regjeringen, rett og slett for å holde tempoet oppe og ikke miste momentum i saken.

Reformer av denne størrelse og denne type er krevende. Det er alltid slik at reformer og omstillinger har et potensial til å kunne bli en stor suksess, men også en dundrende fiasko. Vi vet av erfaring at ved store omstillinger og reformer kan det som er av motkrefter, skape problemer underveis. Derfor tror jeg det er veldig viktig at Stortinget er helt tydelig på at reformen skal gjennomføres etter de forutsetninger og intensjoner som i sin tid var hele grunnlaget for vedtaket om denne reformen, nemlig at det skal være en brukerorientert reform, hvor brukerens behov settes i fokus, og hvor den enkelte ikke blir en kasteball mellom ulike statlige og kommunale systemer og sendes fra kontor til kontor. Det er selve grunnideen. I tillegg er det svært viktig at man fokuserer på arbeidslinjen, at alle de som kan og vil, skal få en ny sjanse til å gå fra trygd over i aktivitet og arbeid.

Disse to grunnforutsetningene er helt avgjørende for at dette skal bli den suksessen som vi alle håper på. Jeg er derfor glad for at statsråden og den nye regjeringen fortsetter det arbeidet som den forrige regjeringen la til grunn, og med så stort engasjement gir uttrykk for at den har til hensikt å gjennomføre reformen og holde tempoet oppe. Jeg vil bare minne om – når jeg nå har registrert glede over det – at det altså var den forrige samarbeidsregjeringen og den daværende sosialminister Ingjerd Schou som fremmet forslag om og fikk vedtatt dette av et bredt flertall i Stortinget.

Vi kommer fra Høyres side til å følge dette reformarbeidet med argusøyne i tiden fremover og å være en konstruktiv medspiller for å bidra til at dette blir den suksessen som velferdssamfunnet faktisk trenger.

Karin Andersen (SV) [10:18:19]: (komiteens leder):Dette er den største forvaltningsreformen vi har gjennomført på svært mange år. Den omfatter ca. 12 000 statlig ansatte og 4 000 kommunalt ansatte. Det betyr at det er en svært krevende prosess vi nå er inne i. Det er derfor med litt overraskelse jeg hører at Fremskrittspartiet gjentar kritikken som de også har i innstillingen, fra talerstolen i dag. Jeg oppfatter kritikken som grunnløs.

Denne bevilgningen er ingen sprekk, slik den blir omtalt. Bevilgningen er nødvendig for at vi skal kunne gjennomføre den reformen som vi alle sammen er dundrende enige om, og som vi vil skal lykkes, nettopp fordi reformen er til for dem som har det vanskeligst i dette landet. Derfor er vi faktisk nødt til å gjøre denne jobben ordentlig. Det var varslet at bevilgningsbehovet var usikkert. Denne regjeringen og dette flertallet er ikke innstilt på at det skal brukes mer penger enn nødvendig på den administrative delen av reformen. Det er viktig. Men det er nødvendig å etablere både en organisasjon og et IKT-system som fungerer for disse tre etatene. Det er krevende. Vi har hatt en del saker som dette før, der det har vist seg vanskelig både å kalkulere på forhånd og å få det til å gå bra underveis. Så det er kanskje et område vi alle sammen er spent på.

Ikke minst er det utrolig viktig at man får på plass kompetanseoppbyggingen i disse etatene, for det kommer til å være en krevende jobb for dem som skal jobbe her, å lykkes i møte med brukerne som trenger hjelp både til å få en inntektssikring de kan leve av, til å komme i aktivitet, til å habilitere og rehabilitere livene sine, og også til å komme i arbeid. Det er viktig at vi gjør den jobben ordentlig, for det er en viktig forutsetning i møte mellom brukeren og den som skal hjelpe brukeren gjennom den kronglete labyrinten det kanskje er å komme seg over i en annen livssituasjon, at de som skal hjelpe, har trygghet og kompetanse i jobben de skal utføre. Jeg er helt sikker på at vi gjennom en innholdsreform greier å gi dem verktøy, virkemiddel og armslag til å kunne gjøre jobben smidigere enn i dag. Det er liksom suksessfaktorene for å kunne lykkes.

Denne bevilgningen er nødvendig. Vi skal følge nøye med på at vi ikke bruker mer ressurser enn nødvendig på den administrative reformen. Det er utrolig viktig nå at man også har økonomisk rom til å legge innhold inn i NAV-reformen som gjør at vi har noe å tilby brukerne som kommer dit og har behov for enten kompetanseheving, sosialfaglig oppfølging eller hjelp til å sikre inntekten sin i framtida. Derfor er det en enstemmig komite som anbefaler dette, og det er ingen grunn til å reise kritikk mot Regjeringen for den måten den har håndtert denne saken på.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:21:53]: Da Stortinget vedtok statsbudsjettet for inneværende år, ble det bevilget 320 mill. kr til NAV-reformen. Det ble imidlertid varslet i både Bondevik II-regjeringens budsjettproposisjon og Stoltenberg-regjeringens tilleggsproposisjon at man ville komme tilbake med ytterligere bevilgningsforslag i revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om at det allerede nå bevilges ytterligere 376,5 mill. kr til reformen. Vi vil berømme arbeids- og inkluderingsministeren for at han ved framleggelsen av stortingsproposisjonen vi nå debatterer, gjør det mulig å holde den vedtatte gjennomføringsplanen for NAV-reformen.

En langsommere gjennomføring av NAV-reformen enn det som så langt er lagt til grunn av storting og regjering, vil innebære at mulighetene for gevinstrealisering og bedre formålseffektivitet skyves ut i tid. En forskyvning av framdriftsplanen vil også kunne fordyre reformen og svekke motivasjonen og oppslutningen i forhold til omstillingsarbeidet. Derfor er det viktig at framdriftsplanen holdes.

Kristelig Folkeparti har store forventninger til den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. NAV-reformen legger til rette for at den enkelte bruker skal kunne gis en bedre og helhetlig oppfølging. Man får én saksbehandler å forholde seg til, og man kan bruke kreftene på å bygge en bedre framtid – ikke på å krangle med ulike saksbehandlere som trekker i hver sin retning. Jeg er overbevist om at den nye velferdsforvaltningen vil gi mange bedre muligheter til å finne en vei ut av arbeidsledighet.

Likevel er det grunn til å påpeke nødvendigheten av god administrativ, faglig og økonomisk styring i reformens gjennomføringsfase. Det er svært viktig med tett oppfølging når det skal etableres felles IT-systemer. Vi vet at det er høy risiko forbundet med denne type prosjekter, og det er maktpåliggende at man unngår feilinvesteringer og budsjettoverskridelser. Prosessene må være preget av både nøkternhet og fokus på behovet for gode og stabile saksbehandlingssystemer.

Fra Kristelig Folkepartis side vil vi følge implementeringen av reformen meget tett. For oss er det viktig å unngå at dette utelukkende blir en administrativ reform. Selve grunnlaget for NAV-reformen er hensynet til brukerne, og vi forventer at dette gjennomsyrer alle valg i gjennomføringsfasen. Det er også viktig å unngå at reformarbeidet forsinkes av krangel mellom profesjoner og kamp om posisjoner.

For å oppnå målet om at den nye etaten skal forholde seg til brukerne som hele mennesker med ulike behov, er det ikke minst viktig å inkludere brukerrepresentanter i implementeringsfasen. De vil kunne utgjøre nyttige korrektiver og minne om hvor fokuset skal være – på brukerne.

Men det er selvsagt også viktig at de ansattes organisasjoner inkluderes i dette arbeidet på en god måte. For oss i Kristelig Folkeparti er det svært viktig å presisere at de tidligere ansatte i trygdeetat, Aetat og sosialetat utvilsomt er den nye arbeids- og velferdsforvaltningens viktigste ressurs. Har vi ikke de ansatte med på laget, vil vi ikke lykkes med å nå målet for reformen.

Skal NAV-reformen bli den suksessen som vi i Kristelig Folkeparti både håper og tror den vil bli, trengs bred politisk oppbakking og støtte i den viktige gjennomføringsfasen som nå er begynt. Dette kan etter vår oppfatning best sikres gjennom bred og løpende informasjon fra statsråden til Stortinget om arbeidet.

Jeg vil avslutningsvis ønske arbeids- og inkluderingsministeren lykke til med det krevende, men ikke minst svært viktige arbeid med NAV-reformen.

Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:26:30]: Halvparten av befolkningen blir berørt av gjennomføringen av NAV-reformen. Etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning er, som det er sagt før, en av de største forvaltningsreformer vi har påtatt oss her i landet. Stortinget har tidligere gitt bred tilslutning til reformen.

Jeg sa at halvparten av befolkningen berøres av reformen og er derfor avhengig av en vellykket gjennomføring. Det er også slik at det er de vanskeligst stilte som kommer dårligst ut om vi ikke lykkes i dette løftet. Altfor mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Dagens organisering av vår arbeids- og velferdsforvaltning er ikke godt nok innrettet til å hjelpe folk inn i arbeidslivet eller til annen byggende aktivitet for seg selv og samfunnet. Brukerne møter for ofte en oppsplittet forvaltning, og de mange som har behov for hjelp og bistand, blir lett kasteballer mellom trygdeetat, arbeidsmarkedsetat og sosialetat.

Både nåværende og tidligere regjering har i sine budsjettframlegg presisert at det vil være nødvendig å komme tilbake til Stortinget med et samlet bevilgningsforslag for NAV for inneværende år. Slik sett er ikke dagens behandling overraskende – den er forutsatt. Så kunne vi selvsagt gjerne ønske at det ikke hadde vært nødvendig å mer enn doble bevilgningene, slik at vi samlet sett kommer opp i nær 700 mill. kr for 2006. Det er likevel langt bedre at vi foretar tilleggsbevilgningen enn at vi allerede nå, i oppstarten av NAV-reformen, setter på bremsene.

NAV-reformen gjennomføres i et partnerskap mellom stat og kommuner. Det er i seg selv utfordrende, men en riktig modell fordi velferdspolitikken vår er så bredt forankret i våre tre forvaltningsnivåer. Det er nettopp valgt ut 19 NAV-piloter, ett i hvert fylke, der framtidens velferdskontor nå skal utprøves. Innen 2010 skal alle kommunene ha NAV-kontor.

Det er viktig at disse NAV-pilotene kommer i drift snarest mulig, og at dette ikke stopper opp fordi bevilgningene ikke strekker til. Pilotene skal gi oss erfaringer som blir sentrale for å få en mest mulig smidig og effektiv drift av de 415 NAV-kontorene som skal etableres fra 2007 og fram mot sluttført etablering av NAV-reformen i 2010.

Regjeringen og den politiske ledelse – i Arbeids- og inkluderingsdepartementet spesielt – har et tungt ansvar for å sørge for en god gjennomføring av NAV-reformen, samtidig som en holder seg innenfor budsjettrammer som gis av Stortinget de kommende år. Den tilleggsbevilgningen vi i dag gir, er stor, men samtidig varslet, og er derfor riktig og forsvarlig.

André N. Skjelstad (V) [10:29:46]: Dagens velferdsstat ble til i en tid da flertallets levestandard var lav. De ordninger som var de rette da, er ikke nødvendigvis de rette i en tid da flertallet lever i velstand, mens et mindretall faller utenfor. Vi har mange utfordringer. En voksende gruppe av uføre langtidsledige har dårlige levekår. I de største byene lever folk under problematiske kår, med rus og psykiske lidelser. Mange faller mellom to stoler fordi de ikke passer inn i noen av de offentlige tjenestene som yter hjelp. For Venstre er det et særlig ansvar å se og lytte til disse når samfunnet skal reformeres, og det er her den sterkeste velferdssatsingen nå må komme. Et samfunn er ikke bedre enn det tilbudet det gir sine svakeste.

Norge bruker over 100 milliarder kr i året på trygder til mennesker i arbeidsfør alder. Trygdeutgiftene øker hvert eneste år, og hver femte person i yrkesaktiv alder har trygd som sin hovedinntektskilde. Vi har flere uføretrygdede enn industriarbeidere i Norge. Minst like mange er til enhver tid ute av eller borte fra arbeid, enten fordi de får sykepenger, er arbeidsledige, er under attføring eller får sosialstønad. Dette synliggjør at vi ikke makter å hindre at stadig flere faller utenfor arbeidslivet og blir stønadsmottakere. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i framtiden. Det krever reformer av dagens velferdsstat. Men vi må også ta innover oss at det ikke er alle som kan arbeide, og de må få et verdig tilbud.

Venstre er derfor en pådriver for NAV-reformen. Det trengs en samlokalisering, slik at det blir én dør inn til arbeids- og velferdstjenestene. Bare et skikkelig samarbeid på tvers av etatsgrensene kan sikre borgernes rettigheter i møte med det offentlige. Derfor er det viktig at gjennomføringen av NAV-reformen skjer i forhold til den planlagte framdriften. Derfor støtter også Venstre bevilgningen av ressurser i forkant av revidert nasjonalbudsjett.

Arbeidsgivere har et stort ansvar for å legge til rette for at flest mulig kan være i arbeid. Det offentlige bør ha tallfestede målsettinger om bedre rekruttering av mennesker som har problemer med å komme inn i arbeidslivet.

Utdanning er den enkeltfaktoren som i størst grad beskytter mot arbeidsledighet og fattigdom. Det er også en dokumentert sammenheng mellom lite utdanning og dårlig helse, bruk av sosiale tjenester og svak posisjon i arbeidsmarkedet. Kvalifiserende tiltak og utdanning er et av de viktigste virkemidlene for å få folk i arbeid. Derfor må vi i større grad enn i dag tilpasse disse tiltakene i forhold til den enkelte.

Systemet med uføretrygd må også reformeres. Venstre ønsker et nytt system for uføretrygd som både er tilpasset pensjonsreformen og som tar opp i seg Venstres tankegang om borgerlønn. Venstre vil også vurdere reduksjon i arbeidsgiveravgiften for bedrifter som ansetter personer som har særlige behov.

Et siste moment jeg vil ta opp her, er at partnerskapet mellom kommune og stat i forhold til NAV-reformen så raskt som mulig må avklares. Jeg har fått meldinger fra Kommune-Norge rundt omkring hvor man allerede har begynt å diskutere hvordan dette samarbeidet skal fungere, og hvem som skal betale hva. Dette kan være et tegn på at informasjonen ikke nødvendigvis tilflyter slik den var tenkt. Jeg håper at statsråden vil ha en aktiv dialog med kommunene, noe jeg også tror, og at denne reformen ikke blir en reform som blir trædd ned over hodet på kommunene, men en reform som tar utgangspunkt i det partnerskapet og det samarbeidsprosjektet dette er.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:33:31]: La meg først få si at det som er veldig viktig med NAV-reformen, er at det i stor grad er politisk enighet om den. Man kan si at den forrige regjeringen gjorde et viktig arbeid med til slutt å få vedtatt en reform her i Stortinget, og jeg mener at vi i den nye regjeringen har tatt tak i det og forsøkt å følge opp reformarbeidet så godt som mulig. Jeg tror at det er avgjørende hvis vi skal lykkes med en så stor og omfattende reform, at det er en bred politisk oppslutning om den. Jeg vil slutte meg til mange av de vurderingene som representanten Engeset kom med i sitt innlegg, at hvis vi ikke her holder fast på tempoet, og hvis ikke det politiske Norge står sammen om det prosjektet vi nå har lagt ut på, vil det bli en meget krevende gjennomføring. Det vil det uansett bli, men da vil det i hvert fall bli veldig vanskelig.

Jeg vil minne om, som i og for seg flere har vært inne på, at dette er en reform som berører 12 000 statlig ansatte, og det er minimum 4 000 kommunalt ansatte som berøres av den. Det nye NAV skal forvalte en tredjedel av statsbudsjettet gjennom ulike tilskuddsordninger, og over halvparten av Norges befolkning vil ha en eller annen relasjon til NAV i løpet av normale år. Det er altså en veldig stor forvaltningsreform. Utgangspunktet for at vi skal kunne lykkes med dette, tror jeg må være at det politiske Norge står sammen, at vi er opptatt av å holde framdriften, og at vi er opptatt av å holde momentum i saken.

Så er det viktig for meg å si at det ved Stortingets behandling av gjennomføringen av vedtaket om NAV-reformen, hele tiden har vært uttrykt at det er en usikkerhet knyttet til kostnadene. Så ble NAV Interim, altså direktoratet som forbereder gjennomføringen, etablert 22. august i fjor. De fikk umiddelbart i oppdrag å kvalitetssikre kostnadene. De var ikke kommet lenger enn at den forrige regjeringen i sitt statsbudsjettforslag gjorde det klart at mye tydet på at det foreslåtte bevilgningsnivået var for lavt, og at man ville komme tilbake med dette i revidert. Så ble det regjeringsskifte, og vi gjentok det samme i vårt tilleggsforslag til statsbudsjettet. Jeg hadde en tett prosess med NAV Interim som førte til at vi før nyttår fikk et kvalitetssikret opplegg for kostnader i 2006 som gjorde det klart at vi hadde et samlet bevilgningsbehov på nærmere 700 mill. kr. Det som også ble klart, var at det ville bli for sent i henhold til statens bevilgningsreglement å komme tilbake med det i revidert, derfor denne tilleggsproposisjonen. Så har Regjeringen selvfølgelig en utfordring med å finansiere de økte kostnadene, og det kommer i revidert.

Jeg er i og for seg enig med representanten Svendsen i at det er viktig nå å ha fokus på totalkostnadene. Det tallet som er brukt om totalkostnadene i dokumentene så langt, er om lag 3 milliarder kr. Vi jobber nå i tett dialog med NAV Interim for å kvalitetssikre også det beløpet fullt ut. Jeg vil komme til Stortinget med en vurdering av det i forslaget til budsjett for 2007.

Mange har hatt innlegg om innholdet i NAV, hva vi skal få ut av NAV, hvordan NAV skal gi oss mulighet til å nyorganisere oss – få flere i arbeid og færre på stønad. Alt dette vil vi komme tilbake til til høsten. Da tar vi sikte på å legge fram en melding for Stortinget om arbeid, velferd og inkludering, der vi går grundig inn i det som kort kan sies på en måte å være innholdet i NAV, og med en gjennomgang av virkemidlene. Før den tid vil Stortinget få til behandling forslaget til ny NAV-lov. På mange måter vil storting og odelsting nå måtte ta tak i utfordringer knyttet til NAV.

Jeg er veldig enig med representanten Skjelstad, som sier i sitt innlegg at samarbeidet med kommunene er et nøkkelpunkt her. Derfor vil vi nå straks underskrive samarbeidsavtalen mellom staten og Kommunenes Sentralforbund.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:38:44]: Vi har vært kritiske til økningen i budsjettbevilgningene som har kommet etter bare kort tid, tre måneder. Flere talere har nevnt at de ikke forstår kritikken, men det stod faktisk i budsjettdokumentet som vi behandlet før jul, at man skulle komme tilbake med dette i revidert budsjett. Og revidert budsjett kommer i mai og behandles i juni. Det er altså gått bare tre måneder.

Jeg synes statsråden har gitt en god forklaring på dette, men mitt spørsmål er: Betyr dette at man ikke vil komme tilbake med ekstra bevilgninger utover dette i revidert budsjett?

Presidenten: Statsråd Bjarne Håkon Hanssen, den nye ordningen er at når man får replikk etter å ha holdt innlegg, skal man bruke den talerstolen som står nærmest presidentplassen, når man svarer på replikken. Den som tar replikk, skal stå på motsatt side.

Det ble litt kluss i vekslingen – det er tydeligvis overgangsproblemer.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:39:47]: OK – jeg ble litt forvirret, men jeg syntes nesten ikke at jeg kunne fortrenge representanten fra talerstolen. Derfor valgte jeg den talerstolen som var tilgjengelig.

Jeg fikk et helt konkret spørsmål, og svaret er ja. Det betyr at vi kommer med mer i revidert budsjett.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:40:36]: NAV-reformen innebærer et tett samarbeid mellom staten og primærkommunene.

Ifølge framdriftsplanen for reformen skal det ved årsskiftet 2005/2006 ha vært inngått en samarbeidsavtale mellom staten og Kommunenes Sentralforbund om det videre arbeidet med reformen. Stortinget har imidlertid ikke fått noen informasjon om dette fra Regjeringen. Jeg forstår det slik at avtalen kanskje ikke er blitt undertegnet ennå. Mitt spørsmål blir da: På hvilken måte vil statsråden informere Stortinget om samarbeidsavtalen med KS, og på hvilken måte vil Stortinget bli orientert om reformarbeidet framover?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:41:21]: Vi er enige med KS om en samarbeidsavtale. Den er ikke formelt underskrevet, men det har mer med møteboka til statsråden og møteboka til KS-lederen å gjøre enn noe annet. Vi er altså enige om en samarbeidsavtale.

Jeg er enig med Woie Duesund i at det er viktig at jeg sørger for at Stortinget hele tiden får veldig god informasjon om det som skjer. Den første anledningen jeg får til å greie ut om dette på en god måte, vil være i forbindelse med behandlingen av forslaget til revidert nasjonalbudsjett, som kommer i vår.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:42:15]: Jeg vil få lov til å stille arbeids- og inkluderingsministeren et spørsmål.

Da St.meld. nr. 14 for 2002–2003 i sin tid ble lagt fram, en melding som handlet om samordningen av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten, ble den sendt tilbake igjen til regjeringen fordi man ikke var fornøyd med det som lå i den. Årsaken til at man sendte den tilbake igjen, var at «bestillingen» fra Stortinget om å komme tilbake med forslag om én felles etat ikke var oppfylt av regjeringen og daværende sosialminister Ingjerd Schou.

Mitt spørsmål til statsråden som har ansvaret for dette nå, er: Har man etter regjeringsskiftet foretatt en ny vurdering av dette å inkludere kommunenes sosialtjeneste – istedenfor bare å samlokalisere den? Nå er tidspunktet der. Det går bl.a. ut på å samkjøre datasystemer og andre informasjonssystemer. Kan man inkludere dette nå, istedenfor å måtte ta det opp enda en gang? Har statsråden vært villig til å foreta en ny vurdering av hvorvidt også sosialtjenesten burde komme inn her?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:43:26]:   Etter at den nevnte meldingen fra daværende statsråd Ingjerd Schou ble sendt tilbake til regjeringen, ble det gjort et omfattende arbeid i regjeringen. Et offentlig utvalg fremmet en NOU. Den nye sosialministeren, Dagfinn Høybråten, la fram en stortingsproposisjon for Stortinget, som fikk en grundig behandling. Det ble et bredt flertall – stort sett – for det opplegget som regjeringen hadde foreslått.

Den nye regjeringen går videre med dette arbeidet, med basis i den stortingsbehandlingen. Vi fullfører arbeidet med reformen, i tråd med det Stortinget har vedtatt. Vi har ikke startet en prosess for å vurdere om vi skal gjøre dette på en annen måte enn det Stortinget vedtok – så vidt jeg husker – våren 2005.

Martin Engeset (H) [10:44:40]: Jeg noterte meg med interesse at statsråden i sitt hovedinnlegg valgte ordbruken «tar vi sikte på» å legge frem en stortingsmelding om arbeid, inkludering og velferd til høsten. I erkjennelsen av at det sjelden er helt tilfeldig hvordan statsråder uttrykker seg i stortingssalen, er jeg interessert i å høre om det i dette ligger et visst forbehold om tidspunktet, for alternativt kunne statsråden ha sagt: Vi vil legge frem en stortingsmelding til høsten.

Er det litt usikkerhet i forhold til tidspunktet, eller var det ikke et bevisst ordvalgt da han sa «tar vi sikte på»?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:45:26]: Ryktet om hvor presist man til enhver tid uttaler seg, er vel overdrevet. Vi vil legge fram en stortingsmelding til høsten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [10:46:00]: Det meste er vel egentlig sagt i denne saken. Jeg har likevel lyst til å dvele litt ved Fremskrittspartiets merknad.

Det er en stor reform vi snakker om, og det haster med å få den på plass. Kjøreplanen er stram. Det er alle enige om. Dagens sak om tilleggsbevilgning for 2006 skyldes ikke feilberegninger i budsjettet, slik Fremskrittspartiet prøver å framstille det som. Det skyldes det tempoet reformen gjennomføres i. Når Fremskrittspartiet sier at «disse medlemmer er sterkt kritisk til at kostnadskalkylene for implementeringen av reformen allerede etter kort tid viser seg å være så feilaktige», er min påstand at det er innholdet i merknaden som er feilaktig. Det stemmer ikke, for det var varslet i budsjettet. Det vet også Fremskrittspartiet.

Det er nok å vise til merknadene i budsjettinnstillingen for 2006, der en samlet komite viser til budsjettforslaget på 320 mill. kr og under henvisning til departementets påpekning av behov for tilleggsbevilgning sier følgende:

«Det er derfor nødvendig at det i revidert budsjett kommer en avklaring i forhold til økonomi knyttet til NAV-reformen.»

Den merknaden var også Fremskrittspartiet med på.

Fremskrittspartiet sier ellers at de er motstandere av sendrektighet og byråkrati i forvaltningen. Derfor synes jeg at Fremskrittspartiet heller burde rose en minister som kjører i det tempoet som arbeids- og inkluderingsministeren nå gjør, for faktisk å komme til Stortinget litt utenom tur, til og med før revidert nasjonalbudsjett, slik det var forhåndsvarslet. Det tempoet burde egentlig glede mangt et fremskrittspartihjerte.

Så sa Kenneth Svendsen at Fremskrittspartiet kommer tilbake til spørsmålet om statliggjøring av sosialkontorene i neste runde, men det ble likevel berørt av Harald T. Nesvik i hans replikk til statsråden. Igjen må jeg få lov til å si at jeg er litt forundret over Fremskrittspartiet, som med sitt utgangspunkt som motstandere av byråkrati har som svar på det meste at statliggjøring og sentralisering er virkemiddelet. Det har vi sett i eldrepolitikken. Det ser vi nå også på dette området. Statliggjøring av sosialkontorene er på en måte virkemiddelet. Jeg er på min side overbevist om at de brukerne vi her snakker om, er helt avhengige av et levende lokaldemokrati og av aktive lokalpolitikere som er genuint opptatt av at NAV-reformen blir vellykket der ute. Det er de politikerne som er nærmest brukeren, ikke vi.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:49:07]: Jeg må tydeligvis ha trykket på en øm tå, siden Arbeiderpartiet og SV så til de grader tar av når det gjelder vår kritikk av den økonomiske utviklingen i prosjektet.

Det normale er faktisk at man vedtar et budsjett i desember, og så har man revidering av budsjettet i juni. Det står også i proposisjonen at det er det man har tenkt å gjøre. Men tre måneder etter at man har vedtatt budsjettet, må man komme med en ekstrabevilgning som er langt høyere enn det opprinnelige budsjettet. At man da ikke reagerer, vil være forunderlig.

Så drar man inn at Fremskrittspartiet tydeligvis ønsker mer byråkrati osv., og man drar dette med valgfrihet innenfor eldreomsorgen inn i dette. Fremskrittspartiet ønsker faktisk ikke mer byråkrati. Vi ønsker at de eldre i dette landet skal få lov til å velge sykehjemsplass, akkurat som man velger sykehus. Det har ikke noe med byråkrati å gjøre, det har med valgfrihet for det enkelte mennesket å gjøre.

Så dras det inn at man skal legge vekt på lokaldemokratiet og sosialkontorene. For oss er det viktig at de som har behov for sosialhjelp i dette landet, faktisk får det samme tilbudet uansett hvilken kommune en bor i. Det skal ikke være slik at man får mindre hjelp til å få dekt sine matkostnader i en kommune som er styrt på en slik måte at man har dårlig råd, enn man får i nabokommunen som har styrt sin økonomi på en god måte. Vi ønsker likebehandling av alle landets innbyggere. De er like mye verdt for Fremskrittspartiet, uansett om man bor i Kirkenes eller om man bor i Oslo.

Karin Andersen (SV) [10:51:06]: Det virker som om Fremskrittspartiet ikke har fått med seg årsaken til at tilleggsbevilgningen kommer nå. Tilleggsbevilgningen kommer nå fordi det er nødvendig at den kommer nå for å holde oppe tempoet i reformen. Hvis vi ikke hadde gjort dette nå, hadde man måttet satt på bremsene. Jeg tror ikke at det hadde blitt billigere. Det hadde i hvert fall blitt ganske mye vanskeligere.

Jeg har sittet på Stortinget i snart ni år, og i alle de ni årene har vi snakket om denne måten å reformere dette virkemiddelapparatet på. Nå er folk klare til å gå i gang med det. Det å trekke i bremsene da i en periode, vil være meget skadelig. Det vil også det som Fremskrittspartiet nå sier at de kunne tenke seg, at vi til og med skulle gått i gang med en helt ny reform som går lenger enn det Stortinget mente i vår. Å reformere det hele om igjen, ville nødvendigvis ha måttet kostet mer penger og tatt enda lengre tid. Jeg synes derfor at den kritikken de kommer med nå mot Regjeringen, er ganske utidig. Man ønsker å gjennomføre dette i det tempoet som Stortinget har blitt seg forelagt at reformen skal gjennomføres i, og som hele organisasjonen er forberedt på. Derfor kommer bevilgningen nå, og den vil bli finansiert i revidert budsjett. Det er derfor ingen grunn til kritikk, verken fordi man er varslet om det eller fordi man oppfyller det som Stortinget har vedtatt, og som Regjeringen følger opp.

Konsekvensen av å gjøre det slik som Fremskrittspartiet nå ønsker, ville ha vært at man i hvert fall i en periode hadde måttet sette på bremsene. Det tror jeg heller ikke Fremskrittspartiet ønsker.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:52:57]: Jeg tror ikke representanten Karin Andersen har fått med seg det vi behandler nå. Det er faktisk slik at Fremskrittspartiet er med på denne ekstrabevilgningen med den begrunnelsen vi har fått.

Det vi har satt et kritisk søkelys på, er det faktum at Regjeringen selv har sagt at den skal komme tilbake med dette i revidert, men den kommer tilbake etter tre måneder. Det setter vi et kritisk søkelys på. Hvis man hadde hatt full oversikt, hadde hatt en god planlegging, hadde man kommet tilbake med det i revidert. Det er det vi konstaterer. Men vi har hørt den forklaringen som statsråden har gitt, og er selvfølgelig med på bevilgningen, for at det skal gå like fort. Det at representanten Karin Andersen nå sier at Fremskrittspartiet ikke er med på dette, må være en total misforståelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.